noen steder ved nekting gostege Jeg har ikke hørt noen steder at det har vært jordskjelv. In leat goit gullan gostege ahte lea leamaš eanandoarggástus. hvor mange galle Hvor mange barn har du? Galle máná dus leat? om gruppe gallis Hvor mange mennesker er det? Gallis leat? slik som nugo Gjør slik som jeg. Daga nugo mun. Dagens nyhetsformidlere kan ikke fortelle nyheter engang slik som de pleide å gjøre i gamle dager. Dán áigásaš ođasmuitaleaddjit eai máhte ságaidge muitalit nugo dolin lávejedje. På isen var det også små underholdningsinnslag, slik som skallekasting. Jieŋa alde ledje maid smávva suohtastallamat, nugo gámabálkesteapmi. nu mo nu movt Vi fikk i år en halv million, slik som i fjor. Mii oaččuimet dán jagi miljovdnabeali nu movt diibmá. på samme måte seamma láhkai seamma ládje Andre jaktlag må også gjøre det på samme måte. Eará bivdojoavkkut fertejit maid dahkat juste seamma láhkai. I tillegg er han en helt, på samme måte som Batman og Superman. Dasa lassin lea son sáŋgár, seammá ládje go Batman ja Superman. samme måte seamma láhkai seamma ládje Andre jaktlag må også gjøre det på samme måte. Eará bivdojoavkkut fertejit maid dahkat juste seamma láhkai. I tillegg er han en helt, på samme måte som Batman og Superman. Dasa lassin lea son sáŋgár, seammá ládje go Batman ja Superman. som helst ihkinassii hva som helst mii ihkinassii hvor som helst gos ihkinassii ved siden av bálddas guoras báldda Barnet sover ved siden av mora. Mánná oađđá eatni bálddas. Barnet sitter ved siden av mor. Mánná čohkká eatni guoras. Ved siden av Máze skole rant en bekk. Máze skuvlla báldda golggai ája. báldii Legg deg ned ved siden av meg. Vellet mu báldii. ved siden av gurrii Sett den ved siden av veien. Bija dan geaidnogurrii. alle fall goit Marit kommer i alle fall. Máret goit boahtá. mange personer olus Det er i hvert fall ikke noen problemer med fylkeskommunen her, sier mange. Ii dás goit leat fylkkagielddas mihkkege váttisvuođaid, olus lohket. rettslig stilling riektedilli samefolkets fond sámeálbmotfoanda så mange galle I grenda bor det ikke så mange mennesker. Gilážis eai oro nu galle olbmo. et par moadde Jeg ba henne vente et par dager. Bivden su vuordit moadde beaivvi. noen få moadde Jeg ba henne vente noen få dager. Bivden su vuordit moadde beaivvi. hold opp til en person heaitte eret Hold opp med å snakke tull. Heaitte eret duššiid hállamis. til to personer heaiti eret til flere enn to personer heaitet eret sammenlignet med ektui Kostnadene er gunstige sammenlignet med nytten. Dat golut leat govttolaččat veahki ektui. i henhold til olis i henhold til det dan olis Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. i samsvar med olis i henhold til det dan olis Vedtak om reintall som er gjort i samsvar med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. med hensyn til dáfus goris gorrái med hensyn til det dan dáfus Slik er det også når med hensyn til ulovlige gjerder. Nu lea maid lobihis áiddiid dáfus. Den nye loven er med hensyn til dette svakere enn den gamle loven. Ođđa láhka lea dán goris geahnoheabbo go boares láhka. Med hensyn til undervisningen har vi en god situasjon for øyeblikket. Oahpahusa gorrái lea mis hui buorre dilli juste dál. inn under bevegelse til vuollai Barnet krøp inn under senga. Mánná čáŋai seaŋgga vuollai. til nedre enden bevegelse til vuollai Da vi kom helt til den nedre enden av stryket, da var vi utslitt. Go mii bođiimet vuollai dan guoikka, de gal leimmet váiban. mellom to om sted i overført betydning guoktil I rettsaken fikk verken