være leat leahkit Jeg er 15 år. Mun lean 15 jagi boaris. Dere er flinke. Dii lehpet čeahpit. Han var redaktør for Nuorttanaste i 32 år. Son lei Nuorttanaste doaimmaheaddji 32 jagi. Det har vært en lang vinter. Lea leamaš guhkes dálvi. Du må være forsiktig. Don fertet leahkit várrogas. Bedriften skal være en lokal avdeling. Fitnodat galgá leat báikkálaš ossodat. vær så god_phrase vær! bydeform orrut Vær stille! (til én person) Oro jaska! Vær stille! (til flere personer) Orrot jaska! synkverve geaidut kryptere krypteret konfigurere heivehit purre rássat Det er ikke bra at vinnerne må purre på gevinstene, sier hun. Ii leat buorre go vuoitit šaddet rássat vuoittuid, lohká son. romme geassit Beholderen rommer omtrent 5 liter. Lihtti geassá sullii 5 lihttera. Den nye uteplassen rommer 160 mennesker. Ođđa olgobáiki geassá 160 olbmo. falmes báitot telte tealttástallat Turistene telter ved vannet. Turisttat tealttástallet jávregáttis. med lavvo lávostallat De har bodd i lavvo på øya hele sommeren. Son lea lávostallan sullos geasi. med goahti, tradisjonelt samisk vintertelt goađástallat Når de bodde i goahti og fulgte flokken på vinteren, bodde familiene veldig tett med reinen. Go goađástalle ja čuvodedje ealu dálvet, elle bearrašat hui lahkalaga bohccuiguin. campe gohttet Området er et museumsområde hvor man ikke får lage bål eller campe. Guovlu lea museaguovlu, gos ii oaččo dolastallat iige gohttet. frastjele bli frastjålet suoládahttit Turisten forteller hvordan han ble frastjålet pass og penger. Turista muitala mo suoládahtii pássa ja ruđaid. jåle gieibmasaddat bable buljardit Den siste delen av turen babler de sammen med gretten stemme. Loahppamátkki soai buljardeaba gaskaneaskka erdon jienain. kjekle nárrohallat Yngstegutten ble stille, med faren brukte han sjeldent å kjekle, slik som han så ofte gjorde med mora si. Váhkarbárdni jaskkodii, áhčiinis son hárve nárrohalai nugo lávii nu dávjá etniinis. bykse čellet Da vi to kom nært land, bykset jeg fra båten og klatret opp skråningen som en røyskatt. Go moai bođiime lahka gátti mun čellejin fatnasis ja gavccádin vieltti bajás dego buoidda. nøle mahkaluššat Gutten nøler, men følger likevel vennen sin. Bárdni mahkaluššá, muhto čuovvula goittot verddes. skreve háhccát Han sitter skrevende på motoren. Son háhccá mohtora alde. hárčet Jeg husker en slik folketro: En kvinne skulle ikke skreve over fangstredskaper. Muittán dákkár diidda go: Nissonolmmoš ii galgan hárčet bivdobiergasiid badjel. sele om seletøy leŋget To svarte okser er selt foran plogen. Guokte čáhppes vuovssá leat leŋgejuvvon plova ovdii. geasástit trutne dokŋat Båten trutnet. Fanas doŋai. få til å trutne dokŋadit Máret fikk båten til å trutne. Máret dokŋadii fatnasa. fly girdit fly av sted girdilit fly hit og dit girddašit Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. styrke forsterke nannet nanosmahttit gjøre sterk gievrudahttit styrkes nanosmuvvat plage mase på vuorjat Jeg ville ikke plage andre. In háliidan vuorjat earáid. čavggahit Jenta orket ikke lengre å plage faren sin med vanskelige spørsmål. Nieida ii viššan šat čavggahit áhčis váttes gažaldagaiguin. bekymre váivvidit Hva plager deg? Mii du váivvida? tvinge vuortnuhit Máhtte plaget Máreha med den saka. Máhtte vuortnuhii Máreha dainna áššiin. plage andre bieguhit givssidit prøve iskat geahččalit Jeg prøver å ta en selfie. Geahččalan govvet iežára. streve å gjøre noe viggat Jeg prøvde å rope, men det var som om stemmen satt fast i halsen. Mun viggen čuorvut, muhto jietna dego darvánii čoddagii. flere ganger geahččaladdat Prøv forskjellige hjelmer, slik at du finner den som passer til hodet ditt. Geahččalatta iešguđetlágan suodjegahpiriid, vai gávnnat dan mii heive du oaivái. ro suhkat ro båten sakte doaladit frakte med båt suvdit bringe komme med buktit Kan du bringe varene? Sáhtát go buktit gálvvuid? bringe nærmere lagadit bringe bort doalvut bakke báhkket pakke páhkket báhkket avtale šiehtadit šiehttat skihppot Jeg hadde avtalt å reise med Liisá, men hun trakk seg. Ledjen skihppon johtit Liissáin, muhto son geassádii. leke stoahkat duhkoraddat duhkordallat bytte skifte; bytte (klær) på seg molsut bytte bort, bytte til seg lonuhit utveksle, bytte med hverandre lonohallat rulle intransitivː rulle av seg selv fierrat jorrat Ballen ruller. Spábba jorrá. transitiv: få noe til å rulle fierahit Inga ruller ballen. Iŋgá fieraha spáppa. intransitivː rulle seg fieradit intransitivː plutselig rulle av seg selv fierralit synliggjøre čalmmustit čalmmustahttit oainnusmahttit sitte čohkkát Elevene bør sitte i ring slik at de ser hverandre. Oahppit berrejit čohkkát rieggás vai oidnet guđet guoimmiset. sitte lenge čohkohallat čohkohaddat čohkkádit De sitter rundt bålet. Soai čohkohallaba dollagáttis. sitte sammenkrøket huhttát Haremora hopper opp der ved siden av buskestammen, som ungene hennes sitter sammenkrøpet under. Njoammeleadni njuikestallá das miesttamáddaga lahka man vuolde su čivggat huhttájit. tenke jurddašit smiehttat smiehtadit tenke seg om jurdilit ikke klare å tenke jurdda ii jora publisere almmuhit publiseret Vokalisten har også publisert CD-er. Lávlu lea maid almmuhan CD:id. våge duostat arvat Slik kan kanskje enda flere ungdommer våge å bli med på Sámi Grand Prix joikedel. Nu soitet vel eanet nuorat arvat searvat Sámi Grand Prix juoigamii. driste roahkadit beskrive veilede govvidit Hun beskrev landskapet nøye. Son govvidii guovllu dárkilit. Kan du beskrive hvordan han så ut? Sáhtát go govvidit makkár son lei oaidnit? Forfatteren beskriver barndommen sin. Girječálli govvida iežas mánnávuođa. omhandle válddahit Rapporten beskriver innholdet i programmet. Raporta válddaha prográmma sisdoalu. beskrive grundig válddahallat Artikkelen beskriver utfordringene på ulike måter. Artihkal válddahallá váttisvuođaid iešguđet láhkai. Det kan ikke beskrives. Dan ii sáhte govvidit. oppdra oppfostre bajásgeassit veilede bagadit refse veilede bagadit irettesette huvdet anmode bivdit Jeg anmoder deg om å dra nå. Mun bivddán du vuolgit dál. anbefale ávžžuhit sortere ordnet sirret čuoldit boaibmut šláddjet invitere formell bovdet Sire hadde invitert stedets befolkning hjem til seg. Sire lei bovden báikki olbmuid iežas geahčai. uformell hástit kompensere buhtadit buhttet erstatte buhttet buhtadit produsere buvttadit produseret tvinge vuortnuhit bágget Vi føler oss nærmest tvunget med dit. Dovdat measta vuortnuhuvvon fárrui dohko. bli tvunget bággehallat De ble tvunget til å flytte reinflokken bort fra vinterbeitene sine. Sii bággehalle sirdit ealu eret iežaset dálveorohagas. forhindre caggat heađuštit riidit hehttet ájihit putte coggat putte eller stikke inn fort coggalit Jovnna setter seg ved ovnen og putter et par vedstykker i ilden. Jovnna čohkkeda ommana gurrii ja coggala dollii moadde muora. Jovnna stikker handa i lomma og dro opp mobilen. Jovnna coggalii gieđa lummii ja rohttestii mobiilla bajás. kle på seg fort coggalit nahkehit Bare noen eldre reindriftskvinner kler på seg kofta når de kommer til bygda. Dušše soames badjeáhkut vel coggalit gávtti go bohtet márkanii. makulere cábadit duššadit stenge giddet De må stenge vegen midlertidig, for å få arbeidsro. Sii fertejit giddet geainnu gaskaboddosaččat, vai bállejit bargat. om åpning dahppat i ballspill buođđut klistre darvehit liibmet fremheve deattuhit ovdandoallat Utvalget har fremhevet hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. poengtere deattuhit aiddostahttit Utvalget har poengtert hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. orientere dieđihit orienteret knekke transitivt doadjit få noen til å føle seg mislykket vuollánahttit intransitivt doddjot fungere doaibmat Nå skal det antakelig fungere siden nesten alle i styret er fra samme sted. Ammahal dál doaibmá go measta buohkat stivrras leat eret seamma báikkis. utføre doaimmahit doaibmat håpe doaivut sávvat stange goalljut Reinoksen kan stange et menneske i hjel. Sarvvis sáhttá guolljut olbmo cuovkkas. stange en gang doarustit fortære šloahkkut akseptere dohkkehit aksepteret tore duostat viššat attestere duođaštit attesteret fortrenge duvdit eretduvdit kontrollere dárkkistit kontrolleret overprøve dárkkistit muktit forebygge eastadit hehttet falle om bevegelse gahččat stupe framover, ufrivillig snuhkormastit snugormastit Mannen falt fra båten i vannet. Dievdu snugormasttii fatnasis čáhcái. falle overende fierralit ravgat pga av manglende kraft eller stivhet šloanccehit Potetkålen er mørknet og har falt mot jorda. Buđetgálat leat čáhpodan ja šloanccehan eatnamii. falde om søm dietnut Man falder når man bretter inn kanten og syr kanten fast. Olmmoš dietnu go máhccu ravdda ja goarru máhcastaga gitta. fryse galbmot Jeg frøs på føttene. Mus galbmojedje juolggit. La oss to dra hjem, jeg har begynt å fryse! Vuolgu dal ruoktot, mun gal juo galbmojin! Hun frøs i hjel. Son galbmui jámas. østlig dialekt: om mennesker og dyr goallut Selv om hun satt under et teppe, så frøs hun fremdeles, kroppen var enda ikke gjennomvarm. Vaikko son čohkkái gokčasa vuolde, de ain goalui, rumaš ii lean vel čađa liegganan. om å fryse til is galbmot jiekŋut I jorda er det tele når det fryser på. Eatnamis lea duollu go galbmo. transitiv: få til å fryse galmmihit transitiv: fryse ned noe galmmihit Jeg hadde allerede partert skrottene, og nå holdt jeg på å skjære dem i mindre biter før jeg fryser dem. Ledjen juo rihtten gorudiid ja dál ledjen smávveme ovdalgo galmmihan. kjøle kjøle ned noe galmmihit čoaskudit Alt etter været kjøler reinens nesebor ned eller varmer lufta. Dálkki mielde bohcco njunnehoallu galmmiha dahje ligge áimmu. Vindene fra øst hadde raskt kjølt ned den nordligste delen av Sameland. Nuortabiekkat ledje johtilit čoaskudan davimus Sámi. besøke galledit I dag skal jeg besøke bestemor. Odne áiggun áhku galledit. gjerne flere ganger gallestallat Hun bruker å besøke kjentfolk. Sus láve gallestallat oahpes olbmuid. stikke innom finadit Sire hadde dratt innom faren sin for å hente nøkkelen. Sire lei finadan áhčis luhtte viežžame čoavdaga. guossis Máhtte var på besøk hos Risten. Máhtte lei Ristena guossis. Naboen min var på besøk hos meg. Mu kránnjá finai guossis. illativ betydning guossái Máhtte dro på besøk til Risten. Máhtte manai Ristena guossái krone ruvdnet Den nye monarken ble kronet. Ođđa monárka ruvdnejuvvui. bli kronet til konge, dronning, keiser ruvdnejuvvot gonagassan, dronnegin, keaisárin avbryte gaskkalduhttit botket tagge gilkorastit minske om størrelse unnut uhccut om antall eller styrke geahppánit gjenta si det samme som noen andre hoahkat jievžat geardduhit påkjøre bli påkjørt vuojáhallat En niåring blei påkjørt av en bil. 9-jahkásaš vuojáhalai biilii. kjøre vuodjit Hun kjører til Kautokeino i morgen. Son vuodjá Guovdageidnui ihttin. transportere geasehit vuojihit De kjørte barnet til nærmeste togstasjon. Soai vuojiheigga máná lagamus togastašuvdnii. kjøre avsted vuoddját Vi kjørte avsted i tretiden. Mii vuoddjáimet golmma áigge. kjøre omkring vuojašit Slik kjørte vi fram og tilbake. Nu moai vuojašeimme ruoktot ovdan. kjøre svært fort luoittihit De kjørte i full fart til bygda. Sii luoittihedje olles leavttu márkanii. bli påkjørt vuojáhallat En niåring blei påkjørt av en bil. 9-jahkásaš vuojáhalai biilii. sy goarrut få sydd goaruhit innkalle gohččut fordrive om tid golahallat Etter måltidet lette Biret etter et spill man kunne fordrive tiden med. Maŋŋel borrama ozai Biret spealu mainna golahalaiga áiggi. hedre gudnejahttit kommunisere gulahallat Sametinget har kommunisert med den samiske legeforeninga om denne saka. Sámediggi lea gulahallan Sámi Doaktáriid Servviin dán ášši birra. høres gullot Alle lyttet, men ingenting hørtes. Buohkat guldaledje, muhto ii gullon mihkkege. plutselig høres gullostit høres litt av og til gullostallat råtne guohcagit om trær og ved, og om tenner, ben og horn; morkne, mieskat servere guossohit dárjut gjelde berøre guoskat gustot Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. kastrere gáldet gjelde rein gáldet redde berge gádjut beskytte suddjet forsvinne jávkat Jenta smilte slik at øynene nesten forsvant. Nieida moddjái nu, ahte su čalmmit uhtes eai jávkan. forsvinne plutselig jávkkihit Gutten forsvant ut døra etter nabojenta. Bárdni jávkkihii olggos ránnjánieidda maŋis. Sola rakk bare såvidt å vises før den igjen forsvant. Beaivváš ollii dušše jur oidnostit ovdalgo fas jávkkihii. transitiv: få noe til å forsvinne áibadit vike, forsvinne i det fjerne gáidat Lyden av slåmaskinen forsvant. Láddjenmašiinna jietna gáiddai. forsvinne fra et sted čáhpodit Forsvinn herfra! Čáhpot dás eret! grynne gállit muovlat Det var ganske tungt å grynne i dypsnøen. Lei oba lossat obbasa gállit. vade gállit holde på å vade gálašit vasse gállit holde på å vasse gálašit innskrenke gáržudit gáržžidit gáržut skjemmes heahpanit heahpanaddat slutte holde opp heaitit Ungene sluttet å snakke samisk. Mánát heite hállamis sámegiela. slutte i stilling eller funksjon luohpat Hun slutter nå i rektorstillingen. Son luohpá dál rektorvirggis. slutte seg til guorrasit Sametinget slutter seg til komiteens forslag. Sámediggi guorrasa lávdegotti evttohussii. slutte å regne firtet På morgenen regnet det kraftig, men det sluttet å regne før vi dro. Iđđedis arvvii lossadit, muhto firtii ovdal go vulggiimet. avslutte heaittihit loahpahit avverge heađuštit hindres fra eastat avslå hilgut biehttalit avvise hilgut biehttalit beherske hálddašit máhttit betjene hálddašit bálvalit erte hárdit hárddašit øve hárjehaddat hárjehallat trene hárjehaddat hárjehallat hárjehit overnatte ijastallat ijastaddat idjadit ijastit fremkomme ihtit albmanit skjønne ipmirdit árvidit áddet oversette jorgalit få til å oversette jorgalahttit snu jorggihit Røverne hadde ikke tid til å forfølge båten, men snudde mot land. Rievvárat eai astan doarridit fatnasa, muhto jorggihedje gáddái. Forhåpentligvis vil situasjonen snart snu. Doaivvu miel dilli jorggiha fargga. vende tilbake máhccat få til å snu jorgalahttit dø jápmit omkomme, forulykke sorbmašuvvat lese lohkat Jeg leser avisa. Mun logan aviissa. holde på å lese, lese lenge logadit få til å lese logahit erkjenne mieđihit dovddastit oppmuntre oalgguhit giktalit movttiidahttit Snøen lyste opp i fjellsidene og oppmuntra folk til å dra ut i marka. Muohta čeaskái várregilggain ja oalgguhii olbmuid meahccái. moderere muddet láivudit bety máksit mearkkašit Ordet 'hupmat' betyr 'hállat'. Sátni 'hupmat' máksá 'hállat'. absorbere njammat tappe av beholder med smal åpning njoarrat forminske goaridit kakle gahkkit Høna kakler. Vuonccis gahkká. sovne nohkkat Máhtte sovna på golvet. Máhtte nohkai láhttái. sove oađđit Jentene sover på loftet. Nieiddat ođđet lovttas. sovne_v tornesamisk dialekt nohkkat Jentene sover på loftet. Nieiddat nohkket lovttas. blunde nohkastit Jeg vil sove litt før middag. Háliidan nohkastit ovdal mállásiid. sove godt oađašit Mannen sov på kirkegården etter å ha vært på fest. Almmái lei girkogárddis oađašeamen maŋŋel go lei leamaš feasttas. sove lenge og vel oađástallat oađđáladdat Jeg hadde tenkt å sove lenge den morgenen, men du vekket meg. Ledjen jurddašan oađđáladdat duon iđida, muhto don boktet mu. ville sove oađestuvvat Joavnna ville bare sove i skoletimen. Joavnna lei oađestuvvamin skuvladiimmus. overnatte ijastallat Vi kan sove i goahti. Mii sáhttit ijastallat goađis. dovne bort čerggiidit Foten min sover. Mu juolgi lea čerggiidan. le čaibmat boagustit briste i latter bohkosit få til å le reaškkihit čaimmahit holde på å le bogostallat representere ovddastit fremme ovddidit forene ovttastahttit ovttastit forenes ovttastuvvat finansiere ruhtadit oppbevare rádjat vurket seailluhit frede ráfáiduhttit ráfáidahttit konsultere ráđđádallat konsulteret puste ånde vuoigŋat blåse šohkut pese sahkat puste ut, hvile bosihastit blande sehkket seaguhit bli blandet seahkanit påtale sivahallat áššáskuhttit myrde sorbmet goddit herje gjøre stor skade ved plyndring stajidit speadjat lage bråk rigeret beskylde sivahallat sujahaddat Amnesty beskylder USA for å bryte FNs barnekonvensjon ved å henrette ungdommer. Amnesty sivahallá USA rihkkut ON mánáidkonvenšuvnna go steavlidit nuoraid. Foreninga beskylder hotellet for å ha arrangert strippeshow. Searvi sivahallá hotealla lágideames strippenshowaid. Styrelederen beskylder meg for å ha tatt penger uten lov. Stivrajođiheaddji sivahallá mu leat ruđa lobiheamit váldán. stjele suoládit rievidit bli frastjålet suoládahttit Turisten forteller hvordan han ble frastjålet pass og penger. Turista muitala mo suoládahtii pássa ja ruđaid. overse vajálduhttit badjelgeahččat stamme vavdat vavddadit stotre vavdat vavddadit hjelpe veahkehit veahkahallat det hjelper ikke ávkkuhit ábuhit Det hjelper ikke å skjule det. Ii ábut dan čiegadit. Det hjelper ikke å skjule det. Ii ávkkut dan čiegadit. sammenligne veardidit buohtastahttit hente viežžat hente fort viežžalit vie vihahit náitit jage drive, skysse vuojehit ádjit forfølge oaguhit prioritere vuoruhit prioriteret Samiske kommuner burde prioritere innkjøp av nye lærebøker høyere. Sámi suohkanat galggašedje buorebut vuoruhit ođđa oahppogirjjiid oastima. selge vuovdit prøve å selge vuovdalit Noen prøver å selge aviser til bilførere som stopper opp for rødt lys. Muhtimat vuovdalit aviissaid biilavuddjiide, geat orustastet rukses johtolatčuovggaide. lagre rádjat vurket vuorkut vurdere árvvoštallat innrette ásahit feret gjennomføre utføre čađahit fullføre ollašuhttit forklare čilget čielggadit čilgedit samles čoagganit čoahkkanit čohkiidit Barna hadde samlet seg for å se på TV. Mánát ledje čohkiidan geahččat TV. samle čohkket frita čoavdit luvvet montere čohkket skrive čállit skrive ut čálihit skrive seg inn čálihit skrive litt, notere čálistit holde på med å skrive čálašit En skrivende hånd når langt. Čálli giehta ollá guhkás. dyrke drive frem, avle šaddadit gilvit forhandle šiehtadallat šiehtadit sammenlikne buohtastahttit veardádallat gjenopplive ealáskahttit revitalisere ealáskahttit restaurere ovddeštit kikke guovlat Gutten kikker på meg. Bárdni guovlá munnje. guovlladit guovlalit Hánsa var flittig å kikke innom hos han. Hánsa lei viššal guovlladit su luhtte. Jeg kikket innom Ánde. Guovlladin Ándde geahčen. sage sahet sahát sage ved murret oppholde seg ájahallat Duommá oppholder seg på hverdagene i barnehagen. Duommá ájahallá árgabeivviid mánáidgárddis. bo orodit Issát hadde oppholdt seg hele sommeren i bygda. Issát lei orodan miehtá geasi gilis. klikke transitivt coahkkalit deaddilit starte intransitivt álgit Duommá har akkurat begynt på skolen. Duommá lea aiddo álgán skuvlii. Og så fant jeg på å begynne å selge reinkjøtt. Ja de fuobmájin álgit vuovdit bohccobierggu. transitiv: sette i gang noe álggahit Du kan starte din egen bedrift. Don sáhtát álggahit iežat fitnodaga. søke ohcat Du kan søke om utdanningsstønad. Sáhtát ohcat oahppodoarjaga. Jeg vurderer å søke på skole. Mun árvvoštalan ohcat skuvlii. søke etter, savne ohcalit Sammen skal vi søke lyset og gleden igjen. Ovttas mii galgat ohcalit čuovgga ja ilu fas. benytte geavahit atnit melde meddele dieđihit anmelde dieđihit melde til øvrigheten albmadit forsøke vikkahit geahččalit viggat holde på å forsøke iskkadit levere bringe, rekke, gi addit legge frem skáhppot bestå klare en test nagodit ceavzit overleve ceavzit seailut vedta beslutte, gjøre vedtak om, fastsette mearridit godkjenne dohkkehit godkjenne dohkkehit ansette virgádit virgáibidjat sitere bájuhit siteret installere sajáiduhttit installeret inspirere movttiidahttit oaivadit operere foreta kirurgisk inngrep čuohpadit regulere muddet ásahallat reguleret forekomme dáhpáhuvvat dihttot konsentrere guovdilastit čoahkáidit konsentreret konsentrere seg om Som forsker konsentrerte han seg spesielt om historia til Kolahalvøya og Pasvik. Dutkin son vuojui earenomážit Guoládaga ja Beahcáma historjái. dominere oktoráđđet jođihit referere bájuhit refereret respektere árvvusatnit áktet overholde doahttalit antyde geažuhit geažidit gjemme transitiv: å gjemme noe čiehkat De har gjemt sølv og penger under jorda. Sii leat čiehkan silbbaid ja ruđaid eatnamiid sisa. intransitivː å gjemme seg čiehkádit Rypene har gjemt seg under snøen for å vente på morgendagen. Rievssahat leat muohttaga vuollái čiehkádan vuordit ihttáža. svippe bringe som snarest buvttestit Bestefar svippet meg hjem på kvelden. Áddjá buvttestii mu ruoktot eahkedis. ta en sving innom skirvehit Han trengte kniven av stål og svippet innom for å hente den. Son dárbbašii stálleniibbi ja de skirvehii son dan viežžalit. erodere borrat Sandmelen ble murt opp for at elva ikke skulle erodere i den. Mielli muvrejuvvui amas johka borrat dan. svinge mohkastit Máhtte svingte bort fra raiden. Máhtte mohkastii eret ráiddus. svinge brått skirvehit Nillá klarte ikke å la være og svingte brått inn på Ánde sin gårdsplass. Nillá ii máššan ja skirvehii Ándde šilljui. endre seg rievddadit Elevtallet svinger nokså mye fra år til år. Ohppiidlohku rievddada oalle ollu jagis jahkái. svinge seg mohkkasit Fra stien går en forgreining, som svinger seg mot Čárajohka. Bálgás earrána suorri, mii mohkkasa Čárajohkii. svinge seg flere ganger mohkkasaddat Vegen svinger seg gjennom tette grønne skoger. Geaidnu mohkkasaddá suhkkes ruonas vuvddiid čađa. utvise gabahahttit gevret såre vondt_adv fornærme, krenke loavkašuhttit soardit skade soardit bli såret, fornærmet loavkašuvvat saksøke áššečuoččuhit áššáskuhttit bake bake brød láibut bake kaker gáhkket bake ut dulbet pumpe transitivt bumpet bohčit belaste utsette for påkjenning noađuhit bremse goahcat goazastit goazahit avta om styrke geahppánit staigat váidut Vær og sykdom kan avta. Dálki ja dávda sáhttet staigat. om vind váhččet Vinden har avtatt. Biegga lea váhččen. løye om vind váhččet Vinden har løyet. Biegga lea váhččen. klassifisere šláddjet klassifiseret abonnere doallat diŋgot avstå luobahit liigudit ekskludere med vedtak, fra en organisasjon lihccut fra sosial sammenheng olgguštit forutse ovdošit árvidit Mine øyne forutså å se deg på scenen! hvisket Urbán like ved øret hennes. Mu čalmmit ovdošedje oaidnit du lávddi alde! savkalii Urbán su bealljemáddagii. restaurere ovddeštit reparere divodit divvut berolige oahcudit jeđđet diktere lese høyt for nedskrivning sánuhit fravike spiehkastit garvit sidestille buohtalastit bálddastahttit agere láhttet dahkaluddat maksimere stuorámustit maksimeret rasjonalisere rationaliseret mekle soabahit soabahallat like liikot Jeg liker det. Mun liikon dasa. Jeg liker deg. Mun liikon dutnje. De liker svært godt å arbeide med hestene. Soai liikoba hui bures bargat heasttaiguin. så gilvit løfte en gang loktet heve bajidit Bestefar må løfte opp lavvoduken. Áddjá ferte bajidit loavdaga. plutselig loktestit gjenta løfting lovttohallat klage formelt váidit uformelt váidalit fiske bivdit guolástit med stang eller dorg oaggut med garn fierpmástit fierpmástallat med drivgarn golgadit goldit med garn under isen juoŋastit Da bestefar levde, pleide vi å fiske med garn under isen. Dalle go áddjá elii, láviimet juoŋastit. med not nuohttut nuohtástallat skilte galbet fri irgalit irggástaddat Folk begynner vel å tro at du frir til meg. Olbmot álget vel navdigoahtit ahte irgalat munnje. beite guohtut ønske sávvat sihtat dáhttut dekke gokčat Svarte skyer dekker fullstendig tinder og fjell. Čáhpes balvvat gokčet álfárot gáissáid ja váriid. melke bahčit bohčit melker godt mielkkas tro knyttet til en konkret sak jáhkkit Jeg tror ikke på de ryktene. In jáhke dáidda ságaide. mene doaivut gáddit anta navdit religiøst oskut Jeg tror på Gud. Mun oskkun Ipmilii. få til å tro jáhkihit Gjennom beskyldninger får de offeret til å tro at hun selv er skyldig. Sivahallama bokte jáhkihit oaffara iežas leat sivalažžan. vare bistit Arrangementet begynner kl. 12 og varer til halv fem. Doalut álget guoktenuppelogis ja bistet beal viđa rádjái. stemme om å avgi stemme jienastit om å være korrekt doallat deaivása Det der stemmer ikke, det er bare sladder. Diet ii doallan deaivása, dat lei dušše golgosáhka. leie om å leie noe av noen láigohit om å holde i hånden láidet rømme báhtarit gárgidit tømme sálket gurret olje oljet hvile puste ut, ta en kort hvil bosihit Det er godt å hvile litt, og lese litt i avisa. Lea buorre veaháš bosihit, ja lohkalit aviissa. vuoiŋŋastit Da han hadde spist, la han seg for å hvile. Go lei boradan, de son velledii vuoiŋŋastit. i høytidelig språk vuoiŋŋadit Hvil i fred. Vuoiŋŋat ráfis. svømme komme seg framover i vann vuodjat bade vuojadit oppdage komme på fuobmát fuomášit Han oppdaget stigen som var satt opp mot låven. Son fuobmái ráidalasa mii lei ceggejuvvon láđu vuostá. synlig oppdagelse áicát glitre šearrát šealgut holde på med å glitre šealggáhallat forstyrre muosehuhttit ráfehuhttit forandre fort rievdadit muhttit muktit nuppástuhttit forandre seg rievdat nuppástuvvat forandre seg plutselig rievddihit Da væren hadde drukket kaffe, så forandret den seg plutselig til en gammel