fly girdit fly av sted girdilit styrke forsterke nannet nanosmahttit gjøre sterk gievrudahttit styrkes nanosmuvvat plage mase på vuorjat bekymre váivvidit tvinge vuortnuhit plage andre bieguhit givssidit prøve iskat geahččalit viggat flere ganger geahččaladdat ro suhkat frakte med båt suvdit bringe komme med buktit Kan du bringe varene? Sáhtát go buktit gálvvuid? bringe fra doalvut pakke páhkket báhkket avtale šiehtadit šiehttat leke stoahkat duhkoraddat duhkordallat bytte skifte; bytte (klær) på seg molsut bytte bort, bytte til seg lonuhit utveksle lonohallat rulle rulle av seg selv fierrat jorrat Ballen ruller. Spábba jorrá. få noe til å rulle fierahit Inga ruller ballen. Iŋgá fieraha spáppa. rulle seg fieradit plutselig rulle av seg selv fierralit synliggjøre čalmmustit čalmmustuhttit čalmmustahttit sitte čohkkát sitte lenge čohkohallat čohkkádit tenke jurddašit smiehttat smiehtadit jurddahit tenke seg om jurdilit publisere almmuhit publiseret Vokalisten har også publisert CDer. Lávlu lea maid almmuhan CD:id. våge duostat arvat Slik kan kanskje enda flere ungdommer våge å bli med på Sámi Grand Prix joikedel. Nu soitet vel eanet nuorat arvat searvat Sámi Grand Prix juoigamii. driste roahkadit beskrive bagadallat govvidit válddahit válddahallat oppdra oppfostre bajásgeassit veilede bagadit refse veilede bagadit irettesette huvdet anmode bivdit Jeg anmoder deg om å dra nå. Mun bivddán du vuolgit dál. anbefale ávžžuhit sortere ordnet sirret čuoldit boaibmut šláddjet invitere formell bovdet Sire hadde invitert stedets befolkning hjem til seg. Sire lei bovden báikki olbmuid iežas geahčai. uformell hástit kompensere buhtadit buhttet erstatte buhttet buhtadit produsere buvttadit produseret tvinge vuortnuhit bágget bli tvunget bággehallat forhindre caggat heađuštit riidit hehttet ájihit putte coggat putte fort coggalit nahkehit makulere cábadit duššadit stenge dahppat giddet klistre darvehit liibmet fremheve deattuhit ovdandoallat Utvalget har fremhevet hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. poengtere deattuhit aiddostahttit Utvalget har poengtert hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. orientere dieđihit orienteret knekke doadjit få noen til å føle seg mislykket vuollánahttit fungere doaibmat Nå skal det antakelig fungere siden nesten alle i styret er fra samme sted. Ammahal dál doaibmá go measta buohkat stivrras leat eret seamma báikkis. utføre doaimmahit doaibmat håpe doaivut sávvat stange doarrut nordat akseptere dohkkehit aksepteret tore duostat viššat attestere duođaštit attesteret fortrenge duvdit eretduvdit kontrollere dárkkistit kontrolleret overprøve dárkkistit muktit forebygge eastadit hehttet falle gahččat fryse galbmot goallut fryse ned mat, få til å fryse galmmihit besøke gallestallat gallet galledit finadit avbryte gaskkalduhttit botket minske unnut geahpedit geahpidit uhccut unnudit gjenta hoahkat geardut geardduhit kjøre vuodjit transportere geasehit vuojihit sy goarrut få sydd goaruhit innkalle gohččut fordrive om tid golahallat Etter måltidet lette Biret etter et spill man kunne fordrive tiden med. Maŋŋel borrama ozai Biret spealu mainna golahalaiga áiggi. hedre gudnejahttit gudnijahttit kommunisere gulahallat kommuniseret høres gullot lytte guldalit råtne guohcagit om trær og ved, og om tenner, ben og horn; morkne, mieskat servere guossohit dárjut gjelde kastrere gáldet berøre guoskat gustot Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. redde berge gádjut beskytte suddjet forsvinne gáidat jávkat bli glemt av healbat gjøre at noe forsvinner áibadit vasse gállit holde på å vasse gálašit innskrenke gáržudit gáržžidit gáržut skjemmes heahpanit heahpanaddat slutte holde opp luohpat heaitit Hun sluttet med det. Son luobai das. slutte seg til guorrasit avslutte heaittihit loahpahit avverge heađuštit hindres fra eastat avslå hilgut biehttalit avvise hilgut biehttalit beherske hálddašit máhttit betjene hálddašit bálvalit erte hárdit hárddašit øve hárjehaddat hárjehallat trene hárjehaddat hárjehallat hárjehit overnatte ijastallat ijastaddat idjadit ijastit fremkomme ihtit albmanit skjønne ipmirdit árvidit áddet oversette jorgalit få til å oversette jorgalahttit snu snu seg jorggihit vende tilbake máhccat få til å snu jorgalahttit dø jápmit omkomme, forulykke sorbmašuvvat lese lohkat Jeg leser avisa. Mun logan aviissa. holde på å lese logadit få til å lese logahit erkjenne mieđihit dovddastit oppmuntre oalgguhit giktalit movttiidahttit Snøen lyste opp fjellsidene og oppmuntra folk til å dra ut i marka. Muohta čeaskái várregilggaid ja oalgguhii olbmuid meahccái. moderere muddet láivudit bety máksit mearkkašit Ordet 'hupmat' betyr 'hállat'. Sátni 'hupmat' máksá 'hállat'. absorbere njammat tappe av beholder med smal åpning njoarrat forminske goaridit sovne nohkkat sove oađđit overnatte ijastallat le čaibmat boagustit briste i latter bohkosit få til å le reaškkihit čaimmahit holde på å le bogostallat representere ovddastit fremme ovddidit ovdanbuktit forene ovttastahttit ovttastit forenes ovttastuvvat finansiere ruhtadit oppbevare rádjat vurket seailluhit frede ráfáiduhttit ráfáidahttit konsultere ráđđádallat konsulteret puste ånde vuoigŋat blåse šohkut pese sahkat puste ut, hvile bosihastit blande sehkket seaguhit bli blandet seahkanit påtale sivahallat áššáskuhttit myrde sorbmet goddit herje gjøre stor skade ved plyndring stajidit speadjat lage bråk rigeret beskylde sujahaddat sivahallat stjele suoládit rievidit overse vajálduhttit badjelgeahččat stamme vavdat vavddadit stotre vavdat vavddadit hjelpe veahkehit veahkahallat sammenligne veardidit buohtastahttit hente viežžat hente fort viežžalit vie vihahit náitit jage drive, skysse vuojehit ádjit forfølge oaguhit prioritere vuoruhit prioriteret Samiske kommuner burde prioritere innkjøp av nye lærebøker høyere. Sámi suohkanat galggašedje buorebut vuoruhit ođđa oahppogirjjiid oastima. selge vuovdit lagre rádjat vurket vuorkut vurdere árvvoštallat veardidit innrette ásahit feret gjennomføre utføre čađahit fullføre ollašuhttit forklare čilget čielggadit čilgedit samles čoagganit čoahkkanit samle čohkket frita čoavdit luvvet montere čohkket giddet skrive čállit skrive ut čálihit skrive seg inn čálihit holde på med å skrive čálašit dyrke drive frem, avle šaddadit gilvit forhandle šiehtadallat šiehtadit sammenlikne buohtastahttit veardádallat revitalisere ealáskahttit restaurere ovddeštit kikke guovlladit guovlalit Hánsa var flittig å kikke innom hos han. Hánsa lei viššal guovlladit su luhtte. Jeg kikket innom Ánde. Guovlladin Ándde geahčen. sage sahet sahát oppholde ájahallat klikke coahkkalit deaddilit starte begynne, sette av sted álgit sette i gang álggahit søke ohcat søke etter, savne ohcalit benytte geavahit atnit melde meddele dieđihit anmelde dieđihit melde til øvrigheten albmadit forsøke vikkahit geahččalit viggat holde på å forsøke iskkadit levere bringe, rekke, gi addit legge frem skáhppot bestå klare en test nagodit ceavzit overleve ceavzit seailut vedta beslutte, gjøre vedtak om, fastsette mearridit godkjenne dohkkehit godkjenne dohkkehit ansette virgádit virgáibidjat engašeret sitere bájuhit siteret installere sajáiduhttit sajálduhttit installeret inspirere movttiidahttit oaivadit operere foreta kirurgisk inngrep čuohpadit regulere muddet ásahallat reguleret forekomme dáhpáhuvvat dihttot konsentrere guovdilastit čoahkáidit konsentreret dominere oktoráđđet jođihit referere bájuhit refereret respektere árvvusatnit áktet doahttalit antyde geažuhit geažidit gjemme čiehkat čiegadit gjemme seg čiehkádit svinge mohkastit skirvehit utvise gabahahttit gevret såre fornærme, krenke loavkašuhttit soardit skade soardit saksøke áššečuoččuhit áššáskuhttit bake bake brød láibut bake kaker gáhkket bake ut dulbet pumpe bumpet bohčit belaste utsette for påkjenning noađuhit bremse goahcat goazastit goazahit avta bli mindre, svakere geahppánit staigat váidut Vær og sykdom kan avta. Dálki ja dávda sáhttet staigat. klassifisere šláddjet klassifiseret abonnere doallat diŋgot avstå luobahit liigudit ekskludere lihccut hoigadit forutse ovdošit árvidit Mine øyne forutså å se deg på scenen! hvisket Urbán like ved øret hennes. Mu čalmmit ovdošedje oaidnit du lávddi alde! savkalii Urbán su bealljemáddagii. restaurere ovddeštit reparere divodit divvut berolige oahcudit jeđđet diktere lese høyt for nedskrivning sánuhit fravike spiehkastit garvit sidestille buohtalastit bálddastahttit agere láhttet dahkaluddat maksimere stuorámustit maksimeret rasjonalisere rationaliseret rašonaliseret mekle soabahit soabahallat like liikot Jeg liker det. Mun liikon dasa. Jeg liker deg. Mun liikon dutnje. De liker svært godt å arbeide med hestene. Soai liikoba hui bures bargat heasttaiguin. så gilvit løfte en gang loktet heve bajidit Bestefar må løfte opp lavvoduken. Áddjá ferte bajidit loavdaga. plutselig loktestit gjenta løfting lovttohallat klage formelt váidit uformelt váidalit fiske bivdit oaggut guolástit beite guohtut ønske sávvat sihtat dáhttut dekke gokčat melke bahčit bohčit melker godt mielkkas tro knyttet til en konkret sak jáhkkit Jeg tror ikke på de ryktene. Mun in jáhke dáidda ságaide. mene doaivut gáddit anta navdit religiøst oskut Jeg tror på Gud. Mun oskkun Ipmilii. få til å tro jáhkihit vare bindit bistit Arrangementet begynner kl. 12 og varer til halv fem. Doalut álget guoktenuppelogis ja bistet beal viđa rádjái. stemme jienastit leie betaling for tjeneste bálkáhit holden i hånden láidet betaling for f.eks. hus láigohit rømme báhtarit gárgidit tømme sálket gurret olje oljet hvile vuoiŋŋastit svømme komme seg framover i vann vuodjat bade vuojadit oppdage komme på fuobmát fuomášit synlig oppdagelse áicát glitre šearrát šealgut holde på med å glitre šealggáhallat forstyrre muosehuhttit ráfehuhttit forandre fort rievdadit muhttit muktit nuppástuhttit mase hoavridit hoavrristit hoavrrestit forledes fillehallat tråkke duolbmut duolbmat nedverdige duolbmat etterlate seg spor i snøen šulšet skinne om lys čuovgat om sol báitit om sølv eller gull šealgát glitrende šearrát så smått over lenger tid báittašit spise borrat Jeg har enda ikke spist slike pølser. In vel leat borran dakkár márffiid. lenger måltid boradit raskt måltid borastit frykte ballat NVE informerer også om at de nærmeste dagene trenger man ikke frykte flom i Finnmark. NVE dieđiha maid, ahte dáid lagamus beivviid eat dárbbaš Finnmárkkus ballat dulvvis. over lenger tid baladit fordype čiekŋudit kartlegge kártet gártet omfavne tar en del av fátmmastit gi en klem buorrestit holde rundt hverandre, en gang salastit holde rundt hverandre, lenge sallut kommentere kommenteret vokse opp bajásšaddat planlegge plánet samarbeide ovttasbargat Hvem vil Samefolkets parti samarbeide med? Geaiguin áigu Sámeálbmot bellodat ovttasbargat? undervise oahpahit skuvlet intervjue jearahit gažadit jearahallat spørre en gang gahčat jearrat høre rundt gulaskuddat flere ganger jearahit jearadit formelt, ved f.eks. intervju eller avhør gažadit lykkes ha hell med seg lihkostuvvat oppnå noe menestuvvat meinnestuvvat vantrives goarránit ahkiduššat láittastuvvat regne om matematikk rehkenastit om vær arvit I dag regner det og er dårlig vær. Odne arvá ja lea heajos dálki. om vær: slutte å regne firtet straffe ráŋggáštit arbeide mer omfattende bargat Arbeider du med rein? Barggat go don bohccuiguin? små arbeid hommát gjøre bargat dahkat Jeg skal gjøre det. Mun galggan dan bargat. vaske bassat krype oftest om barn njoammut beahkit krype inn i eller under noe čákŋat guokkardit miste tap massit Bøndene i området mister mye sau til rovdyr. Boanddat báikkážis masset olle sávzzaid boraspiriide. komme til å gjøre noe mot sin vilje ribahit I går kveld mistet jeg å sove og ble derfor ikke å komme. Ikte eahkes mun ribahin nohkkat, inge šaddan boahtit. Elle mistet å le i kirka. Elle ribahii boagustit girkus. miste noe ufrivillig manahit miste, eller rote bort. láhppit biestit Hunden bruker å bli sliten, og da mister gjeteren reinflokken avgårde. Beana láve váibat, ja de reainnár biestá ealu mannat. unnslippe beasahit slippe frivillig luoitit ufrivillig biestit stoppe transitiv bissehit Jeg stoppet den. Mun bissehin dan. intransitiv bisánit orustit Den stoppet. Dat bisánii. intransitiv čuoččastit Laksen stanser i de stilleflytende stykker av elven. Luossa čuoččasta savvoniidda. Lásse stoppet for å prate med meg. Lásse čuoččastii muinna háleštit. tette noe notkat beholde bisuhit bla bláđet Elle blar i den nye skoleboka. Elle bláđe ođđa skuvlagirjji. brenne være i brann buollit Ilden brenner. Dolla buollá. brenne noe boaldit Jeg brenner gamle papirer. Mun boalddán boares báhpáriid. røyke røyke tobakk borgguhit I Norge røyker 32 prosent av kvinnene. Norggas borgguhit 32 proseantta nissonolbmuin. røyk av bål suovastit Man røyker kjøtt og fisk. Suovasta bierggu ja guoli. rense buhtistit Legen renser såret. Doavttir buvttista hávi. Mor oljet og renset den gamle slåmaskinen. Eadni oljii ja buhtistii boares láddjenmašiinna. dykke en gang buokčalit flere fanger buokčat velsigne buressivdnidit grave å måke goaivut å rote burgit Mor grov den fram av sekken. Eadni burggii dan lávkkas. å grave skurbat kvele slokke, dempe hávkadit drepe ve å stanse lufttilførsel til lungene buvihit skyte báhčit Jaktlaget har lov til å skyte en elg til. Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit. belønne bálkkašit betale utbetale, innfri, betale máksit Jeg betaler den. Mun mávssán dan. lønne, leie bálkáhit innløse, utbetale lotnut tjene dinet Jeg tjener penger. Mun dinen ruđaid. bálvalit Hotellpersonalet var klare til å tjene folket. Hoteallabargit ledje gárvásat bálvalit olbmuid. flette bárgidit tenne cahkkehit synke vuodjut coahkut Vannet synker i elva. Čáhci coahku jogas. banke dearpat huškut cábmit En rettferdig mann kan slå meg, han tukter meg i kjærlighet. Men gudløse skal aldri få salve mitt hode. Vánhurskkis oažžu cábmit ja bagadit mu ráhkisvuođas, muhto ipmilmeahttumat eai oaččo golggahit oljju mu oaivvi ala. en gang čoalkalit en gang goalkalit čoalkit skjelve darrat libaidit livzzistit doarggistit fylle deavdit dekorere dekoreret hervet vite diehtit bestille diggot diŋgot bestille varer diggot gálvvuid tillate diktit suovvat forfølge doarridit oaguhit Akkurat i denne saka har de forfulgt og rett ut sagt mobbet meg. Juste dán áššis leat sii oaguhan ja njulgestaga mobben mu. slåss doarrut brekke doddjot skylle lenge doidit en gang, fort doidilit føle dovdat Jeg føler smerte. Mun dovddan bákčasa. dømme dubmet tolke dulkot fortolke dulkot tåle gillát gierdat om å se eller høre duoddut Jeg tåler ikke å se det. In duotto dan oaidnit. koke vuoššat Bestemor kokte kaffe og serverte kake. Áhkku vuoššai gáfe ja guossohii gáhku. duoldat Vannet koker. Čáhci duoldá. få til å koke duolddahit bekrefte nannet dáhkidit duođaštit granske dutkat suokkardit garantere dáhkidit danse dánset dánsut temme dápmat trenge dárbbahit dárbbašit svare dávistit vástidit leve eallit angripe fallehit rohkkáhit Antakeligvis angrrper han meg nå? Ammahal dál rohkkáha mu? tøye vanahit fanahit holde på å tøye fanahallat oppleve feret vásihit muosáhit Han har opplevd mye rart. Dat lea máŋgga láhkai feren. frakte fievrridit vuojihit geasehit Matbutikken frakter ut varer hver tirsdag. Biebmogávpi vuojiha gálvvuid juohke disdaga. passe heivet De nye skoene passer til meg. Ođđa skuovat heivejit munnje. høve seg soahpat å vokte fáktet klore lenge gazzut ruohkkat en gang gaccastit skryte rámpostit gerret rábmot rámpot forby gieldit lyge gielistit takke en gang giitit flere ganger giitalit brøle flere ganger muollat rohkut gilljut čeargut en gang, plutselig čerget giljádit orke veadjit viššat gillet Jeg gjør det så lenge jeg orker. Mun barggan dan nu guhká go veaján. konkurrere gilvvohallat gilvalit