This code is made available under a Creative Commons Attribution license http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/deed.en. You are free to copy, distribute and adapt the work, as long as you always give proper attribution using the attribution text below. For the full license text, see the link above. Work by Nils Jernsletten, Giellatekno at UiT, Divvun at the Norwegian Saami Parliament, and members of the language communities. Source code available at https://victorio.uit.no/langtech/trunk/. THIS TEXT IS THE ORIGINAL SOURCE CODE. This is NOT a fully styled and published dictionary. As such it can and will contain unfinished entries, unpublished entries, entries with objectionable translations, etc. If you find any errors or want to add more words, download the file, edit it, and send it back to mailto:divvun@samediggi.no and mailto:giellatekno@hum.uit.no. Please also note that the entries are not necessarily sorted, or could be wrongly sorted. deddot tynges ned ha mareritt Mun deddon ijaid. Jeg har mareritt om natta. deddohallat ha mareritt divaštallat diskutere suohpalastit koste Váldde suohpala ja suohpalastte láhtti! Ta sopelimen og kost golvet! čoalkkuhit banke på Áddjá čoalkkuhii uksii. Bestefar banket på døra. riežádit hyle opp Gumpe riežáda fasttes jienain. Ulven hylte opp med en fæl stemme. rádnát se grå ut Njárggas rádnái unna lavdnjegáhtot stohpu. På nesset var det et lite grått hus med torvtak. ruoksát se rød ut Árranis hillabihtát ruoksájedje. På ildstedet var det røde glør. vielgát se hvit ut Ja doppe badjin duoddarat vielgájit. Og der oppe er det hvite vidder. oahpistit vise veg guide ofelastit vise veg guide dihkkadit bringe med seg lus dihkkat få lus dihkket lyske avluse čalmmustit synliggjøre molsašuddat bli forandret njoammudit få sykdom til å smitte Luossabivdit sáhttet gyro njoammudit luosaide. Laksefiskere kan overføre gyro-smitte til laksen. ránodit gråne lysne av dag sahkkehit befrukte reastaluvvat gå konkurs lášmmohallat gjøre gymnastikk vuojadit svømme bade válbmet gjøre ferdig smáhkohallat holde på å smake gollát være gyllen soaiggáhallat holde på å gyse Sus soaiggáhalai sivvu, dego livččii juoga unohas áitimin juostá. Hun gyste skikkelig, som om noe ubehagelig truet et sted. stresset stresse guoskkaldahttit forsiktig berøre lovttohallat flere ganger løfte bárvvastit bølge seg Das eai oidnon eará go moadde rukses sárgá mat bárvvastedje dego bárut. På den så man bare noen få røde streker som bølget seg som bølger. skužistit fnise lieđđut blomstre ballástallat ballestallat bli litt redd flere ganger cipmastit cipmástit klemme litt dihraidit dihráidit sitre skake faŋádit fanjádit en gang strekke seg etter noe guođđilit guođđelit i hast forlate etterlate reaškkihit reaškkehit få til å le ovdošit forutse Mu čalmmit ovdošedje oaidnit du lávddi alde! savkalii Urbán su bealljemáddagii. Mine øyne forutså å se deg på scenen! hvisket Urbán like ved øret hennes. seavvilit seavvelit i hast vinke šlieddát šlieđđát ligge slapp være dorsk eller døsig varahuvvat bli blodig Ánte basai dan duolji mii lei varahuvvan. Ánte vasket det reinskinnet som var blitt blodig. bli blodfattig áicát oppdage áhcagahttit få til å gløde šluvggašit holde på å slenge med noe čusket springe av sted šuohkihit šuohkehit sukke plutselig eller en gang čohkkádit sitte šealgut glitre váivvidit plage bry med vikkahit forsøke prøve å få til noe smiehtadit tenke gruble skurdnját være motløs surmule skunjihit knise plutselig en gang skirvehallat sveve slenges til siden savkkástallat hviske ráhket barbere Ja mun lean ráhken iežan ja bidjan njálgga hája. Og jeg har barbert meg og tatt på godlukt. ráfehuhttit forstyrre sjenere ritnut bli belagt med rim Muorat leat ritnon. Trærne er dekt med rim. ravkalit blinke til noen rabastit åpne lukke opp návehastit gå i fjøset njávggádit holde på å mjaue njáhkalit i hast liste seg fram lure seg inn på njivlut slimes til få på grønske muhttit forandre muhkut raute moddjet smile en gang mieiggastit lene støtte seg til noe livkkihit smette forbi eller inn noensteds lihkastit bevege røre liekkihit plutselig kjennes varm káfestallat holde kaffepause Meassu maŋŋá čoahkkanit káfestallat, lávlut sálmmaid ja návddašit vel Wimme musihkas. Etter messa samles vi for å holde kaffepause, synge salmer, og nyte Wimmes musikk. jáhkihit få til å tro jorgalahttit vende om jorbbodit bli forvirret gå seg bort avrundes iđistit dukke opp plutselig eller fort Báifáhkka iđistii čuovga. Plutselig dukket det opp et lys. ilosmuvvat bli glad hoddet ha vett til hoavrrestit mase gárrut få seg til å gjøre noe guovlalit titte i all hast girddihit stryke av sted fillehallat bli forledet bli narret duolbmut tråkke trø dorggiidit bli skjelven doalahallat holde igjen cirgguhit sprute Girdingiettis bargi cirgguha glykola, vai eastá girdi osiid jiekŋumis. På flyplassen spruter arbeideren på glykol, for å hindre flydelene fra å fryse. bávkalit smelle fyre av báittašit skinne lyse borastit spise bidjalit i hast eller en gang legge sette Son bidjalii reivve girjji sisa. Hun stakk brevet inn i boka. balddáhallat skremme baladit frykte čiekŋudit fordype ráhkkanahttit utruste forberede cavgilit tipse Mun cavgilin aviisii lihkohisvuođa birra. Jeg tipset avisa om ulykken. gártet kartlegge hásttuhit oppfordre utfordre Danin hásttuhan ohppiid váhnemiid váikkuhit áššái. Derfor oppfordrer jeg elevenes foreldre til å påvirke saka. deaividit inntreffe iskkadit undersøke holde på å forsøke vihkket veie Mun vihkken buđehiid. Jeg veier potetene. studeret studere ráhkásmuvvat forelske seg ráhkistuvvat forelske seg fátmmastit omfavne buorrestit klemme omfavne salastit omfavne njuorasmuvvat bli rørt njuorrasit bli rørt lagadit bringe nærmere nákcet greie ilbmat utkomme kommenteret kommentere čadnot knyttes til garvit unngå Ja garvván dan nu guhká go sáhtán. Og jeg unngår det så lenge som jeg kan. bajásšaddat vokse opp oččodit prøve å få vuhttot spores doalahit holde fortsette Sii doalahit dálá organiserema mas lea okta rektor goabbatge skuvllas. De fortsetter dagens organisering med en rektor på hver av de to skolene. la være plánet planlegge ovttasbargat samarbeide Geaiguin áigu Sámeálbmot bellodat ovttasbargat? Hvem vil Samefolkets parti samarbeide med? mielddisbuktit medføre Árvalus mielddisbuktá 200 miljovnna lasáhusa 2010 salderejuvvon bušeahta ektui. Forslaget medfører 200 millioners tillegg sammenlignet med det salderte budsjettet fra 2010. čuovvolit følge etter følge opp ovdánahttit utvikle finadit stikke innom cummástallat kline kysse hverandre buorranaddat kjærtegne čalmmustahttit fokusere på gjøre synlig skuvlet undervise ruivet rote bávččagahttit bli såret Heaika lei bávččagahttán čippi, nu ahte skierpmui máŋga beaivve. Heaika hadde slått kneet sitt slik at han haltet i flere dager. muittohuvvat bli glemsk galjedit gjøre videre dubmehallat bli dømt jearahit intervjue spørre vuorjašuvvat plages meinnestuvvat lykkes jávohuhttit få til å tystne gievrudahttit gjøre sterk njuorasmahttit ydmyke abbonneret abonnere abbrevieret abbreviere abdiseret abdisere abmet skrike abonneret abonnere aborteret abortere absenteret absentere absolveret absolvere absorberet absorbere abstraheret abstrahere adapteret adaptere addit (mon) attán gi addjot bli nedsnødd adhereret adherere adjektiveret adjektivere adnot uttømme adsorberet adsorbere adstringeret adstringere affekteret affektere affikseret affiksere affiseret affisere afrikaniseret afrikanisere ageret agere agglutineret agglutinere agiteret agitere ahcit azii flø ahkiduššat -dušai vantrives ahtanuššat utvikle seg aiddostahttit presisere akkederet akkedere akklimatiseret akklimatisere akkommoderet akkommodere akkompagneret akkompagnere akkorderet akkordere akkrediteret akkreditere akkumuleret akkumulere akkvireret akkvirere akselereret akselerere aksentueret aksentuere aksepteret akseptere aktiviseret aktivisere aktualiseret aktualisere akšoneret aksjonere akšuneret aksjonere albmadit melde til øvrigheten aldat våge å nærme seg alfabehtadit ordne alfabetisk alfabetiseret alfabetisere alidit forhøye alieneret alienere alkoholiseret alkoholisere allieret alliere allittereret allitterere allokeret allokere almmuhit publisere gi ut Lávlu lea maid almmuhan CD:id. Vokalisten har også gitt ut CDer. deklarere bekjentgjøre almmustahttit avdekke utgi almmáskit bli snøvær almmáštaddat (mon) almmáštattan gjøre seg til altereret alterere alterneret alternere alumineret aluminere amalgameret amalgamere ambuleret ambulere amerikaniseret amerikanisere amortiseret amortisere amputeret amputere anašit ha samleie anglifiseret anglifisere angliseret anglisere animaliseret animalisere animeret animere annekteret annektere annonseret annonsere annulleret annullere anodiseret anodisere anonymiseret anonymisere antedateret antedatere apokoperet apokopere apostroferet apostrofere applauderet applaudere applikeret applikere appliseret applisere apporteret apportere approberet approbere approprieret appropriere apteret aptere arkaiseret arkaisere arkebuseret arkebusere arkiveret arkivere armeret armere aromatiseret aromatisere arrangeret arrangere arriveret arrivere arronderet arrondere artikuleret artikulere arvat (son) arvvai våge Nu soitet vel eanet nuorat arvat searvat Sámi Grand Prix juoigamii. Slik kan kanskje enda flere ungdommer våge å bli med på Sámi Grand Prix joikedel. arvit (ikte) arvvii om vær regne Odne arvá ja lea heajos dálki. I dag regner det og er dårlig vær. asfalteret asfaltere aspireret aspirere assimileret assimilere assisteret assistere associeret associere assorteret assortere assosieret assosiere assureret assurere astat (mon) asttan ha tid til Nappo nieida ii lean astan láittastuvvat. Altså hadde jenta ikke hatt tid til å vantrives. astringeret astringere atnit (son) anii bruke Skuvla atná hui ollu dárogielat oahppogirjjiid. Skolen bruker veldig mye norskspråklige lærebøker. Sii duoljis ja čoarvvis atnet ávkki. De utnytter skinnet og hornet. Mun anán das fuola. Jeg sørger for det. Eadni atná ávvira mánáin. Mor viser omsorg for barna. anse for Muđui atná giellaráđđi deaŧalažžan joatkit ovttasbarggu badjel rájiid. Ellers anser språkrådet det som viktig å fortsette samarbeidet over grensene. inneha atomiseret atomisere attakkeret attakkere attesteret attestere attestit gi litt attraheret attrahere aukšoneret auksjonere automatiseret automatisere avanseret avansere averteret avertere ađahuvvat bli mager ađaiduvvat bli feitere badjelgeahččat forakte nedvurdere Mii eat divtte gávpotkultuvrra badjelgeahččat iežamet kultuvrra. Vi lar ikke bykulturen nedvurdere vår kultur. badjánit stige Go oidnen makkár dilli doppe guovlluin lea, badjánii jurdda ahte lea go mihkkege maid mun sáhtán bargat ávkin. Da jeg så hvordan situasjonen var i de områdene, så steg tanken om at er det noe nyttig som jeg kan gjøre. bagadallat beskrive instruere bagadit oppdra rettlede straffe refse bagatelliseret bagatellisere bahkket (sii) bahkkejit trenge på trenge seg fram Eanas áigge jagis lea čoaskkis ja galmmas, de liikká olles máilbmi bahkke deike! Mesteparten av året er det kjølig og kaldt, likevel så trenger hele verden seg på hit! presse være nærgående bahtit søke til et ensomt sted bahttát sette av sted bahčit melke sentrifugere baikit (son) baikkii skite bajidit løfte heve Eadni ii dárbbaš gal jiena bajidit. Mor trenger da ikke heve stemmen. bajálastit gi mellomlegg ved bytting bajásdoallat vedlikeholde balahit engste seg for noe mistenke Mun deattuhan ahte sii geat ledje balahuvvon sivalažžan áššis, leat vigiheamit. Jeg understreker at de som var mistenkte som skyldige i saken, er uskyldige. baldit (mon) balddán skremme Olbmot ja beatnagat balde gumppiid ja ledje dorvun bohccuide. Folk og hunder skremte ulvene og var som sikkerhet for reinen. balkaniseret balkanisere ballat (mon) balan frykte være redd NVE dieđiha maid, ahte dáid lagamus beivviid eat dárbbaš Finnmárkkus ballat dulvvis. NVE informerer også om at de nærmeste dagene trenger man ikke frykte flom i Finnmark. Mánná ballá beatnagis. Ungen er redd for hunden. ballotteret ballottere ballát (sii) ballájit bli redd Vašálaččat ballájedje go fuobmájedje ahte gonagasas lea nie stuora veahka. Fienden ble redd da de oppdaget at kongen hadde så stor hær. balsameret balsamere banaliseret banalisere bandašeret bandasjere barberet barbere bardit (mon) barddán stable Muoraid galggai bardit hui čábbát. Veden skulle man stable veldig pent. barduneret bardunere bargat (mon) barggan arbeide Kommišuvdna lea bargan gažaldagaiguin mat gusket buhtadusaide maid boraspiret dagahit. Kommisjonen har arbeidet med spørsmål som berører erstatning for skadene som rovdyr har forårsaket. Barggat go don bohccuiguin? Arbeider du med rein? gjøre Mun galggan dan bargat. Jeg skal gjøre det. barggahit sysselsette barggastuvvat ha arbeidslyst bargguhuvvat bli arbeidsløs barrikaderet barrikadere basadit vaske seg baseret basere bassaladdat (mon) -lattan vaske tøy bassat (mon) basan vaske bassit (mon) basán steike bastit (dat) basttii bite på basuhit helligholde holde hellig basuneret basunere batnit batnit ( botnit) spinne beaggit (dat) bekkii, (dat) begget forlyde bli fortalt Sii begget leat boahtán. Det fortelles at de er kommet. beahkit (son) begii, (sii) behket krype beahtahallat (mon) -halan bli skuffet bli bedratt beahttit (son) behtii bedra narre beaivádit datere bealkit (son) belkkii skjenne bealuštit forsvare forfekte ta part bearrat innkreve bearráigeahččat inspisere bearráigohcit føre tilsyn beasahit miste beaskidit om ull og hår på dyr klippe beassat fritas Son beasai militearabálvalusas. Han ble fritatt fra militærtjenesten. slippe inn komme til In beassan lahka ge uvssa. Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. få anledning til Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. beastit (son) besttii frelse berge beaškit (dat) beškkii smelle slamre beaškkihit en gang smelle kollidere Biret šattai bonjastit biilla doares beallái nu ahte biillat eai beašket oktii. Berit måtte svinge bilen i grøfta for at bilene ikke skulle kollidere. behtostit kaste med pinne beitot bli uten fangst beroštit bry seg om Mun beroštan das. Jeg bryr meg om det. berret (sii) berrejit burde Ohccis berre leat allaskuvlaoahppu. Søkeren bør ha høyskoleutdanning. Soai berrešeigga vuolgit geahččat mii leaš heđiid. De to burde dra for å se hva som eventuelt er problemet. biddjet kjøpe på auksjon bidjat (mon) bijan sette Bija dan beavddi vuollái. Legg den under bordet. Váhnemat háliidit bidjat mánáset mánáidgárdái. Foreldrene vil sette barnet sitt i barnehagen. Muhto mii leat advokáhta bidjan bargui. Men vi har satt advokaten i arbeid. Vuođđolága mielde sáhttá Gonagas duomu haga bidjat eret ámmátolbmuid. I følge grunnloven kan Kongen avsette embetsfolk uten dom. legge Muhto boahtteáigái soaitá jurdda bidjat filbmafestivála eará áigái. Men i framtida kan det være en tanke å legge filmfestivalen til et annet tidspunkt. biebmat (mon) biepman, (sii) bibmet fø gi mat vugge bieggaladdat blåse bieggat (ikte) biekkai om vind blåse Dál bieggá garrasit. Det blåser hardt i dag. bieguhit plage biehkut (mon) biegun, (sii) bihkot sutre klynke Manne don ovtto biegut? Hvorfor sutrer du bestandig? biehtadit nekte benekte biehttalit gi avslag nekte for biekkadit holde på å blåse så smått biekkahaddat bli overfalt og oppholdt av vind biekkahit la det blåse biekkastit begynne å blåse bierggastit møblere biertnástaddat leke biestit (son) bisttii, (sii) bistet miste slippe bievlat bli barmark bievvalastit halshugge bieđganit gå i stykker spre seg biggehaddat bli liggende værfast bigget bygge bihcudit gjøre at noe blir rimbelagt bihcut bli rimbelagt Eana lea bihcon. Bakken er dekket av rim. bihkkaduvvot bli tjærebredd bihtit klare biidnašuvvat -šuvai pines biigostit gjøre piketjeneste biinnidit pine bijahallat få i oppdrag bilaidit tindre bildadit legge noe på stillas bilgádit flette sennegressknipper bilidit ødelegge 2. máilbmesoađi maŋŋil biliduvvui stuorra oassi Finnmárkku viesuin. Etter 2. verdenskrig ble storparten av husa i Finnmark ødelagt. bilkidit gjøre narr spotte ironisere billahuvvat ødelegges billašuvvat -šuvai bli ødelagt billetteret billettere billistit ødelegge billostaddat leke med bjeller bindit (dat) binddii vare holde seg binnudit redusere birccostit en gang kaste terning birccustit spille terningspill bircut kaste terninger birget (sii) birgejit greie seg birračuohppat omskjære bisihit intransitiv stanse Mun bisihin. Jeg stanset. bissehit transitiv stoppe Mun bissehin dan. Jeg stoppet den. bissostit gå på jakt bissut (dat) bisui forbli holde seg bistit (dat) bisttii vare Doalut álget guoktenuppelogis ja bistet beal viđa rádjái. Arrangementet begynner kl 12 og vare til halv fem. Čájálmas bistá sullii guokte diimmu. Forestillingen varer i omtrent to timer. bisuhit (dat) bisuha beholde bisánit stoppe feste seg bivaldaddat flere ganger bli mildere i været bivaldit bli mildere Dálvet bivalda. Vintrene blir mildere. bivastuddat svette oftere bivastustit svette litt bivastuvvat (mon) -tuvan svette bivdaruššat opptre som jeger bivdit (mon) bivddán fiske jakte Muhto joddobuođuiguin bivdojuvvo luossa miehtá Deanu. Men med posegarnstengsel blei det fiska laks langs heile Tana. be anmode Mun bivddán du vuolgit dál. Jeg ber deg dra nå. bivdot bli jaktet på bivdáladdat jakte bivssastit slå ned på bivuakkeret bivuakkere bivvat (mon) bivan holde seg varm biđget (sii) biđgejit ødelegge spre biđđit varme litt i gryte biškut (dat) biškkui skrike hyle gale blameret blamere blasoneret blasonere bleahkahuvvat bli tilsølt med blekk blokkeret blokkere bláđet bla Elle bláđe ođđa skuvlagirjji. Elle blar i den nye skoleboka. boaggut (son) boakkui, (sii) boggot gå hjulbeint boagustit le flire boahkkudit tørke litt Guoli ja bierggu boahkkudit. Tørke fisk og kjøtt litt. boahkkut (dat) boahkui, (dat) bohkkot tørke litt Guolli ja biergu boahkku. Fisk og kjøtt tørker litt. boahtit (son) bođii, (sii) bohtet komme Boađe sisa dakkaviđe! Kom inn med en gang! Bohtetgo Romssas odne? Kom du fra Tromsø i dag? boaibmut (son) boaimmui, (sii) boibmot plukke pille sortere boakčánit få noe i vranghalsen boaldit (son) bolddii transitiv brenne Mun boalddán boares báhpáriid. Jeg brenner gamle papirer. svi boalggahaddat forårsake at noen blir ille omtalt boalohaddat drive laksefiske boalváruššat drive smughandel boarskudit være i knipe boarásmuvvat (son) -muvai bli gammel boatkanit bryte sammen slites av boatkuluvvat (son) -luvai bli lemster boazohuvvat bli fattig på rein boazuiduvvat bli rik på rein boazzuhuhttit grade bogseret bogsere bohccostaddat leke rein bohciidit spire oppstå følge av Das bohciida dat ahte … Av det følger det at … Gos nu čiekŋalasas bohciidedje ártegis jurdagat. Fra et sted i dypet dukket det opp rare tanker. bohkat (mon) bogan bore bohkket gjøre innsnitt på bohkosit sette i å le bohraidit fosse hvirvle putre bohtanit hovne bohtarastit heve bohčit (mon) božán melke klemme bokstaveret bokstavere boktit (mon) bovttán vekke bolohastit feste grime på fiske med drivgarn boltasit komme seg opp Bárdni boltasii seaŋggas. Gutten veltet seg ut av senga. boltut (mon) bolttun rote opp grave opp bombarderet bombardere boniteret bonitere bontet false boradit spise ete ha et måltid borahit fore mate bordit stable Muoraid galggai bordit hui čábbát. Veden skulle man stable veldig pent. boret reparere borgaladdat fyke borgat borggai fyke Daid čađa biekkai, borggai ja arvvii. Gjennom dem blåste det, føk det og regnet det. borggadit fyke i lengre tid borggistit ryke Giebat ja gunat dušše borggistedje, muhto ii lean šat nu báhkas. Det bare røyk fra soten og asken, men det var ikke lenger så hett. borgguhit røyke Norggas borgguhit 32 proseantta nissonolbmuin. I Norge røyker 32 prosent av kvinnene. borgádit lide et svært tap skifte hår borjjastallat seile borjjastit seile borralit spise borrat (mon) boran spise ete In vel leat borran dakkár márffiid. Jeg har ikke spist slike pølser enda. etse boruhuvvat miste matlysten boršut (dat) borššui fosse sprute Soai ballagođiiga go čáhci boršugođii ovdageaži badjel. De to begynte å bli redde da vannet begynte å fosse over framenden. bossut (dat) bosui blåse Eadni lea bidjan johtui mašiinna mii bossu lieggasa jikŋon revrriide. Mor har satt i gang maskinen som blåser varme inn i de frosne rørene. bostit (dat) bosttii stikke så det hovner botaniseret botanisere botkalit strø botket (sii) botkejit bryte slite av Searvi áigu botket oktavuođa fylkabellodagainis. Foreninga vil bryte kontakten med fylkespartiet sitt. slite seg løs botkkiidit begynne å kaste frø botkkodit slite løs botkkuhit sne botnit (mon) bonán spinne Áhkku botná láiggi. Bestemor spinner garn. Bussá botná. Katta maler. botnjat (mon) bonjan vri Manne dalle lea dárbbašlaš botnjat lávdegotti evttohusaid. Hvorfor er det da behov for å vri på komiteens forslag. Nu ledjen áhččán oaidnán botnjat vuoncá oaivvi. Slik hadde jeg sett faren min vri hodet på høna. bovdet (sii) bovdejit invitere innby Sire lei bovden báikki olbmuid iežas geahčai. Sire hadde invitert stedets befolkning hjem til seg. bovret bore boŋkit boŋkkii dundre brake braveret bravere breseret bresere briketteret brikettere briljeret briljere broderet brodere bronseret bronsere brutaliseret brutalisere buddet gro kante klær sette synkestein vise ansats til nyhorn buddostaddat bruke økenavn buddáduvvat bli forgjeldet budjeteret budsjettere budšetteret budsjettere buhtadit kompensere refundere buhtistit reingjøre rense Eadni oljii ja buhtistii boares láddjenmašiinna. Mor oljet og reingjorde den gamle slåmaskinen. buhttejuvvot erstattes buhttet (sii) buhttejit erstatte buhtásmuvvat -muvai bli rein buikkihit smyge buitit ro bukseret buksere buktit (mon) buvttán bringe Buvtte dan deike! Ta den med hit! bulžut bulžžui dannes isskorpe bumpet pumpe buohcat (mon) buozan, (sii) buhcet være syk buohtalastit sideordne sidestille buoidut (son) buoiddui, (sii) buidot bli feit buokčalit dykke buolašit brenne seg buolaštit sette i med kulde buollit (dat) bulii, (dat) bullet brenne Dolla buollá. Ilden brenner. buoridit forbedre rette på buorránit bli bedre buorádahttit forbedre bli godvær buorástahttalit hilse på hverandre hilse på flere etter hverandre buorástahttit handhilse buoskut (son) buoskkui, (sii) buskot fjerte buozahit plages buozastit være syk en kort tid buođđut demme tilstoppe målbinde buoššodit herde buoššudit herde forherde buressivdnidit velsigne burgit (mon) burggán rote grave Eadni burggii dan lávkkas. Mor grov den fram av sekken. demontere buvihit kvele buvttadit produsere buvttihit rekke nå buvvánit kveles buzzet sprette buđaldit pusle buškkihit smette byråkratiseret byråkratisere báddat (dat) báttai svulme opp stige báddet ta opp på bånd báddádaddat venne dyr til å stå bundet bágget (mon) bággejin tvinge bággolotnut ekspropriere báhccat (dat) báhcai gå av sprette báhcit (mon) bázán bli igjen Mun báhcen maŋemussii skuvlii. Jeg ble igjen til sist på skolen. Báze dearvan! Ha det bra! báhkadit varme opp báhkkanit bli varm báhkkodit ta til orde uttrykke báhtarit flykte rømme báhčit (dat) bážii skyte stikke Vievssis sáhttá báhčit. Vepsen kan stikke. báibmat (mon) báimman gnåle báidnit (dat) báinnii farge av påvirke báikut røske litt reinlav báisat (dat) báissai hovne svulme opp báistit (mon) báisttán steike Áhkku báistá bánnegáhkuid bánnos. Bestemor steker pannekaker i pannen. báitit (dat) báittii skinne báitot gå i offside bájuhit referere sitere bákŋat báŋai vake sprette Guolli bákŋá jávrris. Fisken vaker i vannet. bálgat plages bálkestit en gang kaste bálkkašit gjengjelde belønne bálkut (mon) bálkkun flere ganger kaste bálkáhit ansette leie betale bálkásit gå til spille bállet (sii) bállejit ha fred til Ean moai bállen šat joatkit sága, go Ovllá bođii munno lusa. Vi fikk ikke fred til å fortsette samtalen lenger da Ovllá kom bort til oss to. báltut få skrekken bálvalit tjene Hoteallabargit ledje gárvásat bálvalit olbmuid. Hotellpersonalet var klare til å tjene folket. bánccardit sprelle bántet pante bárgidit flette bárket barke bársat stoppe strikkeplagg bártašuvvat (mon) -šuvan være uheldig ha et uhell bártidit bártidit ( bártašuvvat) være uheldig bátnádit berøre en gevekst bávkit bávkkii flere ganger smelle bávkkihit en gang smelle bávččagit gjøre vondt bávččastit gjøre vondt bázahaddat (mon) -hattan bli igjen bázahit etterlate caggat (mon) cakkan støtte opp forhindre cahkat (dat) cagai ulme cahkkehit tenne cancut (mon) canccun springe sprette ceagganit reise seg opp ceaggát dat ceaggájit stå oppreist ceahkkut (mon) ceahkun, (si) cehkkot skjære hakk cealkit si uttale Cealkke mus dearvuođaid! Hils fra meg! ceavzit (dat) cevzzii holde seg klare seg Ánte dajai mojunjálmmiid ahte son lea ceavzán eksámena. Ánte sa med et smil om munnen at han har bestått eksamen. cegget (mon) ceggejin en gang reise opp Son ceggii sabehiid seainni vuostá. Han stilte skiene mot veggen. cieggat (dat) ciekkai, cigget synke i trenge inn i Dat ciekkai muitui, millii, váibmui. Det trengte inn i minnet, i sinnet, i hjertet. ciehpat (dat) ciebai, cihpet gnage Sáhpán ciehpá vuosttá. Musa gnager på osten. cielahit gjø på noen Beana cielahii mu. Hunden gjødde på meg. skjelle ut ciellat (dat) cielai, cillet gjø bjeffe cihcit (mon) cizán barke Lásse cihcá fierpmi. Lásse barker garn. cihraidit pipe pistre Sáhpán cihraida láđus. Musa piper i låven. cikcut (son) civccui klype knipe cirgut (dat) cirggui sprute cissat (son) cissai pisse tisse civkit (dat) civkkii kvitre Cizáš civká nu čábbát. Småfuglen kvitrer så fint. coahkkit (dat) cohkii tikke Diibmu coahkká seainnis. Klokka tikker på veggen. coahkut coagui, cohkot minke synke Čáhci coahku jogas. Vannet synker i elva. coakcut (mon) coavccun, (sii) cokcot få fotfeste coggat (mon) cokkan putte stappe kle på seg cuiget (mon) cuigejin en gang påpeke cuiggodit formane advare cummestit kysse cuoigut (mon) cuoiggun, (sii) cuigot påpeke gjøre oppmerksom på cuovkanit knuses gå i stykker om foster spontanabortere curbmát (mon) curbmájin knipe munnen sammen cuskit (mon) cuskkán fnyse cuvket (mon) cuvkejin knuse veksle Mun cuvken ruđaid báŋkkus. Jeg veksler penger i banken. cyanidiseret cyanidisere cábadit skjære i små biter makulere cábmit (mon) cápman slå banke Vánhurskkis oažžu cábmit ja bagadit mu ráhkisvuođas, muhto ipmilmeahttumat eai oaččo golggahit oljju mu oaivvi ala. En rettferdig mann kan slå meg, han tukter meg i kjærlighet. Men gudløse skal aldri få salve mitt hode. cáhpat (mon) cában hakke karve dadjalit si fort Boađe mu mielde! dadjalii Lásse ja viehkalii olggos. Kom med meg! sa Lásse fort og løp ut. dadjat (mon) dajan si Mun čuovun du ruoktot! dajai Ánte roagga jienain. Jeg følger deg hjem! sa Ánte med en grov stemme. dagahit forårsake Son dagahii iežas dohko. Han kom seg dit. Lágat leat dagahan sidjiide dákkáraš váttisvuođaid. Lovene har forårsaket slike