abbonneret abonnere abbrevieret abbreviere abdiseret abdisere abmet skrike abonneret abonnere aborteret abortere absenteret absentere absolveret absolvere absorberet absorbere abstraheret abstrahere adapteret adaptere addit (mon) attán gi addjot bli nedsnedd adhereret adherere adjektiveret adjektivere adnot uttømme adsorberet adsorbere adstringeret adstringere affekteret affektere affikseret affiksere affiseret affisere afrikaniseret afrikanisere ageret agere agglutineret agglutinere agiteret agitere ahcit azii flø ahkiduššat -dušai vantrives ahtanuššat utvikle seg aiddostahttit presisere akkederet akkedere akklimatiseret akklimatisere akkommoderet akkommodere akkompagneret akkompagnere akkorderet akkordere akkrediteret akkreditere akkumuleret akkumulere akkvireret akkvirere akselereret akselerere aksentueret aksentuere aksepteret akseptere aktiviseret aktivisere aktualiseret aktualisere akšoneret aksjonere akšuneret aksjonere albmadit melde til øvrigheten aldat våge å nærme seg alfabehtadit ordne alfabetisk alfabetiseret alfabetisere alidit forhøye alieneret alienere alkoholiseret alkoholisere allieret alliere allittereret allitterere allokeret allokere almmuhit publisere bekjentgjøre Son lea maid almmuhan CD:id. Han/hun har også gitt ut CDer. deklarere almmustahttit avdekke almmáskit bli snøvær almmáštaddat (mon) almmáštattan gjøre seg til altereret alterere alterneret alternere alumineret aluminere amalgameret amalgamere ambuleret ambulere amerikaniseret amerikanisere amortiseret amortisere amputeret amputere anašit ha samleie anglifiseret anglifisere angliseret anglisere animaliseret animalisere animeret animere annekteret annektere annonseret annonsere annulleret annullere anodiseret anodisere anonymiseret anonymisere antedateret antedatere apokoperet apokopere apostroferet apostrofere applauderet applaudere applikeret applikere appliseret applisere apporteret apportere appreteret appretere approberet approbere approprieret appropriere apteret aptere arkaiseret arkaisere arkebuseret arkebusere arkiveret arkivere armeret armere aromatiseret aromatisere arrangeret arrangere arriveret arrivere arronderet arrondere artikuleret artikulere arvat (son) arvvai våge Nu soitet vel eanet nuorat arvat searvat Sámi Grand Prix juoigamii. Slik kan kanskje enda flere ungdommer våge å bli med på Sámi Grand Prix joikedel. arvit (ikte) arvvii regne Odne arvá ja lea hejos dálki. I dag regner det og er dårlig vær. asfalteret asfaltere aspireret aspirere assimileret assimilere assisteret assistere associeret associere assorteret assortere assosieret assosiere assureret assurere astat (mon) asttan ha tid til astringeret astringere atnit (son) anii bruke Skuvla atná hui ollu dárogielat oahppogirjjiid. Skolen bruker veldig mye norskspråklige lærebøker. anse for Muđui atná giellaráđđi deaŧalažžan joatkit ovttasbarggu badjel rájiid. Ellers anser språkrådet det som viktig å fortsette samarbeidet over grensene. inneha atomiseret atomisere attakkeret attakkere attesteret attestere attestit gi litt attraheret attrahere aukšoneret auksjonere automatiseret automatisere avanseret avansere averteret avertere ađahuvvat bli mager ađaiduvvat bli fetere badjelgeahččat forakte nedvurdere Mii eat divtte gávpotkultuvrra badjelgeahččat iežamet kultuvrra. Vi lar ikke bykulturen nedvurdere vår kultur. badjánit stige Go oidnen makkár dilli doppe guovlluin lea, badjánii jurdda ahte lea go mihkkege maid mun sáhtán bargat ávkin. Da jeg så hvordan situasjonen var i de områdene, så steg tanken om at er det noe nyttig som jeg kan gjøre. bagadallat gi detaljert beskjed bagadit oppdra rettlede straffe refse bagatelliseret bagatellisere bahkket (sii) bahkkejit trenge på trenge seg fram Eanas áigge jagis lea čoaskkis ja galmmas, de liikká olles máilbmi bahkke deike! Mesteparten av året er det kjølig og kaldt, likevel så trenger hele verden seg på hit! presse være nærgående bahtit søke til et ensomt sted bahttát sette avsted bahčit melke sentrifugere baikit (son) baikkii skite bajidit løfte heve Son ii dárbbaš gal jiena bajidit. Han/hun trenger da ikke heve stemmen. bajálastit gi mellomlegg ved bytting bajásdoallat forsørge balahit engste seg for noe mistenke Mun deattuhan ahte sii geat ledje balahuvvon sivalažžan áššis, leat vigiheamit. Jeg understreker at de som var mistenkte som skyldige i saken, er uskyldige. baldit (mon) balddán skremme Olbmot ja beatnagat balde gumppiid ja ledje dorvun bohccuide. Folk og hunder skremte ulvene og var som sikkerhet for reinen. balkaniseret balkanisere ballat (mon) balan frykte NVE dieđiha maid, ahte dáid lagamus beivviid eat dárbbaš Finnmárkkus ballat dulvvis. NVE informerer også om at de nærmeste dagene trenger man ikke frykte flom i Finnmark. ballotteret ballottere ballát (sii) ballájit bli redd Vašalaččat ballájedje go fuobmájedje ahte gonagasas lea nie stuora veahka. Fienden ble redd da de oppdaget at kongen hadde så stor hær. balsameret balsamere banaliseret banalisere bandašeret bandasjere barberet barbere bardit (mon) barddán stable Muoraid galggai bardit hui čábbát. Veden skulle man stable veldig pent. barduneret bardunere bargat (mon) barggan arbeide Kommišuvdna lea bargan gažaldagaiguin mat gusket buhtadusaide maid boraspiret dagahit. Kommisjonen har arbeidet med spørsmål som berører erstatning for skadene som rovdyr har forårsaket. gjøre Mun galggan dan bargat. Jeg skal gjøre det. barggahit sysselsette barggastuvvat ha arbeidslyst bargguhuvvat bli arbeidsløs barrikaderet barrikadere basadit vaske seg baseret basere bassaladdat (mon) -lattan vaske tøy bassat (mon) basan vaske bassit (mon) basán steike bastit (dat) basttii bite på basuhit helligholde holde hellig basuneret basunere batnit batnit ( botnit) spinne beaggit (dat) bekkii, (dat) begget forlyde bli fortalt Sii begget leat boahtán. Det fortelles at de er kommet. beahkit (son) begii, (sii) behket krype beahtahallat (mon) -halan bli skuffet beahttit (son) behtii bedra narre beaivádit datere bealkit (son) belkkii skjenne bealuštit forfekte ta part bearrat innkreve bearráigeahččat inspisere bearráigohcit føre tilsyn beasahit miste beaskidit klippe Guolggaid beaskida muhto vuovttaid čuohppá. beassat fritas Son beasai militearabálvalusas. Han ble fritatt fra militærtjenesten. slippe (inn) komme (til) In beassan lahka ge uvssa. Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. få (anledning til) Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. beastit (son) besttii frelse berge beaškit (dat) beškkii smelle slamre beaškkihit smelle en gang kollidere Biret šattai bonjastit biilla doares beallái nu ahte biillat eai beašket oktii. Berit måtte svinge bilen i grøfta for at bilene ikke skulle kollidere. behtostit kaste med pinne beitot bli uten fangst beroštit bry seg om Mun beroštan das. Jeg bryr meg om det. berret (sii) berrejit burde Ohccis berre leat allaskuvlaoahppu. Søkeren bør ha høyskoleutdanning. Soai berrešeigga vuolgit geahččat mii leaš heđiid. De (to) burde dra for å se hva som eventuelt er problemet. biddjet kjøpe på auksjon bidjat (mon) bijan sette Muhto mii leat advokáhta bidjan bargui. Men vi har satt advokaten i arbeid. Vuođđolága mielde sáhttá Gonagas duomu haga bidjat eret ámmátolbmuid. I følge grunnloven kan Kongen avsette embetsfolk uten dom. legge Muhto boahtteáigái soaitá jurdda bidjat filbmafestivála eará áigái. Men i framtida kan det være en tanke å legge filmfestivalen til et annet tidspunkt. biebmat (mon) biepman, (sii) bibmet fø gi mat vugge bieggaladdat blåse bieggat (ikte) biekkai blåse bieguhit plage biehkut (mon) biegun, (sii) bihkot sutre klynke biehtadit nekte benekte biehttalit gi avslag si nei nekte for biekkadit holde på å blåse så smått biekkahaddat bli overfalt og oppholdt av vind biekkahit la det blåse biekkastit begynne å blåse bierggastit møblere biertnástaddat leke biestit (son) bisttii, (sii) bistet miste slippe bievlat bli barmark bievvalastit halshugge bieđganit gå i stykker spre seg biggehaddat bli liggende værfast bigget bygge bihcudit gjøre at noe blir rimbelagt bihcut bli rimbelagt bihkkaduvvot bli tjærebredd bihtit klare biidnašuvvat -šuvai pines biigostit gjøre piketjeneste biinnidit pine bijahallat få i oppdrag bilaidit tindre bildadit legge noe på stillas bilgádit flette sennegressknipper bilidit ødelegge bilkidit gjøre narr spotte ironisere billahuvvat ødelegges billašuvvat -šuvai bli ødelagt billetteret billettere billistit ødelegge billostaddat leke med bjeller bindit (dat) binddii vare holde seg binnudit redusere birccostit en gang kaste terning birccustit spille terningspill bircut kaste terninger birget (sii) birgejit greie seg birračuohppat omskjære bisihit stanse Mun bisihin. Jeg stanset. bissehit stanse stoppe Mun bissehin dan. Jeg stoppet den. bissostit gå på jakt bissut (dat) bisui forbli holde seg bistit (dat) bisttii vare bisuhit (dat) bisuha beholde bisánit stoppe feste seg bivaldaddat flere ganger bli mildere i været bivaldit bli mildere Dálvet bivalda. Vintrene blir mildere. bivastuddat svette oftere bivastustit svette litt bivastuvvat (mon) -tuvan svette bivdaruššat opptre som jeger bivdit (mon) bivddán fiske jakte Muhto joddobuođuiguin bivdojuvvo luossa miehtá Deanu. Men med posegarnstengsel blei det fiska laks langs heile Tana. be anmode Mun bivddán du vuolgit dál. Jeg ber deg dra nå. bivdot bli jaktet på bivdáladdat jakte bivssastit slå ned på bivuakkeret bivuakkere bivvat (mon) bivan holde seg varm biđget (sii) biđgejit ødelegge spre biđđit varme litt i gryte biškut (dat) biškkui skrike hyle gale blameret blamere blasoneret blasonere bleahkahuvvat bli tilsølt med blekk blokkeret blokkere bláđet bla boaggut (son) boakkui, (sii) boggot gå hjulbeint boagustit le flire boahkkudit tørke litt guoli ja bierggu boahkkudit å tørke fisk og kjøtt litt boahkkut (dat) boahkui, (dat) bohkkot tørke litt guolli ja biergu boahkku fisk og kjøtt tørker litt boahtit (son) bođii, (sii) bohtet komme boaibmut (son) boaimmui, (sii) boibmot plukke pille sortere boakčánit få noe i vranghalsen boaldit (son) bolddii brenne Mun boalddán boares báhpáriid. Jeg brenner gamle papirer. svi boalggahaddat forårsake at noen blir ille omtalt boalohaddat drive laksefiske boalváruššat drive smughandel boarskudit være i knipe boarásmit bli gammel boarásmuvvat (son) -muvai bli gammel boatkanit bryte sammen slites av boatkuluvvat (son) -luvai bli lemster boazohuvvat bli fattig på rein boazuiduvvat bli rik på rein boazzuhuhttit grade bogseret bogsere bohccostaddat leke rein bohciidit spire das bohciida dat ahte - av det følger det at - bohkat (mon) bogan bore bohkket gjøre innsnitt på bohkosit sette i å le bohraidit fosse hvirvle putre bohtanit hovne bohtarastit heve bohčit (mon) božán melke klemme bokstaveret bokstavere boktit (mon) bovttán vekke bolohastit feste grime på fiske med drivgarn boltasit komme seg opp Dat boltasii seaŋggas. Han/hun/den veltet seg ut av senga. boltut (mon) bolttun rote opp grave opp bombarderet bombardere boniteret bonitere bontet false boradit spise ete ha et måltid borahit fore mate bordit stable Muoraid galggai bordit hui čábbát. Veden skulle man stable veldig pent. boret reparere borgaladdat fyke borgat borggai fyke Daid čađa biekkai, borggai ja arvvii. Gjennom dem blåste det, føk det og regnet det. borggadit fyke i lengre tid borggistit ryke Giebat ja gunat dušše borggistedje, muhto ii lean šat nu báhkas. Det bare røyk fra soten og asken, men det var ikke lenger så hett. borgguhit røyke Norggas borgguhit 32 proseantta nissonolbmuin. I Norge røyker 32 prosent av kvinnene. borgádit lide et svært tap skifte hår borjjastallat seile borjjastit seile borralit spise borrat (mon) boran spise ete In vel leat borran dakkár márffiid. Jeg har ikke enda spist slike pølser. etse boruhuvvat miste matlysten boršut (dat) borššui fosse sprute Soai ballagođiiga go čáhci boršugođii ovddageaži badjel. De to begynte å bli redde da vannet begynte å fosse over framenden. bossut (dat) bosui blåse Son lea bidjan johtui mašiinna mii bossu lieggasa jikŋon revrriide. Han/hun har satt igang maskinen som blåser varme inn i de frosne rørene. bostit (dat) bosttii stikke så det hovner botaniseret botanisere botkalit strø botket (sii) botkejit bryte slite av Searvi áigu botket oktavuođa fylkabellodagainis. Foreninga vil bryte kontakten med fylkespartiet sitt. slite seg løs botkkiidit begynne å kaste frø botkkodit slite løs botkkuhit sne botnit (mon) bonán spinne Áhkku botná láiggi. Bestemor spinner garn. Bussá botná. Katta maler. botnjat (mon) bonjan vri Manne dalle lea dárbbaslaš botnjat lávdegotti evttohusaid. Hvorfor er det da behov for å vri på komiteens forslag. Nu ledjen áhččán oaidnán botnjat vuonccá