TV-overvåket område TV-geahččoguovlu musikalsk kryss alidanmearka rundbladet blåklokke alitkreakta campanula rotundifolia alitkreakta kreakta asfaltert veg asfáltaluodda atopisk eksem atopalašeksema overordnet begrep badjedoaba øvre del av not badjosat del av innvoller bahtaruosku kalvende simle bahtti rettløpende lyn bajánnjuolla finmasket garn baskkot finmasket not baskkot del av dyreskinn bađaldat fjerdedels liter beaila en halv mil beanagullanbealli så langt en hund kan høres beanagullangaska arvelig sykdom bearri del av mannslue biehtan absolutt veto biehttalus kjøttstykke uten ben biergodeahkki person fra Bieskkenjárga bieskán rein ved barmarkstid bievlaboazu partiet under halestumpen biežavuolli rimbelagt hårbekledning bihceguolga tjæret lasso bihkkasuohpan servicestasjon for biler biilafuolahat stang i høystakk biile sted hvor man har røsket opp reinlav bijahussadji noe som er lagt på en ved trolldom bijat brystben hos fugl biksa ytre genitalia på kvinner billu sky simle biltoáldu skikken med skitur rundt hjorden birračuoiganvierru skitur rundt hjorden birračuoiggus kritisk verdi birzeárvu slitt børse bissonjalca stykke av et klesplagg bivttasbihttá forferdigelse av klær bivttasráhkadeapmi produksjon av klær bivttasráhkadeapmi gammelt slitt klesplagg bivttassátnja beinstykke på tøybelte boagancaggi ytterstykke av et vevet belte boaganravda forestående uvær boahtindálki sted som er vanskelig å passere boalbi sviende smerte boalddádat finsk handelsmann boalvvir boalvár snøfri is boara kjære ektemann boatnjáš noen få rein boazobihttá tilstrekkelig beite for reinen boazoealát såvidt noen rein boazoheagga telling av rein boazologaheapmi stakkars rein boazoriehpu ståplass for rein boazočuččohat makrell i tomatsaus bonjusmakrealla øverste båtbord bordefiellu pesk av reinskinn fra slutten av august borgebeaska buktet vik i elv bovccis sted med tuer bovnnahat utsprengt navle buggenáhpi sanitære forhold buhtisvuohta ukastrert okse bulle simle med melkesprengt jur bulli stor komag bumbágáma parallelt grensesnitt buohtalaslakta brennende hete buoláhat langhåret pesk buovdnjebeaska suhkkesbeaska øverste garn i laksestengsel buođovuoljoddu sandbanke hvor det er stengselsplass buođđobáŋka enden av et laksestengsel buođđogeahči smak til potet buđetbáidna husdyr som i band báddegeaššibit ekspropriasjonsrettslig vern bággolotnunriektesuodjalus tvungen voldgift bággosoabaheapmi bággosoabat fotløkke i spenn báhcahatgiella liten rikule báhkáš liten rirkule báhkáš nederste del av hornrot bákŋemátta tykkeste del av reinhornet bákŋi feiteste del av kveitehodet báldáuksu kompensasjon for tapt arbeidsinntekt bálkábuhtadus jernbeslag på båtkjøl bárderuovdi krum del mellom kjøl og stavn på båt bárdi liten båt báska gave fra den som oppdager barnets første tann bátnešiella rein med brunaktig horn báđačoarvi eid mellom to vann cahca tørt stykke land mellom to myrer cahca is mellom to råker cahca grunt sted over elv cahca vertikalt kartotek ceakkokartotehka stående mappe ceakkomáhppa loddrett pil ceakkonjuolla negativt tilrop cielaheapmi svidd lukt civnnahádja tett snøføkk coica tett røyk coica fremkalt abort cuovkanahttin nevner i brøk cuovkanamma ytterste bakkekant darda fersk fisk davraguolli ytre garnvegg av joddu davveoalgi arktisk jordbruk davvieanandoallu tittekant i søm dearis trestykker som utgjør en sirkel deattabahta detransitivt verb detransitiivavearba vei merket med stikker dihkkáluodda viss mengde dihtomearri intern harddisk dihtorsiskkáldasrájus fortsatt drift doaibmajoatkin positive tilrop doarjjačuorvvus ildsted for vedfyring dolastansadji sosialt nettverk dorvofierpmádat sekk av lomskinn dovttaseahkka virkelig kostnad duohtagollu konkret fortelling duohtamuitalus realisert avanse duohtaobbadienas virkelig verdi duohtaárvu rett gjenge duolbajeaŋga stopp for toll duollobisáneapmi gorr i tarmene duotka anlegg for avløpsvann durdečáhcerusttet allmenn teknisk avdeling dábálašteknihkalašossodat fagområdet medisin dálkkasfágasuorgi klimatiske forhold dálkkádagat løpende pris dáláhaddi balansefremmende aktivitet dássádahttindoaibma livslang læring eallinagioahppa del av en større reinflokk eallostuhkka fradeling av jord eanačuoldin underjordisk parkeringshus eatnanvuolorustansadji elektrisk utstyr el-neavvu elektrisk motor elmohtor ekstraordinært møte erenoamáščoahkkin gangspill for oppsetting av båter fanasgealli bredeste sted på båt fanasjargŋi flytende kokeri fanasvuoššahat lov om fagopplæring i arbeidslivet fidnofágaoahpahusláhka tettestykke av tre fiellodáidni liste over filer fiilalistu finsk kvinne på russisk fiŋka avsetning til fond foandasajušteapmi fysikalsk avdeling fysikálaossodat sammenføket snø fáskka vaskeklut med håndtak fássoldoalan bakke utenfor marbakken fávlebáhkka dyp utfor marbakken gahččastat stormasket garn galjat midtre rom i båten gaskasiessi mellomste tverrtre i båt gaskačahca indirekte kostnad gaskkalašgollu maske, rader av masker gassačalbmi spørrende setning gažaldatcealkka lett aktivitet geahppadoaibma overvåket område geahččoguovlu ving på notspill geallesoadji sammenføyning mellom to fiskegarn geanis tvinning av garn geardda spor etter noe som er trukket geasáhatluodda sammenføyning mellom garn geatni tilrettelegging for drift geavahanláhčin sikkerhet i bruk geavahansihkarvuohta steinbelagt