This code is made available under a Creative Commons Attribution license http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/deed.en. You are free to copy, distribute and adapt the work, as long as you always give proper attribution using the attribution text below. For the full license text, see the link above. Work by Nils Jernsletten, Giellatekno and Divvun at UiT, and members of the language communities. Source code available at https://github.com/giellalt/dict-sme-nob/. THIS TEXT IS THE ORIGINAL SOURCE CODE. This is NOT a fully styled and published dictionary. As such it can and will contain unfinished entries, unpublished entries, entries with objectionable translations, etc. If you find any errors or want to add more words, download the file, edit it, and send it back to mailto:feedback@divvun.no and mailto:giellatekno@uit.no. Please also note that the entries are not necessarily sorted, or could be wrongly sorted. som i egenskap av noe Les om essiv Hun fungerer som leder til august. Son doaibmá jođiheaddjin borgemánnui. per Bruk lokativ Kjøtt koster hundre kroner per kilo. Biergu máksá čuođi ruvnno kilos. utenom earret Alle kom utenom Niillas. Buohkat bohte earret Niillasa. earret Denne ordningen berører alle klassene, utenom første. Dát ortnet guoská buot luohkáide, earret vuosttaš. imellom oss to imellom gaskaneame Vi to snakket bare norsk oss imellom. Moai dušše dárusteimme gaskaneame. dere to imellom gaskaneatte Denne delen kan dere fritt dele dere to imellom. Dán oasi sáhttibeahtti friddja juogadit gaskaneatte. de to imellom gaskaneaskka Foreldrene kan avtale seg imellom hvor stort tilskuddet skal være. Váhnemat sáhttiba gaskaneaskka šiehttat man stuoris doarjja galgá leat. oss imellom gaskaneamet Vi snakket bare norsk oss imellom. Mii dušše dárusteimmet gaskaneamet. dere imellom gaskaneattet Snakk nå samisk dere imellom! Hállet fal sámegiela gaskaneattet! seg imellom gaskaneaset Familiene i bygda har delt moltemyrene seg imellom. Gili bearrašat leat juogadan luomejekkiid gaskaneaset. unntatt earret Alle kom unntatt Niillas. Buohkat bohte earret Niillasa. earret Alle kom unntatt Niillas. Buohkat bohte earret Niillas. foruten earret Alle kom foruten Niillas. Buohkat bohte earret Niillasa. earret Alle kom foruten Niillas. Buohkat bohte earret Niillas. ved bálddas guoras Ved siden av han sitter ei jente og smiler til han. Su bálddas čohkká muhtin nieida ja moddjá sutnje. Ved siden gjerdet er det sauer, som prøver å komme seg på vollen. Áiddi guoras leat sávzzat, mat bahkkegohtet gieddái. bevegelse til báldii gurrii Han satte seg ved siden av Sire. Son čohkkedii Sire báldii. Han knelte ved senga og dro ei svart kasse fram under senga. Son čippustii seaŋgga gurrii ja rohttii čáhppes kássa seaŋgga vuolde. ved senga seaŋgaguoras Det var ei bøtte ved senga. Seaŋgaguoras lei skállu. Mor henta ei bøtte som hun satte ved senga. Eadni vieččai skálu maid seaŋgagurrii bijai. ved bordet beavdeguoras Mor løfter barnet opp i fanget slik at hun kan mate det ved bordet. Eadni bajida máná sallasis vai beassá su borahit beavdeguoras. ved døra uksaguoras Elle satt ved døra. Elle čohkkái uksaguoras. ved bålet dollagáddi Vi sitter lenge ved bålet. Mii čohkkát guhká dollagáttis. Hun koker litt kaffe, og setter den igjen ved bålet for å trekke. Son vuoššasta káfe, ja guođđá dan dollagáddái rávdat. ved vannet jávregáddi Hun hadde lyst til å stoppe opp – spasere litt ved vannet. Sus livččii lean miella bisánit - váccašit vehá jávregáttis. ved elva johkagáddi De hadde bål ved elva. Soai dolastalaiga johkagáttis. vedrørende hárrái Vårt parti har et klart politisk syn vedrørende samiske rettigheter. Min bellodagas lea čielga politihkalaš oaidnu sámi rivttiid hárrái. av bort fra; av et materiale Les om lokativ Han datt av hesten. Son gahčai