mann. Go fierca lei juhkan gáfe, de rievddihii son fáhkkestaga boares dievdoolmmožin. mase hoavridit hoavrristit hoavrrestit forledes fillehallat tråkke duolbmut duolbmat nedverdige duolbmat etterlate seg spor i snøen šulšet skinne om lys čuovgat om sol báitit om sølv eller gull šealgát glitrende šearrát så smått over lengre tid báittašit spise borrat Vi spiser brød til frokost. Mii borrat láibbi iđitbiebmun. Jeg spiste meg mett. Mun borren gallás. Ulven spiste på kadaveret. Gumpe lei borrame ráppis. lengre måltid boradit Kommer du å spise? Boađát go boradit? Máret og Jovnna spiste i lag. Máret ja Jovnna boradeigga ovttas. raskt måltid borastit spise med skje gazzat spise en skjefull gaccestit gaccastit spise god mat herskkostallat spise godt og lenge reahttadit Vi spiste godt og lenge, det var ordentlig delikatesse. Reahttadeimme, dat han lei albma hersko. frykte ballat NVE informerer også om at de nærmeste dagene trenger man ikke frykte flom i Finnmark. NVE dieđiha maid, ahte dáid lagamus beivviid eat dárbbaš Finnmárkkus ballat dulvvis. over lengre tid baladit fordype čiekŋudit kartlegge kártet gártet omfavne tar en del av fátmmastit gi en klem buorrestit holde rundt hverandre, en gang salastit holde rundt hverandre, lenge sallut utfolde utfolde seg, utprøve geahččaladdat kommentere kommenteret planlegge plánet samarbeide ovttasbargat Hvem vil Samefolkets parti samarbeide med? Geaiguin áigu Sámeálbmot bellodat ovttasbargat? undervise oahpahit skuvlet intervjue jearahit gažadit jearahallat Media intervjuet dronninga og kongen, men de svarte ikke noe. Mediat jearahalle dronnega ja gonagasa, muhto soai eaba vástidan maidege. spørre en gang jearrat gahčat Jeg spør Ane om det er fest. Mun jearan Anes lea go feasta. som snarest jearralit forhøre seg gulaskuddat Sire ringte til legen og spurte om hvordan det gikk med faren. Sire riŋgii doaktárii ja gulaskuttai áhči veajuid. flere ganger jearahit jearadit Han spurte Elle om det var noe nytt. Jearahii Elles ságaid. formelt, ved f.eks. intervju eller avhør gažadit Presten stilte spørsmål til ungdommene. Báhppa gažadii nuoraid. lykkes ha hell med seg lihkostuvvat oppnå noe menestuvvat Jenta lyktes godt med det. Nieida menestuvai bures dainna. vantrives goarránit ahkiduššat láittastuvvat regne om matematikk rehkenastit om vær arvit I dag regner det og er dårlig vær. Odne arvá ja lea heajos dálki. småregne savdadit om vær: slutte å regne firtet På morgenen regnet det kraftig, men det sluttet å regne før vi dro. Iđđedis arvvii lossadit, muhto firtii ovdal go vulggiimet. om vær: begynne å regne kraftig arvváskit Lemet var ute og gikk da det begynte å striregne. Lemet lei olgun vázzime go arvváskii. straffe ráŋggáštit arbeide mer omfattende bargat Arbeider du med rein? Barggat go don bohccuiguin? små arbeid hommát gjøre dahkat Det gjør ingenting. Ii daga maidege. Jeg vet hva jeg gjør. Dieđán maid dagan. bargat Jeg skal gjøre det. Mun áiggun dan bargat. gjøre håndarbeid duddjot Hun har gjort håndarbeid i 30 år. Son lea 30 jagi duddjon. gjøre noe ulovlig lobihuššat Sárá er ikke enig i at hun har gjort noe ulovlig. Sárá ii mieđit iežas lobihuššan. gjøre seg til dahkaluddat gjøre seg til, om menn olmmáštallat almmáštaddat somle seg til å gjøre sealgat Jeg klarer aldri å få somlet meg til å gjøre det. Mun in goassege sealgga dan dahkat. vaske bassat om å vaske seg basadit Jeg vasker meg på morgenen. Basadan iđđes. om å vaske tøy bassaladdat vaske opp bassat lihtiid Vi måtte vaske opp, smøre brødskiver, hente ved og melk. Fertiimet bassat lihtiid, njuvdit láibevajahasaid, viežžat muoraid ja mielkki. krype oftest om barn njoammut beahkit krype inn i eller under noe čákŋat guokkardit glippe ut av handa njalppehit Kniven kan glippe ut av handa hvis man er uheldig å hogge forkjært når kniven er ukvass. Niibi sáhttá njalppehit jos ribaha čuohpadettiin šleaivalit go niibi lea bastteheapme. komme til å gjøre noe ufrivillig ribahit I går kveld kom jeg til å sove og ble derfor ikke å komme. Ikte eahkes mun ribahin nohkkat, inge šaddan boahtit. Elle kom til å le i kirka. Elle ribahii boagustit girkus. miste miste, med mulighet for at det kan finnes igjen láhppit Jeg fant lua som jeg hadde mistet. Gávdnen gahpira maid ledjen láhppán. miste noe uten mulighet for at det kan finnes igjen massit Bøndene i området mister mye sau til rovdyr. Boanddat báikkážis masset olle sávzzaid boraspiriide. falle ut av hendene gahčahit nisttihit Jeg mistet koppen i golvet. Nisttihin gohpu láhttái. være uheldig å tape noe manahit Jeg mistet sertifikatet. Mun manahin vuodjinkoartta. På denne måten mister vi potensielle lærere. Dien láhkai mii manahit vejolaš oahpaheddjiid. biestit Hunden bruker å bli sliten, og da mister gjeteren reinflokken avgårde. Beana láve váibat, ja de reainnár biestá ealu mannat. om fiske beasahit Noen igjen fortalte om hvor store fisker de hadde mistet. Muhtumat ges muitaledje man stuora guliid ledje beasahan. miste å gjøre noe, ufrivillig ribahit nisttihit I går kveld mistet jeg å sove og ble derfor ikke å komme. Ikte eahkes mun ribahin nohkkat, inge šaddan boahtit. Elle mistet å le i kirka. Elle ribahii boagustit girkus. miste bussen báhcit Lásse mistet bussen, og jeg skal hente han på skolen. Lásse bázii busses, ja mun áiggun viežžat su skuvllas. slippe frivillig luoitit ufrivillig biestit slippe unna noe beasahit Hvis man privatiserer samisk skole, så slipper samtidig staten unna ansvaret sitt. Jus privatiserešii sámi skuvlla, de seammás beasahivččii stáhta ovddasvástádusastis. stoppe transitiv: å stoppe noe bissehit Jeg stoppet den. Mun bissehin dan. intransitivː noe stopper bisánit orustit Den stoppet. Dat bisánii. intransitivː noe stopper čuoččastit Laksen stopper i de stilleflytende stykker av elven. Luossa čuoččasta savvoniidda. Lásse stoppet for å prate med meg. Lásse čuoččastii muinna háleštit. intransitivː noe stopper opp litt bisánastit orustastit tette noe notkat dahppat Med ett ord stoppet jeg munnen hennes. Ovttain sániin dahppen su njálmmi. reparere tekstiler bársat beholde bisuhit doalahit Dette er verdier som det er svært viktig å beholde også i framtida. Dát leat árvvut maid lea hui dehálaš bisuhit maid boahtteáiggis. bla bláđet Elle blar i den nye skoleboka. Elle bláđe ođđa skuvlagirjji. brenne intransitivː noe brenner buollit Ilden brenner. Dolla buollá. transitiv: å brenne noe boaldit Jeg brenner gamle papirer. Mun boalddán boares báhpáriid. intransitiv: brenne seg buolašit brenne bål dolastallat dolastaddat røyke røyke tobakk borgguhit I Norge røyker 32 prosent av kvinnene. Norggas borgguhit 32 proseantta nissonolbmuin. østlig dialekt: røyke mat suovastit Man røyker kjøtt og fisk. Suovasta bierggu ja guoli. vestlig dialekt: røyke mat suovastuhttit Vi har tørket og røkt kjøtt og hjerter. Mii leat goikadan ja suovastuhttán biergguid ja váimmuid. rense buhtistit Legen renser såret. Doavttir buvttista hávi. Mor oljet og renset den gamle slåmaskinen. Eadni oljii ja buhtistii boares láddjenmašiinna. dykke en gang buokčalit flere fanger buokčat virvle ráppaštit Elvevannet virvler. Johka ráppašta. velsigne buressivdnidit grave å måke goaivut grave fram eller opp roggat boltut goldit å rote burgit Mor grov den fram av sekken. Eadni burggii dan lávkkas. å pirke skurbat grave litt rokkastit kvele slokke, dempe hávkadit Hun forsøkte å kvele flammene med pulverapparat. Son geahččalii hávkadit dola pulvvarapparáhtain. Dersom smultfettet tar fyr, legg et lokk over gryta slik at du kveler flammen. Jus smultabuoidi buollá, deaddil lohkki ruittu ala vai hávkadat dola. drepe ved å stanse lufttilførsel til lungene buvihit harcet Hunden skal kveles med en tynn snor som strammer med en gang, slik at den slipper å lide. Beatnaga galgá harcet seakka báttiin mii fargga čavgá, vai ii son šatta biidnahuvvat. bli kvalt hávkat Tre katter ble kvalt i brannen i natt. Golbma bussá hávke buollimis mannan ija. skyte báhčit Jaktlaget har lov til å skyte en elg til. Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit. om fiskegarn moardit skyte drivgarn moardit golgadaga belønne bálkkašit betale utbetale, innfri, betale máksit Jeg betaler den. Mun mávssán dan. lønne bálkáhit innløse, utbetale lotnut tjene dinet Jeg tjener penger. Mun dinen ruđaid. bálvalit Hotellpersonalet var klare til å tjene folket. Hoteallabargit ledje gárvásat bálvalit olbmuid. flette bárgidit flette sennegressknipper bilgádit tenne cahkkehit Biret tente opp ilden og tente på stearinlysene. Biret cahkkehii dola ja cahkkehalai gintaliid. tenne på flere ganger cahkkehallat Biret tente opp ilden og tente på stearinlysene. Biret cahkkehii dola ja cahkkehalai gintaliid. synke synke i noe vuodjut Båten sank til sjøbotnen. Fanas vuojui mearrabodnái. om vannstanden coahkut Vannet synker i elva. Čáhci coahku jogas. ebbe om vannstanden coahkut Sjøen ebber. Mearra lea coahkume. banke dearpat huškut cábmit En rettferdig mann kan slå meg, han tukter meg i kjærlighet. Men gudløse skal aldri få salve mitt hode. Vánhurskkis oažžu cábmit ja bagadit mu ráhkisvuođas, muhto ipmilmeahttumat eai oaččo golggahit oljju mu oaivvi ala. en gang čoalkalit Jeg banker på Anne sin dør, den er låst. Mun čoalkalan Ánne uksii, dat lea lohkas. en gang goalkalit čoalkit om hjerteslag ravkit Hjertet banker i brystet. Váibmu ravká rattis. om harde hjerteslag julkit Hjertet mitt banker hardt som om noen slår med slegge. Mus váibmu julká dego muhtin dearppašii šluppohiin. banke på skoalkalit čoalkkuhit Bestefar banket på døra. Áddjá čoalkkuhii uksii. banke opp sealgádit skjelve darrat libaidit livzzistit doarggistit fylle deavdit Jeg har alltid fylt bensin der. Mun lean álo deavdán bensiinna doppe. Bestefar fyller 70 år i mai. Áddjá deavdá 70 jagi miessemánus. på flaske boahtalastit dekorere dekoreret hervet vite diehtit Hvordan vet du hva jeg har i sekken? Mas dieđát mii mus lea seahkas? å vite om diehtti Mor gjorde som om hun ikke visste. Eadni ii dahkan diehttinge. Gjør som om du ikke vet! Ale daga diehttinge! bestille diŋgot bestille varer diŋgot gálvvuid tillate diktit suovvat forfølge doarridit oaguhit Akkurat i denne saka har de forfulgt og rett ut sagt mobbet meg. Juste dán áššis leat sii oaguhan ja njulgestaga mobben mu. slåss doarrut ha lyst til å slåss doarostuddat brekke doddjot skylle lenge doidit en gang, fort doidilit om bølger gearrat Det høres godt når bølgene skyller mot land. Gullo bures go bárut gerret gáddái. føle dovdat Jeg føler smerte. Mun dovddan bákčasa. dømme dubmet bli dømt dubmehallat tolke dulkot fortolke dulkot tåle gillát gierdat om å se eller høre duoddut Jeg tåler ikke å se det. In duotto dan oaidnit. koke transitiv: å koke noe vuoššat Bestemor kokte kaffe og serverte kake. Áhkku vuoššai gáfe ja guossohii gáhku. transitiv: å koke noe fort vuoššastit intransitivː noe koker duoldat Vannet koker. Čáhci duoldá. transitiv: å få noe til å koke duolddahit I gamle dager kokte de surmelk veldig lenge, til den minket i gryta og blei brun. Dološ áigge duolddahedje bimi hui guhká, dassá go coagui ja ruškkodii. intransitivː noe koker opp duldet Kaffen kokte opp på fem minutter. Gáffe duldii viđa minuhtas. transitiv: få noe til å koke opp, eller koke kort tid duldehit Mor, kan du koke kakao? Eadni, sáhtát go duldehit kakáo? Hans påstand fikk blodet vårt til å koke. Su čuoččuhus duldehii min vara. bekrefte nannet dáhkidit duođaštit granske dutkat suokkardit garantere dáhkidit danse dánset dánsut temme dápmat svare vástidit leve eallit angripe fallehit rohkkáhit Antakelig angriper han meg nå? Ammahal dál rohkkáha mu? tøye vanahit fanahit holde på å tøye fanahallat oppleve vásihit Men jenta hadde opplevd dette så ofte, ante hun visste hvordan det er. Muhto nieida lei vásihan dán nu dávjá, ahte diđii movt lea. smake, prøve muosáhit Mor sitter ja venter på å få oppleve smålaksen som har kommet opp elva denne våren. Eadni čohkohallá ja vuorddaša muosáhit dán giđa gorgŋon ditti. oppleve litt av hvert feret Han har opplevd mye rart. Dat lea máŋgga láhkai feren. frakte fievrridit vuojihit geasehit Matbutikken frakter ut varer hver tirsdag. Biebmogávpi vuojiha gálvvuid juohke disttaga. frakte i båt suvdit Denne båten tar mye frakt. Dát fanas suvdá ollu. passe heivet De nye skoene passer til meg. Ođđa skuovat heivejit munnje. høve seg soahpat vokte fáktet passe på saker áittardit passe på; passe seg for váruhit klore lenge gazzut ruohkkat en gang gaccastit skryte rámpostit gerret rábmot rámpot forby gieldit flere ganger gieldduhit Bestemor har forbydd oss å gå dit, men vi bryr oss ikke. Áhkku lei gieldduhan min mannamis dohko, muhto mii eat beroš. lyge gielistit takke en gang giitit flere ganger giitalit Ingenting å takke for. Ii leat giitámuš. brøle flere ganger muollat Oksen brøler. Burru muollá. flere ganger rohkut gilljut čeargut Bjørnen brøler. Guovža rohku. en gang, plutselig čerget giljádit orke veadjit viššat gillet Jeg gjør det så lenge jeg orker. Mun barggan dan nu guhká go veaján. konkurrere gilvvohallat gilvalit våke gohcit kalle navdit gohčodit bruke økenavn buddostaddat tørke intransitivː bli tørr goikat Klærne tørker. Biktasat goiket. transitiv: gjøre tørr, både i lufta og med apparat goikadit Hun tørker klærne. Son goikada biktasiid. transitiv: tørke bort noe sihkkut Jeg tørker av bordet. Mun sihkun beavddi. Barnet tørket tårene. Mánná sihkui gatnjaliid. transitiv: tørke bort noe bare en gang sihkastit Etter måltidet må man rydde og tørke av bordet. Boradeami maŋŋel ferte čorget ja beavddi sihkastit. intransitivː bokne boahkkut Fisk og kjøtt tørker litt. Guolli ja biergu boahkku. intransitivː bokne litt boahkkudit Tørke fisk og kjøtt litt. Guoli ja bierggu boahkkudit. bokne boahkkut Fisk og kjøtt bokner. Guolli ja biergu boahkku. transitiv: bokne noe boahkkudit Bokne fisk og kjøtt. Guoli ja bierggu boahkkudit. renne om noe flytende golgat Vannet renner i elva. Čáhci golgá jogas. om noe flytende, begynne å renne golggiidit Jeg blir rørt og tårene begynner å renne. Njuorrasan ja gatnjalat golggiidit. transitiv: la renne golggahit Der lar man gruveavfall renne rett i elva. Doppe golggaha ruvkebázahusaid njuolga johkii. ake, eller på ski, en gang čierastit ake, eller på ski, flere ganger čierastallat fotografere govvet gyte gođđat Fisk gyter. Guolli gođđá. forlenge guhkidit lytte guldalit Alle lyttet, men ingenting hørtes. Buohkat guldaledje, muhto ii gullon mihkkege. bære guoddit angre gáhtat kreve gáibidit kastrere gáldet om å kastrere rein gáskit døpe gásttašit finnes gávdnot handle om å handle varer gávppašit gávppahit Svensker handler nå mer i Finland enn i begynnelsen av året fordi verdien av euro har gått ned. Ruoŧŧelaččat gávppašit Suomas dál eanet go jagi álggus go euro árvu lea njiedjan. om å utføre noe doaibmat Vi kan handle raskt hvis det kreves. Mii sáhttit dárbbu mielde doaibmat johtilit. handle om noe sáhka Det handler om politiske parti. Das lea sáhka politihkalaš bellodagain. lukte transitiv: å lukte noe haksit Jeg lukter roser. Mun havssán ruvssuid. intransitivː noe lukter haksot Dessuten luktet det en god lukt av brevet. Dasa lassin haksui reivves buorre hádja. intransitivː noe lukte stygt háisut Disse skoene lukter. Dát skuovat háisot. med god luktesans njunnes Elgen hører og lukter godt. Sarvva lea belljes ja njunnes. avvikle heaittihit prate háleštit humadit utforme hábmet overtale hálahit administrere hálddašit terge hárdit begrave hávdádit lyde čuodjat jeagadit trøste jeđđet i lengre tid jeđđedit dele juohkit juogadit bevilge juolludit skjenke i alminnelighet njoarrat til flere leaikut en gang njorret leiket Far skjenker morgenkaffe til seg selv. Áhčči njorre alccesis iđitkáfe. i hast eller en gang njorrestit trives loaktit Det er trist at folk ikke trives hjemme. Lea váivi, go olbmot eai loavtte ruovttus. Familien trives godt i Sirma. Bearaš loaktá áiggi hui bures Sirpmás. telle lohkat Elle kan telle til ti på russisk. Elle máhttá lohkat logi rádjái ruoššagillii. love lohpidit ordne ásahit lágidit ordnet rádjat stellet ordne seg ordnašuvvat arrangere lágidit synge lávlut synge litt lávlestit utsette maŋidit Vi må utsette møtet til i morgen. Mii fertet maŋidit čoahkkima ihttážii. bestemme mearridit ledsage mieđuštit måle mihtidit smile moddját en gang moddjet nå og da mojohallat kort, plutselig moddjestit en gang moddjet en gang moddjet motivere movttiidahttit huske muitit Du husker det, ikke sant? Almma muittát dan? komme til å huske på muitát som husker godt muiteš minnes muittašit Heaika minnes sin mors død. Heaika muittaša eatnis jápmima. Birgget mintes sommeren som var gått. Birgget muittašii vássán geasi. brette holde på å brette máhccut en gang máhcastit drømme niegadit true áitit true med å ville gjøre noe ondt uhkidit nihttit Stallo løftet klubba, som om han truet med den. Stállu loktestii šlubbosoappi, dego nihttime dainna. true med bevegelser, gjenstander vuohkadit Gutten truet med knyttneven mot hunden. Bárdni vuohkadii čorpmain beatnagii. beklage be om unnskyldning šállošit uttrykke sin misnøye nimmorit nimmordit váidalit nikke en gang nuvkkihit nivkalit nivkut plutselig nivkkihit slakte njuovvat ha slaktning njuovadit smøre gni inn, f.eks. salve vuoidat gni utover, f.eks. smør njuvdit nominere nomineret påstå nágget čuoččuhit nyte návddašit muosáhit Vi brukte å dra innom øya for å bade og nyte sola. Láviimet fitnat sullos gálašeamen ja návddašit beaivvi. ofre oaffaruššat kjøpe oastit få noen til å kjøpe oasttihit savne váillahit ohcalit Jeg savner deg. Mun váillahan du. diskriminere gjøre forskjell på vealahit tilsidesette olgguštit bo orrut ássat bo sammen eloštit orrut ovttas fornye gjøre som ny igjen ođasmahttit bytte ut ođastit krysse bevege seg over rasttidit rasttildit merke med kryss russet organisere organiseret tre om å tre i nåløye šalmmastit fødes šaddat riegádit begynne Les om verbavledning -goahtit I november begynner NRK å sende programmet. Skábmamánus NRK sáddegoahtá prográmma. álgit Barna begynner på skolen om høsten. Mánát álget skuvlii čakčat. riepmat røve rivvet rievidit løpe om tobeinte viehkat Elle løp over haugen. Elle viegai dievá badjel. om firbeinte dyr ruohttat Hunden løp til skogs. Beana ruohtai meahccái. løpe avgårde, om tobeinte viehkalit løpe avgårde, om firbeinte ruohtastit løpe avgårde, om tobeinte og firbeinte čusket få noen til å løpe viegahit Riste og Ánde får kyrne til å løpe. Risten ja Ánde viegaheaba gusaid. løpe etter noe viegahit elske ráhkistit Jeg elsker deg. Mun ráhkistan du. sykle sihkkelastit bøye transitiv: å bøye noe sojahit transitiv: å bøye noe en gang sojaldahttit transitiv: å bøye en skitupp čiktit intransitivː noe bøyes sodjat intransitivː noe bøyes gággasit stivne stirdut doaŋgut Min venstre hand er stivet, jeg har mistet kreftene i handa. Mus lea gurut giehta doŋgon, lean massán návccaid gieđas. stave stávet beskytte suodjalit várjalit suddjet tygge suoskat sende sáddet salte sáltet preke sárdnidit tegne tennjet sárgut tevdnet holde på med å tegne sárggodit glømme vajáldahttit blø vardit innvie vihahit vinne vuoitit spy vuoksit vuovssadit få noen til å spy vuovssihit lengte áibbašit vielladit Jeg lengter etter deg. Mun áibbašan du. Jeg lengter etter hjemplassen. Mun áibbašan ruovttubáikái. Jeg lengter etter hjemplassen. Mun vielladan ruovttubáikái. flakne njallat fortjene ánssášit For det vedtaket fortjener formannskapet ros. Dien mearrádusa dihtii ánssáša ovdagoddi rámi. arve árbet feire ávvudit binde čatnat gođđit binde sammen etter hverandre goallostit sparke flere ganger čiekčat en gang čievččastit småspise snoabádallat smake på snoabádit snoahpat pynte čiŋahit Hun pynta juletreet sammen med dattera si. Son čiŋahii nieiddainis juovlamuora. Elevene har pynta dokkene med kofte. Oahppit leat čiŋahan dohkáid gávttiin. gjøre penere, forskjønne čábbudit Tydelige og passende fargebilder gjør boka penere. Čielga ja heivvolaš ivdnegovat čábbudit girjji. rydde čorget Jeg orker ikke å rydde huset, jeg skal heller se på TV. In gille viesu čorget, mun gal buoret manan TV geahččat. holde på å rydde čorgestallat hevde čuoččuhit slipe šliipet avlyse šluhttet argumentere ákkastallat komme med argumenter ákkastit filme filbmet underskrive vuolláičállit smitte njoammut forårsake smitte njoammudit Laksefiskere kan forårsake gyro-smitte til laksen. Luossabivdit sáhttet gyro njoammudit luosaide. eksperimentere geahččaladdat nasjonalisere nationaliseret stasjonere stationeret innprente cieggadit spenne stramme čavget bli spent čavgat med hendene gealdit Ánte spenner buen. Ánte gealdá dávggi. spenne sparke, flere ganger čiekčat sparke, en gang čievččastit Ánte spente døra opp. Ánte čievččastii uvssa rabas. dubbe dubbet tute biipet Bilførerne lener seg på hornet, for det er ikke opphold i tutinga. Biilavuoddjit gal miiget dorvii, go biipemis ii leat gaskage. njurgut njurggodit stramme čavget Jeg strammet skolissene. Mun čavgejin skuovvabáttiid. bli strammere čavgat Reglene i forhold til bedrifter blir strammere. Njuolggadusaid fitnodagaid ektui čavget. flagge levget fornorske dáruiduhttit forfinske láddiluvvat formidle gaskkustit vaie libardit bombe bombet låse lásset lohkkadit Det var ikke behov for å låse døra. Ii lean dárbu uvssa lohkkadit. Det var ikke behov for å låse døra. Ii lean dárbu uvssa lásset. lås lássa lohkka Døra til yttergangen var låst. Feaskkeruksa lei lásas. Døra til yttergangen var låst. Feaskkeruksa lei lohkas. tilby dárjut fállat støtte mentalt eller politisk doarjut ved fall dorjet om økonomi eller juss doarjalit om møbler eller andre ting stargadit oppstå čuožžilit bohciidit Fra et sted i dypet oppsto det opp rare tanker. Gos nu čiekŋalasas bohciidedje ártegis jurdagat. interessere beroštit spare seastit Jeg sparer penger hver uke. Seasttán ruđa juohke vahku. forsvare ta i forsvar bealuštit beskytte várjalit gádjalit utgi olggosaddit almmuhit almmustahttit forbedre buorádahttit buoridit male flere strøk málet ett strøk sihkastit sihkestit male bilder njuohtat Selv om jeg maler bilder, så vender jeg alltid tilbake til tegning. Vaikko mun njuođan govaid, de máhcan álo tevdnemii. i kvern ferdnet verdnet om katt botnit batnit Katta maler. Bussá botná. blåse bossut Mor har satt i gang maskinen som blåser varme inn i de frosne rørene. Eadni lea bidjan johtui mašiinna mii bossu lieggasa jikŋon revrriide. en gang bosádit blåse lenge bosodit om vind bieggat Det blåser hardt i dag. Dál bieggá garrasit. om vind: holde på å blåse så smått biekkadit om vind: begynne å blåse biekkastit om vind: blåse opp til storme storbmet dálkkáskit om vind: blåse svakt jiellat om vind: blåse svakere enn jiellat hieibmat forsterke nanosmahttit gievrudit analysere lađastallat analyseret kopiere máŋget avdekke almmustahttit forkorte oanidit tilfredsstille duhtadit oppsummere čoahkkáigeassit sjokkere hirpmástuhttit markedsføre márkanastit vuovdalit smelte intransitiv suddat Sola skinner og snøen smelter. Beaivi báitá ja muohta suddá. Isen smelter når havet blir varmere. Jiekŋa suddá go áhpi lieggana. transitiv suddadit Regnet smelter snøen. Arvi suddada muohttaga. Med ditt fine smil smelter du våre hjerter. Du fiinna mojiin suddadat min váimmuid. intransitivː om fett, lys, smør, metall ol. šolgat Iskremen smelter når den står for lenge på bordet. Lákcajiekŋa šolgá go lea menddo guhká beavddi alde. transitiv: om fett, lys, smør, metall ol. šolgadit Per smelter gamle aluminiumsbokser med gassbrenner. Piera šolgada boares alumiidnastobiid gássaboalddániin. intransitiv vuohčut Talg smelter til smør. Buoidi vuohču vuodjan. okkupere vuollástit lime laktit liibmet forlate guođđit Jeg forlater den der. Mun guođán dan dohko. i hast guođđilit tilbakeføre máhcahit gravlegge hávdádit sentralisere guovdduštit anvise mávssihit glane gaivát gaifát gávkat Elevene glantes på meg. Oahppit gávke munnje. jabbut desentralisere sirddáldahttit lávdadit ankre áŋkorastit panele skoađastit fordyre divrudit nå få tak i olahit Kan du nå osten? Olahatgo vuosttá? oppnå olahit joksat juksat Modellen inneholder de midlene som skal til for å nå målet. Modeallas leat ávdnasat maiguin galggaše olahit mihtuid. De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Dat guokte guovddáš gaskaoami mainna galggašii juksat boazodoallopolitihkalaš mihtuid leat boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus. strekke seg ollit Tømmerstokken når ikke over elva. Hirsa ii ole joga rastá. Beltet når rundt livet. Boagán ollá čoavjji birra. nå igjen, rekke joksat juksat Nå bussen. Joksat busse. ankomme ollet joavdat Klokka halv fire på natta når de Sørøya. Diibmu beal njealjis ihkku sii ollejit Sállanii. Ungdommene har enda ikke nådd Karasjok, men de er på veg nordover med fly. Nuorat eai lean vel joavdán Kárášjohkii, muhto leat jođus davás girdi mielde. nå frem, vinne frem buvttihit nå igjen juksat duohpat få tid til, rekke noddet eie eaiggáduššat oamastit føde om mennesker riegádahttit om dyr guoddit Kua kalver. Gussa guoddá. særlig brukt dersom det er noe uvanlig ved fødselen šaddadit fødes riegádit klippe čuohppat om ull og hår på dyr beaskidit håndverk vadjat følge komme etter čuovvut ledsage mieđuštit vise vei ofelastit følge opp, følge etter čuovvulit følge etter čuvodit Fra kjøkkenvinduet så hun hvordan guttungen fulgte etter faren sin. Gievkkanláses oinnii mo bártnáš čuvodii áhčis maŋis. følger det bohciidit Av det følger det at … Das bohciida dat ahte … følge spor vuohttit guorrat Mange hadde fulgt spor av ulv i nærheten av berget. Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka. finne oppdage gávdnat Fant du kniven? Gávdnetgo niibbi? finne ut gávnnahit FNs klimapanel sier at det er hast med å finne gode løsninger. ON dálkkádatpanela lohká leat hoahpu gávnnahit buriid čovdosiid. oppdage fáhtet Øyet fant en gulnet hesje. Čalbmi fáhtii ain guvges háše. finne på hutkat hoksát finne fram dádjadit Men lammet fant ikke vegen hjem. Muhto láppis ii dádjadan šat ruoktot. finne spor vuohttit Mange hadde funnet spor av ulv i nærheten av berget. Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka. merke sette merke på; en gang merket gilkorastit øremerke rein; flere ganger mearkut gilkorastit observere merkot dárkot fornemme vávjit vuohttit legge merke til fuopmášit fuomášit reise bryte opp, dra mannat vuolgit Reis hjem! Mana ruoktot! ferdes johtit Jeg reiser alene i verden. Mun jođán okto máilmmis. være på reise mátkkoštit refleksiv: reise seg opp čuoččahit transitiv: rette, sette noe opp; stille noe čuoččáldahttit transitiv: reise noe opp cegget I tillegg foreslås det å reise et minnesmerke i Vardø for dem som ble dømt for hekseri. Dasa lassin evttohuvvo cegget muitobácci Várggáide sidjiide geat dubmehalle noaiddástallan. transitiv: reise opp noe fort ceggestit intransitiv: noe reiser seg opp ceagganit Hårene reiste seg. Guolggat ceagganedje. lære tilegne seg kunnskap oahppat oahpahallat undervise oahpahit stige bevege seg oppover badjánit goargŋut Vi drakk morgenkaffe mens vi så sola stige opp. Mii jugadeimmet gáfe, ja geahčaimet go beaivváš badjánii. øke, vokse lassánit stige til overflaten govdet slå transitiv: gi slag časkit Jenta slo ballen i mål. Nieida časkkii spáppa mollii. transitiv: gi slag flere ganger huškut transitiv: slå med redskap dearpat Hjertet mitt slår hardt som om noen slår med slegge. Mus váibmu julká dego muhtin dearppašii šluppohiin. transitiv: slå, jule, banke cábmit Vi må slå sennagresset mot spikerfjøl, slik at det blir mykt. Gámasuinniid ferte cábmit spihkárfielluin, vai dipmet. transitiv: klappe, daske speažžut Folk lo og klappet i hendene. Olbmot boagustedje ja spežžo gieđaid. transitiv: gi slag en gang huškkastit transitiv: slå sammen časkit oktii transitiv: beseire časkit Nordlys-laget slo laget fra Kautokeino 4-2. Nordlys-joavku časkkii Guovdageainnu joavkku 4-2. intransitivː om hjerteslag ravkit Hjertet slår i brystet. Váibmu ravká rattis. intransitivː om harde hjerteslag julkit Hjertet mitt slår hardt som om noen slår med slegge. Mus váibmu julká dego muhtin dearppašii šluppohiin. transitiv: slå el. hamre svært høylytt meaidit transitiv: slå ut en gang šávget transitiv: slå ut store mengder šávgut transitiv: slå så det smeller roaškut skrible roancat I begynnelsen av boka hadde Riittá skriblet noe på finsk. Girjji álgui Riittá lei roancan juoidá suomagillii. applaudere speažžut gieđaid Folk lo og applauderte. Olbmot boagustedje ja spežžo gieđaid. bestøve gavjet tale holde tale sárdnidit snakke hupmat ságastit sárdnut skade beskadige vahágahttit vaháguhttit Mye elg kommer i jakttida denne veien og skader vinterbeitet her voldsomt. Ollu ealggat bohtet bivdoáiggis dán guvlui ja vahágahttet sakka dálveorohagaid dáppe. ødelegge bilidit såre hardt hávvudit presse trykke deaddit tvinge seg på bahkket øve trykk på vuortnuhit tvinge bágget skue geahččat Man skal ikke skue hunden på hårene. Ii galgga beatnaga gulgii geahččat. se oppfatte med øyet oaidnit Iŋgá og Mihkkal ser en rev i bjørkeskogen. Iŋgá ja Mihkkal oaidniba riebana soahkemeahcis. rette blikket mot; se på geahččat Før i tiden så barn på barne-tv klokka seks. Ovdalis áiggi mánát gehčče mánáid-tv diibmu guđas. Alle ser på meg. Buohkat gehččet munnje. stirre gaivát titte guovlat Gutten ser på meg. Bárdni guovlá munnje. se til siden liđgut å være seende oaidni Elle lot som om hun ikke så. Elle ii dahkan oaidnin ge. åpne åpne noe rahpat Far åpna døra enda mer, gikk inn på rommet og satte seg ved Mihkku. Áhčči rabai uvssa vel eambbo, manai latnjii ja čohkkedii Mihku báldii. Utstillinga åpnes på torsdag. Čájáhus rahppojuvvo duorastaga. åpne noe, en gang rabastit åpne noe, fort rabestit åpne på gløtt govket Det er ikke nok å bare åpne dørene på gløtt. Ii leat doarvái dušše govket uvssaid. åpne opp ved å brette opp noe, flere ganger leahkkut Jeg oppfordrer journalistene å åpne ordboka. Ávžžuhan journalisttaid sátnegirjji leahkkut. åpne opp ved å brette opp noe, en gang leahkastit Jeg åpna vinduet, og uteluft strømmet inn i rommet. Leahkastin lása, ja olgoáibmu šávihii latnjii. åpne seg rahpasit leahkkasit Døra åpnet seg. Uksa rahpasii. røre transitiv: berøre en gang guoskkahit lihkahit transitivt guoskat Barnet spiste mange loffskiver, men rørte ikke kjekspakken. Mánná borai máŋga nisoláibevajahasa, muhto ii guoskan keaksapáhkkii. transitiv: bevege en gang lihkahit lihkastit gripe, bevege sjelelig njuorasmahttit transitiv: røre rundt fierrut Deretter rører jeg tyttebæra med sokker og legger dem i fryseren. Dasto fierun joŋaid sohkkariin ja bijan daid galmmihanbumbái. smelle lage smell, fyre av, en gang bávkalit coahkkalit knalle, sterkere enn beaškit bávkit Det smeller i bøssa. Bissu bávká. knalle, ikke så sterkt som bávkit beaškit spoahkkit Det smeller i trærne, når det skal bli mildere i været. Muorat bešket, go bivaldit áigu. plutselig knalle, smelle en gang, ikke så sterkt som bávkkihit beaškkihit spoahkkalit plutselig knalle, smelle en gang, sterkere enn beaškkihit bávkkihit bávkkehit slå noen el. noe så det smeller roaškut lyse spre lys, gjøre det lyst čuovgat skinne, stråle čuovgát stråle, glinse šearrát skinne svakt, flimre báittašit sette plassere, anbringe bidjat Sett den under bordet! Bija dan beavddi vuollái! Foreldrene vil sette barna sine i barnehagen. Váhnemat háliidit bidjat mánáideaset mánáidgárdái. i hast el. en gang bidjalit Han satte flaska mot munnen. Son bidjalii bohttala njálmmi vuostá. fastsette bidjat sette grenser bidjat rájiid gi i oppdrag bidjat Men vi har satt advokaten i arbeid. Muhto mii leat advokáhta bidjan bargui. om typografi bordit Typografen setter teksten. Typográfa bordá teavstta. sette planter gilvit De oppfordrer å ikke sette poteter i samme åker mer enn to år. Eai ávžžut gilvit buđehiid seamma beldui eanet go guokte jagi. sette rypesnarer gárdut Elevene lærte å sette rypesnarer. Oahppit ohppe gárdut. sette bruk eller line suohpput sette bruk eller line en gang suhppet sette drivgarn suhpodit sette garn fierbmut sette not nuohttut sette stengsel oazistit sette tråd i garnnål geahpadit sette synkestein på not eller garn giktadit sette flåer luvdet sette flåer på garn eller not luovdádit skremme gjøre redd baldit Folk og hunder skremte ulvene og var som sikkerhet for reinen. Olbmot ja beatnagat balde gumppiid ja ledje dorvun bohccuide. flere ganger gjøre redd baldalit balddáhallat forferde suorggahit surgehit jage gavdnjet forberede gjøre ferdig gárvvistit válmmaštit forberede noen på noe ráhkkanahttit forberede seg på noe ráhkkanit oppfordre be flere ganger hásttuhit ávžžuhit Derfor oppfordrer jeg elevenes foreldre til å påvirke saka. Danin hásttuhan ohppiid váhnemiid váikkuhit áššái. be en gang hástit Byen var da også nokså tom, og noen oppfordret til å dra på fjellet. Gávpot lei ge oalle guoros ja muhtimat háste vuolgit várrái. utfordre flere ganger hásttuhit ávžžuhit en gang hástit hverandre hástalit undersøke granske, nøye tenke over noe guorahallat guorahaddat sjekke ut iskat holde på å sjekke ut iskkadit betrakte dárkot kontrollere dárkkistit veie ha en viss vekt deaddit Lillesøster veier femten kilo. Unna oappáš deaddá vihttanuppelohkái kilo. fastsette vekt vihkket Jeg veier potetene. Mun vihkken buđehiid. avveie vihkkedallat vakte vente på lur, ved jakt vuođgŋit Røyskatta vakter under vedstabelen på mus. Buoidda vuođgŋá sáhpániid muorralána vuolde. boble bulljarastit buljardit bule bullját Blodåra buler ut i panna hennes. Varrasuotna lea bulljáme su gállus. gispe etter luft hahpaštuddat hahppalit studere utdanne seg studeret lohkat granske dutkat logadit unngå slippe unna garvit Og jeg unngår det så lenge som jeg kan. Ja garvván dan nu guhká go sáhtán. med lokativ vealtat Vi oppfordrer berusete personer å unngå å lage varm mat i ovnen hjemme. Mii ávžžuhit oaivvesnaga olbmuid vealtat ráhkadeames liegga borramuša uvnnain ruovttus. avverge eastadit avverges eastat holde ha grep om; la innta en viss stilling doallat Mor holder barnet sitt i fanget. Eadni doallá máná askkis. Jeg holdt far om halsen og hikstet. Mun dollejin áhči čeabeha birra ja hahkken. holde litt dollestit Jenta holdt om halsen på far. Nieida dollestii áhči čeabeha birra. framføre, arrangere doallat Mii holder kurs for ungdom og barn. Mii doallat kurssaid nuoraide ja mánáide. abonnere doallat opprettholde; holde ved doalahit Per prøver å holde hunden i ro. Biera geahččala doalahit beatnaga jaska. holde på med å gjøre noe Les om aktio essiv -me/-min Iŋgá holder på å sy kofte. Iŋgá lea goarrume gávtti. holde bryllup eller selskap heajastaddat heajastallat holde igjen doalahallat En ung mann klarte ikke å holde seg og pissa på taksiholdeplassen. Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja guččai dáksevuordinbáikkis. holde på noe doaladit Hold opp! Heitte eret! (til én person) medføre entallssubjekt mielddisbuktit Overtredelse kan medføre sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel. Rihkkun sáhttá mielddisbuktit ráŋggášteami dahje bággodoaimmaid dán kapihttala mearrádusaid mielde. flertallssubjekt mielddisetbuktit Slike kunnskaper vil øke forutsigbarheten rundt de konsekvensene som ulike tiltak kan medføre. Dákkár dieđut dagahit daid váikkuhusaid eambbo einnostahttin maid iešguđetlágan doaibmabijut sáhttet mielddisetbuktit. forårsake dagadit fremkalle buktit fremkalle om film, bilder iđihit Hun har fremkalt et bilde. Son lea gova iđihan. framkalle om film, bilder iđihit Hun har framkalt et bilde. Son lea gova iđihan. utvikle transitiv: utvikle noe ovdánahttit ovddidit gárgedit intransitivː utvikle seg ovdánit gárggiidit gi overrekke, levere, donere addit gi som gave skeŋket bevilge juolludit gi litt attestit gi mat biebmat Det er bedre å gi mat til ei katt enn til mange mus. Buoret lea ovtta bussá biebmat go ollu sáhpániid. gi ut almmuhit Vokalisten har også gitt ut CD-er. Lávlu lea maid almmuhan CD:id. gi opp luohpat Hun ga det opp. Son luobai das. gi seg over dárpmehuvvat gi gjenlyd, gi respons dávistit bruke benytte geavahit atnit Skolen bruker veldig mye norskspråklige lærebøker. Skuvla atná hui ollu dárogielat oahppogirjjiid. pleie, ha for vane lávet Aline bruker å holde kurs for ungdom og barn. Aline láve doallat kurssaid nuoraide ja mánáide. forbruke, sløse golahit Han bruker alt han tjener. Son golaha visot maid dine. utnytte ávkkástallat instruere bagadallat bagadit instrueret mistenke vagere mistanke vávjit Jeg mistenkte at noe var galt siden han alltid kom for sent på jobb. Mun álgen vávjit juoidá go son álo bođii maŋŋit bargui. sterk mistanke balahit Jeg understreker at de som var mistenkte som skyldige i saken, er uskyldige. Mun deattuhan ahte sii geat ledje balahuvvon sivalažžan áššis, leat vigiheamit. beskylde sivahit nekte benekte biehtadit benekte, sterkere enn biehtadit biehttalit forby, nekte en noe gieldit prøve å hindre riidit klare mestre noe nagodit nagadit Jeg klarte ikke å ta meg av de små daglige tingene engang. In nagodan gozihit smávva beaivválaš áššiid ge. klare seg birget Det lønner seg ikke å utfordre med, du klarer deg ikke mot meg. Mu ii gánnát hástalit, it muinna gal birge. Vi skal klare oss uten søtsaker. Mii galgat birget njálgáid haga. fysisk klare å hanskes med bihtit Vi to klarte ikke å løfte den i båten. Moai ean bihtán dan loktet fatnasii. Stalloer og tsjuder klarer ikke å hanskes med den svake, men smarte samen. Stálut ja čuđit eai biđe geahnohis, muhto gávvilis sámiin. om stemmen gálget Læreren klarer stemmen. Oahpaheaddji gálge čoddaga. ødelegge biđget billistit bilidit Rypa er redd for at vi skal ødelegge eggene dens. Rievssat ballá min bilidit moniidis. skade vahágahttit holde seg vare bissut bestå, overleve ceavzit frisk, uskadet riibat Tørrfisk holdt seg i minst 10 år, hvis man lagret den ordentlig. Goikeguolli riibbai unnimustá 10 jagi, jus albma ládje dan vurkkodii. holde seg til tross for bindit Man holder seg ikke lenge når man er i hardt arbeid. Ii olmmoš bindde guhká garra bargguid siste. stanse slutte å bevege seg orustit bisihit Jeg stanset. Mun bisihin. få til å stoppe bissehit dollet be anmode bivdit dáhttut Jeg ber deg dra nå. Mun bivddán du vuolgit dál. flere ganger bivdalit be om rávkat sihtat Han ba om hjelp fra meg. Son rávkkai mus veahki. befale gohččut holde bønn rohkadallat tigge átnut Jeg ber om unnskyldning! Ánun ándagassii! De ber om penger på gata. Sii átnot ruđaid gáhta alde. spre strø utover biđget háddjet gilvit fordele juohkit bringe til å spre seg lávdadit spre seg leavvat lávdat komme bevege seg mot, nærme seg boahtit Kom inn med en gang! Boađe sisa dakkaviđe! Kom du fra Tromsø i dag? Bohtetgo Romssas odne? Kom hit! (til to personer) Boahtti deike! ankomme ollet joavdat Klokka halv fire på natta kommer de til Sørøya. Diibmu beal njealjis ihkku sii ollejit Sállanii. Ungdommene har enda ikke kommet til Karasjok, men de er på veg nordover med fly. Nuorat eai lean vel joavdán Kárášjohkii, muhto leat jođus davás girdi mielde. komme seg inn eller til beassat Jeg kom meg inn på universitetet. Mun bessen universitehtii. Jeg kom meg ikke til i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. komme tilbake máhccat Barna var kommet tilbake til lavvoen. Mánát ledje fas máhccan lávu lusa. komme ut, om utgivelse ilbmat Tekstene kommer snart ut som bok. Čállosat ilbmet fargga girjin. komme til å: om fremtid šaddat Jeg kommer til å dra. Mun šattan vuolgit. komme til å: kanskje soaitit Jeg kommer kanskje til å dra. Mun soaittán vuolgit. plukke sanke, samle čoaggit ribbe fugl gaskit nappe, pille, ta en og en boaibmut plukke hår av skinn som er bløtt opp navvit plukke bær murjet plukke multebær lubmet plukke tyttebær jogŋet Mari har vært og fisket både i Anárjohka og Kárášjohka, men ville også plukke molter og tyttebær. Mari lea fitnan oaggumin sihke Anárjogas ja Kárášjogas, muhto áiggošii maiddái lubmet ja jogŋet. bryte overtre, f.eks. lover, avtaler og regler rihkkut avbryte botket Foreninga vil bryte kontakten med fylkespartiet sitt. Searvi áigu botket oktavuođa fylkabellodagainis. få til å knekke doadjit rive, slite av el. løs gággat fysisk kamp fággádit heaibut briste, gå i stykker boatkanit vri sno, skrue botnjat Hvorfor er det da behov for å vri på komiteens forslag. Manne dalle lea dárbbašlaš botnjat lávdegotti evttohusaid. Slik hadde jeg sett faren min vri hodet på høna. Nu ledjen áhččán oaidnán botnjat vuoncá oaivvi. sno, skrue en gang bonjastit Elsa vrei om nøkkelen og kjørte avgårde. Elsa bonjastii čoavdaga ja vuoddjái. vri seg botnjasaddat Magen vrir seg av redsel. Čoavji botnjasaddá baluin. dreie rundt jorahit stikke om veps báhčit Vepsen kan stikke. Vievssis sáhttá báhčit. føre inn i noe nahkehit bruke spiss gjenstand, en gang čugget bruke spiss gjenstand, flere ganger čuoggut bruke spiss gjenstand, fort el. en gang čuggestit dra viehkalit stikke så det hovner bostit påvirke virke inn på čuohcit čuohcat Denne saken kan påvirke vårt nærmiljø. Dát ášši sáhttá čuohcit min lagasbirrasii. øve innflytelse på váikkuhit Hvordan påvirker dette ungdom? Mo dát váikkuha nuoraide? farge báidnit Bitre følelser om upålitelige gutter påvirker ennå tankene mine. Bahča dovddut behtolaš gánddaid birra báidnet ain muhtimin mu jurdagiid. overtale hálahit kaste hive en gang bálkestit hive flere ganger bálkut flere ganger šlivgut Jeg kan ikke kaste med flue. In máhte dolgevuokkain šlivgut. kaste, sette ut garn, line el. not suohpput fort kaste, sette ut garn, line el. not suhppet kaste lasso njoarostit drive på med å kaste lasso njorostallat kaste terning en gang birccostit kaste terninger bircut begynne å kaste frø botkkiidit kaste med pinne behtostit kaste et blikk på noen guovlladit kaste et blikk på av og til geahčastallat intransitivt: kaste et blikk vilppastit kaste lodd om noe vuorbádit springe om tobeinte viehkat Elle sprang over haugen. Elle viegai dievá badjel. om firbeinte ruohttat Hunden løp til skogs. Beana ruohtai meahccái. springe avsted: om tobeinte viehkalit springe avgårde, om firbeinte ruohtastit springe avgårde, om tobeinte og firbeinte čusket få noen til å springe viegahit Riste og Ánde får kyrne til å springe. Risten ja Ánde viegaheaba gusaid. springe lett, sprette cancut si ytre, uttale lohkat dadjat Læreren sa til elevene at de må huske å gjøre lekser. Oahpaheaddji logai ohppiide ahte fertejit muitit bargat bihtáid. si fram offentlig, gjøre kjent cealkit forme, uttale en språklyd jietnadit si noe fort jienádit dadjalit Kom med meg! sa Lásse fort og løp ut. Boađe mu mielde! dadjalii Lásse ja viehkalii olggos. uttale forme, uttale en språklyd jietnadit si noe flere ganger, gjenta daguhit si fram offentlig, gjøre kjent cealkit klype klemme en gang čárvet klemme flere ganger čárvut klype flere ganger cikcut klype en gang cikcet klype seg fast cibmut påpeke påpeke en enkelt ting cuiget påpeke flere ting cuoigut peke på čujuhit formane, tilrettevise cuiggodit fremheve deattuhit riste transitiv: banke el. riste snø, støv av noe savdnjit savdnjilit Mor rister klærne. Eadni savdnjá biktasiid. intransitivː skjelve darrat riste på, f.eks. hodet šluvgit bárdit Jenta ler og rister på hodet. Nieida boagusta ja šluvgá oaivvi. Jeg svarte med nikking eller jeg ristet på hodet. Vástidin nivkkuhemiin dahje bárden oaivvi. finriste sennegras dállet riste på hodet bárdit oaivvi trykke presse deaddit presse en gang deaddilit holde på å presse deattašit krype sammen náđđut fremstille på papir prentet treffe møte, finne deaivat Gamlingene treffer ballen ganske bra. Boaranat deive spáppa oalle bures. Og der traff vi kjentfolk. Ja doppe mii deaivvaimet oahppásiid. ramme deaivat sees oaidnalit møtes deaivvadit treffes tilfeldig møte deaivvadit Der kan man spille biljard, danse og treffes. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit. planlagt møte gávnnadit samles čoahkkanit møtes tilfeldig møte deaivvadit Der kan man spille biljard, danse og møtes. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit. planlagt møte gávnnadit samles čoahkkanit diskutere debattere digaštallat samtale ságastallat krangle diggot diggedit eksportere eksporteret føre, frakte doalvut fievrridit kjenne være fortrolig med dovdat Jeg kjenner henne. Mun dovddan su. merke dovdat kjenne hverandre dovddadit kjenne til, vite diehtit lage skape, forme ráhkadit utføre håndverksarbeid el. håndarbeid duddjot lage i stand, stelle lágidit få noen til å lage ráhkadahttit lage middag málestit kohkket lage pølser márfut lage spor šulšet undergrave langsomt ødelegge goaridit ødelegge for andre bilidit earáid ovddas forringe heajudit sinke, hindre fra å heađuštit få til å stanse bissehit bagatellisere duššindahkat skje hende, finne sted dáhpáhuvvat Hva skjer i Tromsø i påska? Mii dáhpáhuvvá Romssas beassážiid? noe negativt skjer geavvat De fleste ulykker skjer i hjemmet. Eanaš lihkohisvuođat gevvet ruovttus. salve vuoiddadit Jesus ble salvet i Betania. Jesus vuoiddaduvvui Betanias. sminke vuoiddadit Jenta begynte å sminke seg. Nieida álggii vuoiddadit. trampe stampe el. støte foten hardt mot underlaget steamput dáncat Jenta tok ikke av seg skoene, men trampa rett inn på kjøkkenet. Nieida ii nuollan gápmagiid, muhto steamppui njuolga gievkkanii. trampe ned duolbmat stabilisere avbalansere dásset støtte stargadit stabiliseres stáđásmuvvat differensiere earuhit differensieret ceahkkálastit hindre avverge, forhindre eastadit hehttet heađuštit Mor hindret meg i å dra. Eadni eastadii mu vuolgimis. være i veien for, stenge caggat foreslå evttohit árvalit eavttuhit oppfatte ipmirdit áddet fihttet rive rykke, slite gaikut med tennene rive noe njaskut rasere, jevne med jorden gaikkodit rive i håret duhkuštit slite rive, rykke, dra gaikut en gang rykke ravget Slite en tråd av. Ravget árppu rastá. slepe, trekke rundit plutselig rykke, dra gaikkehit flere ganger rykke el. slite i noe ravgut anstrenge seg, streve hardt rahčat utmatte váibadit lette gjøre lettere geahpedit geahpidit geahppudit forenkle álkidahttit om været govdet Været hadde lettet, men skyene bak fjellene nærmet seg fort. Dálki lei govden, muhto balvvat váriid duohken lahkonadde jođánit. dra reise: om selve avgangen, avreisen vuolgit Vi drar så snart vi har spist frokost. Mii vuolgit go leat borran iđitborramuša. fare, gå, reise: om prosessen mannat I dag drar jeg på skolen. Odne mun manan skuvlii. trekke, hale geassit med et rykk rohttestit Han putta handa i lomma og dro opp mobilen. Son coggalii gieđa lummii ja rohttestii mobiilla bajás. Nå virket det å være fiskevær, når noen her og der dro fisk. Dál orui guolleveaigi, go duos dás muhtun rohttestii guoli. ravget Gutten dro i gang motoren. Bárdni ravgii mohtora johtui. tøye, gjøre lengre vanahit gå til fots, spasere vázzit I dag går jeg fort til jobb, fordi jeg har det travelt. Odne mun váccán johtilit bargui, go mus lea hoahppu. Langs denne veien går det mange barn og unge. Dán luotta mielde vázzet olu mánát ja nuorat. Gå hjem! Mana ruoktot! gå av sted vázzilit begynne å gå vázzát gå på rad og rekke gurgalit gurggistit gå sakte, om firbeinte dyr oahkut gå på ski čuoigat gå på skøyter luistet skeittástallat gå på skole vázzit Elle går på skole i nabobygda. Elle vázzá skuvlla ránnjágilis. gå seg vill láhppot passere mannat Veien går forbi både skolen og ungdomsklubben. Luodda manná sihke skuvlla ja nuoraidklubba meaddel. hvordan man har det mannat Hvordan går det? Mo manná? Det går bra. Manná bures. noe negativt skjer geavvat Slik går det når du ikke passer på. Nie geavvá go it várut. Hvordan gikk det med gutten? Mo bárdnái geavai? Det går ikke an! Ii geava ládje! om tid: forløpe vássit gollat Tiden går og pengene svinner. Áigi gollá ja ruđat gollet. Det gikk bare fem minutter før jeg kunne kleppe laksen på land. Dušše vihtta minuhta vásse ovdal go bessen luosa gáddái roahkastit. om tid: forløpe fort hurgit Tiden gikk fort, det var som om døgnene var blitt kortere. Áigi hurggii jođánit, lei dego jándorat livčče otnon. gå fort, om tid golihit manihit Reisa hjem gikk fort. Mátki ruoktot manihii jođánit. Det har allerede gått fem år siden jeg flyttet til Kautokeino. Vihtta jagi leat juo golihan dan rájes go fárrejin Guovdageidnui. gå i mot vuostálastit gå ned njiedjat luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. gå rundt jorrat gå opp loktanit gå ned i vekt geahpput gå opp i vekt lossut gå konkurs reastaluvvat gå i stykker bieđganit cuovkanit gå fra en stilling, slutte luohpat gå ledig joavdelastit behandle drøfte, rutinebehandle meannudit gieđahallat giehtadallat pleie, kurere dálkkodit henrette steavlidit Amnesty beskylder USA for å bryte FNs barnekonvensjon ved å henrette ungdommer. Amnesty sivahallá USA rihkkut ON mánáidkonvenšuvnna go steavlidit nuoraid. hetse cielahit mobbe plage, pine givssidit erte, tirre hárdit skjelle, bruke grov munn på cielahit drepe goddit sorbmet goddalit pålegge forplikte geatnegahttit befale gohččut skihkket kommandere gevret bli pålagt gohčohallat Den som eier rein mot reglene, kan pålegges å slutte. Son gii oamasta bohccuid njuolggadusaid vuostá, sáhttá gohčohallat heaitit. drive være i bevegelse golgat reke med strømmen rievdat golgat drive en sak vuodjit føre vuojehit vuodjelit jage, presse ádjit holde i gang doaimmahit jođihit jođálmahttit holde på med doaimmahit drive handel gávppašit illustrere govvidit govvet illustreret kunngjøre gulahit almmuhit dieđihit høre gullat Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der. In háliit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid. lytte, høre på guldalit å få høre gulastit begynne å høre gullát å være hørende gulli Elle lot som om hun ikke hørte. Elle ii dahkan gullin ge. i påhør gulu Ikke fortell det mens ungene hører på. Ale muital dan mánáid gulu. høre godt belljes Elgen hører og lukter godt. Sarvva lea belljes ja njunnes. berøre påvirke čuohcit čuohcat Streiken berørte alle elever. Bargoheaitta čuozai buot ohppiide. Denne saken kan berøre vårt nærmiljø. Dát ášši sáhttá čuohcit min lagasbirrasii. røre ved guoskkahit guoskat forsiktig berøre guoskkaldahttit