vanskeligheter for dem. daguhit overdra dahkaluddat -luttan late som gjøre seg til dahkat (mon) dagan gjøre Dus lea bággu dan dahkat. Du er nødt til å gjøre det. lage Skire dagai beasi muorragierragii. Skjæra lagde reir i trekrona. dahppat (mon) dahpan stenge lukke dalvat (mon) dalvvan bli lenge Dat dalvvai dohko. Hun ble der for lenge. danderet dandere darrat (dat) darai skjelve riste darvehit feste klistre klebe darvvihit få fast Máret vikkai boaluhit báiddi, muhto ii darvvihan ovttage boalu. Máret prøvde å kneppe igjen skjorta, men fikk ikke fast en eneste knapp. Sáhtát go darvvihit dán dieđu diehtotávvalii? Kan du henge opp denne beskjeden på infotavla? darvánit bli fast feste seg davrat krølle seg i gryta deaddilit deaddelit en gang trykke klemme deaddit (son) dettii trykke presse veie Unna oappáš deaddá vihttanuppelohkái kilo. Lillesøster veier femten kilo. deadjut (dat) deajui, dedjot glimte glinse go oidno šealgáme guhkkin når det glitrer i det fjerne deahpanit deformere deaimmáskit svime av deaivat (mon) deaivvan, (sii) deivet treffe Boaranat deive spáppa oalle bures. Gamlingene treffer ballen ganske bra. Ja doppe mii deaivvaimet oahppásiid. Og der traff vi kjentfolk. deaivvadit deaivadit møtes Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. Der kan man spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. deakčut (mon) deavččun, (sii) dekčot trykke sammen dearbbadit pendle dearpalit klubbe dearpat (mon) dearppan, (sii) derpet slå banke dearvvahit hilse på dearvvašmuvvat bli frisk dearvvašnuvvat bli frisk deattastit stryke under deattuhit betone fremheve poengtere Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. Utvalget har fremhevet hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. deavdit (son) devddii fylle Mun devden gári ravddaid dássá. Jeg fylte karet helt opp til kanten. deaškalit en gang klaske deaškut (mon) deaškkun, (sii) deškot klaske debatteret debattere debiteret debitere debuteret debutere dechiffreret dechiffrere dediseret dedisere deduseret dedusere defileret defilere deflateret deflatere defloreret deflorere deformeret deformere degenereret degenerere degraderet degradere dehydreret dehydrere dekanteret dekantere dekateret dekatere deklareret deklarere deklasseret deklassere deklineret deklinere dekomponeret dekomponere dekoreret dekorere dekorteret dekortere dekreteret dekretere dekuperet dekupere delabialiseret delabialisere deleret delere delikateret delikatere delireret delirere demaskeret demaskere dementeret dementere demilitariseret demilitarisere demissioneret demisjonere demišoneret demisjonere demobiliseret demobilisere demokratiseret demokratisere demoleret demolere demonteret demontere demoraliseret demoralisere denaturaliseret denaturalisere denatureret denaturere denašonaliseret denasjonalisere denašunaliseret denasjonalisere denet (mon) denejin bli utmattet denoteret denotere denuderet denudere deoksideret deoksidere deponeret deponere deporteret deportere depraveret depravere deprimeret deprimere deprivatiseret deprivatisere derangeret derangere derelinkveret derelinkvere deriveret derivere desarmeret desarmere desavueret desavuere desentraliseret desentralisere deserteret desertere desideret desidere desillušoneret desillusjonere desimeret desimere desinfiseret desinfisere desinformeret desinformere desintegreret desintegrere desoksideret desoksidere desorganiseret desorganisere desorienteret desorientere destrueret destruere detašeret detasjere determineret determinere detoneret detonere detroniseret detronisere devalueret devaluere devieret deviere devkkodahttit anløpe dialyseret dialysere diehtit (son) diđii, (sii) dihtet vite Boastajuogadeddjiide lea muhtumin veadjemeahttun diehtit geasa reivvet gullet. For postbetjenter er det av og til umulig å vite hvem brevene tilhører. dierrut tilsmusses dieđihit meddele orientere differensieret differensiere differeret differere diffunderet diffundere diftongeret diftongere digaštallat digáštallat debattere diggedit diskutere krangle diggot (sii) diggojit bestille diggot gálvvuid bestille varer diskutere trette føre rettsak digitaliseret digitalisere diktet dikte diktit (mon) divttán la Ferte diktit mánáid iešheanalis bargat. Man må la barna arbeide på egen hånd. tillate dikšut (mon) divššun stelle pleie diltet dilte dimenšoneret dimensjonere dimenšuneret dimensjonere dimitteret dimittere dineret dinere dinet (sii) dinejit tjene Sii livčče dinen mihá eambbo jus livčče goikadan guliid. De hadde tjent mye bedre hvis de hadde tørket fisken. dipmat (dat) dimai bli myk disiplineret disiplinere diskonteret diskontere diskrediteret diskreditere diskrimineret diskriminere diskuteret diskutere diskvalifiseret diskvalifisere dispašeret dispasjere dispenseret dispensere disponeret disponere disputeret disputere dissekeret dissekere dissenteret dissentere dissimileret dissimilere dissoneret dissonere dissosieret dissosiere distanseret distansere distingveret distingvere distraheret distrahere distribueret distribuere divergeret divergere diverteret divertere divideret dividere divodit i lengre tid reparere divrrastaddat være dyr på varen divrrastallat være dyr divrrašit anse for å være dyr divrudit fordyre divrut bli dyrere divuhit få reparert divvut (mon) divun reparere rette på dievvat (dat) dievai, divvet bli full Lihtti dievvá. Karet blir fullt. flø golihit om tid gå fort diđoštit innhente opplysninger få klarhet i diŋgot bestille dišket (mon) diškejin skvette diškut (mon) diškkun skvette doadjit (son) dojii, (sii) dodjet knekke bryte doahput (mon) doabun, (sii) dohpot gripe doahttalit akte ta hensyn til doaibmat fungere Ammahal dál doaibmá go measta buohkat stivrras leat eret seamma báikkis. Nå skal det antakelig fungere siden nesten alle i styret er fra samme sted. doaimmahit utrette utføre doaimmahuvvat bli tiltaksløs doaivut (mon) doaivvun, (sii) doivot håpe Doivon duođai ahte dát ášši állana min beallái. Jeg håpet virkelig at denne saken går i vår favør. tro Muhto eat doaivvo guhká gal vejolažžan na dahkat, leaš go šat vejolaš obanassiige. Men vi trur ikke at det er mulig å gjøre det slik lenge, om det er mulig i det hele tatt lenger. doaladit holde på noe ro båten sakte doallat (mon) doalan, (sii) dollet holde Fabrihkkabargit ledje suoli doallan čoahkkima. Fabrikkarbeiderne hadde holdt et møte i all hemmelighet. doalvut (mon) doalvvun, (sii) dolvot bringe bort føre bort eksportere doalvvástit trave doapmat (mon) doaman, (sii) dopmet skynde seg Soai doamaiga vuovddi čađa dego sáhpánat sáhpánráigái. De to skyndte seg gjennom skogen som mus til musehullet. doarggistit skjelve doarjalit støtte doarjut (mon) doarjjun, (sii) dorjot støtte gi tilslutning til doarridit forfølge doarrut (dat) doarui, (sii) dorrot stange slåss doaškalit en gang slå med flat hånd doaškut (mon) doaškkun, (sii) doškot slå med flat hånd doddjot (dat) doddjojit brekke gå av dodjit (son) dojii skyve arbeid over på en annen dohkkehit godta akseptere bifalle knesette Mii eat galgga givssideami dohkkehit. Vi skal ikke godta mobbing. dohkket (dat) dohkkejit duge dohppehallat få anfall dohppehit få et napp dohppestit ta fort dohppet (mon) dohppejin en gang gripe doidit (mon) doiddán skylle doktoreret doktorere dokumenteret dokumentere dokŋadit tetne dolastaddat (mon) -tattan brenne bål og koke kaffe brenne bål fyre i ovnen dolastallat brenne bål og koke kaffe brenne bål fyre i ovnen dolkat (son) dolkkai bli lei Mun dolken das. Jeg ble lei av det. Mánát leat dolkan guolis. Barna er blitt leie av fisk. dollet (sii) dollejit gripe ta et tak stanse konfiskere dra Guđa mánu geahčen oažžu dollet Olmmáivággái. Om seks måneder får hun reise til Manndalen. domineret dominere domisilieret domisiliere doneret donere dopmuluvvat bli støvet dorjet støtte dorvvastit stole på Mun dorvvastan dasa. Jeg stoler på det. doseret dosere dosseret dossere doteret dotere dovdat (mon) dovddan kjenne Mun dovddan su. Jeg kjenner henne. Ánne dovddai gamus ahte Ánte bođii sealggabeallái, vaikko ii gullan ge su. Ánne følte på seg at Ánte kom bak ryggen, selv om hun ikke hørte ham. føle Mun dovddan bákčasa. Jeg føler smerte. dovddahit røpe dovddastit innrømme bekjenne dovddiidahttit identifisere dovdnjet dekke dovdot (dat) dovdojit føles kjennes došket (mon) doškejin en gang slå med flat hånd dramatiseret dramatisere draperet drapere drašeret drasjere dreneret drenere dresseret dressere dubleret dublere dubmet (sii) dubmejit dømme duddjot (sii) duddjojit lage gjøre håndarbeid utføre håndverk duelleret duellere duhkoraddat -rattan leke duhppet tove duhtadit tilfredsstille duhtat (mon) duđan være fornøyd Mun duđan dien vástádussii. Jeg er tilfreds med det svaret. duktet (sii) duktejit gjødsle dulbet (sii) dulbejit jevne gjøre flat bake ut duldehastit skålde duldehit koke opp duldet (dat) duldejit koke opp dulkot (sii) dulkojit tolke fortolke Don dulkot buot aivve bahá guvlui. Du tolker alt bare i negativ retning. dulpet stuke dulvadit demme opp dulvat (dat) dulvvai bli flom dumssagit bli posete, ujevn duobadit hale duobussillet filtrere duoddut (mon) duottun, (sii) duddot om å se eller høre tåle In duotto dan oaidnit. Jeg tåler ikke å se det. duoguštit beslaglegge duogŋat (mon) duokŋan, (sii) dugŋet lappe duohpahuvvat krympe duohpat (mon) duoban, (sii) duhpet hale nå igjen duohčahallat traktere duohččat spare duolbbasinjorahit plandreie duolbmat (mon) duolmman, (sii) dulbmet trø tråkke duoldat (dat) duolddai, duldet koke Čáhci duoldá. Vannet koker. duolddadit surre duolddahit få til å koke duorbalit plaske kraftig duorrat klinke trekke duostat (mon) duosttan, (sii) dustet våge tore duostut (mon) duosttun, (sii) dustot ta imot Elle duostu maid nubbi bálkesta. Elle tar imot det som den andre kaster. duođaštit bekrefte bevitne attestere godtgjøre duperet dupere dupliseret duplisere duppalastit overlappe durbbodit plaske durbet en gang plaske durddidit skitne til durdut (dat) durddui bli tilsølt skitten duskkástuvvat -tuvan bli gretten dustet dempe ta imot Gussiid moalladuostu dustii nuppát geardde spáppa hui čábbát. Bortelagets målvakt sto for atskillige pene redninger. dutkat (mon) dutkkan granske forske duvdit (mon) duvddán støtte puffe fortrenge duđđat (mon) duđan tumle vase duššat (dat) duššai omkomme bli borte duššindahkat annullere undergrave duššástuhttit frustrere dádjadit finne fram dádjut (son) dájui tøve tøyse dáhkidit garantere bekrefte forsikre om kausjonere dáhkut smi dáhpet tape dáhpáhuvvat -huvai hende skje dáhttut (mon) dáhtun ville ønske dáidit kanskje sannsynligvis Eadni ii dáidde jienastit Bargiidbellodaga dán jagi válggas. Mor stemmer kanskje ikke på Arbeiderpartiet ved årets valg. Buoremus dáidá muitalit buot. Det er kanskje best å fortelle alt. Cuiggodeamis ii dáiddáše boahtit mihkkege buriid. Det kommer kanskje ikke noe godt av å formane. dáikkihit summe seg dáisut (son) dáissui tøve dájuhit narre finte Son lea čađat dájuhan du. Han har lurt deg hele tiden. dájáskit gå fra vettet Ánte čearggui vearrábut go dájáskan olmmoš. Ánte brølte verre enn en gal person. dállet riste dálset (sii) dálsejit vrøvle tøyse dáncat (mon) dánccan trampe dánset danse Dat dušše bođii jearrat áiggun go dánset. Hun bare kom og spurte om jeg ville danse. dánsut (mon) dánssun danse dápmat (mon) dáman temme dárbbahit trenge dárbbašit behøve trenge Mii dárbbašit dieđuid geavaheddjiid giela ja kultuvrra birra. Vi trenger informasjon om brukernes språk og kultur. dárjat (mon) dárjjan kunne ta på noe varmt eller kaldt Go lea báhkas de ii dárjja doallat. Når det er glovarmt så klarer man ikke å holde det. dárjut tilby dárkilastit justere dárkkistit kontrollere overprøve dárkkuhit betrakte dárkot (mon) dárkon betrakte undersøke dárpmehuvvat -huvan gi seg over dárránit summe seg dárustit snakke norsk dásset (sii) dássejit jamne jevne stabilisere dássádallat balansere dásásmuvvat bli jevnere dávistit svare gi gjenlyd gi respons reagere på eaddut (mon) eattun, (sii) eddot bli ergerlig bli fornærmet eahccit (mon) eahcán, (son) ehcii være kjærlig øm eahpidit tvile eaiggádastit opptre som eier av eller herre over eaiggáduššat eie eaktudit ta forbehold ealihit livberge eallit (mon) ealán, (son) elii leve Dalle go áddjá elii, láviimet juoŋastit. Da bestefar levde, pleide vi å fiske med garn under isen. ealáskit livne til kvikne eardut (mon) earddun, (sii) erdot bli sur gretten earránit skilles earuhit differensiere skjelne eastadit hindre Eadni eastadii mu vuolgimis. Mor hindret meg i å dra. forebygge eattehit bli sint ednet jorde effektiviseret effektivisere effektueret effektuere egaliseret egalisere einnostit forutsi spå antisipere ejakuleret ejakulere ekonomiseret økonomisere eksamineret eksaminere eksegeret eksegere eksekveret eksekvere ekselleret eksellere eksemplifiseret eksemplifisere ekserperet ekserpere ekserseret eksersere ekshaleret ekshalere eksisteret eksistere eksklameret eksklamere ekskluderet ekskludere ekskommuniseret ekskommunisere ekspanderet ekspandere ekspatrieret ekspatriere ekspederet ekspedere ekspediteret ekspeditere eksperimenteret eksperimentere ekspireret ekspirere eksplisiteret eksplisitere eksplisitteret eksplisittere eksploateret eksploatere eksploderet eksplodere eksponeret eksponere eksporteret eksportere eksproprieret ekspropriere ekstenderet ekstendere ekstensiveret ekstensivere ekstraheret ekstrahere ekstrapoleret ekstrapolere ekviperet ekvipere ekvivaleret ekvivalere elektrifiseret elektrifisere