heasttas. Jeg laget et knivhylster av horn. Mun ráhkadin čoarvvis dohpaid. om opphav Les om genitiv et maleri av Iver Jåks Iver Jåksa maleriija verb i passiv + av snu til aktiv Skuteren ble kjørt av Marit. Skuteriin vujii Máret. ifølge mielde Ifølge samelovens § 3-1 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Sámelága $ 3-1 mielde, galgá Sámedikki jahkedieđáhus sáddejuvvot Gonagassii. angående goris gorrái Den nye loven er angående dette svakere enn den gamle loven. Ođđa láhka lea dán goris geahnoheabbo go boares láhka. nær lahka Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. Vi betaler i nærheten av 10 kroner for literen for bensin. Mii máksit lahka 10 ruvnno bensinlittaris. på retning til ala Jeg legger boka på bordet. Mun bijan girjji beavddi ala. i ro alde Boka ligger på bordet. Girji lea beavddi alde. om klokka váile Klokka er fem på tre. Diibmu lea vihtta váile golbma. om hvor lang tid man bruker Les om lokativ Han laget maten ferdig på to timer. Son gárvii biepmu guovtti diimmus. om tidspunkt Les om genitiv Hun kom på søndag. Son bođii sotnabeaivvi. om mengde og størrelse bruk adjektivsavledning -saš et barn på to år guovttejahkásaš mánná en fisk på fem kilo viđa kilosaš guolli fra Les om lokativ Hun kom fra Kautokeino i dag. Son bođii Guovdageainnus odne. om intervall rájes Det er 40 slektsledd fra David til Babylons fangenskap. Nu leat 40 buolvva Dávveda rájes Babylonia fáŋgavuođa rádjái. om opphav eret Hun kommer opprinnelig fra Tana. Son lea Deanus eret. over badjel Jeg dro pleddet over hodet for å få sove. Rohttejin ránu oaivvi badjel vai oaččun nahkáriid. kryssing f.eks. vei rastá Jeg går over veien. Váccán geainnu rastá. bevegelse til bajábeallai Ánne hengte opp en lampe på veggen over senga. Ánne heŋgii čuovgga seaidnái seaŋgga bajábeallai. utenfor olggobeallai til om bevegelse til Les om illativ Vi drar til Karasjok. Mii vuolgit Kárášjohkii. lusa Han gikk til far. Son manai áhči lusa. fra ... til rádjai Det er 40 slektsledd fra David til Babylons fangenskap. Nu leat 40 buolvva Dávveda rájes Babylonia fáŋgavuođa rádjai. hjem til geahčai Kom hjem til oss! Boađe min geahčai! om tid dassá Du må vente her til læreren kommer. Don fertet dás vuordit dassá go oahpaheaddji boahtá. til nå dássážii Alt skal være ferdig til nå. Buot galgá dássážii leat gárvvis. til da dassážii Alt skulle være ferdig til da. Buot galggai leat dassážii gárvvis. til i dag otnážii Barnefestivalen varer til i dag. Mánáidfestivála bistá otnážii. om å eie Les om genitiv Det er bilen til far. Dat lea áhči biila. med gjøre noe sammen med noen, om et verktøy eller instrument Les om komitativ Barna leker med valpene. Mánát stohket vielpáiguin. Hun viftet med hendene. Son fáippui gieđaiguin. Jeg skriver brevet med datamaskin. Mun čálán reivve dihtoriin. Risten snakker med mor. Risten hupmá etniin. med noe som hører til Les om oktan + komitativ Jeg hadde kastet ut blomsten med blomsterpotta. Ledjen bálkestan rási oktan rásselihtiin olggos. mielde Hun blir med meg til Finland. Son vuolgá mu mielde Supmii. med dette bokte Med dette er det spart mye penger. Dakko bokte lea sestojuvvon ollu ruhta. med på reise fárus Mor er med oss. Eadni lea min fárus. bli med på reise fárrui Bli med oss! Vuolgge min fárrui! som har noe Les om relativsetninger en mann med skjegg almmái geas leat skávžžát et hus med rødt tak viessu mas lea alit dáhkki mellom gaskkas Det er 30 fossestryk mellom Guhtur og Ivalo. Guhtura ja Avvila gaskkas leat 30 guoikasaji. Samarbeidet mellom barnehage og skole er et av satsingsområdene i Kunnskapsdepartementets strategi. Ovttasbargu mánáidgárddi ja skuvlla gaskkas lea okta nannensuorgi Máhttodepartemeantta strategiijas. gaskal Jeg har undervisning mellom to og fire. Mus lea oahpahus gaskkal guovtti ja njealji. gaskka Jeg reiser