holde på å berøre guoskkahallat bevege lihkahallat Du må ikke berøre noe! It galgga lihkahallat maidege! uten å berøre guoskkatkeahttá anta tro jáhkkit gáddit Det var ikke så ille som først antatt. In lean nu vearrái go álggos jáhkiimet. gå ut fra navdit doaivut tippe árvidit spå einnostit bevare beskytte. verne gáhttet suodjalit opprettholde bisuhit doalahit overleve seailut vedlikeholde, bevare seailluhit seailudit henge intransitivː være festet heaŋgát sorját Den henger over stokken. Dat heaŋgá holggas. transitiv: få til å henge heŋget heaŋgut sorjalit transitiv: drepe ved henging harcet tilpasse avpasse heivehit heivehallat endre nuppástuhttit man må tilpasse seg eatnamis eatnama láhkai (i et land må man gjøre som i det landet) snakke prate hupmat hállat hoallat sárdnut Jeg snakker til deg om arbeidet. Human dutnje barggu birra. snakke høyt ruodjat snakke strengt roaŋgut Mor måtte snakke strengt til barna. Eadni fertii roaŋgut mánáid. snakke stygt snoallat snakke over seg mealtit få noen til å snakke humahallat snakke med noen háleštit humadit ságastit ságastallat Vi har snakket sammen en time nå. Mii leat juo háleštan diimmu. Vi har snakket med læreren. Mii leat háleštan oahpaheddjiin. snakke norsk dárustit snakke samisk sámástit snakke finsk suomastit skyve en gang hoigadit duvdilit flere ganger hoigat duvdit skyve fra seg dodjalit skyve fra seg ansvaret dodjalit earáide ovddasvástádusa lede styre jođihit hovdet Barnehagen blir ledet av Várdobáiki samiske senter. Mánáidgárddi jođiha Várdobáiki sámi guovddáš. føre láidet rope čuorvut en gang čurvet huie huikit brøle čeargut rope plutselig huikkádit skaffe få tak i háhkat dábuhit doahput skáhppot besørge áittardit rekruttere rekrutteret bestet Vi rekrutterte fem samiskspråklige personer som intervjuere. Mii bestiimet vihtta sámegielat olbmo jearahallin. innhente háhkat tiltrekke geasuhit forstå áddet ipmirdit kunne gjøre seg forstått; forstå hverandre gulahallat áddehallat fortsette intransitivt: forbli, vedvare joatkit bivvalat jotket mildværet fortsetter transitivt joatkit fortsette reisa joatkit mátkki intransitivt: bestå, forbli bissut Støtten fortsetter på samme nivå. Doarjja bissu seammá dásis. innhente ta igjen joksat skaffe seg viežžat čohkket suse om vind; frembringe susende lyd ved hurtig bevegelse šuvvat om vind; om elv: bruse šoavvat suse sterkt, f.eks. ild juhcat fare raskt šuvihit erklære kunngjøre, erklære offentlig julggaštit uttrykke cealkit bekjentgjøre gulahit joike juoigat joike litt juoiggastit holde på å joike juoiggastallat holde på så smått med å joike juoiggadit slukke helt og holdent jáddadit čáskadit stryke stryke med handa njávkat Katten liker når Ánne stryker den bak ørene. Bussá liiko go Ánne njávká su beljiid duogi. gni lett en stund njávkkadit stryke litt njávkkastit jevne, glatte; med strykejern liktet fjerne sihkkut ligge om mennesker veallát Bestemor ligger i senga. Áhkku veallá seaŋggas. ligge lenge vealládit Der lå han i tre uker. Das son vealládii golbma vahku. ligge og strekke seg velohallat Deretter lå jeg to timer i senga. Dasto velohallen guokte diimmu seaŋggas. ligge utstrakt njaŋgát Jeg lå utstrakt på sofaen hele kvelden. Njaŋgájin soffás olles eahkeda. om dyr livvadit ligge i sammenkrøket i en sirkel, om katt og hund goarjadit om plassering leat Berlin ligger i Tyskland Berlin lea Duiskkas ligge utover leabbát Vannet ligger som et speil mellom høydedragene. Jávri leabbá speajalin alážiid gaskkas. Utover hele gårdsplassen ligger det ski og staver. Miehtá šilju leabbájit sabehat ja soappit. sluttføre avslutte loahpahit ferdiggjøre gárvet bli ferdig geargat fullføre gearggahit låne låne bort luoikat få låne luoikkahit når man ikke får tilbake samme gjenstanden lonet Man låner penger og mat. Ruđaid ja borramušaid lone. kritisere gi en vurdering av árvvoštallat laste, klandre vávjit láitit moaitit påpeke cuiggodit hogge slå et skarpt redskap mot el. inn i noe čuollat hogge i stykker skálbmet en gang čuollat čuolastit hogge over jakkaldit hogge trær i store masser meaidit skjære vekk kvister og greiner njáskat hogge ved čuohppat Far dro for å hogge ved. Áhčči manai muoraid čuohppat. hogge seg čuohpadit hogge ved murret Far hogger ved. Áhčči lea murreme. hogge småved fearkut definere meroštit meroštallat defineret betegne gohčodit forklare čilget anslå meroštit meroštallat forutsi einnostit skifte bytte; bytte klær på seg molsut bytte, bytte til seg, bytte bort lonuhit kle seg om molssodit utveksle lonohallat utveksle nytt om molteplukking lonohallat luomeságaid omskiftes, forandres lotnahuvvat Årsmøtet bør hindre at alle styremedlemmene skiftes ut samtidig. Jahkečoahkkin berrešii eastadit ahte buot stivralahtut lotnahuvvet oktanis. I fjor skiftet 17 leger i Kautokeino. Diibmá lotnahuvve 17 doaktára Guovdageainnus. sørge være fylt av sorg moraštit sørge for, passe på fuolahit fortelle muitalit holde på å fortelle muitaladdat fortelle sagn, eventyr, historie máinnastit Når du holder på med duodji, så kan du samtidig fortelle eventyr, joike eller synge. Go leat duddjomin, de don sáhtát vel seammás máinnastit, juoigat dahje lávlut. endre endre noe rievdadit earáhuhttit nuppástuhttit muktit endre seg rievdat earáhuvvat nuppástuvvat endre seg plutselig rievddihit Livet endret seg plutselig. Eallin rievddihii. omtale snakke om máinnašit namahit uttrykke cealkit skildre válddahallat fortelle muitalit nevne namuhit nammadit drøfte ságaškuššat berøre guoskkahit ferdes fare, reise mátkkoštit jođašit vánddardit Reineieren ferdes mellom reinflokken og hjemmet. Boazoisit jođaša ealu ja ruovttu gaskka. vandre vádjolit ferdes omkring johtalit Alle reindriftssamene ferdes deretter hvor som helst, noen til russiske og noen til norske områder. Buot boazosápmelaččat johtaledje dasto feara gos, muhtumin ruošša ja muhtumin norgga eatnamis. nevne si namuhit namuhastit Men slik som mannen selv nevner, så arbeider han i den konkurrerende avisa Min Áigi. Muhto nu go dievdu ieš namuha, de bargá son gilvaleaddji aviissas Min Áiggis. kalle namahit namahastit oppnevne nammadit Nylig oppnevnte Sametinget et nytt utvalg. Gieskat nammadii Sámediggi ođđa lávdegotti. grunnlegge vuođđudit utnevne namahit mene anta oaivvildit meidnet navdit tenke jurddašit synes å mene mielas Jeg synes at er det helt naturlig. Mu mielas dat lea áibbas lunddolaš. se ut til (å være), virke som: ofte sammen med verbet leat orrut Det synes jeg. Nu orru mu mielas. På grunnlag av de opplysningene synes det å være klart at programmet fungerer. Daid dieđuid vuođul orru leamen čielggas ahte prográmma doaibmá. Kombinasjonstilpasning av nyere virksomheter synes like naturlig som de mer tradisjonelle næringskombinasjonene. Ođđa ealáhusaid lotnolasheiveheapmi orru leamen seamma lunddolaš go árbevirolaš lotnolasealáhusat. sees, vises oidnot På neset syntes et par hus som sto alene. Njárggas oidnojedje moadde oktonas viesu. vises litt oidnostit Sola rakk bare såvidt å synes før den igjen forsvant. Beaivváš ollii dušše jur oidnostit ovdalgo fas jávkkihii. spores, merkes vuhttot Alle så på henne, og det syntes at hun ikke likte det. Buohkat gehčče sutnje, ja vuhttui ahte son ii liikon dasa. komme til syne ihtit vises sees oidnot vises litt oidnostit Sola rakk bare såvidt å vises før den igjen forsvant. Beaivváš ollii dušše jur oidnostit ovdalgo fas jávkkihii. spores, merkes vuhttot Alle så på henne, og det vistes at hun ikke likte det. Buohkat gehčče sutnje, ja vuhttui ahte son ii liikon dasa. tilsidesette utestenge olgguštit sammen med eret: sette til side duvdilit duvdit fullføre gjennomføre ollašuhttit sluttføre válbmet dievasmahttit ollehit ollásmahttit ollistit spille spille spill speallat spillet spille skuespill neavttašit neaktit spille musikk čuojahit Den berømte popgruppa spilte allikevel ikke på festivalen. Beakkán popjoavku ii dette čuojahan festiválas. presentere ovdanbuktit ovdandivvut inkorporere ovttastahttit inkorporeret siskálastit lahttudit Urfolks rettigheter og plikter bør inkorporeres i nasjonal lovgivning. Eamiálbmogiid vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat berrejit lahttuduvvot riikkagottálaš lágaide. kombinere ovttastahttit ovttastit kombineret oppdatere fornye ođasmahttit ođastit gjøre aktuell áigeguovdilastit áigádit fullføre dievasmahttit ringe telefonere čuojahit riŋget i hast el. en gang riŋget riŋgestit kime čuodjat få fil å klinge čuojaldahttit begrense avgrense ráddjet innsnevre gáržudit gáržžidit fjerne ta vekk sihkkut jávkadit Jeg skal fjerne navnet ditt fra denne lista. Mun áiggun sihkkut du nama dán listtus. fjerne seg fra noe gáidat Partiene har fjernet seg fra sine medlemmer. Bellodagat leat gáidan sin lahtuin. skape lage ráhkadit duddjot dahkat la oppstå: religiøst sivdnidit la oppstå bohciidahttit forme hábmet oppfinne hutkat fremstille buvttihit kjempe krige soahtat slåss doarrut streve rahčat dáistalit Regjeringen vil kjempe mot all diskriminering. Ráđđehus áigu dáistalit buot vealaheami vuostá. kjempe for noe: med beale čuollat Hun kjempet hardt for sørsamisk. Son garrasit čuolai oarjelsámegiela beali. plassere stille stellet sette bidjat Plasser den under bordet. Bija dan beavddi vuollái. plassere i rekke maŋŋálastit verne suodjalit gáhttet frede ráfáidahttit glemme vajálduhttit vajáldahttit sulte intransitiv nealgut Her sulter den i hjel, når det er så lite mat. Dáppe dat gal nealgu jámas, go nu lea uhccán biebmu. Jeg er sulten. Mun lean nelgon. transitiv nealgudit Han sultet seg selv hele uka for å demonstrere. Son nealgudii iežas olles vahkku miellačájáhussan. sultestreike nealgudit iežas Jeg sultestreiket hele uka for å demonstrere. Mun nealgudin iežan olles vahkku miellačájáhussan. sultefore nealgudit Jeg sultestreiket hele uka for å demonstrere. Mun nealgudin iežan olles vahkku miellačájáhussan. strekke transitiv: tøye vanahit strekke seg faŋuhit Risten strekte seg over bordet, men den store magen hindret henne å se, slik at hun måtte gå til vinduet. Risten faŋuhii badjel beavddi, muhto stuorra čoavji hehttii su oaidnimis, nu ahte šattai vázzit lássagurrii. strekke seg etter noe en gang faŋádit Jeg strekte meg etter stanga og løftet føttene fra bakken. Faŋádin holgii ja loktejin julggiid eatnamis. strekke seg flere ganger vakŋut fakŋut Bjørnen strekte seg så mye som den klarte, men treet ga ikke noe etter. Guovža faŋui nu eatnat go nagodii, muhto muorra ii mieđihan ii veaháš ge. intransitivː strekkes fatnat vatnat Beltet er laget av gummi, og strekker seg når det brukes. Boagán lea dahkkon gummes, ja fatná go geavahuvvo. Den ene etter den andre sa fra fra talerstolen og saka strakk seg til tre og en halv time. Okta nubbi sárdnestuolus dieđihii ja ášši fanai bealnjealját diibmui. intransitivː rekke ollit Sameland strekker seg fra Kola i Russland til Engerdal i Sør-Norge og til Idre i Sør-Sverige. Sápmi ollá Guoládagas Ruoššas Lulli-Norgii Engerdala rádjai ja Lulli-Ruŧŧii Idre rádjai. vente vuordit vente litt vuorddestit holde på å vente vuorddašit stadig vente på og på det viset få med seg noen veavdit utvide vide ut viiddidit gjøre større stuoridit utvides viidánit vise la se čájehit vuosehit vise fort čájehastit peke ut čujuhit vise fram čájáhallat vise veg ofelastit velge válljet For mange er kalt, men få er utvalgt. Eatnagat leat bovdejuvvon, muhto hárvásat leat válljejuvvon. utnytte bruke, dra fordeler av: med komitativ ávkkástallat anklage tiltale váidit guoddalit áššáskuhttit beskylde sivahallat gråte čierrut briste i gråt čirrot felle tårer ganjaldit holde på å gråte čirodit samle bringe sammen čohkket plukke sammen čoaggit samles čoggot čoagganit čoahkkanit markere feire ávvudit vise, gjøre lett synlig čalmmustahttit vise, med illativ čujuhit knyte om å lage knute čuolbmadit Han knyttet sekken igjen med en dobbelknute. Son čuolbmadii seahka duppalčuolmmain. om å binde fast čatnat om fiskegarn gođđit knytte om å lage knute čuolbmadit Han knyttet sekken igjen med en dobbelknute. Son čuolbmadii seahka duppalčuolmmain. om å binde fast čatnat om fiskegarn gođđit belyse kaste lys på čuvget kaste lys over, overført čalmmustahttit fuomášuhttit stå være i oppreist stilling čuožžut ceaggát være skrevet čuožžut stå lenge čuččodit Bestemor sto på kanten av enga med riva i handa. Áhkku čuččodii giedderavddas hárát gieđas. opplyse lyse opp čuvget underrette, gi beskjed almmuhit muitalit vokse gro šaddat bli større stuorrut utvides viidut Nasjonalparken ble utvidet med 133 000 hektar. Álbmotmeahci viiddui 133 000 hektárain. vokse opp bajásšaddat inneholde sisdoallat Den nye CD-plata inneholder både tradisjonelle joiker og moderne musikk. Ođđa CD-skearru sisdoallá sihke árbevirolaš juigosiid/luđiid ja ođđaáigásaš musihka. entallssubjekt sisttisdoallat flertallssubjekt sisttisetdoallat delta med illativ oasálastit oassálastit oassádallat searvat Rundt 100 kvinner og menn deltok i konferansen. Birrasiid 100 nissona ja dievddu oassálaste konferánsii. med lokativ searvidit oasástallat fyre brenne ved for oppvarming dolastit dolastallat dolastaddat fyre opp cahkkehit varme ligget fyre av bávkalit øke bli større stuorrut lassánit goargŋut øke sterkt, tilta i antall laskat gjøre større stuoridit stuorrudit lasihit lassánahttit Derfor øker vi kommunenes budsjetter med 6,4 milliarder kroner. Danne mii stuorrudit suohkaniid bušeahtaid 6,4 miljárdda ruvnnuin. høyne bajidit om vind čavgat Mot kvelden begynte vinden å øke voldsomt. Eahketbeallái čavgagođii biegga garrasit. bygge hukset grunnlegge vuođđudit få noen til å bygge huksehit trekke dra geassit om kaffe rávdat om luft jiellat trekke seg geassádit Jeg trakk meg fra eksamen. Geassádin eksámenis. trekke plutselig, rykke rohttet Gutten trakk glidelåsen helt opp til under haka. Bárdni rohttii luottolása áibbas bajás gáibbe vuollái. Presten trakk pusten og så begynte hun å preke. Báhppa rohttii vuoiŋŋahaga ja de álggii sárdnidit. trekke lodd vuorbádit slepes; tiltrekkes gessot anbefale oppfordre ávžžuhit råde rávvet foreslå evttohit sikre styrke nannet gjøre trygg váfistit sihkkarastit beskytte suodjalit garantere dáhkidit flytte føre til et annet sted sirdit skifte bolig fárret ferdes johtit begynne å flytte, ferdes johttát begynne å føre til et annet sted sirdát hjelpe til med å skifte bolig fárrehit redusere gjøre mindre unnidit uhcidit uhccudit binnudit sette ned vuolidit minske, lette geahpedit geahpidit innskrenke gáržžidit redusere i lengde oanidit redusere i antall njeaidit spare seastit bli redusert unnut registrere føre inn i register registreret čálihit sisačállit Alle som har latt seg registrere i manntallet er samer ifølge den definisjonen. Buohkat geat leat čálihan iežaset jienastuslohkui leat dien čilgehusa mielde sámit. telle registreret logahallat Fylkesmannen i Finnmark vil registrere så mange gaupefamilier som mulig. Finnmárkku Fylkkamánni háliida logahallat nu máŋga albbasbearraša go vejolaš. notere seg, merke seg áicat fuopmášit tape lide nederlag, bli slått vuoittáhallat lide tap, miste massit gå tapt láhppot forvente vente vuordit regne med meroštallat forutsi einnostit motta få oažžut ta imot vuostáváldit etablere grunnlegge vuođđudit ásahit cegget etableres sajáiduvvat oppnå nå opp el. fram til olahit juksat joksat skaffe seg, få oažžut oppnås virkeliggjøres ollašuvvat virkeliggjøres ollašuvvat rette fjerne, påpeke feil divvut gjøre rett, bein njulget Rett opp ryggen! Njulge čielggi! ordne, sette på plass justeret innebære bety mearkkašit entallssubjekt: ha som følge mielddisbuktit flertallssubjekt: ha som følge mielddisetbuktit løse gjøre løs gálgat slippe løs luoitit løsne, ta løs luvvet gjøre løs čoavdit Han viser tradisjonelle knuter, hvordan man knyter og løser dem. Son čájeha árbevirolaš čuolmmaid, mo daid čuolbmada ja čoavdá. løse en sak čoavdit ášši opprette stifte, grunnlegge álggahit cegget ásahit vuođđudit skille fjerne fra hverandre sirret skjelne, holde fra hverandre earuhit erohallat skille rein rátkit rátkkašit skille i to deler botket skille ut, sortere čuoldit skille seg ut sierranit spiehkkasit skilles separeres earránit Ektefeller kan skilles. Náittosguimmežagat sáhttet earránit. Mennene skiltes og blei enige om å treffes igjen i fem-tida. Albmát earránedje ja sohpe deaivvadit fas viđa áigge. separeres sierranit Dette gjelder den som er ugift, skilt eller separert. Dát guoská sutnje gii lea náitalkeahttá, earránan dahje sierranan. innføre føre inn sisafievrridit sisabuktit ta i bruk ásahit bli registrert čálihuvvat omfatte spenne om el. over sisttisdoallat siskkildit fátmmastit sisdoallat fordele dele ut juohkit juogadit bli fordelt juohkásit Slik fordelte støtten seg fra Samisk kulturfond i 2000. Ná juohkásii Sámi kulturfoandda doarjja jagi 2000:s. overraske overrumple hirpmástuhttit hirpmáhuhttit bli overrasket hirpmástuvvat hirpmahuvvat måpe øynene blir runde čalmmit jorbbodit Hun måpte og så alvorlig på meg. Sus jorbbodedje čalmmit ja geahččagođii munnje duođalaččat. beregne regne ut rehkenastit meroštallat meroštit opprettholde holde fast på doalahit bisuhit Sametinget har likevel opprettholdt kravet sitt. Sámediggi lea dattege doalahan gáibádusas. bevare seailluhit heve transitiv: å heve noe bajidit loktet Mor trenger da ikke heve stemmen. Eadni ii dárbbaš gal jiena bajidit. intransitivː noe hever badjánit geavvat Deigen hadde ikke hevet ordentlig eller Risten hadde ikke latt brødene steike nok. Dáigi ii lean leamaš albma láhkai badjánan dahje Risten ii lean diktán doarvái goikat daid láibbiid. Han må tilsette mer gjær slik at deigen begynner å heve. Son ferte bidjat eanet jeastta vai dáigi geavvagoahtá. overleve slippe fra det med livet ceavzit leve gjennom birget seailut uttrykke formulere, uttale báhkkodit hupmat cealkit albmanahttit Eleven skal kunne uttrykke og begrunne meninger og følelser. Oahppi galgá máhttit albmanahttit ja vuođustit oaiviliid ja dovdduid. la vise seg, gi form ovdanbuktit dovddahit tildele gi juohkit juogadit bevilge juolludit observere iaktta áicat dárkot justere tilpasse muddet justeret kontrollere dárkilastit rette på divvut divustit justeret stimulere oppmuntre arvvosmahttit movttiidahttit oalgguhit drøfte diskutere digaštallat divaštallat granske, undersøke suokkardit guorahallat å konferere med ráđđádallat ságaškuššat identifisere identifiseret dovdáhit begynne å kjenne dovddiidit begrunne vuođuštit ákkastallat ákkastit integrere innlemme ovttaiduhttit ovttaidahttit integreret sajáiduhttit sammenføye laktit forene ovttastahttit inkludere searvadit integreres ovttaiduvvat presisere aiddostahttit dárkkuhit dempe dempe, berolige váidudit utvanne láivudit fotball dustet isolere skille ut sirret isoleret skille seg ut sierranit Her skiller kartleggingsprøvene seg ut fra de nasjonale prøvene. Diekko sierranit kártengeahččaleamit nationála geahččalemiin. disponere háldet disponeret forenkle álkidahttit álkkásmahttit innlemme gjøre til del av lahttudit Driftsstøtten til bokbussene i samiske områder skal ikke innlemmes i rammetilskuddet. Doaibmadoarjja sámi guovlluid girjebussiide ii galgga lahttuduvvot rámmadoarjagii. sammenføye laktit ovttastahttit bøte sy igjen, lappe duogŋat reparere fiskegarn čiktit čivttašit čivttadit bøtes: om fiskegarn čiktásit forsere påskynde hobehit hoahpuhit jođálmahttit systematisere vuogádahttit systematiseret stake skyve frem en båt; stake med båt čuoibmut stake av sted; stake litt čuoibmulit Jenta staket med kraft og gled langt. Nieida čuoibmulii fámuin ja čeasai guhkás. stake med kraft og iver čuoibmuladdat få noen til å stake čuoimmuhit sette opp staker dihkkádit meisle meisle luokčat telgje, skjære, spikke til fearrat forme ávnnastit oppheve avvikle heaittihit forkaste gomihit jus fámohuhttit fámuhuhttit innmelde sisačálihit dieđihit čálihit tynges ned deddot inspireres movttiidit motiveres movttiidit skitnes til durdut ytre jienádit la diktit gynge suhkat sugadit heailut drikke om mennesker juhkat Jeg drikker melk. Mun jugan mielkki. om dyr čuohkat Hunden drikker vann. Beana čuohká čázi. nytte ábuhit ávkkuhit Det nytter ikke å skjule det. Ii ábut dan čiegadit. Det nytter ikke å skjule det. Ii ávkkut dan čiegadit. pipe plutselig civkkádit om hund njihkut om mus, pipe en gang cihrrat Musa piper. Sáhpán cihrrá. om mus, holde på å pipe cihraidit Musa piper på låven. Sáhpán cihraida láđus. rekke rekke fram fysisk olahit Ryggen rekker du ikke selv å vaske så godt. Sealggi don gal it olat ieš bassat nu bures. rekke i omfang ollit Markasamisk område rekker fra Ballangen i sør til Malangen i nord. Márkosámi guovlu ollá Bálága rájes máddin gitta Málatvuona rádjai davás. rekke i tid háhppehit Eleven rekker ikke å gjøre alle arbeidsoppgavene. Oahppi ii háhppet bargat buot bargobihtáid. rekke mot noen geaigguhit Jenta rakte igjen handa til henne. Nieida geaigguha vuot gieđa sutnje. varme varme mat, hus eller motorisert kjøretøy ligget få opp kroppsvarmen liekkadit med sol eller annen varmekilde goardit Nå varmer sola og det er mange barflekker. Dál beaivváš goardá ja bievla lea valjis. knipe cikcut čárvet pleie om materialer lávet om mennesker dikšut flå njuovvat njaldit hoppe en gang njuiket gjentakelser njuikut gjentakelser njuikkodit som en hare simput skrape ráhput faskut ferge suvdit Reinen ble ferget til øyene. Bohccuid suvde sulluide. ende nohkat vogge vuohttut Mange netter måtte kvinnen våke og vogge de to ungene. Nisu lei olu ijaid šaddan gohcit ja vuohttut máná guovtto. hytte vuohttut hytte med knyttneven čorpmaid vuohttut hoste flere ganger gossat guorsat en gang gosádit ha å ha noe leat Les i grammatikken Jeg har en bil. Mus lea biila. Jeg har et hus. Mus lea viessu. Anne har tre barn. Ánnes leat golbma máná. å ha gjort noe, (hjelpeverb) leat Les i grammatikken Jeg har kjøpt bil. Mun lean oastán biilla. De hadde sovet lenge. Sii ledje oađđán guhká. Han har blitt rik. Son lea riggon. om å eie oamastit Jeg har et hus. Mun oamastan viesu. ha med seg fievrridit buktit Har du med godteri til meg? Buktetgo munnje njálgáid? ære gudnejahttit hakke hva tennene gjør når man hakker tenner cielkkistit Gutten fryser slik at han hakker tenner. Bárdni goallu nu ahte bánit vel cielkkistit. glo gaivát gávkat Elevene glodde på meg. Oahppit gávke munnje. høve heivet soahpat Planen høver til den lokale kulturen. Plána heive báikkálaš kultuvrii. tabbe meaddádit meie meaidit snø muohttit fløyte njurgut nøste giessat rase skred njirrat om følelser, rase av glede eller sinne gievvudit trette diggot Jeg gidder ikke å trette mer. In gille šat diggot. greie om fysiske eller mentale forutsetninger nákcet nagadit Greier jeg å jobbe med eksamen? Nagodan go mun eksámeniin bargat? utholdenhet veadjit Jeg gjør det så lenge jeg greier. Mun barggan dan nu guhká go veaján. om hår čohkut Husk å greie håret før du går til skolen. Muitte fal čohkut vuovttaid ovdal go manat skuvlii. bryne sadjit hale ut tiden ájihit hale duohpat skjære čuohppat Far dro for å skjære sennagress. Áhčči manai gámasuinniid čuohppat. skave, kutte cáhpat Far kutter ost i kaffekoppen. Áhčči cáhpá vuosttá káffegohppii. skjære i små biter cábadit skjære hakk i noe ceahkkut skjære kjøtt på langs før tørking eller røyking lahpat Siste del av arbeidet var å skjære kjøttet på langs, før de kunne salte kjøttet klart for røyking. Loahppabargun lei biergguid lahpat, ovdal go besse daid sáltet suovastuhttin láhkai. håndverk: klippe eller skjære til vadjat skjære seg čuohpadit skade seg med kniv eller annen spiss gjenstand skáidnet nádjat forlove forlove seg lohpádaddat lohpádallat skåte vuohppát slevje soalsidit styre jođihit stivret hovdet samtale ságastit utkomme ilbmat plante gilvit rose rámidit rábmot máinnašit máidnut rámpot rámpostit gerret frynse riessat riessut dette fierralit hylle ávvudit gaide oahpistit guide oahpistit lyske dihkket avluse dihkket endres molsašuddat gråne ránodit befrukte sahkkehit bade i basseng eller større vann vuojadit gálašit i badekar lávggodit lávgut Barnet bader. Mánná lávggoda. Mor bader barnet. Eadni lávgu máná. deise šloanccehit Jenta deiset ned på stolen. Nieida šloanccehii stuolu ala. ransake burgit ferdiggjøre gárvet válbmet gerget stresse hohpohallat stresset Du trenger ikke å skynde deg. It dárbbaš hohpohallat. bølge bølge seg bárvvastit På den så man bare noen få røde streker som bølget seg som bølger. Das eai oidnon eará go moadde rukses sárgá mat bárvvastedje dego bárut. fnise skužistit blomstre lieđđut sitre dihraidit vinke hilse seavvit Jeg vinker ha det til barna. Mun seaván mánáide ovdal vuolggán. i hast seavvilit Politiet vinket bilen til parkeringen. Politiija seavvilii biilla luoddagurrii. gruble smiehtadit surmule skurdnját knise plutselig en gang skunjihit overanstrenge overanstrenge seg gievdat Dere har overanstrengt dere med hardt arbeid. Dii lehpet garra bargguin gievdan. kretse svevende sattáhaddat sattáhallat En ravn kretser rundt ham. Gáranas sattáhallá su birra. sveve sattáhaddat sattáhallat skirvehallat De første snøfnuggene svevet i