elektriseret elektrisere eleveret elevere eligeret eligere elokseret eloksere eluderet eludere emaljeret emaljere emansiperet emansipere emballeret emballere embarkeret embarkere emigreret emigrere emitteret emittere employeret employere emulgeret emulgere endosseret endossere enerveret enervere engašeret engasjere enkultureret enkulturere ensileret ensilere erigeret erigere eroderet erodere erohallat skille erotiseret erotisere erret isolere eskaleret eskalere eskamoteret eskamotere eskaperet eskapere eskorteret eskortere estetiseret estetisere estimeret estimere etableret etablere etiketteret etikettere etterisoleret etterisolere ettersynkroniseret ettersynkronisere europeiseret europeisere evangeliseret evangelisere evaporeret evaporere evttohit foreslå avgi innstilling ta til orde for fabrikeret fabrikere fabrikkeret fabrikkere fabuleret fabulere faksimileret faksimilere faktoriseret faktorisere faktureret fakturere fakŋut (son) faŋui strekke seg fallehit angripe falleret fallere falsifiseret falsifisere falástallat drive idrett faláštallat drive idrett fanahit tøye fantaseret fantasere fantiseret fantasere farseret farsere fasetteret fasettere faskut (mon) faskkun skrape fasongeret fasongere fađđut (mon) fađun vifte faŋuhit strekke seg fearkut (son) fearkkui, (sii) ferkot hogge småved fearrat (son) fearai, (sii) ferret telje feilvurderet feilvurdere feminiseret feminisere ferdnet (sii) ferdnejit male kverne feret dat ferejit oppleve Dat lea máŋgga láhkai feren. Han har vært ute for mye rart. ferieret feriere fermenteret fermentere fernisseret fernissere fertet (sii) fertejit måtte Mun ferten vuolgit dál. Jeg må dra nå. feteret fetere fidnet (sii) fidnejit få få tak i fieradit rulle tumle fierbmut sette ut garn fierpmástallat fiske med garn fierpmástuvvat få skrekk i seg for fiskegarn fierralit rulle dette falle overende fierrat (dat) fierai, firret rulle rase ned fierrut (mon) fierun, (sii) firrot røre om fievrridit frakte ha med seg figureret figurere fihttet (sii) fihttejit oppfatte komme på fiilet file fikseret fiksere fileret filere fileteret filetere fillašuvvat -šuvai bli narret fillet (sii) fillejit narre filmatiseret filmatisere filtarastit filtrere filtreret filtrere fineret finere fingeret fingere firrestit røre litt rundt firtet bli oppholdsvær slutte å regne fisioneret fisjonere fitnat (son) finai ta en tur Mun fitnen doppe. Jeg var en tur der. Mun fitnen álggos rámbuvrris ja dasto mannen báŋkui. Jeg var først innom butikken og deretter dro jeg til banken. fitnet utbytte fišoneret fisjonere flamberet flambere flaneret flanere flankeret flankere flatteret flattere flekteret flektere flirtet flirte floragraferet floragrafere floreret florere fluktueret fluktuere fluorideret fluoridere fluoriseret fluorisere fokuseret fokusere folieret foliere formeret formere formuleret formulere formáliseret formalisere forseret forsere fotograferet fotografere fotokopieret fotokopiere fragmenteret fragmentere frakšoneret fraksjonere frakšuneret fraksjonere frankeret frankere frapperet frappere fraseret frasere fraterniseret fraternisere frekventeret frekventere friseret frisere friteret fritere fronderet frondere frotteret frottere frustreret frustrere fráŋket frankere fundamenteret fundamentere funderet fundere fungeret fungere funkšoneret funksjonere funkšuneret funksjonere fuobmát (sii) fuobmájit oppdage fuoikut (son) fuoikkui, (sii) fuikot jamre ynke seg fuolahit sørge for Váhnemat galget fuolahit ahte mánáin lea buorre dilli. Foreldre skal sørge for at barna har det godt. fuollat (son) fuolai, (sii) fullet bry seg om In fuola das. Jeg bryr med ikke om det. fuomášit fuom oppdage furageret furagere furašeret furasjere furneret furnere furrošit drive utukt hor fusioneret fusionere fušoneret fusjonere fággádit bryte ta tak fáhtet (sii) fáhtejit få tak i fáiput (mon) fáippun vifte fáktet (sii) fáktejit passe vokte fállat (mon) fálan tilby by på Mii áigut fállat ain buoret aviissa didjiide. Vi skal tilby en enda bedre avis til dere. fámohuhttit sette ut av kraft fápmudit delegere fárret (sii) fárrejit flytte Mun in háliit lulás fárret. Jeg vil ikke flytte sørover. fástudit faste fávledit bygge laksestengsel lenger utfra land fávlánit gå ut på dypere vann fáškut (dat) fáškkui flakse slenge gabahahttit utvise gageret gagere gahkit (dat) gagii gnage Gáma gahká juolggi. Skoen gnager foten. gahčat (son) gažai spørre Mun jerren dus. Jeg spurte deg. gahččat (dat) gahčai falle gaikkihit rykke gaikut (son) gaikkui rive slite gaikánit revne gaivát (sii) gaivájit glane glo gakcut (son) gavccui klatre galbmit galmmii fryse til Čakčat, go galbmigoahtá, lea bihci buorre mearka dasa ahte áigi állanišgoahtá dálvvi guvlui ja de sáhttá oaidnit ahte eana ja stohporobit leat bihcon. Om høsten, når det begynner å fryse til, lea rim et sikkert tegn på at det begynner å gå mot vinter og da kan man se at bakken og hustakene er dekket med rim. galbmot (dat) galbmojit fryse Eatnamis lea duollu go galbmo. I jorda er det tele når det fryser på. Márehis eai galbmon juolggit go sus ledje ullobuvssat main ledje lábit. Máret frøs ikke på føttene fordi hun hadde på seg ullbukse med fot. galgat (son) galggai skulle galjidit brotsje galkat (dat) galkkai sprette galledit besøke gallehit mette gallet (sii) gallejit besøke gallánit bli mett galmmihit avkjøle galopperet galoppere garahit skrelle garanteret garantere garderet gardere garneret garnere garnisoneret garnisonere garrajugahit hardlodde garrudit banne forbanne garvilit unnvike gaskit (son) gaskkii ribbe plukke gaskkalduhttit -duhtii avbryte gaskkalduvvat -duvai bli avbrutt gastit (mon) gasttán nyse gavvit (son) gavii nappe gazzat (son) gaccai spise med skje gazzut (dat) gaccui klore gaŋkát (dat) gaŋkájit strekke hals gašeret gasjere gažadit spørre intervjue geahcat geazai, sii gehcet ordne kofta geahkat (son) geagai, (sii) gehket ymte om geahpadit sette tråd i garnnål geahpedit lette minske geahpidit lette minske geahppánit avta bli færre bli lettere geahčadit forhåndsgranske geahčastit se litt på geahččalit prøve geahččat (son) geahčai, (sii) gehččet se se på Mun in gille viesu čorget, mun gal buoret manan TV geahččat. Jeg orker ikke å rydde huset, jeg skal heller se på TV. Mun galggan geahččat dán viesu bearrái. Jeg skal se etter dette huset. geaidit geiddii trylle geaigát (dat) geaigájit stikke fram stikke ut gealdit (mon) gealddán, (sii) geldet spenne Ánte gealdá dávggi. Ánte spenner buen. geallat gealai, (sii) gellet pusse polere geallit dra not med notspill geardduhit repetere geardut (son) gearddui, (sii) gerdot gjenta multiplisere geargat (son) gearggai, (sii) gerget bli ferdig Goassážii mii galgat geargat? Når skal vi være ferdig? gearjidit tigge geasehit kjøre frakte geassit (son) gesii dra trekke geassádit trekke seg geasástit sele på geatnegahttit plikte geatnit sammenbinde to eller flere fiskegarn i lenke geavahit bruke Galggašii geavahit daid riggodagaid mat mis leat, dan sajis go viežžat importaguliid Lulli-Amerihkás. Vi bør høste av de ressurser som vi har, istedenfor å importere fisk fra Sør-Amerika. geavvadit la heve geavvat heve seg gå Mo bárdnái geavai? Hvordan gikk det med gutten? Ii geava ládje! Det går ikke an! geažuhit antyde gefot (sii) gefojit bli fattig gehlát dra, trekke not geiget (sii) geigejit strekke ut rekke fram gelvet kjevle gemineret geminere genereret generere generet genere gereret gerere gerget (sii) gergejit gjøre ferdig germaniseret germanisere gerret (si) gerrejit rose skryte gessot (dat) gessojit bli dradd gestikuleret gestikulere gevret kommandere geđđot blendes giddanit bli fast giddehuvvot behefte giddet (sii) giddejit feste giebahuhttit sote giehtaguššat håndheve gieibmat gieimmai, giibmet ha løpetid Beana, bussá ja boraspiret giibmet. Hund, katt og rovdyr har løpetid. gieldit (son) gilddii forby nekte gielistit lyge gierdat (dat) gierddai, girdet tåle giessat (mon) giesan, (sii) gisset vikle surre nøste gievrudit forsterke gievvudit være vilter oppskrudd gieđahallat bearbeide behandle gihčat (dat) gižai knirke giitit (mon) giittán takke Sii fertejit sin iežaset giitit go dál lea dilli šaddan váttisin. De må de takke seg selv for at situasjonen nå er blitt vanskelig. giksat (dat) givssai bli ferdigkokt bli ferdigstekt bli ferdigspeket giktadit sette synkestein på not eller garn giktalit tirre giktit (dat) givttii lokke gilggodit misfarges giljotineret giljotinere giljádit en gang hyle brøle gillet orke Mun in gillen guhká surfet go lei nu jalla lossat beassat čiekŋalassii. Jeg orket ikke å surfe lenge fordi det var så innmari tungt å komme seg på dypet. In gille šat diggot. Jeg gidder ikke å krangle mer. gilljut (son) giljui hyle brøle gillát (sii) gillájit tåle holde ut gilvalit konkurrere gilvit (son) gilvvii så plante Mun áiggun gilvit nisuid duon beldui. Jeg skal så hvete i åkeren der borte. gilvvohallat konkurrere gincut (dat) ginccui sprelle gipmat (dat) gimai ha løpetid Šibit ja boazu gipmá. Husdyr og rein har løpetid. girdilit fly avgårde girdit (dat) girddii fly girdnut kjerne smør gireret girere girjet bokføre girkostallat delta i gudstjeneste givssidit mobbe plage pine giđđudit vrimle flimre glamoriseret glamorisere glaseret glasere glasseret glassere glorifiseret glorifisere goahcat (son) goazai, (sii) gohcet bremse goaikkihit en gang dryppe goaikut goaikkui, goikot dryppe goaivut (son) goaivvui, (sii) goivot grave måke spa goalkalit en gang banke knakke goallostit binde sammen etter hverandre goallut (son) goalui, (sii) gollot fryse goalvát ligge hvelvet goardit (dat) gorddii varme steike gratinere goargŋut (son) goarkŋui, (sii) gorgŋot klatre Dál leige mu vuorru fas goargŋut bajimussii. Nå var det igjen min tur å klatre helt øverst. stige stake elvebåt goaridit vanskjøtte goarjut (dat) goarjjui, gorjot om hund, rev osv. legge seg ned Beana goarju. Hunden legger seg ned. goarrut (son) goarui, (sii) gorrot sy goarránit vantrives visne goarvanit få posefasong goastadit om fysiske ting greie å få med seg goastat (son) goasttai, (sii) gostet komme seg fram goasttidit bekoste goastut goasttui, (dat) gostot bli harsk goazahit forhale retardere goazastit bremse goddit (son) gottii drepe Eadni dat goddá guliid. Det er mor som får fisk. Gáma goddá juolggi. Skoen gnager foten. gohcit (son) gozii våke gohpat forsenke gohčodit kalle betegne Mánát mat ledje hávdáduvvon vihatkeahtes eatnamii ja gopmahalle, sii gohčodedje eahpáražžan. Barn som ble begravd i uinnviet jord og som spøkte, ble kalt for utburd. gohččut (son) gohčui be befale innkalle Mu leat gohččon jearahallamii. Jeg er innkalt til intervju. pålegge goikadit tørke Son goikada biktasiid. Hun tørker klærne. steke goikat (dat) goikkai tørke Biktasat goiket. Klærne tørker. Guorru lea go láddu lea goikan geasset. Guorru er en dam som er tørket inn på sommeren. goksit (son) govssii forfordele Son govssii mu. Han spiste opp all maten for meg. gokčat (son) govččai dekke golahit bruke forbruke Olmmoš sáhttá omd. golahit ruđaid dahje áiggi. Man kan f.eks. bruke penger eller tiden. goldet hove sild i sildeknute goldit (son) golddii rote opp grave opp fiske med drivgarn drive med rovfiske goldnat golnnai visne golgadit fiske med drivgarn golgat (dat) golggai renne Čáhci golgá jogas. Vannet renner i elva. reke drive gollat (dat) golai gå svinne Áigi gollá ja ruđat gollet. Tiden går og pengene svinner. goluiduhttit kostnadsføre gomihit velte Mun gomihan dan. Jeg velter den. gjendrive gopmirdit bukke bøye seg gopmánit veltes kvelve gorgŋet (sii) gorgŋejit en gang klatre Fargga son lei gorgŋen nagirvárrái. Like etter så sovnet hun. gossat (son) gosai hoste gosádit en gang hoste govdet stige til overflaten govdnat tape seg govdodit flotne govdut (dat) govddui flyte govket (sii) govkejit åpne på gløtt govssáhallat (mun) govssáhalan govssahallat bli forfordelt govvet fotografere govvidit beskrive illustrere gođahit garnfiske gođđat (dat) gođai gyte Guolli gođđá. Fisk gyter. gođđit (son) gođii strikke veve binde, knytte graderet gradere gradueret graduere granuleret granulere grasseret grassere gratiidnet gratinere gratineret gratinere gratuleret gratulere graviteret gravitere griljeret griljere grunderet grundere grupperet gruppere gubbarastit stupe kråke gudnejahttit (son) gudnejahtii ære hedre guhkidit forlenge guitet kvittere gulahallat -halaimet forstå hverandre kommunisere gulahit kunngjøre gulaskuddat (son) gulaskuttai forhøre seg spørre guldalit lytte kjenne etter teste gullat høre In hálit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid. Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der. tilhøre Boastajuogadeddjiide lea muhtumin veadjemeahttun diehtit geasa reivvet gullet. For postbetjenter er det av og til umulig å vite hvem brevene tilhører. gullot (dat) gullojit høres gummieret gummiere gumppostit lage blodklubb guoddalit klage på anklage guoddit (son) guttii, (sii) guddet bære om dyr føde Gussa guoddá. Kua kalver. guohcagit råtne guohpanjaddit ha muggsmak guohpput guohpui, (dat) guhppot mugne guohtut (dat) guođui, guhtot beite guoimmuhit underholde guokkardit gå på alle fire - på hender og føtter guoktiluššat (son) guoktilušai hykle guolehuvvat bli fiskefattig guollenjaddit ha fiskesmak guolástit fiske guorahaddat (son) guorahattai undersøke guorahallat (son) guorahalai undersøke guorbat guorbbai, (dat) gurbet bli svidd Biktasat ja vuovttat gurbet. Klær og hår blir svidd. bli avbeitet Eanan guorbá. Jorda blir avbeitet. utmagret guorranit bli tom guorrasit slutte seg til guorrat guorai, (sii) gurret følge spor guorsat guorssai, (sii) gurset hoste guoskat (dat) guoskkai, gusket komme bort i angå Diet ášši ii guoskka munnje. Den saken angår ikke meg. guoskkahit røre berøre Juoga maid ii storrá, ii duostta geahččat dahje guoskkahit. Noe som man ikke hæres, ikke tør å se på eller å berøre. guosmut guosmmui, (dat) gusmot bli svidd guossat guosai, (sii) gusset snuble guossohit traktere servere guossut guossui, (sii) gussot være gjest bli traktert guovdduštit sentralisere guovdilastit konsentrere guovlat (son) guovllai, (sii) guvlet kike titte Mun oidnen áhku guovlamin glássaráigge olggos. Jeg så bestemor se ut gjennom vinduet. guovllastit kikke som snarest guođahit tilbakeholde guođohit gjete guođđit (son) guđii, (sii) guđđet forlate etterlate Mun guođán dan dohko. Jeg etterlater den dit. Sii ávžžuhedje su guođđit iežas politihkalaš doaimmaid sihke suohkanstivrras ja Sámedikkis. De oppfordret henne til å trekke seg fra sine politiske verv i både kommunestyret og Sametinget. gurgalit drysse ut gå i rad og rekke gurggistit gå i rad og rekke gurput (son) gurppui bære ei bør gurradit fuge gurret (sii) gurrejit tømme gustot gjelde Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. guteret gutere guvggodit blekne bli gulbrun guđjet isolere gužžat (son) guččai tisse gymnastiseret gymnastisere gáddit (son) gáttii tro anta gádjalit forsvare gádjut (son) gájui berge redde gáfestaddat -tattai koke seg kaffe ha en kafferast gággat (son) gákkai bryte velte vuorddestit vente litt páhkket pakke gáhkket bake kake gáhtat (son) gáđai angre gáhttet (sii) gáhttejit vokte ta vare på bevare gáhččat (son) gáhčai skynde seg gáibidit kreve Olbmot sáhttet gáibidit vuoigatvuođaid juogo eaŋkil olmmožin dahje joavkun. Folk kan kreve rettigheter enten som enkeltmenneske eller som gruppe. gáidat (dat) gáiddai vike forsvinne gaifát glane stirre gáivut (son) gáivvui vifte fekte gálašit vasse bade gáldet (sii) gáldejit gjelde kastrere gálgat (son) gálggai løse gállit være høy nok til å stå i vannet gánnehit lønne seg gánnáhit lønne seg Diet ii leat dan veara ášši ahte dies gánnáha šat hállagoahtit. Den saken er ikke verdt å snakke mer om. Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda. På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda. gárbmudit ta vare på gárdut (son) gárddui sette rypesnarer gjerde inn gárget (sii) gárgejit vikle opp rekke opp gárgidit rømme gárrat surre gártat (mon) gárttan komme til å Gárttai nu. Det ble slik. gárvodit kle på seg gárvvistit forberede gjøre klar gárvvohit kle på gáržudit innskrenke gáržut gáržžui bli trang innskrenket gáskit (son) gáskkii bite kastrere rein gásttašit døpe gávastit gjespe gávdnat (son) gávnnai finne Mun gávdnen buori saji ovddimus beaŋkkas. Jeg fant en bra plass på fremste rad. gávdnot (dat) gávdnojit finnes Gaskkohagaid Elle váillahii iežas ahkásaš nuoraid, muhto gilážis eai gávdnon dakkáraččat. I blant savnet Elle ungdom på hennes egen alder, men i den lille bygda fantes det ikke slike. gávkat (son) gávkkai glane glo gávnnadit møtes gávnnahaddat -hattai bli oppdaget gávnnahit finne ut gávppahit handle gávppašit handle drive handel gáđaštit misunne gč jfr habiliteret habilitere haksit havssii lukte Mun havssán ruvssuid. Jeg lukter roser. haksot (dat) haksojit stinke Guohca guolli hakso. Råtten fisk stinker. hallusineret hallusinere harcet (sii) harcejit henge harmoniseret harmonisere harpeseret harpesere harpuneret harpunere harrat (dat) harai knurre harseleret harselere havareret havarere heahpanit skamme seg skjemmes heaibut (soai) heaibbuiga, (sii) heibot bryte ta tak heailut (dat) heaillui, heilot gynge svaie heaitit (dat) heittii slutte heaittihit avslutte avvikle heaittihuvvot oppheves heajastaddat -tattai holde et selskap holde bryllup healbat (dat) healbbai, helbet forbli Son healbbai dohko. Hun ble værende der. healkkehit kvekke til heavahit få til å velte over heavganit belastet med for mye arbeid heavvalastit høvle heavvanit drukne heađuštit forhindre avverge heađástuvvat -tuvai komme i nød i beit heaŋgut (son) heaŋggui, (sii) heŋgot henge opp heaŋgát (dat) heaŋgájit henge Dat heaŋgá holggas. Den henger over stokken. hedjonit bli svak hehppehit skjemme ut hehttet (sii) hehttejit hindre forhindre heivehallat arrondere heivehit tilpasse heivet (dat) heivejit høve passe Ođđa skuovat heivejit munnje. De nye skoene passer til meg. hektograferet hektografere helpet avlaste hermetiseret hermetisere heroiseret heroisere herpeseret herpesere hervet (sii) hervejit dekorere heŋget (sii) heŋgejit henge opp Ánne heŋgii čuovgga seaidnái seaŋgga bajábeallái. Ánne hengte opp en lampe på veggen over senga. hilbošit gjøre spillopper Ale hilboš ádjáin! Ikke vær slem mot bestefar! hilgut (son) hilggui vrake avslå avvise himihit kremte hirpmástuhttit sjokkere hirret vikke hivllášit synes å være for tynn hivludit få til å bli tynn hivlut bli tynn, tynntrådet hoahkat (son) hoagai, (sii) hohket ymte om at en vil gjenta hoalddahit styrke hoalddahuvvat bli kraftløs hoallat (son) hoalai, (sii) hollet snakke hoavridit mase hoavrristit mase hobehit forsere hohkahit lokke narre hoigat (mon) hoiggan skyve puffe hoksát (sii) hoksájit finne på holvut (dat) holvvui ule hyle hommát (sii) hommájit sysle arbeide homogeniseret homogenisere honoreret honorere hospitaliseret hospitalisere hovdet (sii) hovdejit lede styre hoveret hovere huhccalit hisse opp huhttát (sii) huhttájit kure sitte sammenkrøket huikit (son) huikkii rope hukset (sii) huksejit bygge Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda. På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda. humadit prate humaniseret humanisere hunet hone hupmat (mon) human snakke Human dutnje barggu birra. Jeg snakker til deg om arbeidet. huraidit nynne hutkat (mon) hutkkan finne på dikte opp huškkastit en gang slå huškut (mon) huškkun slå banke hábmet utforme háddjet (sii) háddjejit rote spre Riidu orru háddjemin daid uhccánaš návccaid mat searvvis leat. Krangelen synes å splitte de få kreftene foreninga har. háhkat (mon) hágan skaffe rekruttere háhppehit være snar nok rekke háisut (dat) háissui lukte stinke hálahit overtale hálbbidit senke prisen hálddašit rå over administrere beherske betjene háldet disponere háldogáržžidit båndlegge háleštit prate snakke sammen háliidit hálidit ville In hálit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid. Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der. hállanit bøye hállat (mon) hálan snakke Hálan dutnje barggu birra. Jeg snakker til deg om arbeidet. Ii ge gillen suinna ba hállat ge šat. Og da giddet han ikke engang å snakke mer med henne. Don hálat duššiid! Du snakker tull! hámsut (dat) hámssui glefse etter Beana hámssui mu. Hunden glefset etter meg. hánástaddat være gjerrig hárbmat (mon) hárpman bli sint harm hárdit (son) hárddii erte terge Lea fasti earáid hárdit! dajai Ánne duođalaččat. Det er stygt å erte andre! sa Ánne alvorlig. hárjehaddat -hattai øve trene hárjehahttit trimme hárjehallat trene Mii eat leat hárjehallan dán lávllu. Vi har ikke øvd på denne sangen. hárjánit bli vant Dađistaga mii hárjáneimmet buollašii. Etterhvert ble vi vant til kulda. hástalit utfordre hástit (son) hásttii utfordre oppfordre hávdádit begrave Mánát mat ledje hávdáduvvon vihatkeahtes eatnamii ja gopmahalle, sii gohčodedje eahpáražžan. Barn som ble begravd i uinnviet jord og som spøkte, ble kalt for utburd. hávkat (dat) hávkkai bli kvalt drukne hávrut (dat) hávrrui harskne Vuodja hávru. Smør harskner. idealiseret idealisere identifiseret identifisere ideologiseret ideologisere idjadit overnatte Dás lea nuppát olmmoš idjadan áiggi čađa. Her har det gjennom tidene overnatta atskillige folk. idylliseret idyllisere ignoreret ignorere ihtit (dat) iđii vise seg komme til syne fremkomme ihttot få utslett ijastaddat -tattai overnatte ijastallat overnatte illudahttit gjøre noen glad illuderet illudere illudit glede seg illumineret illuminere illastit mishandle imagineret imaginere imaštallat bli forundra imaštit forundre seg immatrikuleret immatrikulere immigreret immigrere immortaliseret immortalisere immuniseret immunisere implanteret implantere implementeret implementere impliseret implisere imploderet implodere imponeret imponere importeret importere improviseret improvisere inaktiveret inaktivere inaugureret inaugurere indekseret indeksere indikeret indikere individualiseret individualisere indoktrineret indoktrinere induseret indusere infameret infamere infantiliseret infantilisere infiseret infisere inflammeret inflammere inflateret inflatere influeret influere inhaleret inhalere inhereret inherere inhiberet inhibere initieret initiere injiseret injisere injurieret injuriere inkarneret inkarnere inklineret inklinere inkluderet inkludere inkorporeret inkorporere inokuleret inokulere insemineret inseminere insinueret insinuere insisteret insistere inspekteret inspektere inspireret inspirere inspiseret inspisere institueret instituere institušonaliseret institusjonalisere instrueret instruere instrumenteret instrumentere integreret integrere intellektualiseret intellektualisere intenderet intendere intensiveret intensivere interesseret interessere interfereret interferere interfolieret interfoliere internašonaliseret internasjonalisere internašunaliseret internasjonalisere interneret internere interpelleret interpellere interpoleret interpolere interpreteret interpretere interveneret intervenere intimideret intimidere intoneret intonere intresseret intressere introduseret introdusere invaderet invadere invalidiseret invalidisere inverteret invertere inviteret invitere involveret involvere ioniseret ionisere ipmirdit forstå skjønne Álggos mun in ipmirdan maidege. I begynnelsen forsto jeg ingenting. irggástaddat -tattai fri gjøre kur iriseret irisere ironiseret ironisere irrigeret irrigere irriteret irritere iskat (mon) iskkan undersøke prøve islamiseret islamisere itereret iterere ivdnet fargelegge iđuhit få til å spire jakkaldit hugge over jakŋat (dat) jaŋai bli knusktørr jalget (sii) jalgejit jevne jallošit gjøre noe dumt jarrut danne seg knute jassifiseret jassifisere jazzifiseret jazzifisere jeagadit lyde lystre Mánát ean jeagadan su obanassiige. Barna hørte ikke på ham i det hele tatt. jeahkit (dat) jegii være tett Dat jeahká čázi. Den er vanntett. jearahallat intervjue jearralit spørre som snarest jearrat (mon) jearan, (sii) jerret spørre Dat dušše bođii jearrat áiggun go dánset. Hun bare kom og spurte om jeg ville danse. jevdet (sii) jevdejit jevne ut jeđđet (sii) jeđđejit trøste jeŋget gjenge jiekŋut jieŋui, (dat) jikŋot fryse til is jiellat jielai trekke blåse svakt jienastit stemme jienádit ytre ymte jievžžadit herme joatkit (son) jotkkii skjøte fortsette joavdat (son) joavddai, (sii) jovdet nå fram joavdelastit -lasttii drive dank gå ledig joavgat joavggai fyke Joavgat lea go borgá nu ahte luottat jávket. Joavgat er når det er fyker slik at vegene fyker igjen. joderet jodere jodiseret jodisere johtalit rikle, slarke ferdes Buot boazosápmelaččat johtaledje dasto feara gos, muhtumin ruošša ja muhtumin norgga eatnamis. Alle reindriftssamene ferdes deretter hvor som helst, noen til russiske og noen til norske områder. johtit (dat) jođii bevege seg Balvvat johtet hiljit. Skyene beveger seg sakte. reise Sámmol liiko ihkku johtit. Sámmol liker å reise om natta. flytte johttát begynne å flytte Mii fertet oarjjás johttát. Vi må flytte mot vest. joksat innhente jolggadit driste seg til joradit sverme omkring jorahit rotere jorbet avrunde jorgalit gjøre et notkast oversette jorggihit snu vende seg jorrat (dat) jorai dreie gå rundt journaliseret journalisere jozzidit skravle tøyse jođašit bevege jođihit lede styre Gávpejas jođihii buot gálvvuid. Handelsmannen fikk avsetning for alle varene. jođuhuvvat bli mindre etterspurt jubileret jubilere jugahit lodde juhcat juzai suse bruse juhkat (son) jugai drikke Boađe sisa gáfe juhkat! Kom inn og drikk kaffe! juksat (son) juvssai nå igjen julggaštit erklære julkit (dat) julkkii dundre drønne jullat (dat) julai drønne brake juogadit dele dele ut juohkit (son) jugii dele juoigat (son) juoiggai, (sii) juiget joike juoiggastit joike litt juokŋat sprekke, bli utett juolgguštit mobilisere etter sengeleie juolludit avse bevilge juollut juolui, (dat) jullot at det er nok til overs Gussa bažii nu unnán ahte das ii jullon go goaikkanas geasage. Kua melket så lite at det blei ikke mer enn en dråpe til hver. juorbut (dat) juorbbui, (dat) jurbot vagge rugge Fanas juorbu mearas. Båten vagger i havet. juorrudit sladre juovzut (dat) juovzzui, (dat) juvzot vakle juoŋastit fiske med garn under isen Dalle go áddjá elii, láviimet juoŋastit. Da bestefar levde, pleide vi å fiske med garn under isen. jupmat (dat) jumai larme jurddahit tenke jurddašit tenke jurrat (dat) jurai dure jursit (son) jurssii gnage jurssahit frese juryeret juryere justeret justere jábálduvvat bli velstående jáddadit slukke jáddat (dat) játtai slukne jáhkkit (mon) jáhkán tro anta Mun in jáhke dáidda ságaide. Jeg tror ikke på de ryktene. Elle jáhkii bártniid liikot buorebut čuvgesvuovttat nieiddaide go čáhppesvuovttagiidda. Elle trodde at gutter liker lyshårede jenter bedre enn svarthårede. jámálgit jámalgit besvime jápmit (dat) jámii dø jávkadit estingvere jávkat (dat) jávkkai forsvinne Nieida moddjái nu, ahte su čalmmit uhtes eai jávkan. Jenta smilte slik at øynene