arvat mye Boahtte čiekčamis dán joavkku vuostá doaivvun mannat arvat buorebut. I neste kamp mot dette laget håper jeg at det går mye bedre. mange Dán jagi leat arvat eanet bivdinjoavkkut go diibmá. I år er det mange flere jaktgrupper enn ifjor. dienasláhkái ervervmessig guovttá to Moai letne guovttá. Vi er bare to. jaska stille rolig eret bort vekk Mana eret! Gå vekk! fra Sii leat Suomas eret. De er fra Finland. albma ordentlig skikkelig sahtedohko tilfeldig uforsiktig oppalohkái fullstendig nannosit klart fast leabbut utstrakt hiljet sakte eahpitkeahttá utvilsomt dievva full Lihtti lea dievva. Skåla er full. čuoččat stående botnjut skeivt i snurr boastut galt bagga stappfullt álfárot fullstendig albmosit offentlig aŋkke likevel apmasit rart šat mer Lea go šat? Er det mer? Ii leat šat. Det er ikke mer. giđđat om våren miehtebeaivái medsols miehterávdnjái med strømmen davás nordover mot nord máttás sørover mot sør naba enn naba don? enn du? oarjjás vestover mot vest ovddalgihtii på forhånd anne la anne dal boahtá la han (henne) bare komme maŋábealde på baksiden maŋágeahčen bakpå nuorttas østover mot øst davvin nordpå i nord nordfra máddin sørpå i sør sørfra nuortan østpå i øst østfra oarjin vestpå i vest vestfra oavdu oavddut, ovdui mirakel noe underlig oavdu son manai ikke rart at han (hun) dro loanas til låns aiddo just nettopp ain enda ennå ain buoret son lea ain dáppe aivve bare ganske helt aktanaga aleine aktan aleine aktiivvalaččat aktivt albmosii åpenbart alfabehtalaččat alfabetisk i alfabetisk rekkefølge almmatge likevel badjelgeahčči fornedrende badjel over Maŋŋil go badjel 20 jagi lea orron máddin, de máhccá ruovttoluotta. Etter å ha bodd over 20 år sørpå, vender han hjem. badjin oppe oppe fra gárrenoaivvis alkoholpåvirket jienaskeahttá avholdende Áirras lei jienaskeahttá. Representanten stemte avholdende. maiddái også Oidnen maiddái Niillasa. Jeg så Nils også. ok ok olggobealde utenfor olu mye Gal doai leahppi olu bargan. Dere to har da arbeidet mye. seamma samme Árvolassáneapmi lei jagis 1997 sullii seamma dásis goappaš riikkain. Verdistigningen var i 1997 omtrent på samme nivå i begge landa. like Soabadanráđis galget leat golbma miellahttu ja seamma ollu várrelahttut. I forliksrådet skal det være tre medlemmer og like mange varamedlemmer. vel enda Son ii leat vel boahtán. Hun/han har ikke kommet enda. vieruiduvvan sedvanemessig baicca heller likevel muhto baicca men på den andre sida Dán vuonas ii lean ge sáidi deaŧalaččamus geasseguolli, muhto baicca dorski ja juksu. I denne fjorden er det nok ikke sei som er den viktigste sommerfisken, men heller torsk og hyse. veháš litt etterhvert vehá litt gal vel áibbas ganske aldeles áigá for lenge siden áiggil i tide áinnas gjerne aktii sammen en gang álelassii stadig bestandig álggos i begynnelsen állut på skrå álo alltid árrat árragat, árra (iđit) tidlig árrat iđedis tidlig om morgenen badjálaga oppå hverandre bahkka trangt fullt báikkohagaid her og der bajás opp oppover bajil ovenpå ovenfra Dan mun máhtán bajil. Jeg kan det utenat. beaivet om dagen beanta ganske nokså bentfram bearehaga alt for aldeles beare bare altfor belohahkii delvis bođuid løs for seg sjøl bures bra godt Bures dat manná. Det går bra. Bures! God dag! (når man handhilser første gangen) Bures! God dag, takk for sist! (når man ikke har sett hverandre på en stund) čađat alltid bestandig čakčat om høsten čavga stramt ceaggut oppreist dađistaga etter hvert dádjat for ei tid siden dakkaviđe straks med en gang dakko der dákko her manai dákko han (hun ) gikk her forbi dallánaga straks med en gang dalle da dál nå dal nå jo vel dá her dálvet om vinteren danne derfor Joavkkus ii leat leamaš jođiheaddji mannan jagi ja danne eai leat leamaš makkárge čuoigandoaimmat. Gruppa har ikke hatt leder det siste året og derfor har det ikke vært noen slags skiaktiviteter. danin derfor dáppe her dás her dassá til dassá go inntil dasto deretter så datte datte-ge likevel dávjá ofte deike hit dieđus naturligvis visst diehko dit til dere die der den der dieppe der hos dere diibmá i