høstlufta. Vuosttas muohtačalmmit sattáhalle čakčaáimmus. slenges til siden skirvehallat hviske en gang savkalit sapmat Folk hvisker med hverandre. Olbmot sapmet gaskaneaset. flere ganger savkkástallat savkkástaddat barbere ráhket Og jeg har barbert meg og tatt på godlukt. Ja mun lean ráhken iežan ja bidjan njálgga hája. lukke opp åpne opp rahpat fort rabastit rabestit åpne helt opp på den ene siden leahkkut fort, men bare på den ene siden av f.eks. lavvodøra leahkastit slimes til njivlut raute fort bárgut muhkut bállit Gutten hører at kyrne rauter, sauene breker og hestene vrinsker. Bárdni gullá go gusat muhkot, sávzzat mehkot ja heasttat šnjirgot. lene mieigat støtte seg støtte seg til noe mieiggastit bevege transitiv: bevege noe flere ganger lihkahallat Katten beveget på ørene. Bussá lihkahalai beljiid. transitiv: bevege noe en gang lihkahit lihkastit Den ene foten min var gipset og jeg kunne ikke bevege den foten. Mus lei gipsejuvvon nubbi juolgi in ge sáhttán lihkahit dan juolggi. transitiv: bevege noe sjelelig njuorasmahttit Pirttijärvi sine joiker kan bevege og oppmuntre. Pirttijärvi luođit sáhttet njuorasmahttit ja movttiidahttit. intransitivt: i lengre tid lihkadit intransitivt: i hast eller en gang lihkestit intransitivt: begynne å bevege seg lihkkasit Reinsdyrene begynte å bevege seg mot skuterne. Bohccot lihkkasedje skohteriid guvlui. Huset beveget seg ikke, fordi det var godt bygd. Viessu ii lihkkasan, danne go dat lei bures huksejuvvon. intransitivt: flytte på seg johtit Skyene beveger seg sakte. Balvvat johtet hiljit. intransitivt: vandre jođašit avrundes jorbbodit overvelde bli overveldet av arbeid hievganit tildekke gokčat Svarte skyer dekker fullstendig til tinder og fjell. Čáhpes balvvat gokčet álfárot gáissáid ja váriid. dekke med snø eller sand jávistit Leirrasene har dekket til to hus. Láirauđđasat leat jávistan guokte viesu. bli tildekket med snø eller sand jávvásit Utedoen er tildekket av snø. Hivsset lea jávvásan muohttaga vuollai. spakne loaččihit Vinden spaknet. Biegga loaččihii. gisne juokŋat Et trekar kan gisne. Muorralihtti sáhttá juokŋat. dukke opp plutselig eller fort iđistit Plutselig dukket det opp et lys. Báifáhkka iđistii čuovga. dukke opp skuvihit Vi visste ikke hva som kunne dukke opp mellom trærne. Eat diehtán mii sáhtii skuvihit muoraid gaskkas. dukke opp guivásit Husmora dukket opp på kjøkkenet. Dálueamit guivásii gievkkanis. Plutselig kan det dukke opp økonomiske vanskeligheter. Báifáhkka sáhttet guivásit ekonomalaš váttisvuođat. få seg til å gjøre noe gárrut driste seg til jolggadit Jeg får meg ikke til å spise i andres påsyn. In jolggat boradit earáid oaidnut. stryke avsted girddihit narres fillehallat fillašuvvat trø flere ganger, lenge. duolbmat duolbmut en gang duolmmastit Bilføreren vår var så forskrekket at hun knapt greide å trø på gassen. Min biilavuoddji lei nu suorganan ahte ille šat nagoda duolmmastit gása. sprute intransitivː noe spruter cirgut Ellen frykter skader på kjøkkenet av vannspruten. Elle ballá gievkkana billahuvvat go čáhci cirgu. intransitivː noe spruter i små dråper riššat De skrev autografer slik at blekket sprutet. Soai čáliiga autográfaid nu ahte bleahkka vel rišai. transitiv: å sprute noe cirgguhit På flyplassen spruter arbeideren på glykol, for å hindre flydelene fra å fryse. Girdingiettis bargi cirgguha glykola, vai eastá girdi osiid jiekŋumis. transitivt: om glør eller ild oaššut Kraftlinjene spruter ut glør, men ikke så store glør at et menneske ser dem. Elfápmolinjját oššot hilaid, muhto eai nu stuora hilaid ahte olmmoš daid oaidná. legge en gang bidjat Men i framtida kan det være en tanke å legge filmfestivalen til et annet tidspunkt. Muhto boahtteáigái soaitá jurdda bidjat filbmafestivála eará áigái. i hast eller en gang bidjalit legge noe på stillas bildadit utruste ráhkkanahttit tipse cavgilit Jeg tipset avisa om ulykken. Mun cavgilin aviisii lihkohisvuođa birra. inntreffe deaividit I kystsamfunnene kan det inntreffe flere stormer og hardere bølger. Riddoservodagaide sáhttet deaividit eanet stoarpmat ja garraset bárut. forelske forelske seg liikostit ráhkásmuvvat ráhkistuvvat Jeg er forelsket i en gutt. Mun lean liikostan muhtun bárdnái. klemmes trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form deađvasit Fingertuppen er klemt, men det ikke er sår. Suorbmageahči lea deađvasan, muhto ii leat hávvi. Et klemt eller tett vannrør har ført til oversvømmelse. Deađvasan dahje dáhppon čáhcebohcci lea dagahan dulvvi. klemme en gang deaddilit ved melking bohčit en gang čárvet buorrestit flere ganger čárvut litt cipmastit knyttes til čadnot čatnasit forenes laktásit laktašuvvat Fortellinger og eventyr knyttes ofte til steder. Muitalusat ja máidnasat laktásit dávjá báikkiide. Suffikset knytter seg til verbstammene. Geažus laktašuvvá vearbamáddagiidda. spores vuhttot Det er spor av at noen akkurat har hatt ild. Vuhtto ahte muhtun lea aitto dolastan. la være máššat Gutten kan ikke la være å spise. Bárdni ii máša borramis. doalahit stikke innom finadit kline smøre noe utover bordet eller huden njuvdit kyss cummástallat kjærtegne buorranaddat rote lage rot moivet spre utover háddjet lete etter noe burgit Mor grov den fram av sekken. Eadni burggii dan lávkkas. skape rot, ved å unnlate rydding ruivet rote opp boltut goldit dømmes dubmehallat ydmyke njuorasmahttit flø dievvat ahcit forhøye alidit deklarere almmuhit bekjentgjøre almmuhit inneha atnit forakte badjelgeahččat Vi lar ikke bykulturen forakte vår kultur. Mii eat divtte gávpotkultuvrra badjelgeahččat iežamet kultuvrra. hálbbášit nedvurdere badjelgeahččat fuonášit Vi lar ikke bykulturen nedvurdere vår kultur. Mii eat divtte gávpotkultuvrra badjelgeahččat iežamet kultuvrra. rettlede bagadit trenge transitiv dárbbahit dárbbašit intransitivː trenge på eller fram bahkket Mesteparten av året er det kjølig og kaldt, likevel så trenger hele verden seg på hit! Eanas áigge jagis lea čoaskkis ja galmmas, de liikká olles máilbmi bahkke deike! Jeg skyver han bort, men han bare trenger seg på. Hoiggan su eret, muhto son dušše bahkke ala. sentrifugere bahčit bæsje baikit skite baikit vedlikeholde bajásdoallat engste engste seg for noe balahit balsamere balsameret stable bordit bardit Veden skulle man stable veldig pent. Muoraid galggai bardit hui čábbát. sysselsette barggahit steike transitiv: å steike noe i bål bassit De to koker kaffe og steiker pølser. Soai vuoššaba káfe ja bassiba márffiid. transitiv: å steike noe i steikepanne báistit steiket Bestemor steiker pannekaker i pannen. Áhkku báistá bánnegáhkuid bánnos. transitiv: å steike litt i panne eller gryte biđđit I kveld tilbyr vi bidos som Biret har steikt. Dán eahkeda fállet biđđosa man Biret lea biđđán. transitiv: å steike bakverk goikadit I ovnen steikte de brød. Oapmanis goikadedje láibbiid. intransitivː bakverket steiker goikat Deigen hadde ikke hevet ordentlig eller Risten hadde ikke latt brødene steike nok. Dáigi ii lean leamaš albma láhkai badjánan dahje Risten ii lean diktán doarvái goikat daid láibbiid. transitiv: om varme fra bål eller sol goardit Nå steiker sola og det er mange barflekker. Dál beaivváš goardá ja bievla lea valjis. steke transitiv: å steke noe i bål bassit De to koker kaffe og steker pølser. Soai vuoššaba káfe ja bassiba márffiid. transitiv: å steke noe i steikepanne báistit steiket Bestemor steker pannekaker i pannen. Áhkku báistá bánnegáhkuid bánnos. transitiv: å steke litt i panne eller gryte biđđit I kveld tilbyr vi bidos som Biret har stekt. Dán eahkeda fállet biđđosa man Biret lea biđđán. transitiv: å steke bakverk goikadit I ovnen stekte de brød. Oapmanis goikadedje láibbiid. intransitivː bakverket steker goikat Deigen hadde ikke hevet ordentlig eller Risten hadde ikke latt brødene steke nok. Dáigi ii lean leamaš albma láhkai badjánan dahje Risten ii lean diktán doarvái goikat daid láibbiid. transitiv: om varme fra bål eller sol goardit Nå steker sola og det er mange barflekker. Dál beaivváš goardá ja bievla lea valjis. underkue alvvahuhttit forlenges guhkkut mumle muđaldit Læreren virker ikke å være i dårlig humør da jeg mumlende ber om unnskyldning. Oahpaheaddji ii oro leamen bahá mielas go muđaldan ándagassii. helligholde basuhit spinne batnit botnit Bestemor spinner garn. Áhkku botná láiggi. forlyde beaggit Det forlyder at de er kommet. Sii begget leat boahtán. fortelles beaggit Det fortelles at de er kommet. Sii begget leat boahtán. bedra svindle_v beahttit bli bedratt beahtahallat narre fillet dájuhit hohkahit datere beaivádit hekte roahkuhit Og så hektet frosken seg fast i foten, slik at han ikke fikk den løs annet enn ved å bryte den med staven. Ja de cuoppu roahkuhii iežas gitta juolgái, nu ahte ii ožžon luovos muđui go gákkai soppiin. sjikanere skuožurdit Jeg ventet å høre guttens syrlige sjikane. Vurden gullat bártni bahča skuožurdeami. småskjenne cuvzat Om morgenen er jeg trøtt og i dårlig humør, og skjennes for ingenting. Iđđes lean váibbas ja fuones mielas, ja cuvzzan juohke duššis. skjenne bealkit småskjenne cuvzat Om morgenen er jeg trøtt og i dårlig humør, og skjennes for ingenting. Iđđes lean váibbas ja fuones mielas, ja cuvzzan juohke duššis. forfekte bealuštit inspisere bearráigeahččat fritas beassat Han ble fritatt fra militærtjenesten. Son beasai militearabálvalusas. slippe til beassat Jeg slapp ikke til i nærheten av døra engang. In beassan lahka ge uvssa. frelse beastit berge gádjut beastit slamre beaškit ráhtat šloaŋkalit Gutten slamrer døra igjen. Bárdni šloaŋkala uvssa gitta. kollidere beaškkihit oktii Berit måtte svinge bilen i grøfta for at bilene ikke skulle kollidere. Biret šattai bonjastit biilla doares beallái nu ahte biillat eai beašket oktii. burde berret Søkeren bør ha høyskoleutdanning. Ohccis berre leat allaskuvlaoahppu. De to burde dra for å se hva som eventuelt er problemet. Soai berrešeigga vuolgit geahččat mii leaš heđiid. vugge biebmat sutre biehkut klynke biehkut benekte nekte for šiitit avstå biehtadit pines biidnašuvvat pine forårsaket av ytre faktorer givssidit plage av ytre eller indre faktorer biinnidit spotte bilkidit ironisere bilkidit ødelegges billahuvvat billašuvvat greie seg birget omskjære birračuohppat forbli bissut Støtten forblir på samme nivå. Doarjja bissu seammá dásis. healbat Hun ble værende der. Son healbbai dohko. befeste darvánit Norske og internasjonale ord befester seg i det samiske språket og blir en del av dagligtalen. Dárogiela ja riikkaidgaskasaš sánit darvánit sámegielaide ja šaddet oassin beaivválaš gielas. sitte i darvánit Virkningen kan sitte i lenge. Váikkuhus sáhttá darvánit guhkes áigái. hyle om hund og dyr holvut av frykt biškut plutselig biškkádit om kommunikasjon med hund gilljut en gang giljádit hyle opp riežádit Ulven hylte opp med en fæl stemme. Gumpe riežáda fasttes jienain. gale biškut Hanen galer. Vuoncávaris bišku. om gjøk guhkkat Gjøken galer. Giehka guhkká. flire boagustit čaibmat spontant čaimmihit flire ertende šnjeazistit mindre vanlig; flire på en ubehagelig måte og stille nilkkistit pille boaibmut svi transitiv: brenne noe boaldit transitiv: gi sviende følelse gáskit Chili svir i munnen. Chili gáská njálmmi. fysisk smerte, intransitivː spiiddistit eldes boarásmuvvat bryte sammen boatkanit slites av boatkanit bore bohkat bovret fosse boršut bohraidit De to begynte å bli redde da vannet begynte å fosse over framenden. Soai ballagođiiga go čáhci boršugođii ovdageaži badjel. hvirvle bohraidit putre bohraidit hovne bohtanit báisat dorbmut Leppene min hovner og får sprekker. Mu baksamat dorbmot ja luoddanaddet. vekke boktit rávkat komme seg opp boltasit Gutten kom seg opp av senga. Bárdni boltasii seaŋggas. avhenge sorját Virkningen av medisinen avhenger av mengden. Dálkasa váikkuhus sorjá mearis. ete borrat Jeg åt meg mett. Mun borren gallás. fø gi mat biebmat På den måten før planter hele verden. Nie šattut bibmet oppa máilmmi. fore biebmat borahit Den gang foret vi husdyra bare med tørrhøy. Dalle biepmaimet omiid dušše goikesuinniiguin. De måtte fôre reinflokken med reinlav. Sii fertejedje borahit ellui jeahkáliid. mate borahit Mora mater det lille barnet. Eadni boraha mánáža. ryke suovastit borggistit Det bare røyk fra soten og asken, men det var ikke lenger så hett. Giebat ja gunat dušše borggistedje, muhto ii lean šat nu báhkas. etse borrat slite av botket Gjedda slet av snøret og dro avgårde med den fine sluken hans. Hávga botkii siimma, ja doalvvui su fiinna bastevuokka. slite seg løs botket innby bovdet Sire hadde budt stedets befolkning hjem til seg. Sire lei bovden báikki olbmuid iežas geahčai. dundre julkit boŋkit brake jullat boŋkit refundere buhtadit reingjøre buhtistit Mor oljet og reingjorde den gamle slåmaskinen. Eadni oljii ja buhtistii boares láddjenmašiinna. rette på gjøre noe bedre buoridit mer omfattende retting divvut rette på en ting, fort divustit forbedres buorránit áhtat Både syn og hørsel har blitt bedre. Sihke oaidnu ja gullu leat buorránan. handhilse buorástahttit Etter talen hilste hun på Persen og ga blomster til kunstneren. Maŋŋá sártni son buorástahtii Persena ja attii liđiid dáiddárii. handhilse på hverandre buorástahttalit handhilse på flere etter hverandre buorástahttalit fjerte buoskut demme buođđut tilstoppe buođđut målbinde buođđut forherde buoššudit demontere burgit kveles buvvánit hávkat pusle buđaldit smette buškkihit livkit smette forbi eller inn noensteds livkkihit svulme opp báddat báisat ekspropriere bággolotnut gå av om noe som er spent eller utspilt báhccat om en handling mannat eret njuiket eret Bestefar gikk av hesten som en ungdom. Áddjá njuikii eret heasttas dego nuorra olmmoš. slutte luohpat Han var i stillingen helt til han gikk av med pensjon. Son lei virggis dassážii go luobai penšuvnnain. sprette om ball bánccardit Ballen spratt hvor som helst bortsett fra mot meg. Spábba bánccardii gosa beare earret mu guvlui. en gang galkat báhccat Ballen treffer hodet hans og spretter i mål. Spábba deaivá su oaivvi ja galká mollii. sprette eller springe som en hare cancut om å vake bákŋat Fisken spretter i vannet. Guolli bákŋá jávrris. sprette opp en søm rahtat flykte báhtarit gnåle báibmat farge báidnit ivdnet vake bákŋat Fisken vaker i vannet. Guolli bákŋá jávrris. gjengjelde hevne mávssahit belønne, premiere bálkkašit sprelle bánccardit gišvvardit gincut Fisken spreller voldsomt. Guolli bánccarda sakka. støtte opp caggat ulme cahkat klare seg ceavzit seailut synke inn cieggat Det sank inn i minnet, i sinnet, i hjertet. Dat ciekkai muitui, millii, váibmui. trenge inn i cieggat Det trengte inn i minnet, i sinnet, i hjertet. Dat ciekkai muitui, millii, váibmui. gnage jursit njaskut ciehpat Musa gnager på osten. Sáhpán ciehpá vuosttá. gnage kjøtt av beinet sohpat Han bruker å gnage beina grundig når han spiser. Son láve sohpat dávttiid albma láhkai go lea boradeamen. transitivt gahkit Skoen gnager foten. Gáma gahká juolggi. skjelle ut cielahit soaibmat gjø ciellat šáigit gjø på noen cielahit Hunden gjødde på meg. Beana cielahii mu. bjeffe ciellat småbjeffe, før hunden begynner å bjeffe ordentlig noskit småbjeffe noskit pistre cihraidit Lemenet pistret voldsomt. Goddesáhpán cihraidii issorasat. pisse gužžat Valpen pisser på golvet. Vielppis gužžá láhttái. En ung mann klarte ikke å holde seg og pissa på taksiholdeplassen. Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja guččai dáksevuordinbáikkis. urinere cissat gužžat En ung mann klarte ikke å holde seg og urinerte på taksiholdeplassen. Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja guččai dáksevuordinbáikkis. tisse cissat gužžat Barnet var så redd at det tisset i buksene. Mánná balai nu ahte cissai buvssaide. Valpen pisser på golvet. Vielppis gužžá láhttái. En ung mann klarte ikke å holde seg og pissa på taksiholdeplassen. Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja guččai dáksevuordinbáikkis. kvitre flere ganger civkit vizardit Småfuglene kvitrer. Cizážat civket. Småfuglene kvitrer så vakkert. Cizážat vizardit nu čábbát. plutselig civkkádit tikke coahkkit Klokka tikker på veggen. Diibmu coahkká seainnis. tikkende bombe coahkki bomba minke vátnut Når fisken minker i ett vann, så begynner de å fiske i et annet vann. Go guolit vátno ovtta jávrris, de bivdigohte nuppi jávrri. om vann coahkut Vannet minker i elva. Čáhci coahku jogas. stappe coggat stappe i munnen spuŋget formane rávvet cuiggodit neavvut advare várret váruhit kysse cummestit kysse hverandre cummástallat knuses cuovkanit knipe munnen sammen curbmát krasje krasje i noe boŋkkihit kollidere beaškkihit oktii Berit måtte svinge bilen i grøfta for at bilene ikke skulle krasje. Biret šattai bonjastit biilla doares beallái nu ahte biillat eai beašket oktii. fnyse russut cuskit knuse cuvket veksle cuvket Jeg veksler penger i banken. Mun cuvken ruđaid báŋkkus. karve cáhpat forårsake dagahit Faren hadde med sin stahet forårsaket vanskeligheter for sønnen sin. Áhčči lei nággárvuođainis dagahan bártnis váttis dillái. late som dahkaluddat lukke gokčat giddet Lukk døra! Govčča uvssa! Jenta lukket døra, og la seg igjen på senga. Nieida giddii uvssa, fas velledii seŋgii. feste giddet Jeg festet papiret på veggen. Giddejin báhpára seaidnái. feste seg darvánit Vanligvis tar det 3–6 måneder før implantatet fester seg godt nok til beinet. Dábálaččat implantáhtta ádjána 3-6 mánu darvánit doarvái bures dáktái. transitiv: få fast noe darvvihit Máret prøvde å kneppe igjen skjorta, men fikk ikke fast en eneste knapp. Máret vikkai boaluhit báiddi, muhto ii darvvihan ovttage boalu. Kan du feste denne beskjeden på infotavla? Sáhtát go darvvihit dán dieđu diehtotávvalii? klebe darvehit glimte šleađgut libaidit deadjut vrenge jorgut Mest interesse fikk de da de vrengte koftene sine. Eanemus beroštumi ožžo go jorgo gávttiideaset. Hun hadde vrengt øynene, og så ut som et spøkelse der hun satt. Son lei jorgon čalmmiid, orui dego balddonas go nie čohkkái. folde om hender roahkuhit Hver kveld foldet mor hendene hans, og Ábo sa etter mor si "Fader vår". Juohke eahket roahkuhii eadni su gieđaid, ja Ábo logai eatnis maŋis “Áhčči min” glinse šealgát deadjut šoavvut Vannskorpa glinser blikkstille og slett som et speil. Čáhcegiera šoavvu vuodjagoalkin ja šalladin dego speajal. Gutten har langt svart hår som glinser når sola skinner på det. Bártnis leat guhkes čáhppes vuovttat mat šovvot go beaivváš daidda báitá. trykke sammen deakčut hilse på dearvvahit Kom og hils på tante! Boađe dearvvahit muoŧá! handhilse buorástahttit handhilse på hverandre buorástahttalit handhilse på flere etter hverandre buorástahttalit friskne dearvvašnuvvat dearvvašmuvvat betone deattuhit Utvalget har betonet hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. klaske gjentatte ganger deaškut en gang deaškalit fylles dievvat Karet blir fullt. Lihtti dievvá. meddele dieđihit debattere digaštallat krangle riidalit diggot nágget árvvohuššat nárrohaddat nákkáhaddat Ikke krangle med lillesøster! Ale riidal unna oappážiin! Jeg gidder ikke å krangle mer. In gille šat diggot. i krangel gazzalaga begynne å krangle dikkáskit stelle organisere i stand lágidit rydde čorget pleie dikšut mykgjøre dipmadit Komager som har blitt harde, mykgjør vi med barkevann. Garran gápmagiid dipmadit ostočáziin. mykne dipmat innhente opplysninger diđoštit skvette om å bli forskrekket healkkihit Máhtte skvatt så at sykkelen nesten veltet. Máhtte nu healkkihii, ahte sihkkel measta gopmánii. om væske, flere ganger diškut dišket liškut om væske, en gang liškkastit gripe en gang dohppet Jenta griper ballen. Nieida dohppe spáppa. Grip sjansen! Dohppe vejolašvuođa! Jenta grep meg i handa. Nieida dohppii mu gihtii. gjentatte ganger doahput Små bedrifter klarer ikke å gripe alle muligheter. Unna fitnodagat eai veaje doahput buot vejolašvuođaid. gripe etter doabadit gripe an, gripe fatt i bargagoahtit Hvordan skal vi gripe an denne saka? Mo galgat bargagoahtit dainna áššiin? gripe inn seaguhit iežas Styret har rett til å gripe inn i bedriftens vanlige drift. Stivrras lea váldi iežas seaguhit fitnodaga dábálaš doaimmaide. gjøre inntrykk på čuohcit dovdduide Forestillingen grep meg. Čájálmas čuzii mu dovdduide. akte doahttalit utrette doaimmahit tilspisse garrat Diskusjonen tilspisset seg. Digaštallan garai. hardne garrat Diskusjonen hardnet. Digaštallan garai. trave njolggástit doalvvástit skynde seg doapmat gáhččat doamihit Gutten nappet til seg lua si og skyndte seg ut. Bárdni rábádii gahpiris ja doamihii olggos. skynde seg veldig doapmalit stresse hohpohallat Du trenger ikke å skynde deg. It dárbbaš hohpohallat. slå med flat hånd gjentatte ganger doaškut en gang doaškalit en gang došket skyve arbeid over på en annen dodjit godta dohkkehit bifalle dohkkehit mieđihit knesette dohkkehit duge dohkket ta et tak dollet konfiskere dollet stole stole på luohttit Jeg stoler på finnmarkingenes egne krefter. Mun luohtán finnmárkulaččaid iežaset návccaide. dorvvastit Jeg stoler på det. Mun dorvvastan dasa. røpe dovddahit innrømme miehtat dovddastit bekjenne dovddastit føles dovdot kjennes dovdot vuoisat Jeg kjente sting under armen. Mus vuoissai gieđa vuolde. dramatisere dramatiseret gjødsle duktet demme opp dulvadit beslaglegge duoguštit lappe duogŋat čavdet bevitne duođaštit godtgjøre duođaštit søle til durddidit Lillebroren hans har sølt kaviar på papirene hans. Su unnavieljaš lea durddidan su báhpáriidda kaviára. skitne til durddidit tilsøles durdut forske dutkat puffe duvdit hoigat gjentatte ganger nordat en gang nordadit tumle fieradit duđđat vase duđđat omkomme duššat sorbmanit annullere duššindahkat tøve dádjut dáisut tøyse dádjut dálset jozzidit kausjonere dáhkidit hende dáhpáhuvvat Hva hendte i Tromsø i går? Mii dáhpáhuvvá Romssas ikte? ville áigut háliidit Hvis du vil lære spansk, kan du bli med på kveldskurset vårt. Jus áiggut oahppat espánnjagiela, de sáhtát searvat min eahketkursii. finte dájuhit tørne dájáskit Har det fullstendig tørna for deg? Leat go oalát dájáskan? vrøvle dálset behøve dárbbašit jamne dásset reagere på dávistit fornærmes eaddut tvile eahpidit være i tvil leat eahpádusaid siste livberge ealihit livne til ealáskit kvikne ealáskit syrnes kjemisk prosess suvrut Melka ble sur i spannet. Mielki suvrrui spánnja sisa. om folk eardut skjelne earuhit forutsi einnostit spå einnostit antisipere einnostit drive idrett valáštallat falástallat fantasere fantaseret vifte fáiput gáivut fađđut rámškut šlivgut Linjedommeren viftet med flagget. Linnjáduopmár šlivggui leavggain. telje fearrat måtte fertet Jeg må dra nå. Mun ferten vuolgit dál. få oažžut fidnet På morgensida av natt til torsdag fikk politiet melding om en ulykke. Duorastatčuovganeapmái ožžo politiijat dieđu muhtun lihkohisvuođa birra. Nå får dere prøve. Dál oažžubehtet geahččalit. prøve å få oččodit Sametinget må prøve å få samiske menn inn i barnehagene. Sámediggi ferte oččodit eanet sámi albmáid mánáidgárddiide. få unger, om dyr čivgat Fugler og andre dyr čivget, ikke mennesker. Lottit ja iežá eallit čivget, eai olbmot. få tak i fidnet fáhtet rase ned fierrat røre om fierrut komme på fihttet røre litt rundt firrestit jamre fuoikut luoibmat lutnjat ynke seg fuoikut sørge for fuolahit áittardit Foreldre skal sørge for at barna har det godt. Váhnemat galget fuolahit ahte mánáin lea buorre dilli. hore furrošit vokte gozihit gáhttet fáktet by på fállat flakse fáškut rámškut Ravnen flakset med vingene. Garjá rámškkui sojiidisguin. slenge transitivt: slenge noe en gang šlivget Jenta slengte veska på golvet. Nieida šlivgii lávkka láhttái. transitivt: slenge flere ganger šlivgut Hunden slengte på hodet, slik at musa skulle falle av. Beana šlivggui oaivvi, vai sáhpán gahčašii eret. transitivt: slenge flere ganger mot noe šluvgit transitivt: slenge med noe langt fáškut å slenge med tau fáškut báttiin transitivt: holde på å slenge noe šluvggašit intransitivt: noe slenger šlivgasit Sleden slengte etter skuteren. Reahka šlivgasii skohtera maŋis. rykke en gang rohttet gaikkihit ravget holde på ravgut spargit fremmedgjøre eaidadit Forskeren skriver at internattiden fremmedgjorde de samiske barna fra sin samiske bakgrunn og sitt morsmål. Dutki čállá, ahte ásodatáigi eaidadii sámemánáid sámeduogážis ja eatnigielas. blunke časkit čalmmi ravkalit Han blunket til jenta slik at hun rødmet. Son časkkii čalmmi niidii nu ahte son ruovssihii. om øyne, blunke flere ganger ravkkuhit revne luoddanit gaikánit klatre lenge goargŋut gizzut gakcut en gang gorgŋet fryse til galbmit dannes is på vann spildut gavdut skulle galgat De skal ha nok ressurser. Sis galget leat doarvái resurssat. av egen vilje áigut Hun skulle begynne å gå, men følelsene stoppet henne. Son áiggui vázzát, muhto dovddut bissehe su. Jeg skal så hvete i åkeren der borte. Mun áiggun gilvit nisuid duon beldui. avkjøle galmmihit skrelle garahit gárvvihit banne garrudit forbanne garrudit ribbe gaskit avbrytes gaskkalduvvat bli avbrutt gaskkalduvvat nyse gastit nappe gavvit strekke