Máret eller Máhtte medhold. Diggeášši jorai guoktil Máreha ja Máhte. Vedkommende snakker begge til lags. Son hállá guoktil sudno. til lags om sted i overført betydning guoktil Vedkommende snakker begge til lags. Son hállá guoktil sudno. full av om mål dievva Jeg har favnen min full av blomster. Mus leat sala dievva lieđit. oppe på om sted badjin Biret bor i den øvre delen av dalen. Biret orru joga badjin. så langt som i om sted rájiin Vi var allerede så langt som i Karesuando. Mii leimmet jo Gárasavvona rájiin. i løpet av om tid áigge Det forventes at eleven har lært dette i løpet av ungdomsskolen. Vurdojuvvo ahte oahppi lea dan oahppan nuoraidskuvlla áigge. nærmere mot ... siden om sted belos Der må man kjøre nærmere den norske siden. Dakko galgá vuodjit Norgga belos. få se hás Få se om du blir med. Hás it njuike fárrui. Kom an så drar vi dit. Hás moai vulge duohko. kom an hás Få se om du blir med. Hás it njuike fárrui. Kom an så drar vi dit. Hás moai vulge duohko. siden av beale På andre siden av elva ligger engen vår. Nuppi beale joga lea min gieddi. ikke sant almma amma amma nu Du husker det, ikke sant? Amma muittát dan? Vi to drar til byen i morgen, ikke sant? Moai vulge ihttin gávpogii, amma nu? hver av to goabbat De fortsetter dagens organisering med en rektor på hver av de to skolene. Sii doalahit dálá organiserema mas lea okta rektor goabbatge skuvllas. goabbáge Jeg tviler ikke på at det var 2000 mennesker på hver av de to konsertene. Mun in eahpit ahte ledje 2000 olbmo goappáge konsearttas. hver sin om flere iešguhtet Der tok hver og en sin bil. Iešguhtet válddii doppe biillas. om to goabbat I denne saken virker administrasjonen og styret å ha hver sin mening. Dán áššis orrot hálddahus ja stivra goabbat oaivilis. Så hadde de to kjøpt hver sin flaske Cola. De leigga oastán goabbat bohttala Cola. guhtet Så gikk de hver sin veg. De manne sii guhtet guovlluidasaset. til den siden beallái beallai Etter det flyttet hun sammen med familien sin til andre siden av grensen. Dan maŋŋá son fárrii ovttas bearrašiinnis rájá nuppe beallái. Jeg håpet virkelig at denne saken går i vår favør. Doivon duođai ahte dát ášši állana min beallái. mon tro aitto Hvordan går det, mon tro? Mo dal aitto geavvá? for at vai Jeg må legge meg tidlig for at jeg klarer å stå opp om morgenen. Ferten árrat nohkkat vai veaddján iđđes. for å vai Jeg må legge meg tidlig for å klare å stå opp om morgenen. Ferten árrat nohkkat vai veaddján iđđes. akkurat som dego dugo Du spiser akkurat som en gris. Don borat dego spiidni. om så vaikko vaikke váikko Du spiser om så hvor mye. Don gal borat vaikko man ollu. selv om vaikko vaikke váikko Jeg hjelper deg, selv om du ikke trenger hjelp. Mun veahkehan du, vaikko it dárbbaš ge veahki. på grunn av dihte geažil dihtii På grunn av dette må de lage en felles liste til Sametingsvalget. Dan dihte fertejit ráhkadit oktasaš listtu Sámediggeválgii. På grunn av økonomien er dette ikke blitt gjennomført enda. Ruhtadili geažil dat ii leat vel ollašuvvan. inn i sisa Hun stakk brevet inn i boka. Son bidjalii reivve girjji sisa. Inn i planen skal områdets tre urfolk. Plána sisa galget guovllu golbma álgoálbmoga. midt på guovdu guovdelas Han går midt på veien. Son vázzá guovdu luotta. midt på dagen guovdelas beaivvi i nærheten av lahka Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. ved bordet beavdeguorra ved døra uksaguorra Elle satt ved døra. Elle čohkkái uksaguoras. inne i siste Et brev ble funnet inne i boka. Girjji siste gávdnui reive. i møte ovddal