oaivvi. Slik hadde jeg sett faren min vri hodet på høna. Čoavji botnjasa, oaivvis jorragoahtá ja šaddá lossat vuoigŋat. Det vrir seg i magen, det begynner å gå rundt i hodet og det blir tungt å puste. bovdet (sii) bovdejit invitere innby Sire lei bovden báikki olbmuid iežas geahčai. Sire hadde invitert stedets befolkning hjem til seg. bovret bore boŋkit boŋkkii dundre brake braveret bravere breseret bresere briketteret brikettere briljeret briljere broderet brodere bronseret bronsere brutaliseret brutalisere buddet gro kante klær sette synkestein vise ansats til nyhorn buddostaddat bruke økenavn buddáduvvat bli forgjeldet budjeteret budsjettere budšetteret budsjettere buhtadit kompensere refundere buhtistit reingjøre rense Son oljii ja buhtistii boares láddjenmašiinna. Han/hun oljet og reingjorde den gamle slåmaskinen. buhttejuvvot erstattes buhttet (sii) buhttejit erstatte buhtásmuvvat -muvai bli rein buikkihit smyge buitit ro bukseret buksere buktit (mon) buvttán bringe Buvtte dan deike! Ta den med hit! bulžut bulžžui dannes isskorpe bumpet pumpe buohcat (mon) buozan, (sii) buhcet være syk buohtalastit sideordne sidestille buoidut (son) buoiddui, (sii) buidot bli feit buokčalit dykke buolašit brenne seg buolaštit sette i med kulde buollit (dat) bulii, (dat) bullet brenne Dolla buollá. Ilden brenner. buoridit forbedre rette på buorránit bli bedre buorádahttit forbedre bli godvær buorástahttalit hilse på hverandre go dadjá bures buorástahttit handhilse buoskut (son) buoskkui, (sii) buskot fjerte buozahit plages buozastit være syk en kort tid buođđut sperre buoššodit herde buoššudit herde forherde buressivdnidit velsigne burgit (mon) burggán rote grave Son burggii dan lávkkas. Han/hun rotet (grov) den fram av sekken. demontere buvihit kvele buvttadit produsere buvttihit rekke nå buvvánit kveles buzzet sprette buđaldit pusle buškkihit smette byråkratiseret byråkratisere báddat (dat) báttai svulme opp stige báddet ta opp på bånd báddádaddat venne dyr til å stå bundet bágget (mon) bággejin tvinge bággolotnut ekspropriere báhccat (dat) báhcai gå av sprette báhcit (mon) bázán bli igjen Báze dearvan! Ha det bra! (til den som blir igjen) báhkadit varme opp báhkkanit bli varm báhkkodit ta til orde uttrykke báhtarit flykte rømme báhčit (dat) bážii skyte stikke vievssis báhčá vepsen stikker báibmat (mon) báimman gnåle báidnit (dat) báinnii farge av påvirke báikut røske litt reinlav báisat (dat) báissai hovne svulme opp báistit (mon) báisttán steike bánnos báistá man steker i pannen báitit (dat) báittii skinne báitot gå i offside bájuhit referere sitere bákŋat báŋai vake sprette guolli bákŋá fisk vaker bálgat plages bálkestit kaste (en gang) bálkkašit gjengjelde belønne bálkut (mon) bálkkun kaste flere ganger bálkáhit leie betale bálkásit gå til spille bállet (sii) bállejit ha fred til báltut få skrekken bálvalit tjene ipmila bálvalit tjene gud bánccardit sprelle bántet pante bárgidit flette bárket barke bársat stoppe strikkeplagg bártašuvvat (mon) -šuvan være uheldig ha et uhell bártidit bártidit ( bártašuvvat) være uheldig bátnádit berøre en gevekst bávkit bávkkii smelle flere ganger bávkkihit smelle (en gang) bávččagit gjøre ondt bávččastit gjøre ondt bázahaddat (mon) -hattan bli igjen bázahit etterlate caggat (mon) cakkan støtte opp forhindre cahkat (dat) cagai ulme cahkkehit tenne cancut (mon) canccun springe sprette ceagganit reise seg opp ceaggát dat ceaggájit stå oppreist ceahkkut (mon) ceahkun, (si) cehkkot skjære hakk cealkit si uttale Cealkke mus dearvuođaid! Hils fra meg! ceavzit (dat) cevzzii holde seg klare seg cegget (mon) ceggejin reise opp (en gang) cieggat (dat) ciekkai, cigget synke i trenge inn i dat ciekkai muitui, millii, váibmui det trengte inn i minnet, i sinnet, i hjertet ciehpat (dat) ciebai, cihpet gnage sáhpán ciehpá musa gnager cielahit gjø på noen Beana cielahii mu. Hunden gjødde på meg. skjelle ut ciellat (dat) cielai, cillet gjø bjeffe cihcit (mon) cizán barke cihcá fierpmi man barker garn cihraidit pipe pistre sáhpán cihraida mus piper cikcut (son) civccui klype knipe cirgut (dat) cirggui sprute cissat (son) cissai pisse tisse civkit (dat) civkkii kvitre cizáš civká småfugl kvitrer coahkkit (dat) cohkii tikke diibmu coahkká klokka tikker coahkut coagui, cohkot minke synke jávri/johka/mearra coahku innsjø/elv/sjøen synker coakcut (mon) coavccun, (sii) cokcot få fotfeste coggat (mon) cokkan putte stappe cuiget (mon) cuigejin påpeke (en gang) cuiggodit formane advare cummestit kysse cuoigut (mon) cuoiggun, (sii) cuigot påpeke gjøre oppmerksom på cuovkanit knuses gå i stykker få abort curbmát (mon) curbmájin knipe munnen sammen cuskit (mon) cuskkán fnyse cuvket (mon) cuvkejin knuse ruđaid cuvket veksle penger cyanidiseret cyanidisere cábadit makulere cábmit (mon) cápman slå banke Vanhurskkis oažžu cábmit ja bagadit mu ráhkisvuođas, muhto ipmilmeahttumat eai oaččo golggahit oljju mu oaivvi ala. En rettferdig mann kan slå meg, han tukter meg i kjærlighet. Men gudløse skal aldri få salve mitt hode. cáhpat (mon) cában hakke karve dadjalit replisere dadjat (mon) dajan si dagahit forårsake dagahii iežas dohko han kom seg dit daguhit overdra dahkaluddat -luttan late som gjøre seg til dahkat (mon) dagan gjøre dahppat (mon) dahpan stenge lukke dalvat (mon) dalvvan bli lenge Dat dalvvai dohko. Han/hun ble der for lenge. danderet dandere darrat (dat) darai skjelve riste darvehit feste klistre klebe darvvihit stifte darvánit bli fast feste seg davrat krølle seg i gryta deaddelit klikke deaddilit trykke klemme (en gang) deaddit (son) dettii trykke presse deadjut (dat) deajui, dedjot glimte glinse go oidno šealgáme guhkkin deahpanit deformere deaimmáskit svime av deaivat (mon) deaivvan, (sii) deivet treffe deaivvadit møtes deakčut (mon) deavččun, (sii) dekčot trykke sammen dearbbadit pendle dearpalit klubbe dearpat (mon) dearppan, (sii) derpet slå banke dearvvahit hilse på dearvvašmuvvat bli frisk dearvvašnuvvat bli frisk deattastit stryke under deattuhit betone fremheve poengtere Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggát barggu sámekultuvrra buorrin. Utvalget har fremhevet hans/hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. deavdit (son) devddii fylle deaškalit klaske (en gang) deaškut (mon) deaškkun, (sii) deškot klaske debatteret debattere debiteret debitere debuteret debutere dechiffreret dechiffrere dediseret dedisere deduseret dedusere defileret defilere deflateret deflatere defloreret deflorere deformeret deformere degenereret degenerere degraderet degradere dehydreret dehydrere dekanteret dekantere dekateret dekatere deklareret deklarere deklasseret deklassere deklineret deklinere dekomponeret dekomponere dekoreret dekorere dekorteret dekortere dekreteret dekretere dekuperet dekupere delabialiseret delabialisere deleret delere delikateret delikatere delireret delirere demaskeret demaskere dementeret dementere demilitariseret demilitarisere demissioneret demisjonere demišoneret demisjonere demobiliseret demobilisere demokratiseret demokratisere demoleret demolere demonteret demontere demoraliseret demoralisere denaturaliseret denaturalisere denatureret denaturere denašonaliseret denasjonalisere denašunaliseret denasjonalisere denet (mon) denejin bli utmattet denoteret denotere denuderet denudere deoksideret deoksidere deponeret deponere deporteret deportere depraveret depravere deprimeret deprimere deprivatiseret deprivatisere derangeret derangere derelinkveret derelinkvere deriveret derivere desarmeret desarmere desavueret desavuere desentraliseret desentralisere deserteret desertere desideret desidere desillušoneret desillusjonere desimeret desimere desinfiseret desinfisere desinformeret desinformere desintegreret desintegrere desoksideret desoksidere desorganiseret desorganisere desorienteret desorientere destrueret destruere detašeret detasjere determineret determinere detoneret detonere detroniseret detronisere devalueret devaluere devieret deviere devkkodahttit anløpe dialyseret dialysere diehtit (son) diđii, (sii) dihtet vite dierrut tilsmusses dievvat (dat) dievai, divvet bli full Lihtti dievvá. Karet blir fullt. flø dieđihit meddele orientere differensieret differensiere differeret differere diffunderet diffundere diftongeret diftongere digaštallat debattere diggedit diskutere krangle diggot (sii) diggojit bestille diggot gálvvuid bestille varer diskutere trette føre rettsak digitaliseret digitalisere diktet dikte diktit (mon) divttán la tillate dikšut (mon) divššun stelle pleie diltet dilte dimenšoneret dimensjonere dimenšuneret dimensjonere dimitteret dimittere dineret dinere dinet (sii) dinejit tjene dipmat (dat) dimai bli myk disiplineret disiplinere diskonteret diskontere diskrediteret diskreditere diskrimineret diskriminere diskuteret diskutere diskvalifiseret diskvalifisere dispašeret dispasjere dispenseret dispensere disponeret disponere disputeret disputere dissekeret dissekere dissenteret dissentere dissimileret dissimilere dissoneret dissonere dissosieret dissosiere distanseret distansere distingveret distingvere distraheret distrahere distribueret distribuere divergeret divergere diverteret divertere divideret dividere divodit redigere divrrastaddat være dyr på varen divrrastallat være dyr divrrašit anse for å være dyr divrudit fordyre divrut bli dyrere divuhit få reparert divvut (mon) divun reparere rette på diđoštit innhente opplysninger diŋgot bestille dišket (mon) diškejin skvette diškut (mon) diškkun skvette doadjit (son) dojii, (sii) dodjet knekke bryte doahput (mon) doabun, (sii) dohpot gripe doahttalit akte ta hensyn til doaibmat fungere doaimmahit utrette utføre doaimmahuvvat bli tiltaksløs doaivut (mon) doaivvun, (sii) doivot håpe tro doaladit ro båten sakte doallat (mon) doalan, (sii) dollet holde doalvut (mon) doalvvun, (sii) dolvot bringe bort føre bort eksportere doalvvástit trave doapmat (mon) doaman, (sii) dopmet skynde seg doarggistit skjelve doarjalit støtte doarjut (mon) doarjjun, (sii) dorjot støtte gi tilslutning til doarridit forfølge doarrut (dat) doarui, (sii) dorrot stange sloss doaškalit slå med flat hånd (en gang) doaškut (mon) doaškkun, (sii) doškot slå med flat hånd doddjot (dat) doddjojit brekke gå av dodjit (son) dojii skyve arbeid over på en annen dohkkehit godta akseptere bifalle knesette dohkket (dat) dohkkejit duge dohppehallat få anfall dohppehit få et napp dohppestit ta fort dohppet (mon) dohppejin gripe (en gang) doidit (mon) doiddán skylle doktoreret doktorere dokumenteret dokumentere dokŋadit tetne dolastaddat (mon) -tattan brenne bål og koke kaffe dolastallat ha bål dolkat (son) dolkkai bli lei Mun dolken das. Jeg ble lei av det. dollet (sii) dollejit gripe ta et tak stanse konfiskere domineret dominere domisilieret domisiliere doneret donere dopmuluvvat bli støvet dorjet støtte dorvvastit stole på Mun dorvvastan dasa. Jeg stoler på det. doseret dosere dosseret dossere doteret dotere dovdat (mon) dovddan kjenne Mun dovddan su. Jeg kjenner henne/han. føle Mun dovddan bákčasa. Jeg føler smerte. dovddahit røpe dovddastit innrømme bekjenne dovddiidahttit identifisere dovdnjet dekke dovdot (dat) dovdojit føles kjennes došket (mon) doškejin slå med flat hånd (en gang) dramatiseret dramatisere draperet drapere drašeret drasjere dreneret drenere dresseret dressere dubbleret dubblere dubleret dublere dubmet (sii) dubmejit dømme duddjot (sii) duddjojit lage gjøre håndarbeid utføre håndverk duelleret duellere duhkoraddat -rattan leke duhppet tove duhtadit tilfredsstille duhtat (mon) duđan være fornøyd duktet (sii) duktejit gjødsle dulbet (sii) dulbejit jevne gjøre flat bake ut duldehastit skålde duldehit koke opp duldet (dat) duldejit koke opp dulkot (sii) dulkojit tolke fortolke dulpet stuke dulvadit demme opp dulvat (dat) dulvvai bli flom dumssagit bli posete, ujevn duobadit hale duobussillet filtrere duoddut (mon) duottun, (sii) duddot tåle (å se eller høre) In duotto dan oaidnit. Jeg tåler ikke å se det. duoguštit beslaglegge duogŋat (mon) duokŋan, (sii) dugŋet lappe duohpahuvvat krympe duohpat (mon) duoban, (sii) duhpet hale nå igjen duohčahallat traktere duohččat spare duolbbasinjorahit plandreie duolbmat (mon) duolmman, (sii) dulbmet trø tråkke duoldat (dat) duolddai, duldet koke Čáhci duoldá. Vannet koker. duolddadit surre duolddahit få til å koke duorbalit plaske kraftig duorrat klinke trekke duostat (mon) duosttan, (sii) dustet våge tore duostut (mon) duosttun, (sii) dustot ta imot duostu maid nubbi bálkesta duođaštit bekrefte bevitne attestere godtgjøre duperet dupere dupliseret duplisere duppalastit overlappe durbbodit plaske durbet plaske, en enkelt gang durddidit skitne til durdut (dat) durddui