våke gohcit kalle navdit gohčodit bruke økenavn buddostaddat tørke fjerne med klut, gjøre tørr sihkkut Jeg tørker av bordet. Mun sihkun beavddi. Barnet tørket tårene. Mánná sihkui gatnjaliid. bli tørr goikat Klærne tørker. Biktasat goiket. gjøre tørr, både i lufta og med apparat goikadit Hun tørker klærne. Son goikada biktasiid. en gang sihkastit Etter måltidet må man rydde og tørke av bordet. Boradeami maŋŋel ferte čorget ja beavddi sihkastit. renne om vann golgat Vannet renner i elva. Čáhci golgá jogas. få til å renne golggahit en gang čierastit flere ganger čierastallat fotografere govvet gyte gođđat Fisk gyter. Guolli gođđá. forlenge guhkidit lytte guldalit bære guoddit angre gáhtat kreve gáibidit kastrere gáldet døpe gásttašit finnes gávdnot handle gávppahit gávppašit lukte lukte noe haksit Jeg lukter roser. Mun havssán ruvssuid. intransitivt haksot Dessuten luktet det en god lukt av brevet. Dasa lassin haksui reivves buorre hádja. lukte stygt háisut Disse skoene lukter. Dát skuovat háisot. avvikle heaittihit prate háleštit humadit utforme hábmet overtale hálahit administrere hálddašit terge hárdit begrave hávdádit lyde čuodjat jeagadit trøste jeđđet i lengre tid jeđđedit dele juohkit juogadit bevilge juolludit skjenke en gang leiket en gang njorret i alminnelighet njoarrat til flere leaikut i hast eller en gang njorrestit trives loaktit telle lohkat Elle kan telle til ti på russisk. Elle máhttá lohkat logi rádjái ruoššagillii. love lohpidit ordne ásahit lágidit ordnet rádjat stellet arrangere lágidit synge lávlut utsette maŋidit Vi må utsette møtet til i morgen. Mii fertet maŋidit čoahkkima ihttážii. bestemme mearridit ledsage mieđuštit måle mihtidit smile moddját en gang moddjet nå og da mojohallat kort, plutselig moddjestit en gang moddjet en gang moddjet motivere movttiidahttit huske muitit Du husker det, ikke sant? Almma muittát dan? minnes muitit muittašit brette holde på å brette máhccut en gang máhcastit drømme niegadit true áitit true med å ville gjøre noe ondt uhkidit true med å ville + infinitiv nihttit true med bevegelser, gjenstander vuohkadit beklage be om unnskyldning šállošit uttrykke sin misnøye nimmorit váidalit nikke en gang nuvkkihit nivkalit nivkut slakte njuovvat ha slaktning njuovadit smøre gni inn, f.eks. salve vuoidat gni utover, f.eks. smør njuvdit nominere nomineret påstå nágget čuoččuhit gifte seg náitalit nyte návddašit muosáhit ofre oaffaruššat kjøpe oastit få noen til å kjøpe oasttihit savne váillahit ohcalit Jeg savner deg. Mun váillahan du. diskriminere gjøre forskjell på vealahit tilsidesette olgguštit bo orrut ássat fornye gjøre som ny igjen ođasmahttit bytte ut ođastit krysse bevege seg over rasttidit rasttildit merke med kryss russet organisere organiseret fødes šaddat riegádit begynne álgit Barna begynner på skolen om høsten. Mánát álget skuvlii čakčat. riepmat røve rivvet rievidit løpe om tobeinte viehkat Elle løp over haugen. Elle viegai dievá badjel. få noen til å løpe viegahit om firbeinte dyr ruohttat Hunden løp til skogs. Beana ruohtai meahccái. elske ráhkistit Jeg elsker deg. Mun ráhkistan du. sykle sihkkelastit bøye transitiv; bøye noe sojahit stivne stirdut stave stávet beskytte suodjalit várjalit suddjet tygge suoskat sende sáddet salte sáltet preke sárdnidit tegne tennjet sárgut tevdnet holde på med å tegne sárggodit glømme vajáldahttit blø vardit innvie vihahit vinne vuoitit spy vuoksit vuovssadit få noen til å spy vuovssihit lengte áibbašit fortjene ánssášit For det vedtaket fortjener formannskapet ros. Dien mearrádusa dihtii ánssáša ovdagoddi rámi. arve árbet feire ávvudit binde čatnat gođđit sparke flere ganger čiekčat en gang čievččastit pynte čábbudit čiŋahit rydde čorget Jeg orker ikke å rydde huset, jeg skal heller se på TV. Mun in gille viesu čorget, mun gal buoret manan TV geahččat. holde på å rydde čorgestallat hevde čuoččuhit slipe šliipet avlyse šluhttet argumentere ákkastallat filme filbmet underskrive vuolláičállit smitte njoammut forårsake å smitte njoammudit Laksefiskere kan overføre gyro-smitte til laksen. Luossabivdit sáhttet gyro njoammudit luosaide. eksperimentere geahččaladdat stramme čavget flagge levget fornorske dáruiduhttit formidle gaskkustit vaie libardit bombe bombet låse lásset lohkkadit tilby dárjut fállat støtte mentalt eller politisk doarjut ved fall dorjet om økonomi eller juss doarjalit om møbler eller andre ting stargadit oppstå čuožžilit bohciidit Fra et sted i dypet oppsto det opp rare tanker. Gos nu čiekŋalasas bohciidedje ártegis jurdagat. interessere beroštit spare duohččat seastit forsvare ta i forsvar bealuštit beskytte várjalit gádjalit utgi olggosaddit almmuhit almmustahttit forbedre buorádahttit buoridit male flere strøk málet ett strøk sihkastit sihkestit ferdnet verdnet om katt botnit Katta maler. Bussá botná. blåse bossut Mor har satt i gang maskinen som blåser varme inn i de frosne rørene. Eadni lea bidjan johtui mašiinna mii bossu lieggasa jikŋon revrriide. bieggaladdat en gang bosádit om vind bieggat Det blåser hardt i dag. Dál bieggá garrasit. šohkut om vind, begynne å blåse biekkastit holde på å blåse så smått biekkadit forsterke nanosmahttit gievrudit analysere lađastallat analyseret kopiere máŋget avdekke almmustahttit forkorte oanidit tilfredsstille duhtadit oppsummere čoahkkáigeassit sjokkere hirpmástuhttit markedsføre márkanastit vuovdalit smelte intransitiv suddat transitiv suddadit vuohčut Talg smelter til smør. Buoidi vuohču vuodjan. noe som smelter šolgadit Iskremen tiner når den står for lenge på bordet. Lákcajiekŋa šolgada go lea menddo guhkká beavddi alde. transitiv šolget okkupere vuollástit lime laktit liibmet forlate guođđit Jeg forlater den der. Mun guođán dan dohko. i hast guođđilit tilbakeføre máhcahit gravlegge hávdádit sentralisere guovdduštit anvise mávssihit glane gaivát gaifát gávkat desentralisere sirddáldahttit lávdadit ankre áŋkorastit panele skoađastit fordyre divrudit nå få tak i olahit Kan du nå osten? Olahatgo vuosttá? oppnå olahit joksat juksat Modellen inneholder de midlene som skal til for å nå målet. Modeallas leat ávdnasat maiguin galggaše olahit mihtuid. De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Dat guokte guovddáš gaskaoami mainna galggašii juksat boazodoallopolitihkalaš mihtuid leat boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus. strekke seg ollit Tømmerstokken når ikke over elva. Hirsa ii ole joga rastá. Beltet når rundt livet. Boagán ollá čoavjji birra. nå igjen, rekke joksat juksat Nå bussen. Joksat busse. nå frem, vinne frem buvttihit få tid til, rekke noddet eie eaiggáduššat oamastit føde om mennesker riegádahttit om dyr guoddit Kua kalver. Gussa guoddá. særlig brukt dersom det er noe uvanlig ved fødselen šaddadit fødes riegádit klippe čuohppat om ull og hår på dyr beaskidit håndverk vadjat følge komme etter čuovvut ledsage mieđuštit vise vei ofelastit følge opp čuovvulit følge etter čuvodit følger det bohciidit Av det følger det at … Das bohciida dat ahte … finne oppdage gávdnat Fant du kniven? Gávdnetgo niibbi? finne ut gávnnahit FNs klimapanel sier at det er hast med å finne gode løsninger. ON dálkkádatpanela lohká leat hoahpu gávnnahit buriid čovdosiid. oppdage fáhtet Øyet fant en gulnet hesje. Čalbmi fáhtii ain guvges háše. finne veien dádjadit Men lammet fant ikke vegen hjem. Muhto láppis ii dádjadan šat ruoktot. merke sette merke på; en gang merket øremerke rein; flere ganger mearkut observere merkot dárkot fornemme vávjit vuohttit legge merke til fuopmášit fuomášit reise bryte opp, dra mannat vuolgit Reis hjem! Mana ruoktot! ferdes johtit Jeg reiser alene i verden. Mun jođán okto máilmmis. være på reise mátkkoštit rette, sette opp; stille čuoččáldahttit refleksivt: reise seg opp čuoččahit lære tilegne seg kunnskap oahppat oahpahallat undervise oahpahit stige bevege seg oppover badjánit goargŋut Vi drakk morgenkaffe mens vi så sola stige opp. Mii jugadeimmet gáfe, ja geahčaimet go beaivváš badjánii. øke, vokse lassánit slå gi slag časkit gi slag flere ganger huškut beseire časkit slå med redskap dearpat slå, jule, banke cábmit Vi må slå sennagresset mot spikerfjøl, for å myke de opp. Gámasuinniid ferte cábmit spihkárfielluin, vai dipmet. applaudere speažžut gi slag en gang huškkastit hjerteslag ravkit Hjertet slår i brystet. Váibmu ravká rattis. slå el. hamre svært høylytt meaidit slå ut en gang šávget slå ut store mengder šávgut slå så det smeller roaškut tale holde tale sárdnidit snakke hupmat ságastit sárdnut snakke med noen ságastallat skade beskadige vahágahttit vaháguhttit Mye elg kommer i jakttida denne veien og skader vinterbeitet her voldsomt. Ollu ealggat bohtet bivdoáiggis dán guvlui ja vahágahttet sakka dálveorohagaid dáppe. ødelegge bilidit såre hardt hávvudit presse trykke deaddit tvinge seg på bahkket øve trykk på vuortnuhit tvinge bágget se oppfatte med øyet oaidnit rette blikket mot; betrakte geahččat geahčadit stirre gaivát titte guovlat åpne gjøre åpen rahpat gjøre åpen, en gang rabastit gjøre åpen, fort rabestit åpne opp noe som kun kan åpnes i den ene siden, flere ganger leahkkut åpne opp noe som kun kan åpnes i den ene siden, en gang leahkastit åpnes rahpasit røre berøre, ta i, en gang guoskkahit lihkahit bevege, lee, en gang lihkahit lihkastit gripe, bevege sjelelig njuorasmahttit smelle lage smell, fyre av, en gang bávkalit coahkkalit knalle, sterkere enn beaškit bávkit Det smeller i bøssa. Bissu bávká. knalle, ikke så sterkt som bávkit beaškit spoahkkit Det smeller i trærne, når det skal bli mildere i været. Muorat bešket, go bivaldit áigu. plutselig knalle, smelle en gang, ikke så sterkt som bávkkihit beaškkihit spoahkkalit plutselig knalle, smelle en gang, sterkere enn beaškkihit bávkkihit bávkkehit slå noen el. noe så det smeller roaškut lyse spre lys, gjøre det lyst čuovgat skinne, stråle čuovgát stråle, glinse šearrát skinne svakt, flimre báittašit sette plassere, anbringe; en gang bidjat Sett den under bordet. Bija dan beavddi vuollái. Foreldrene vil sette barna sine i barnehagen. Váhnemat háliidit bidjat mánáideaset mánáidgárdái. i hast el. en gang bidjat bidjalit fastsette bidjat sette grenser bidjat rájiid gi i oppdrag bidjat Men vi har satt advokaten i arbeid. Muhto mii leat advokáhta bidjan bargui. typografi bordit plante gilvit skremme gjøre redd baldit Folk og hunder skremte ulvene og var som sikkerhet for reinen. Olbmot ja beatnagat balde gumppiid ja ledje dorvun bohccuide. flere ganger gjøre redd baldalit balddáhallat forferde suorggahit surgehit jage gavdnjet forberede gjøre ferdig gárvvistit válmmaštit forberede noen på noe ráhkkanahttit forberede seg på noe ráhkkanit oppfordre be flere ganger hásttuhit ávžžuhit Derfor oppfordrer jeg elevenes foreldre til å påvirke saka. Danin hásttuhan ohppiid váhnemiid váikkuhit áššái. be en gang hástit Byen var da også nokså tom, og noen oppfordret til å dra på fjellet. Gávpot lei ge oalle guoros ja muhtimat háste vuolgit várrái. utfordre flere ganger hásttuhit ávžžuhit en gang hástit hverandre hástalit undersøke granske, nøye tenke over noe guorahallat guorahaddat sjekke ut iskat holde på å sjekke ut iskkadit betrakte dárkot kontrollere dárkkistit veie ha en viss vekt deaddit Lillesøster veier femten kilo. Unna oappáš deaddá vihttanuppelohkái kilo. fastsette vekt vihkket Jeg veier potetene. Mun vihkken buđehiid. avveie vihkkedallat studere utdanne seg studeret lohkat granske dutkat logadit unngå slippe unna garvit Og jeg unngår det så lenge som jeg kan. Ja garvván dan nu guhká go sáhtán. slippe unna, med lokativ vealtat Mor unngikk det. Eadni vealttai das. avverge eastadit avverges eastat holde ha grep om; la innta en viss stilling doallat Mor holder barnet sitt i fanget. Eadni doallá máná askkis. fremføre doallat abonnere doallat litt dollet opprettholde; holde ved doalahit Per prøver å holde hunden i ro. Biera geahččala doalahit beatnaga jaska. hold opp! til en person heaitte eret! medføre entallssubjekt mielddisbuktit Overtredelse kan medføre sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel. Rihkkun sáhttá mielddisbuktit ráŋggášteami dahje bággodoaimmaid dán kapihttala mearrádusaid mielde. flertallssubjekt mielddisetbuktit Slike kunnskaper vil øke forutsigbarheten rundt de konsekvensene som ulike tiltak kan medføre. Dákkár dieđut dagahit daid váikkuhusaid eambbo einnostahttin maid iešguđetlágan doaibmabijut sáhttet mielddisetbuktit. forårsake dagadit fremkalle buktit utvikle utvikle noe ovdánahttit ovddidit gárget gárgedit utvikle seg ovdánit gárggiidit gi overrekke, levere, donere addit gi som gave skeŋket bevilge juolludit bruke benytte geavahit atnit Skolen bruker veldig mye norskspråklige lærebøker. Skuvla atná hui ollu dárogielat oahppogirjjiid. pleie, ha for vane lávet forbruke, sløse golahit Han bruker alt han tjener. Son golaha visot maid dine. utnytte ávkkástallat instruere bagadallat bagadit instrueret mistenke vagere mistanke vávjit Jeg mistenkte at noe var galt siden han alltid kom for sent på jobb. Mun álgen vávjit juoidá go son álo bođii maŋŋit bargui. sterk mistanke balahit Jeg understreker at de som var mistenkte som skyldige i saken, er uskyldige. Mun deattuhan ahte sii geat ledje balahuvvon sivalažžan áššis, leat vigiheamit. beskylde sivahit nekte benekte biehtadit benekte, sterkere enn biehtadit biehttalit forby, nekte en noe gieldit prøve å hindre riidit klare mestre noe nagodit nagadit fysisk, klare å hanskes med bihtit klare seg birget ødelegge biđget billistit bilidit Rypa er redd for at vi skal ødelegge eggene dens. Rievssat ballá min bilidit maniidis. skade vahágahttit holde seg vare, holde ut bissut bindit bestå, overleve ceavzit frisk, uskadet riibat stanse slutte å bevege seg orustit bisihit Jeg stanset. Mun bisihin. få til å stoppe bissehit dollet be anmode bivdit dáhttut sihtat Jeg ber deg dra nå. Mun bivddán du vuolgit dál. befale gohččut holde bønn rohkadallat tigge átnut spre strø utover biđget háddjet gilvit fordele juohkit bringe til å spre seg lávdadit spre seg leavvat lávdat komme bevege seg mot, nærme seg boahtit Kom inn med en gang! Boađe sisa dakkaviđe! Kom du fra Tromsø i dag? Bohtetgo Romssas odne? komme til å: om fremtid šaddat Jeg kommer til å dra. Mun šattan vuolgit. komme til å: kanskje soaitit Jeg kommer kanskje til å dra. Mun soaittán vuolgit. ankomme ollet joavdat komme tilbake máhccat komme ut, f.eks. utgivelse ilbmat plukke sanke, samle čoaggit ribbe fugl gaskit nappe, pille, ta en og en boaibmut plukke hår av skinn som er bløtt opp navvit plukke bær murjet plukke multebær lubmet bryte overtre, f.eks. lover, avtaler og regler rihkkut avbryte botket Foreninga vil bryte kontakten med fylkespartiet sitt. Searvi áigu botket oktavuođa fylkabellodagainis. få til å knekke doadjit rive, slite av el. løs gággat fysisk kamp fággádit heaibut briste, gå i stykker boatkanit vri sno, skrue botnjat Hvorfor er det da behov for å vri på komiteens forslag. Manne dalle lea dárbbašlaš botnjat lávdegotti evttohusaid. Slik hadde jeg sett faren min vri hodet på høna. Nu ledjen áhččán oaidnán botnjat vuoncá oaivvi. sno, skrue en gang bonjastit dreie rundt jorahit stikke om veps báhčit Vepsen kan stikke. Vievssis sáhttá báhčit. føre inn i noe nahkehit bruke spiss gjenstand, en gang čugget bruke spiss gjenstand, flere ganger čuoggut bruke spiss gjenstand, fort el. en gang čuggestit dra viehkalit påvirke virke inn på čuohcit čuohcat Denne saken kan påvirke vårt nærmiljø. Dát ášši sáhttá čuohcit min lagasbirrasii. øve innflytelse på váikkuhit farge báidnit overtale hálahit kaste hive en gang bálkestit suhppet hive flere ganger bálkut suohpput kaste, sette ut garn, line el. not suohpput fort kaste, sette ut garn, line el. not suhppet kaste lasso njoarostit springe om tobeinte viehkat om firbeinte ruohttat springe avsted: om tobeinte viehkalit springe lett, sprette cancut si ytre, uttale lohkat dadjat Læreren sa til elevene at de må huske å gjøre lekser. Oahpaheaddji logai ohppiide ahte fertejit muitit bargat bihtáid. si fram offentlig, gjøre kjent cealkit forme, uttale en språklyd jietnadit si noe kort jienádit dadjalit cealkilit uttale forme, uttale en språklyd jietnadit si noe flere ganger, gjenta daguhit si fram offentlig, gjøre kjent cealkit klype klemme en gang čárvet klemme flere ganger čárvut klype flere ganger cikcut klype en gang cikcet klype seg fast cibmut påpeke påpeke en enkelt ting cuiget påpeke flere ting cuoigut peke på čujuhit formane, tilrettevise cuiggodit fremheve deattuhit riste banke el. riste snø, støv av noe savdnjit savdnjilit Mor rister klærne. Eadni savdnjá biktasiid. skjelve darrat riste på, f.eks. hodet šluvgit finriste sennegras dállet trykke presse deaddit presse en gang deaddilit holde på å presse deattašit krype sammen náđđut fremstille på papir prentet treffe møte, finne deaivat Gamlingene treffer ballen ganske bra. Boaranat deive spáppa oalle bures. Og der traff vi kjentfolk. Ja doppe mii deaivvaimet oahppásiid. ramme deaivat sees oaidnalit møtes deaivvadit møtes tilfeldig møte deaivvadit Der kan man spille biljard, danse og møtes. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit. planlagt møte gávnnadit samles čoahkkanit diskutere debattere digaštallat samtale ságastallat krangle diggot diggedit eksportere eksporteret føre, frakte doalvut fievrridit kjenne være fortrolig med dovdat Jeg kjenner henne. Mun dovddan su. merke dovdat kjenne hverandre dovddadit kjenne til, vite diehtit lage skape, forme ráhkadit utføre håndverksarbeid el. håndarbeid duddjot lage i stand, stelle lágidit få noen til å lage ráhkadahttit undergrave langsomt ødelegge goaridit ødelegge for andre bilidit earáid ovddas forringe heajudit sinke, hindre fra å heađuštit få til å stanse bissehit bagatellisere duššindahkat skje hende, finne sted dáhpáhuvvat geavvat trampe stampe el. støte foten hardt mot underlaget steamput dáncat trampe ned duolbmat stabilisere avbalansere dásset støtte stargadit stabiliseres stáđásmuvvat skilles earránit earránaddat sierranit differensiere earuhit differensieret ceahkkálastit hindre avverge, forhindre eastadit hehttet heađuštit Mor hindret meg i å dra. Eadni eastadii mu vuolgimis. være i veien for, stenge caggat foreslå evttohit árvalit eavttuhit oppfatte ipmirdit áddet fihttet rive rykke, slite gaikut med tennene rive noe njaskut rasere, jevne med jorden gaikkodit rive i håret duhkuštit slite rive, rykke, dra gaikut en gang rykke ravget Slite en tråd av. Ravget árppu rastá. slepe, trekke rundit plutselig rykke, dra gaikkehit flere ganger rykke el. slite i noe ravgut anstrenge seg, streve hardt rahčat utmatte váibadit lette gjøre lettere geahpedit geahpidit geahppudit forenkle álkidahttit dra reise: om selve avgangen, avreisen vuolgit Vi drar så snart vi har spist frokost. Mii vuolgit go leat borran iđitborramuša. fare, gå, reise: om prosessen mannat I dag drar jeg på skolen. Odne mun manan skuvlii. trekke, hale geassit tøye, gjøre lengre vanahit ravget Gutten dro i gang motoren. Bárdni ravgii mohtora johtui. gå fare mannat Gå hjem! Mana ruoktot! spasere vázzit I dag går jeg fort til jobb, fordi jeg har det travelt. Odne mun váccán johtilit bargui, go mus lea hoahppu. hende, skje geavvat Hvordan gikk det med gutten? Mo bárdnái geavai? Det går ikke an! Ii geava ládje! om tid: forløpe vássit hurgit gollat Tiden går og pengene svinner. Áigi gollá ja ruđat gollet. Det gikk bare fem minutter før jeg kunne kleppe laksen på land. Dušše vihtta minuhta vásse ovdal go bessen luosa gáddái roahkastit. gå fra en stilling, slutte luohpat gå avsted vázzilit gå fort, om tid golihit manihit Reisa hjem gikk fort. Mátki ruoktot manihii jođánit. gå sakte, om firbeinte dyr oahkut begynne å gå vázzilit vázzát behandle drøfte, rutinebehandle meannudit gieđahallat giehtadallat pleie, kurere dálkkodit mobbe plage, pine givssidit erte, tirre hárdit skjelle, bruke grov munn på cielahit drepe goddit sorbmet goddalit pålegge forplikte geatnegahttit befale gohččut skihkket kommandere gevret drive være i bevegelse golgat reke med strømmen rievdat golgat drive en sak vuodjit føre vuojehit vuodjelit jage, presse ádjit holde i gang doaimmahit jođihit jođálmahttit holde på med doaimmahit illustrere govvidit govvet illustreret kunngjøre gulahit almmuhit dieđihit høre gullat Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der. In hálit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid. lytte guldalit høres gullostit å få høre gulastit begynne å høre gullát høre godt belljes berøre påvirke čuohcit čuohcat Streiken berørte alle elever. Bargoheaitta čuozai buot ohppiide. Denne saken kan berøre vårt nærmiljø. Dát ášši sáhttá čuohcit min lagasbirrasii. røre ved guoskkahit guoskat forsiktig berøre guoskkaldahttit holde på å berøre guoskkahallat bevege lihkahallat Du må ikke berøre noe! It galgga lihkahallat maidege! anta tro jáhkkit gáddit Det var ikke så ille som først antatt. In lean nu vearrái go álggos jáhkiimet. gå ut fra navdit doaivut tippe árvidit spå einnostit bevare beskytte. verne gáhttet suodjalit opprettholde bisuhit overleve seailut vedlikeholde, bevare seailluhit seailudit henge være festet sorját heaŋgát Den henger over stokken. Dat heaŋgá holggas. få til å henge heŋget heaŋgut sorjalit drepe ved henging harcet tilpasse avpasse heivehit heivehallat endre nuppástuhttit snakke prate hupmat hállat hoallat sárdnut Jeg snakker til deg om arbeidet. Human dutnje barggu birra. få noen til å snakke humahallat snakke med noen háleštit humadit ságastit Vi har snakket sammen en time nå. Mii leat juo háleštan diimmu. Vi har snakket med læreren. Mii leat háleštan oahpaheddjiin. snakke norsk dárustit snakke samisk sámástit snakke finsk suomastit skyve en gang hoigadit duvdilit flere ganger hoigat duvdit skyve fra seg dodjalit skyve fra seg ansvaret dodjalit earáide ovddasvástádusa lede styre hovdet jođihit Barnehagen blir ledet av Várdobáiki samiske senter. Mánáidgárddi jođiha Várdobáiki sámi guovddáš. føre láidet rope čuorvut en gang čurvet huie huikit brøle čeargut skaffe få tak i háhkat dábuhit doahput skáhppot besørge áittardit rekruttere rekruteret rekrutteret bestet innhente háhkat tiltrekke geasuhit forstå áddet ipmirdit kunne gjøre seg forstått; forstå hverandre áddehaddat áddehallat fortsette forbli, vedvare joatkit bissut innhente ta igjen joksat skaffe seg viežžat čohkket suse om vind; frembringe susende lyd ved hurtig bevegelse šuvvat om vind; om elv: bruse šoavvat suse sterkt, f.eks. ild juhcat fare raskt šuvihit erklære kunngjøre, erklære offentlig julggaštit uttrykke cealkit bekjentgjøre gulahit joike juoigat joike litt juoiggastit holde på å joike juoiggastallat holde på så smått med å joike juoiggadit slukke helt og holdent jáddadit čáskadit slukne jáddat stryke gni lett en stund njávkkadit stryke med handa njávkat Katten liker når Ánne stryker den bak ørene. Bussá liiko go Ánne njávká su beljiid duogi. jevne, glatte; med strykejern liktet ikke la bestå sihkkut ligge om mennesker veallát Bestemor ligger i senga. Áhkku veallá seaŋggas. om dyr livvadit ligge en stund vealládit legge seg veallánit sluttføre avslutte loahpahit ferdiggjøre gárvet bli ferdig geargat fullføre gearggahit låne når man ikke får tilbake samme gjenstanden lonet Man låner penger og mat. Ruđaid ja borramušaid lone. la låne luoikat få låne luoikkahit kritisere gi en vurdering av árvvoštallat laste, klandre vávjit láitit moaitit påpeke cuiggodit hogge slå et skarpt redskap mot el. inn i noe čuollat en gang čuollat čuolastit hogge trær i store masser meaidit skjære vekk kvister og greiner njáskat definere meroštit meroštallat defineret betegne gohčodit forklare čilget anslå meroštit meroštallat forutsi einnostit skifte bytte; bytte klær på seg molsut bytte, bytte til seg, bytte bort lonuhit kle seg om molssodit utveksle lonohallat omskiftes, forandres lotnahuvvat sørge være fylt av sorg moraštit sørge for, passe på fuolahit fortelle muitalit holde på å muitalit muitaladdat sagn, eventyr, historie máinnastit endre forandre, gjøre annerledes rievdadit earáhuhttit nuppástuhttit muktit endre seg rievdat forandres earáhuvvat nuppástuvvat omtale snakke om máinnašit namahit uttrykke cealkit skildre válddahallat fortelle muitalit nevne namuhit nammadit drøfte ságaškuššat berøre guoskkahit ferdes fare, reise mátkkoštit jođašit vánddardit vandre vádjolit ferdes omkring johtalit Alle reindriftssamene ferdes deretter hvor som helst, noen til russiske og noen til norske områder. Buot boazosápmelaččat johtaledje dasto feara gos, muhtumin ruošša ja muhtumin norgga eatnamis. nevne si namuhit namuhastit Men slik som mannen selv nevner, så arbeider han i den konkurrerende avisa Min Áigi. Muhto nu go dievdu ieš namuha, de bargá son gilvaleaddji aviissas Min Áiggis. kalle namahit namahastit oppnevne nammadit Nylig oppnevnte Sametinget et nytt utvalg. Gieskat nammadii Sámediggi ođđa lávdegotti. grunnlegge vuođđudit utnevne namahit mene anta oaivvildit meinet navdit tenke jurddašit synes se ut til (å være), virke som: ofte sammen med verbet leat orrut Det synes jeg. Nu orru mu mielas. På grunnlag av de opplysningene synes det å være klart at programmet fungerer. Daid dieđuid vuođul orru leamen čielggas ahte prográmma doaibmá. Kombinasjonstilpasning av nyere virksomheter synes like naturlig som de mer tradisjonelle næringskombinasjonene. Ođđa ealáhusaid lotnolasheiveheapmi orru leamen seamma lunddolaš go árbevirolaš lotnolasealáhusat. sees, vises oidnot spores, merkes vuhttot komme til syne ihtit tilsidesette utestenge olgguštit sammen med eret: sette til side duvdilit duvdit fullføre gjennomføre ollašuhttit sluttføre válbmet dievasmahttit ollehit ollásmahttit ollistit spille spille spill speallat spillet spille skuespill neavttašit neaktit spille musikk čuojahit Den berømte popgruppa spilte allikevel ikke på festivalen. Beakkán popjoavku ii dette čuojahan festiválas. presentere ovdanbuktit presenteret ovdandivvut inkorporere ovttastahttit inkorporeret siskálastit lahttudit Urfolks rettigheter og plikter bør inkorporeres i nasjonal lovgivning. Eamiálbmogiid vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat berrejit lahttuduvvot riikkagottálaš lágaide. kombinere ovttastahttit ovttastit kombineret oppdatere fornye ođasmahttit ođastit gjøre aktuell áigeguovdilastit áigádit fullføre dievasmahttit ringe telefonere čuojahit riŋget kime čuodjat i hast el. en gang riŋget riŋgestit klinge čuojaldahttit begrense avgrense ráddjet innsnevre gáržudit gáržžidit fjerne ta vekk sihkkut jávkadit Jeg skal fjerne navnet ditt fra denne lista. Mun áiggun sihkkut du nama dán listtus. skape lage ráhkadit duddjot dahkat la oppstå: religiøst sivdnidit la oppstå bohciidahttit forme hábmet oppfinne hutkat fremstille buvttihit kjempe krige soahtat slåss doarrut streve rahčat dáistalit kjempe for: med beale čuolahit plassere stille stellet sette bidjat Plasser den under bordet. Bija dan beavddi vuollái. plassere i rekke maŋŋálastit verne suodjalit gáhttet frede ráfáidahttit glemme vajálduhttit vajáldahttit strekke tøye vanahit strekke seg flere ganger vakŋut strekke til, rekke ollit strekke seg; strekkes fatnat vente vuordit holde på å vente vuorddašit stadig vente på og på det viset få med seg noen veavdit utvide vide ut viiddidit gjøre bedre buoredit gjøre større stuoridit utvides viidánit vise la se čájehit vuosehit peke ut čujuhit vise fram čájáhallat velge válljet utnytte bruke, dra fordeler av: med komitativ ávkkástallat anklage tiltale váidit guoddalit áššáskuhttit beskylde sivahallat gråte čierrut begynne å gråte čirrot felle tårer ganjaldit holde på å gråte čirodit samle bringe sammen čohkket plukke sammen čoaggit samles čoggot čoagganit čoahkkanit markere feire ávvudit vise, gjøre lett synlig čalmmustahttit vise, med illativ čujuhit knytte lage knute čuolbmadit binde čatnat fiskegarn gođđit belyse kaste lys på čuvget kaste lys over, overført čalmmustahttit fuomášuhttit stå være i oppreist stilling čuožžut ceaggát være skrevet čuožžut stå lenge čuččodit opplyse lyse opp čuvget underrette, gi beskjed almmuhit muitalit vokse gro šaddat bli større stuorrut utvides viidut vokse opp bajásšaddat inneholde sisdoallat entallssubjekt sisttisdoallat flertallssubjekt sisttisetdoallat delta med illativ oasálastit oassálastit oassádallat searvat Rundt 100 kvinner og menn deltok i konferansen. Birrasiid 100 nissona ja dievddu oassálaste konferánsii. med lokativ searvidit oasástallat fyre brenne ved for oppvarming dolastit fyre opp cahkkehit varme ligget øke bli større stuorrut lassánit goargŋut øke sterkt, tilta laskat gjøre større stuoridit stuorrudit lasihit lassánahttit bajidit bygge hukset grunnlegge vuođđudit få noen til å bygge huksehit trekke dra geassit om kaffe rávdat gi trekk jiellat trekke seg geassádit trekke plutselig, rykke rohttet trekke lodd vuorbádit slepes; tiltrekkes gessot anbefale oppfordre ávžžuhit råde rávvet foreslå evttohit sikre styrke nannet gjøre trygg váfistit sihkkarastit beskytte suodjalit garantere dáhkidit flytte føre til et annet sted sirdit skifte bolig fárret ferdes johtit begynne å flytte, ferdes johttát begynne å føre til et annet sted sirdát hjelpe til med å skifte bolig fárrehit redusere gjøre mindre unnidit uhcidit uhccudit binnudit sette ned vuolidit minske, lette geahpedit geahpidit innskrenke gáržžidit redusere i lengde oanidit redusere i antall njeaidit spare seastit bli redusert unnut registrere føre inn i register registreret čálihit sisačállit Alle som har latt seg registrere i manntallet er samer ifølge den definisjonen. Buohkat geat leat čálihan iežaset jienastuslohkui leat dien čilgehusa mielde sámit. telle registreret logahallat Fylkesmannen i Finnmark vil registrere så mange gaupefamilier som mulig. Finnmárkku Fylkkamánni háliida logahallat nu máŋga albbasbearraša go vejolaš. notere seg, merke seg áicat fuopmášit tape lide nederlag, bli slått vuoittáhallat lide tap, miste massit gå tapt láhppot forvente vente vuordit regne med meroštallat forutsi einnostit motta få oažžut ta imot vuostáváldit vuostáiváldit etablere grunnlegge vuođđudit ásahit cegget etableres sajáiduvvat oppnå nå opp el. fram til olahit juksat joksat skaffe seg, få oažžut oppnås virkeliggjøres ollašuvvat virkeliggjøres ollašuvvat rette fjerne, påpeke feil divvut gjøre rett, bein njulget ordne, sette på plass justeret innebære bety mearkkašit entallssubjekt: ha som følge mielddisbuktit flertallssubjekt: ha som følge mielddisetbuktit løse gjøre løs gálgat čoavdit slippe løs luoitit løsne, ta løs luvvet opprette stifte, grunnlegge álggahit cegget ásahit vuođđudit skille fjerne fra hverandre sirret skjelne, holde fra hverandre earuhit erohallat om gifte: separere earránit skille rein rátkit rátkkašit skille i to deler botket skille ut, sortere čuoldit skille seg ut sierranit spiehkkasit innføre føre inn sisafievrridit sisabuktit ta i bruk ásahit bli registrert čálihuvvat omfatte spenne om el. over sisttisdoallat siskkildit fátmmastit sisdoallat fordele dele ut juohkit juogadit bli fordelt juohkásit overraske overrumple hirpmástuhttit bli overrasket hirpmástuvvat hirpmahuvvat imaštit beregne regne ut rehkenastit meroštallat meroštit opprettholde holde fast på doalahit bisuhit bevare seailluhit heve løfte bajidit loktet Mor trenger da ikke heve stemmen. Eadni ii dárbbaš gal jiena bajidit. overleve slippe fra det med livet ceavzit leve gjennom birget seailut uttrykke formulere, uttale báhkkodit hupmat cealkit la vise seg, gi form ovdanbuktit dovddahit tildele gi juohkit juogadit bevilge juolludit observere iaktta áicat dárkot justere tilpasse muddet justeret kontrollere dárkilastit rette på