hals gaŋkát ordne kofta geahcat forhåndsgranske geahčadit se på geahččat Før i tiden så barn på barne-tv klokka seks. Ovdalis áiggi mánát gehčče mánáid-tv diibmu guđas. se litt på geahčastit trylle geaidit geaidut stikke fram geaigát stikke ut geaigát pusse geallat pusset liktet repetere geardduhit multiplisere geardut tigge ánuhit átnut gearjidit plikte geatnegahttit gjære geavvat heve seg loktanit om deig geavvat strekke ut geiget geaigguhit rekke fram geiget kommandere gevret vikle giessat surre å nøste giessat feste noe ved surring gárrat å snakke mye šurrat knirke gihčat gižaidit lahcat kokes ferdig giksat stekes ferdig giksat spekes ferdig giksat lokke giktit hohkahit vadjat niktit siektadit Dette kan lokke rovdyr inn i reinflokken. Dát sáhttá siektadit spiriid ealu ala. Med dette lokker de flere å komme til arrangementet. Dainna sii siektadit eambbosiid boahtit doaluide. holde ut gillát når noe er ubehagelig dárjat Når det er glovarmt så holder man ikke ut å holde det. Go lea báhkas de ii dárjja doallat. delta i gudstjeneste girkostallat vrimle giđđudit Små dyr vrimler på jorda. Smávva eallit giđđudit eatnama alde. flimre giđđudit Nordlyset flimrer over himmelen. Guovssahasat giđđudit almmis. om nordlys livžžodit Nordlyset flimrer på himmelen. Guovssahas livžžoda almmis. dryppe lenge goaikut en gang goaikkihit risle šnjoarrat lenge šnjoaraidit måke goaivut spa goaivut knakke en gang čoalkalit Jeg knakker på Anne sin dør, den er låst. Mun čoalkalan Ánne uksii, dat lea lohkas. en gang goalkalit lenge čoalkit gratinere goardit gratulere sávvat lihku stake elvebåt goargŋut vanskjøtte goaridit legge ned heaittihit Kommunen skal legge ned skolen. Suohkan áigu heaittihit skuvlla. visne goarránit goldnat greie å få med seg om fysiske ting goastadit komme seg fram goastat bekoste goasttidit koasttidit betegne gohčodit befale gohččut forfordele goksit forbruke om tøy loaktit om penger golahit Man kan f.eks. bruke penger eller tiden. Olmmoš sáhttá omd. golahit ruđaid dahje áiggi. drive med rovfiske goldit reke rievdat golgat svinne gollat vássit Tiden går og pengene svinner. Áigi gollá ja ruđat gollet. velte intransitivː noe velter gahččat Stolpen velter. Stoalpu gahččá. transitiv: å velte noe njeaidit Jeg velter stolpen. Mun njeaiddán stoalppu. transitiv: å velte noe med innhold gomihit Jeg velter koppen. Mun gomihan gohpu. Jeg velter stolen. Mun gomihan stuolu. intransitivː noe med innhold velter gopmánit Stolen velter. Stuollu gopmána. Máhtte skvatt så at sykkelen nesten veltet. Máhtte nu healkkihii, ahte sihkkel measta gopmánii. få noe til å velte over heavahit gjendrive gomihit bukke gopmirdit máhccut bøye seg å bukke gopmirdit å bøye seg ned gugget å huke seg ned guvnnjádit veltes gopmánit gággasit kvelve gopmánit flyte govdut holde på å flyte govddodit i bibeloversetting golgat Dra opp til det landet som flyter av melk og honning. Mana dan eatnamii mas golgá mielki ja honnet. forfordeles govssáhallat Reindriftskvinner blir ofte forfordelt i næringa. Boazonissonat dávjá govssáhallet ealáhusas. strikke gođđit Når man strikker rett og vrang om hverandre, blir det vrangbord. Go gođđá sihke njuolga ja jorgut vurrolaga, de šaddá readdi. strikke mønster hervet girjet veve gođđit forhøre jearahallat forhøre seg gulaskuddat kjenne etter guldalit teste iskat Elevene kan slik teste ordforrådet sitt. Oahppit sáhttet dien láhkai iskat sátnevuorkkáset. klage på guoddalit mugne guohpput krabbe guokkardit hykle guoktiluššat svis guorbat guosmut Klær og hår blir svidd. Biktasat ja vuovttat gurbet. avbeites guorbat Jorda blir avbeitet. Eanan guorbá. utmagres guorbat tømmes guorranit komme bort i guoskat Lassoen kom ikke bort i jorda. Suohpan ii guoskan eatnamii. komme bort i noe guoskkehit Noe kom bort i Máhtes hand. Juoga guoskkehii Máhte gihtii. angå guoskat Den saken angår ikke meg. Diet ášši ii guoskka munnje. snuble guossat stupe framover, ufrivillig snuhkormastit snugormastit Etter en lang arbeidsdag rett og slett snubler jeg i seng. Guhkes bargobeaivvi maŋŋá njulgestaga snuhkormasttán seŋgii. trakteres guossut titte guovlat Gutten titter på meg. Bárdni guovlá munnje. i all hast guovlalit kikke som snarest guovllastit gjete guođohit drysse drysse ut gurgalit bære ei bør gurput blekne guvggodit vilggodit koke seg kaffe gáfestaddat káfestaddat vike gáidat fekte gáivut lønne seg gánnáhit gánnehit På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda. Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda. gjerde áidut gjerde inn gárdut vikle opp nuollat gárget rekke opp gárget Ullgenseren kan man rekke opp igjen og bruke garnet til noe annet. Ullobáiddi sáhttá fas gárget ja láiggi geavahit masa nu eará. kle på seg intransitivt gárvodit Når det er frost, så må man kle på seg godt. Go lea buolaš, de ferte bures gárvodit. transitivt coggat Jeg kler på meg skjorte og bukser. Cokkan báiddi ja buvssaid. kle på sko coggat gámadit kle på transitiv: kle på noen gárvvohit Barna må man kle godt på for at de skal holde varmen. Mánáid ferte bures gárvvohit vai bivvet. innskrenket gáržut bite transitiv gáskit transitiv: om å bite litt eller fort gáskkestit intransitivː om å bite på bastit om å bite på kroken borrat Ørreten biter på kroken. Dápmot borrá vuokka. gjespe flere ganger gávastallat gávastit oppdages gávnnahallat gávnnahaddat misunne gáđaštit stinke haksot háisut Råtten fisk stinker. Guohca guolli hakso. knurre harrat skamme seg heahpanit svaie heailut kvekke til healkkehit drukne heavvanit hávkat svekkes hedjonit raššut návccahuvvat fuotnánit vrake hilgut ule holvut Ulven uler. Gumpe holvu. sysle hommát hisse opp huhccalit kure huhttát Haremora hopper opp der ved siden av buskestammen, som ungene hennes kurer under. Njoammeleadni njuikestallá das miesttamáddaga lahka man vuolde su čivggat huhttájit. Hva ville dermed være alternativet? Å kure hjemme Mii dasto livččii molssaeaktun? Huhttát ruovttus? nynne huraidit rå over hálddašit venne venne seg til hárjánit Etterhvert ble vi vant til kulda. Dađistaga mii hárjáneimmet buollašii. harskne goastut hávrut Smør harskner. Vuodja hávru. vise seg ihtit dihttot Heaika viste seg ikke lenger den dagen. Heaika ii šat dihtton dan beaivve. komme til syne ihtit glede glede seg illudit transitivt: glede noen illudahttit Forslaget gledet meg. Árvalus illudahtii mu. mishandle illastit forundre imaštahttit forundre seg imaštit imaštallat fargelegge ivdnet lystre jeagadit ymte árvalit jienádit ymte om geahkat ymte om at en vil hoahkat herme áddestallat áđđestallat áddestaddat holde på å gjenta ord eller uttrykk jievžžadit skjøte joatkit drive dank joavdelastit rikle johtalit slarke johtalit driste driste seg til jolggadit Jeg drister meg ikke til å spise i andres påsyn. In jolggat boradit earáid oaidnut. sverme sverme omkring joradit dreie intransitivː noe dreier jorrat transitiv: å dreie noe jorahit skravle dáikit i munnen på hverandre šuddidit šoambbistit šloambbistit snakke tull jozzidit bruse om opprørt hav márrat om foss og stryk šávvat om elv šoavvat om havet juhcat drønne om lyden som oppstår når noe støter mot noe annet julkit jullat jupmat Lyden drønner i ørene mine. Jietna jupmá mu beljiide. dele ut juogadit vagge gå vaggende loaggut juorbut Båten vagger i havet. Fanas juorbu mearas. rugge juorbut Båten rugger i havet. Fanas juorbu mearas. sladre šláttardit juorrudit vakle suoibut juovzut livzzistit være usikker guoktálastit Far vaklet, det ville bli mer arbeid. Áhčči guoktálasttii, šattašii eanet bargu. larme jupmat smulne doažžut dure om foss, folke- og dyremengder márrat om foss šávvat lyden av motor jurrat lyden av nor báfaidit slukne helt og holdent jáddat slukke litt čáskat besvime jámálgit knake gi knakende, knasende lyd ruoškit gi brakende, knasende lyd ruohčat Snøen knaket under vinterskoene. Muohta ruškkii dálveskuovaid vuolde. en gang eller plutselig ruoškit ruoškkehit gi knirkende lyd om reinens klover lahcat løses čoavdásit čoavdašuvvat Jeg håper at saka løses nå. Sávan ahte ášši čoavdása dál. løsne luotkanit På fars gamle jakke hadde den ene ermekanten løsnet. Áhči boares jáhkas nubbi soadjegeahči lei luotkanan. Bestemors flette hadde løsnet. Áhkku bárggaldat lei luotkanan. løsne helt luovvanit gå opp av seg selv el. bli løst opp čoavdásit čoavdašuvvat om band nuollasit Hvis komagbandsnora løsner, så er det noen som joiker deg. Jus bárggeš nuollasa, de soames lea du juoigamin. skalle av laigat Et stykke av tanna har løsna. Bánis lea laigan bihttá. flakne njallat Seljebarken løsner. Sieđga njallá. skalle av laigat På veggene er det skallet av maling. Seinniin lea laigan mála. huke seg ned for å ikke bli sett lapmat guvnnjádit guoggut sige om bukser nallasit Buksene har seget ned hos barnet, og rumpa synes. Mánás leat nallasan buvssat, ja bahta oidno. lapmat legge til lasihit Deretter la han til at det ikke er annet enn gammel overtro. Dasto lasihii ahte ii leat eará go boares diida. formere seg laskat bre ut en gang eller en enkelt ting lebbet flere ting leabbut folde ut en gang eller en enkelt ting lebbet flere ting leabbut spøke tøyse leaikkastit leikošit holde på å tøyse leaikkastallat opptre som spøkelse, gå igjen gopmahallat vitse leaikkastit leikošit helle en gang leiket flere ganger leaikut en gang helle ut store mengder, også om tørre ting šávget flere ganger helle ut store mengder, også om tørre ting šávgut bre seg leavvat blinke om blanke gjenstander šleađgut leađgut om øyne og stjerner ravkit bevre libaidit røre seg lihkadit stå opp reise seg opp i stående stilling čuožžilit Risten sto opp for å koke kaffe. Risten čuožžilii káfe vuoššat. stå opp fra senga lihkkat Når han ikke klarer å stå opp, så la han sove. Na go juo ii veaje lihkkat, de ođđos. stå opp møysommelig gággasit Ánne våkna og satte seg møysommelig opp. Ánne gullái ja gággasii čohkut. om sola badjánit om månen guolbmat Månen står opp og bygger en bru på Karibiasjøen. Mánnu guolbmá ja hukse šaldi Karibiameara ala. skrante lissat skihpat fare bevege seg raskt eller kjøre fort luoittihit bevege seg svært raskt livkit legge seg om mennesker velledit veallánit Heaika gikk hjem og la seg i senga for å tenke. Heaika váccii ruoktot ja velledii seŋgii smiehttat. om dyr livvut om hund, rev osv. goarjut Hunden legger seg ned. Beana goarju. legge seg mer eller mindre flatt i vannet láibmat skvulpe over flere ganger liškut en gang liškkastit stabbe loaggut tre fram loaiddastit tekke loavdit flekke med kniv loggut Man bør flekke never i voksende måne. Berrešii loggut bessiid šaddi mánus. med hånden njaldit flekke fisk luddestit tykne lohppet Melk og blod tykner. Mielki ja varra lohppe. lunknes om noe som tines opp máizat om noe som har vært kaldt loikat løse ut lotnut slappe ložžet slakke ložžet kløyve en gang luddet flere ting eller en ting flere ganger luoddut om margebein čieskat gå på skøyter luistet skeittástit skeittástallat sprekke luoddanit få sprekker luoddanaddat Leppene min hovner og får sprekker. Mu baksamat dorbmot ja luoddanaddet. bløte gjøre våt njuoskadit ha liggende i bløt luvvadit bløyte gjøre våt njuoskadit ha liggende i bløt luvvadit vanne ut luvvadit bløtes luvvat normere normeret oppildne bođđet spore lukte njunnet lute guvrut Jenta lutet seg mot spaden. Nieida guvrrui goaivvu vuostá. utvannes luvvat modnes láddat legge til land láddet Man legger båten til land. Vatnasa ládde. slå ned om vann šávgut Fra himmelen slo vannet ned og snart var det allerede vanndammer på marka. Almmis šávggui čázi ja fargga eatnamis ledje juo láddot. Regnet begynner å slå ned. Arvi šávgugoahtá. Så kom en kraftig tornado, og bølgene slo ned i båten slik at den nesten ble fylt. De bođii garra jorribiegga, ja bárut šávgo fatnasii nu ahte dat goasii devdui. slå gras láddjet skjære korn láddjet bære seg at láhttet late seg láikošit klandre láitit fuktes láktat ruge lállit skades beskadiges vaháguvvat bli såret hávváduvvat To hunder ble skadet. Guokte beatnaga hávváduvve. bli lemlestet eller ufør lápmašuvvat skade seg alvorlig roasmmuhuvvat roasmmehuvvat roasmmohuvvat om skadeskutt fugl lápmut spre seg utover lávdat skritte lávkut Kvinnen skritter etter den steinete stien. Nisu lávku geađgás bálgá. en rask handling lávkulit Kvinnen skrittet ut av bilen. Nisu lávkulii biillas olggos. saktne maŋidit Klokka saktner. Diibmu maŋida. mekre meahkut breke meahkut Gutten hører at kyrne rauter, sauene breker og hestene vrinsker. Bárdni gullá go gusat muhkot, sávzzat mehkot ja heasttat šnjirgot. padle meallut oppføre seg meannudit merke seg mearkkašit legge merke til fuomášit fuobmát Han la merke til stigen som var satt opp mot låven. Son fuobmái ráidalasa mii lei ceggejuvvon láđu vuostá. gå med på miehtat lene seg mieigat morkne mieskat klage over moaitit rotes til moivašuvvat våkne gullát gohccát morihit oppmuntres movttáskit korrigere muddet påminne muittuhit minne om muittuhit skule lenge mulgut plutselig mulggádit med et blikk mulggastit belje muollat smake máistit holde på å smake smáhkohallat nyte návddašit De gledet seg til igjen å smake mors godsaker. Soai illudeigga eatni herskuid fas návddašit. rygge murdit med kjøretøy murddihit Mor rygger ut på hovedvegen. Eadni murddiha váldogeidnui. kunne ha anledning til sáhttit Der kan man spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. ha evne eller kunnskap til máhttit Vi søker en person som kan samisk både skriftlig og muntlig. Ohcat olbmo gii máhttá sámegiela sihke čálalaččat ja njálmmálaččat. kunne utenat máhttit bajil Jeg kan diktet utenat. Divtta mun máhtán bajil. prise rose rámidit religiøst máidnut innsige márrat hevne mávssahit dy seg máššat Gutten kan ikke dy seg for å spise. Bárdni ii máša borramis. pirke skurbat hår av oppbløtt reinskinn navvit tenner soallut røyte navválit Reinskinnet røyter. Duollji navvála. skrape skinn neaskit nettobudsjettere nettobušeteret grine gråte čierrut rynke på nesen nirvut roaibut snyte nissut en gang nisádit snufse nissut snuđđut rive av njaldit gli gli fort čeassat Jenta staket med kraft og gled langt. Nieida čuoibmulii fámuin ja čeasai guhkás. Det var så glatt at hver gang jeg tok et skritt fram, gled jeg to tilbake. Lei nu njalkkas ahte juohke háve go lávkejin ovtta lávkki ovddos, de čessen guokte maŋos. miste fotfestet og gli njaláhastit gli ned, om bukser nallasit Buksene har glidd ned hos barnet, og rumpa synes. Mánás leat nallasan buvssat, ja bahta oidno. die få bryst njammat amme gi bryst njamahit suge njammat patte njammat sutte njammat tråkle njađđit geipe njeazzut være i geip njeazzát også om ufrivillig geiping roaibut dale njiedjat svelge njiellat en gang njielastit sluke njiellat kvine njihkut riehčut slikke njoallut rette ut en enkelt ting njulget flere ting njuolgut glatte ut njulget væte gjøre våt njuoskadit gjøre fuktig láktadit Elle vætet leppene sine med tungespissen. Elle láktadii baksamiiddis njuovččagežiin. plystre njurgut njurggodit sope njámmat feie njámmat kveile opp njámmat kviste njáskat rydde mark njáskat mjaue njávgut njávgit holde på å mjaue njávggádit sitte på huk nollát støte mot noe nordat en gang nordadit Båten støtte mot kaia. Fanas nordadii káijii. dytte igjen notkat kle av seg nuoladit skravere suivet kle av nuollat De trengte ikke å kle av seg skoene. Eaba dárbbašan skuovaid nuollat. kneppe opp og dra ned, om bukser nallat kle av noen nuolahit Jeg kledde av barnet. Nuolahin máná. omstille nuppástuhttit krype sammen náđđut Jeg må gå og spise, selv om jeg helst ville krype sammen inne på rommet. Ferten vuolgit boradit, vaikko millosepmosit náđošin latnjii. se etter fangst om garnfiske oahppat tiltrekke geasuhit lunte njolggiidit Ni skogdaler lunter den i løpet av en skumringstid. Ovcci vuomi njolggiida ovtta veaiggis. sees oaidnalit Vi to sees i morgen! Oaidnaletne ihttin! friste oalgguhit Snøen lyste opp i fjellsidene og frista folk til marka. Muohta čeaskái várregilggain ja oalgguhii olbmuid meahccái. tilegne seg oamastit delta i oassálastit lengte etter ohcalit leite ohcat bli bli noe (adjektiv), f.eks. bli eldre Bruk verbavledning, den kan finnes under adjektivet i ordboka. Man blir eldre dag for dag. Olmmoš boarásmuvvá beaivvis beaivái. passivt verb, f.eks. bli valgt Les om verbavledning -(o)(j)uvvot Jeg ble valgt inn i kommunestyret. Válljejuvvojin gielddastivrii. endre tilstand šaddat Stallo blei til en stein. Stállu šattai geađgin. komme til å skje šaddat Det ble godt vær. Šattai buorre dálki. bli igjen báhcit Også de som blei igjen i grenda, slutta å snakke samisk. Maiddái sii geat báhce gilážii heite sámásteames. bli etter bázahallat Nord-Norge blir nå fullstendig etter når det gjelder vedlikehold av veger. Davvi-Norga lea dál oalát bázahallamin geaidnodivodemiid ektui. Cirga ble etter de andre hestene. Cirga bázahalai eará heasttaide. bli nok juollut Kua melket så lite at det blei ikke mer enn en dråpe til hver. Gussa bažii nu unnán ahte das ii jullon go goaikkanas geasage. bli etter, med gjøremål bázahaddat tiltro oskkildit Derfor tiltror de ikke mer ansvar til oss. Danne eai oskkil midjiide eanet ovddasvástádusa. garve ostet legge fram ovdanbuktit Nillá begynte å tenke på hvordan han skulle legge fram saka. Nillá smiehttagođii mo galggai ovdanbuktit ášši. anføre ovdandoallat framholde ovdandoallat forestå ovddastit avansere gå fremover ovdánit prente prentet parre seg rahkat antenne bullehit omringe birastit Plutselig omringet ti tiggere meg. Fáhkka mu birastahtte logi gearjideaddji. marginalisere birzzehit grafse til seg háhpohallat rakne gárganit resultatet er to deler rahtasit Sømmen raknet. Sávdnji rahtasii. slanke seg ruoidnadit flerre rahtat streve rahčat rassat bulkes roakčanit reakčanit rape reavgut reavgit en gang reavggádit skratte om mennesker reaškit om rype skeaikit Når rypa skratter i kveldsskumringa, da blir det snøfokk. Go rievssat eahkedisveaigin skeaiká, de boahtá muohtaborga. om skjære čahrrat Skjæra skratter. Skire čahrrá. spasere att og fram reikedit strides om ribadit skråle riedjat ruodjat bråke om barn o.l. rigeret om uromakere stuibmidit šlápmat overtre rihkkut misligholde rihkkut ri riidet stadfeste hjemmedåp risttašit tackle rivvet huke roahkastit krøke roahkastit huke seg fast roahkkasit piske roaiskut spihččet Jeg må piske meg selv i gang. Ferten spihččet iežan johtui. slektes på rohtašuvvat slepe rundit klø intransitivː noe klør sakŋidit transitiv: å klø noe ruohkkat transitiv: å klø noe litt ruohkastit ruste ruostut rustne ruostut grynte om rein ruovgat Reinen grynter. Boazu ruovgá. om gris snurkit Grisen grynter. Spiidni snurká. skurkit skurkkihit snøfte ruovgat fare i en rekke ruvgalit Reinflokken for i en rekke. Eallu ruvgalii. partere grovpartere rihttet finpartere ruvjet rødme ruvssodit gni ruvvet massere ruvvet klargjøre seg ráhkkanit harke ráhkut rake ráhput skramle skállat ráhtat hulle ráigat hulles ráigánit kave ráivut famle ráivut skjele skielgát skielgut Mange spedbarn skjeler de første månedene. Máŋga njuoratmáná skielgájit vuosttaš mánuid áigge. skjele til liđgut Vi må skjele til andre kommuner. Mii fertet liđgut eará suohkaniidda. skille rein rátkit råde gi råd ráđđet rávvestit neavvut herske ráđđet konferere med ráđđádallat skimtes i det fjerne sabmát file sadjit unnfanges sahkanit pese sahkat sáđđat hikste hahkkit saidnat Jeg holdt far om halsen, sugde i meg lukta av far og hikstet. Mun dollejin áhči čeabeha birra, njammen áhči hája ja hahkken. tine intransitivː noe tiner suddat Isen tiner. Jiekŋa suddá. transitiv: å få noe til å tine suddadit Jeg tiner snøen mellom hendene. Suddadan muohttaga gieđaid gaskkas. intransitivː om isbelegg som tiner salgat Isen tiner av kaffekjelen. Gáfegievdni salgá. intransitivː om fisk og kjøtt som tiner máizat transitiv: å få fisk og kjøtt til å tine máizadit favne sallut legere seaguhit blandes seahkanit blande seg sammen mastat Reinflokkene blander seg sammen. Boazoealut mastet. få blandet sammen reinen mastadit bevares seailut dale ned seaivut jule sealgádit jule opp náhkkádit skille seg ut sierranit spiehkkasit earránit Østsamenes kofte skiller seg mest ut fra andre samekofter. Nuortalaččaid gákti earrána eanemus eará sámegávttiin. stryke ut sihkkut Jeg skal stryke ut navnet ditt på denne lista. Mun áiggun sihkkut du nama dán listtus. ville ha áigut sihtat Jeg vil bare ha kaffe nå. Mun áiggun dušše gáfe dál. signe sivdnidit myse siđvát nirvut donere skeŋket doneret forære skeŋket halte skierbmut klinge čuodjat Jazz og joik klinger pent sammen. Jazz ja luohti čuodjaba čábbát ovttas. skillat skilihit Bjellene klinger. Biellut skillet klirre skillat rasle skoahčat snorke skuhrrat snuhrrat Det er du som snorker så høyt! Don han snuhrat nu jitnosit! gjenlyde skádjat rispe čállit skáidnet fundere smiehttat tygge drøv smirezastit glefse en gang snelket flere ganger snealkut glefse etter noen hámsut Hunden glefset etter meg. Beana hámssui mu. snurpe snurpe sammen snorrat inngå forlik soabadit enes soahpat šiehttat Vi to ble enige om det. Moai soabaime dasa. krige soahtat kvekke soaigit gyse soaigit holde på å gyse soaiggáhallat Hun gyste skikkelig, som om noe ubehagelig truet et sted. Sus soaiggáhalai sivvu, dego livččii juoga unohas áitimin juostá. pirke tennene soallut sikle transitiv: å sikle til noe soalssidit intransitivː noe sikler soalsidit undertrykke soardit skamfere soardit skave cáhpat sohpat vase sammen sorrat dirre en gang sparaidit sterkt eller rykkvis spargit vibrere sparaidit plyndre speadjat stajidit rievidit daske flere ganger speažžut en gang spežžet smekke en gang spoahkkalit slå seg til ro staigat støye stoahkat šlápmat skvulpe stuhčat forstørre stuoridit senne suidnet more seg suohtastallat hervvoštallat sjangle suoibut lekke om luft, gass og opplysninger suođđat Det skal ikke få lekke noe radongass inn. Ii galgga ii veahášge beassat suođđat radonagássa sisa. En anonym kilde har lekket det til avisa. Namutkeahtes gáldu lea suođđan dan aviisii. forgrene surggiidit Furuas røtter forgrenet seg over overalt etter jorda. Beziid ruohttasat surggiidedje miehtá eatnan mielde. dele seg surggiidit Furuas røtter delte seg over overalt etter jorda. Beziid ruohttasat surggiidedje miehtá eatnan mielde. juohkásit Høyesterett delte seg i et flertall og et mindretall (9–6). Alimusriekti juohkásii eanetlohkun ja unnitlohkun (9–6). avledes surggiidit skysse sáhtašit streke sárgut risse sárgut unne udnot minskes unnut uhccut forminske uhcidit unnidit tøyes vatnat assistere veahkehit berøve vealahit vrikkes intransitiv: foten vrikkes vealččehit mulččihit Jeg vrikket foten ganske stygt på banen. Mus vealččehii juolgi šiljus oalle bahuid. forverres vearránit hale med seg veavdit skumre veaigut Man merket at det allerede skumret. Dovdui juo veaigume. veiggodit Sola går ned og det begynner å skumre. Beaivi luoitá ja veiggodišgoahtá. mørkne om lys sevnnjodit Det var allerede mørknet da de nærmet seg tantas hus. Lea juo sevnnjodan go soai lahkoneaba siesá vissui. skumre veiggodit Sola går ned og det begynner å mørkne. Beaivi luoitá ja veiggodišgoahtá. bli mørkere čáhpodit Hun ble mørk i øynene. Sus čáhpodedje čalmmit. Potetkålen er mørknet og har falt mot jorda. Buđetgálat leat čáhpodan ja šloanccehan eatnamii. om materiale eller farge devkkodit Gullet er blitt mørkere. Golli lea devkkodan. Sommerens farger blir mørkere mot vinteren. Geasi ivnnit devkkodit dálvvi vuostá. trøtne váibat viessat Jeg ble trøtt av jobben. Mun váiben barggus. laste ned viežžat utvide seg viidánit hvitne vilggodit tjuvtitte vilppastit gidde viššat senke sette ned, gjøre lavere vuolidit synke i vann vuodjudit vuojuhit hamle vuohppát piple vuohčut få i gang álggahit vuolggahit sende avsted vuolggahit spikke vuollat resignere vuollánit duššástuvvat sverge vuordnut avlegge ed vuordnut protestere vuostálastit vuosttaldit motarbeide vuosttaldit opponere mot vuosttaldit motstå vuostálastit grunnlegge vuođđudit vandre vánddardit vádjolit anmelde váidit virke váikkuhit mangle váilut granske nøye vákšut ta váldit ta fort dohppestit Jeg tok fort i full fart strikketøyet med. Dohppestin gođđaga mielde. ta imot vuostáiváldit duostut Elle tar imot det som den andre kaster. Elle duostu maid nubbi bálkesta. ta med makt rivvet ta fram rokkastit Máhtte tok fram mobilen fra lomma. Máhtte rokkastii mobiilla lummas. ta av i en retning earránit Det skjedde der hvor Niitonárgavegen tar av fra Tanavegen. Dáhpáhuvai doppe gos Niitonjárgeaidnu earrána Deanogeidnui. ta på klesplagg coggat Jeg tar på meg skjorte og bukser. Cokkan báiddi ja buvssaid. streife vánddardit speide várdát sette av várret erfare vásihit Men jenta hadde opplevd dette så ofte, ante hun visste hvordan det er. Muhto nieida lei vásihan dán nu dávjá, ahte diđii movt lea. lære å kjenne dovddiidit Jeg har erfart lydene i naturen i nordområdene. Mun lean dovddiidan davviguovllu luonddu jienaide. gagne ábuhit ávkkuhit heftes ádjánit bruke tid ádjánit Jeg vet ikke hvor lang tid vi bruker på ryddinga. In dieđe man guhká mii ádjánit