bli tilsølt skitten duskkástuvvat -tuvan bli gretten dustet dempe dutkat (mon) dutkkan granske forske duvdit (mon) duvddán støtte puffe fortrenge duđđat (mon) duđan tumle vase duššat (dat) duššai omkomme bli borte duššindahkat annullere duššástuhttit frustrere dádjadit finne fram dádjut (son) dájui tøve tøyse dáhkidit garantere bekrefte forsikre om kausjonere dáhkut smi dáhpet tape dáhpáhuvvat -huvai hende skje dáhttut (mon) dáhtun ville ønske dáidit kanskje (sannsynligvis) Son ii dáidde jienastit Bargiidbellodaga dán jagi válggas. Han/hun stemmer kanskje (sannsynligvis) ikke på Arbeiderpartiet i årets valg. Buoremus dáidá muitalit buot. Det er kanskje (sannsynligvis) best å fortelle alt. Cuiggodeamis ii dáiddáše boahtit mihkkege buriid. Det kommer kanskje (sannsynligvis) ikke noe godt av å formane. dáikkihit summe seg dáisut (son) dáissui tøve dájuhit narre finte dájáskit gå fra vettet dállet riste dálset (sii) dálsejit vrøvle tøyse dáncat (mon) dánccan trampe dánset danse dánsut (mon) dánssun danse dápmat (mon) dáman temme dárbbahit trenge dárbbašit behøve trenge dárjat (mon) dárjjan kunne ta på noe varmt eller kaldt Go lea báhkas de ii dárjja doallat. Når det er glovarmt så klarer man ikke å holde det. dárjut tilby dárkilastit justere dárkkistit kontrollere overprøve dárkkuhit betrakte dárkot (mon) dárkon betrakte undersøke dárpmehuvvat -huvan gi seg over dárránit summe seg dárustit snakke norsk dásset (sii) dássejit jamne jevne stabilisere dássádallat balansere dásásmit bli jevnere dávistit svare gi gjenlyd gi respons reagere på eaddut (mon) eattun, (sii) eddot bli ergerlig bli fornærmet eahccit (mon) eahcán, (son) ehcii være kjærlig øm eahpidit tvile eaiggádastit opptre som eier av el. herre over eaiggáduššat eie eaktudit ta forbehold ealihit livberge eallit (mon) ealán, (son) elii leve ealáskit livne til kvikne eardut (mon) earddun, (sii) erdot bli sur gretten earránit skilles earuhit differensiere skjelne eastadit hindre Son eastadii mu vuolgimis. Han/hun hindret meg i å dra. forebygge eattehit bli sint ednet jorde effektiviseret effektivisere effektueret effektuere egaliseret egalisere einnostit forutsi spå antisipere ejakuleret ejakulere ekonomiseret økonomisere eksamineret eksaminere eksegeret eksegere eksekveret eksekvere ekselleret eksellere eksemplifiseret eksemplifisere ekserperet ekserpere ekserseret eksersere ekshaleret ekshalere eksisteret eksistere eksklameret eksklamere ekskluderet ekskludere ekskommuniseret ekskommunisere ekspanderet ekspandere ekspatrieret ekspatriere ekspederet ekspedere ekspediteret ekspeditere eksperimenteret eksperimentere ekspireret ekspirere eksplisiteret eksplisitere eksplisitteret eksplisittere eksploateret eksploatere eksploderet eksplodere eksponeret eksponere eksporteret eksportere eksproprieret ekspropriere ekstenderet ekstendere ekstensiveret ekstensivere ekstraheret ekstrahere ekstrapoleret ekstrapolere ekviperet ekvipere ekvivaleret ekvivalere elektrifiseret elektrifisere elektriseret elektrisere eleveret elevere eligeret eligere elokseret eloksere eluderet eludere emaljeret emaljere emansiperet emansipere emballeret emballere embarkeret embarkere emigreret emigrere emitteret emittere employeret employere emulgeret emulgere endosseret endossere enerveret enervere engašeret engasjere enkultureret enkulturere ensileret ensilere envegsreguleret envegsregulere enveisreguleret enveisregulere erigeret erigere eroderet erodere erohallat skille erotiseret erotisere erret isolere eskaleret eskalere eskamoteret eskamotere eskaperet eskapere eskorteret eskortere estetiseret estetisere estimeret estimere etableret etablere etiketteret etikettere etterisoleret etterisolere ettersynkroniseret ettersynkronisere europeiseret europeisere evangeliseret evangelisere evaporeret evaporere evttohit foreslå avgi innstilling ta til orde for fabrikeret fabrikere fabrikkeret fabrikkere fabuleret fabulere faksimileret faksimilere faktoriseret faktorisere faktureret fakturere fakŋut (son) faŋui strekke seg fallehit angripe falleret fallere falsifiseret falsifisere falástallat drive idrett faláštallat drive idrett fanahit tøye fanahit tøye fantaseret fantasere fantiseret fantasere farseret farsere fasetteret fasettere faskut (mon) faskkun skrape fasongeret fasongere fađđut (mon) fađun vifte faŋuhit strekke seg fearkut (son) fearkkui, (sii) ferkot hogge (småved) fearrat (son) fearai, (sii) ferret telje feilvurderet feilvurdere feminiseret feminisere ferdnet (sii) ferdnejit male kverne feret dat ferejit oppleve Dat lea máŋgga láhkai feren. Han/hun har vært ute for mye rart. ferieret feriere fermenteret fermentere fernisseret fernissere fertet (sii) fertejit måtte Mun ferten vuolgit dál. Jeg må dra nå. feteret fetere fidnet (sii) fidnejit få få tak i fieradit rulle tumle fierbmut sette ut garn fierpmástallat fiske med garn fierpmástuvvat få skrekk i seg for fiskegarn fierralit rulle dette falle overende fierrat (dat) fierai, firret rulle rase (ned) fierrut (mon) fierun, (sii) firrot røre (om) fievrridit frakte ha med seg figureret figurere fihttet (sii) fihttejit oppfatte komme på fiilet file fikseret fiksere fileret filere fileteret filetere fillašuvvat -šuvai bli narret fillet (sii) fillejit narre filmatiseret filmatisere filtarastit filtrere filtreret filtrere fineret finere fingeret fingere firrestit røre litt rundt firtet bli oppholdsvær slutte å regne fisioneret fisjonere fitnat (son) finai ta en tur Mun fitnen doppe. Jeg var en tur der. fitnet utbytte fišoneret fisjonere flamberet flambere flaneret flanere flankeret flankere flatteret flattere flekteret flektere flirtet flirte floragraferet floragrafere floreret florere fluktueret fluktuere fluorideret fluoridere fluoriseret fluorisere fokuseret fokusere folieret foliere formeret formere formuleret formulere formáliseret formalisere forseret forsere fotograferet fotografere fotokopieret fotokopiere fragmenteret fragmentere frakšoneret fraksjonere frakšuneret fraksjonere frankeret frankere frapperet frappere fraseret frasere fraterniseret fraternisere frekventeret frekventere friseret frisere friteret fritere fronderet frondere frotteret frottere frustreret frustrere fráŋket frankere fundamenteret fundamentere funderet fundere fungeret fungere funkšoneret funksjonere funkšuneret funksjonere fuobmát (sii) fuobmájit oppdage fuoikut (son) fuoikkui, (sii) fuikot jamre ynke seg fuolahit sørge for atnit fuola fuollat (son) fuolai, (sii) fullet bry seg om In fuola das. Jeg bryr med ikke om det. fuomášit oppdage furageret furagere furašeret furasjere furneret furnere furrošit drive utukt hor fusioneret fusionere fušoneret fusjonere fággádit bryte ta tak fáhtet (sii) fáhtejit få tak i fáiput (mon) fáippun vifte fáktet (sii) fáktejit passe vokte fállat (mon) fálan tilby by (på) fámohuhttit sette ut av kraft fápmudit delegere fárret (sii) fárrejit flytte fástudit faste fávledit bygge laksestengsel lenger utfra land fávlánit gå ut på dypere vann fáškut (dat) fáškkui flakse slenge gabahahttit utvise gageret gagere gahkit (dat) gagii gnage Gáma gahká juolggi. Skoen gnager foten. gahčat (son) gažai spørre Mun jerren dus. Jeg spurte deg. gahččat (dat) gahčai falle gaikkihit rykke gaikut (son) gaikkui rive slite gaikánit revne gaivát (sii) gaivájit glane glo gakcut (son) gavccui klatre galbmit galmmii fryse til galbmot (dat) galbmojit fryse galgat (son) galggai skulle galjidit brotsje galkat (dat) galkkai sprette galledit besøke gallehit mette gallet (sii) gallejit besøke gallánit bli mett galmmihit avkjøle galopperet galoppere garahit skrelle garanteret garantere garderet gardere garneret garnere garnisoneret garnisonere garrajugahit hardlodde garrudit banne forbanne garvilit unnvike gaskit (son) gaskkii ribbe plukke gaskkalduhttit -duhtii avbryte gaskkalduvvat -duvai bli avbrutt gastit (mon) gasttán nyse gavvit (son) gavii nappe gazzat (son) gaccai spise med skje gazzut (dat) gaccui klore gaŋkát (dat) gaŋkájit strekke hals gašeret gasjere gažadit spørre intervjue geahcat geazai, sii gehcet ordne kofta geahkat (son) geagai, (sii) gehket ymte om geahpadit sette tråd i garnnål geahpedit lette minske geahčadit forhåndsgranske geahčastit se litt på geahččalit prøve geahččat (son) geahčai, (sii) gehččet se se på geaidit geiddii trylle geaigát (dat) geaigájit stikke fram stikke ut gealdit (mon) gealddán, (sii) geldet spenne gealdá dávggi spenne buen geallat gealai, (sii) gellet pusse polere geallit dra not med notspill geardduhit repetere geardut (son) gearddui, (sii) gerdot gjenta multiplisere geargat (son) gearggai, (sii) gerget bli ferdig gearjidit tigge geasehit kjøre frakte geassit (son) gesii dra trekke geassádit trekke seg geasástit sele på geatnegahttit plikte geatnit sammenbinde to eller flere fiskegarn i lenke geavahit bruke geavvadit la heve geavvat heve seg geažuhit antyde gefot (sii) gefojit bli fattig gehlát dra, trekke not geiget (sii) geigejit strekke ut rekke fram gelvet kjevle gemineret geminere genereret generere generet genere gereret gerere gerget (sii) gergejit gjøre ferdig germaniseret germanisere gerret (si) gerrejit rose skryte gessot (dat) gessojit bli dradd gestikuleret gestikulere gevret vise bort geđđot blendes giddanit bli fast giddehuvvot behefte giddet (sii) giddejit feste giebahuhttit sote giehtaguššat håndheve gieibmat gieimmai, giibmet ha løpetid Beana, bussá ja boraspiret giibmet. Hund, katt og rovdyr har løpetid. gieldit (son) gilddii forby nekte gielistit lyge gierdat (dat) gierddai, girdet tåle giessat (mon) giesan, (sii) gisset vikle surre nøste gievrudit forsterke gievvudit være vilter oppskrudd gieđahallat bearbeide behandle gihčat (dat) gižai knirke giitit (mon) giittán takke giksat (dat) givssai bli ferdigkokt stekt speket giktadit sette synkestein på not, garn giktalit tirre giktit (dat) givttii lokke gilggodit misfarges giljotineret giljotinere giljádit hyle, brøle en gang gillet orke gilljut (son) giljui hyle brøle gillát (sii) gillájit tåle holde ut gilvalit konkurrere gilvit (son) gilvvii så plante gilvvohallat konkurrere gincut (dat) ginccui sprelle gipmat (dat) gimai ha løpetid Šibit ja boazu gipmá. Husdyr og rein har løpetid. girdilit fly avgårde girdit (dat) girddii fly girdnut kjerne smør gireret girere girjet bokføre girkostallat delta i gudstjeneste givssidit mobbe plage pine giđđudit vrimle flimre glamoriseret glamorisere glaseret glasere glasseret glassere glorifiseret glorifisere goahcat (son) goazai, (sii) gohcet bremse goaikkihit dryppe (en gang) goaikut goaikkui, goikot dryppe goaivut (son) goaivvui, (sii) goivot grave måke spa goalkalit banke knakke (en gang) goallostit binde sammen etter hverandre goallut (son) goalui, (sii) gollot fryse goalvát ligge hvelvet goardit (dat) gorddii varme steike gratinere goargŋut (son) goarkŋui, (sii) gorgŋot klatre stige stake en elvebåt goaridit vanskjøtte goarjut (dat) goarjjui, gorjot legge seg ned beana goarju goarrut (son) goarui, (sii) gorrot sy goarránit vantrives visne goarvanit få posefasong goastadit greie å få med seg goastat (son) goasttai, (sii) gostet komme seg fram goasttidit bekoste goastut goasttui, (dat) gostot bli harsk goazahit forhale retardere goazastit bremse goddit (son) gottii drepe Son goddá guliid. Han/hun får fisk. Gáma goddá juolggi. Skoen gnager foten. gohcit (son) gozii våke gohpat forsenke gohčodit kalle betegne gohččut (son) gohčui be befale innkalle pålegge goikadit tørke Son goikada biktasiid. Hun tørker klærne. steke goikat (dat) goikkai tørke Biktasat goiket. Klærne tørker. goksit (son) govssii forfordele Son govssii mu. Han/hun spiste opp all maten for meg. gokčat (son) govččai dekke golahit bruke forbruke Olmmoš sáhttá omd. golahit ruđaid dahje áiggi. Man kan f.eks. bruke penger eller tiden. goldet hove sild i sildeknute goldit (son) golddii rote (grave) opp fiske med drivgarn, drive med rovfiske goldnat golnnai visne golgadit fiske med drivgarn golgat (dat) golggai renne čáhci golgá vann renner reke drive gollat (dat) golai gå svinne áigi gollá, ruđat gollet tiden går, pengene svinner goluiduhttit kostnadsføre gomihit velte Mun gomihan dan. Jeg velter den. gjendrive gopmirdit bukke bøye seg gopmánit veltes kvelve gorgŋet (sii) gorgŋejit klatre (en gang) gossat (son) gosai hoste gosádit hoste (en gang) govdet stige til overflaten govdnat tape seg govdodit flotne govdut (dat) govddui flyte govket (sii) govkejit åpne på gløtt govssahallat (mun) govssahalan bli uten (mat) govssáhallat bli uten (mat) bli forfordelt govvet fotografere govvidit beskrive illustrere gođahit garnfiske gođđat (dat) gođai gyte Guolli gođđá. Fisk gyter. gođđit (son) gođii strikke veve binde, knytte graderet gradere gradueret