divvut divustit justeret stimulere oppmuntre arvvosmahttit movttiidahttit oalgguhit drøfte diskutere digaštallat divaštallat granske, undersøke suokkardit guorahallat å konferere med ráđđádallat ságaškuššat identifisere identifiseret dovdáhit begynne å kjenne dovddiidit begrunne vuođuštit ákkastallat ákkastit integrere innlemme ovttaiduhttit ovttaidahttit integreret sajáiduhttit sammenføye laktit forene ovttastahttit inkludere searvadit integreres ovttaiduvvat presisere aiddostahttit presiseret dárkilastit dárkkuhit dempe dempe, berolige váidudit utvanne láivudit fotball dustet isolere skille ut sirret isoleret skille seg ut sierranastit disponere háldet disponeret forenkle álkidahttit álkkásmahttit innlemme gjøre til del av lahttudit Driftsstøtten til bokbussene i samiske områder skal ikke innlemmes i rammetilskuddet. Doaibmadoarjja sámi guovlluid girjebussiide ii galgga lahttuduvvot rámmadoarjagii. sammenføye laktit ovttastahttit bøte sy igjen, lappe duogŋat reparere fiskegarn čiktit čivttašit čivttadit bøtes: om fiskegarn čiktásit forsere påskynde hobehit hoahpuhit jođálmahttit systematisere vuogádahttit systematiseret systematiseres vuogáiduvvat stake skyve frem en båt; stake med båt čuoibmut stake med kraft og iver čuoibmuladdat få noen til å čuoibmut čuoimmuhit sette opp staker dihkkádit få noen til å čuoibmut čuoimmuhit meisle meisle luokčat telgje, skjære, spikke til fearrat forme ávnnastit oppheve avvikle heaittihit forkaste gomihit jus fámohuhttit fámuhuhttit innmelde sisačálihit dieđihit čálihit tynges ned deddot spise en skjefull gaccestit gaccastit strekke seg etter noe en gang faŋádit inspireres movttiidit motiveres movttiidit skitnes til durdut fri irggástaddat bli grumset moivašuvvat ytre jienádit la diktit gynge suhkat sugadit heailut drikke om mennesker juhkat Jeg drikker melk. Mun jugan mielkki. om dyr čuohkat Hunden drikker vann. Beana čuohká čázi. nytte ábuhit ávkkuhit pipe plutselig civkkádit om hund njihkut om mus cihraidit Musa piper på låven. Sáhpán cihraida láđus. svette golggahit bivastuvvat rekke olahit ollit háhppehit buvttihit varme varme mat, hus eller motorisert kjøretøy ligget få opp kroppsvarmen liekkadit med sol eller annen varmekilde goardit knipe cikcut pleie om materialer lávet om mennesker dikšut flå njuovvat njaldit hoppe en gang njuiket gjentakelser njuikut gjentakelser njuikkodit skrape ráhput faskut ferge suvdit Reinen ble ferget til øyene. Bohccuid suvde sulluide. ende nohkat vogge vuohttut Mange netter måtte kvinnen våke og vogge de to ungene. Nisu lei olu ijaid šaddan gohcit ja vuohttut máná guovtto. hytte vuohttut hytte med knyttneven čorpmaid vuohttut hoste flere ganger gossat guorsat en gang gosádit ha lea Jeg har en bil. Mus lea biila. oamastit Jeg eier et hus. Mun oamastan viesu. ære gudnejahttit hakke cáhpat glo gaivát gávkat høve heivet soahpat Planen høver til den lokale kulturen. Plána heive báikkálaš kultuvrii. tabbe meaddádit meie meaidit snø muohttit fløyte njurgut nøste giessat rase skred njirrat om følelser, rase av glede eller sinne gievvudit trette diggot greie om fysiske eller mentale forutsetninger nákcet nagadit Greier jeg å jobbe med eksamen? Nagodan go mun eksámeniin bargat? utholdenhet veadjit Jeg gjør det så lenge jeg greier. Mun barggan dan nu guhká go veaján. om hår čohkut Husk å greie håret før du går til skolen. Muitte fal čohkut vuovttaid ovdal go manat skuvlii. bryne sadjit hale duohpat skjære čuohppat Far dro for å skjære sennagress. Áhčči manai gámasuinniid čuohppat. håndverk: klippe eller skjære til vadjat skade seg med kniv eller annen spiss gjenstand skáidnet nádjat skåte vuohppát slevje soalsidit styre jođihit stivret hovdet samtale ságastit utkomme ilbmat plante gilvit rose rámidit rábmot máinnašit máidnut rámpot rámpostit gerret frynse riessat riessut dette fierralit banke på skoalkalit čoalkkuhit Bestefar banket på døra. Áddjá čoalkkuhii uksii. hyle opp riežádit Ulven hylte opp med en fæl stemme. Gumpe riežáda fasttes jienain. hylle ávvudit vise veg ofelastit guide oahpistit bringe med seg lus dihkkadit lyske dihkket avluse dihkket endres molsašuddat gråne ránodit gryne ránodit befrukte sahkkehit gå konkurs reastaluvvat bade i basseng eller større vann vuojadit gálašit i badekar lávggodit lávgut Barnet bader. Mánná lávggoda. Mor bader barnet. Eadni lávgu máná. ferdiggjøre gárvet válbmet gerget stresse stresset bølge seg bárvvastit På den så man bare noen få røde streker som bølget seg som bølger. Das eai oidnon eará go moadde rukses sárgá mat bárvvastedje dego bárut. fnise skužistit blomstre lieđđut sitre dihraidit vinke hilse seavvit Jeg vinker ha det til barna. Mun seaván mánáide ovdal vuolggán. i hast seavvilit Politiet vinket bilen til parkeringen. Politiija seavvilii biilla luoddagurrii. springe av sted čusket gruble smiehtadit surmule skurdnját knise plutselig en gang skunjihit sveve lande seaivut skirvehallat sattáhaddat slenges til siden skirvehallat hviske en gang savkalit flere ganger savkkástallat savkkástaddat barbere ráhket Og jeg har barbert meg og tatt på godlukt. Ja mun lean ráhken iežan ja bidjan njálgga hája. blinke til noen ravkalit lukke opp åpne opp rahpat fort rabastit rabestit åpne helt opp på den ene siden leahkkut fort, men bare på den ene siden av f.eks. lavvodøra leahkastit gå i fjøset návehastit liste seg fram i hast njáhkalit lure seg inn på i hast njáhkalit slimes til njivlut raute fort bárgut muhkut lene mieigat støtte seg til noe mieiggastit smette forbi eller inn noensteds livkkihit bevege flere ganger lihkahallat Katten beveget på ørene. Bussá lihkahalai beljiid. vandre jođašit en gang lihkastit lihkahit gå seg bort jorbbodit avrundes jorbbodit dukke opp plustelig eller fort iđistit Plutselig dukket det opp et lys. Báifáhkka iđistii čuovga. få seg til å gjøre noe gárrut titte i all hast guovlalit stryke av sted girddihit narres fillehallat fillašuvvat trø flere ganger, lenge. duolbmat duolbmut en gang duolmmastit Bilføreren vår var så forskrekket at hun knapt greide å trø på gassen. Min biilavuoddji lei nu suorganan ahte ille šat nagoda duolmmastit gása. holde igjen doalahallat sprute i små dråper riššat intransitiv cirgut Ellen frykter skader på kjøkkenet av vannspruten. Elle ballá gievkkana billahuvvat go čáhci cirgu. sprute vann med vilje cirgguhit På flyplassen spruter arbeideren på glykol, for å hindre flydelene fra å fryse. Girdingiettis bargi cirgguha glykola, vai eastá girdi osiid jiekŋumis. fosse eller bruse boršut De to begynte å bli redde da vannet begynte å fosse over framenden. Soai ballagođiiga go čáhci boršugođii ovdageaži badjel. fyre av bávkalit legge en gang bidjat Men i framtida kan det være en tanke å legge filmfestivalen til et annet tidspunkt. Muhto boahtteáigái soaitá jurdda bidjat filbmafestivála eará áigái. i hast eller en gang bidjalit utruste ráhkkanahttit tipse cavgilit Jeg tipset avisa om ulykken. Mun cavgilin aviisii lihkohisvuođa birra. inntreffe deaividit forelske seg ráhkásmuvvat ráhkistuvvat klemme en gang deaddilit ved melking bohčit en gang čárvet buorrestit flere ganger čárvut litt cipmastit bringe nærmere lagadit knyttes til čadnot čatnasit forenes laktásit laktašuvvat spores vuhttot la være máššat Gutten kan ikke la være å spise. Bárdni ii máša borramis. doalahit følge etter čuovvulit følge opp čuovvulit stikke innom finadit kline smøre noe utover bordet eller huden njuvdit kyss cummástallat kysse hverandre cummástallat kjærtegne buorranaddat fokusere på čalmmustahttit rote lage rot moivet spre utover háddjet lete etter noe burgit Mor grov den fram av sekken. Eadni burggii dan lávkkas. skape rot, ved å unnlate rydding ruivet dømmes dubmehallat ydmyke njuorasmahttit flø dievvat ahcit melde til øvrigheten albmadit forhøye alidit gi ut almmuhit Vokalisten har også gitt ut CDer. Lávlu lea maid almmuhan CD:id. deklarere almmuhit bekjentgjøre almmuhit gjøre seg til uavhengig av kjønn dahkaluddat om menn olmmáštallat almmáštaddat ha tid til astat inneha atnit gi litt attestit forakte badjelgeahččat Vi lar ikke bykulturen forakte vår kultur. Mii eat divtte gávpotkultuvrra badjelgeahččat iežamet kultuvrra. nedvurdere badjelgeahččat Vi lar ikke bykulturen nedvurdere vår kultur. Mii eat divtte gávpotkultuvrra badjelgeahččat iežamet kultuvrra. rettlede bagadit trenge på bahkket Mesteparten av året er det kjølig og kaldt, likevel så trenger hele verden seg på hit! Eanas áigge jagis lea čoaskkis ja galmmas, de liikká olles máilbmi bahkke deike! trenge seg fram bahkket sentrifugere bahčit skite baikit vedlikeholde bajásdoallat engste seg for noe balahit balsamere balsameret stable bordit bardit Veden skulle man stable veldig pent. Muoraid galggai bardit hui čábbát. sysselsette barggahit vaske seg basadit vaske tøy bassaladdat steike i bål bassit varme i sterk varme av bål eller i sola goardit i steikepanne steiket báistit Bestemor steker pannekaker i pannen. Áhkku báistá bánnegáhkuid bánnos. bite på bastit helligholde basuhit holde hellig basuhit spinne batnit botnit Bestemor spinner garn. Áhkku botná láiggi. forlyde beaggit Det forlyder at de er kommet. Sii begget leat boahtán. fortelles beaggit Det fortelles at de er kommet. Sii begget leat boahtán. bedra beahttit narre fillet dájuhit hohkahit datere beaivádit skjenne bealkit forfekte bealuštit ta part bealuštit inspisere bearráigeahččat fritas beassat Han ble fritatt fra militærtjenesten. Son beasai militearabálvalusas. slippe til beassat Jeg slapp ikke til i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. komme seg inn beassat Jeg kom meg inn på universitetet. Mun bessen universitehtii. komme til beassat Jeg kom meg ikke til i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. frelse beastit berge gádjut beastit slamre beaškit ráhtat kollidere beaškkihit Berit måtte svinge bilen i grøfta for at bilene ikke skulle kollidere. Biret šattai bonjastit biilla doares beallái nu ahte biillat eai beašket oktii. burde berret Søkeren bør ha høyskoleutdanning. Ohccis berre leat allaskuvlaoahppu. De to burde dra for å se hva som eventuelt er problemet. Soai berrešeigga vuolgit geahččat mii leaš heđiid. fø biebmat gi mat biebmat vugge biebmat sutre biehkut klynke biehkut benekte nekte for šiitit avstå biehtadit nekte for biehttalit gå i stykker bieđganit cuovkanit pines biidnašuvvat pine forårsaket av ytre faktorer givssidit plage av ytre eller indre faktorer biinnidit gjøre narr bilkidit spotte bilkidit ironisere bilkidit ødelegges billahuvvat billašuvvat greie seg birget omskjære birračuohppat forbli intransitiv bissut transitiv healbat Hun ble værende der. Son healbbai dohko. feste seg bisánit darvánit holde seg varm bivvat hyle om hund og dyr holvut av frykt biškut plutselig biškkádit om kommunikasjon med hund gilljut en gang giljádit gale biškut flire boagustit čaibmat mindre vanlig; flire på en ubehagelig måte og stille nilkkistit tørke litt bokne boahkkut Fisk og kjøtt tørker litt. Guolli ja biergu boahkku. tørke litt boahkkudit Tørke fisk og kjøtt litt. Guoli ja bierggu boahkkudit. pille boaibmut svi brenne noe boaldit ƒysisk smerte spiiddistit eldes boarásmuvvat bryte sammen boatkanit slites av boatkanit bore bohkat bovret fosse boršut bohraidit De to begynte å bli redde da vannet begynte å fosse over framenden. Soai ballagođiiga go čáhci boršugođii ovdageaži badjel. hvirvle bohraidit putre bohraidit hovne bohtanit báisat vekke boktit rávkat komme seg opp boltasit Gutten kom seg opp av senga. Bárdni boltasii seaŋggas. rote opp boltut goldit grave opp roggat boltut goldit ete borrat Jeg har ikke enda ett slike pølser. In vel leat borran dakkár márffiid. fore borahit mate borahit ryke suovastit borggistit Det bare røyk fra soten og asken, men det var ikke lenger så hett. Giebat ja gunat dušše borggistedje, muhto ii lean šat nu báhkas. etse borrat stikke så det hovner bostit slite av botket Gjedda slet av snøret og dro avgårde med den fine sluken hans. Hávga botkii siimma, ja doalvvui su fiinna bastevuokka. slite seg løs botket innby bovdet Sire hadde budt stedets befolkning hjem til seg. Sire lei bovden báikki olbmuid iežas geahčai. dundre julkit boŋkit brake jullat boŋkit refundere buhtadit reingjøre buhtistit Mor oljet og reingjorde den gamle slåmaskinen. Eadni oljii ja buhtistii boares láddjenmašiinna. dannes isskorpe bulžut brenne seg buolašit rette på gjøre noe bedre buoridit mer omfattende retting divvut rette på en ting, fort divustit forbedres buorránit áhtat hilse på hverandre buorástahttalit hilse på flere etter hverandre buorástahttalit handhilse buorástahttit fjerte buoskut demme buođđut tilstoppe buođđut målbinde buođđut forherde buoššudit demontere burgit kveles buvvánit hávkat pusle buđaldit smette buškkihit livkit svulme opp báddat báisat ekspropriere bággolotnut gå av om noe som er spent eller utspilt báhccat om en handling mannat eret njuiket eret Bestefar gikk av hesten som en ungdom. Áddjá njuikii eret heasttas dego nuorra olmmoš. slutte luohpat Han var i stillingen helt til han gikk av med pensjon. Dán virggis lei dassážii go luobai penšuvnnain. sprette en gang ravgat báhccat drepe ve å stanse lufttilførsel til lungene galkat ravggadit cancut bákŋat Fisken spretter i vannet. Guolli bákŋá jávrris. bli igjen med vilje báhcit Også de som blei igjen i grenda, slutta å snakke samisk. Maiddái sii geat báhce gilážii heite sámásteames. ved arbeid bázahaddat flykte báhtarit gnåle báibmat farge av báidnit vake bákŋat Fisken vaker i vannet. Guolli bákŋá jávrris. gjengjelde hevne mávssahit belønne, premiere bálkkašit gå til spille bálkásit ha fred til bállet Vi fikk ikke fred til å fortsette samtalen lenger da Ovllá kom bort til oss to. Ean moai bállen šat joatkit sága, go Ovllá bođii munno lusa. sprelle bánccardit gišvvardit gincut stoppe strikkeplagg bársat støtte opp caggat ulme cahkat reise seg opp ceagganit stå oppreist ceaggát skjære hakk ceahkkut klare seg ceavzit seailut reise opp en gang cegget synke i cieggat Det sank inn i minnet, i sinnet, i hjertet. Dat ciekkai muitui, millii, váibmui. trenge inn i cieggat Det trengte inn i minnet, i sinnet, i hjertet. Dat ciekkai muitui, millii, váibmui. gnage jursit njaskut ciehpat Musa gnager på osten. Sáhpán ciehpá vuosttá. gahkit Skoen gnager foten. Gáma gahká juolggi. gjø på noen cielahit Hunden gjødde på meg. Beana cielahii mu. skjelle ut cielahit soaibmat gjø ciellat bjeffe ciellat pistre cihraidit Lemenet pistret voldsomt. Goddesáhpán cihraidii issorasat. pisse cissat tisse gužžat cissat kvitre flere ganger vizardit civkit Småfuglen kvitrer så fint. Cizáš civká nu čábbát. plutselig civkkádit tikke coahkkit Klokka tikker på veggen. Diibmu coahkká seainnis. minke coahkut Vannet minker i elva. Čáhci coahku jogas. stappe coggat formane rávvet cuiggodit neavvut advare várret váruhit kysse cummestit gjøre oppmerksom på fuomášuhttit cuoigut knuses cuovkanit knipe munnen sammen curbmát fnyse russut cuskit knuse cuvket veksle cuvket Jeg veksler penger i banken. Mun cuvken ruđaid báŋkkus. skjære i små biter cábadit karve cáhpat si fort dadjalit Kom med meg! sa Lásse fort og løp ut. Boađe mu mielde! dadjalii Lásse ja viehkalii olggos. forårsake dagahit Faren hadde med sin stahet forårsaket vanskeligheter for sønnen sin. Áhčči lei nággárvuođainis dagahan bártnis váttis dillái. late som dahkaluddat lukke dahppat feste giddet darvehit få fast darvvihit Máret prøvde å kneppe igjen skjorta, men fikk ikke fast en eneste knapp. Máret vikkai boaluhit báiddi, muhto ii darvvihan ovttage boalu. Kan du feste denne beskjeden på infotavla? Sáhtát go darvvihit dán dieđu diehtotávvalii? klebe darvehit glimte šleađgut libaidit leađgut deadjut når det glimter i det fjerne go oidno šealgáme guhkkin glinse šealgát deadjut trykke sammen deakčut hilse på dearvvahit friskne til dearvvašnuvvat