nesten forsvant. kadmieret kadmiere kakuminaliseret kakuminalisere kalandreret kalandrere kalibreret kalibrere kalkeret kalkere kalkuleret kalkulere kalkyleret kalkylere kalligraferet kalligrafere kalsineret kalsinere kamperet kampere kamufleret kamuflere kandideret kandidere kandiseret kandisere kanneleret kannelere kanoniseret kanonisere kanselleret kansellere kapitaliseret kapitalisere kapituleret kapitulere kapuneret kapunere karakteriseret karakterisere karikeret karikere karteret kartere kartoneret kartonere kasseret kassere kastreret kastrere katalogiseret katalogisere katalyseret katalysere kategoriseret kategorisere katekiseret katekisere katoliseret katolisere kaušoneret kausjonere kaušuneret kausjonere kaveret kavere klareret klarere klassifiseret klassifisere klausuleret klausulere klimatiseret klimatisere klišeret klisjere kloreret klorere kloroformeret kloroformere koaguleret koagulere koasttidit bekoste kodifiseret kodifisere koketteret kokettere kokkeleret kokkelere kollaboreret kollaborere kollašoneret kollasjonere kollašuneret kollasjonere kollektiviseret kollektivisere kollideret kollidere kollokveret kollokvere koloreret kolorere kolporteret kolportere kombineret kombinere kommanderet kommandere kommenderet kommendere kommersialiseret kommersialisere kommunaliseret kommunalisere kommuniseret kommunisere kommuteret kommutere kompareret komparere kompenseret kompensere kompileret kompilere kompletteret komplettere komplimenteret komplimentere kompliseret komplisere komposteret kompostere kompostet kompostere komprimeret komprimere kompromitteret kompromittere koncentreret koncentrere koncipieret koncipiere kondemneret kondemnere kondenseret kondensere kondišoneret kondisjonere kondišuneret kondisjonere kondoleret kondolere konfereret konferere konfiskeret konfiskere konfronteret konfrontere kongrueret kongruere konjugeret konjugere konkluderet konkludere konkurreret konkurrere konnoteret konnotere konsentreret konsentrere konserteret konsertere konsigneret konsignere konsiperet konsipere konskriberet konskribere konsolideret konsolidere konspireret konspirere konstateret konstatere konstitueret konstituere konstrueret konstruere konsumeret konsumere konteret kontere kontet konte kontingenteret kontingentere kontinueret kontinuere kontoriseret kontorisere kontraheret kontrahere kontrasigneret kontrasignere kontrasteret kontrastere kontribueret kontribuere konvergeret konvergere konverseret konversere konverteret konvertere konvoieret konvoiere konvojeret konvojere konvoluteret konvolutere konvolutteret konvoluttere koopereret kooperere koordineret koordinere kopuleret kopulere koreograferet koreografere korporativiseret korporativisere korresponderet korrespondere korrigeret korrigere korroderet korrodere korrugeret korrugere korrumperet korrumpere kostymeret kostymere krakeleret krakelere krediteret kreditere kreeret kreere kremeret kremere kreneleret krenelere kreperet krepere kriminaliseret kriminalisere kristalliseret krystallisere krokeret krokere krokkeret krokkere krommadit forkromme kronikkeret kronikkere krypteret kryptere kryptifiseret kryptifisere krystalliseret krystallisere krönikeret krönikere kuberet kubere kujoneret kujonere kulmineret kulminere kultiveret kultivere kumuleret kumulere kuperet kupere kureret kurere kurseret kursere kursiveret kursivere kurtiseret kurtisere kvadreret kvadrere kvalifiseret kvalifisere kvantifiseret kvantifisere kvantiteret kvantitere kveruleret kverulere kvitteret kvittere kvoteret kvotere káfestaddat -tattai koke seg kaffe kåseret kåsere labialiseret labialisere lagahit tilnærme lahcat (dat) lazai knirke knake lahkanit nærme seg lahttudit innlemme laigat (dat) laiggai løsne skalle av lakkeret lakkere lakseret laksere laktit kople lime lamineret laminere lanjastit inndele lanseret lansere lapmat (son) lamai huke seg ned sige laseret lasere lasihit legge til øke laskat laskkai øke formere seg lassánit øke latiniseret latinisere lađastallat analysere leabbut (son) leappui, (sii) lebbot bre ut folde ut leabbát (dat) leabbájit ligge utover leahkastit åpne lukke opp leahkkasit åpne seg leahkkut (mon) leahkun, (sii) lehkkot åpne lukke opp leaikkastallat spøke leaikkastit spøke vitse leaikut (mon) leaikkun, (sii) leikot skjenke helle leavvat (dat) leavai, (dat) levvet bre seg leađgut (dat) leađggui, (dat) leđgot blinke glimte lebbet (mon) lebbejin en gang bre ut folde ut legaliseret legalisere legeret legere lehttohit akselerere leiket (mon) leikejin en gang skjenke helle leikošit spøke vitse lemmatiseret lemmatisere levereret leverere leveret levere libaidit bevre skjelve glimte liberaliseret liberalisere licensieret licensiere liegganit bli varm liekkadit varme ligget (sii) liggejit varme lignifiseret lignifisere lihccut ekskludere oppsi lihkadit bevege seg røre seg lihkahit røre bevege lihkkat (dat) lihkai bevege seg stå opp lihkostuvvat -tuvai lykkes lihttoláigohit bortfeste liibmet lime liigudit avse liikot (sii) liikojit like Mun liikon dasa. Jeg liker det. Mun liikon dutnje. Jeg liker deg. Soai liikoba hui bures bargat heasttaiguin. De liker svært godt å arbeide med hestene. liktet pusse stryke likvideret likvidere lisensieret lisensiere lisiteret lisitere lissat (dat) lisai skrante litograferet litografere livdnet utlikne livkit (dat) livkkii smette fare livvadit om dyr ligge livvut (dat) livui legge seg livzzistit vakle skjelve liškkastit en gang skvette skvulpe over liškut liškkui skvette skvulpe over loaggut (son) loakkui, (sii) loggot stabbe vagge loahpahit avrunde sluttføre Doaivumis lea Nordlys gasku tabealla go čiekčamat loahpahuvvojit čakčat. Forhåpentligvis er Nordlys midt på tabellen når serien avsluttes på høsten. loahppameannudit sluttbehandle loahppaárvvoštallat sluttvurdere loaiddastit tre fram loaktit forbruke trives loavdit (son) lovddii, (sii) lovdet tekke loavkašuhttit fornærme såre loavkidit krenke loavvat være spandabel loaŋkit lage lyd med årene logadit lese lenge logahallat registrere logeret logere loggut (mon) lokkun flekke Mii lávet bessiid ja lavnnjiid loggut juohke jagi. Vi bruker å flekke never og torv hvert år. lohkat (son) logai lese Mun logan aviissa. Jeg leser avisa. telle Elle máhttá lohkat logi rádjái ruoššagillii. Elle kan telle til ti på russisk. si Oahpaheaddji logai ohppiide ahte fertejit muitit bargat bihtáid. Læreren sa til elevene at de må huske å gjøre lekser. Duon jávrri lávejit lohkat botniheapmin. Det der vannet bruker folk å si er bunnløst. lohkkot avregnes lohpidit love lohppet (dat) lohppejit tykne Mielki ja varra lohppe. Melk og blod tykner. loikat (dat) loikkai bli lunken loktet (sii) loktejit løfte lombarderet lombardere lonet (sii) lonejit når man ikke får tilbake samme gjenstanden låne Ruđaid ja borramušaid lone. Man låner penger og mat. longeret longere lonistit innløse lonuhit heve bytte lotnašuvvat bli innløst lotnut (mon) lonun betale løse ut lovkidit fornærme lošeret losjere ložžet (sii) ložžejit slappe slakke lubmet (sii) lubmejit plukke molter luddestit flekke fisk luddet (sii) luddejit en gang kløyve luistet (sii) luistejit gå på skøyter lukreret lukrere lukseret luksere luobahit avhende avstå luoddanit sprekke revne luoddut (son) luottui, (sii) luddot kløyve luohpat luobai, (sii) luhpet slutte gi opp Son luobai das. Hun sluttet opp med det. luohttit (son) luhtii stole på Mun luohtán finnmárkulaččaid iežaset návccaide. Jeg stoler på finnmarkingenes egne krefter. luoibmat luoimmai, (sii) luibmet jamre luoikat (mon) luoikkan, (sii) luiket når man får tilbake samme gjenstanden låne bort Luoikkat go girjji munnje? Låner du boka til meg? luoikkahit låne hos noen luoitit (son) luittii slippe løse luoittihit fare kjøre svært fort luokčat meisle luonddahuvvat bli svak luovdádit sette flåer på garn eller not luovvanit løsne luvdet koste med sopelime Váldde luvddá ja luvde láhtti! Ta sopelimen og kost golvet! sette flåer luvvadit bløyte vanne ut Vátna bániidisguin áddjá suoskkai gáfes luvvaduvvon láibebihtá. Med de få tennene sine tygget bestefar en brødbit som var oppbløtt i kaffe. luvvat (dat) luvai bli bløytt utvannet luvvedit løsgjøre luvvet (sii) luvvejit løse lydisoleret lydisolere láddat (dat) láttai modnes bli moden láddet (sii) láddejit legge til land Vatnasa ládde. Man legger båten til land. láddjet (sii) láddjejit slå gras skjære korn lágastit prosedere lágidit stelle ordne arrangere láhppit (son) láhpii miste láhppot (dat) láhppojedje gå seg vill láhttet (sii) láhttejit bære seg at Oahppit galget oahppat dáikinsajiin várrogasat láhttet amaset bártái šatta. Elevene skal lære å opptre forsiktig på chattesteder slik at de ikke havner i trøbbel. láhčit (son) lážii re Mun lea láhčán seaŋgga oađđin láhkai. Jeg har redd opp sengen ferdig til å sove i. Go eiseválddit álgoálggos leat láhčán dilálašvuođaid dákkárin, de sii fertejit sin iežaset giitit go dál lea dilli šaddan váttisin. Når myndighetene fra begynnelsen har lagt opp situasjonen sånn her, så må de takke seg selv for at situasjonen nå er blitt vanskelig. láibmat legge seg mer eller mindre flatt i vannet láibut (mon) láibbun bake brød láidet (sii) láidejit leie láigohit leie av noen láikošit late seg láitit (son) láittii klandre kritisere láittastuvvat vantrives Nappo nieida ii lean astan duššiid láittastuvvat. Altså hadde jenta ikke hatt tid til å vantrives uten grunn. láktat (dat) lávttai bli fuktig lállit (dat) lálii ruge lámastuhttit grave lápmašuvvat -šuvai bli vanfør bli skadet lápmut (dat) lámui bli vanfør bli skadet lássahuvvat blokkere seg lávdadit desentralisere lávdat (dat) lávddai spre seg utover lávet (sii) lávejit pleie bruke Mii lávet bessiid ja lavnnjiid loggut juohke jagi. Vi bruker å flekke never og torv hvert år. lávggodit bade Mánná lávggoda. Barnet bader. lávgut (son) lávggui bade Eadni lávgu máná. Mor bader barnet. lávket (sii) lávkejit ta et skritt Lei nu njalkkas ahte juohke háve go lávkejin ovtta lávkki ovddos, de čessen guokte maŋos. Det var så glatt at hver gang jeg tok et skritt fram, gled jeg to tilbake. lávkut (mon) lávkkun skritte lávlestit synge litt lávlut (mon) lávllun synge magasineret magasinere magnetiseret magnetisere makadamiseret makadamisere maksimaliseret maksimalisere maksimeret maksimere makuleret makulere maltrakteret maltraktere manahit miste manifesteret manifestere manikyreret manikyrere manipuleret manipulere mankeret mankere mannat mánnat (son) manai gå dra reise Mana ruoktot! Gå hjem! Mana dearvan! Ha det bra! Bures dat manná. Det går bra. manuduseret manudusere marginaliseret marginalisere marineret marinere markeret markere marmoreret marmorere maršeret marsjere maskineret maskinere maskuliniseret maskulinisere massakreret massakrere masseproduseret masseprodusere masseret massere massit (son) massii miste mastadit få blandet sammen reinen mastat (dat) masttai blande seg sammen Boazoealut mastet. Reinflokkene blander seg sammen. masturberet masturbere materialiseret materialisere matteret mattere maŋidit utsette Mii fertet maŋidit čoahkkima ihttážii. Vi må utsette møtet til i morgen. saktne Diibmu maŋida. Klokka saktner. maŋŋekalkuleret etterkalkulere maŋŋálastit rangere maŋŋánit bli sein mašineret maskinere meaddit tabbe meaddádit gjøre en feil tabbe meahkut (dat) meagui, (dat) mehkot breke meaidit (son) meiddii slå hogge meie meallut (mon) mealun, (sii) mellot padle mealtit (son) melttii snakke over seg meannudit oppføre seg behandle mearddástallat fange fisk med ruse mearkkašit merke seg notere bety Riikkanamma "Norga" mearkkaša aitosaččat "davvimáđii". Landsnavnet "Norge" betyr egentlig "nord-veg". mearkut (son) mearkkui, (sii) merkot merke mearrat forlange mearridit mearredit bestemme Dán materiála vuođul lea váttis mearridit. Det er vanskelig å gjøre vedtak på grunnlag av dette materialet. medicineret medicinere medisineret medisinere meleret melere memoreret memorere menestuvvat -tuvai lykkes menstrueret menstruere meriteret meritere meritteret merittere merket (sii) merkejit merke merkot (sii) merkojit legge merke til meroštit anslå definere merrehit rasjonalisere merret porsjonere mestet sylte metalliseret metallisere miehtat (mon) mieđan, (sii) mihtet innrømme gå med på Sámediggi lea miehtan sutnje máksit 800 ruvnno juohke árgabeaivvi ovddas, muhto ii fal lávvordagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid ovddas. Sametinget har gått med på å betale 800 kr for hver hverdag, men ikke for lørdager, søndager og helligdager. mieigat (son) mieiggai, (sii) miiget lene seg mielvuolláičállit parafere mieskat (dat) mieskkai, misket morkne miettaštallat fraråde mieđihit bifalle erkjenne mieđuštit ledsage følge mieđđut råde migreret migrere mihtidit måle Goartil lea mihttu, go mihtida belggiin ja čuvddiin. Goartil er et mål, når man måler fra tommelfinger- til pekefingerspissen. mihttet bemerke utheve mihttodallat dimensjonere mikroskoperet mikroskopere militariseret militarisere millet kverne mineret minere miniatyriseret miniatyrisere minimaliseret minimalisere minimeret minimere missioneret misjonere mišoneret misjonere mišuneret misjonere moaitit (son) moittii klage over moardit om garn eller not skyte moaráskit bli rasende mobiliseret mobilisere moddját (sii) moddjájit smile Nieida moddjái nu, ahte su čalmmit uhtes eai jávkan. Jenta smilte slik at øynene nesten forsvant. modelleret modellere modereret moderere modifiseret modifisere moduleret modulere mohkastit svinge mohkkasaddat drible moivašuvvat -šuvai