gate geađgegáhtta brolagt gate geađgegáhtta steinsøkke med klør geađgereabbá reabbá sky rein geaŋga umerket reinkalv geažotbealjmiessi trekloss til not gehlá geriatrisk avdeling geriatriijalašossodat fast inventar giddodat tau som brukes i nottrekking giehtagáidnu tverrtre på slede gielkáčahca lite notvarp giessahus øremerkesnitt krum eller i vinkel gieška liten åpen bjelle av jern eller messing gilka svarthvit fluesnapper girjelivkkár faststående redskap gittaneavvu lukket møte gittačoahkkin duk som dekker halve lavvoen goahtebealloavdda slede med telt goahtereahka stativ for båthvelv goalvaholga hvelvested for båt goalvasadji tynn stokk goarat person som er urimelig streng i sine krav goardu forsenka hode gohpeoaivi fuglerøre uten fisk goikesallitbállat oppadvendt stilling gomuguoddu nedadvendt funksjon gomuhandoaibma cottage cheese govddidanmielki verdiløs kniv gulca halvparten så lett sekk guoktgeahpesseahkka trestykke som garnmaskene bindes over guolladat fiskehjell med streng guolleáhci spant i elvebåt guotnjar torada lager guovtteráiddoláger mobilt gjerde guođohanoahci notspill på land gáddegealli flå til nottau gáidnoluovdi nottauplass på land gáidnosadji glatt kjørebane gáljaluodda vurdering av varebeholdning gálvorádjoárvvoštallan sekk med leggskinn gámasseahkka skråstilt trestav gáneljuolgi lang rad gárgadas stenet bunn gárggobodni person som står på land gáttebealolmmái kommersiell hvalfangst gávpefálesbivdu kommersielt fiske gávpeguolásteapmi merkantilistisk system gávpevuogádat nedadvendt stilling gávuguoddu oppadvendt funksjon gávuhandoaibma lang avkvistet bjørkestamme til sammenbinding av flåtedel gáška skade på liv heaggaroasmmoheapmi liten spissbåt heaksa stadig uttalt hensikt om å ville gjøre noe hoahka oppvarming av muskulatur hávdun selvbetjent parkering ieš-orusteapmi selvstendig mann iešalmmái selvgjengende skrue iešjeŋgenskruvva infinitt predikativ infinihttapredikatiiva infinitt verb infinihttavearba intransitivt verb intransitiivavearba kulørt farge ivdnádativdni mindre utvidelse av ei elv jarin avtale om votering jienastansoahpamuš nomadisk livsform johttidilli full vinkel jorbačiehka krav til kontinuitet jotkkolašvuođagáibádus hjulgående kjøretøy juvlafievru konsentrasjonsfremmende aktivitet konsentrašuvnnadoaibma rundbladet klokkeblom kreakta person på fattigkassa kássabiepmahas blyholdig bensin ladjobensiidna utfyllende forskrift lassinjuolggadus mellomrom mellom leddene lađasgaska revmatologisk avdeling leasmedávdaossodat revmatologisk poliklinikk leasmedávdapoliklinihkka varmeproduserende enhet liggenávnnasovttadat motorisk organ lihkadaneala fuglerøre på sjøen lihkki slede for å føre kjørler lihttereahka slede for å kjøre vann lihttereahka forbundsvise oppgjør lihttošiehtadallan falskt kort liigekoarta lineær metode lineáravuohki polert ris livttesrisen mannslue uten fyll i pullen loahcca gammel og utslitt mannslue loahcca avsluttende møte loahppačoahkkin krum del mellom stavn og kjøl loahtta tallmessig bilde lohkogovva bevegelig bru loktenšaldi kraftkrevende aktivitet lossadoaibma krav til pålitelighet luohtehahttivuođagáibádus stengselsgarn for laks luosat forsiring av ulltråder på koftekanten luoska emne til notflå eller garnflå luovddis stein lagt oppå luovvi luovvegeađgi lukt som av klær som har vært fuktige lenge luvnnjahádja Guds gave láhji aktivitet på gulvnivå láhttidásidoaibma sidebord i elvebåt láidi mellomstor sik láiku skummet melk láivvesmielki stille med snø på sjøen lánuorat horisontalt kartotek láskutkartotehka liten pinne lávžebolot tampen av en tøm lávženalca smidighetsfremmende aktivitet lášmmodahttindoaibma stykke av reinhornets stamme mellom to greiner madda sammenblanding av rein masttadeapmi avgrenset fiskeplass mađđi utsettende veto maŋidanveto lavt press maŋilbahkken del mellom kjøl og akterstavn maŋŋebárdi bakre stykke av en todelt skallebunn maŋŋemadda båtspante i akterskottet maŋŋeroaŋga bakerste båtspante maŋŋerággu det bakerste tverrtre på slede og kjelke maŋŋečahca serielt grensesnitt maŋŋálaslakta terrenggående barmarkskjøretøy meahccebievlavuoján terrenggående kjøretøy meahccefievru rett til sjøfiske mearabivdoriekti nautisk mil mearramiila bekreftende utsagn miehtecealkka fiskeskum i gryta mielkecuohppa psykisk helsepleielov mielladearvvašvuođadikšunlága forbindelse mellom tauet og garnet eller nota moardda subsidiært forslag molssaevttohus forbud mot monofil monofiilagielddus innelukket sted moski innelukket kvalm lukt moskkuhádja fortellende setning muitalancealkka mugg i tre og klær som har lenge vært våte mukka surlukt i tre og klær som har lenge vært våte mukka damp av snø muohtahávdda fiskehjell av tre muorrajielli stor laks málljar stor torsk málljar kurs i barnestell mánnádikšungursa rein fra sør máttaboazu krav til vesentlighet mávssolašvuođagáibádus kort slitt ting navka nevrokirurgisk avdeling neuročuohpahat framspring på kinnbenet nierračohkka trestykke brukt til å holde tverrstanga stødig nihta blaut fisk njivleguolli njuozat šlieddaguolli utstikkenke stykke njiška rommet framfor nesen njuneovda lav utløper av fjell njunis trekksted for not njuobahat rett trekant njuolggogolbmačiehka direkte kostnad njuolggogollu direkte prosentregning njuolggoproseantarehkenastin direkte skatt njuolggovearru komag med legg av hårete skinn njáhcogáma