fjor divdna fullt ut doantá pokker doarrás på tvers dohko dit dolin før i tiden do der borte det der borte doppe der borte duođaid sannelig virkelig duojásii ustanselig i lengden duojážassii duo der (borte) duosttáš tilrådelig ii leat duosttáš det er ikke tilrådelig duššás forgjeves bortkastet dušše bare duvle for en tid siden eambbo eambu mer flere eanas det meste de fleste easkka nettopp nylig De easkka vulggii. Da først dro han/hun. eatnat ganske mye earenoamážit spesielt særlig Nieida liiko riidet heasttain, earenoamážit dalle go lea áhku ja ádjá luhtte. Jenta liker å ri på hest, spesielt når hun er hos bestemor og bestefar. erenoamážit spesielt særlig eske i stad fáhkka plutselig fargga snart farga snart fárrui med fárus med friddja fri gallás nok galle hvor mange nok gaskal mellom gaskan halvferdig Bargu lea gaskan. Arbeidet er halvferdig. Bargu bázii gaskan. Arbeidet ble ufullendt. gaskka blant gaskkohagaid av og til gasku midt i gávvut på rygg geasset om sommeren gieskat nylig gitta fast goasii nesten goas når Goas boahtá? Når kommer han/hun? ii goassege aldri goavkkil på gløtt gokko hvor Gokko manai? Hvilken vei gikk han/hun? gopmut gomu (fanas) hvelvet gosa hvor Gosa manat? Hvor drar du? gos hvor Gos dat lea? Hvor er den? Gos boađát Hvor kommer du fra? guhká lenge guhkás langt (bort) guhkkin langt borte langt borte fra guktii to ganger gulul rolig forsiktig hárve sjelden heahkkat plutselig hirbmat svært veldig hoahpus fort snart hui svært ganske hui buorre ganske bra iehčanassii på egen hånd ihkku om natten ihtážii til i morgen ihttin i morgen ijatbeaivái natt og dag ikte i går ilá altfor illá såvidt nesten ikke ipmašis sjelden jávohaga taust stille jeavda jevnt jitnosit høylydt jitnosii høylydt jođánit fort manná jođánit det går fort jorgut vrengt bakvendt juo allerede jur just akkurat juste just nettopp lahkalagaid nær hverandre lahka nær Álttás lea válljen bargat, go de lea nu lahka Guovdageainnu go vejolaš. Hun har valgt å arbeide i Alta, fordi det er så nær Kautokeino som mulig maŋŋá seinere Son bođii maŋŋá. Han/Hun kom seinere. lávga tettpakket liiggás til overs liikká likevel loahpas til slutt loažža løs slakk luksa mot sør sørover lulás mot sør sørover lulde langt sør langt sørfra lullin i sør sørpå fra sør luoikkas til låns til leie mahká liksom for eksempel maid maiddái også maŋás bakover maŋážassii endelig omsider máŋgii mange ganger maŋŋil etterpå siden maŋŋit sent maŋos bakover manin hvorfor manne hvorfor masá nesten såvidt mealgat nokså mye measta nesten meattá forbi Ja go oinniime du vázzime meattá, de fertiime das bisánit. Og da vi så deg gå forbi, måtte vi stoppe der. menddo for altfor menddo guhkkin altfor langt borte miehtá langs over mielde med minddar ellers mo hvordan slik som movt hvordan Ja movt dalle manná sámi kultuvrrain? Og hvordan går det da med den samiske kulturen? slik som Mii oaččuimet dán jagi miljovdnabeali nu movt diibmá. Vi fikk i år en halv million, slik som i fjor. ovdan fram Ruoŧa eanagirjjin jagiin 1738-1741 boahtá ovdan ahte priváhta eananoamasteapmi lei dábálaš olles Finnmárkkus. I svenske jordebøker fra årene 1738-1741 kommer det fram at privat eie av jord var vanlig i hele Finnmark. eanet mer Dan birra gávnnat eanet dieđuid 10. siiddus. Du finner mer informasjon om det på side 10. flere De mii sáhttit ásahit vel eanet joavkkuid. Så kan vi etablere enda flere lag. muđui ellers Jos ohccit muđui leat dohkalaččat, de vuoruhuvvojit dat geain lea gelbbolašvuohta sihke dárogielas ja sámegielas. Hvis søkerne ellers er kvalifiserte, prioriteres de som har kompetanse i både norsk og samisk. muđuid ellers muhtumin i blant av og til ná slik sånn her namalassii nemlig nie slik sånn der njuolgga rett direkte nu slik sånn nuppádassii for det andre for annen gang nuvttá gratis uten videre oanehassii for en liten stund obban urørt hel odne i dag ohpit på ny igjen oktanaga samtidig oktan sammen med áhčči oktan mánáinis faren med barnet sitt oktii sammen en gang okto alene olggos ut Moai njuikiime olggos biillas. Vi hoppet ut av bilen. Dál ii ábut