mye mellom Alta og Tromsø. Jođán ollu Álaheaju ja Romssa gaskka. gaskii Dyret forsvant mellom trærne. Ealli jávkkai muoraid gaskii. blant gaskkas seagis Endringer blant de politiske rådgiverne. Nuppástusat politihkalaš ráđđeaddiid gaskkas. Blant folk er det noen ganger tungt å være. Olbmuid seagis lea muhtumin lossat leat. forbi meattá meaddel Læreren kjørte forbi huset vårt. Oahpaheaddji vujii min viesu meattá. langs en strekning geaže De flyttet forbi denne enden. Dat johte dán geaže. for til nytte for noen eller noe; om målgruppe Les om illativ Tran er godt for helsa. Guolevuodja lea buorre dearvvašvuhtii. Kurs for dem som ikke kan samisk. Gursa sidjiide geat eai máhte sámegiela. ektui Sametinget har ikke i dag det formelle ansvaret for reindriften i Norge. Sámedikkis ii leat odne formálalaš ovddasvástádus boazodoalu ektui Norggas. for noes eller noens skyld dihte Jeg gjør det for din skyld. Mun dagan dan du dihte. om penger; takk for noe ovddas Han kjøper godter for 20 kroner. Son oastá njálgáid 20 ruvnnu ovddas. Takk for den! Giitu dan ovddas! várás Det finnes nesten ikke lærebøker på samisk for den videregående skolen. Joatkkaskuvlla várás eai báljo gávdno oahppogirjjit sámegillii. for å gjøre noe dihtii dihte Folk blir nå å kjøre hele dagen for å hente bensin. Olbmot šaddet dál vuodjit olles beaivvi viežžan dihtii bensiinna. for en tid siden áigi for to år siden guokte jagi áigi langs langs med guora Langs med stien rant en bekk, og haren stoppet for å drikke. Bálgá guora golggai jogaš, ja njoammil bisánii juhkat. langs noe -ráigge langs vegen luoddaráigge, geaidnoráigge langs hele miehtá Idolstjernene reiser langs hele Norge den sommeren. Idol násttit mátkkoštit miehtá Norgga dán geasi. før ovdal Bestefar kom allerede før jul. Áddjá bođii juo ovdal juovllaid. inn sisa Kom inn og drikk kaffe! Boađe sisa gáfe juhkat! etter om tid eller rekkefølge maŋŋel maŋŋá Barna går hjem etter skolen. Mánát vázzet ruoktot maŋŋel skuvlla. Gjestene ble syke rett etter festlighetene. Guossit buohccájedje dakka maŋŋá doaluid. om tid eller rekkefølge maŋŋel maŋŋá Etter annen verdenskrig ble storparten av husene i Finnmark ødelagt. Nuppi máilmmisoađi maŋŋel biliduvvui stuorra oassi Finnmárkku viesuin. Valgstyret skal rapportere inn valgresultater etter valget. Válgastivrrat galget dieđihit válgabohtosiid válgga maŋŋá om to som beveger seg i samme retning maŋis Hunden kom springende etter dem. Beana bođii ruohta sin maŋis. om noe som kommer i bevegelse maŋŋái Bestemor sprang av gårde etter barna. Áhkku viehkalii mánáid maŋŋái. bli etter bázahallat bázadit Cirga ble etter de andre hestene. Cirga bázahalai eará heasttaide. under bevegelse til vuollái Barnet krøp inn under senga. Mánná čáŋai seaŋgga vuollái. bevegelse til i overført betydning vuollái Norge kom under Danmark. Norga šattai Dánmárkku vuollái. i ro vuolde Matta ligger under bordet. Láhtterátnu lea beavdde vuolde. bak er plassert duohken duohkin Han står bak døra. Son čuožžu uvssa duohken/duohkin. duogábealde Hele årsmøtet er bak dette vedtaket. Olles jahkečoahkkin lea duogábealde dán mearrádusa. plasseres til duohkái duohkai bak fra maŋil Barna kom bak læreren for å skremme henne. Mánát suorggahedje oahpaheaddji maŋil. duogi Katten liker når Ánne stryker den bak ørene. Bussá liiko go Ánne njávká su beljiid duogi. kom via duoge Ánne kom på baksiden av huset. Ánne bođii viesu duoge. bakenfor duogábealde inntil dassái mot vuostá Han stilte skiene mot veggen. Son ceggii sabehiid seainni vuostá. njeaiga mot den dan njeaiga mot natta vuollai Heaika dro ut på reise mot natta. Heaika vulggii mátkái ija vuollai. vendt mot hverandre njunnálagaid njunnálaga De satt vendt mot hverandre, og lot som de snakket sammen. Soai čuoččasteigga njunnálagaid, ja dahkaluttaiga ságasteame. i forhold til ektui i