korthåret reinkalvskinnspesk njárbesmiesábeaska liten nes njárggaš kopp uten håndtak nulpogohppu roer ved notlegging nuohttebuiti rasistisk prinsipp nállevealahanjurdda tau som holder skuldergarnet på plass oalgebáddi skuldergarn på not oalgefierbmi tohodet armbøyer oalgenorasváhkká lengdestang på fiskehjell oarda fot i laksestengsel oarjjuolbahta kjøp på avbetaling oassemáksooastu konto for aksjekapital oasuskapitálkontu konto for utbytte oasusvuoitokontu søknadspliktig person ohcangeatnegas front mot front-kollisjon oktiibeaškkeheapmi vind ut fjorden olggosbiegga krum del mellom kjøl og forstavn på båt ovdabárdi forstykke av todelt skallebunn ovdamadda båtspante i framskott ovdaroaŋga framrom i båt ovdasiessi forreste tverrtre på bjelke ovdačahca høyt press ovddalbahkken krav til kongruens ovttahápmásašvuođagáibádus plantarflerert stilling plantarflekšuvdnaguoddu prosessorientert metode proseassavuohki kontant betaling reaidamáksin bøyd ovalt eller rundt sidestykke på kiste eller treeske reaska indre sidestykke på en lue reaska sidestykke på en pose reaska øverste bord på langsiden av en sledekar reaska øverste og nederste bord på langsiden av en høykarm reaska omslag av eineavkok reatkahávdda reatkáhávdda automatisk gange refleksavázzin smak av å ha ligget for lenge riehpasmáhkka rettslig utvikling riektemannolat reinmerke med forandring rievdadusmearka reinmerke med endring rievdadusmearka ommerket reinmerke rievdadusmearka variabel kostnad rievdigolut kontroversielt spørsmål riidogažaldat vigslet jord ristamuolda voldsom opptreden rivihuddan trespile på teltdøren som døren er opphengt etter rivja tverrstokk på gammeldags vevstol rivja øverste garnflå på fiskegarn rivja notflå på fiskenot rivja utuktig oppførsel rohcošeapmi ondartet epidemi rohttudávda matrett med mange ingredienser rudda somatisk undersøkelse rumašdutkan høyrøstet snakk ruodja rustgang i slipesten ruovdečuolda frostkov uten snø rustaborga varelagerets omløpshastighet rádjogálvojoraheapmi kort fåreskinnsdork ráfedorka ráfenatdorka ráffedorka kort saueskinnsdork ráfedorka ráfenatdorka ráffedorka forberedende utvalg ráhkkanahttinlávdegoddi forberedende møte ráhkkanančoahkkin bratt skråning ráhppat krakk med hull igjennom, til å ha småbarn stående i ráigebeaŋka perforert plate ráiggaspláhtta ujevn veg rámšoluodda midlertidig arbeidsgjerde rátkkaoahci elektrisk aggregat rávdnjeaggregáhtta lov om voksenopplæring rávisolbmuidoahpahusláhka bek til surring rávrrabihkka øremerke som er utydelig fordi vedkommende rein er blitt ommerket seahkemearka synkestein i sekk seahkkagikta organisert fangst searvebivdu oppsparte midler seasttáhas sosialt samvær servvoštallan stamme i laksestengsel sierrán nett av tråd siiba kortere flytting sirdda tiden mellom to flyttinger sirddagaska liten sik sirki vind inn fjorden sisabiegga innvortes sykdom sisdávda indremedisinsk avdeling sisdávdaossodat komag av garvet reinskinn sistegáma sivil ulydighet siviilajeagohisvuohta tettemateriale av sink siŋkadáidni ubehagelig smak f.eks. av rå fisk, ukokt blod skealččasmáhkka person som er uforsiktig med penger skievttár liten bjelle skilka selens bakdel skuhttarbihttá skuhttarlunsa skarp lyd skátnja skingrende stemme skátnja knakende lyd smiehca liten forskjell mellom flo og fjære smávvačáhci forhandling om forlik soabahusšiehtadus påle i ledevingen i laksestengsel soadječuolda påle i lengderetningen soadječuolda sosial kostnad sosialgollu stilk i bladtobakk stielka merkestang på flyteholt stoaŋgu komag til innebruk stohpogáma steinmur langs med båtstø stáffobealli offentlig støttet teater stáhtadoarjjateáhter lita øy sulloš klimatisk skjermet miljø suodjebáiki kommunal vei suohkangeaidnu kommunal veg suohkanluodda hult gresstrå suoidnebohcci finsk rein suomaboazu gaffelformet stokk suorat sule til jukse eller dorg suvjadanmuorra drivgarn for småfisk sáibmagolgadat avstanden mellom de enkelte ting sákkaldatgaska det taktile systemet taktilavuogádat teknisk sjef teknihkahoavda umyndig person uminddet noe som er galt uskealla idrettslig ferdighet valáštallanmáhttu idrettslig ferdighetstrening valáštallanmáhtuhárjehallan noe som garn eller not kan sette seg fast i vavddas tau av rottrevler veaddegáidnu potensiell energi veadjoárja assisterende rådmann veahkkeráđđealmmái utestående fordring vealgebuorri tap på fordringer vealgevahát konto for skattebetaling vearromáksinkontu det vestibulære systemet vestibuláravuogádat fremmed rein vierroboazu fremmed mark vierroeana fremmed land vierroeana utenlandsk valuta vierroruhta hoggjern av samisk type vietka bunden redskap vihtanbivddus hvit teltduk vilgesloavdda skrått hjørne vinjučiehka skrå vinkel vinjučiehka stående stav i høystakk virba stativ i forrådsstillaset virba produkt til byggverk vistebuvtta hensiktsmessighets hensyn vuogasvuođadeasta fisk som er tørket litt vuohppeguolli dybdeline på garn vuoksa noen få hårstrå vuoktabihtát stivt hårstrå vuoktaguodja sponskjærende bearbeiding vuolahasčuohppan b - fortegn, musikalsk vuolidanmearka minimum lagerkvantum vuolimusrádjomearri nedre del vuollebealli underordnet begrep vuolledoaba sykdom i pungen vuolledávda rotstamme på reinhorn vuollemadda tau i nerkanten av garn eller not vuollereašmi liten fjord vuonaš fisk som er altfor salt vuordaguolli person som er ventet vuordda noe som er