šat viesus stoahkat, muhto olggos mannat, vai dearvvašin bissubehtet. Nå kan dere ikke leke inne lenger, men dere må gå ut for å holde dere friske. olggul utvendig olgun ute ollásii fullstendig ollu (olu) mye mange olus nesten (ikke) oppa hele all oppanassii i hele tatt otnážii til i dag ovdal før ovddas i veien ovttas sammen ovttas bargat arbeide sammen ovtto bestandig geaidnoráigge langs vegen uksaráigge gjennom døråpninga rastá over tvers av reaida i orden kontant riekta riktig rett ruoktut heim hjem tilbake ruovttus heime hjemme sakka meget svært sámás til samisk på samisk seammá samme iđđes om morgenen eahkes om kvelden siivvus i ro stille sisa inn Boađe sisa gáfe juhkat! Kom inn og drikk kaffe! siskkil innvendig siste inne innenfra šlumpa på slump sulaid omtrent sullii omtrent summal på slump suolggaid langsomt suoli i hemmelighet uhcán lite unnán lite vánit knapt neppe várás for av hensyn til várra kanskje vásedin egentlig veagal med makt veahá veaháš litt vealggás på kreditt veallut liggende vearrut galt viehka ganske nokså viidát vidt viimma endelig omsider viimmat endelig omsider visot alt vissa kanskje vitnjut på skrå vulos ned nedover vuohččan først i begynnelsen vuoiga virkelig riktig rett vuolás ned nedover vuollin nede vuos først ennå vuosttažettiin først i begynnelsen bearrái etter bearrái geahččat å se etter, å passe på báljo i negative setninger mye Mus ii leat báljo dilli vuolgit. Jeg har ikke tid til å dra. ii báljo mihkkege nesten ingen ting dađe desto Mađe stuorát, dađe buoret. Jo større, desto bedre. dearvan sunt frisk Mun ealán dearvan. Jeg er frisk. Báze dearvan! Ha det bra! (til den som blir igjen) eandalii absolutt ubetinget Galggat eandalii boahtit. Du må absolutt endelig komme. eisege slett ikke Neahttasadji ii leat gal eisege loahpalaš. Nettstedet er nok ikke endelig i det hele tatt. fal likevel Sii eai deattut dušše fal sámi kultuvrra, muhto maiddái máŋgakultuvrralaš diliid. De legger ikke bare vekt på samisk kultur, men også på flerkulturelle forhold. Sámediggi lea miehtan sutnje máksit 800 ruvnno juohke árgabeaivvi ovddas, muhto ii fal lávvordagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid ovddas. Sametinget har gått med på å betale 800 kr for hver hverdag, men ikke for lørdager, søndager og helligdager. ja Bohtetgo Romssas odne? Romssas fal. Kom du frå Tromsø i dag? Ja, frå Tromsø nu fal ja, akkurat slik vel Explorer? Microsoft fal. Eai go gávdno eará? Explorer? Det er vel Microsoft. Fins det ikke andre? fas igjen de fas álggii så begynte det igjen Mun válddan dán, don fas dien. Jeg tar denne, du igjen den der. feara til og med Doppe lei feara mii. Der borte var det litt av hvert. Buot boazosápmelaččat johtaledje dasto feara gos, muhtomin ruošša ja muhtomin norgga eatnamis. Alle reindriftssamene dro deretter hvor som helst, noen til russiske og noen til norske områder. gul vel tydeligvis Son gul dahká dan. Han skal gjøre det, sier han. Rádji gul gustui formálalaččat 1545 rájes juo. Grensa gjaldt tydeligvis formelt allerede fra 1545. gurrii ved siden av Bija dan geaidnogurrii. Sett den ved veien. gusto se ut til Nu lea gusto. Slik er det, ser det ut til. gárremiin full Son lea gárremiin. Han er full. lágán lágánat slik slags dán lágan slik, sånn her Mii eat galgga vajálduhttit ahte sis lea maiddái muhtin lágán objektiivalaš vuođđu. Vi skal heller ikke glemme at de også har et slags objektivt grunnlag. mađe likeså Sus leat dan mađe ahte birge. Hun hadde så pass at hun klarte seg. Mađe stuorit, dađe buoret. Jo større, desto bedre. mihá temmelig så mihá buoret mye bedre Sii livčče dinen mihá eambbo jus livčče goikadan guliid. De hadde tjent mye bedre hvis de hadde tørket fisken. oalle ganske, nokså ruossalassii i kryss vare skulle ønske Vare boađášii. Jeg skulle ønske at han/hun kom. veaitalassii på egen hånd vuhtii i mot vuhtii váldit å ta hensyn til áhtan áhtanas XXXX ii leat áhtanas den er ikke noe særlig álggage XXXX ii álggage ikke i det hele tatt álgage XXXX ii álgage ikke i det hele tatt ándagassii unnskyld Attán ándagassii. Jeg tilgir.