Hun kom meg i møte. Son bođii mu ovddal. i sin tur ges Når man har vaska og tørka klær, så må man i sin tur brette dem. Go biktasiid lea bassan ja goikadan, ferte ges máhccut daid. begge goappaš Verdistigningen var i 1997 omtrent på samme nivå i begge landa. Árvolassáneapmi lei jagis 1997 sullii seamma dásis goappaš riikkain. goappašagat guktot De har begge gått på kunsthøgskole. Soai leaba goappašagat vázzán dáiddaallaskuvlla. Vi har begge vært en tur i Helsinki. Letne guktot fitnan Helssegis. begge to goabbánai goappašagat Máhtte og Biera skjøt mål begge to. Máhtte ja Biera goabbánai bážiiga moala. De har begge to gått på kunsthøgskole. Soai leaba goappašagat vázzán dáiddaallaskuvlla. rett på njeaiga Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta. Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret. rett mot njeaiga Ofte er det bedre å kjøre rett mot et dyr enn å styre i grøfta. Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret. litt over badjelaš Elle har bare litt over åtti frimerker. Elles leat dušše badjelaš gávccilogi poastamearkka. alle sammen buohkat Møtet er åpent for alle sammen - velkommen. Čoahkkin lea rabas buohkaide - bures boahtin. en eller annen soames soamis Men noen hadde helt andre interesser. Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. Det var fint vær, og det ble noen fisk også. Lei buorre dálki ja soames guolli nai. Men noen hadde helt andre interesser. Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. hver for seg iešguhtege Nå er det plassert containere for hvert slags søppel. Dál leat biddjon iešguđetge ruskkaide kontainerat. ett eller annet juogamii Men på grunn av ett eller annet er det ikke slik. Muhto juogaman dihte nu ii leat. Det er sikkert nyttig for ett eller annet. Gal juogamasa lea aŋkke ávkin. den andre dábbá den ene etter den andre duobbá dábbá Helst flirte han da den ene etter den andre jenta slo lillestalloen med knyttnevene. Áinnas vel reškkii go uhcastáloš ain čorpmahalai duoppá dáppá niidii. hver enkelt miinai guhtenai Jegerne får ikke skyte mer enn to fugler hver. Bivdit eai beasa báhčit eanet go guokte lotti guhtenai. for hver enkelt nammii Det skal være en stol for hver enkelt. Juohke olbmo nammii galgá leat stuollu. den ene av de to juobbágoabbá Verddesystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. for at ikke for at hun eller han ikke amas Han må være forsiktig når han går, for at han ikke faller. Son ferte leat várrogas go vázzá amas gahččat. for at jeg ikke aman Nå spiser jeg sunn mat og trener for at jeg ikke skal bli syk. Dál boran dearvvašlaš borramuša ja lášmmohalan aman buohccát. for at du ikke amat Ikke påta deg mer arbeid så du ikke blir sliten. Ale váldde badjelasat eanet bargguid amat váibat. for at vi to ikke amame Vi to må gå rundt myra så vi ikke blir våte. Moai fertejetne garvit jeakki amame njuoskat. for at dere to ikke amade Dere to stikker av så dere ikke bli oppdaget. Doai viehkaleahppi báhtui amade gávnnahallat. for at de to ikke amaska De to drakk en kopp kaffe og dro så de ikke ble altfor sene. Soai jugisteigga gáfegohpu ja vulggiiga, amaska maŋŋonit menddo sakka. for at vi ikke amamet Vi lærer oss samisk så vi ikke behøver å snakke norsk. Mii oahpahallat sámegiela amamet dárbbašit dárustit. for at dere ikke amadet Dere må følge denne stien så dere ikke går dere vill. Fertebehtet guorrat dán luotta amadet láhppot. for at de ikke amaset Før snakket voksne samisk for at barna ikke skulle forstå. Ovdal hálle ollesolbmot sámegiela amaset mánát áddet.