ventet vuordda stengsel med garn vuostebuođđu fiske med garn under fjordisen vuotnajuoŋasteapmi utvisning av skog vuovdejuohkin urnordisk språk vuođđodárogiella fast kostnad vuođđogollu fast eiendom vuođđoopmodat prinsipalt forslag váldoevttohus rå på fiskehjell vážus dyp kulp áhpparaš far og sønn áhčežagat kjære far áhčáš kronologisk arkiv áigeortnetarkiiva bunnstokkene i et stabbur áitegietkka forreste del av fisken ákkil skulderbein hos fisk ákkildákti bein som danner feste for gjellene ákkildákti del av reinskallen - mellom og omkring hornene áksi liten øks ákšogilka inngående beholdning álgorádju første omgang álgovuorru godt hold állu forslag til dagsorden áššelistoevttohus punkt på dagsordenen áššelistočuokkis bundet slør čanassuokka fisk i not čavgehat hard nakkekrave čeabetstielgu tørt og hardt bein čiekka forlenget marg čielgeađajoatkka den forlengede marg čielgeađajoatkka pyntet vott čikŋafáhcca vott til høytidsdrakt čikŋafáhcca sted hvor det er bøtt om garn eller not čivttadat bredt bord nederst i båten čoavjefiellu kam med håndtak čohkkundoalan neveområde av hånda čorbmaoassi mellomrom mellom skjell på fisk čuomaslatnja blind flekk čuovggahisdielku fremre skinnebensmuskel čuožžamasdeahkki fiskeløs not čáhcebahta skyllestell for fisk čáhcebilda akvatisk organisme čáhceealán vannbåren varme čáhceliekkas hyppig vannlating čáhcevuojahat liten bekk čáhceája skarp fjellkam šahčir stygg mager fisk šliippár artsbestemt vare šládjagálvu tiden for å ha reinen samlet i reingjerde gárddástallanáigi Lille Ekkerøy Ižžot i nerenden vuollegeahčen i godt humør buorremielas Elle er i godt humør. Elle lea buorremielas. movtta Vi to er i godt humør. Moai letne movtta. de fleste eanas hva slags makkár flertall makkárat nærmere stranda gáttit På den øya som er nærmere stranda bruker vi å brenne bål. Gáttit sullos mii lávet dolastallat. mest eanemustá til utenfor olggobeallai på vestsiden oarjjabealde på skyggesiden ijabealde til skyggesiden ijabeallái med søvnige øyne nagirčalmmiid Med søvnige øyne krøp jeg ut av sengen. Nagirčalmmiid njommon seaŋggas eret. med et smil om munnen mojunjálmmiid Ánte sa med et smil om munnen at han har bestått eksamen. Ánte dajai mojunjálmmiid ahte son lea ceavzán eksámena. ved godt mot movtta Vi to er i godt humør. Moai letne movtta. ingensteds fra gostege Jeg har ikke hørt noen steder at det har vært jordskjelv. In leat goit gullan gostege ahte lea leamaš eanandoarggástus. noensteds fra gostege Jeg har ikke hørt noen steder at det har vært jordskjelv. In leat goit gullan gostege ahte lea leamaš eanandoarggástus. døgnet rundt birrajándora Her kjører biler og trailere døgnet rundt. Dáppe vudjet biillat ja tráilarat birrajándora. gjennom vinduet glássaráigge Jeg så bestemor se ut gjennom vinduet. Mun oidnen áhku guovlamin glássaráigge olggos. gjennom kråkesølvvinduet riebangolleglássaráigge ... han må nøye seg med å se på henne gjennom kråkesølvvinduet sitt. ... ferte duhtat dasa go beassá riebangolleglássaráigge guovlat goaskima. på baksiden duogábealde Hele årsmøtet er bak dette vedtaket. Olles jahkečoahkkin lea duogábealde dán mearrádusa. det der borte duot Hva er det der? Mii duot lea? hvor mange galle Hvor mange barn har du? Galle máná dus leat? gallis Hvor mange mennesker er det? Gallis leat? Det er ikke mange mennesker. Eai leat gallis. midt i gasku Telefonen ringte midt under møtet. Telefovdna riŋgii gasku čoahkkima. Den gamle mannen malte den gule stripa som går midt på vegen. Áddjá málii dan fiskes sázu mii manná gasku luotta. Forhåpentligvis er Nordlys midt på tabellen når serien avsluttes på høsten. Doaivumis lea Nordlys gasku tabealla go čiekčamat loahpahuvvojit čakčat. guovdu Han går midt på veien. Son vázzá guovdu luotta. gaskan Ho kunne begynne å se på hva som helst midt i ei setning. Son sáhtii gaskan dajaldaga geahččagoahtit maid nu. slik som nugo Gjør som jeg. Daga nugo mun. Sier du det? Nugo? Dagens nyhetsformidlere kan ikke fortelle nyheter engang slik som de pleide å gjøre i gamle dager. Dán áigásaš ođasmuitaleaddjit eai máhte ságaidge muitalit nugo dolin lávejedje. På isen var det også små underholdningsinnslag, slik som skallekasting. Jieŋa alde ledje maid smávva suohtastallamat, nugo gámabálkesteapmi. sånn her dákkár Biret er sånn. Biret lea dákkár. om flere dákkárat Nå er Biret også forskrekket over at slikt kan skje. Dál lea Biret maid hirpmahuvvan ahte dákkárat sáhttet dáhpáhuvvat. i veien ovddas Du er i vegen for meg. Don leat mu ovddas. tvers av rastá rastá av hensyn til várás Det finnes nesten ikke lærebøker på samisk for den videregående skolen. Joatkkaskuvlla várás eai báljo gávdno oahppogirjjit sámegillii. som helst ihkinassii hva som helst mii ihkinassii hvor som helst gos ihkinassii I Norge hadde alle samiske barn rett til å få undervisning i samisk i grunnskolen uansett hvor de bodde. Norggas lei buot sámi mánáin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas vuođđoskuvllas gos ihkinassii orro. ved siden av báldda Ved siden av Máze skole rant en bekk. Máze skuvlla báldda golggai ája. bálddas Barnet sover ved siden av mora. Mánná oađđá eatni bálddas. báldii Legg deg ned ved siden av meg! Vellet mu báldii! guoras Barnet sitter ved siden av mor. Mánná čohkká eatni guoras. i alle fall goit Marit kommer i alle fall. Máret goit boahtá. på nordsiden