bli rotete grumset moivet (sii) moivejit rote moivváskit gjøre oppstyr mojohallat smile nå og da molesteret molestere mollet mose molssodit skifte molsut (mon) molssun skifte bytte monoftongeret monoftongere monopoliseret monopolisere monteret montere moraliseret moralisere moraštit sørge morihit våkne mortifiseret mortifisere motoriseret motorisere mousseret moussere moveret movere movttidahttit inspirere movttiidahttit oppmuntre motivere movttáskit bli glad bli oppmuntret mošoneret mosjonere mošuneret mosjonere muddet korrigere moderere regulere muitalit fortelle Muital juste movt dat lei! Fortell akkurat hvordan det var! muitit (mon) muittán huske minnes Almma muittát dan? Du husker det, ikke sant? muittuhit påminne minne om muktit (son) muvttii endre forandre mulgut (son) mulggui skule muljeret muljere mulkteret mulktere multipliseret multiplisere mumifiseret mumifisere mumiseret mumisere muohkadit bearbeide videreforedle muohttit muhtii snø muollat (dat) muolai, mullet belje brøle muosáhit smake oppleve murdit (dat) murddii rygge murjet plukke bær murret (sii) murrejit sage eller hogge ved musiseret musisere musseret mussere muteret mutere muŋkát sture mystifiseret mystifisere máguhit krydre máhcahit tilbakeføre máhcastit en gang brette máhccat máhcai snu vende tilbake Nuppe beaivvi juo máhcaiga ruovttoluotta. Allerede dagen etter kom de tilbake. máhccut máhcui brette Go biktasiid lea bassan ja goikadan, ferte ges máhccut daid. Når man har vaska og tørka klær, så må man også brette dem. bukke máhttit (mon) máhtán kunne Ohcat olbmo gii máhttá sámegiela sihke čálalaččat ja njálmmálaččat. Vi søker en person som kan samisk både skriftlig og muntlig. Dan mun máhtán bajil. Jeg kan det utenat. máidnut (mon) máinnun rose prise máinnastit fortelle fortelle eventyr máinnašit omtale rose máinnustit annonsere máistit (son) máisttii smake på máizat (dat) máizzai bli lunken máksit mávssii betale Mun mávssán dan. Jeg betaler den. Mii máksit lahka 10 ruvnno bensinlittaris. Vi betaler i nærheten av 10 kroner for literen for bensin. koste Man ollu dat máksá? Hvor mye koster det? bety Sátni 'hupmat' máksá 'hállat'. Ordet 'hupmat' betyr 'hállat'. málestit lage middag málet male Áddjá málii dan fiskes sázu mii manná gasku luotta. Den gamle mannen malte den gule stripa som går midt på vegen. málistit lage middag márfut lage pølse márrat márai bruse dure innsige mátkkoštit reise ferdes Idol násttit mátkkoštit miehtá Norgga dán geasi. Idolstjernene reiser langs hele Norge den sommeren. mávssahit hevne gjengjelde mávssihit anvise máŋget kopiere mangfoldiggjøre máššat (mon) mášan ta det med ro dy seg möbleret möblere møbleret møblere nagadit greie klare nagodit klare In nagodan gozihit smávva beaivválaš áššiid ge. Jeg klarte ikke å ta meg av de små daglige tingene engang. nahkehit putte Ale fal nahket gieđa stáidnára njálmmi ovddabeallai! Ikke putt hånda rett foran en steinbitsnute! stikke nallasit ikke makte økonomiske forpliktelser namahit nevne nammadit oppnevne Gieskat nammadii Sámediggi ođđa lávdegotti. Nylig oppnevnte Sametinget et nytt utvalg. omtale namuhastit nevne i forbifarten namuhit nevne Muhto nu go dievdu ieš namuha, de bargá son gilvaleaddji aviissas Min Áiggis. Men slik som mannen selv nevner, så arbeider han i den konkurrerende avisa Min Áigi. nannet (sii) nannejit styrke bekrefte narkotiseret narkotisere nasaleret nasalere naturaliseret naturalisere navdit (son) navddii kalle mene tro navigeret navigere navvit (son) navii pirke plukke navválit røyte Duollji navvála. Reinskinnet mister hårene. nazifiseret nazifisere nađđadit skjefte našonaliseret nasjonalisere neaskit (son) neskkii skrape skinn neavttašit spille neavvut (son) neavvui, (sii) nevvot formane gi råd negeret negere negligeret negligere neglišeret neglisjere nettobudjeteret nettobudjeterit nettobudšetteret nettobudsjettere nettobušeteret nettobudsjetere nettobušetteret nettobudsjettere nevrošit være slem niegadit drømme Mun niegadin du mannan ija. Jeg drømte om deg sist natt. nihttit (son) nihtii true niktit (son) nivttii lokke nimmorit beklage nirvonárvohallat utføre grimaser nirvut (son) nirvvui grine se misfornøyd ut nissut (son) nisui snyte snufse nisttihit være uheldig å Nisttihin bohkosit. Jeg klarte ikke å la være å flire. nitreret nitrere nitrifiseret nitrifisere nivelleret nivellere nivkalit en gang nikke nivkut (son) nivkkui nikke njabbát (dat) njabbájit ha ørene bakover Bahás beana dahje heasta njabbá. En olm hund eller hest legger ørene bakover. njaldit (son) njalddii flekke flå rive av njalpit slure njaláhastit -hasttii gli njamahit die gi bryst njammat (dat) njamai suge patte sutte absorbere njaskut (dat) njaskkui gnage rive njađđit (son) njađii tråkle njaŋgát (dat) njaŋgájit ligge utstrakt njeaidit (son) njeiddii velte njeazzát (dat) njeazzájit geipe njeađgat njeađggai fyke Odne njeađgá. I dag er det snøfokk. njiedjat (dat) njiejai, njidjet gå ned dale njielastit en gang svelge njiellat (dat) njielai, njillet svelge sluke njihkut (dat) njigui pipe kvine njirrat njirai rase njivžut (dat) njivžžui flamme opp njivžžihit en gang flamme opp njoallut (dat) njoalui, njollot slikke njoarostit kaste lasso njoarrat (mon) njoaran, (sii) njorret skjenke tappe njolggástit trave njorrestit skjenke njorret en gang skjenke njuiket (sii) njuikejit en gang hoppe Moai njuikiime olggos biillas. Vi hoppet ut av bilen. Bárdni njuikii čuoččat ja doamihii olggos. Gutten hoppet opp i stående stilling og skyndte seg ut. njuikkodit hoppe njuikut (dat) njuikkui hoppe njulget (sii) njulgejit rette ut glatte ut njuohpagoahtit dra not på land njuohpat dra noten helt på land njuohppat spinne njuordásit prisgi njuoskadit bløyte væte njuoskat (dat) njuoskkai, njusket bli våt njuovadit slakte njuovvat (son) njuovai, (sii) njuvvet slakte flå njurggodit en gang plystre njurgut (son) njurggui plystre fløyte njurjet fange sel njuvdit (son) njuvddii kline smøre njáhkat (son) njágai smyge Elle njágai siivvožit olggos vai earát viesus eai gullán. Elle listet seg stille ut slik at de andre i huset ikke våknet. njálbmut (son) njálmmui være stor i kjeften njámmat (son) njámai sope feie kveile opp njárbudit spe njáskat (son) njáskkai kviste rydde mark njávgit mjaue njávgut (dat) njávggui mjaue njávkat (son) njávkkai stryke med handa Bussá liiko go Ánne njávká su beljiid duogi. Katten liker når Ánne stryker den bak ørene. njávkkadit stryke noahkut presumere noastalit flere ganger trekke not noastit trekke not på land noavkkuhit støvsuge noađuhit belaste noddet (sii) noddejit nå rekke nohkat (dat) nogai ta slutt ende Dál leat juo máŋga basi leamaš, ja luopmobeaivvit leat nohkan. Nå har det allerede vært mange helligdager, og det er ikke flere feriedager igjen. nohkkat (son) nohkai sovne Elle nohkai maŋŋebeŋkii ja moai šurragođiime dan botta go vujiime. Elle sovnet i baksetet, og vi to begynte å snakke mens vi kjørte. Mánát leat maŋŋit nohkkan. Barna har lagt seg sent. sove nohkkot (sii) nohkkojit bli fri for Eadni nohkkui gáfes. Hun ble fri for kaffe. nollát (sii) nollájit sitte på huk nomadiseret nomadisere nomineret nominere nordadit en gang puffe støte nordat (son) norddai puffe støte normaliseret normalisere noteret notere notifiseret notifisere notkat (son) notkkai stoppe dytte igjen novket støvsuge nummereret nummerere nuohttut (son) nuohtui, (sii) nuhttot fiske med not sette ut not nuohtástallat fiske med not nuohtástit bruke not nuoladit kle av seg nuolahit kle av noen nuollat (son) nuolai, (sii) nullet vikle opp kle av nuorrahuvvat sløves nuossat nuosai være i ne Mánnu nuossá dál. Månen er i ne nå. nuppástuhttit -tuhtii forandre omstille nuppástuvvat -tuvai forandre seg nuvkkihit nikke nyanseret nyansere nágget (sii) nággejit krangle påstå náhkkádit jule opp náitalit gifte seg Moai náitaleimme diibmá. Vi to giftet oss i fjor. nákkáhaddat -hattai krangle nárrohaddat -hattai krangle være sur návddašit nyte smake návlet slå påler náđđut (dat) náđui krype sammen trykke nøytraliseret nøytralisere oaffaruššat -rušai ofre oaggut (mon) oakkun, (sii) oggot fiske oaguhit forfølge Gumpe ja beana lávejit oaguhit. Ulv og hund pleier å forfølge. oahcudit berolige oahcut beroliges oahkut (dat) oagui, ohkot om firbeinte dyr gå sakte oahpadit se til garn oahpahit undervise lære oahppat (mon) oahpan, (sii) ohppet lære Mu mielas lea váttis oahppat eŋgelas lávlagiid. Jeg synes det er vanskelig å lære engelske sanger. om garnfiske se etter fangst geasuhit tiltrekke lahkonit nærme seg ovttastallat være sammen oahpástuvvat bli kjent oahpásmuvvat oahpasmuvvat bli kjent oaidnalit sees Oaidnaletne ihttin! Vi to sees i morgen! oaidnit (son) oinnii se Várrevielttis oidnen guhkás ja njárggas oidnojedje moadde oktonas viesu. Fra fjellsiden så jeg langt og på neset skimtet jeg et par hus som sto alene. Viessu lei boaris oaidnit ja uhccán geasuheaddji. Huset så gammelt ut og var lite tiltrekkende. oaivvildit mene ta stilling til Máhtte logai ahte ii hal son goit dan oaivvildan. Máhtte sa at det var da ikke det han mente. oalgguhit oppmuntre friste Muohta čeaskái várregilggaid ja oalgguhii olbmuid meahccái. Snøen lyste opp fjellsidene og frista folk til marka. oamastit tilegne seg oassálastit delta i Birrasiid 100 nissona ja dievddu oassálaste konferánssas. Rundt 100 kvinner og menn deltok i konferansen. Birrasiid 100 nissona ja dievddu oassálaste konferánsii. Rundt 100 kvinner og menn deltok i konferansen. oastalit ville kjøpe oastit (son) osttii kjøpe Mearriduvvon lea ahte suodjalus galgá boahtte 15 jagis oastit ođđa nu gohčoduvvon pánserbiillaid oktiibuot 100 miljárdda ruvnno ovddas. Det er bestemt at forsvaret skal de neste 15 årene kjøpe såkalte panserbiler for i alt 100 milliarder kroner. oasttihit får noen til å kjøpe oazistit sette stengsel oađđit (son) ođii sove Mánná oađđá eatni bálddas. Barnet sover ved siden av mora. oažžut (mon) oaččun, (sii) ožžot få Duorastatčuovganeapmái ožžo politiijat dieđu muhtun lihkohisvuođa birra. På morgensiden av natt til torsdag fikk politiet melding om en ulykke. obduseret obdusere objektiveret objektivere observeret observere obstrueret obstruere offereret offerere ohcalit savne lengte etter ohcat (mon) ozan leite oidit preferere oidnot (dat) oidnojit synes Várrevielttis oidnen guhkás ja njárggas oidnojedje moadde oktonas viesu. Fra fjellsiden så jeg langt og på neset skimtet jeg et par hus som sto alene. okkulteret okkultere okkuperet okkupere oksideret oksidere oksyderet oksydere oktoráđđet dominere okuleret okulere olahit oláhit rekke nå olggosaddit utgi olggosgolludit utgiftsføre olgguštit diskriminere tilsidesette ollašuhttit -šuhtii fullføre ollet nå fram ollit (dat) olii nå rekke olmmáštallat -talai gjøre seg til onaneret onanere onduleret ondulere opaliseret opalisere operašonaliseret operasjonalisere operašunaliseret operasjonalisere oppastit generalisere opteret optere optimaliseret optimalisere optimeret optimere ordineret ordinere ordnet ordne sortere orienteret orientere orkestreret orkestrere ornamenteret ornamentere orrut (dat) orui være bli bo synes Nu orru mu mielas. Det synes jeg. Daid dieđuid vuođul orru leamen čielggas ahte prográmma doaibmá. På grunnlag av de opplysningene synes det å være klart at programmet fungerer. orustahttit sette til side orustit stanse stoppe oscilleret oscillere oskkildit tiltro oskut (mon) oskkun religiøs tro Mun oskkun Ipmilii. Jeg tror på Gud. ostet (sii) ostejit barke garve ovdaláigohit framfeste ovdanbuktit legge fram presentere ovdandoallat anføre framholde ovddastit forestå representere Sámediggi galgá ovddastit sámi álbmoga dáhtu ja sámiid beroštumiid. Sametinget skal representere det samiske folkets vilje og samenes interesser. Finnmárkkus leat ássan dušše sápmelaččat, geat giela ja kultuvrra bokte ovddastit čearddalaš unnitlogu Norggas. I Finnmark har det bodd bare samer, som med språk og kultur danner et nasjonalt mindretall i Norge. ovddidit fremme Diibmu ovddida. Klokka går for fort. SI ulbmil lea dutkama bokte nannet ja ovddidit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. SIs mål er via forsking å styrke og fremme samisk språk, kultur og samfunnsliv. ovdánit utvikle seg gå framover avansere ovttaiduhttit integrere ovttastahttit forene inkorporere kombinere ođasmahttit oppdatere fornye ođastit fornye pagineret paginere palataliseret palatalisere palleteret palletere palperet palpere panegyreret panegyrere paneret panere panoreret panorere paraderet paradere paraferet parafere parafineret parafinere parafraseret parafrasere paragraferet paragrafere parallelliseret parallellisere paralyseret paralysere parasitteret parasittere parcelleret parcellere pareret parere parfymeret parfymere parkeret parkere parlamenteret parlamentere parleret parlere parodieret parodiere parselleret parsellere parteret partere participeret participere partisiperet partisipere pasifiseret pasifisere passeret passere passiveret passivere passiviseret passivisere pasteuriseret pasteurisere pastöriseret pastörisere patenteret patentere patineret patinere patroniseret patronisere patruljeret patruljere pauseret pausere pelleteret pelletere penetreret penetrere pensioneret pensionere penšoneret pensjonere penšuneret pensjonere perenneret perennere perfekšoneret perfeksjonere perfekšuneret perfeksjonere perforeret perforere pergamenteret pergamentere perkoleret perkolere perkuteret perkutere permitteret permittere permuteret permutere persifleret persiflere persiperet