graduere granuleret granulere grasseret grassere gratiidnet gratinere gratineret gratinere gratuleret gratulere graviteret gravitere griljeret griljere grunderet grundere grupperet gruppere gubbarastit stupe kråke gudnejahttit (son) gudnejahtii ære hedre guhkidit forlenge guitet kvittere gulahallat -halaimet forstå hverandre kommunisere gulahit kunngjøre gulaskuddat (son) gulaskuttai forhøre seg spørre guldalit lytte teste gullat høre gullot (dat) gullojit høres gummieret gummiere gumppostit lage blodklubb guoddalit klage på anklage guoddit (son) guttii, (sii) guddet bære føde (om dyr) Gussa guoddá. Kua kalver. guohcagit råtne guohpanjaddit ha muggsmak guohpput guohpui, (dat) guhppot mugne guohtut (dat) guođui, guhtot beite guoimmuhit underholde guokkardit gå på alle fire - på hender og føtter guoktiluššat (son) guoktilušai hykle guolehuvvat bli fiskefattig guollenjaddit ha fiskesmak guolástit fiske guorahaddat (son) guorahattai undersøke guorahallat (son) guorahalai undersøke guorbat guorbbai, (dat) gurbet bli svidd Biktasat ja vuovttat gurbet. Klær og hår blir svidd. bli avbeitet Eanan guorbá. Jorda blir avbeitet. utmagret guorranit bli tom guorrasit slutte seg til guorrat guorai, (sii) gurret følge (et spor) guorsat guorssai, (sii) gurset hoste guoskat (dat) guoskkai, gusket komme bort i angå guoskkahit røre berøre guosmut guosmmui, (dat) gusmot bli svidd guossat guosai, (sii) gusset snuble guossohit traktere servere guossut guossui, (sii) gussot være gjest bli traktert guovdduštit sentralisere guovdilastit konsentrere guovlat (son) guovllai, (sii) guvlet kike titte guovllastit kikke som snarest guođahit tilbakeholde guođohit gjete guođđit (son) guđii, (sii) guđđet forlate etterlate Mun guođán dan dohko. Jeg etterlater den dit. gurgalit drysse ut gå i rad og rekke gurggistit gå i rad og rekke gurput (son) gurppui bære ei bør gurradit fuge gurret (sii) gurrejit tømme gustot gjelde guteret gutere guvggodit blekne bli gulbrun guđjet isolere gužžat (son) guččai tisse gymnastiseret gymnastisere gáddit (son) gáttii tro anta gádjalit forsvare gádjut (son) gájui berge redde gáfestaddat -tattai koke seg kaffe ha en kafferast gággat (son) gákkai bryte velte gáhkket bake kake gáhtat (son) gáđai angre gáhttet (sii) gáhttejit vokte ta vare på bevare gáhččat (son) gáhčai skynde seg gáibidit kreve gáidat (dat) gáiddai vike forsvinne gáifat glane stirre gáivut (son) gáivvui vifte fekte gálašit vasse bade gáldet (sii) gáldejit gjelde kastrere gálgat (son) gálggai løse gállit være høy nok til å stå i vannet gánnáhit lønne seg gárbmudit ta vare på gárdut (son) gárddui sette rypesnarer gjerde inn gárget (sii) gárgejit vikle opp rekke opp gárgidit rømme gárrat surre gártat (mon) gárttan komme til å Gárttai nu. Det ble slik. gárvodit kle på seg gárvvistit forberede gjøre klar gárvvohit kle på gáržudit innskrenke gáržut gáržžui bli trang innskrenket gáskit (son) gáskkii bite kastrere rein gásttašit døpe gávastit gjespe gávdnat (son) gávnnai finne gávdnot (dat) gávdnojit finnes gávkat (son) gávkkai glane glo gávnnadit møtes gávnnahaddat -hattai bli oppdaget gávnnahit finne ut gávppahit handle gávppašit handle drive handel gáđaštit misunne gč jfr habiliteret habilitere haksit havssii lukte Mun havssán ruvssuid. Jeg lukter roser. haksot (dat) haksojit stinke Guohca guolli hakso. Råtten fisk stinker. hallusineret hallusinere harcet (sii) harcejit henge harmoniseret harmonisere harpeseret harpesere harpuneret harpunere harrat (dat) harai knurre harseleret harselere havareret havarere heahpanit skamme seg skjemmes heaibut (soai) heaibbuiga, (sii) heibot bryte ta tak heailut (dat) heaillui, heilot gynge svaie heaitit (dat) heittii slutte heaittihit avvikle heaittihuvvot oppheves heajastaddat -tattai holde et selskap holde bryllup healbat (dat) healbbai, helbet forbli Dat healbbai dohko. Den (han/hun) ble værende der. healkkehit kvekke til heavahit få til å velte over heavganit belastet med for mye arbeid heavvalastit høvle heavvanit drukne heađuštit forhindre avverge heađástuvvat -tuvai komme i nød i beit heaŋgut (son) heaŋggui, (sii) heŋgot henge opp heaŋgát (dat) heaŋgájit henge Dat heaŋgá holggas. Den henger over stokken. hedjonit bli svak hehppehit skjemme ut hehttet (sii) hehttejit hindre forhindre heivehallat arrondere heivehit tilpasse heivet (dat) heivejit høve passe hektograferet hektografere helpet avlaste hermetiseret hermetisere heroiseret heroisere herpeseret herpesere hervet (sii) hervejit dekorere heŋget (sii) heŋgejit henge opp hilbošit gjøre spillopper hilgut (son) hilggui vrake avslå avvise himihit kremte hirpmástuhttit sjokkere hirret vikke hivllášit synes å være for tynn hivludit få til å bli tynn hivlut bli tynn, tynntrådet hoahkat (son) hoagai, (sii) hohket ymte om at en vil gjenta hoalddahit styrke hoalddahuvvat bli kraftløs hoallat (son) hoalai, (sii) hollet snakke hoavridit mase hoavrristit mase hobehit forsere hohkahit lokke narre hoigat (mon) hoiggan skyve puffe hoksát (sii) hoksájit finne på holvut (dat) holvvui ule hyle hommát (sii) hommájit sysle arbeide homogeniseret homogenisere honoreret honorere hospitaliseret hospitalisere hovdet (sii) hovdejit lede styre hoveret hovere huhccalit hisse opp huhttát (sii) huhttájit kure sitte sammenkrøket huikit (son) huikkii rope hukset (sii) huksejit bygge humadit prate humaniseret humanisere hunet hone hupmat (mon) human snakke huraidit nynne hutkat (mon) hutkkan finne på dikte opp huškkastit slå (en gang) huškut (mon) huškkun slå banke hábmet utforme háddjet (sii) háddjejit rote spre háhkat (mon) hágan skaffe rekruttere háhppehit være snar nok rekke háisut (dat) háissui lukte stinke hálahit overtale hálbbidit senke prisen hálddašit rå over administrere beherske betjene háldet disponere háldogáržžidit båndlegge háleštit prate snakke sammen háliidit ville hállanit bøye hállat (mon) hálan snakke hámsut (dat) hámssui glefse etter Beana hámssui mu. Hunden glefset etter meg. hánástaddat være gjerrig hárbmat (mon) hárpman bli sint harm hárdit (son) hárddii erte terge hárjehaddat -hattai øve trene hárjehahttit trimme hárjehallat trene hárjánit bli vant hástalit utfordre hástit (son) hásttii utfordre oppfordre hávdádit begrave hávkat (dat) hávkkai bli kvalt drukne hávrut (dat) hávrrui harskne Vuodja hávru. Smør harskner. idealiseret idealisere identifiseret identifisere ideologiseret ideologisere idjadit overnatte idylliseret idyllisere ignoreret ignorere ihtit (dat) iđii vise seg komme til syne fremkomme ihttot få utslett ijastaddat -tattai overnatte ijastallat overnatte illudahttit gjøre noen glad illuderet illudere illudit glede seg illumineret illuminere illástit mishandle imagineret imaginere imaštallat bli forundra imaštit forundre seg immatrikuleret immatrikulere immigreret immigrere immortaliseret immortalisere immuniseret immunisere implanteret implantere implementeret implementere impliseret implisere imploderet implodere imponeret imponere importeret importere improviseret improvisere inaktiveret inaktivere inaugureret inaugurere indekseret indeksere indikeret indikere individualiseret individualisere indoktrineret indoktrinere induseret indusere infameret infamere infantiliseret infantilisere infiseret infisere inflammeret inflammere inflateret inflatere influeret influere inhaleret inhalere inhereret inherere inhiberet inhibere initieret initsiere injiseret injisere injurieret injuriere inkarneret inkarnere inklineret inklinere inkluderet inkludere inkorporeret inkorporere inokuleret inokulere insemineret inseminere insinueret insinuere insisteret insistere inspekteret inspektere inspireret inspirere inspiseret inspisere institueret instituere institušonaliseret institusjonalisere instrueret instruere instrumenteret instrumentere integreret integrere intellektualiseret intellektualisere intenderet intendere intensiveret intensivere interesseret interessere interfereret interferere interfolieret interfoliere internašonaliseret internasjonalisere internašunaliseret internasjonalisere interneret internere interpelleret interpellere interpoleret interpolere interpreteret interpretere interveneret intervenere intimideret intimidere intoneret intonere intresseret intressere introduseret introdusere invaderet invadere invalidiseret invalidisere inverteret invertere inviteret invitere involveret involvere ioniseret ionisere ipmirdit forstå skjønne irggástaddat -tattai fri gjøre kur iriseret irisere ironiseret ironisere irrigeret irrigere irriteret irritere iskat (mon) iskkan undersøke prøve islamiseret islamisere itereret iterere ivdnet fargelegge iđuhit få til å spire jakkaldit hugge over jakŋat (dat) jaŋai bli knusktørr jalget (sii) jalgejit jevne jallošit gjøre noe dumt jarrut danne seg knute jassifiseret jassifisere jazzifiseret jazzifisere jeagadit lyde lystre jeahkit (dat) jegii være tett Dat jeahká čázi. Den er vanntett. jearahallat intervjue jearralit spørre som snarest jearrat (mon) jearan, (sii) jerret spørre jevdet (sii) jevdejit jevne ut jeđđet (sii) jeđđejit trøste jeŋget gjenge jiekŋut jieŋui, (dat) jikŋot fryse til is jiellat jielai trekke blåse svakt jienastit stemme jienádit ytre ymte jierásmuvvat -muvai fryde seg bli ivrig jievžžadit herme joatkit (son) jotkkii skjøte fortsette joavdat (son) joavddai, (sii) jovdet nå fram joavdelastit -lasttii drive dank gå ledig joavgat joavggai fyke go borgá nu ahte luottat jávket når det er snør/fyker slik at vegene fyker igjen joderet jodere jodiseret jodisere johtalit rikle, slarke johtit (dat) jođii bevege seg reise flytte johttát begynne å flytte joksat innhente jolggadit driste seg til joradit sverme omkring jorahit rotere jorbet avrunde jorgalit gjøre et notkast oversette jorggihit snu vende seg jorrat (dat) jorai dreie gå rundt journaliseret journalisere jozzidit skravle tøyse jođašit bevege jođihit lede styre Son jođihii buot gálvvuid. Han/hun fikk avsetning for alle varene. jođuhuvvat bli mindre etterspurt jubileret jubilere jugahit lodde juhcat juzai suse bruse juhkat (son) jugai drikke juksat (son) juvssai nå igjen julggaštit erklære julkit (dat) julkkii dundre drønne jullat (dat) julai drønne brake juogadit dele dele ut juohkit (son) jugii dele juoigat (son) juoiggai, (sii) juiget joike juoiggastit joike litt juokŋat sprekke, bli utett juolgguštit mobilisere etter sengeleie juolludit avse bevilge juollut juolui, (dat) jullot at det er nok til overs juorbut (dat) juorbbui, (dat) jurbot vagge rugge fanas juorbu båten vagger juorrudit sladre juovzut (dat) juovzzui, (dat) juvzot vakle juoŋastit fiske med garn under isen sáimma dahje fierpmi bidjat jieŋa vuollái jupmat (dat) jumai larme jurddahit tenke jurddašit tenke jurrat (dat) jurai dure jursit (son) jurssii gnage jurssahit frese juryeret juryere justeret justere jábálduvvat bli velstående jáddadit slukke jáddat (dat) játtai slukne jáhkkit (mon) jáhkán tro anta Mun jáhkan dan. Jeg antar det. jámálgit besvime jápmit (dat) jámii dø jávkadit estingvere jávkat (dat) jávkkai forsvinne kadmieret kadmiere kakuminaliseret kakuminalisere kalandreret kalandrere kalibreret kalibrere kalkeret kalkere kalkuleret kalkulere kalkyleret kalkylere kalligraferet kalligrafere kalsineret kalsinere kamperet kampere kamufleret kamuflere kandideret kandidere kandiseret kandisere kanneleret kannelere kanoniseret kanonisere kanselleret kansellere kapitaliseret kapitalisere kapituleret kapitulere kapuneret kapunere karakteriseret karakterisere karikeret karikere karteret kartere kartoneret kartonere kasseret kassere kastreret kastrere katalogiseret katalogisere katalyseret katalysere kategoriseret kategorisere katekiseret katekisere katoliseret katolisere kaušoneret kausjonere kaušuneret kausjonere kaveret kavere klareret klarere klassifiseret klassifisere klausuleret klausulere klimatiseret klimatisere klišeret klisjere kloreret klorere kloroformeret kloroformere koaguleret koagulere koasttidit bekoste kodifiseret kodifisere koketteret kokettere kokkeleret kokkelere kollaboreret kollaborere kollašoneret kollasjonere kollašuneret kollasjonere kollektiviseret kollektivisere kollideret kollidere kollokveret kollokvere koloreret kolorere kolporteret kolportere kombineret kombinere kommanderet kommandere kommenderet kommendere kommersialiseret kommersialisere kommunaliseret kommunalisere kommuniseret kommunisere kommuteret kommutere kompareret komparere kompenseret kompensere kompileret kompilere kompletteret komplettere komplimenteret komplimentere kompliseret komplisere komposteret kompostere kompostet kompostere komprimeret komprimere kompromitteret kompromittere koncentreret koncentrere koncipieret koncipiere kondemneret kondemnere kondenseret kondensere kondišoneret