dearvvašmuvvat betone deattuhit Utvalget har betonet hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. klaske gjentatte ganger deaškut en gang deaškalit fylles dievvat Karet blir fullt. Lihtti dievvá. meddele dieđihit debattere digaštallat krangle riidalit nágget árvvohuššat nárrohaddat diggedit nákkáhaddat Ikke krangle med lillesøster! Ale riidal unna oappážiin! begynne å krangle dikkáskit føre rettssak diggot stelle organisere i stand lágidit rydde čorget pleie dikšut mykne dipmat innhente opplysninger diđoštit skvette flere ganger diškut dišket liškut en gang liškkastit gripe en gang dollet en gang dohppet gjentatte ganger doahput akte doahttalit ta hensyn til vuhtiiváldit doahttalit utrette doaimmahit holde på noe doaladit ro båten sakte doaladit bringe bort doalvut føre bort doalvut trave njolggástit doalvvástit skynde seg doapmat gáhččat doamihit Gutten nappet til seg lua si og skyndte seg ut. Bárdni rábádii gahpiris ja doamihii olggos. gi tilslutning til doarjut slå med flat hånd gjentatte ganger doaškut en gang doaškalit en gang došket skyve arbeid over på en annen dodjit godta dohkkehit bifalle dohkkehit mieđihit knesette dohkkehit duge dohkket få et napp dohppehit ta fort dohppestit brenne bål dolastallat dolastaddat fyre i ovnen dolastallat dolastaddat ta et tak dollet konfiskere dollet stole på luohttit Jeg stoler på finnmarkingenes egne krefter. Mun luohtán finnmárkulaččaid iežaset návccaide. dorvvastit Jeg stoler på det. Mun dorvvastan dasa. røpe dovddahit innrømme miehtat dovddastit bekjenne dovddastit føles dovdot kjennes dovdot vuoisat Jeg kjente sting under armen. Mus vuoissai gieđa vuolde. dramatisere dramatiseret gjøre håndarbeid duddjot utføre håndverk duddjot gjødsle duktet demme opp dulvadit beslaglegge duoguštit lappe duogŋat čavdet nå igjen juksat duohpat ta imot vuostáiváldit duostut Elle tar imot det som den andre kaster. Elle duostu maid nubbi bálkesta. bevitne duođaštit godtgjøre duođaštit skitne til durddidit tilsøles durdut forske dutkat puffe duvdit hoigat gjentatte ganger nordat en gang nordadit tumle fieradit duđđat vase duđđat omkomme duššat sorbmanit bli borte duššat annullere duššindahkat finne fram dádjadit tøve dádjut dáisut tøyse dádjut dálset jozzidit forsikre om dáhkidit kausjonere dáhkidit hende dáhpáhuvvat ville áigut háliidit dáhttut Hvis du vil lære spansk, kan du bli med på kveldskurset vårt. Jus áiggut oahppat spánskkagiela, de sáhtát searvat min eahketkursii. finte dájuhit tørne dájáskit Har det fullstendig tørna for deg? Leat go oalát dájáskan? gå fra vettet dájáskit Har du fullstendig gått fra vettet? Leat go oalát dájáskan? vrøvle dálset behøve dárbbašit gi seg over dárpmehuvvat snakke norsk dárustit jamne dásset gi gjenlyd dávistit gi respons dávistit reagere på dávistit fornærmes eaddut tvile eahpidit ta forbehold eaktudit livberge ealihit livne til ealáskit kvikne ealáskit syrnes kjemisk prosess suvrut Melka ble sur i spannet. Mielki suvrrui spánnja sisa. om folk eardut skjelne earuhit forutsi einnostit spå einnostit antisipere einnostit ta til orde for evttohit strekke seg faŋuhit vatnat fakŋut drive idrett valáštallat falástallat fantasere fantaseret vifte fáiput gáivut fađđut rámškut hogge småved fearkut telje fearrat måtte fertet Jeg må dra nå. Mun ferten vuolgit dál. få oažžut fidnet prøve å få oččodit få tak i fidnet fáhtet sette ut garn fierbmut falle overende fierralit rase ned fierrat røre om fierrut ha med seg fievrridit komme på fihttet røre litt rundt firrestit slutte å regne firtet ta en tur fitnat Jeg tok meg en tur dit. Mun fitnen doppe. jamre fuoikut luoibmat lutnjat ynke seg fuoikut sørge for fuolahit áittardit Foreldre skal sørge for at barna har det godt. Váhnemat galget fuolahit ahte mánáin lea buorre dilli. hore furrošit ta tak heaibut fággádit vokte gozihit gáhttet fáktet by på fállat flakse fáškut rámškut slenge en gang šlivget šlivgut šluvgit fáškut holde på å slenge med noe šluvggašit rykke en gang rohttet gaikkihit ravget holde på ravgut spargit revne luoddanit gaikánit klatre lenge goargŋut gizzut gakcut en gang gorgŋet fryse til galbmit skulle galgat áigut De skal ha nok ressurser. Sis galget leat doarvái resurssat. avkjøle galmmihit skrelle garahit banne garrudit forbanne garrudit ribbe gaskit avbrytes gaskkalduvvat nyse gastit nappe gavvit spise med skje gazzat strekke hals gaŋkát ordne kofta geahcat ymte om geahkat forhåndsgranske geahčadit se på geahččat se litt på geahčastit trylle geaidit stikke fram geaigát stikke ut geaigát spenne flere ganger čiekčat Ánte čiekčá spáppa. en gang čievččastit Ánte spente døra opp. Ánte čievččastii uvssa rabas. med hendene gealdit Ánte spenner buen. Ánte gealdá dávggi. pusse geallat pusset liktet repetere geardduhit multiplisere geardut tigge ánuhit átnut gearjidit trekke seg geassádit sele på geasástit plikte geatnegahttit heve seg geavvat loktanit strekke ut geiget geaigguhit rekke fram geiget kommandere gevret vikle giessat surre å nøste giessat feste noe ved å surring gárrat å snakke mye šurrat knirke gihčat lahcat kokes ferdig giksat stekt ferdig giksat spekes ferdig giksat lokke giktit hohkahit vadjat niktit holde ut gillát fly avgårde girdilit delta i gudstjeneste girkostallat vrimle giđđudit flimre giđđudit om nordlys livžžodit Nordlyset flimrer på himmelen. Guovssahas livžžoda almmis. dryppe lenge goaikut en gang goaikkihit måke goaivut spa goaivut knakke en gang čoalkalit en gang goalkalit lenge čoalkit binde sammen etter hverandre goallostit gratinere goardit gratulere sávvat lihku stake elvebåt goargŋut vanskjøtte goaridit legge seg ned velledit Heaika gikk hjem og la seg ned i senga for å tenke. Heaika váccii ruoktot ja velledii seŋgii smiehttat. om hund, rev osv. goarjut Hunden legger seg ned. Beana goarju. visne goarránit goldnat greie å få med seg om fysiske ting goastadit komme seg fram goastat bekoste goasttidit koasttidit betegne gohčodit befale gohččut steke goikadit forfordele goksit forbruke om tøy loaktit om penger golahit Man kan f.eks. bruke penger eller tiden. Olmmoš sáhttá omd. golahit ruđaid dahje áiggi. fiske med drivgarn golgadit goldit drive med rovfiske goldit reke rievdat golgat svinne gollat vássit Tiden går og pengene svinner. Áigi gollá ja ruđat gollet. velte intransitiv, ting som står gahččat Stolpen velter. Stoalpu gahččá. transitiv, om ting som står njeaidit Jeg velter stolpen. Mun njeaiddán stoalppu. transitiv, ting med innhold gomihit Jeg velter koppen. Mun gomihan gohpu. Jeg velter stolen. Mun gomihan stuolu. intransitiv, ting med innhold gopmánit Stolen velter. Stuollu gopmána. få noe til å velte over heavahit gjendrive gomihit bukke gopmirdit máhccut bøye seg å bukke gopmirdit om gjenstander sodjat å huke seg ned guvnnjádit veltes gopmánit gággasit kvelve gopmánit flyte govdut holde på å flyte govddodit åpne på gløtt govket forfordeles govssáhallat strikke gođđit veve gođđit forstå hverandre gulahallat áddehaddat forhøre seg gulaskuddat kjenne etter guldalit teste guldalit klage på guoddalit mugne guohpput krabbe guokkardit hykle guoktiluššat svis guorbat guosmut Klær og hår blir svidd. Biktasat ja vuovttat gurbet. avbeites guorbat Jorda blir avbeitet. Eanan guorbá. utmagres guorbat tømmes guorranit følge spor vuohttit guorrat Mange hadde fulgt spor av ulv i nærheten av berget. Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka. komme bort i guoskat angå guoskat Den saken angår ikke meg. Diet ášši ii guoskka munnje. snuble guossat trakteres guossut kike guovlat titte guovlat kikke som snarest guovllastit gjete guođohit drysse ut gurgalit gå i rad og rekke gurgalit gurggistit bære ei bør gurput blekne guvggodit vilggodit koke seg kaffe gáfestaddat káfestaddat vente litt vuorddestit ta vare på å bevare gáhttet holde hevd i áimmahuššat å oppbevare rádjat vike gáidat fekte gáivut lønne seg gánnáhit gánnehit På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda. Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda. sette rypesnarer gárdut gjerde inn gárdut vikle opp nuollat gárget rekke opp gárget kle på seg gárvodit kle på gárvvohit innskrenket gáržut bite gáskit kastrere rein gáskit gjespe flere ganger gávastallat gávastit oppdages gávnnahallat gávnnahaddat finne ut gávnnahit drive handel gávppašit misunne gáđaštit stinke haksot háisut Råtten fisk stinker. Guohca guolli hakso. knurre harrat skamme seg heahpanit svaie heailut holde et selskap heajastaddat holde bryllup heajastaddat kvekke til healkkehit drukne heavvanit hávkat komme i nød heađástuvvat være i beit heađástuvvat henge opp heŋget heaŋgut svekkes hedjonit raššut návccahuvvat fuotnánit gjøre spillopper hilbošit Ikke gjør spillopper med bestefar! Ale hilboš ádjáin! vrake hilgut kremte en gang himihit flere ganger himáhallat ymte om at en vil hoahkat finne på hutkat hoksát ule holvut sysle hommát hisse opp huhccalit kure huhttát sitte sammenkrøket huhttát nynne huraidit dikte opp hutkat rå over hálddašit snakke sammen ságastallat háleštit glefse etter hámsut Hunden glefset etter meg. Beana hámssui mu. venne seg til hárjánit Etterhvert ble vi vant til kulda. Dađistaga mii hárjáneimmet buollašii. harskne goastut hávrut Smør harskner. Vuodja hávru. vise seg ihtit dihttot Heaika viste seg ikke lenger den dagen. Heaika ii šat dihtton dan beaivve. komme til syne ihtit glede noen illudahttit glede seg illudit mishandle illastit forundres imaštallat forundre seg imaštit gjøre kur irggástaddat fargelegge ivdnet hugge over jakkaldit gjøre noe dumt jallošit lystre jeagadit spørre som snarest jearralit jevne ut jevdet fryse til is jiekŋut blåse svakt om vind jiellat om vind, svakere enn jiellat hieibmat ymte árvalit jienádit herme áddestallat áđđestallat áddestaddat holde på å gjenta ord eller uttrykk jievžžadit skjøte joatkit nå fram ollet joavdat buvttehit Denne gangen nådde alle representantene tidsnok i motsetning til år 1814 da representantene fra Nord-Norge ikke nådde fram dit. Dán háve jovde buot áirasat áigemunil 1814 jagi ektui go Davvi-Norgga áirasat eai buvttehan dohko. drive dank joavdelastit gå ledig joavdelastit rikle johtalit slarke johtalit bevege seg i lengre tid lihkadit i hast eller en gang lihkestit flytte på seg johtit Skyene beveger seg sakte. Balvvat johtet hiljit. driste seg til jolggadit sverme omkring joradit kaste not jorgalit vende seg jorggihit dreie intransitiv jorrat sette i bevegelse jorahit gå rundt jorrat skravle i munnen på hverandre šuddidit høyrøstet šoambbistit snakke tull jozzidit bruse om opprørt hav márrat om foss og stryk šávvat om elv šoavvat om havet juhcat drønne om lyden som oppstår når noe støter mot noe annet julkit jullat dele ut juogadit joike litt juoiggastit bli nok juollut Kua melket så lite at det blei ikke mer enn en dråpe til hver. Gussa bažii nu unnán ahte das ii jullon go goaikkanas geasage. vagge gå vaggende loaggut juorbut Båten vagger i havet. Fanas juorbu mearas. rugge juorbut Båten rugger i havet. Fanas juorbu mearas. sladre šláttardit juorrudit vakle suoibut juovzut livzzistit fiske med garn under isen juoŋastit Da bestefar levde, pleide vi å fiske med garn under isen. Dalle go áddjá elii, láviimet juoŋastit. larme jupmat dure om foss, folke- og dyremengder márrat om foss šávvat lyden av motor jurrat slukne helt og holdent jáddat slukke litt čáskat besvime jámálgit knake gi knakende, knasende lyd ruoškit gi brakende, knasende lyd ruohčat en gang eller plutselig ruoškit ruoškkehit gi knirkende lyd om reinens klover lahcat nærme seg lahkonit lahkanit begynne å nærme seg lahkonišgoahtit løsne løsne helt luovvanit gå opp av seg selv el. bli løst opp čoavdásit čoavdašuvvat skalle av laigat skalle av laigat huke seg ned for å ikke bli sett lapmat guvnnjádit sige lapmat legge til lasihit formere seg laskat bre ut en gang eller en enkelt ting lebbet flere ting leabbut folde ut en gang eller en enkelt ting lebbet flere ting leabbut ligge utover leabbát åpne seg rahpasit leahkkasit spøke holde på å tøyse leaikkastallat tøyse leaikkastit tøyse leikošit opptre som spøkelse, gå igjen gopmahallat vitse leaikkastit leikošit helle en gang leiket flere ganger leaikut en gang helle ut store mengder, også om tørre ting šávget flere ganger helle ut store mengder, også om tørre ting šávgut bre seg leavvat blinke om blanke gjenstander šleađgut leađgut om øyne og stjerner ravkit om øyne, blinke flere ganger ravkkuhit bevre libaidit røre seg lihkadit stå opp reise seg opp i stående stilling čuožžilit Risten sto opp for å koke kaffe. Risten čuožžilii káfe vuoššat. stå opp fra senga lihkkat Når han ikke klarer å stå opp, så la han sove. Na go juo ii veaje lihkkat, de ođđos. skrante lissat skihpat fare bevege seg raskt eller kjøre fort luoittihit bevege seg svært raskt livkit legge seg om mennesker velledit veallánit om dyr livvut skvulpe over flere ganger liškut en gang liškkastit stabbe loaggut tre fram loaiddastit tekke loavdit lese lenge logadit flekke med kniv loggut Vi bruker å flekke never og torv hvert år. Mii lávet bessiid ja lavnnjiid loggut juohke jagi. med hånden njaldit tykne lohppet Melk og blod tykner. Mielki ja varra lohppe. lunknes om noe som tines opp máizat om noe som har vært kaldt loikat løse ut lotnut slappe ložžet slakke ložžet plukke molter lubmet kløyve en gang luddet flere ting eller en ting flere ganger luoddut om margebein čieskat gå på skøyter luistet skeittástit skeittástallat sprekke luoddanit gi opp luohpat Hun ga det opp. Son luobai das. låne bort når man får tilbake samme gjenstanden luoikat Låner du boka til meg? Luoikkat go girjji munnje? låne hos noen luoikkahit kjøre svært fort luoittihit sette flåer luvdet bløte gjøre våt njuoskadit ha liggende i bløt luvvadit bløyte gjøre våt njuoskadit ha liggende i bløt luvvadit vanne ut luvvadit bløtes luvvat utvannes luvvat modnes láddat legge til land láddet Man legger båten til land. Vatnasa ládde. slå gras láddjet skjære korn láddjet gå seg vill láhppot bære seg at láhttet leie av noen láigohit late seg láikošit klandre láitit fuktes láktat ruge lállit skades beskadiges vaháguvvat bli lemlestet eller ufør lápmašuvvat skade seg alvorlig roasmmuhuvvat roasmmehuvvat roasmmohuvvat om skadeskutt fugl lápmut spre seg utover lávdat ta et skritt lávket skritte lávkut synge litt lávlestit saktne maŋidit Klokka saktner. Diibmu maŋida. breke meahkut padle meallut snakke over seg mealtit oppføre seg meannudit merke seg mearkkašit legge merke til merkot gå med på miehtat lene seg mieigat morkne mieskat klage over moaitit rotes til moivašuvvat gjøre oppstyr moivváskit våkne gullát gohccát morihit oppmuntres movttáskit korrigere muddet påminne muittuhit minne om muittuhit skule lenge mulgut plutselig mulggádit belje muollat smake máistit holde på å smake smáhkohallat rygge murdit plukke bær murjet sage ved murret hogge ved murret vende tilbake máhccat kunne utenat máhttit bajil Jeg kan diktet utenat. Divtta mun máhtán bajil. kunne sáhttit Der kan man spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. máhttit Vi søker en person som kan samisk både skriftlig og muntlig. Ohcat olbmo gii máhttá sámegiela sihke čálalaččat ja njálmmálaččat. prise rose rámidit religiøst máidnut fortelle eventyr máinnastit smake på máistit lage middag málestit málistit lage pølse márfut innsige márrat hevne mávssahit ta det med ro máššat Gutten klarer å ta det med ro og vente. Bárdni máššá vuordit. dy seg máššat Gutten kan ikke la være å spise. Bárdni ii máša borramis. ikke klare økonomiske forpliktelser nallasit pirke skurbat hår av oppbløtt reinskinn navvit tenner soallut røyte navválit Reinskinnet røyter. Duollji navvála. skrape skinn neaskit gi råd neavvut rávvestit nettobudsjettere nettobušetteret grine gråte čierrut rynke på nesen nirvut roaibut snyte nissut snufse nissut snuđđut ha ørene bakover njabbát En olm