davábealde davábealde På nordsiden av huset bruker det alltid å blåse. Davábealde viesu láve álo bieggat. på sørsiden lulábealde lulábealde På sørsiden av huset er det godt å sitte. Lulábealde viesu lea buorre čohkohallat. på østsiden nuorttabealde nuorttabealde På østsiden av huset står bestefar sitt stabbur. Nuorttabealde viesu lea ádjá áiti. en eneste oktage Fra de siste årene fantes ikke et eneste bilde. Dáin maŋimuš jagiin ii gávdnon oktage govva. Jeg tror at jeg selv forstår deres tanker bedre enn noen annen. Jáhkán iežan áddet buorebut go oktage eará sudno jurdagiid. om så hva vaikko mii Jeg har hva som helst her. Mus lea vaikko mii dás. Det morsomste barndomsminnet var å rote i sleden fordi der var om så hva å finne, både godteri og klær. Somámus mánnávuođamuitu lea reahkaburgin go doppe lei vaikko mii gávdnamis, sihke njálgát ja biktasat. smittsom sykdom njoammudávda rundt ildstedet árrangáddi vedvarende roping huikkas rett vinkel njuolggočiehka stump vinkel leappočiehka duolbačiehka de to soai de to har sudnos lea mange personer olus Det er ihvertfall ikke noen problemer med fylkeskommunen her, sier mange. Ii dás goit leat fylkkagielddas mihkkege váttisvuođaid, olus lohket. rett til å utøve reindrift boazodoallovuoigatvuohta ulikestavelsesverb bárahisstávvalvearba forslag til vedtak mearrádusevttohus plikt til merking av tamrein merkengeatnegasvuohta reinkalv i det første hårskiftet muovjámiessi oppsøkende virksomhet ohcandoaibma høyrøystet snakk riedja rettslig stilling riektedilli mellomstor sei stábbasáidi samefolkets fond sámeálbmotfoanda gammelt utslitt fiskegarn sátnja gammel garnfille sátnja garn eller not uten tau i overkanten av fiskegarn sátnja svært slitt klesplagg sátnja Store Ekkerøy Ihkkot Store Latøya Čohkaláhttá Indre Valan Guonnegieddi Øvre Revdalen Badje-Riebevággi Lille Kjerringvik Basevuotna Indre Billefjord Billávuotna Lille Bekkarfjorden Boazovuotna Store Kvalfjorddalen Bossovuonvággi Store Kvalfjorden Bossovuotna Tverrfjorddalen, s Bártnatvuonvággi Store Skogfjorden Caganvuotna Lille Jarfjorden Civzzavuotna Lille Altafjorden Duikkášvuotna Lille Kvalfjorddalen Geavlavuonvággi Lille Kvalfjorden Geavlavuotna Ytre Billefjord Gorbovuotna Indre Berg Guolbanvággi Litle Skogfjorden Guolmmesvuotna Store Kjerringvik Gálggovuotna Store Leirpollen Juovlavuotna Lille Skreifjorden Muotkevuotna Litle Leirpollen Reakčavuotna Nordre Tverrfjorddalen Sámevuonvággi Nordre Tverrfjorden Sámevuotna Indre Vikselvdalen Vieksevággi Lille Kufjorddalen Áitevággi Vassvikdalen, s Šortavággi Grense Jakobselv Vuorjánjohka mange tusen máŋgaduhát mange hundretusen máŋgačuođiduhát så mange galle I grenda bor det ikke så mange mennesker. Gilážis eai oro nu galle olbmo. et par moadde Jeg ba henne vente et par dager. Bivden su vuordit moadde beaivvi. noen få moadde Jeg ba henne vente et par dager. Bivden su vuordit moadde beaivvi. sammenlignet med ektui Kostnadene er gunstige sammenlignet med nytten. Dat golut leat govttolaččat veahki ektui. i henhold til olis i henhold til det dan olis Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. i samsvar med olis i henhold til det dan olis Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. med hensyn til dáfus med hensyn til det dan dáfus Slik er det også når det gjelder ulovlige gjerder. Nu lea maid lobihis áiddiid dáfus. goris Den nye loven er angående dette svakere enn den gamle loven. Ođđa láhka lea dán goris geahnoheabbo go boares láhka. gorrái Med hensyn til undervisningen har vi en god situasjon for øyeblikket. Oahpahusa gorrái lea mis hui buorre dilli juste dál. inn under bevegelse til vuollai Barnet krøp inn under senga. Mánná čáŋai seaŋgga vuollai. helt til nedre enden bevegelse til vuollai Da vi kom helt til den nedre enden av stryket, da var vi utslitt. Go mii bođiimet vuollai dan guoikka, de gal leimmet váiban. mellom to om sted i overført betydning guoktil I rettsaken fikk verken Máret eller Máhtte medhold. Diggeášši jorai guoktil Máreha ja Máhte. Vedkommende snakker begge tillags. Son hállá guoktil sudno. uten avgjørelse om sted i overført betydning guoktil I rettsaken fikk verken Máret eller Máhtte medhold. Diggeášši jorai guoktil Máreha ja Máhte. Vedkommende snakker begge tillags. Son hállá guoktil sudno. full av om mål dievva Jeg har favnen min full av blomster. Mus leat sala dievva lieđit. om mål dievva Jeg har sekken full av molter. Mus leat dievva seahka luopmanat. oppe på om sted badjin Biret bor i den øvre delen av dalen. Biret orru badjin eanu. om sted badjin Biret bor i den øvre delen av dalen. Biret orru joga badjin. så langt som i om sted rájiin Vi var allerede så langt som i Karesuando. Mii leimmet jo Gárasavvona rájiin. i tillit til oskálii I tillit til deg levner jeg varene hos Elle. Du oskálii guođán gálvvuid Elle lusa. i løpet av om tid ollodahkii I tidens løp har det rent mye vann i havet. Áiggi ollodahkii lea olu čáhci golgan merrii. på ... navn oaivái Jeg tok kreditt på min brors navn. Válden vealggi vielljan oaivái. med tanke på om hensikten nammii Det skal være en stol til hver enkelt. Juohke olbmo nammii galgá leat stuollu. i den hensikt å om hensikten nammii Det skal være en stol til hver enkelt. Juohke olbmo nammii galgá leat stuollu. etter oppfatning mielas Jeg synes det er morsomt å gå på skolen. Mu mielas lea somá skuvlla vázzit. jevnt