kondisjonere kondišuneret kondisjonere kondoleret kondolere konfereret konferere konfiskeret konfiskere konfronteret konfrontere kongrueret kongruere konjugeret konjugere konkluderet konkludere konkurreret konkurrere konnoteret konnotere konsentreret konsentrere konserteret konsertere konsigneret konsignere konsiperet konsipere konskriberet konskribere konsolideret konsolidere konspireret konspirere konstateret konstatere konstitueret konstituere konstrueret konstruere konsumeret konsumere konteret kontere kontet konte kontingenteret kontingentere kontinueret kontinuere kontoriseret kontorisere kontraheret kontrahere kontrasigneret kontrasignere kontrasteret kontrastere kontribueret kontribuere konvergeret konvergere konverseret konversere konverteret konvertere konvoieret konvoiere konvojeret konvojere konvoluteret konvolutere konvolutteret konvoluttere koopereret kooperere koordineret koordinere kopuleret kopulere koreograferet koreografere korporativiseret korporativisere korresponderet korrespondere korrigeret korrigere korroderet korrodere korrugeret korrugere korrumperet korrumpere kostymeret kostymere krakeleret krakelere krediteret kreditere kreeret kreere kremeret kremere kreneleret krenelere kreperet krepere kriminaliseret kriminalisere kristalliseret krystallisere krokeret krokere krokkeret krokkere krommadit forkromme kronikkeret kronikkere krypteret kryptere kryptifiseret kryptifisere krystalliseret krystallisere krönikeret krönikere kuberet kubere kujoneret kujonere kulmineret kulminere kultiveret kultivere kumuleret kumulere kuperet kupere kureret kurere kurseret kursere kursiveret kursivere kurtiseret kurtisere kvadreret kvadrere kvalifiseret kvalifisere kvantifiseret kvantifisere kvantiteret kvantitere kveruleret kverulere kvitteret kvittere kvoteret kvotere káfestaddat -tattai koke seg kaffe kåseret kåsere labialiseret labialisere lagahit tilnærme lahcat (dat) lazai knirke knake lahkanit nærme seg lahttudit innlemme laigat (dat) laiggai løsne skalle av lakkeret lakkere lakseret laksere laktit kople lime lamineret laminere lanjastit inndele lanseret lansere lapmat (son) lamai huke seg ned sige laseret lasere lasihit legge til øke laskat laskkai øke formere seg lassánit øke latiniseret latinisere lađastallat analysere leabbut (son) leappui, (sii) lebbot bre ut folde ut leabbát (dat) leabbájit ligge utover leahkastit åpne lukke opp leahkkasit åpne seg leahkkut (mon) leahkun, (sii) lehkkot åpne lukke opp leaikkastallat spøke leaikkastit spøke vitse leaikut (mon) leaikkun, (sii) leikot skjenke helle leat være leavvat (dat) leavai, (dat) levvet bre seg leađgut (dat) leađggui, (dat) leđgot blinke glimte lebbet (mon) lebbejin bre ut folde ut (en gang) legaliseret legalisere legeret legere lehttohit akselerere leiket (mon) leikejin skjenke helle (en gang) leikošit spøke vitse lemmatiseret lemmatisere levereret leverere leveret levere libaidit bevre skjelve glimte liberaliseret liberalisere licensieret licensiere liegganit bli varm liekkadit varme ligget (sii) liggejit varme lignifiseret lignifisere lihccut ekskludere oppsi lihkadit bevege seg røre seg lihkahit røre bevege lihkkat (dat) lihkai bevege seg stå opp lihkostuvvat -tuvai lykkes lihttoláigohit bortfeste liibmet lime liigudit avse liikot (sii) liikojit like Mun liikon dasa. Jeg liker det. Soai liikoba hui bures bargat heasttaiguin. De liker svært godt å arbeide med hestene. liktet pusse stryke likvideret likvidere lisensieret lisensiere lisiteret lisitere lissat (dat) lisai skrante litograferet litografere livdnet utlikne livkit (dat) livkkii smette fare livvadit ligge livvut (dat) livui legge seg livzzistit vakle skjelve liškkastit skvette skvulpe over (en gang) liškut liškkui skvette skvulpe over loaggut (son) loakkui, (sii) loggot stabbe vagge loahpahit avrunde sluttføre loahppameannudit sluttbehandle loahppaárvvoštallat konkludere loaiddastit tre fram loaktit forbruke trives loavdit (son) lovddii, (sii) lovdet tekke loavkašuhttit fornærme såre loavkidit krenke loavvat være spandabel loaŋkit lage lyd med årene logadit lese lenge logahallat registrere logeret logere loggut (mon) lokkun flekke bessiid ja lavnnjiid loggut å flekke never og torv lohkat (son) logai lese telle lohkkot avregnes lohpidit love lohppet (dat) lohppejit tykne Mielki ja varra lohppe. Melk og blod tykner. loikat (dat) loikkai bli lunken loktet (sii) loktejit løfte lombarderet lombardere lonet (sii) lonejit låne Ruđaid ja borramušaid lone. Mån låner penger og mat. longeret longere lonistit innløse lonuhit heve bytte lotnašuvvat bli innløst lotnut (mon) lonun betale løse ut lovkidit fornærme lošeret losjere ložžet (sii) ložžejit slappe slakke lubmet (sii) lubmejit plukke molter luddestit flekke fisk luddet (sii) luddejit kløyve en gang luistet (sii) luistejit gå på skøyter lukreret lukrere lukseret luksere luobahit avhende avstå luoddanit sprekke revne luoddut (son) luottui, (sii) luddot kløyve luohpat luobai, (sii) luhpet slutte gi opp Son luobai das. Han/hun sluttet opp med det. luohttit (son) luhtii stole på luoibmat luoimmai, (sii) luibmet jamre luoikat (mon) luoikkan, (sii) luiket låne bort Luoiká girjji, muhto lone ruđaid. luoikkahit låne hos noen luoitit (son) luittii slippe løse luoittihit fare kjøre svært fort luokčat meisle luonddahuvvat bli svak luovdádit sette flåer på garn eller not luovvanit løsne luvdet sette flåer luvvadit bløyte vanne ut luvvat (dat) luvai bli bløytt utvannet luvvedit løsgjøre luvvet (sii) luvvejit løse avstå lydisoleret lydisolere láddat (dat) láttai modnes láddet (sii) láddejit legge til land Vatnasa ládde. Man legger båten til land. láddjet (sii) láddjejit slå gras skjære korn lágastit prosedere lágidit stelle ordne arrangere láhppit (son) láhpii miste láhppot (dat) láhppojedje gå seg vill láhttet (sii) láhttejit bære seg at láhčit (son) lážii re láibmat legge seg mer eller mindre flatt i vannet láibut (mon) láibbun bake brød láidet (sii) láidejit leie láigohit leie av noen láikošit late seg láitit (son) láittii klandre kritisere láittastuvvat vantrives láktat (dat) lávttai bli fuktig lállit (dat) lálii ruge lámastuhttit grave lápmašuvvat -šuvai bli vanfør bli skadet lápmut (dat) lámui bli vanfør bli skadet lássahuvvat blokkere seg lávdadit desentralisere lávdat (dat) lávddai spre seg utover lávet (sii) lávejit pleie bruke lávggodit bade Mánná lávggoda. Barnet bader. lávgut (son) lávggui bade Eadni lávgu máná. Mor bader barnet. lávket (sii) lávkejit ta et skritt lávkut (mon) lávkkun skritte lávlestit synge litt lávlut (mon) lávllun synge magasineret magasinere magnetiseret magnetisere makadamiseret makadamisere maksimaliseret maksimalisere maksimeret maksimere makuleret makulere maltrakteret maltraktere manahit miste manifesteret manifestere manikyreret manikyrere manipuleret manipulere mankeret mankere mannat (son) manai gå Mana ruoktot! Gå hjem! dra reise Mana dearvan! Ha det bra! (til den som drar) manuduseret manudusere marginaliseret marginalisere marineret marinere markeret markere marmoreret marmorere maršeret marsjere maskineret maskinere maskuliniseret maskulinisere massakreret massakrere masseproduseret masseprodusere masseret massere massit (son) massii miste mastadit få blandet sammen reinen mastat (dat) masttai blande seg sammen boazoealut mastet reinflokkene blander seg sammen masturberet masturbere materialiseret materialisere matteret mattere maŋidit utsette Mii fertet maŋidit čoahkkima ihttážii. Vi må utsette møtet til i morgen. sakne Diibmu maŋida. Klokka saktner. maŋŋekalkuleret etterkalkulere maŋŋálastit rangere maŋŋánit bli sein mašineret maskinere meaddit tabbe meaddádit gjøre en feil tabbe meahkut (dat) meagui, (dat) mehkot breke meaidit (son) meiddii slå hogge meie meallut (mon) mealun, (sii) mellot padle mealtit (son) melttii snakke over seg meannudit oppføre seg behandle mearddástallat fange fisk med ruse mearkkašit merke seg notere mearkut (son) mearkkui, (sii) merkot merke mearrat forlange mearridit bestemme definere medicineret medicinere medisineret medisinere meleret melere memoreret memorere menestuvvat -tuvai lykkes menstrueret menstruere meriteret meritere meritteret merittere merket (sii) merkejit merke merkot (sii) merkojit legge merke til meroštit anslå definere merrehit rasjonalisere merret porsjonere mestet sylte metalliseret metallisere miehtat (mon) mieđan, (sii) mihtet innrømme gå med på mieigat (son) mieiggai, (sii) miiget lene seg mielvuolláičállit parafere mieskat (dat) mieskkai, misket morkne miettaštallat fraråde mieđihit bifalle erkjenne mieđuštit ledsage følge mieđđut råde migreret migrere mihtidit måle mihttet bemerke utheve mihttodallat dimensjonere mikroskoperet mikroskopere militariseret militarisere millet kverne mineret minere miniatyriseret miniatyrisere minimaliseret minimalisere minimeret minimere missioneret misjonere mišoneret misjonere mišuneret misjonere moaitit (son) moittii klage over moardit skyte garn eller not moaráskit bli rasende mobiliseret mobilisere moddját (sii) moddjájit smile modelleret modellere modereret moderere modifiseret modifisere moduleret modulere mohkastit svinge mohkkasaddat drible moivašuvvat -šuvai bli rotete grumset moivet (sii) moivejit rote moivváskit gjøre oppstyr mojohallat smile nå og da molesteret molestere mollet mose molssodit skifte molsut (mon) molssun skifte bytte monoftongeret monoftongere monopoliseret monopolisere monteret montere moraliseret moralisere moraštit sørge morihit våkne mortifiseret mortifisere motoriseret motorisere mousseret moussere moveret movere movttidahttit inspirere movttiidahttit motivere movttáskit bli glad bli oppmuntret mošoneret mosjonere mošuneret mosjonere muddet korrigere moderere regulere muitalit fortelle muitit (mon) muittán huske minnes muittuhit påminne minne om muktit (son) muvttii endre forandre mulgut (son) mulggui skule muljeret muljere mulkteret mulktere multipliseret multiplisere mumifiseret mumifisere mumiseret mumisere muohkadit bearbeide videreforedle muohttit muhtii snø muollat (dat) muolai, mullet belje brøle muosáhit smake oppleve murdit (dat) murddii rygge murjet plukke bær murret (sii) murrejit sage eller hogge ved musiseret musisere musseret mussere muteret mutere muŋkát sture mystifiseret mystifisere máguhit krydre máhcahit tilbakeføre máhcastit brette (en gang) máhccat máhcai snu vende tilbake máhccut máhcui brette bukke máhttit (mon) máhtán kunne máidnut (mon) máinnun rose prise máinnastit fortelle fortelle eventyr máinnašit omtale rose máinnustit annonsere máistit (son) máisttii smake på máizat (dat) máizzai bli lunken máksit mávssii betale Mun mávssán dan. Jeg betaler den. koste Man ollu dat máksá? Hvor mye koster det? bety Sátni 'hupmat' máksá 'hállat'. Ordet 'hupmat' betyr 'hállat'. málestit lage middag málet male málistit lage middag márfut lage pølse márrat márai bruse dure innsige mátkkoštit reise ferdes mávssahit hevne gjengjelde mávssihit anvise máŋget kopiere mangfoldiggjøre máššat (mon) mášan ta det med ro dy seg möbleret möblere møbleret møblere nagadit greie klare nagodit klare nahkehit putte stikke nallasit ikke makte øk. forpliktelser namahit nevne nammadit oppnevne Gieskat nammadii Sámediggi boazodoalloplánalávdegotti. Nylig oppnevnte Sametinget et reindriftsplanutvalg. omtale namuhastit nevne i forbifarten namuhit nevne Muhto nu go son ieš namuha, de bargá son gilvaleaddji aviissas Min Áiggis. Men slik som han/hun selv nevner, så arbeider han/hun i den konkurrerende avisa Min Áigi. nannet (sii) nannejit styrke bekrefte narkotiseret narkotisere nasaleret nasalere naturaliseret naturalisere navdit (son) navddii kalle mene tro navigeret navigere navvit (son) navii pirke plukke navválit røyte Duollji navvála. Reinskinnet mister hårene. nazifiseret nazifisere nađđadit skjefte našonaliseret nasjonalisere neaskit (son) neskkii skrape skinn neavttašit spille neavvut (son) neavvui, (sii) nevvot formane gi råd negeret negere negligeret negligere neglišeret neglisjere nettobudjeteret nettobudjeterit nettobudšetteret nettobudsjettere nettobušeteret nettobudsjetere nettobušetteret nettobudsjettere nevrošit være slem niegadit drømme nihttit (son) nihtii true niktit (son) nivttii lokke nimmorit beklage nirvonárvohallat utføre grimaser nirvut (son) nirvvui grine se misfornøyd ut nissut (son) nisui snyte snufse nisttihit være uheldig å Nisttihin bohkosit. Jeg klarte ikke å la være å flire. nitreret nitrere nitrifiseret nitrifisere nivelleret nivellere nivkalit nikke (en gang) nivkut (son) nivkkui nikke njabbát (dat) njabbájit ha ørene bakover Bahás beana dahje heasta njabbá. En olm hund eller hest legger ørene bakover. njaldit (son) njalddii flekke flå rive av