forhold til det dan ektui i hvor; om tidsrom; om egenskap Les om lokativ i Finland Suomas Hun arbeidet i Tromsø den gangen. Son barggai Romssas dalle. i mai miessemánus Har dere denne kjolen i blått? Lea go dis dát čuvla alit ivnnis? om bevegelse til Les om illativ Han skal gå i teateret. Son galgá teáhterii. Foreldrene vil sette barna sine i barnehagen. Váhnemat háliidit bidjat mánáideaset mánáidgárdái. utenpå olggul Ta pesken utpå kofta! Cokka beaskka gávtti olggul! utenfra olggul Ta pesken utpå kofta! Cokka beaskka gávtti olggul! istedenfor sajis Vi bør høste av de ressurser som vi har, istedenfor å importere fisk fra Sør-Amerika. Galggašii geavahit daid riggodagaid mat mis leat, dan sajis go viežžat importaguliid Lulli-Amerihkás. i stedet for sajis Vi bør høste av de ressurser som vi har, i stedet for å importere fisk fra Sør-Amerika. Galggašii geavahit daid riggodagaid mat mis leat, dan sajis go viežžat importaguliid Lulli-Amerihkás. foran ovddas Du er i vegen for meg. Don leat mu ovddas. ovdii ovddabealde Stolen står foran bordet. Stuollu lea beavddi ovddabealde. bevegelse til ovddabeallai Ikke stikk hånda rett foran en steinbitsnute! Ale fal nahket gieđa stáidnára njálmmi ovddabeallai! nedenfor vuolábealde ovenfor bajábealde badjelis Huset vårt står ovenfor veien. Min viessu lea luotta bajábealde. De måler hvor mye hvert vann er over havnivå. Sii mihtidit man ollu badjelis áhpedási guhtege jávri lea. oppå ala nala Sett den på bordet! Bija dan beavddi ala! om innhold birra Vi trenger informasjon om brukernes språk og kultur. Mii dárbbašit dieđuid geavaheddjiid giela ja kultuvrra birra. via bokte Vi kjører om Ramfjord. Mii vuodjit Gáranasvuona bokte. om tid geahčen geažes Mor skal hente meg om ei uke på fjellstua. Eadni galgá viežžat mu vahku geažes duottarstobus. Om seks måneder får hun reise til Manndalen. Guđa mánu geahčen oažžu dollet Olmmáivággái. via bokte Den nye veien går via Ramfjord. Ođđa geaidnu manná Gáranasvuona bokte. rundt birra birra Kátjá sprang og holdt henne rundt halsen og ropte gråtende: — Bestemor! Kátjá viegai ja dollii su čeabeha birra ja čurvii bárgumiin: — Áhkku! Han hadde som vane å gå på ski rundt flokken. Sus lei vierru čuoigat birra ealu. overfor buohta Overfor de store sporene er det små spor. Stuora luottaid buohta leat unna luottažat. gjennom čađa Jeg gikk gjennom bygda. Vázzen gili čađa. Siidaen må flytte gjennom andres område for å komme til sin egen sommerboplass. Siida ferte earáid orohaga čađa johtit iežas geasseorohahkii. Det har vært mange syn på den saka opp gjennom tidene. Dan áššis leat áiggiid čađa leamaš máŋggalágan oaivilat. gjennom døråpninga uksaráigge gjennom vinduet glássaráigge Jeg så bestemor se ut gjennom vinduet. Mun oidnen áhku guovlamin glássaráigge olggos. hos luhtte geahčen Hun er hos meg. Son lea mu luhtte. Hun har vært innom hos oss hver sommer. Son lea min geahčen fitnan juohke geasi. uten haga almmá Ikke dra uten penger! Ale vuolgge ruđa haga! Hun arbeider uten lønn. Son bargá bálkká haga. uten at jeg vet almmá mu dieđekeahttá Les om verbabessiv -keahttá Han lå hele dagen uten å spise. Veallái beaivvi borakeahttá. imot vuostá innen Les om illativ Vi må gjøre det innen fredag. Mii fertet dan dahkat bearjadahkii. innafor bak siskkobealde Hun står innafor døra. Son čuožžu uvssa siskkobealde. siste Flokken er innafor gjerdet. Eallu lea gárddi siste. innenfor bak siskkobealde Hun står innenfor døra. Son čuožžu uvssa siskkobealde. siste Flokken er innenfor gjerdet. Eallu lea gárddi siste. omkring birra innom dra innom fitnat Jeg har vært innom skolen. Mun lean fitnan skuvllas. igjennom čađa ifra ut ifra mielde Ut ifra denne tankegangen ble det viktig å lage samiske grammatikker og ordbøker. Dán jurdaga mielde lei dehálaš ráhkadahttit sámi giellaoahpaid ja sátnegirjjiid.