i om mengde, hurtighet eller langvarighet guotkku Biera kan ikke måle seg med Máhtte. Biera ii leat Máhte guotkku. i påhør av gulu Ikke fortell det mens ungene hører på. Ale muital dan mánáid gulu. i styrke av om mål gievrru Vi to er like sterke. Moai letne ovtta gievrru. under kontroll av gieđas Hele bedriften er nå under kontroll av deg. Olles fitnodat lea dál du gieđas. jevnhøy med om sted i overført betydning dássá Jeg fylte karet helt opp til kanten. Mun devden gári ravddaid dássá. innenfor mulighetens grenser bottain Det ligger ikke innenfor mine grenser. Dat ii leat mu bottain. nærmere mot ... siden om sted belos Der må man kjøre nærmere den norske siden. Dakko galgá vuodjit Norgga belos. på vegne av noen bealis få se hás Få se om du blir med! Hás it njuike fárrui! Kom an så drar vi dit. Hás moai vulge duohko. kom an hás Få se om du blir med! Hás it njuike fárrui! Kom an så drar vi dit. Hás moai vulge duohko. siden av beal På andre siden av elva ligger engen vår. Nuppi beal joga lea min gieddi. ikke sant amma Vi to drar til byen i morgen, ikke sant? Moai vulge ihttin gávpogii, amma nu? Han har vel noe han vil snakke om når han har bedt meg komme hit. Amma sus lea ášši go sihtan mu deike boahtit. almma Du husker det, ikke sant? Almma muittát dan? hver av to goabbat De fortsetter dagens organisering med en rektor på hver av de to skolene. Sii doalahit dálá organiserema mas lea okta rektor goabbatge skuvllas. goappašagat De har begge gått på kunsthøgskole. Soai leaba goappašagat vázzán dáiddaallaskuvlla. Begge trengte legebehandling. Goappašagat dárbbašeigga doavtterdivššu. hver sin goabbat I denne saken virker administrasjonen og styret å ha hver sin mening. Dán áššis orrot hálddahus ja stivra goabbat oaivilis. Så hadde de to kjøpt hver sin flaske cola. De leigga oastán goabbat bohttala cola. guhtet Så gikk de hver sin veg. De manne sii guhtet guovlluidasaset. om flere iešguhtet Der tok hver og en sin bil. Iešguhtet válddii doppe biillas. til den siden beallái Etter det flyttet hun sammen med familien sin til andre siden av grensen. Dan maŋŋá son fárrii ovttas bearrašiinnis rájá nuppe beallái. Jeg håpet virkelig at denne saken går i vår favør. Doivon duođai ahte dát ášši állana min beallái. beallai Etter det flyttet hun sammen med familien sin til andre siden av grensen. Dan maŋŋá son fárrii ovttas bearrašiinnis rájá nuppe beallai. Jeg håpet virkelig at denne saken går i vår favør. Doivon duođai ahte dát ášši állana min beallai. så mye som veardde så pass mye dan veardde I denne ordboka er det fjerna en del sjeldne dialektord som har vært med i SKES-materialet. Dán sátnegirjjis leat guđđon eret muhtun veardde hárvenaš suopmansánit, mat leat leamaš fárus SKES materiálas. å javel bat Å, er det slik det er? Nu bat dat lea? Hvem ville vel ikke ønsket seg det! Gii bat dan ii háliidivčče! Hvor er så Biret? Gos bat Biret lea? mon tro aitto Hvordan går det, mon tro? Mo dal aitto geavvá? for at vai Jeg må legge meg tidlig slik at jeg klarer å stå opp om morgenen. Ferten árrat nohkkat vai veaddján iđđes. for å vai Jeg må legge meg tidlig slik at jeg klarer å stå opp om morgenen. Ferten árrat nohkkat vai veaddján iđđes. akkurat som dugo Du spiser som en gris. Don borat dugo spiidni. Hva er rund som en ball og lang som en kirkevegg? Mii lea jorbbas dugo spábba ja guhkki dugo girkoseaidni? dego Du spiser som en gris. Don borat dego spiidni. Hva er rund som en ball og lang som en kirkevegg? Mii lea jorbbas dego spábba ja guhkki dego girkoseaidni? om så vaikke Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikke man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikke it dárbbaš ge veahki. vaikko Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikko man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikko it dárbbaš ge veahki. váikko Du spiser om så hvor mye. Don gal borat váikko man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, váikko it dárbbaš ge veahki. selv om vaikke Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikke man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikke it dárbbaš ge veahki. vaikko Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikko man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikko it dárbbaš ge veahki. váikko Du spiser om så hvor mye. Don gal borat váikko man ollu. Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, váikko it dárbbaš ge veahki. på grunn av dihtii På grunn av det vedtaket fortjener formannskapet ros. Dien mearrádusa dihtii ánssáša ovdagoddi rámi. dihte På grunn av dette må de lage en felles liste til Sametingsvalget. Dan dihte fertejit ráhkadit oktasaš listtu Sámediggeválgii. geažil på grunn av det dan geažil På grunn av økonomien er dette ikke blitt gjennomført enda. Ruhtadili geažil dat ii leat vel ollašuvvan. inn i sisa Hun stakk brevet inn i boka. Son bidjalii reivve girjji sisa. Inn i planen skal områdets tre urfolk. Plána sisa galget guovllu golbma álgoálbmoga. Melka ble sur i spannet. Mielki suvrrui spánnja sisa. på grunnlag av vuođul Det er vanskelig å gjøre vedtak på grunnlag av dette materialet. Dán materiála vuođul lea váttis mearridit. midt på guovdelas guovdu Han går midt på veien. Son vázzá guovdu luotta. guovdelas midt på dagen guovdelas beaivvi i nærheten av lahka Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. Vi