njalpit slure njaláhastit -hasttii gli njamahit die gi bryst njammat (dat) njamai suge patte sutte absorbere njaskut (dat) njaskkui gnage rive njađđit (son) njađii tråkle njaŋgát (dat) njaŋgájit ligge utstrakt njeaidit (son) njeiddii velte njeazzát (dat) njeazzájit geipe njeađgat njeađggai fyke njeađgá det er snøfokk njiedjat (dat) njiejai, njidjet gå ned dale njielastit svelge (en gang) njiellat (dat) njielai, njillet svelge sluke njihkut (dat) njigui pipe kvine njirrat njirai rase njivlut få på seg grønske njivžut (dat) njivžžui flamme opp njivžžihit flamme opp (en gang) njoallut (dat) njoalui, njollot slikke njoarostit kaste lasso njoarrat (mon) njoaran, (sii) njorret skjenke tappe njolggástit trave njorrestit skjenke njorret skjenke en gang njuiket (sii) njuikejit hoppe (en gang) njuikkodit hoppe njuikut (dat) njuikkui hoppe njulget (sii) njulgejit rette ut glatte ut njuohpagoahtit dra not på land njuohpat dra noten helt på land njuohppat spinne njuordásit prisgi njuoskadit bløyte væte njuoskat (dat) njuoskkai, njusket bli våt njuovadit slakte njuovvat (son) njuovai, (sii) njuvvet slakte flå njurggodit plystre en gang njurgut (son) njurggui plystre fløyte njurjet fange sel njuvdit (son) njuvddii kline smøre njáhkat (son) njágai smyge njálbmut (son) njálmmui være stor i kjeften njámmat (son) njámai sope feie kveile opp njárbudit spe njáskat (son) njáskkai kviste rydde mark njávgit mjaue njávgut (dat) njávggui mjaue njávkat (son) njávkkai stryke med handa njávkkadit stryke noahkut presumere noastalit trekke not flere ganger noastit trekke not på land noavkkuhit støvsuge noađuhit belaste noddet (sii) noddejit nå rekke nohkat (dat) nogai ta slutt ende nohkkat (son) nohkai sovne sove nohkkot (sii) nohkkojit bli fri for Son nohkkui gáfes. Han/hun ble fri for kaffe. nollát (sii) nollájit sitte på huk nomadiseret nomadisere nomineret nominere nordadit puffe støte (en gang) nordat (son) norddai puffe støte normaliseret normalisere noteret notere notifiseret notifisere notkat (son) notkkai stoppe dytte igjen novket støvsuge nummereret nummerere nuohttut (son) nuohtui, (sii) nuhttot fiske med not sette ut not nuohtástallat fiske med not nuohtástit bruke not nuoladit kle av seg nuolahit kle av noen nuollat (son) nuolai, (sii) nullet vikle opp kle av nuorrahuvvat sløves nuossat nuosai være i ne mánnu nuossá månen er i ne nuppástuhttit -tuhtii forandre omstille nuppástuvvat -tuvai forandre seg nuvkkihit nikke nyanseret nyansere nágget (sii) nággejit krangle påstå náhkkádit jule opp náitalit gifte seg nákkáhaddat -hattai krangle nárrohaddat -hattai krangle være sur návddašit nyte smake návlet slå påler náđđut (dat) náđui krype sammen trykke nøytraliseret nøytralisere oaffaruššat -rušai ofre oaggut (mon) oakkun, (sii) oggot fiske oaguhit forfølge gumpe ja beana lávejit oaguhit ulv og hund pleier å forfølge oahcudit berolige oahcut beroliges oahkut (dat) oagui, ohkot gå sakte (om firbente dyr) oahpadit se til garn oahpahit undervise lære oahppat (mon) oahpan, (sii) ohppet lære oahpásmit bli kjent oaidnalit sees Oaidnaletne ihttin! Vi (to) sees i morgen! oaidnit (son) oinnii se oaivvildit ta stilling til oalgguhit oppmuntre friste oamastit tilegne seg oassálastit delta i oastalit ville kjøpe oastit (son) osttii kjøpe oasttihit får noen til å kjøpe oazistit sette stengsel oađđit (son) ođii sove oažžut (mon) oaččun, (sii) ožžot få obduseret obdusere objektiveret objektivere observeret observere obstrueret obstruere offereret offerere ohcalit savne lengte (etter) ohcat (mon) ozan leite oidit preferere oidnot (dat) oidnojit synes okkulteret okkultere okkuperet okkupere oksideret oksidere oksyderet oksydere oktoráđđet dominere okuleret okulere olahit rekke nå olggosaddit utgi olggosgolludit utgiftsføre olgguštit diskriminere tilsidesette ollašuhttit -šuhtii fullføre ollet nå fram ollit (dat) olii nå rekke olmmáštallat -talai gjøre seg til onaneret onanere onduleret ondulere opaliseret opalisere operašonaliseret operasjonalisere operašunaliseret operasjonalisere oppastit generalisere opteret optere optimaliseret optimalisere optimeret optimere ordineret ordinere ordnet sortere orienteret orientere orkestreret orkestrere ornamenteret ornamentere orrut (dat) orui være bli bo synes Nu orru mu mielas. Det synes jeg. orustahttit sette til side orustit stanse stoppe oscilleret oscillere oskkildit tiltro oskut (mon) oskkun tro ostet (sii) ostejit barke garve ovdaláigohit framfeste ovdanbuktit legge fram ovdandoallat anføre ovddastit forestå representere ovddidit fremme Diibmu ovddida. Klokka går for fort. SI ulbmil lea dutkama bokte nannet ja ovddidit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. SIs mål er via forsking å styrke og fremme samisk språk, kultur og samfunnsliv. ovdánit utvikle seg gå framover avansere ovttaiduhttit integrere ovttastahttit forene inkorporere kombinere ođasmahttit oppdatere fornye ođastit innovere pagineret paginere palataliseret palatalisere palleteret palletere palperet palpere panegyreret panegyrere paneret panere panoreret panorere paraderet paradere paraferet parafere parafineret parafinere parafraseret parafrasere paragraferet paragrafere parallelliseret parallellisere paralyseret paralysere parasitteret parasittere parcelleret parcellere pareret parere parfymeret parfymere parkeret parkere parlamenteret parlamentere parleret parlere parodieret parodiere parselleret parsellere parteret partere participeret participere partisiperet partisipere pasifiseret pasifisere passeret passere passiveret passivere passiviseret passivisere pasteuriseret pasteurisere pastöriseret pastörisere patenteret patentere patineret patinere patroniseret patronisere patruljeret patruljere pauseret pausere pelleteret pelletere penetreret penetrere pensioneret pensionere penšoneret pensjonere penšuneret pensjonere perenneret perennere perfekšoneret perfeksjonere perfekšuneret perfeksjonere perforeret perforere pergamenteret pergamentere perkoleret perkolere perkuteret perkutere permitteret permittere permuteret permutere persifleret persiflere persiperet persipere persisteret persistere personifiseret personifisere perspireret perspirere perturberet perturbere perverteret pervertere pigmenteret pigmentere piruetteret piruettere planeret planere plasseret plassere platineret platinere plederet pledere pletteret plettere plisseret plissere plomberet plombere poengteret poengtere poetiseret poetisere pokuleret pokulere polariseret polarisere polemiseret polemisere poleret polere politiseret politisere pollineret pollinere polymeriseret polymerisere pomadiseret pomadisere poneret ponere populariseret popularisere portretteret portrettere poršoneret porsjonere poršuneret porsjonere poseret posere posišoneret posisjonere posišuneret posisjonere postdateret postdatere posteret postere postuleret postulere potenseret potensere pošeret posjere praktiseret praktisere preciseret precisere predestineret predestinere predetermineret predeterminere predikeret predikere predisponeret predisponere prefabrikkeret prefabrikkere prefereret preferere prekaveret prekavere preluderet preludere premieret premiere prentet (sii) prentejit prente prenumereret prenumerere prepareret preparere presenteret presentere preserveret preservere presideret presidere presiseret presisere preskriberet preskribere presteret prestere presumeret presumere presupponeret presupponere pretenderet pretendere privatiseret privatisere privilegeret privilegere priviligeret priviligere proberet probere problematiseret problematisere procederet procedere processeret processere produseret produsere profaneret profanere professionaliseret professionalisere profeteret profetere profešonaliseret profesjonalisere profiteret profitere profitteret profittere prognoseret prognosere prognostiseret prognostisere programmeret programmere projekteret projektere projiseret projisere proklameret proklamere proletariseret proletarisere prolongeret prolongere promeneret promenere promoveret promovere promulgeret promulgere proneret pronere pronominaliseret pronominalisere propaganderet propagandere propageret propagere proponeret proponere proporšoneret proporsjonere proporšuneret proporsjonere prosederet prosedere prosesseret prosessere proskriberet proskribere prospekteret prospektere prostitueret prostituere protegeret protegere protešeret protesjere protokolleret protokollere provianteret proviantere provideret providere provoseret provosere prošekteret prosjektere psykoanalyseret psykoanalysere publiseret publisere pulseret pulsere punkteret punktere rabatteret rabattere raderet radere radieret radiere radikaliseret radikalisere rahkat (dat) ragai parre (seg) rahpat (son) rabai åpne lukke opp rahtasit rakne rahtat (son) rađai sprette opp flerre rahčat (son) ražai streve raljeret raljere ramponeret ramponere rangeret rangere rapmaduvvat -duvai bli kvalm raporteret raportere rappelleret rappellere rapporteret rapportere raseret rasere rassat (son) rasai streve holde på rassehit ruse rasttildit krysse ratifiseret ratifisere ravdet fase ravgat (dat) ravggai falle over ende sprette ravget (mon) ravgejin rykke slite (en gang) ravgut (son) ravggui rykke slite ravkit dat ravkkii slå váibmu ravká hjertet slår raŋihit rykke rašonaliseret rasjonalisere rašoneret rasjonere rašuneret rasjonere reageret reagere reaktiveret reaktivere reakčanit bli bulket reassureret reassurere reavgit (son) revggii rape reaškit (son) reškkii skratte rebelleret rebellere recenseret recensere recirkuleret recirkulere reciteret recitere redigeret redigere redupliseret reduplisere reduseret redusere refereret referere refleksefiseret refleksefisere reflekseviseret refleksevisere reflekteret reflektere refunderet refundere refuseret refusere regaleret regalere regenereret regenerere regisseret regissere registreret registrere regjeret regjere reglementeret reglementere regulariseret regularisere regummeret regummere regummieret regummiere rehabiliteret rehabilitere rehkenastit -nasttii regne reidet foredle reikedit spasere att og fram reinvesteret reinvestere rejiseret rejisere rekapituleret rekapitulere rekognoseret rekognosere rekommanderet rekommandere rekonstrueret rekonstruere rekreeret rekreere rekruteret rekrutere rekrutteret rekruttere rekryteret rekrytere rektifiseret rektifisere rekvireret rekvirere relateret relatere relativiseret relativisere relegeret relegere relokeret relokere remburseret rembursere reminiseret reminisere remiseret remisere remiteret remitere remitteret remittere remonteret remontere remplasseret remplassere renonseret renonsere renoveret renovere organiseret organisere reorganiseret reorganisere repatrieret repatriere repeteret repetere repliseret replisere representeret representere reproduseret reprodusere reserveret reservere resideret residere residiveret residivere resigneret resignere resiperet resipere resirkuleret resirkulere resisteret resistere resiteret resitere resocialiseret resocialisere resolveret resolvere resorberet resorbere resosialiseret resosialisere respekteret respektere respireret respirere responderet respondere resteret restere restitueret restituere resulteret resultere resumeret resumere resymeret resymere retarderet retardere retineret retinere retireret retirere returneret returnere retušeret retusjere revalueret revaluere revanšeret revansjere reverseret reversere revideret revidere revlet revle revolteret revoltere revolušoneret revolusjonere revolušuneret revolusjonere reágeret reagere reŋgot (sii) reŋgojit arbeide som dreng ribadit strides (om) ribahit bryte riedjadit skråle riedjat (son) riejai, (sii) ridjet skråle riegádit bli født riepmat (dat) riemai, ripmet begynne (med) riessat frynse riessut frynse rievdadit forandre rievdat (dat) rievddai, rivdet drive reke forandre seg rigeret bråke riggudit anrike rihkkuhit serratere rihkkut (dat) rihkui overtre bryte misligholde rihkustit forse rihttet partere slakt riidalit krangle riidet ri riidit (dat) riiddii nekte forhindre rikošetteret rikosjettere riposteret ripostere risikeret risikere risket risikeret risset belegge laksestengsel med ris ristorneret ristornere risttašit stadfeste hjemmedåp ritualiseret ritualisere rivaliseret rivalisere rivvet (sii) rivvejit røve ta med makt tackle riŋget (sii) riŋgejit ringe riškalit yte et lite bidrag riššat (dat) rišai sprute frese riššudit dusje roahkastit huke krøke roahkkasit huke seg fast roaibut (dat) roaibbui, roibot grine geipe roaiskut (son) roaiskkui, (sii) roiskot piske roakčanit bli bulket roasmmohuvvat skade seg roasmmuhuvvat -huvai bli skadet skade seg roaŋgut (mon) roaŋggun, (sii) roŋgot snakke strengt roaŋgut máná snakke