hund eller hest legger ørene bakover. Bahás beana dahje heasta njabbá. rive av njaldit gli gli fort čeassat miste fotfestet og gli njaláhastit die gi bryst njammat amme njamahit gi bryst njamahit suge njammat patte njammat sutte njammat tråkle njađđit ligge utstrakt njaŋgát geipe njeazzut være i geip njeazzát også om ufrivillig geiping roaibut gå ned njiedjat luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. dale njiedjat svelge njiellat en gang njielastit sluke njiellat kvine njihkut flamme opp flere ganger njivžut en gang njivžžihit slikke njoallut kaste lasso njoarostit drive på med å kaste lasso njorostallat rette ut en enkelt ting njulget flere ting njuolgut glatte ut njulget væte gjøre våt njuoskadit gjøre fuktig láktadit Elle vætet leppene sine med tungespissen. Elle láktadii baksamiiddis njuovččagežiin. plystre njurgut njurggodit sope njámmat feie njámmat kveile opp njámmat kviste njáskat rydde mark njáskat mjaue njávgut njávgit holde på å mjaue njávggádit ta slutt nohkat sitte på huk nollát støte mot noe nordat en gang nordadit dytte igjen notkat sette ut not nuohttut kle av seg nuoladit kle av noen nuolahit kle av nuollat omstille nuppástuhttit forandre seg rievdat nuppástuvvat jule opp náhkkádit krype sammen náđđut se etter fangst om garnfiske oahppat tiltrekke geasuhit sees oaidnalit Vi to sees i morgen! Oaidnaletne ihttin! ta stilling til oaivvildit friste oalgguhit Snøen lyste opp fjellsidene og frista folk til marka. Muohta čeaskái várregilggaid ja oalgguhii olbmuid meahccái. tilegne seg oamastit delta i oassálastit lengte etter ohcalit leite ohcat bli kommer til å skje šaddat Det ble godt vær. Šattai buorre dálki. Det ble slik. Gárttai nu. bli igjen orrut tiltro oskkildit garve ostet legge fram ovdanbuktit anføre ovdandoallat framholde ovdandoallat forestå ovddastit gå framover ovdánit avansere gå fremover ovdánit prente prentet parre seg rahkat rakne rahtasit sprette opp rahtat flerre rahtat streve viggat rahčat rassat holde på rassat falle over ende ravgat bulkes roakčanit reakčanit rape reavgut reavgit skratte om mennesker reaškit om rype skeaikit Når rypa skratter i kveldsskumringa, da blir det snøfokk. Go rievssat eahkedisveaigin skeaiká, de boahtá muohtaborga. spasere att og fram reikedit strides om ribadit skråle riedjat ruodjat bråke om barn o.l. rigeret om uromakere stuibmidit šlápmat overtre rihkkut misligholde rihkkut ri riidet stadfeste hjemmedåp risttašit ta med makt rivvet tackle rivvet huke roahkastit krøke roahkastit huke seg fast roahkkasit piske roaiskut snakke strengt roaŋgut Mor måtte snakke strengt til barna. Eadni fertii roaŋgut mánáid. grave fram roggat ligne på rohtašuvvat slektes på rohtašuvvat slepe rundit snakke høyt ruodjat klø transitiv: skrape, skubbe ruohkkat intransitiv sakŋidit løpe avgårde om tobeinte viehkalit om firebeinte ruohtastit ruste ruostut rustne ruostut grynte ruovgat snøfte ruovgat fare i en rekke ruvgalit Reinflokken for i en rekke. Eallu ruvgalii. partere grovpartere rihttet finpartere ruvjet rødme ruvssodit gni ruvvet massere ruvvet klargjøre seg ráhkkanit harke ráhkut rake ráhput skramle skállat ráhtat hulle ráigat hulles ráigánit kave ráivut famle ráivut skille rein rátkit be om rávkat Han ba om hjelp fra meg. Son rávkkai mus veahki. flere ganger bivdalit råde ráđđet rávvestit neavvut herske ráđđet konferere med ráđđádallat skimtes i det fjerne sabmát file sadjit unnfanges sahkanit pese sahkat sáđđat hikste saidnat tine intransitiv suddat Isen tiner. Jiekŋa suddá. få noe til å tine suddadit Jeg tiner snøen mellom hendene. Suddadan muohttaga gieđaid gaskkas. intransitiv: om isbelegg salgat Isen tiner av kaffekjelen. Gáfegievdni salgá. intransitiv: om fisk og kjøtt máizat transitiv: om fisk og kjøtt máizadit favne sallut legere seaguhit blandes seahkanit blande seg sammen mastat Reinflokkene blander seg sammen. Boazoealut mastet. få blandet sammen reinen mastadit bevares seailut dale ned seaivut somle seg til sealgat jule sealgádit banke opp sealgádit slutte seg sammen searvat mørknes sevnnjodit skille seg ut sierranit stryke ut sihkkut Jeg skal stryke ut navnet ditt på denne lista. Mun áiggun sihkkut du nama dán listtus. ville ha áigut sihtat Jeg vil bare ha kaffe nå. Mun áiggun dušše gáfe dál. signe sivdnidit myse siđvát nirvut forære skeŋket halte skierbmut klinge čuodjat skillat klirre skillat svinge brått skirvehit rasle skoahčat snorke skuhrrat gjenlyde skádjat rispe čállit skáidnet hogge i stykker skálbmet fundere smiehttat tygge drøv smirezastit glefse en gang snelket flere ganger snealkut snakke stygt snoallat snurpe sammen snorrat snuse etter snuoggat inngå forlik soabadit enes soahpat šiehttat Vi to ble enige om det. Moai soabaime dasa. krige soahtat kvekke soaigit gyse soaigit holde på å gyse soaiggáhallat Hun gyste skikkelig, som om noe ubehagelig truet et sted. Sus soaiggáhalai sivvu, dego livččii juoga unohas áitimin juostá. pirke tennene soallut sikle transitiv; sikle på, sleve til soalssidit intransitiv soalsidit undertrykke soardit skamfere soardit skave sohpat gnage kjøtt av beinet sohpat vase sammen sorrat dirre en gang sparaidit sterkt eller rykkvis spargit vibrere sparaidit plyndre speadjat stajidit rievidit daske flere ganger speažžut en gang spežžet smekke en gang spoahkkalit slå seg til ro staigat støye stoahkat šlápmat skvulpe stuhčat forstørre stuoridit sette ut suhppet senne suidnet sette ut bruk suohpput more seg suohtastallat sjangle suoibut gi lov suovvat lekke luft suođđat dele seg surggiidit avledes surggiidit frakte i båt suvdit Denne båten tar mye frakt. Dát fanas suvdá ollu. skysse sáhtašit ha høve til sáhttit Der har man høve til spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. snakke samisk sámástit streke sárgut risse sárgut unne udnot minskes unnut uhccut forminske uhcidit unnidit tøyes vatnat holde i tjor veaddit assistere veahkehit berøve vealahit vrikkes vealččehit Jeg vrikket foten ganske stygt på banen. Mus vealččehii juolgi šiljus oalle bahuid. forverres vearránit hale med seg veavdit skumre veiggodit mørkne bli mørkere čáhpodit på ettermiddagen veiggodit legge seg litt velledit trøtne váibat viessat Jeg ble trøtt av jobben. Mun váiben barggus. laste ned viežžat utvide seg viidánit hvitne vilggodit kaste et blikk vilppastit tjuvtitte vilppastit gidde viššat senke sette nedm gjøre lavere vuolidit synke i vann vuodjudit vuojuhit hamle vuohppát finne spor vuohttit Mange hadde funnet spor av ulv i nærheten av berget. Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka. piple vuohčut kjøre stadig vuojašit få i gang álggahit vuolggahit sende av sted vuolggahit reise av sted vuolgit spikke vuollat resignere vuollánit kaste lodd vuorbádit trekke lodd vuorbádit sverge vuordnut avlegge ed vuordnut protestere vuostálastit vuosttaldit motarbeide vuosttaldit opponere mot vuosttaldit motstå vuostálastit grunnlegge vuođđudit vandre vánddardit vádjolit anmelde váidit virke váikkuhit mangle váilut granske nøye vákšut ta váldit streife vánddardit speide várdát holde utkik várdát sette av várret passe på váruhit passe seg for váruhit erfare vásihit dovddiidit gagne ábuhit ávkkuhit heftes ádjánit ta tid ádjánit Jeg håper at arbeidet ikke tar for lang tid. Doaivvun bargu ii ádján menddo guhká. bruke tid ádjánit Jeg vet ikke hvor lang tid vi bruker på ryddinga. In dieđe man guhká mii ádjánit čorgemiin. Jeg håper at arbeidet ikke tar for lang tid. Čállinbargguin ádjánin birrasiid jagi. komme seg áhtat forsinkes maŋŋonit áibat inngjerde áidut holde i hevd áimmahuššat passe på saker áittardit somle ájahaddat hefte bort ájihit lyne álddagastit bønnfalle ánuhit synes synd på árkkálmastit árkkášit Jeg synes synd på deg. Mun árkkášan du. forbarme seg over árkkálmastit forbarme seg árpmihit gjette árvidit bedømme árvvoštallat fryde seg ávvudit skylde på sivahit kile čagalduhttit synke gjennom čalgat forbinde čatnat tordne over lengre tid čeargut en gang čerget bajánastit skli čeassat gjømme čiehkat gjømme seg čiehkádit leke gjemt čiehkástallat klarne čielgat ake en gang čierastit flere ganger čierastallat bøte garn čiktit bøye en skitupp čiktit få unger čivgat Fugler og andre dyr čivget, ikke mennesker. Lottit ja iežá eallit čivget, eai olbmot. pynte seg čiŋadit hinke čiŋkut kjølne čoaskut čoskkiidit låse opp čoavdit spisse čohkat sette seg čohkkedit čohkánit kjemme čohkut Husk å kjemme håret før du går til skolen. Muitte fal čohkut vuovttaid ovdal go manat skuvlii. spytte flere ganger čolgat en gang čolgadit gulpe čollet slå med knyttneven en gang čorbmadit flere ganger čorbmat gjøre reint čorget utpeke čujuhit slafse čuohkat Hunden slafser i seg vann. Beana čuohká čázi. skjære seg čuohpadit hogge seg čuohpadit gå på ski čuoigat čuoiggadit begynne å gå på ski čuoigalit forfølge på ski čuoiggahit veve bånd čuoldit hagle čuorpmastit galoppere čuoskut reise seg čuožžilit čuoččastit Etter at forestillingen var slutt, reiste noen seg for å klappe i hendene. Maŋŋel go čájálmas nogai, de muhtumat čuoččastedje doaškut gieđaid. čuoččahit Det var bare Biera som reiste seg. Dušše Biera čuoččahii. stille seg čuoččastit čuoččahit Ánne stilte seg ved døren. Ánne čuoččastii uksagurrii. Personene som sto og ventet i køen av mennesker fikk ingen beskjeder, annet enn å stille seg i kø. Olbmot geat čužžo ja vurde olmmošráiddus eai ožžon makkárge dieđuid, eará go čuoččahit ráidui. grånes bli gråhåret čurggodit sprette og hoppe čuskkodit lysne čuvggodit lysne av dag ránodit framvise čájáhallat smyge seg under čákŋalit smyge inn i čákŋat brevveksle čálašit la skrive čálihit skrive ut čálihit la seg registrere čálihit ta ut lysning čálihit råskjære fisk čállit hysse på šiggut sludde šlahttit subbe šloahtat vrinske šnjirgut sprake šnjirrat hvine šnjivvat skvaldre šoambbistit lage spor šulšet sukke šuohkkit plutselig eller en gang šuohkihit summe šurrat syde šuđđat gjennomføres ollašuvvat ivre for áŋgiruššat se ut som neaktit olggosoaidnit Du ser ut som en katt. Don leat olggosoaidnit dego bussá. Fraværet kan derfor se ut som at det er større enn det er. Jávkan soaitá danne neaktit stuorábun go oba lei ge. Mange prøvde å se ut som nordmenn og fornektet sin samiske bakgrunn. Máŋgasat geahččaledje dál neaktit dážan ja biehttalit sin sámi duogáža. vente lenge vuorddašit smelle til beaškalit holde møte čoahkkinastit kjøre av sted vuoddját forelese logaldallat fatne buollát putte fort coggalit kle på seg fort coggalit stramme inn čavget glemmes vajálduvvat sanne vuiget bytte med hverandre lonohallat behandle for sykdom dálkkodit medisinere dálkkodit tvinges bággehallat likne på sulastahttit forurense nuoskkidit forsvinne plutselig jávkkihit Gutten forsvant ut døra etter nabojenta. Bárdni jávkkihii olggos ránnjánieidda maŋis. fortsettes joatkašuvvat jakte på fugl loddet kapre fasket avspeile speadjalastit tystne jaskkodit jávohuvvat få til å tystne jávohuhttit tie jaskkodit jávohuvvat få til å tie jávohuhttit utbryte plutselig láhttestit Klart jeg forstår! utbrøt bestemor. Gal mun ipmirdan! láhttestii áhkku. kaste et blikk på guovlladit mislykkes eahpelihkostuvvat yre savdadit småregne savdadit komme en regnskur oaktut blåse opp til storm storbmet skrive litt čálistit rope plutselig huikkádit like straks liikostit Jeg likte kofta hennes. Liikostin su gáktái. hente fort viežžalit hente noe som ikke er langt borte viežžalit drikke fort jugistit jugestit romstere med husarbeid rosset Mor romstere på kjøkkenet så kanskje hun ikke hørte henne engang. Eadni gullui gievkkanis rosseme ii ge várra gullange su. brekke seg gákkahit Mor kom til toalettet da hun hørte at Ánne brekte seg. Eadni bođii hivssegii go gulai Ánne gákkaheame. skylle fort en gang doidilit verke várkat bøyes gággasit stå opp møysommelig gággasit Ánne våkna og satte seg møysommelig opp. Ánne gullái ja gággasii čohkut. lufte biggohit Sengklærne må man lufte. Gávnniid ferte biggohit. trøtte ut váibadit delta i festligheter messostallat lyse hvitt čeaskát Snøen lyste fjellsidene hvite. Muohta čeaskái várregilggaid. slenges šlivgasit Sleden slengte etter skuteren. Reahka šlivgasii skohtera maŋis. svinne ut av syne njavggodit Sleden slengte etter skuteren og snart forsvant bygda. Reahka šlivgasii skohtera maŋis ja márkan fargga njavggodii. ile hurgit Milene ilte avgårde. Miillat hurge. legge i veg hurgit Milene ilte avgårde. Miillat hurge. stige ned luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. gå ned på kne luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. tenne på flere ganger cahkkehallat Biret tente opp ilden og tente på stearinlysene. Biret cahkkehii dola ja cahkkehalai gintaliid. skye til balvet puste ut bosihit bosihastit Og så er det godt å puste ut litt, og lese litt i avisa. De lea ge buorre veaháš bosihit, ja lohkalit aviissa. Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. vri seg botnjasit Det vrir seg i magen, det begynner å gå rundt i hodet og det blir tungt å puste. Čoavji botnjasa, oaivvis jorragoahtá ja šaddá lossat vuoigŋat. begynne å føle seg hjemme ásaiduvvat Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. slå seg ned ásaiduvvat Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. opptre som venner verddestallat utføre samhandling mellom reindrifsutøverer og fastboende verddestallat Verddesystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. smøre fort vuoidalit fly hit og dit girddašit Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. ta en snartur girddašit se syner ihttohallat komme ut for spøkelser ihttohallat flagre libardit skynde seg veldig doapmalit spise god mat herskkostallat grønnes runodit runiidit nedkomme om mennesker riegádahttit blåne alihastit Fjellene lyste blått langt i nord. Duoddarat alihaste guhkkin davvin. tvinge noe på andre bahkkehit Det er ikke riktig å tvinge sin egen oppførsel på andre. Ii leat riekta iežas láhttenvuogi nubbái bahkkehit. luftes biggot Ta sengetøyet ut for å luftes! Doalvvo gávnniid olggos biggot! knappe om klær boaluhit blåse lenge bosodit gråte høylytt bárgut knirke svært bárgut reise noe opp fort ceggestit knuge cibmut fylles opp fort dievihit Kjelleren ble fort fylt opp med vann. Geallárii dievihii čáhci. trettes dolkadit holde litt dollestit lære å kjenne dovddiidit Jeg har lært å kjenne lydene i naturen i nordområdene. Mun lean dovddiidan davviguovllu luonddu jienaide. dekke telt- eller gammegolv med ris durget Bestefar har lært meg hvordan man skal dekke lavvo-gulvet med ris. Áddjá lea munnje oahpahan mo lávu galgá durget. rase i sinne dárrat rykke til plutselig gaikkehit kaste et blikk på av og til geahčastallat holde utstrakt geaigguhit bukte seg giessasaddat sno seg giessasaddat krølle seg sammen giessasaddat frelses gohccát forestille govahallat ryktes gulustuvvat gullostallat høres litt av og til gullostallat hoste stygt en gang eller plutselig guorssádit komme bort i noe guoskkehit bite litt gáskkestit bite fort gáskkestit gjøre slutt om forhold heaitalit påskynde hoahpuhit roe ned jaskkodahttit Avdelingslederen prøver å roe ned de personene som er rystet over nyheten om at bedriften skal legges ned. Ossodatjođiheaddji geahččala jaskkodahttit olbmuid geat leat healkkehan dán ođđasii ahte fitnodat galgá heaittihuvvot. oppskakes jierásmuvvat Ordføreren mener at det er viktig at de begynner å granske saken slik at folk ikke blir engstelige. Sátnejođiheaddji mielas lea dehálaš ahte iskagohtet ášši vai olbmot eai jierásnuva. gi lyd fra seg jietnadit Det er ikke alltid behov for å si noe, i blant er det godt å være helt stille. Ii álo leat dárbu jietnadit, muhtomin lea buorre leat áibbas jaska. snurre rundt jorahallat bedøve jámihit Tannlegen pleier å bedøve tanna før han borer i den. Bátnedoavttir láve jámihit báni ovdal go duogŋá dan. føye sammen laktadit fare og vimse livžžodit Læreren