betaler i nærheten av 10 kroner for literen for bensin. Mii máksit lahka 10 ruvnno bensinlittaris. i følge mielde Alle som har meldt seg inn i manntallet er samer i følge den definisjonen. Buohkat geat leat čálihan iežaset jienastuslohkui leat dien čilgehusa mielde sámit. aisttan For å si som Sámmol. Aisttan Sámmola. aistton For å si som Sámmol. Aistton Sámmola. inne i siste Et brev ble funnet inne i boka. Girjji siste gávdnui reive. i møte ovddal Hun kom meg i møte. Son bođii mu ovddal. i sin tur ges Når man har vaska og tørka klær, så må man også brette dem. Go biktasiid lea bassan ja goikadan, ferte ges máhccut daid. høyere oppe badjelis De måler hvor mye hvert vann er over havnivå. Sii mihtidit man ollu badjelis áhpedási guhtege jávri lea. langs nordsiden davágeaže Det er best å gå på ski langs nordsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat davágeaže jávrri. langs østsiden nuorttageaže Det er best å gå på ski langs østsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat nuorttageaže jávrri. langs sørsiden lulágeaže Det er best å gå på ski langs sørsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat lulágeaže jávrri. máttageaže Det er best å gå på ski langs sørsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat máttageaže jávrri. langs vestsiden oarjjageaže Det er best å gå på ski langs vestsiden av vannet. Buoremus lea čuoigat oarjjageaže jávrri. begge to goappaš Verdistigningen var i 1997 omtrent på samme nivå i begge landa. Árvolassáneapmi lei jagis 1997 sullii seamma dásis goappaš riikkain. goabbánai Máhtte og Biera skjøt mål begge to. Máhtte ja Biera goabbánai bážiiga moala. i retning av guvlui Det virker likevel å gå i den retningen. Liikká orru mannamin dan guvlui. til nordsiden davábeallái davábeallái På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda. Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda. rett på njeaiga Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta. Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret. rett mot njeaiga Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta. Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret. litt over badjelaš Elle har bare litt over åtti frimerker. Elles leat dušše badjelaš gávccilogi poastamearkka. på oversiden bevegelse til bajábeallái Reven selv snek seg på oversiden av vannet og så på hva bjørnen gjorde. Ieš rieban njágai bajábeallái jávrri ja geahčai maid bierdna dagai. det der duot Og hvordan kunne den der fattige ungen redde deg? Movt bat duot geafes čivga sáhtii du beastit? det lengst borte dot Og i den forbindelse trenger de ikke å være redd for hva det ene eller det andre landsdekkende partiet sier hvis de mener slik eller slik. Ja dan dáfus eai dárbbaš ballat maid duot dahje dot riikabellodat dadjá jus sii oaivvildit nuo dahje ná. de som nettopp er nevnt diet Nå ser jeg hvor sanne de ordene er som gamle folk pleier å si. Gal mun dál oainnán man duođat diet sánit leat maid vuoras olbmot lávejit lohkat. de der borte duot Hvem er så de to der? spurte mor. Geat bat duot leaba? jearai eadni. de der duot de lengst borte dot en slik en diekkár Hun danset i armene til en ung gutt, og slikt rammer hjertet. Son dánssui sallalaga nuorra bártniin, ja diekkár gal váibmui čuohcá. slike som det diekkárat Storvilt er bjørn og elg, og småvilt er ryper og slike som det. Stuorra meahcceeallit leat bierdna ja sarvá, ja smávva meahcceeallit leat rievssahat ja diekkárat. alle sammen buohkat Møtet er åpent for alle - velkommen! Čoahkkin lea rabas buohkaide - bures boahtin! hver av de to goabbáge Jeg tviler ikke på at det var 2000 mennesker på hver av de to konsertene. Mun in eahpit ahte ledje 2000 olbmo goappáge konsearttas. Hvilken av de to tar du? Ingen av de to! Goappá don válddát? In goappáge! Ingen av de to hadde lenger krefter til å sloss. Ii lean šat doarrunvuoibmi goappásge. en eller annen soamis Men noen hadde helt andre interesser. Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. Det var fint vær, og det ble noen fisk også. Lei buorre dálki ja soames guolli nai. soames Men noen hadde helt andre interesser. Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. Det var fint vær, og det ble noen fisk også. Lei buorre dálki ja soames guolli nai. hver for seg iešguhtege Nå er det plassert containere for hvert slags søppel. Dál leat biddjon iešguđetge ruskkaide kontainerat. ett eller annet juogamii Men på grunn av ett eller annet er det ikke slik. Muhto juogaman dihte nu ii leat. Det er sikkert nyttig for ett eller annet. Gal juogamasa lea aŋkke ávkin. den ene juobbá Den ene av oss to får ihvertfall fri. Juobbá munnos oažžu gal friddja. duobbá den ene etter den andre duobbá dábbá Helst flirte han da den ene etter den andre jenta slo lillestalloen med knyttnevene. Áinnas vel reškkii go uhcastáloš ain čorpmahalai duoppá dáppá niidii. den andre dábbá den ene etter den andre duobbá dábbá Helst flirte han da den ene etter den andre jenta slo lillestalloen med knyttnevene. Áinnas vel reškkii go uhcastáloš ain čorpmahalai duoppá dáppá niidii. hver enkelt miinai guhtenai Jegerne får ikke skyte mer enn to fugler hver. Bivdit eai beasa báhčit eanet go guokte lotti guhtenai. den ene av de to juobbágoabbá Verddesystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. vi to moai vi to har munnos lea