strengt til barnet roaškut (mon) roaškkun, (sii) roškot slå smelle robotiseret robotisere rocket rocke roggat (mon) rokkan grave (fram eller opp) rohcošit drive utukt rohkadallat -dalai be (en bønn) rohkkáhit angripe rohkut (dat) rogui brøle rohtašuvvat -šuvai ligne på slektes på bli dradd rohttet (mon) rohttejin rykke rohčasit drive sammenvaset rokeret rokere romaniseret romanisere romantiseret romantisere romsteret romstere roteret rotere rubriseret rubrisere ruhtadit finansiere ruineret ruinere rulleret rullere rumsteret rumstere rundit (son) runddii slite slepe runiidit bli grønn ruodjat (son) ruojai, (sii) rudjet skråle snakke høyt ruohkkat (mon) ruohkan, (sii) ruhkket klø klore ruohtastit løpe (avgårde) ruohttat (dat) ruohtai, ruhttet løpe njealjejuolggagat ruhttet firbente løper ruohčat (dat) ruožai, ruhčet knake ruoidnat (dat) ruoinnai, ruidnet bli mager ruostut (dat) ruosttui, rustot ruste bli rusten ruovgat (dat) ruovggai, ruvget grynte snøfte ruoškit (dat) ruškkii knake russifiseret russifisere russut (dat) rusui frese fnyse rustifiseret rustifisere ruvgalit fare i en rekke Eallu ruvgalii. Reinflokken for i en rekke. ruvjet (sii) ruvjejit partere ruvssodit rødme bli rød ruvvet (sii) ruvvejit gni massere ruđahuvvat komme i likviditetsvansker rábmot (sii) rábmojit skryte rose ráddjet begrense ráddjot lagres rádjat (son) rájai ta vare på oppbevare ordne ráfehuhttit sjenere ráfáiduhttit fredlyse ráhkadit lage ráhket barbere ráhkistit elske være glad i ráhkkanit gjøre seg klar ráhkket barbere ráhkut (son) rágui harke ráhput (son) rábui skrape rake ráhtat (dat) ráđai skramle slamre ráigat (son) ráiggai lage hull ráigánit bli hullet ráivut (mon) ráivvun kave famle rámidit rose prise rámškut (dat) rámškkui flakse vifte rátkit (son) rátkkii skille skille rein rávdat trekke rávkat (son) rávkkai vekke be om Son rávkkai mus veahki. Han/hun ba om hjelp fra meg. rávvestit gi råd råde rávvet (sii) rávvejit formane ráđđet (sii) ráđđejit råde herske ráđđádallat -dalai drøfte konferere med konsultere ráŋggáštit straffe røntgenfotograferet røntgenfotografere sabmát (dat) sabmájit skimtes (i det fjerne) saboteret sabotere sadjit (mon) saján bryne file sahkanit bli unnfanget sahkat (mon) sagan puste pese saidnat (dat) sainnai hikste sajáiduhttit installere sajáiduvvat tilpasse seg sajálduhttit installere sakŋidit klø salgat (dat) salggai smelte Lihtit salget. Isen smelter av kjørelet. sallut (mon) salun favne omfavne saluteret salutere salutteret saluttere sanforiseret sanforisere satineret satinere satiriseret satirisere satisfiseret satisfisere sattáhaddat -hattai sveve savdnjilit riste savdnjit (son) savnjii riste Son savdnjá biktasiid. Han/hun rister klærne. savkalit hviske savkkástaddat -tattai hviske seaguhit blande legere seahkanit bli blandet rotet bli sinnsforvirret seahkut sette ekstra med ris seailluhit forvare seailut (dat) seaillui, seilot bevares klare seg seaivut (dat) seaivvui, seivot dale ned sveve sealgat (son) sealggai, (sii) selget somle seg til sealgádit jule banke opp searaiduvvat flinkere searvat (son) searvvai, (sii) servet slutte seg sammen seastit (son) sesttii spare seatnat (dat) seanai, setnet tilpasse seg seavvit (son) sevii vinke sedimenteret sedimentere segmenteret segmentere segregeret segregere sehkket (sii) sehkkejit blande seksdebuteret seksdebutere sekulariseret sekularisere sekunderet sekundere sekšoneret seksjonere sekšuneret seksjonere selekteret selektere semaforeret semaforere sementeret sementere semineret seminere sensureret sensurere sentimentaliseret sentimentalisere sentraliseret sentralisere sentreret sentrere sentrifugeret sentrifugere sentrifuget sentrifuge separeret separere serrateret serratere sertifiseret sertifisere serveret servere sesongdebuteret sesongdebutere sevlet sikte sevnnjodit bli mørkt sierranit skilles skille seg ut siffreret siffrere sifreret sifrere signaleret signalere signaliseret signalisere signeret signere sihkkarastit sikre sihkkelastit sykle sihkkut (son) sihkui tørke stryke fjerne sihtat (mon) siđan ville ha ønske sillet sile simplifiseret simplifisere simuleret simulere sirddáldahttit desentralisere sirdit (son) sirddii flytte sirkuleret sirkulere sirret (sii) sirrejit skille sortere sisabuktit innføre sisafievrridit innføre sisagáibidit innkreve sisačálihuvvot innmeldes siseleret siselere siteret sitere sivahallat anklage for påtale sivdnidit skape signe siviliseret sivilisere sivladit telne inn garn siđvát (sii) siđvájit myse skaleret skalere skalperet skalpere skamferet skamfere skandaliseret skandalisere skanderet skandere skarifiseret skarifisere skeaikit (dat) skeikkii skratte rievssat skeaiká rypa skratter skeartnjagit bli brunsvidd skeletteret skelettere skeŋket (sii) skeŋkejit forære gi skierbmut (son) skierpmui, (sii) skirbmot halte skihkket behefte skihpat (son) skibai skrante skillat (dat) skilai klinge klirre skirvehit svinge (brått) skisseret skissere skjeletteret skjelettere skjematiseret skjematisere skoahčat (dat) skoažai, skohčet rasle skoađastit panele skoleret skolere skraveret skravere skreddereret skredderere skuhrrat (son) skuhrai snorke skulpteret skulptere skurbat (son) skurbbai pirke grave skuvttet vrake skvadroneret skvadronere skádjat (dat) skájai gjenlyde skáidnet (sii) skáidnejit rispe skjære skálbmet (sii) skálbmejit hogge i stykker skállat (dat) skálai skramle smiehttat (son) smiehtai, (sii) smihttet tenke fundere smievrut mørne smirezastit -zasttii tygge drøv snealkut (dat) snealkkui, (dat) snelkot glefse snekkereret snekre snelket (dat) snelkejit glefse (en gang) sniehpput unnvike snoallat (son) snoalai, (sii) snollet snakke stygt snorrat (son) snorai snurpe (sammen) snuoggat (dat) snuokkai, snugget snuse (på eller etter) soabadit inngå forlik soabahit mekle soabastuvvat gå an soahpat (dat) soabai, (dat) sohpet passe høve bli enig soahtat (dat) soađai, (dat) sohtet kjempe krige soaibmat (son) soaimmai, (sii) soibmet skjelle ut soaigit (son) soiggii kvekke gyse soaitit kanskje Eat soaitte oba oažžut ge áirasa Sámediggái. Vi får kanskje ikke engang representant til Sametinget. tilfeldigvis komme til å soallut (son) soalui, (sii) sollot pirke tennene soalsidit sikle slevje soardit (dat) sorddii undertrykke skamfere socialiseret socialisere sodjat (dat) sojai bøye seg sohpat (son) sobai skave gnage kjøtt av beinet sojahit bøye solidariseret solidarisere solliciteret sollicitere sollisiteret sollisitere solmiseret solmisere sonderet sondere sorbmanit omkomme sorbmet (sii) sorbmejit (dan) myrde drepe sordineret sordinere sorjalit henge sorját henge sorrat (son) sorai vase sammen sorrot (dat) sorrojit bli flokete sosialiseret sosialisere spaigat splintre spanderet spandere spankuleret spankulere sparaidit dirre vibrere spargit (dat) sparggii dirre rykke sparkelastit sparkle spaseret spasere spatseret spatsere speadjat (dat) speajai, (dat) spedjet plyndre herje speallat (mon) spealan, (sii) spellet spille spille kort speažžut (mon) speaččun, (sii) spežžot daske slå gieđaid speažžut klappe i hendene, applaudere specialiseret specialisere spesialiseret spesialisere spesifiseret spesifisere spežžet (mon) spežžejin daske (en gang) spiehkastit fravike spiraliseret spiralisere spoahkkalit smelle smekke (en gang) spoleret spolere spárkat (dat) spárkkai (mas nu) få skrekk (for) stabiliseret stabilisere stafferet staffere stagneret stagnere staigat (dat) staiggai slå seg til ro avta Dálki ja dávda sáhttet staigat. Vær og sykdom kan avta. stajidit herje plyndre standárdiseret standardisere stargadit støtte statueret statuere stašoneret stasjonere stašuneret stasjonere steiket (sii) steikejit steike (på panne) stellet plassere stencileret stencilere stenograferet stenografere stenografet stenografe stenográfet stenografere stensileret stensilere stereotyperet stereotypere steriliseret sterilisere steŋget gjøre sildesteng stielgudit spjelke stigmatiseret stigmatisere stiivet stive tøy stiliseret stilisere stipuleret stipulere stirdut (dat) stirddui stivne stivret styre stoahkat (mon) stoagan, (sii) stohket støye leke stoltseret stoltsere stranguleret strangulere stratifiseret stratifisere stuhčat stužai plaske skvulpe stuibmidit bråke stulljašuvvat bli uklar stunžet plaske stuoridit forstørre stuoriduvvot forstørres stuorrut (dat) stuorui, (dat) sturrot bli stor stuorámustit maksimere stuorásmit bli større stávet (sii) stávejit stave stáđásmit bli stødig stáŋget lage laksestengsel sublimeret sublimere submet summere subordineret subordinere subsidieret subsidiere subskriberet subskribere substantiveret substantivere substitueret substituere subsumeret subsumere subtraheret subtrahere subveneret subvenere suddadit smelte (noe) suddat (dat) suttai smelte tine suddjet (sii) suddjejit beskytte sudjadit begrunnet suffigeret suffigere suffikseret suffiksere suffleret sufflere sugadit gynge suggereret suggerere suhkat (son) sugai ro gynge suhpodit sette ut, kaste drivgarn suhppet (mon) suhppejin kaste (en gang) sette ut suhttat (son) suhtai bli sint Mun lean suhttan. Jeg er sint. suidnet (sii) suidnejit senne gámasuinniid coggat suitit ha råd til suivvastuvvat kjede seg sujahaddat -hattai beskylde suksederet suksedere summeret summere suodjalit verne beskytte suohkudit jevne suohpput (son) suohpui, (sii) suhppot kaste sette ut garn, line, not suohtastallat -talai more seg suoibut (dat) suoibbui, suibot vakle sjangle suokkardit granske suolbmudit fordøye suoládit stjele suonjardahttit stråle suonjardit stråle suorganit bli redd forskrekket suorggahit skremme suoskat (mon) suoskkan, (sii) susket tygge suostat forsømme suovastit ryke røyke Suovasta bierggu ja guoli. Man røyker kjøtt og fisk. suovganit bli slitt suovvat (mon) suovan, (sii) suvvet tillate gi lov suođđat (dat) suođai, suđđet lekke (luft) superet supere supineret supinere suppleeret suppleere suppleret supplere supplikeret supplikere supplikkeret supplikkere supponeret supponere supprimeret supprimere surggiidit dele seg bli avledet suspenderet suspendere sustilit snuse på suteneret sutenere suvdit (dat) suvddii ferge frakte i båt Dát fanas suvdá ollu. Denne båten tar (bærer) mye. suvjadit snurre opp juksa suvlet gi smak til mat suvrut (dat) suvrrui bli sur suvvolastit bli disig suđđit ovnssteke sveiset sveise symboliseret symbolisere sympatiseret sympatisere synkoperet synkopere synkroniseret synkronisere syntetiseret syntetisere sáddet (sii) sáddejit sende ságastallat -talai snakke sammen ságaškuššat drøfte sáhcut ripe sáhtašit skysse sáhttit (son) sáhtii kunne ha høve til sáimmastallat fiske med finmasket garn sáktet safte sálket (sii) sálkejit tømme tappe sáltet (sii) sáltejit salte sámástit snakke samisk sánuhit diktere sárdnidit preke tale sárdnut (son) sártnui tale sárgut (mon) sárggun streke tegne risse sátnádit formulere seg sávvat (mon) sávan ønske tabellariseret tabellarisere tabuleret tabulere takseret taksere takteret taktere tangeret tangere tapetseret tapetsere tatoveret tatovere tatueret tatuere teknifiseret teknifisere tekstureret teksturere telefoneret telefonere telekseret teleksere telemetreret telemetrere tematiseret tematisere tempereret temperere tenderet tendere terrasseret terrassere terroriseret terrorisere testamenteret testamentere testamentet testamentere tevdnet (sii) tevdnejit tegne tiltet tilte titreret titrere tituleret titulere tolereret tolerere torpederet torpedere torteret tortere tortureret torturere trabeleret trabelere traderet tradere trafikeret trafikere trafikkeret trafikkere trakasseret trakassere trakteret traktere transfereret transferere transfigureret transfigurere transformeret transformere transfunderet transfundere transistoriseret transistorisere transiteret transitere transitiveret transitivere transitteret transittere transkriberet transkribere translittereret translitterere transmitteret transmittere transpireret transpirere transplanteret transplantere transponeret transponere transporteret transportere tranšeret transjere traseret trasere trasseret trassere traverseret traversere travesteret travestere tremuleret tremulere treneret trenere trianguleret triangulere triumferet triumfere trivialiseret trivialisere tuperet tupere turneret turnere tušeret tusjere typifiseret typifisere typiseret typisere typologiseret typologisere táhpet tape udnot (sii) udnojit unne uhccut (dat) uhcui bli mindre minske uhcidit forminske uhkidit true uniformeret uniformere universaliseret universalisere unnidit forminsk unniduvvot forminskes unnut (dat) unnui minske bli mindre urbaniseret urbanisere urgeret urgere urineret urinere usurperet usurpere uŋggardit ha matlyst uštet dorge uštit (son) ušttii dorge (på sjøen) vadjat (mon) vajan klippe skjære lokke vagabonderet vagabondere vahágahttit forurette vajáldahttit -dahtii glømme vajálduhttit overse glemme vaksineret vaksinere vaksit øke vakuumdovdnjet vakuumpakke valanderet valandere valideret validere validiteret validitere valuteret valutere valveret valvere valástallat drive idrett valáštallat drive idrett vanahit strekke tøye vandaliseret vandalisere vardit varddii blø vatnat (dat) vanai tøyes strekke seg vatteret vattere vavdadit henge fast vavdat (dat) vavddai stamme stotre bli sittende fast vavddadit sette seg fast stamme vašáskit bli rasende veaddit (mon) veattán, (son) vettii holde i tjor veadjehahttit sannsynliggjøre veadjit (son) vejii orke greie kanskje Gal veadjá leat nu. Det er kanskje slik. veagaiduhttit bemanne veahkadit befolke veahkehit hjelpe assistere veajahahttit klekke veajuiduhttit styrkes vealahit berøve diskriminere veallánit legge seg veallát (sii) veallájit ligge áhkku veallá bestemor ligger vealtat (son) vealttai, (sii) veltet unngå Son vealttai das. Han/hun unngikk det. vealččehit vrikkes juolgi vealččeha veardidit sammenligne vearránit bli verre vearuhit beskatte veavdit (son) vevddii vente hale med seg vegeteret vegetere veiggodit skumre mørkne velggohit gi kreditt velgohit få på kreditt velledit legge seg litt ventileret ventilere verbaliseret verbalisere verdnet male verifiseret verifisere vernaliseret vernalisere verrošit være uærlig vrien verseret versere versifiseret versifisere vibreret vibrere viehkalit løpe avgårde viehkat (mon) viegan, (sii) vihket løpe Guovttejuolggat viehká. En tobeint løper. viessat (mon) vissen, (son) viesai bli trøtt vievgŋadit drive fast garn vievgŋat sette seg fast i noe i vannet viežžat (mon) vieččan, (sii) vižžet hente laste ned viggat (mon) vikkan prøve streve vigileret vigilere vihahit vie innvie vihkkedallat resonnere viiddidit utvide viidánit spre seg utvide seg vikarieret vikariere vilggodit blekne bli hvit vilppastit kaste et blikk tjuvtitte vindiseret vindisere virgáibidjat ansette viriliseret virilisere viseret visere visiteret visitere vispet vispe visttehuvvat miste muligheten for å få laks vitaliseret vitalisere vitaminiseret vitaminisere vivisekeret vivisekere vizardit kvitre viššat (mon) višan orke gidde vokaliseret vokalisere volteret voltere voltigeret voltigere vomeret vomere voteret votere vulgariseret vulgarisere vulkaniseret vulkanisere vuodjat (mon) vuojan, (sii) vudjet svømme vuodjit (son) vujii, (sii) vudjet kjøre drive vuodjudit senke vuodjut (dat) vuojui, vudjot synke vuogádahttit systematisere vuohkadit true vuohppát (sii) vuohppájit hamle skåte vuohppášit ro baklengs vuohttit (son) vuhtii finne spor følge spor vuohttut (mon) vuohtun, (sii) vuhttot vogge čorpmaid vuohttut true med knyttneven vuohčut (dat) vuožui, (dat) vuhčot piple smelte Buoidi vuohču vuodjan. Talg smelter til smør. vuoidat (mon) vuoiddan, (sii) vuidet smøre vuoigaduhttit berettige vuoigatvuođavuođđudit hjemle vuoigŋat (mon) vuoiŋŋan, (sii) vuigŋet puste vuoisat sting vuoitit (son) vuittii vinne vuoittáhallat -halai tape vuoiŋŋastit hvile vuojašit kjøre stadig vuojehit drive jage vuojihit frakte vuojiha gálvvuid frakte varer vuojuhit senke vuoksat nå bunn vuoksit (son) vuvssii spy vuolggahit få i gang sende avsted vuolgit (son) vulggii dra reise avsted vuolidahttit avskrive vuolidit senke vuolildit smyge under garn/ not vuollat (mon) vuolan, (sii) vullet spikke vuollánit resignere vuollástit annektere okkupere vuorbádit kaste lodd trekke lodd vuordit (son) vurddii vente vuordnut (son) vuortnui, (sii) vurdnot sverge avlegge ed vuorjat (son) vuorjjai, (sii) vurjet plage sjenere vuortnuhit plage tvinge presse vuoruhit prioritere Sámi suohkanat galggašedje buorebut vuoruhit ođđa oahppogirjjiid oastima. Samiske kommuner burde prioritere innkjøp av nye lærebøker høyere. vuosehit vise vuostejienastit kontravotere vuosttaldit protestere vuosttildit opponere mot vuostálastit -lasttii protestere gjøre motstand vuovdalit markedsføre vuovdit (son) vuvddii selge vuovssadit spy vuovssuhit få til å nå bunn vuođuštit begrunne vuođđudit grunnlegge vuođđuduvvot konstituere seg vuoššat (mon) vuoššan, (sii) vuššet koke vuoššat gáfe koke kaffe vurderet vurdere vurdet ha i saltlake vurket (sii) vurkejit oppbevare lagre vustet yste váccašit spasere váccihit flytte váccášit spasere vádjolit vandre váfistit sikre váibat (son) váibbai bli trøtt Lean váiban. Jeg er trøtt. váidalit klage beklage váidit (mon) váiddán klage anklage anmelde váidudit dempe modifisere váikkuhit virke påvirke váillahit savne váilut váillui mangle váivašuvvat -šuvai plages vákšut (mon) vávššun granske nøye válbmanit bli ferdig válddahit beskrive váldit (mon) válddán ta válljet (sii) válljejit velge vánddardit vandre streife várašit reservere várdát (sii) várdájit speide holde utkik várjalit forsvare beskytte várret (sii) várrejit advare sette av váruhit passe på passe seg for advare várvet dreie vásihit erfare oppleve vássit vásii svinne gå áigi vássá tiden går vástidit svare vávjit (son) vávjjii mistenke kritisere vázzilit begynne å gå vázzit (mon) váccán gå spasere Odne mun váccán johtilit bargui, go mus lea hoahppu. I dag går jeg fort til jobb, fordi jeg har det travelt. xerograferet xerografere xylograferet xylografere ábbut koke over ábuhit nytte gagne áddehaddat (moai) áddehattaime forstå hverandre áddestaddat (son) -tattai herme áddet (mon) áddejin forstå ádjit (son) ájii jage drive ádjánit bli heftet bruke tid áhcagastit gløde áhtat (dat) áđai komme seg bli bedre áhčástaddat bruke benevnelsen far til noen áibadit gjøre at noe forsvinner áibat (son) áibbai bli forsinket áibbašit lengte áicat (mon) áiccan oppdage áidut (son) áiddui inngjerde áigodahttit periodisere áigut (mon) áiggun skulle ville áimmahuššat holde i hevd ta vare på áitalastit opptre med ringer rundt seg áitit (son) áittii true áittardit passe på saker skaffe sørge for ájahaddat (son) -hattai somle ájihit hefte bort ákkastit komme med argumenter áktet respektere bry seg om álddagastit -gasttii lyne álggahit få i gang álgit (son) álggii begynne álkidahttit forenkle álmmehuvvat bli kraftløs álmmuhit annonsere avertere ánssášit fortjene ánuhit tigge bønnfalle árbet (sii) árbejit arve árkkálmastit (mon) árkkalmasttan (du) synes synd på forbarme seg over árkkášit synes synd på Mun árkkášan du. Jeg synes synd på deg. árpmihit forbarme seg árvalit ymte árvidit skjønne gjette árvogierragahttit verdimakismere árvvohuvvat bli verdiløs árvvohuššat (mon) -hušan krangle árvvosmahttit stimulere árvvoštallat bedømme kritisere vurdere árvvusatnit respektere áráskit bli tirret árástuvvat bli øm ásahallat regulere ásahit ordne innrette ássat (son) ásai bo átnut (mon) ánun be tigge ávkkuhit nytte gagne ávkkárduvvat dra nytte ávkkástallat utnytte ávnnaldit angle ávvudit feire fryde seg ávžžuhit oppfordre áŋkorastit ankre áššehuhttit frikjenne áššehuvvot frifinnes áššečuoččaldahttit reise søksmål áššečuoččuhit saksøke áššáskuhttit (mon) áššaskuhtán skylde på anklage áššáskuhttojuvvot saksøkes áššáskuvvat bli erklært for skyldig áššásskuhttit anklage čagalduhttit (mon) -duhtán kile čaibmat (mon) čaimman le flire čalgat (mon) čalggan synke gjennom čalmmehuvvat (son) -huvai bli blind få svakt syn čalmmástuvvat bli lei časkit (mon) časkkán slå (en gang) čatnat binde forbinde kople čavdet (sii) čavdejit lappe čađahit gjennomføre čeargut (son) čearggui, (sii) čergot brøle tordne čeassat (dat) čeasai, česset gli skli čeret fiske čerget (dat) čergejit brøle tordne (en gang) čevllohaddat (mon) -hattan være overlegen čiehkat (mon) čiegan, (sii) čihket gjømme čiehkádit gjømme seg čiehkástallat leke gjemt čiehkát gjemme čiekčat (mon) čievččan, (sii) čikčet spenne sparke čielgat (dat) čielggai, čilget klarne bli klar čielggadit forklare čierastallat (mon) -talan renne ake čierastit renne ake (en gang) čierrut (mon) čierun, (sii) čirrot gråte čieskat (mon) čieskkan, (sii) čisket kløyve čievččastit sparke spenne (en gang) čiktit (mon) čivttán bøte garn bøye en skitupp čiktáladdat bøte, holde på med å bøte garn el. not čiktásit bøte, bli bøtt čilget (sii) čilgejit forklare čivgat (dat) čivggai få unger Lottit ja iežá eallit čivget, eai olbmot. Fugler og andre dyr čivget, ikke mennesker. čivttadit bøte čivttašit bøte garn/ not čivttihit få garnet/ noten bøtt čiđđit være påståelig čiŋadit pynte seg čiŋahit pynte čiŋkut (mon) čiŋkkun hinke halte čoagganit samles čoaggit (son) čokkii plukke čoahkkanit samles čoahkkimastit avholde møte čoahkkáigeassit oppsummere sammenfatte čoahkáidit konsentrere čoalkalit banke knakke (en gang) čoalkit (son) čolkkii knakke banke čoalluladdat sløye mye, sløye fort čoallulit sløye fort čoallut (mon) čoalun, (sii) čollot sløye fisk čoaltašuvvat klumpe seg čoaskut čoaskkui, čoskot kjølne bli kjøligere čoavdilit løse čoavdit (son) čovddii løse låse opp frita čohkat (mon) čogan spisse čohkkedit sette seg čohkket (sii) čohkkejit samle montere čohkkát (sii) čohkkájit sitte čohkohallat holde på å sitte čohkut (mon) čogun kjemme greie čohku vuovttaid kjemme håret čohkánit sette seg čolgadit spytte (en gang) čolgat (mon) čolggan spytte čollestit sløye fisk čollet (sii) čollejit sløye fisk gulpe čorbmadit slå med knyttneven (en gang) čorbmat (mon) čorpman slå med knyttneven čorget (sii) čorgejit gjøre reint rydde stelle čugget stikke čujuhit markere utpeke/utpek čuldet sette opp stolpene i et laksestengsel čuldot stryke čuodjat (dat) čuojai, čudjet klinge ringe lyde čuoggut (mon) čuokkun, (sii) čuggot stikke čuohcalit gå i garn/ not čuohcit (dat) čuzii erfare Dat čuzii mu čalbmái. Jeg la merke til det. čuohkat (dat) čuogai, čuhket drikke slafse beana čuohká hunden drikker čuohpadit skjære seg hogge seg čuohpahit operere čuohppat (mon) čuohpan, (sii) čuhppet skjære muoraid čuohppat hogge ved čuoibmuladdat stake, holde på med å čuoibmulit stake avsted, stake litt čuoibmut stake čuoigalit begynne å gå på ski čuoigat (mon) čuoiggan, (sii) čuiget gå på ski čuoiggadit gå på ski čuoiggahit forfølge på ski čuojahit ringe spille musikk čuolastit hogge (en gang) čuolbmadit knytte čuolbmalit knytte, knytte fort čuoldit (son) čulddii skille sortere veve bånd čuollat (mon) čuolan, (sii) čullet hogge čuomastuvvat tørkes čuopmat rubbe čuorpmastit hagle čuorvut (mon) čuorvvun, (sii) čurvot rope čuoskut (dat) čuoskkui, čuskot galoppere čuovgat čuovggai, čuvget skinne lyse belyse čuovvut (mon) čuovun, (sii) čuvvot følge čuoččaldahttit anlegge čuoččastit stoppe bli stående litt čuoččuhit hevde påstå čuožžilit reise seg čuožžut (mon) čuoččun, (sii) čužžot stå čurggodit bli gråhåret čurvet (mon) čurvejin rope (en gang) čuskkodit sprette og hoppe čuvget (sii) čuvgejit opplyse belyse čuvggodit lysne čuvkuluvvat koagulere čáhkat (dat) čágai få plass čájehit vise čájet vis čájáhallat framvise čákŋadit få til å gå i garn eller not čákŋalit smyge seg under čákŋat (mon) čáŋan krype smyge inn i čálašit korrespondere čálestit notere čálgat utvikle seg čálihit la skrive skrive ut la seg registrere ta ut lysning čállit (mon) čálán skrive rispe notere råskjære fisk stave čárvet (mon) čárvejin klype klemme (en gang) čárvut (mon) čárvvun klype klemme čáskadit slukke čáskat (dat) čáskkai slukne čázehuhttit drenere šaddadit dyrke føde šaddat (dat) šattai vokse bli Šattai buorre dálki. Det ble godt vær. komme til å Mun šattan vuolgit. Jeg kommer til å dra. šamponeret sjamponere šarmantiseret sjarmantisere šattastuvvat bli til noe šealgát (dat) šealgájit glinse skinne šearrát (dat) šearrájit lyse skinne glitre šelget polere šiehtadallat forhandle šiehtadit avtale šiehttat (dat) šiehtai, šihttet få plass bli enig šieđđaluvvat -luvai bli andpusten šiggut (son) šikkui hysse på šiitit (mon) šiittán benekte šlahttit sludde šleađgut (dat) šleađggui, šleđgot blinke glimte šleaŋgasit få skrens šliipet (sii) šliipejit slipe šlivget (mon) šlivgejin slenge (en gang) šlivgut (mon) šlivggun slenge šloahtat (mon) šloađan, (sii) šlohtet subbe šloavaldahttit flambere šluhttet avlyse šlundut (son) šlunddui bli motløs šlundát (sii) šlundájit være i dårlig humør motløs šluvgit (mon) šluvggán riste slenge šláddjet klassifisere šlápmat (dat) šlámai støye bråke šláttardit sladre šnjirgut (dat) šnjirggui vrinske šnjirrat (dat) šnjirai sprake frese šnjivvat dolla šnjivvá hviner šoambbistit skravle skvaldre šoavvat (dat) šoavai, šovvet suse bruse šohkut (mon) šogun puste blåse šolget smelte šuddidit skravle šulšet (sii) šulšejit tråkke lage spor šuohkkit (son) šuhkii sukke šurrat šurai surre summe šuvvat (dat) šuvai suse šuđđat (dat) šuđai syde šállošit beklage šávget (sii) šávgejit slå helle (en gang) šávgut (mon) šávggun slå helle šávvat (dat) šávai bruse dure