vimser rundt i klasserommet. Oahpaheaddji livžžoda luohkkálanjas. slippe i hast luoitilit fukte láktadit Elle fuktet leppene sine med tungespissen. Elle láktadii baksamiiddis njuovččagežiin. klare seg i villmarka meahcástit legge egg monnet komme til å huske på muitát liste seg til noe njágahit stryke litt njávkkastit ta seg en blund nohkastit kjenne stikkende smerte reaggut ta fram rokkastit grave litt rokkastit klø litt transitiv ruohkastit flytte på seg sirdašuvvat dukke opp uanmeldt skuvihit blåse luften gjennom nesen snuđđut bøye en gang sojaldahttit få ro til noe stađđat gi seg tid til noe stađđat krype inn i suotnjat krype gjennom suotnjat lukte på lenge susttašit hate vašuhit ligge og strekke seg velohallat løpe etter noe viegahit bysse vuhtodit koke fort transitiv vuoššastit knele čippostit rydde fort čorgestit sette avgårde på ski čuoigát gjøre penere čábbudit vris bonjagit ha lyst til å slåss doarostuddat se med kikkert giikanastit plutselig høres gullostit føles svakt gullostit si noe flere ganger jietnadallat plutselig nikke nivkkihit sove trygt oađašit ville sove oađestuvvat vises litt oidnostit oppholde seg orodit fare av sted ravggadit frøse rusádit lure skelbmošit lyse opp čuovggahit vise fort čájehastit strømme inn šávihit jobbe bargat re láhčit inkludere fátmmastit goallostit danne ávdnet lete ohcat eksistere gávdnot oppføre láhttet gifte náitalit tilhøre gullat For postbetjenter er det av og til umulig å vite hvem brevene tilhører. Boastajuogadeddjiide lea muhtumin veadjemeahttun diehtit geasa reivvet gullet. bevise duođaštit ligne sulastahttit betrakte dárkot dárkkuhit sikte juridisk áššáiduhttit med våpen siktet la gå igjennom sikt sevlet annonsere almmuhit máinnustit jakte transitiv bivdit Men med posegarnstengsel blei det fiska laks langs heile Tana. Muhto joddobuođuiguin bivdojuvvo luossa miehtá Deanu. bivdáladdat offentliggjøre almmuhit skrike bárgut biškut abmet seile borjjastit borjjastallat innlede álggahit beslutte mearridit notere čállit mearkkašit čálistit čálestit Jeg legger det på minnet. Mun čálán dan muitui. false bontet forlange mearrat utnevne nammadit reparere divvut i lengre tid divodit få reparert divuhit etterfølge čuovvut bearbeide gieđahallat rangere maŋŋálastit rocke rokket frustrere duššástuhttit reservere várret stirre gaifát underholde guoimmuhit krenke loavkidit spe njárbudit dusje riššudit beordre gohččut stråle naturlig stråling av f.eks. sol eller radioaktivt suonjardit få noen til å stråle på en, f.eks. ved strålebehandling suonjardahttit fornærme eaddudit loavkidit mette gallehit fyke borgat Gjennom dem blåste det, føk det og regnet det. Daid čađa biekkai, borggai ja arvvii. joavgat Joavgat er når det er fyker slik at vegene fyker igjen. Joavgat lea go borgá nu ahte luottat jávket. njeađgat I dag er det snøfokk. Odne njeađgá. borgaladdat frikjenne áššehuhttit krympes duohpahuvvat trimme hárjehallat kople čatnat laktit faste fástudit skake dihraidit etterlate guođđit Jeg etterlater den dit. Mun guođán dan dohko. i hast guođđilit ligge slapp šlieddát døse šlieddát inndele juohkit rotere få noe til å rotere jorahit jorrat krydre máguhit håndheve giehtaguššat modifisere muddet váidudit dikte diktet utbytte fitnet beskatte vearuhit strø holde på botkkuhit Man må hugge is og strø sand hvis det er glatt. Ferte jieŋaid čuollat ja sádduid botkkuhit jus gálja lea. en gang botkalit jevne dásset jalget dulbet suohkudit spasere vázzit I dag går jeg fort til jobb, fordi jeg har det travelt. Odne mun váccán johtilit bargui, go mus lea hoahppu. váccašit frese knitre, sprake, sprute riššat šnjirrat blåse luft fort ut russut jursit sile sillet fordøye suolbmudit sjenere vuorjat ráfehuhttit generalisere oppastit hjemle vuoigatvuođavuođđudit summere submet filtrere duobussillet fase ravdet drible mohkkasaddat jorde ednet bokføre girjet avrunde avslutte loahpahit i matematikk jorbet smyge njáhkat buikkihit befolke veahkadit forsømme hilggodit suostat sammenfatte čoahkkáigeassit pendle dearbbadit støvsuge noavkkuhit novket sannsynliggjøre veadjehahttit avlaste veahkehit geahppudit grade boazzuhuhttit dimensjonere mihttodallat klinke duorrat herde buoššudit buoššodit akselerere lehttohit kvittere guitet utlikne livdnet smi dáhkut ripe sáhcut prisgi njuordásit overlappe duppalastit gløde áhcagastit få til å gløde áhcagahttit oppsi lihccut utheve mihttet innløse lonistit polere geallat šelget kverne ferdnet millet plaske stunžet stuhčat durbbodit en gang durbet fuge gurradit resonnere vihkkedallat drenere čázehuhttit avse juolludit liigudit innkreve bearrat sisagáibidit annektere vuollástit avertere almmuhit traktere guossohit dárjut tove duhppet høvle heavvalastit møblere bierggastit barke garve ostet cihcit Lásse barker garn. Lásse cihcá fierpmi. bárket halshugge steavlidit bievvalastit forse rihkustit gjenge jeŋget behefte giddehuvvot angle ávnnaldit pante bántet anløpe devkkodahttit sparkle sparkelastit tirre giktalit anrike riggudit periodisere áigodahttit rubbe čuopmat avhende luobahit abortere om mennesker cuovkanit om dyr reitot vispe fierrut kostnadsføre goluiduhttit sylte mestet unnvike garvilit sniehpput testamentere testamenteret deformere deahpanit prosedere lágastit sture muŋkát tilbakeholde guođahit sote giebahuhttit forvare seailluhit utgiftsføre olggosgolludit dorge uštit bortfeste lihttoláigohit løsgjøre luvvet foredle reidet sluttbehandle loahppameannudit slure njalpit tetne dokŋadit porsjonere merret akklimatiseres vuogáiduvvat splintre spaigat safte sáktet koagulere om melk čuvkuluvvat om melk og blod lohppet om blod giellut stuke dulpet preferere oidit mørne smievrut tindre bilaidit sideordne buohtalastit spjelke stielgudit flambere šloavaldahttit skjefte nađđadit forsenke gohpat ambulere johtit arrondere heivehallat presumere noahkut parafere mielvuolláičállit serratere rihkkuhit føre tilsyn bearráigeahččat gozihit kaste med pinne behtostit gjøre at noe blir rimbelagt bihcudit rimbelegges bihcut Bakken er dekket av rim. Eana lea bihcon. tjærebre bihkkadit legge noe på stillas bildadit flette sennegressknipper bilgádit leke med bjeller billostaddat kaste terning en gang birccostit kaste terninger bircut gå på jakt bissostit svette oftere bivastuddat svette litt bivastustit opptre som jeger bivdaruššat forårsake at noen blir ille omtalt boalggahaddat drive smughandel boalváruššat havne i knipe válbbáskit leke rein bohccostaddat legge grime på bolohastit fyke i lengre tid borggadit lide et svært tap borgádit skifte hår borgádit miste matlysten boruhuvvat kaste frø begynne å kaste frø botkkiidit slite løs botkkodit kante klær buddet forgjeldes buddáduvvat ta opp på bånd báddet venne dyr til å stå bundet báddádaddat varme opp báhkadit ta til orde báhkkodit røske litt reinlav báikut gå i offside báitot berøre en gevekst bátnádit krølle seg i gryta davrat svime av deaimmáskit stryke under deattastit tilsmusses dierrut fordyres divrut nedstøves dopmuluvvat gavjaluvvat plandreie duolbbasinjorahit plaske kraftig duorbalit utjevnes dásásmuvvat opptre som eier av eller herre over eaiggádastit fiske med garn fierpmástallat få skrekk i seg for fiskegarn fierpmástuvvat sette ut av kraft fámohuhttit bygge laksestengsel lenger utfra land fávledit gå ut på dypere vann fávlánit brotsje galjidit sette tråd i garnnål geahpadit dra not med notspill geallit la heve geavvadit blendes geđđot sette synkestein på not eller garn giktadit misfarges gilggodit kjerne smør girdnut ligge hvelvet goalvát hvelve transitiv gomihit få posefasong goarvanit stige til overflaten govdet tape seg govdnat stupe kråke gubbarastit lage blodklubb gumppustit slutte seg til guorrasit være høy nok til å stå i vannet gállit skjemme ut hehppet synes å være for tynn hivllášit senke prisen hálbbidit mobilisere etter sengeleie juolgguštit tilnærme lahkonit sluttvurdere loahppaárvvoštallat avregnes lohkkot innløses lotnašuvvat flekke fisk luddestit sette flåer på garn eller not luovdádit legge seg mer eller mindre flatt i vannet láibmat blokkere seg lássahuvvat fange fisk med ruse mearddástallat nevne i forbifarten namuhastit lage grimaser nirvvonárvvohallat dra not på land njuohpat dra noten helt på land njuohpat fange sel njurjet trekke not flere ganger noastalit trekke not på land noastit bruke not nuohttut slå påler návlet beroliges oahcut se til garn oahpadit ville kjøpe oastalit sette stengsel oazistit sette til side orustahttit partere slakt rihttet yte et lite bidrag riškalit komme i likviditetsvansker ruđahuvvat sette ut drivgarn suhpodit ha råd til suitit gi smak til mat suvlet formulere seg sátnádit gi kreditt velgohit konstituere seg vuođđudit koke over ábbut komme med argumenter ákkastit frifinnes áššehuvvat reise søksmål áššečuoččáldahttit saksøkes áššáskuhttot sløye mye čoalluladdat sløye fort čoallulit čoalluladdat klumpe seg čoaltašuvvat stake av sted čuoibmulit stake litt čuoibmulit knytte fort čuolbmalit bli til noe šattastuvvat plages være bekymret vuorjašuvvat være trist váivašuvvat fysisk ubehag bálgat buozahit pines giksašuvvat fiske med not nuohttut nuohtástallat dras rohtašuvvat gessot magres ruoidnat ađahuvvat tilpasse seg seatnat sajáiduvvat snuse på utforske av nysgjerrighet snuoggat lukte på sustilit sløye fisk čollet over lengre tid čoallut fort čollestit utvikle seg framskritt ovdánit øke i størrelse og vekt ahtanuššat fysisk utvikling čálgat bry seg om beroštit Jeg bryr meg om det. Mun beroštan das. fuollat Jeg bryr meg ikke om det. In fuola das. áktet koke opp duldet duldehit summe seg dáikkihit dárránit drive utukt furrošit rohcošit nummerere nummárastit nummarastit prege báidnit tilrettelegge láhčit satse áŋgiruššat tilegne oamastallat opptre underholde čájehit oppføre seg láhttet mime áđđestallat skynde doapmat stilne jaskkodit møte frem boahtit boikotte boikohttet dytte hoigadit gå i mot vuostálastit skøye leaikkastallat spekulere árvidit røyne vuortnuhit uteksperimentere hutkat vigsle vihahit assimilere assimileret kolonisere koloniseret moralisere moraliseret portrettere govvidit transkribere transkriberet gapskratte reaškit indoktrinere indoktrineret tjore veaddit mistrives ahkiduššat rusle váccašit utsmykke čiŋahit alfabetisere alfabetiseret bortvise gevret klappe spežžet notifisere notifiseret røske gaikkihit vanære eahpegudnejahttit filetere fileteret murre nimmorit skåne árpmihit strømme márrat surfe surfet operasjonalisere operašonaliseret optimalisere optimaliseret konsolidere ovttastit konsolideret avgrense gáržudit ráddjet konkludere konkluderet bre leavvat innarbeide sajáiduhttit fastsette mearridit tilsette virgáibidjat virgádit forkaste hilgut oppjustere bajidit takle birgehallat begjære átnut digitalisere digitaliseret redigere redigeret nedprioritere badjelgeahččat splitte háddjet bedre buoridit skjule čiehkat čiegadit sømme goarrut gradere graderet kategorisere šláddjet kategoriseret evaluere evalueret árvvoštallat nøye seg duhtat modernisere ođasmahttit vedvare joatkašuvvat profilere profileret returnere máhcahit forsikre dáhkidit akkreditere akkrediteret fokusere fokuseret fuomášuhttit trå duolbmat dukke buokčalit utforske suokkardit frikjøpe lonistit fordoble duppalastit informere muitalit gulahit jamføre buohtastahttit veardidit skuffe beahtahallat institusjonalisere institušonaliseret spesialisere spesialiseret anskaffe háhkat samordne oktiiheivehit ovttastahttit buohtalastit bálddalastit revidere endre ođasmahttit ođastit revideret gjennomgå regnskap dárkkistit revideret gjennomgå guorahallat fastslå cealkit tilkjenne dovddastit mieđihit utlåne luoikat Foto er utlånt av Ragnhild. Gova lea luoikan Ragnhild. våres bievlat tilgodese oidit skjerpe čavget hilse dearvvahit cealkit Hils fra meg! Cealkke mus dearvuođaid! bidra váikkuhit veahkehit dagahit rapportere raporteret dieđihit vippe jorggihit nøytralisere duššadit nulle sihkkut kalkulere rehkenastit tyste šláttardit slette sihkkut sihkastit uniformere uniformeret skolere oahpahit snevre gáržudit anonymisere anonymiseret dumme čurbošit skattlegge vearuhit legalisere legaliseret opptjene dinet sivilisere siviliseret sløye čollet synse navdit fakturere faktureret politianmelde váidit doble duppalastit spesifisere aiddostahttit čilget spesifiseret forplikte geatnegahttit sakse čuohppat oversende sáddet utøve doaimmahit peke cuoigut cuiget čujuhit avlevere geiget utprøve geahččalit havne doalvut svikte beahttit overvåke vákšut gozihit anerkjenne dohkkehit rullere molsut vanskeliggjøre váddudit váttásmahttit vektlegge deattuhit påvise čujuhit tilrå rávvet sensurere sensureret votere jienastit omsette vuovdit omhandle válddahallat válddahit máinnašit yte addit foregå dáhpáhuvvat imitere áđđestallat kjede seg láittastuvvat ryste suorggahit hirpmástuhttit øyne oaidnit fordømme láitit aksjonere akšuneret hugge čuollat Far hugger hull i isen. Áhčči čuollá ráiggi jikŋii. Far dro for å hogge ved. Áhčči manai muoraid čuollat. hugge ved čuohppat murret Far dro for å hogge ved. Áhčči manai muoraid čuohppat. Far dro for å hogge ved. Áhčči manai muoraid čuohppat. Far hogger ved. Áhčči lea murreme. innleie láigohit modne rávásmuvvat tømre ceahkkut privilegere privilegeret ramle ravgat privatisere privatiseret protokollere protokolleret uroe ráfehuhttit eksaminere eksamineret reagere reageret overskride om bestemmelser rihkkut krysse, gå over rasttildit omdisponere sirdit bosette ásaiduvvat ássat Flere unge velger å bosette seg i byer og tettsteder. Eanet nuorat válljejit ásaiduvvat gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide. Myndighetene må utvikle faktorer som gjør det mulig for kvinner å bosette seg i utkantsstrøk. Eiseválddit fertejit oažžut áigái beliid mat dagašedje vejolažžan nissoniidda ássat boaittobealguovlluin. konstituere organisere, tre sammen vuođđudit konstitueret tilsette midlertidlig virgáibidjat gaskaáigásaččat Jeg var konstituert lærer fra januar og ut skoleåret. Mun ledjen gaskaáigásaččat virgáibiddjon oahpaheaddjin ođđajagemánus gitta dan skuvlajagi lohppii. forsinke ájihit bli forsinket maŋŋonit utdype čiekŋudit fange darvehit utveksle lonohallat lonuhit trygge oadjudit dokumentere duođaštit dokumenteret anstrenge rahčat sleppe beasahit skjemme bilidit lenke goallostit rundvaske bassat kodifisere kodifiseret omgås servvoštallat monne ávkkuhit internere interneret utslette jávkadit felle drepe goddit báhčit Jaktlaget har lov til å felle en elg til. Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit. få til å falle, både om vinden og med øks njeaidit få til å falle med øks čuollat avsi, kunngjøre cealkit frata rivvet bli fratatt manahit anse atnit Ellers anser språkrådet det som viktig å fortsette samarbeidet over grensene. Muđui atná giellaráđđi deaŧalažžan joatkit ovttasbarggu badjel rájiid. stille cegget investere investeret overlate luoitit formalisere formaliseret overføre sirdit fievrridit frigi luvvet runde jorbet separere sierranit nedstemme jienastit opplære oahpahit overkomme vuoitit undervurdere duolbmat mobilisere mobiliseret tematisere guovdilastit lunsje boradit pensjonere penšuneret prolongere guhkidit iverksette álggahit oppleves vásihit oppleve noe ubehagelig válbbáskit reflektere smiehttat reflekteret videreføre joatkit ofte sammen med viidáset eller illativ fievrridit videreføres joatkašuvvat henvise čujuhit signere vuolláičállit overholde doahttalit čuovvut doallat utbetale máksit oppfylles ollašuvvat oppfylle deavdit ollašuhttit skissere sárgut čilget govvidit likestille dássidit ankomme seaivut neglisjere badjelgeahččat underordne vuollástit domfelle bli domfelt dubmehallat dubmet kommersialisere kommersialiseret signalisere dovddahit signaliseret antyde geažidit begripe ipmirdit lande seaivut overlevere gi, levere fra seg buktit geiget gå fra slektsledd til slektsledd gaskkustit understreke deattuhit deattastit ratifisere ratifiseret forskyves sirdašuvvat forkynne sárdnidit protokollføre čállit befare diđoštit aktivisere barggahit aktiviseret insistere nágget insisteret opphøre bissehit veilede bagadallat bagadit oaivadit nedlegge heaittihit sløyfe sihkkut problematisere problematiseret demonstrere demonstreret sprenge få til å eksplodere bávkalit om å sprenge grenser cuvket njeaidit sprenge grenser njeaidit rájiid sprenge grenser cuvket rájiid arkivere vurket arkiveret introdusere introduseret lovfeste nannet framheve deattastit praktisere praktiseret ledes jođihit passere rasttildit standardisere ovttaiduhttit anke guoddalit utrydde jávkadit knyte čatnat avkorte vuolidit initiere initieret gjerde áidut premiere bálkáhit bo sammen orrut ovttas eloštit balansere holde i likevekt dássádallat dásset gå i balansegang bisohallat viske sihkastit la seg viske av sihkkasit verdsette árvvusatnit vende jorralit variere rievddadit molsašuddat rievddadallat molsašuvvat utrede čielggadit utjevne dásset jevdet utfylle dievasmahttit ollistit utelukke lihccut utarbeide ráhkadit få utarbeidet ráhkadahttit tørre viššat duostat transportere geasehit torturere illastit taste deattašit symbolisere govastit svekke raššudit fuonidit heajudit goaridit hedjonahttit heajosmahttit utvanne láivudit soidadit bli utvannet láivut supplere dievasmahttit ollistit strukturere struktureret stride riidit streike streiket stemple steampalastit snike njáhkat snike noe inn njágahit snekre snihkket skylde sivahallat skjelle šiggut skamslås lápmašuvvat samsvare oktiivástidit sammenstille dássádaddat rengjøre buhtistit rekonstruere rekonstrueret rede selvehit realisere duohtandahkat ramme treffe čuohcat bli rammet fáhtehallat påløpe čoggot påklage váidit guoddalit prosjektere projekteret prosjekteret poste postet overstyre badjelduolbmat overskygge seavnnjahit overkjøre duolbmat badjelgeahččat bli overkjørt duolmmahallat overdrive liiggástallat overbevise jáhkihit oppta sisaváldit opprøre eattehit oppløfte movttáskit oppkjøre boltut oppgradere ođasmahttit oppgi angi dieđihit avstå fra luobahit oppfange fáhtet opparbeide skaffe (seg) háhkat gártadit om rettigheter rábidit omgi birastahttit nærme lahkanit lahkonit nedsette fuotnánit møte treffe noe deaivat treffe noen deaivvadit gávnnadit delta på møte čoahkkimastit motstå duostut dustet møte utfordringer duostut hástalusaid tilfeldigvis deaividit minne muittuhit medvirke mielváikkuhit mieldedoaibmat makte nagadit lyve gielistit lokalisere lokaliseret livnære ealihit lide gillát biidnašuvvat levne morránit laste lástet lakkere láhkket kvie gárrut kvestes hávváduvvat kvalifisere gealbudahttit kvalifiseret kutte njiejahit kuppe válddástallat rihpat Har møteleder kuppet plenum? Leago čoahkkinjođiheaddji válddástallan dievasčoahkkimis? Foreninger kan kuppes ved at en gruppe møter opp med samordnet stemmegivning på årsmøte. Servviid sáhttet joavkkut rihpat alcceseaset fámuin go jienastit oktasaččat jahkečoahkkimis. koordinere oktiiheivehit koordineret oktiiordnet buohtalastit konstatere fuomášit konstateret gávnnahit konservere konserveret konkretisere konkretiseret čielggadahttit konfirmere konfirmeret komplettere ollistit kneble jávohuhttit kle ta på klær gárvodit ta av klær nuoladit kle på andre gárvvuhit klapre čoalkit kassere bálkásit kappe sahet kanalisere kanaliseret jf. vrd ivareta áimmahuššat vuhtiiváldit fuolahit involvere omfatte fátmmastit innblande sorrat intensivere intensiveret hoahpuhit inngå lihtodit implementere implementeret sisagođđit sajustit doibmiibidjat hospitere hospiteret hoie huikit hemme goazahit hehttet hemmes heahtašuvvat hegne birastahttit harmonisere harmoniseret hanskes dáistalit gro savvot gjenspeile speadjalastit govvidit gjenkjenne dovdát gjengi bájuhit føre frakte, bringe fievrridit drive, stå i spissen for jođihit skrive girjet få til følge dagahit buvttihit fraskrive beasadit frarå huigášit framtre albmanit framskynde áradit fragmentere háddjet bli fragmentert hágganit forverre forverre seg vearránit vearáskit Situasjonen har forverret seg. Dilli lea vearránan. gjøre verre hedjonahttit Det vil forverre lærersituasjonen. Dat hedjonahttá oahpaheaddjedili. forveksle malssidit forvalte hálddašit hálddahit hoitát forutsette eaktudit ovdehit formulere sátnádit hámuhit forfalle luskkiidit forelegge sáhkkohallat forankre sajáiduhttit ruohtastuhttit forankre i noe fakkastit ferdigstille válbmet favorisere oidit etterspørre ohcalit jearahit etterlyse ohcalit váillahit erobre vuollástit engasjere bálkáhit eksplodere bávkkehit effektivisere beavttálmahttit effektiviseret dvele smiehtadit dirigere dirigeret delfinansiere oasseruhtadit delegere delegeret fápmudit brøyte boltut blottstille almmostahttit blogge blogget berømme rámidit rábmot bemerke mearkkašit mearkkašuhttit mearkkašahttit bekymre seg váivašuvvat vuorjašuvvat fuolastuvvat bekjempe vuostálastit vuosttaldit Regjeringen vil bekjempe alle former for diskriminering. Ráđđehus áigu vuostálastit juohkelágan vealaheami. Vi skal bekjempe piratvirkomhet uten for kysten av Afrika. Mii vuosttaldit mearrarievvárdoaimma Afrihká rittu olggobealde. dáistalit Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. Ráđđehus áigu dáistalit buot vealaheami vuostá. begeistre illosit avveie vihkkehallat avsette reservere várret gi avskjed lihccut avklare čielggadit čilget bli avklart čielgat avholde doallat avholde møte čoahkkimastit assosiere assosieret arrestere arresteret ane ávaštit kjøre avsted vuoddját frustreres moaráhuvvat forme seg hápmašuvvat ferdigstilles gárvánit drepes gottáhallat goddot omkomme sorbmašuvvat budsjettere bušeteret adoptere adopteret pule nøytralt anašit mindre nøytralt geibmat knulle anašit børste čohkkut Mamma børster håret mitt. Eadni čohkku vuovttaidan. artikulere jietnadit avle om dyr nállašuhttit Foreningen vil ikke avle på sauer som gir mer kjøtt og høyere fortjeneste. Searvi ii hálit nállašuhttit sávzzaid mat addet eanet bierggu ja dietnasa. dyrke šaddadit Ovllá dyrker poteter i hagen. Ovllá šaddada buđehiid gilvvagárddis. avlede språkvitenskap suorggidit lede bort oppmerksomhet, distrahere sollet Det beste til å avlede slike tanker med er idrett. Buot buoremus maiguin sollet dakkár jurdagiid lea valáštallan. avlive heakkahuhttit avsløre almmostahttit basere vuođđudit berike riggudit bestikke duolgut blusse loahcat bokse bokset bry noen vuorjat Jeg ville ikke bry deg med den saken. In áigun du vuorjat dainna áššiin. brygge om varm drikke vuoššat Han brygger te til gjestene. Son vuoššá teaja gussiide. dampe noe damper lievddistit lievllistit Elva damper og gjør veien veldig glatt. Johka lievllista ja dagaha geainnu issoras gáljan. dingle heaŋgát dumpe forlate guođđit Iŋgá dumpet Jovsset etter festen. Iŋgá guođđá Jovssaha doaluid maŋŋá. kaste noe bálkestit egne seaktut Han lærte barna å egne linen og sløye fiskene. Son oahpahii mánáid liinna seaktit ja guliid čuollut. fakke fáhtet foretrekke oidit Vi foretrekker søkere som har erfaringer med slikt arbeid. Mii oidit ohcciid geain leat vásáhusat dákkár bargguin. forgå duššat forme hábmet fornemme oadjut Lásse fornemmet noe ondt. Lásse oajui baháid. ane, finne feil med noe vihkut Bestemor fornemmet allerede for lenge siden at samfunnet kommer til å ende seg. Áhkku vigui áigá jo servodaga rievdama. forstille govahallat forsørge ealihit fortvile heađásnuvvat Han fortvilte over de nye forskriftene. Son heađásnuvai ođđa njuolggadusaid dihte. mindre vanlig áŧestuvvat forvirre moivet framføre ovdanbuktit frigjøre luoitit fråtse leaicidit fusjonere ovttastuhttit jukse verrošit Ingen burde la seg lure til å jukse. Ii oktage galggašii fillehallat verrošit. fuske verrošit gande noaidut gape måpe dearšát åpne munnen rahpat njálmmi Tannlegen ba meg gape. Bátnedoavttir gohčui mu rahpat njálmmi. stirre dumt gaivát om sår, skrike med grimase om munnen veanzát glise čirsát grille om mat bassit Vi har tenkt å grille pølser. Mii áigut márffiid bassit. halvere beallidit harmonere heivet haste huššat I sterk vind skal man ikke haste med garnene. Biekkas ii galgga firpmiiguin huššat. heise heiset helbrede buoridit hikke njahkahastit hive bálkestit håndtere gieđahallat håne bilkidit iaktta betrakte dárkot dárkut følge, overholde čuovvut Det er visste lover og regler man må iaktta. Leat dihto lágat ja njuolggadusat man ferte čuovvut. innfri oppfylle deavdit Renseannlegget er ferdigstilt i år og vil innfri kravene til forurensningsdirektoratet. Ráidnenrusttet gárvána dán jagi ja deavdá nuoskkidandirektoráhta ráidnengáibádusaid. gjennomføre ollašuhttit Sárá synes det er vanskelig å innfri forventningene til alle vennene sine. Sárá mielas lea váttis ollašuhttit buot ustibiiddis vuordámušaid. om å betale tilbake máksit innse áddet Han innså at han hadde oppført seg dårlig. Son áddii ahte lei fuonit láhtten. oppfatte, begripe fihttet Hvis man i den sammenhengen innser at dette er en fornuftig løsning, så er det en fordel. Jus dan oktavuođas fihttet ahte lea jierpmálaš čoavddus, de dat lea ovdamunni. irritere hárdit kraftigere enn hárdit eardudit Dette legemiddelet kan irritere urinblæra. Dát dálkkas sáhttá eardudit gužžaráhku. jogge viehkat kalve guoddit Kua kalver. Gussa guoddá. kjefte bealkit klipe cikcut klyve gizzut gakcut koble čatnat Jeg vet ikke om det er mulig å koble denne saken til den gamle saken. In dieđe sáhttágo dán ášši čatnat dien boares áššái. skjøte sammen laktit Husk å koble den digitale dekoderen til TV:n, så den oppfatter signalene! Muitte laktit digitála vuostáiváldibovssa TV:i, vai áddešii signálaid! komponere om musikk komponeret Vi komponerer musikk til filmen. Mii komponeret musihka filbmii. sette sammen; etter en plan ráhkadit Sammen komponerte vi en ny matrett. Ovttas ráhkadeimmet ođđalágan borramuša. konfrontere deaividit konstruere ráhkadit kontakte váldit oktavuođa kåre válljet lade láddet lansere almmuhit lee lihkahallat legitimere duođaštit logre likšat lose lovset lugge duhkoštallat lønne bálkádit bálkáhit mane mánet manøvrere stivret marsjere márset mestre máhttit misse vealčut mosjonere lášmmohallat Jeg må begynne å gå eller mosjonere på annet vis minst tre ganger i uka. Ferten álgit vázzit dahje eará láhkai lášmmohallat unnimusat golbmii vahkkui. lihkadit Det er virkelig godt å gå på ski, så får man mosjonert litt. Gal dat lea buorre čuoigat, de beassá lihkadit veaháš. motvirke vuosttildit navngi namahit omforme forandre earáhuhttit endre rievdadit oppkalle navdit gohčodit parkere bisánit planere dilvet provosere hárdit prute oastalit rane rievidit ride riidet sanke čoaggit skimtes skuodnját skitne duolvvidit skjerme suddjet skrangle skállat skrubbe skuvret skubbe hoigadit skure skuvret sløse háskkidit smatte doavskkuhit sniffe susttašit snuse haksit Hunden løftet hodet sitt og snuste alle veier. Beana loktii oaivvi ja havssii juohke guvlui. snuse på, snuse etter; undersøke snuoggat om tobakk snuvset sosialisere sosialiseret spandere spánderet speile speadjalastit spionere spioneret spyle cirgguhit stadfeste nannet stagge bissehit doalahit prøve å holde doalahallat stifte vuođđudit stønne cáhkkat šuohkkit svike beahttit svindle njihtat De prøvde å svindle meg for penger. Sii vigge njihtat ruđaid mus. fillet telefonere riŋget čuojahit tette notkat Far skal først og fremst tette husets vegger og tak. Áhčči áigu notkat dálu seinniid ja robi ovddemužžan. duogŋat tette hullet i båten duogŋat fatnasa ráiggi tilbe religiøst rohkadallat tilbe Gud rohkadallat Ipmila gopmárdallat bálvalit tilberede ráhkadastit tilgi addit ándagassii tilkalle čuorvvuhit Kommunen tilkaller fagfolk til hjelp. Gielda čuorvvuha fágaolbmuid veahkkin. tilstå dovddastit tilsvare vástidit tippe tihppet Skal du tippe i dag? Áiggutgo tihppet otne? gjette árvidit Jeg tipper Oskar vinner. Mun árvidan ahte Oskar vuoitá. traske njaŋggistit trippe gevkkohallat Rypa trippet lenger bort. Rievssat gevkkohalai dobbelii. tulle dádjut leaikkastallat moivet svøpe giessat tvinne noe som er lagt dobbelt geardut snurre jorahit utbre leabbut utdanne skuvlet I Finland er de flinke til å utdanne lærere. Suomas leat čeahpit skuvlet oahpaheddjiid. oahpahit utgjøre dahkat Det norske fastlandet har 37 nasjonalparker som tilsammen utgjør cirka 25 000 km². Norgga nannámis leat 37 álbmotmeahci, mat dahket oktiibuot sullii 25 000 km². gártat Byggematerialet utgjorde den største utgiften. Huksenávdnasat gárte stuorámus gollun. utholde dárjat Når det er glovarmt så holder man ikke ut å holde det. Go lea báhkas de ii dárjja doallat. gierdat Hvordan skal jeg utholde disse smertene? Mo galggan dáid bákčasiid gierdat? utlyse almmuhit utmatte váibadit vanke golgat Ungdommene bruker å vanke i bygda. Nuorat lávejit márkanis golgat. vanne čáhccet vegre vegre seg for riehkidit Gårdsbrukerene har vegret seg for å fornye bygningene. Dállodoallit leat riehkidan ođasmahttimis visttiid. ággadit vimse gimssordit vingle gynge, gå svaiende heailut bevege seg på tynne og svake ben geavzut gynge sugadit disse gynge: riste dilddistit Bestemor ler av glede så brystene disser. Áhkku boagusta buorremielas, čiččit jura dilddistit. huske sugadit voldta vanligst veagalváldit også: mishandle illastit ta med makt rihpat åle guokkardit avgjøre bestemme mearridit Det kommunale utmarksstyret avgør hva som skal regnes som ei bygd. Gieldda meahccestivra mearrida mii rehkenasto gillin. dømme dubmet Retten avgjorde at han skal betale hele summen. Diggi dubmii su máksit olles supmi. forpakte leie ut bruksretten lihttoláigohit leie bruksretten lihttoláigohuvvot framstille også: legge fram ovdanbuktit Bedriften framstilte saken slik man hadde forventet seg. Fitnodat ovdanbuvttii ášši vuorddehahtti láhkai. også: produsere buvttadit Dessuten kan de ikke framstille en allmenn statistikk om samer som en gruppe. Dasto eai sáhte buvttadit almmolaš statistihka sápmelaččaid birra joavkun. koste kustet guštet koste trappa boardaga kustet med sopelime luvdet Ta sopelimen og kost golvet! Váldde luvddá ja luvde láhtti! om pris máksit Maten kostet under 200 kroner. Borramuš mávssii vuolil 200 ruvnno. trille trille av seg selv fierrat Egget trillet av bordet og havnet på gulvet. Manni fierai beavddis láhttái. få noe til å trille fierahit trille barn i barnevogn vovdnet unnskylde átnut ándagassii Jeg ber om unnskyldning! Ánun ándagassii! beklage šállošit rynke om tøy: lage folder duorrat rynke og sy sammen guohpat skinnklær: bli stiv og skrukket davrat rynke på nesen nirvut ape áddestallat sinke árrit Stensiler og løse papirer burde ikke få lov til å sinke skoledagen til barna. Stensiillat ja luovos árkkat eai galggašii mánáid skuvllabeavvi árrit. sprøyte sprøyte en gang cirget sprøyte flere ganger cirgut få væske til å sprøyte cirgguhit skvette en gang riškalit skvette flere ganger riškkuhit varsle ávaštit stevne stevdnet spalte látnjat mose også: knuse mollet Tante spør om jeg orker å mose potetene og tilsette litt fløte. Muoŧŧá jearrá gillengo buđehiid mollet ja lávcca lasihastit. kline njuvdit flamme bevege seg flammende: flagre libardit Nordlyset flammer på himmelen. Guovssahasat libardit almmis. mindre vanlig: flamme opp njivžut flamme meget njuoršut Ilden blir større og flammer kraftig. Dolla stuorru ja njuoršu. spole buolladit regissere rešisseret renske buhtistit rydde čorget IT-avdelingen har bedt oss renske datamaskinene. IT-ossodat lea gohččun min čorget dihtoriiddámet. reformere ođasmahttit skildre govvidit skimte earuhit slokke čáskadit flørte irggástallat mindre vanlig gimssordit kose seg naffát Guttene har vært på den amerikanske kysten og bare kost seg der. Gánddat leat fitnan Amerihká rittus, gos sii leat dušše naffán. være et sted og kose seg njabbát De koser seg på festivalen i solskinnet. Sii njabbájit festiválas beaivvadahkan.