dere to doai dere to har dudnos lea hverandre om oss to guoibmáme Vi to kjenner hverandre. Moai dovde goabbat guoibmáme. om dere to guoimmáde Dere to kjenner hverandre. Doai dovdabeahtti goabbat guoimmáde. om dem to guoimmiska De to kjenner hverandre. Soai dovdaba goabbat guoimmiska. om oss guoibmámet Vi kjenner hverandre. Mii dovdat guhtet guoibmámet. om oss guimmiideamet Vi kjenner hverandre. Mii dovdat guhtet guimmiideamet. om dere guoimmádet Dere kjenner hverandre. Dii dovdabehtet guhtet guoimmádet. om dere guimmiideattet Dere kjenner hverandre. Dii dovdabehtet guhtet guimmiideattet. om dem guoimmiset De kjenner hverandre. Sii dovdet guhtet guoimmiset. om dem guimmiideaset De kjenner hverandre. Sii dovdet guhtet guimmiideaset. om oss to nuppi Vi to kjenner hverandre. Moai dovde nubbi nuppi. om dem nuppiid De kjenner hverandre. Sii dovdet nuppit nuppiid. om oss to goabbat guoibmáme Vi to kjenner hverandre. Moai dovde goabbat guoibmáme. om dere to goabbat guoimmáde Dere to kjenner hverandre. Doai dovdabeahtti goabbat guoimmáde. om dem to goabbat guoimmiska De to kjenner hverandre. Soai dovdaba goabbat guoimmiska. om oss guhtet guoibmámet Vi kjenner hverandre. Mii dovdat guhtet guoibmámet. om oss guhtet guimmiideamet Vi kjenner hverandre. Mii dovdat guhtet guimmiideamet. om dere guhtet guoimmádet Dere kjenner hverandre. Dii dovdabehtet guhtet guoimmádet. om dere guhtet guimmiideattet Dere kjenner hverandre. Dii dovdabehtet guhtet guimmiideattet. om dem guhtet guoimmiset De kjenner hverandre. Sii dovdet guhtet guoimmiset. om dem guhtet guimmiideaset De kjenner hverandre. Sii dovdet guhtet guimmiideaset. om oss to nubbi nuppi Vi to kjenner hverandre. Moai dovde nubbi nuppi. om dem nuppit nuppiid De kjenner hverandre. Sii dovdet nuppit nuppiid. meg selv iežan Jeg ser meg selv i speilet. Mun oainnán iežan speadjalis. iehčan Jeg ser meg selv i speilet. Mun oainnán iehčan speadjalis. min egen iežan Jeg leker med vennen min. Mun stoagan iežan ustibiin. iehčan Jeg leker med vennen min. Mun stoagan iežan ustibiin. deg selv iežat Du ser deg selv i speilet. Don oainnát iežat speadjalis. din egen iežat Du leker med vennen din. Don stoagat iežat ustibiin. seg selv iežas Mor ser seg selv i speilet. Eadni oaidná iežas speadjalis. om to iežaska De to ser seg selv i speilet. Soai oaidniba iežaska speadjalis. om to iežaideaskka De to ser seg selv i speilet. Soai oaidniba iežaideaskka speadjalis. om flere iežaset De ser seg selv i speilet. Sii oidnet iežaset speadjalis. om flere iežaideaset De ser seg selv i speilet. Sii oidnet iežaideaset speadjalis. sin egen iežas Lasse leker med vennen sin. Lásse stoahká iežas ustibiin. oss selv om to iežame Vi to ser oss selv i speilet. Moai oidne iežame speadjalis. om to iehčame Vi to ser oss selv i speilet. Moai oidne iehčame speadjalis. om to iežaideame Vi to ser oss selv i speilet. Moai oidne iežaideame speadjalis. iežamet Vi ser oss selv i speilet. Mii oaidnit iežamet speadjalis. iehčamet Vi ser oss selv i speilet. Mii oaidnit iehčamet speadjalis. iežaideamet Vi ser oss selv i speilet. Mii oaidnit iežaideamet speadjalis. vår egen om to iežame Vi to leker med vennen vår. Moai stohke iežame ustibiin. om to iehčame Vi to leker med vennen vår. Moai stohke iehčame ustibiin. om to iežaideame Vi to leker med vennen vår. Moai stohke iežaideame ustibiin. iežamet Vi leker med vennen vår. Mii stoahkat iežamet ustibiin. iehčamet Vi leker med vennen vår. Mii stoahkat iehčamet ustibiin. iežaideamet Vi leker med vennen vår. Mii stoahkat iežaideamet ustibiin. dere selv om to iežade Dere to ser dere selv i speilet. Doai oaidnibeahtti iežade speadjalis. om to iežaideatte Dere to ser dere selv i speilet. Doai oaidnibeahtti iežaideatte speadjalis. iežadet Dere ser dere selv i speilet. Dii oaidnibehtet iežadet speadjalis. iežaideattet Dere ser dere selv i speilet. Dii oaidnibehtet iežaideattet speadjalis. deres egen om to iežade Dere to leker med vennen deres. Doai stoahkabeahtti iežade ustibiin. om to iežaideatte Dere to leker med vennen deres. Doai stoahkabeahtti iežaideatte ustibiin. om to iežaska De to leker med vennen deres. Soai stoahkaba iežaska ustibiin. om to iežaideaskka De to leker med vennen deres. Soai stoahkaba iežaideaskka ustibiin. iežadet Dere leker med vennen deres. Dii stoahkabehtet iežadet ustibiin. iežaideattet Dere leker med vennen deres. Dii stoahkabehtet iežaideattet ustibiin. iežaset De leker med vennen deres. Sii stohket iežaset ustibiin. iežaideaset De leker med vennen deres. Sii stohket iežaideaset ustibiin. hva flertall mat Hva er asteroider? Mat leat asteroiidat? Søknader som kommer etter den tidsfristen, behandles ikke. Ohcamat mat bohtet dan áigemeari maŋŋel, eai meannuduvvo. hvem flertall geat Hvem er hovedrolleinnehaverne i filmen? Geat leat váldoneaktárat filmmas? Áššu snakket med mange som ikke var fornøyde. Áššu humadii máŋgasiin geat eai lean duhtavaččat. hvilken av de to goabbá om flertallsord goappát den som guhte En kandidat som blir syk under skoleeksamen, må underrette hovedvakt i eksamenslokalet. Kandidáhtta guhte buohccá skuvlaeksámena áigge, ferte dieđihit dan eksámenlanja váldofáktii. de som guđet Kursene er ment for dem som kan litt samisk fra før. Kurssat leat sin várás guđet máhttet veaháš sámegiela ovddežis. ligge slapp šlieddát være dorsk eller døsig šlieddát