čorgemiin. Jeg håper at arbeidet ikke tar for lang tid. Doaivvun bargu ii ádján menddo guhká. komme seg áhtat forsinkes maŋŋonit áibat inngjerde áidut gárdut somle ájahallat ájahaddat Nå kunne ikke Duommá somle lenger, men måtte dra så fort som mulig. Dál Duommá ii sáhttán šat ájahallat, muhto fertii johtileamos lági mielde vuolgit. somle seg til sealgat Jeg klarer aldri å få somlet meg til å gjøre det. Mun in goassege sealgga dan dahkat. hefte bort ájihit lyne álddagastit bønnfalle ánuhit forbarme forbarme seg árpmihit árkkálmastit Foreninga ba presidenten forbarme seg over fangene. Searvvit bivde presideantta árpmihit fáŋggaid. gjette árvidit bedømme árvvoštallat fryde seg ávvudit kile transitiv: kile noe čagalduhttit čagarduhttit intransitiv: det kiler čagalduvvat Jeg må innrømme at det kiler i magen. Ferten mieđihit ahte čoavji čagalduvvá. trø gjennom čalgat stadig trø gjennom čalggadit synke gjennom čalgat stadig synke gjennom čalggadit forbinde čatnat tordne over lengre tid čeargut Det tordnet. Baján čearggui. en gang čerget bajánastit skli čeassat gjømme čiehkat gjømme seg čiehkádit leke gjemt čiehkástallat klarne čielgat ake en gang čierastit flere ganger čierastallat bøte garn čiktit pynte seg čiŋadit liker å pynte seg čigŋái Hun lager moderne sølvsmykker til folk som liker å pynte seg. Son ráhkada ođđamállet silbbaid čigŋás olbmuide. hinke čiŋkut kjølne čoaskut čoskkiidit låse opp čoavdit spisse čohkat sette seg čohkkedit čohkánit Jenta satte seg på stolen. Nieida čohkkedii stullui. Jenta satte seg på stolen. Nieida čohkánii stullui. kjemme čohkut Husk å kjemme håret før du går til skolen. Muitte fal čohkut vuovttaid ovdal go manat skuvlii. refleksiv: kjemme seg čogodit Bestemor kjemmet seg. Áhkku čogodii. spytte flere ganger čolgat en gang čolgadit Han spyttet snusen på golvet. Son čolgadii nuvskku láhttái. gulpe čollet slå med knyttneven en gang čorbmadit flere ganger čorbmat utpeke čujuhit lepje čuohkat Katta lepjer melk. Bussá čuohká mielkki. slafse om dyr čuohkat Hunden slafser i seg vann. Beana čuohká čázi. gå på ski čuoigat čuoiggadit begynne å gå på ski čuoigalit forfølge på ski čuoiggahit veve bånd uten opplukksmønster njuikkuhit med opplukksmønster čuoldit hagle čuorpmastit galoppere čuoskut reise seg čuožžilit čuoččastit Etter at forestillingen var slutt, reiste noen seg for å klappe i hendene. Maŋŋel go čájálmas nogai, de muhtumat čuoččastedje doaškut gieđaid. čuoččahit Det var bare Biera som reiste seg. Dušše Biera čuoččahii. ceagganit Hårene reiste seg. Guolggat ceagganedje. Nå har det nye hotellet reist seg. Dál lea ođđa hotealla ceagganan. stille seg čuoččastit čuoččahit Ánne stilte seg ved døren. Ánne čuoččastii uksagurrii. Personene som sto og ventet i køen av mennesker fikk ingen beskjeder, annet enn å stille seg i kø. Olbmot geat čužžo ja vurde olmmošráiddus eai ožžon makkárge dieđuid, eará go čuoččahit ráidui. grånes bli gråhåret čurggodit sprette og hoppe čuskkodit lysne čuvggodit Plutselig ble det lyst i rommet. Fáhkka čuvggodii latnja. Tidlig på morgenen, før det blir lyst, drar alle ut. Iđđes árrat, ovdalgo čuvggoda, vulget buohkat olggos. Jenta synger med mørk stemme som etterhvert blir lysere. Nieida lávlu sevdnjes jienain mii dađistaga čuvggoda. lysne av dag ránodit klarne šearasmuvvat framvise čájáhallat smyge seg under čákŋalit smyge inn i čákŋat brevveksle čálašit la skrive čálihit la seg registrere čálihit råskjære fisk čállit hysse hysse på šiggut sludde šlahttit subbe šloahtat knegge šnjirgut Gutten hører at kyrne rauter, sauene breker og hestene knegger. Bárdni gullá go gusat muhkot, sávzzat mehkot ja heasttat šnjirgot. vrinske šnjirgut Gutten hører at kyrne rauter, sauene breker og hestene vrinsker. Bárdni gullá go gusat muhkot, sávzzat mehkot ja heasttat šnjirgot. sprake šnjirrat hvine šnjivvat skvaldre šoambbistit sukke šuohkkit plutselig eller en gang šuohkihit summe om småprat, om mygg šurrat Myggen summer. Čuoika šurrá. hurrat Flua summer. Čuru hurrá. Skuteren summer. Skohter hurrá. om mygg, med høy lyd njimmat Heldigvis var det et slikt telt at mygg ikke kom inn, utenfor bare summet de. Lihkus lei dakkár tealtá, ahte eai beassan čuoikkat sisa, olggobealde dušše njimme. syde šuđđat gjennomføres ollašuvvat ivre for áŋgiruššat se ut som neaktit olggosoaidnit Du ser ut som en katt. Don leat olggosoaidnit dego bussá. Fraværet kan derfor se ut som at det er større enn det er. Jávkan soaitá danne neaktit stuorábun go oba lei ge. Mange prøvde å se ut som nordmenn og fornektet sin samiske bakgrunn. Máŋgasat geahččaledje dál neaktit dážan ja biehttalit sin sámi duogáža. smelle i beaškalit forelese logaldallat Forskeren foreleste om samiske stedsnavn. Dutki logaldalai sámi báikenamaid birra. fatne buollát kle på seg fort coggalit stramme inn čavget EU-kommisjonen foreslår å stramme inn reglene i forhold til bedrifter. EU-kommišuvdna árvala čavget njuolggadusaid fitnodagaid ektui. glemmes vajálduvvat sanne vuiget behandle for sykdom dálkkodit medisinere dálkkodit tvinges bággehallat Han blei tvunget til å flytte. Son bággehalai fárret. forurense nuoskkidit fortsettes joatkašuvvat kapre fasket avspeile speadjalastit tystne jaskkodit jávohuvvat få til å tystne jávohuhttit tie jaskkodit jávohuvvat få til å tie jávohuhttit tidde helt stille ii dadjan ii sátnelahkige utbryte plutselig láhttestit Klart jeg forstår! utbrøt bestemor. Gal mun ipmirdan! láhttestii áhkku. mislykkes eahpelihkostuvvat yre savdadit småregne savdadit like straks liikostit Jeg likte kofta hennes. Liikostin su gáktái. hente fort viežžalit hente noe som ikke er langt borte viežžalit drikke fort jugistit jugestit romstere med husarbeid rosset Mor romstere på kjøkkenet så kanskje hun ikke hørte henne engang. Eadni gullui gievkkanis rosseme ii ge várra gullange su. brekke seg gákkahit Mor kom til toalettet da hun hørte at Ánne brekte seg. Eadni bođii hivssegii go gulai Ánne gákkaheame. skylle fort en gang doidilit verke várkat lufte biggohit Sengklærne må man lufte. Gávnniid ferte biggohit. trøtte ut váibadit Jerven trøtter ut reinen, og så når den igjen reinen og dreper den. Geatki váibada bohcco, ja de joksá ja goddá dan. delta i festligheter messostallat lyse hvitt čeaskát Snøskavlen lyser hvitt i solskinnet. Muohtaskálvi čeaská beaivvadagas. svinne ut av syne njavggodit Sleden slengte etter skuteren og snart forsvant bygda. Reahka šlivgasii skohtera maŋis ja márkan fargga njavggodii. ile hurgit Milene ilte avgårde. Miillat hurge. hurgguhit Bilene ilte mot bygdesenteret. Biillat hurgguhit márkana guvlui. legge i veg hurgit Milene ilte avgårde. Miillat hurge. stige ned luoitádit Sola gikk ned. Beaivváš luoitádii. skye til balvet rokere fárrehit puste ut bosihit bosihastit Det er godt å puste ut litt, og lese litt i avisa. Lea buorre veaháš bosihit, ja lohkalit aviissa. Gutten tørker svetten og puster ut. Bárdni sihkasta bivastaga ja bosihastá. vri seg botnjasit Det vrir seg i magen, det begynner å gå rundt i hodet og det blir tungt å puste. Čoavji botnjasa, oaivvis jorragoahtá ja šaddá lossat vuoigŋat. om bevegelse gišvvardit Slangen vrei seg, og så forsvant den dit hvorfra den var kommet. Gearpmaš gišvvardii, ja de jávkkai fas dohko gos lei boahtán. begynne å føle seg hjemme ásaiduvvat Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. slå seg ned ásaiduvvat Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. opptre som venner verddestallat utføre samhandling mellom reindrifsutøverer og fastboende verddestallat Verddesystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. smøre fort vuoidalit se syner ihttohallat flagre libardit grønnes runodit runiidit nedkomme om mennesker riegádahttit blåne alihastit Fjellene blånet langt i nord. Duoddarat alihaste guhkkin davvin. tvinge noe på andre bahkkehit Det er ikke riktig å tvinge sin egen oppførsel på andre. Ii leat riekta iežas láhttenvuogi nubbái bahkkehit. luftes biggot Ta sengetøyet ut for å luftes! Doalvvo gávnniid olggos biggot! knappe om klær boaluhit gråte høylytt bárgut knirke svært bárgut sette opp cegget I de områdene er det vanskelig å sette opp gjerde. Dáidda eatnamiidda lea váttis cegget áiddi. sette opp noe fort ceggestit knuge cibmut fylles opp fort dievihit Kjelleren ble fort fylt opp med vann. Geallárii dievihii čáhci. trettes dolkadit lære å kjenne dovddiidit Jeg har lært å kjenne lydene i naturen i nordområdene. Mun lean dovddiidan davviguovllu luonddu jienaide. dekke telt- eller gammegolv med ris durget Bestefar har lært meg hvordan man skal dekke lavvogulvet med ris. Áddjá lea munnje oahpahan mo lávu galgá durget. rase i sinne dárrat rykke til plutselig gaikkehit bukte seg giessasaddat sno seg giessasaddat krølle krølle noe joaibmudit bli krøllet joaibmut joaibmašuvvat Jenta kleip så hardt i papiret at det ble krøllet. Nieida civccui báhpira nu garrasit ahte dat joaibmašuvai. krølle seg sammen giessasaddat krølle seg i gryta davrat frelses gohccát forestille govahallat Slik forestiller jordsalgssjefen i Finnmark situasjonen i framtida. Dán láhkai govahallá Finnmárkku eananvuovdinhoavda boahtteáiggi dili. ryktes gulustuvvat gullostallat hoste stygt en gang eller plutselig guorssádit påskynde hoahpuhit roe ned jaskkodahttit Avdelingslederen prøver å roe ned de personene som er rystet over nyheten om at bedriften skal legges ned. Ossodatjođiheaddji geahččala jaskkodahttit olbmuid geat leat healkkehan dán ođđasii ahte fitnodat galgá heaittihuvvot. oppskakes jierásmuvvat Ordføreren mener at det er viktig at de begynner å granske saken slik at folk ikke blir engstelige. Sátnejođiheaddji mielas lea dehálaš ahte iskagohtet ášši vai olbmot eai jierásnuva. snurre rundt jorahallat bedøve jámihit Tannlegen pleier å bedøve tanna før han borer i den. Bátnedoavttir láve jámihit báni ovdal go duogŋá dan. føye sammen laktadit fare og vimse livžžodit Læreren vimser rundt i klasserommet. Oahpaheaddji livžžoda luohkkálanjas. slippe i hast luoitilit fukte láktadit Elle fuktet leppene sine med tungespissen. Elle láktadii baksamiiddis njuovččagežiin. klare seg i villmarka meahcástit legge egg monnet mannet Nå har igjen svartbakene sluttet å legge egg, og eggene er blitt til unger. Dál leat fas gáirrut heaitán monnemis ja monit leat čivgan. verpe monnet mannet Nå har igjen svartbakene sluttet å verpe, og eggene er blitt til unger. Dál leat fas gáirrut heaitán monnemis ja monit leat čivgan. liste njágahit i hast njáhkalit blunde nohkastit kjenne stikkende smerte reaggut flytte på seg sirdašuvvat krype inn i suotnjat krype gjennom suotnjat hate vašuhit bysse vuhtodit knele čippostit rydde fort čorgestit sette avgårde på ski čuoigát vris bonjagit se med kikkert giikanastit føles svakt gullostit si noe flere ganger jietnadallat fare avsted ravggadit frøse rusádit Jeg frøste da bestemor antydet at jeg vil ha hjemlengsel. Rusádin go áhkku árvalii mu váillahit ruovttu. lure narre, bedra dájuhit Jenta lurte trollet. Nieida dájuhii stálu. lure seg inn njáhkat Vi lurte oss inn i matlageret. Mii njágaimet borramušrádjui. lure seg inn i hast njáhkalit lure på; spekulere jurddašallat smiehtadit imaštallat Jeg lurer på om Ánne kommer i morgen. Mun jurddašalan boahtá go son Ánne ihttin. Jeg lurte på hvem han var. Mun imaštallen gii son lei. Hun lurte på hva han mente. Son smiehtadii maid son oaivvildii. lure på jurddašallat smiehtadit imaštallat Jeg lurer på om Ánne kommer i morgen. Mun jurddašalan boahtágoson Ánne ihttin. Jeg lurte på hvem han var. Mun imaštallen gii son lei. Hun lurte på hva han mente. Son smiehtadii maid son oaivvildii. lyse opp čuovggahit strømme inn šávihit jobbe bargat re láhčit inkludere fátmmastit danne ávdnet lete lete, lete etter ohcat Og så gikk han for å lete etter Márjá. Ja de son vulggii ohcat Márjjá. Den som leter, han finner. Guhte ohcá, son gávdná. eksistere gávdnot oppføre láhttet gifte gifte seg náitalit tilhøre med illativ gullat For postbetjenter er det av og til umulig å vite hvem brevene tilhører. Boastajuogadeddjiide lea muhtumin veadjemeahttun diehtit geasa reivvet gullet. bevise duođaštit likne transitiv sulastahttit Gutten liknet på sin eldre bror. Gánda sulastahtii boarrásat vielja. ligne på noen, med illativ rohtašuvvat Máhtte likner på faren sin. Máhtte lea rohtašuvvan áhččásis. ligne transitiv sulastahttit Gutten lignet på sin eldre bror. Gánda sulastahtii boarrásat vielja. ligne på noen, med illativ rohtašuvvat Máhtte ligner på faren sin. Máhtte lea rohtašuvvan áhččásis. betrakte geahčadit Máhtte betrakter bildene. Máhtte geahčada govaid. dárkot dárkkuhit sikte juridisk áššáiduhttit med våpen siktet la gå igjennom sikt sevlet lodde lodde ut, ved loddtrekning vuorbádit binde sammen to metallstykker med flytende metall jugahit annonsere almmuhit máinnustit jakte bivdit Men med posegarnstengsel blei det fiska laks langs heile Tana. Muhto joddobuođuiguin bivdojuvvo luossa miehtá Deanu. bivdáladdat jakte med gevær eller hagle bissostit jakte på fugl loddet offentliggjøre almmuhit skrike bárgut biškut gnelle, kvine riehčut Måsa skriker. Skávli riehču. abmet gnelle riehčut Hunden gneller. Beana riehču. seile borjjastit borjjastallat innlede álggahit beslutte mearridit notere čálistit mearkkašit Jeg noterte en kommentar i margen. Čálistin mearkkašumi ravdii. false bontet forlange mearrat utnevne nammadit reparere divvut i lengre tid divodit få reparert divuhit etterfølge čuovvut bearbeide gieđahallat rangere maŋŋálastit rocke rokket frustrere duššástuhttit reservere várret stirre gaifát Alle stirrer på meg. Buohkat gaifájit munnje. underholde guoimmuhit krenke loavkidit spe njárbudit dusje rišodit riššudit beordre gohččut stråle naturlig stråling av f.eks. sol eller radioaktivt suonjardit få noen til å stråle på en, f.eks. ved strålebehandling suonjardahttit fornærme eaddudit loavkidit mette gallehit fyke borgat Gjennom dem blåste det, føk det og regnet det. Daid čađa biekkai, borggai ja arvvii. joavgat Joavgat er når det er fyker slik at vegene fyker igjen. Joavgat lea go borgá nu ahte luottat jávket. njeađgat I dag er det snøfokk. Odne njeađgá. fyke i lengre tid borggadit borgaladdat frikjenne áššehuhttit krympes duohpašuvvat Ullklær kan krympe. Ullobiktasat sáhttet duohpašuvvat. trimme hárjehallat kople čatnat laktit faste leat borakeahttá atnit borakeahttáivuođa fástudit Du skal faste fra midnatt før operasjonen. Don galggat leat borakeahttá gaskaija rájes ovdal čuohpadusa. Jeg faster to ganger i uka og gir en tidel av hele inntekta. Mun anán borakeahttáivuođa guktii vahkus ja attán logádasa buot dietnasiin. skake dihraidit etterlate guođđit Jeg etterlater den dit. Mun guođán dan dohko. i hast guođđilit døse šlieddát inndele juohkit rotere få noe til å rotere jorahit jorrat krydre máguhit håndheve giehtaguššat modifisere muddet váidudit dikte lage dikt diktet dikte opp hutkat beskatte vearuhit strø holde på botkkuhit Man må hugge is og strø sand hvis det er glatt. Ferte jieŋaid čuollat ja sádduid botkkuhit jus gálja lea. en gang botkalit jevne jevne ut dásset jalget dulbet gjøre noe flytende mer tyktflytende suohkudit klippe kanten jevn jevdet rive, jevne med jorda gaikkodit spasere vázzit I dag går jeg fort til jobb, fordi jeg har det travelt. Odne mun váccán johtilit bargui, go mus lea hoahppu. váccašit frese knitre, sprake, sprute riššat šnjirrat blåse luft fort ut russut jursit sile sillet fordøye suolbmudit sjenere vuorjat ráfehuhttit generalisere oppastit hjemle vuoigatvuođavuođđudit summere submet filtrere duobussillet fase ravdet drible mohkkasaddat jorde ednet bokføre girjet avrunde avslutte loahpahit i matematikk jorbet smyge njáhkat buikkihit befolke veahkadit forsømme hilggodit suostat sammenfatte čoahkkáigeassit pendle dearbbadit støvsuge noavkkuhit novket sannsynliggjøre veadjehahttit avlaste veahkehit geahppudit grade boazzuhuhttit dimensjonere mihttodallat klinke duorrat herde buoššudit buoššodit akselerere lehttohit kvittere guitet utlikne livdnet smi dáhkut ripe sáhcut prisgi njuordásit overlappe badjálastit duppalastit Dette faget kan du velge bare hvis du ikke velger geofag som programfag, fordi fagene overlapper. Dán fága sáhtát válljet dušše jos it vállje geofága prográmmafágan, danne go fágat badjálastet. gløde áhcagastit få til å gløde áhcagahttit oppsi lihccut utheve mihttet innløse lonistit polere geallat šelget kverne ferdnet millet plaske stunžet stuhčat durbbodit en gang durbet fuge gurradit resonnere vihkkedallat drenere čázehuhttit unnvære liigudit avse juolludit liigudit innkreve bearrat sisagáibidit annektere vuollástit avertere almmuhit trakte etter háhpohallat traktere guossohit dárjut tove duhppet høvle heavvalastit møblere bierggastit barke garve ostet cihcit Lásse barker garn. Lásse cihcá fierpmi. bárket halshugge steavlidit bievvalastit forse rihkustit gjenge jeŋget behefte giddehuvvot angle ávnnaldit pante bántet sparkle sparkelastit tirre giktalit anrike riggudit periodisere áigodahttit rubbe čuopmat slurpe reavžut cuhpat labbe med tunge skritt deamput gulne fiskkodit Hun nappet med seg som lesestoff en gammel gulnet avis fra kroken i stua. Rábastii lohkamuššan boares fiskkodan aviissa stohpočiegas. naturen om høsten ruškkodit Om høsten gulner skogen med løvtrær. Čakčat lastavuovdi ruškkoda. avskjedige luobahit avhende luobahit kremte gáhkut flere ganger himáhallat tilstoppes buđđosit spontanabortere om mennesker cuovkanit om dyr reitot abortere spontanabortere, om mennesker cuovkanit spontanabortere, om dyr reitot vispe fierrut kostnadsføre goluiduhttit sylte mestet unnvike garvilit sniehpput testamentere testamenteret deformere deahpanit prosedere lágastit gearregastit sture muŋkát tilbakeholde guođahit sote giebahuhttit forvare seailluhit utgiftsføre olggosgolludit dorge uštit bortfeste lihttoláigohit løsgjøre luvvet foredle reidet sluttbehandle loahppameannudit slure njalpit tetne dokŋadit porsjonere merret akklimatiseres vuogáiduvvat splintre spaigat safte sáktet koagulere om melk čuvkuluvvat om melk og blod lohppet om blod giellut stuke dulpet preferere oidit mørne smievrut tindre bilaidit sideordne buohtalastit spjelke stielgudit flambere šloavaldahttit skjefte nađđadit hule ut gohpat forsenke gohpat ambulere johtit arrondere heivehallat presumere noahkut parafere mielvuolláičállit serratere rihkkuhit rimbelegges bihcut I oktober dannes det rim på jorda og vannene fryser til. Golggotmánus eatnamat bihcot ja jávrrit gavdot. gjøre at noe blir rimbelagt bihcudit tjærebre bihkkadit leke med bjeller billostaddat svette bivastuddat bivastuvvat golggahit svette litt bivastustit opptre som jeger bivdaruššat forårsake at noen blir ille omtalt boalggahaddat havne i knipe válbbáskit leke rein bohccostaddat lide et stort tap borgádit skifte hår borgádit miste matlysten boruhuvvat slite løs botkkodit kante om å sy et band rundt sårkanten på klær eller veske buddet forgjeldes buddáduvvat venne dyr til å stå bundet báddádaddat varme opp báhkadit orde ta til orde báhkkodit ta til orde for evttohit røske litt reinlav báikut berøre en gevekst bátnádit svime av deaimmáskit stryke under deattastit tilsmusses dierrut fordyres divrut støves dopmuluvvat gavjaluvvat nedstøves dopmuluvvat gavjaluvvat plandreie duolbbasinjorahit plaske kraftig duorbalit utjevnes dásásmuvvat opptre som eier av eller herre over eaiggádastit få skrekk i seg for fiskegarn fierpmástuvvat sette ut sette ut fisk gilvit På 1960-tallet kunne hvem som helst sette ut sik i fjellvann. 1960-logus gii beare sáhtii gilvit čuovžžaid duottarjávrriide. sette ut av kraft fámohuhttit bygge laksestengsel lenger utfra land fávledit brotsje galjidit dra not med notspill geallit la heve geavvadit blendes geđđot misfarges gilggodit kjerne smør girdnut hvelve transitiv: å hvelve noe gomihit tape seg govdnat stupe buokčalit stupe kråke gubbarastit lage blodklubb gumppustit skjemme ut hehppet senke prisen hálbbidit mobilisere etter sengeleie juolgguštit tilnærme lahkonit sluttvurdere loahppaárvvoštallat avregnes lohkkot innløses lotnašuvvat blokkere seg lássahuvvat nevne i forbifarten namuhastit lage grimaser nirvvonárvvohallat dra not på land njuohpat fange sel njurjet trekke not flere ganger noastalit trekke not på land noastit slå påler návlet beroliges oahcut se til garn oahpadit ville kjøpe oastalit sette til side orustahttit partere slakt rihttet yte et lite bidrag riškalit rise risset formulere seg sátnádit konstituere seg vuođđudit koke over ábbut frifinnes áššehuvvat reise søksmål áššečuoččáldahttit saksøkes áššáskuhttot sløye mye čoalluladdat sløye fort čoallulit čoalluladdat klumpe seg čoaltašuvvat knytte fort čuolbmalit plages være bekymret vuorjašuvvat være trist váivašuvvat fysisk ubehag bálgat buozahit pines giksašuvvat dras rohtašuvvat gessot magres ruoidnat ađahuvvat tilpasse seg seatnat sajáiduvvat sløye fisk čollet over lengre tid čoallut fort čollestit utvikle seg framskritt ovdánit øke i størrelse og vekt ahtanuššat fysisk utvikling čálgat bry bry seg om beroštit Jeg bryr meg om det. Mun beroštan das. fuollat Jeg bryr meg ikke om det. In fuola das. áktet bry noen vuorjat Jeg ville ikke bry deg med den saken. In áigun du vuorjat dainna áššiin. summe seg dáikkihit dárránit Du må betale med penger, summet jeg meg å si. Don fertet ruđain máksit, dáikkihin dadjat. drive utukt furrošit rohcošit nummerere nummarastit prege báidnit tilrettelegge láhčit satse áŋgiruššat tilegne oamastallat opptre på scenen loaiddastit oppføre seg láhttet mime áđđestallat skynde doapmat stilne jaskkodit stilnet vind loažži møte frem boahtit boikotte boikohttet dytte hoigadit skøye leaikkastallat spekulere árvidit røyne vuortnuhit uteksperimentere hutkat vigsle vihahit assimilere assimileret kolonisere koloniseret moralisere moraliseret portrettere govvidit transkribere transkriberet gapskratte reaškit indoktrinere indoktrineret tjore veaddit mistrives ahkiduššat rusle váccašit utsmykke čiŋahit alfabetisere alfabetiseret bortvise gevret klappe spežžet notifisere notifiseret røske gaikkihit vanære eahpegudnejahttit filetere fileteret murre uttrykke sin misnøye nimmorit nimmordit skåne árpmihit strømme márrat Reinen strømmet framover, hundrevis. Bohccot márre ovddos, čuđiid mielde. om sending rávdnjet I hele april kan du strømme samiske og urfolksfilmer gratis. Olles cuoŋománu beasat nuvttá rávdnjet sámi ja álgoálbmotfilmmaid. surfe surfet operasjonalisere operationaliseret optimalisere optimaliseret konsolidere ovttastit konsolideret avgrense gáržudit ráddjet konkludere konkluderet bre bre seg leavvat bre over gokčat Mor pynter seg og dekker skulderpartiet med en silke. Eadni čiŋada ja gokčá hárduidis silkkiin. innarbeide sajáiduhttit fastsette mearridit tilsette virgáibidjat virgádit forkaste hilgut healbadit Brasils regjering har forkastet å sikre urfolkenes jordrettigheter. Brasila ráđđehus lea healbadan dáhkideames eamiálbmogiid eananvuoigatvuođaid. oppjustere bajidit takle birgehallat i fotball rivvet begjære átnut hipmošit Han vet at kvinner begjærer han. Son diehtá ahte nissonat hipmošit su. digitalisere digitaliseret redigere redigeret nedprioritere badjelgeahččat splitte háddjet bedre buoridit skjule transitiv: skjule noe čiegadit Mange samer har skjult at de er samer. Ollu sámit leat čiegadan ahte sii leat sámit. sømme goarrut gradere graderet kategorisere šláddjet kategoriseret evaluere evalueret árvvoštallat nøye seg duhtat modernisere ođasmahttit vedvare joatkašuvvat profilere profileret returnere máhcahit forsikre forsikre noe dáhkidit forsikre om dáhkidit akkreditere akkrediteret fokusere fokuseret fuomášuhttit fokusere på čalmmustahttit trå duolbmat dukke buokčalit utforske suokkardit frikjøpe lonistit fordoble duppalastit informere muitalit gulahit jamføre buohtastahttit veardidit Saken er klar, jf. (jamfør) sametingsmeldinga. Ášši lea čielggas, vrd. (veardit) sámedikki dieđáhusain. skuffe beahtahallat institusjonalisere institušonaliseret spesialisere spesialiseret anskaffe háhkat samordne oktiiheivehit ovttastahttit buohtalastit bálddalastit revidere endre ođasmahttit ođastit revideret gjennomgå regnskap dárkkistit revideret gjennomgå guorahallat fastslå cealkit tilkjenne dovddastit mieđihit utlåne luoikat Foto er utlånt av Ragnhild. Gova lea luoikan Ragnhild. våres bievlat tilgodese oidit humre himihit Ánne humret av tankene sine. Ánne himihii iežas jurdagiidda. skjerpe stramme inn čavget EU-kommisjonen foreslår å skjerpe reglene i forhold til bedrifter. EU-kommišuvdna árvala čavget njuolggadusaid fitnodagaid ektui. hilse cealkit Hils fra meg! Cealkke mus dearvuođaid! bidra váikkuhit veahkehit dagahit rapportere raporteret dieđihit vippe jorggihit nøytralisere duššadit nulle sihkkut kalkulere rehkenastit tyste šláttardit slette sihkkut sihkastit uniformere uniformeret skolere oahpahit snevre gáržudit anonymisere anonymiseret dumme čurbošit skattlegge vearuhit legalisere legaliseret opptjene dinet sivilisere siviliseret sløye čollet synse navdit fakturere faktureret politianmelde váidit doble duppalastit spesifisere aiddostahttit čilget spesifiseret forplikte geatnegahttit sakse čuohppat oversende sáddet utøve doaimmahit peke cuoigut cuiget čujuhit avlevere geiget videreutvikle viidásit ovddidit utprøve geahččalit havne doalvut svikte beahttit overvåke vákšut gozihit anerkjenne dohkkehit rullere molsut vanskeliggjøre váddudit váttásmahttit vektlegge deattuhit påvise čujuhit tilrå rávvet sensurere sensureret votere jienastit omsette vuovdit omhandle sáhka Det handler om politiske parti. Das lea sáhka politihkalaš bellodagain. yte addit foregå dáhpáhuvvat Hva er det som foregår? Mii lea dáhpáhuvvame? imitere áđđestallat saksbehandle áššemeannudit vaksinere boahkuhit På tirsdag begynte de å vaksinere folk mot svineinfluensa. Sii álge disttaga boahkuhit olbmuid spiidneinflueanssa vuostá. Alle ble vaksinert mot sykdommen. Buohkat boahkuhuvvojedje dávdda vuostá. smiske njálggistit gestikulere láhttadit kjede seg láittastuvvat dolkkástuvvat ryste suorggahit hirpmástuhttit øyne oaidnit fordømme láitit aksjonere akšuneret hugge slå et skarpt redskap mot el. inn i noe čuollat Far hugger hull i isen. Áhčči čuollá ráiggi jikŋii. Far dro for å hugge ved. Áhčči manai muoraid čuollat. hogge i stykker skálbmet en gang čuollat čuolastit hugge over jakkaldit hogge trær i store masser meaidit skjære vekk kvister og greiner njáskat hugge ved čuohppat Far dro for å hugge ved. Áhčči manai muoraid čuohppat. hugge ved murret Far hugger ved. Áhčči lea murreme. hogge seg čuohpadit hugge småved fearkut innleie láigohit modne rávásmuvvat tømre ceahkkut privilegere privilegeret ramle ravgat privatisere privatiseret protokollere protokolleret uroe ráfehuhttit eksaminere eksamineret reagere reageret overskride om bestemmelser rihkkut krysse, gå over rasttildit omdisponere sirdit bosette ásaiduvvat ássat Flere unge velger å bosette seg i byer og tettsteder. Eanet nuorat válljejit ásaiduvvat gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide. Myndighetene må utvikle faktorer som gjør det mulig for kvinner å bosette seg i utkantsstrøk. Eiseválddit fertejit oažžut áigái beliid mat dagašedje vejolažžan nissoniidda ássat boaittobealguovlluin. konstituere organisere, tre sammen vuođđudit konstitueret tilsette midlertidig virgáibidjat gaskaáigásaččat Jeg var konstituert lærer fra januar og ut skoleåret. Mun ledjen gaskaáigásaččat virgáibiddjon oahpaheaddjin ođđajagemánus gitta dan skuvlajagi lohppii. forsinke ájihit bli forsinket maŋŋonit utdype čiekŋudit fange darvehit utveksle lonohallat lonuhit trygge oadjudit dokumentere duođaštit dokumenteret anstrenge rahčat skjemme bilidit lenke goallostit legge til lenke på internett liŋket rundvaske bassat kodifisere kodifiseret omgås servvoštallat monne ávkkuhit internere interneret utslette jávkadit felle drepe goddit báhčit Jaktlaget har lov til å felle en elg til. Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit. få til å falle, både om vinden og med øks njeaidit få til å falle med øks čuohppat om horn nulpet avsi, kunngjøre cealkit frata rivvet bli fratatt manahit anse atnit Ellers anser språkrådet det som viktig å fortsette samarbeidet over grensene. Muđui atná giellaráđđi deaŧalažžan joatkit ovttasbarggu badjel rájiid. stille cegget Frie valg innebærer at man faktisk har rett til å stille hva slags lister man enn vil. Friija válggat dagahit ahte olbmos duohtavuođas lea vuoigatvuohta cegget justa dakkár listtu maid dáhttu. stille spørsmål divvut Deretter får representantene stille spørsmål til Sametingsrådet. Dasto besset áirasat divvut gažaldagaideaset Sámediggeráđđái. stille seg opp čuoččahit Rektor stiller seg foran døra. Rektor čuoččaha uvssa ovdii. Folk måtte stille seg i kø. Olbmot fertejedje čuoččahit ráidui. investere investeret overlate luoitit formalisere formaliseret overføre sirdit fievrridit frigi luvvet runde jorbet separere sierranit nedstemme jienastit opplære oahpahit overkomme vuoitit undervurdere duolbmat mobilisere mobiliseret tematisere guovdilastit lunsje boradit pensjonere pensioneret prolongere guhkidit iverksette álggahit oppleves vásihit reflektere smiehttat reflekteret videreføre joatkit ofte sammen med viidáset eller illativ fievrridit videreføres joatkašuvvat henvise čujuhit signere vuolláičállit overholde doahttalit čuovvut utbetale máksit oppfylles ollašuvvat oppfylle deavdit ollašuhttit De oppfylte kravet. Sii ollašuhte gáibádusa. skissere sárgut čilget govvidit likestille dássidit ankomme seaivut neglisjere badjelgeahččat underordne vuollástit domfelle bli domfelt dubmehallat dubmet kommersialisere kommersialiseret signalisere dovddahit signaliseret antyde geažidit begripe ipmirdit lande seaivut Ørna lander på en bergkant like ved. Goaskin seaivu lagaš bákteravdii. overlevere gi, levere fra seg buktit geiget gå fra slektsledd til slektsledd gaskkustit adle ádelastit understreke deattuhit deattastit forfryse om kroppsdel šuvččagit čuvččagit Hundens bein er forfryst i kulda. Beatnagis leat juolggit šuvččagan buollašis ratifisere ratifiseret forskyves sirdašuvvat forkynne sárdnidit protokollføre čállit befare diđoštit aktivisere barggahit aktiviseret insistere nágget insisteret opphøre bissehit veilede bagadit oaivadit bagadallat nedlegge heaittihit sløyfe å fjerne sihkkut problematisere problematiseret demonstrere demonstreret sprenge få til å eksplodere bávkalit om å sprenge grenser cuvket njeaidit sprenge grenser njeaidit rájiid sprenge grenser cuvket rájiid arkivere vurket arkiveret introdusere introduseret lovfeste nannet framheve deattastit praktisere praktiseret passere meattildit standardisere ovttaiduhttit anke guoddalit utrydde jávkadit avkorte vuolidit initiere initieret premiere bálkáhit balansere holde i likevekt dássádallat dásset gå i balansegang bisohallat viske sihkastit la seg viske av sihkkasit verdsette árvvusatnit vende vende om, snu jorgalit Kvinnen vendte ryggen til dem. Nisu jorgalii sealggi sidjiide. Da vendte jeg hjem. Dalle jorgalin ruoktot. vende seg raskt jorggihit Hunden vendte om og sprang mot huset. Beana jorggihii ja ruohtastii viesu guvlui. vende tilbake máhccat Mor vendte hjem igjen. Eadni máhcai fas ruoktot. vende tilbake, tornesamisk dialekt moaddut De har lyst å vende tilbake til røttene sine igjen. Sis lea miella moaddut iežaset ruohtasiidda fas. vende i en annen retning botnjalit Han vendte blikket i en annen retning. Son botnjalii eret čalmmiid. vende et blad bláđestit Han vendte det siste bladet i boka. Son bláđestii girjji maŋimuš siiddu. vendt mot hverandre njunnálaga De sto vendt mot hverandre, og lot som de snakket sammen. Soai čuoččuiga njunnálaga, ja dahkaluttaiga ságasteame. variere intransitiv: noe varierer molsašuddat molsašuvvat rievddadallat transitiv: å variere noe rievdadallat Disse læremidlene kan man variere og tilpasse. Dáid oahpponeavvuid lea vejolaš rievdadallat ja heivehit. utrede čielggadit utjevne dásset jevdet utfylle dievasmahttit ollistit utelukke lihccut utarbeide ráhkadit få utarbeidet ráhkadahttit tørre viššat duostat transportere geasehit torturere illastit taste deattašit symbolisere govastit svekke raššudit fuonidit heajudit goaridit hedjonahttit heajosmahttit utvanne láivudit soidadit bli utvannet láivut supplere dievasmahttit ollistit strukturere struktureret stride riidit streike streiket stemple steampalastit snike njáhkat snike noe inn njágahit snekre snihkket skylde skylde på noen sivahit Han skyldte på meg. Son sivahii mu. skjelle šiggut skamslås lápmašuvvat samsvare oktiivástidit sammenstille dássádaddat rengjøre buhtistit rekonstruere rekonstrueret rede selvehit realisere duohtandahkat ramme treffe čuohcat bli rammet fáhtehallat På kvelden blir jeg rammet av hodepine. Eahkedis fáhtehalan oaivebákčasii. påløpe čoggot påklage váidit guoddalit prosjektere projekteret prosjekteret poste postet overstyre badjelduolbmat overskygge seavnnjahit overkjøre duolbmat badjelgeahččat bli overkjørt duolmmahallat bøtelegge sáhkuhit overdrive liiggástallat mearehuddat overbevise jáhkihit Gjennom beskyldninger overbeviser de offeret om at hun selv er skyldig. Sivahallama bokte jáhkihit oaffara iežas leat sivalažžan. oppta sisaváldit opprøre eattehit oppløfte movttáskit oppkjøre boltut oppgradere ođasmahttit oppgi angi dieđihit avstå fra luobahit oppfange fáhtet opparbeide skaffe (seg) háhkat gártadit om rettigheter rábidit omgi birastahttit nærme lahkanit lahkonit Det var allerede blitt mørkt da de nærmet seg tantas hus. Lea juo sevnnjodan go soai lahkoneaba siesá vissui. nedsette fuotnánit møte treffe noe deaivat treffe noen deaivvadit gávnnadit delta på møte čoahkkimastit motstå duostut dustet møte utfordringer duostut hástalusaid møte på deaividit Der kan man møte på både lappmeis og rype. Doppe olmmoš sáhttá deaividit sihke gaccepačča ja rievssaha. minne muittuhit medvirke mielváikkuhit mieldedoaibmat makte nagadit lyve gielistit lokalisere lokaliseret bane bane veg jalget luotta livnære ealihit lide gillát biidnašuvvat levne morránit laste lástet lakkere láhkket kvie gárrut kvestes hávváduvvat kvalifisere gealbudahttit kvalifiseret kutte čuohppat botket De har kuttet internettforbindelsen. Sii leat botken interneahttaoktavuođa. kutte opp mat cáhpat Far kutter ost i kaffekoppen. Áhčči cáhpá vuosttá káffegohppii. geahpedit De må kutte i utgiftene. Sii fertejit geahpedit goluid. kuppe válddástallat rihpat Har møteleder kuppet plenum? Leago čoahkkinjođiheaddji válddástallan dievasčoahkkimis? Foreninger kan kuppes ved at en gruppe møter opp med samordnet stemmegivning på årsmøte. Servviid sáhttet joavkkut rihpat alcceseaset fámuin go jienastit oktasaččat jahkečoahkkimis. koordinere oktiiheivehit koordineret oktiiordnet buohtalastit konstatere fuomášit konstateret gávnnahit konservere konserveret konkretisere konkretiseret čielggadahttit konfirmere konfirmeret komplettere ollistit kneble jávohuhttit kle ta på seg klær gárvodit ta av seg klær nuoladit Hun kledde seg naken. Son nuoladii álásin. kle på andre gárvvuhit klapre čoalkit kassere bálkestit bli kassert bálkásit kappe sahet kanalisere kanaliseret jf. vrd Saken er klar, jf. (jamfør) sametingsmeldinga. Ášši lea čielggas, vrd. (veardit) sámedikki dieđáhusain. jfr. vrd Saken er klar, jfr. (jamfør) sametingsmeldinga. Ášši lea čielggas, vrd. (veardit) sámedikki dieđáhusain. ivareta áimmahuššat vuhtiiváldit fuolahit involvere omfatte fátmmastit innblande sorrat intensivere intensiveret hoahpuhit inngå lihtodit implementere implementeret sisagođđit sajustit doibmiibidjat hospitere hospiteret hoie huikit hemme goazahit hehttet hemmes heahtašuvvat hegne birastahttit harmonisere harmoniseret hanskes dáistalit gro šaddat gro igjen savvot Nå er det ikke annet enn å håpe at såret gror og ikke blir betent. Dál ii leat go sávvat, ahte hávvi savvo iige vuolššo. gjenspeile speadjalastit govvidit reflektere dávistit Boksamlinga skal gjenspeile språkområdet hvor bokbussen kjører. Girjjálašvuođačoakkáldat galgá dávistit dan giellaguovllu gos girjebusse vuodjá. gjenkjenne dovdát gjenfortelle bájuhit gjengi bájuhit føre frakte, bringe fievrridit føre bort doalvut drive, stå i spissen for jođihit skrive girjet få til følge dagahit buvttihit føre tilsyn bearráigeahččat gozihit føre rettssak diggot fraskrive beasadit frarå huigášit framtre albmanit framskynde áradit fragmentere háddjet bli fragmentert hágganit forverre forverre seg vearránit vearáskit Situasjonen har forverret seg. Dilli lea vearránan. gjøre verre hedjonahttit Det vil forverre lærersituasjonen. Dat hedjonahttá oahpaheaddjedili. forveksle malssidit forvalte hálddašit hálddahit hoitát forutsette eaktudit ovdehit formulere sátnádit hámuhit forfalle luskkiidit forelegge sáhkkohallat forankre sajáiduhttit ruohtastuhttit forankre i noe fakkastit ferdigstille válbmet favorisere oidit etterspørre ohcalit jearahit etterlyse ohcalit váillahit erobre vuollástit engasjere ansette bálkáhit eksplodere bávkkehit effektivisere beavttálmahttit effektiviseret dvele smiehtadit dirigere dirigeret delfinansiere oasseruhtadit delegere delegeret fápmudit brøyte boltut blottstille almmostahttit blogge blogget berømme rámidit rábmot bemerke mearkkašit mearkkašuhttit mearkkašahttit bekymre seg váivašuvvat vuorjašuvvat fuolastuvvat bekjempe vuostálastit vuosttaldit Regjeringen vil bekjempe alle former for diskriminering. Ráđđehus áigu vuostálastit juohkelágan vealaheami. Vi skal bekjempe piratvirksomhet utenfor kysten av Afrika. Mii vuosttaldit mearrarievvárdoaimma Afrihká rittu olggobealde. begeistre illosit overveie vihkkehallat avveie vihkkehallat avsette reservere várret gi avskjed lihccut avklare čielggadit čilget bli avklart čielgat avholde doallat avholde møte čoahkkimastit assosiere assosieret arrestere arresteret ane ávaštit frustreres moaráhuvvat forme seg hápmašuvvat ferdigstilles gárvánit drepes gottáhallat goddot omkomme sorbmašuvvat budsjettere bušeteret adoptere adopteret pule nøytralt anašit mindre nøytralt gieibmat knulle anašit børste čohkut Mamma børster håret sitt. Eadni čohku vuovttaidis. artikulere jietnadit avle om dyr nállašuhttit Foreningen vil ikke avle på sauer som gir mer kjøtt og høyere fortjeneste. Searvi ii háliit nállašuhttit sávzzaid mat addet eanet bierggu ja dietnasa. dyrke šaddadit Ovllá dyrker poteter i hagen. Ovllá šaddada buđehiid gilvvagárddis. avlede språkvitenskap suorggidit lede bort oppmerksomhet, distrahere sollet Det beste til å avlede slike tanker med er idrett. Buot buoremus maiguin sollet dakkár jurdagiid lea valáštallan. avlive heakkahuhttit avsløre almmostahttit basere med illativ vuođđudit I følge forskeren baserer den tradisjonelle naturforståelsen seg på at naturen regnes som et levende organ. Dutki mielde árbevirolaš luondduáddejupmi vuođđuda dasa, ahte luondu adnojuvvo ealli orgánan. berike riggudit bestikke duolgut blusse loahcat bokse bokset brygge om varm drikke vuoššat Han brygger te til gjestene. Son vuoššá teaja gussiide. dampe noe damper lievddistit lievllistit Elva damper og gjør veien veldig glatt. Johka lievllista ja dagaha geainnu issoras gáljan. dingle heaŋgát dumpe forlate guođđit Iŋgá dumpet Jovsset etter festen. Iŋgá guođđá Jovssaha doaluid maŋŋá. kaste noe bálkestit egne seaktut Han lærte barna å egne linen og sløye fiskene. Son oahpahii mánáid liinna seaktit ja guliid čuollut. fakke fáhtet foretrekke oidit Vi foretrekker søkere som har erfaringer med slikt arbeid. Mii oidit ohcciid geain leat vásáhusat dákkár bargguin. forgå duššat forme hábmet fornemme oadjut Lásse fornemmet noe ondt. Lásse oajui baháid. ane, finne feil med noe vihkut Bestemor fornemmet allerede for lenge siden at samfunnet kommer til å ende seg. Áhkku vigui áigá jo servodaga rievdama. forstille govahallat forsørge ealihit fortvile heađásmuvvat Han fortvilte over de nye forskriftene. Son heađásmuvai ođđa njuolggadusaid dihte. mindre vanlig áŧestuvvat forvirre moivet framføre ovdanbuktit Siden 2005 har hun skrevet og framført sanger på samisk. 2005 rájes lea son čállán ja ovdanbuktán lávlagiid sámegillii. frigjøre luoitit fråtse leaicidit fusjonere ovttastuhttit jukse verrošit Ingen burde la seg lure til å jukse. Ii oktage galggašii fillehallat verrošit. fuske verrošit gande noaidut gape måpe dearšát åpne munnen rahpat njálmmi Tannlegen ba meg gape. Bátnedoavttir gohčui mu rahpat njálmmi. stirre dumt gaivát om sår, skrike med grimase om munnen veanzát glise čirsát grille om mat bassit Vi har tenkt å grille pølser. Mii áigut márffiid bassit. halvere beallidit harmonere heivet haste huššat I sterk vind skal man ikke haste med garnene. Biekkas ii galgga firpmiiguin huššat. heise heiset helbrede buoridit hikke njahkahastit hive bálkestit håndtere gieđahallat håne bilkidit iaktta betrakte dárkot dárkut følge, overholde čuovvut Det er visste lover og regler man må iaktta. Leat dihto lágat ja njuolggadusat man ferte čuovvut. innfri oppfylle deavdit Renseanlegget er ferdigstilt i år og vil innfri kravene til forurensningsdirektoratet. Ráidnenrusttet gárvána dán jagi ja deavdá nuoskkidandirektoráhta ráidnengáibádusaid. gjennomføre ollašuhttit Sárá synes det er vanskelig å innfri forventningene til alle vennene sine. Sárá mielas lea váttis ollašuhttit buot ustibiiddis vuordámušaid. om å betale tilbake máksit innse áddet Han innså at han hadde oppført seg dårlig. Son áddii ahte lei fuonit láhtten. oppfatte, begripe fihttet Hvis man i den sammenhengen innser at dette er en fornuftig løsning, så er det en fordel. Jus dan oktavuođas fihtte ahte lea jierpmálaš čoavddus, de dat lea ovdamunni. irritere hárdit Forslaget irriterer folk. Evttohus hárdá olbmuid. kraftigere enn hárdit eardudit Dette kan irritere folk. Dát sáhttá eardudit olbmuid. Dette legemiddelet kan irritere urinblæra. Dát dálkkas sáhttá eardudit gužžaráhku. ergre hárbmadit reduseres uhccánit sykemelde buohccindieđihit forkjæle uhcahastit jogge viehkat kalve guoddit Kua kalver. Gussa guoddá. la kalve guottehit De lar reinen kalve i reingjerdet på grunn av bjørn. Sii guottehit gárddis biertnaid dihte. kjefte bealkit klipe cikcut klyve gizzut gakcut koble čatnat Jeg vet ikke om det er mulig å koble denne saken til den gamle saken. In dieđe sáhttágo dán ášši čatnat dien boares áššái. skjøte sammen laktit Husk å koble den digitale dekoderen til TVen, så den oppfatter signalene! Muitte laktit digitála vuostáiváldibovssa TV:i, vai áddešii signálaid! komponere om musikk komponeret Vi komponerer musikk til filmen. Mii komponeret musihka filbmii. sette sammen; etter en plan ráhkadit Sammen komponerte vi en ny matrett. Ovttas ráhkadeimmet ođđalágan borramuša. konfrontere deaividit konstruere ráhkadit kontakte váldit oktavuođa kåre válljet lade láddet lansere almmuhit lee lihkahallat legitimere duođaštit logre likšat lose lovset lugge duhkoštallat lønne bálkádit bálkáhit mane mánet mánidit manøvrere stivret marsjere márset mestre máhttit misse vealčut mosjonere lášmmohallat Jeg må begynne å gå eller mosjonere på annet vis minst tre ganger i uka. Ferten álgit vázzit dahje eará láhkai lášmmohallat unnimusat golbmii vahkkui. lihkadit Det er virkelig godt å gå på ski, så får man mosjonert litt. Gal dat lea buorre čuoigat, de beassá lihkadit veaháš. motvirke vuosttildit navngi namahit omforme forandre earáhuhttit endre rievdadit oppkalle navdit gohčodit parkere bisánit planere dilvet provosere hárdit prute oastalit rane rievidit ride riidet sanke čoaggit skimtes skuodnját givdnjut skitne duolvvidit skjerme suddjet skrangle skállat skrubbe skuvret skubbe hoigadit skure skuvret sløse om penger stajidit háskkidit smatte doavskkuhit meavskut Jenta smattet med tunga mot ganen. Nieida meavskkui njuokčamiin guomi vuostá. stoavkit sniffe susttašit Hunden sniffet på hendene som jenta strakte mot den. Beana susttašii gieđaid maid nieida geaigguhii dasa. snuse lukte haksit Hunden løftet hodet sitt og snuste alle veier. Beana loktii oaivvi ja havssii juohke guvlui. snuse på, snuse etter; undersøke snuoggat lukte på sustilit lukte på lenge, sniffe susttašit om å bruke tobakk snuvsset sosialisere sosialiseret spandere spánderet speile speadjalastit spionere spioneret spyle cirgguhit stadfeste nannet stagge bissehit doalahit prøve å holde doalahallat stifte vuođđudit stønne cáhkkat bažirdit šuohkkit svike beahttit svindle njihtat De prøvde å svindle meg for penger. Sii vigge njihtat ruđaid mus. buiját fillet vedde veahtit Vil du vedde? Háliidat go veahtit? Jeg vedder 200 kr. på at Liverpool vinner. Mun veađán 200 ru. das ahte Liverpool vuoitá. sprike hirrát telefonere riŋget čuojahit tette notkat Far skal først og fremst tette husets vegger og tak. Áhčči áigu notkat dálu seinniid ja robi ovddemužžan. for å reparere duogŋat tette hull i båten duogŋat fatnasa ráiggi tilbe religiøst rohkadallat tilbe Gud rohkadallat Ipmila gopmárdallat bálvalit tilberede ráhkadastit tilgi addit ándagassii tilkalle čuorvvuhit Kommunen tilkaller fagfolk til hjelp. Gielda čuorvvuha fágaolbmuid veahkkin. tilstå dovddastit tilsvare vástidit tippe tihppet Skal du tippe i dag? Áiggutgo tihppet otne? gjette árvidit Jeg tipper Oskar vinner. Mun árvidan ahte Oskar vuoitá. traske njaŋggistit trippe gevkkohallat Rypa trippet lenger bort. Rievssat gevkkohalai dobbelii. tulle dádjut leaikkastallat moivet svøpe giessat tvinne noe som er lagt dobbelt geardut snurre jorahit utbre leabbut utdanne skuvlet I Finland er de flinke til å utdanne lærere. Suomas leat čeahpit skuvlet oahpaheddjiid. oahpahit utgjøre dahkat Det norske fastlandet har 37 nasjonalparker som tilsammen utgjør cirka 25 000 km². Norgga nannámis leat 37 álbmotmeahci, mat dahket oktiibuot sullii 25 000 km². gártat Byggematerialet utgjorde den største utgiften. Huksenávdnasat gárte stuorámus gollun. utholde dárjat Når det er glovarmt så holder man ikke ut å holde det. Go lea báhkas de ii dárjja doallat. gierdat Hvordan skal jeg utholde disse smertene? Mo galggan dáid bákčasiid gierdat? utlyse almmuhit utmatte váibadit vanke golgat Ungdommene bruker å vanke i bygda. Nuorat lávejit márkanis golgat. hedde nivkalit Han heddet ballen i mål. Son nivkalii spáppa mollii. heade nivkalit Han headet ballen i mål. Son nivkalii spáppa mollii. reversere jorgalahttit konseptualisere doahpagastit vanne čáhccet vegre vegre seg for riehkidit Gårdbrukerne har vegret seg for å fornye bygningene. Dállodoallit leat riehkidan ođasmahttimis visttiid. ággadit vimse gimssordit vingle gynge, gå svaiende heailut bevege seg på tynne og svake ben geavzut gynge sugadit disse gynge: riste dilddistit Bestemor ler av glede så brystene disser. Áhkku boagusta buorremielas, čiččit jura dilddistit. huske sugadit voldta vanligst veagalváldit også: mishandle illastit ta med makt rihpat åle guokkardit avgjøre bestemme mearridit Det kommunale utmarksstyret avgjør hva som skal regnes som ei bygd. Gieldda meahccestivra mearrida mii rehkenasto gillin. dømme dubmet Retten avgjorde at han skal betale hele summen. Diggi dubmii su máksit olles supmi. forpakte leie ut bruksretten lihttoláigohit framstille også: legge fram ovdanbuktit Bedriften framstilte saken slik man hadde forventet seg. Fitnodat ovdanbuvttii ášši vuorddehahtti láhkai. også: produsere buvttadit Dessuten kan de ikke framstille en allmenn statistikk om samer som en gruppe. Dasto eai sáhte buvttadit almmolaš statistihka sápmelaččaid birra joavkun. koste kustet guštet koste trappa boardaga kustet med sopelime luvdet Ta sopelimen og kost golvet! Váldde luvddá ja luvde láhtti! om pris máksit Maten kostet under 200 kroner. Borramuš mávssii vuolil 200 ruvnno. trille trille av seg selv fierrat Egget trillet av bordet og havnet på gulvet. Manni fierai beavddis láhttái. få noe til å trille fierahit trille barn i barnevogn vovdnet unnskylde átnut ándagassii Jeg ber om unnskyldning! Ánun ándagassii! beklage šállošit rynke om tøy: lage folder duorrat rynke og sy sammen guohpat skinnklær: bli stiv og skrukket davrat rynke på nesen nirvut ape áddestallat sinke árrit Stensiler og løse papirer burde ikke få lov til å sinke skoledagen til barna. Stensiillat ja luovos árkkat eai galggaše mánáid skuvlabeaivvi árrit. sprøyte sprøyte en gang cirget sprøyte flere ganger cirgut få væske til å sprøyte cirgguhit skvette en gang riškalit skvette flere ganger riškkuhit varsle ávaštit stevne stevdnet spalte látnjat mose også: knuse mollet Tante spør om jeg orker å mose potetene og tilsette litt fløte. Muoŧŧá jearrá gillengo buđehiid mollet ja lávcca lasihastit. kline njuvdit flamme flamme opp šloavggehit bevege seg flammende: flagre libardit Nordlyset flammer på himmelen. Guovssahasat libardit almmis. mindre vanlig: flamme opp njivžut flamme meget njuoršut Ilden blir større og flammer kraftig. Dolla stuorru ja njuoršu. en gang njivžžihit spole buolladit regissere rešisseret renske buhtistit rydde čorget IT-avdelingen har bedt oss renske datamaskinene. IT-ossodat lea gohččun min čorget dihtoriiddámet. reformere ođasmahttit skildre govvidit skimte earuhit slokke čáskadit beundre hervvošit flørte irggástallat mindre vanlig gimssordit innskrive čálihit Samer fra andre land kan også la seg innskrive i valgmanntallet. Eará riikka sápmelaččat sáhttet maid čálihit iežaset jienastuslohkui. sjekke iskat Husk å sjekke om du må forhåndsstemme i år. Muitte fal iskat fertet go ovddalgihtii jienastit dán jagi. sjekke inn čálihit Sjekk inn på hotellet! Čálit hotellii! kose kose seg, i selskap med andre hávskohallat De koste seg sammen med de andre. Sii hávskohalle earáiguin fárrolaga. kose seg, nyte návddašit De to koser seg med god mat. Soai návddašeaba njálgga biepmu. Jeg koste meg på turen. Mun návddašin leahkit reaissus. kose seg med god mat herskostallat Nå skal vi kose oss med god mat! Dál áigo herskostallat! sitte og nyte tilværelsen naffát Guttene har vært på den amerikanske kysten og bare kost seg der. Gánddat leat fitnan Amerihká rittus, gos sii leat dušše naffán. være et sted og kose seg njabbát De koser seg på festivalen i solskinnet. Sii njabbájit festiválas beaivvadahkan.