persipere persisteret persistere personifiseret personifisere perspireret perspirere perturberet perturbere perverteret pervertere pigmenteret pigmentere piruetteret piruettere planeret planere plasseret plassere platineret platinere plederet pledere pletteret plettere plisseret plissere plomberet plombere poengteret poengtere poetiseret poetisere pokuleret pokulere polariseret polarisere polemiseret polemisere poleret polere politiseret politisere pollineret pollinere polymeriseret polymerisere pomadiseret pomadisere poneret ponere populariseret popularisere portretteret portrettere poršoneret porsjonere poršuneret porsjonere poseret posere posišoneret posisjonere posišuneret posisjonere postdateret postdatere posteret postere postuleret postulere potenseret potensere pošeret posjere praktiseret praktisere preciseret precisere predestineret predestinere predetermineret predeterminere predikeret predikere predisponeret predisponere prefabrikkeret prefabrikkere prefereret preferere prekaveret prekavere preluderet preludere premieret premiere prentet (sii) prentejit prente prenumereret prenumerere prepareret preparere presenteret presentere preserveret preservere presideret presidere presiseret presisere preskriberet preskribere presteret prestere presumeret presumere presupponeret presupponere pretenderet pretendere privatiseret privatisere privilegeret privilegere priviligeret priviligere proberet probere problematiseret problematisere procederet procedere processeret processere produseret produsere profaneret profanere professionaliseret professionalisere profeteret profetere profešonaliseret profesjonalisere profiteret profitere profitteret profittere prognoseret prognosere prognostiseret prognostisere programmeret programmere projekteret projektere projiseret projisere proklameret proklamere proletariseret proletarisere prolongeret prolongere promeneret promenere promoveret promovere promulgeret promulgere proneret pronere pronominaliseret pronominalisere propaganderet propagandere propageret propagere proponeret proponere proporšoneret proporsjonere proporšuneret proporsjonere prosederet prosedere prosesseret prosessere proskriberet proskribere prospekteret prospektere prostitueret prostituere protegeret protegere protešeret protesjere protokolleret protokollere provianteret proviantere provideret providere provoseret provosere prošekteret prosjektere psykoanalyseret psykoanalysere publiseret publisere pulseret pulsere punkteret punktere rabatteret rabattere raderet radere radieret radiere radikaliseret radikalisere rahkat (dat) ragai parre seg rahpat (son) rabai åpne lukke opp rahtasit rakne rahtat (son) rađai sprette opp flerre rahčat (son) ražai streve raljeret raljere ramponeret ramponere rangeret rangere rapmaduvvat -duvai bli kvalm raporteret raportere rappelleret rappellere rapporteret rapportere raseret rasere rassat (son) rasai streve holde på rassehit ruse rasttildit krysse ratifiseret ratifisere ravdet fase ravgat (dat) ravggai falle over ende sprette ravget (mon) ravgejin en gang rykke slite Bárdni ravgii mohtora johtui. Gutten dro i gang motoren. ravgut (son) ravggui rykke slite ravkit dat ravkkii slå Váibmu ravká rattis. Hjertet slår i brystet. raŋihit rykke rašonaliseret rasjonalisere rašoneret rasjonere rašuneret rasjonere reageret reagere reaktiveret reaktivere reakčanit bli bulket reassureret reassurere reavgit (son) revggii rape reaškit (son) reškkii skratte rebelleret rebellere recenseret recensere recirkuleret recirkulere reciteret recitere redigeret redigere redupliseret reduplisere reduseret redusere refereret referere refleksefiseret refleksefisere reflekseviseret refleksevisere reflekteret reflektere refunderet refundere refuseret refusere regaleret regalere regenereret regenerere regisseret regissere registreret registrere regjeret regjere reglementeret reglementere regulariseret regularisere regummeret regummere regummieret regummiere rehabiliteret rehabilitere rehkenastit rehkenasttit -nasttii regne reidet foredle reikedit spasere att og fram reinvesteret reinvestere rejiseret rejisere rekapituleret rekapitulere rekognoseret rekognosere rekommanderet rekommandere rekonstrueret rekonstruere rekreeret rekreere rekruteret rekrutere rekrutteret rekruttere rekryteret rekrytere rektifiseret rektifisere rekvireret rekvirere relateret relatere relativiseret relativisere relegeret relegere relokeret relokere remburseret rembursere reminiseret reminisere remiseret remisere remiteret remitere remitteret remittere remonteret remontere remplasseret remplassere renonseret renonsere renoveret renovere organiseret organisere reorganiseret reorganisere repatrieret repatriere repeteret repetere repliseret replisere representeret representere reproduseret reprodusere reserveret reservere resideret residere residiveret residivere resigneret resignere resiperet resipere resirkuleret resirkulere resisteret resistere resiteret resitere resocialiseret resocialisere resolveret resolvere resorberet resorbere resosialiseret resosialisere respekteret respektere respireret respirere responderet respondere resteret restere restitueret restituere resulteret resultere resumeret resumere resymeret resymere retarderet retardere retineret retinere retireret retirere returneret returnere retušeret retusjere revalueret revaluere revanšeret revansjere reverseret reversere revideret revidere revlet revle revolteret revoltere revolušoneret revolusjonere revolušuneret revolusjonere reágeret reagere reŋgot (sii) reŋgojit arbeide som dreng ribadit strides om ribahit miste Ikte eahkes mun ribahin nohkkat, inge šaddan boahtit. I går kveld falt jeg i søvn og ble derfor ikke å komme. Elle ribahii boagustit girkus. Elle kom til å le i kirka. Eat berre nuorttas ribahit ealu. Vi bør ikke miste flokken østover. riedjadit skråle riedjat (son) riejai, (sii) ridjet skråle riegádit fødes riepmat (dat) riemai, ripmet begynne riessat frynse riessut frynse rievdadit forandre Filmma sisdoallu ii leat gal moktege rievdaduvvon. Innholdet i filmen er ikke endret på noen måte. rievdat (dat) rievddai, rivdet drive reke forandre seg Davviriikkaid stáhtarievttálaš dilli rievddai ollu 1800-logu álggogeahčen, Napoleon-sođiid oktavuođas. I forbindelse med Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, skjedde det store endringer i de statsrettslige forholdene i Norden. rigeret bråke riggudit anrike rihkkuhit serratere rihkkut (dat) rihkui overtre bryte misligholde rihkustit forse rihttet partere slakt riidalit krangle Ale riidal unna oappážiin! Ikke krangle med lillesøster! riidet ri riidit (dat) riiddii nekte forhindre rikošetteret rikosjettere riposteret ripostere risikeret risikere risket risikeret risset belegge laksestengsel med ris ristorneret ristornere risttašit stadfeste hjemmedåp ritualiseret ritualisere rivaliseret rivalisere rivvet (sii) rivvejit røve ta med makt tackle riŋget (sii) riŋgejit ringe riškalit yte et lite bidrag riššat (dat) rišai sprute frese riššudit dusje roahkastit huke krøke roahkkasit huke seg fast roaibut (dat) roaibbui, roibot grine geipe roaiskut (son) roaiskkui, (sii) roiskot piske roakčanit bli bulket roasmmohuvvat skade seg roasmmuhuvvat -huvai bli skadet skade seg roaŋgut (mon) roaŋggun, (sii) roŋgot snakke strengt Eadni fertii roaŋgut mánáid. Mor måtte snakke strengt til barna. roaškut (mon) roaškkun, (sii) roškot slå smelle robotiseret robotisere rocket rocke roggat (mon) rokkan grave fram grave opp rohcošit drive utukt rohkadallat -dalai om bønn be rohkkáhit rokkáhit angripe Ammahal dál rohkkáha mu? Antakeligvis farer han på meg nå? rohkut (dat) rogui brøle rohtašuvvat -šuvai ligne på slektes på bli dradd rohttet (mon) rohttejin rykke Rohttejin ránu oaivvi badjel vai oaččun nahkáriid. Jeg dro pleddet over hodet for å få sove. rohčasit drive sammenvaset rokeret rokere romaniseret romanisere romantiseret romantisere romsteret romstere roteret rotere rubriseret rubrisere ruhtadit finansiere ruineret ruinere rulleret rullere rumsteret rumstere rundit (son) runddii slite slepe runiidit bli grønn ruodjat (son) ruojai, (sii) rudjet skråle snakke høyt ruohkkat (mon) ruohkan, (sii) ruhkket klø klore ruohtastit løpe avgårde ruohttat viehkat_v (dat) ruohtai, ruhttet om firbeinte dyr løpe Beana ruohtai meahccái. Hunden løp til skogs. ruohčat (dat) ruožai, ruhčet knake ruoidnat (dat) ruoinnai, ruidnet bli mager ruostut (dat) ruosttui, rustot ruste bli rusten ruovgat (dat) ruovggai, ruvget grynte snøfte ruoškit (dat) ruškkii knake russifiseret russifisere russut (dat) rusui frese fnyse rustifiseret rustifisere ruvgalit fare i en rekke Eallu ruvgalii. Reinflokken for i en rekke. ruvjet (sii) ruvjejit partere ruvssodit rødme bli rød ruvvet (sii) ruvvejit gni massere ruđahuvvat komme i likviditetsvansker rábmot rápmot (sii) rábmojit skryte rose ráddjet begrense ráddjot lagres rádjat (son) rájai ta vare på oppbevare ordne ráfáiduhttit frede ráhkadit lage ráhkistit elske være glad i Mun ráhkistan du. Jeg elsker deg. ráhkkanit gjøre seg klar ráhkket barbere ráhkut (son) rágui harke ráhput (son) rábui skrape rake ráhtat (dat) ráđai skramle slamre ráigat (son) ráiggai lage hull ráigánit bli hullet ráivut (mon) ráivvun kave famle rámidit rose prise rámškut (dat) rámškkui flakse vifte rátkit (son) rátkkii skille skille rein rávdat trekke rávkat (son) rávkkai vekke be om Son rávkkai mus veahki. Han ba om hjelp fra meg. rávvestit gi råd råde rávvet (sii) rávvejit formane ráđđet (sii) ráđđejit råde herske få ha i fred ráđđádallat -dalai drøfte konferere med konsultere ráŋggáštit straffe røntgenfotograferet røntgenfotografere sabmát (dat) sabmájit skimtes i det fjerne saboteret sabotere sadjit (mon) saján bryne file sahkanit bli unnfanget sahkat (mon) sagan puste pese saidnat (dat) sainnai hikste sajáiduhttit installere sajáiduvvat tilpasse seg sajálduhttit installere sakŋidit klø salgat (dat) salggai intransitiv, om isbelegg tine Gáfegievdni salgá. Isen tiner av kaffekjelen. sallut (mon) salun favne omfavne saluteret salutere salutteret saluttere sanforiseret sanforisere satineret satinere satiriseret satirisere satisfiseret satisfisere sattáhaddat -hattai sveve savdnjilit riste savdnjit (son) savnjii riste Eadni savdnjá biktasiid. Mor rister klærne. savkalit hviske savkkástaddat -tattai hviske seaguhit blande legere seahkanit bli blandet rotet bli sinnsforvirret seahkut sette ekstra med ris seailluhit forvare seailut (dat) seaillui, seilot bevares klare seg seaivut (dat) seaivvui, seivot dale ned sveve sealgat (son) sealggai, (sii) selget somle seg til sealgádit jule banke opp searaiduvvat flinkere searvat (son) searvvai, (sii) servet slutte seg sammen seastit (son) sesttii spare seatnat (dat) seanai, setnet tilpasse seg seavvit (son) sevii vinke sedimenteret sedimentere segmenteret segmentere segregeret segregere sehkket (sii) sehkkejit blande seksdebuteret seksdebutere sekulariseret sekularisere sekunderet sekundere sekšoneret seksjonere sekšuneret seksjonere selekteret selektere semaforeret semaforere sementeret sementere semineret seminere sensureret sensurere sentimentaliseret sentimentalisere sentraliseret sentralisere sentreret sentrere sentrifugeret sentrifugere sentrifuget sentrifuge separeret separere serrateret serratere sertifiseret sertifisere serveret servere sesongdebuteret sesongdebutere sevlet sikte sevnnjodit bli mørkt sierranit skilles skille seg ut siffreret siffrere sifreret sifrere signaleret signalere signaliseret signalisere signeret signere sihkkarastit sihkarastit sikre sihkkelastit sykle Elle ja Ánne sihkkelastiba bálddalaga skuvlii. Elle og Ánne sykler side om side til skolen. sihkkut (son) sihkui tørke Mun sihkun beavddi. Jeg tørker av bordet. Mánná sihkui gatnjaliid. Barnet tørket tårene. stryke ut fjerne Mun áiggun sihkkut du nama dán listtus. Jeg skal stryke ut navnet ditt på denne lista. sihtat (mon) siđan ville ha ønske Siđat go lasi gáfe? Vil du ha mer kaffe? Oahpaheaddji lea sihtan munno vurrolaga lohkat muitalusa. Læreren har bedt oss to om å lese historien etter tur. sillet sile simplifiseret simplifisere simuleret simulere sirddáldahttit desentralisere sirdit (son) sirddii flytte Festiválasadji ja erenomážit lávdi lea veháš vuolleliidda sirdon diimmá ektui. Festivalområdet og spesielt scenen er flyttet litt lenger ned i forhold til i fjor. sirkuleret sirkulere sirret (sii) sirrejit skille sortere sisabuktit innføre sisafievrridit innføre sisagáibidit innkreve sisačálihuvvot innmeldes siseleret siselere siteret sitere sivahallat anklage for påtale sivdnidit skape signe siviliseret sivilisere sivladit telne inn garn siđvát (sii) siđvájit myse skaleret skalere skalperet skalpere skamferet skamfere skandaliseret skandalisere skanderet skandere skarifiseret skarifisere skeaikit (dat) skeikkii om rype skratte Go rievssat eahkedisveaigin skeaiká, de boahtá muohtaborga. Når rypa skratter i kveldsskumringa, da blir det snøfokk. skeartnjagit bli brunsvidd skeletteret skelettere skeŋket (sii) skeŋkejit forære gi skierbmut (son) skierpmui, (sii) skirbmot halte Heaika lei bávččagahttán čippi, nu ahte skierpmui máŋga beaivve. Heaika hadde slått kneet sitt slik at han haltet i flere dager. skihkket behefte skihpat (son) skibai skrante skillat (dat) skilai klinge klirre skirvehit svinge brått skisseret skissere skjeletteret skjelettere skjematiseret skjematisere skoahčat (dat) skoažai, skohčet rasle skoađastit panele skoleret skolere skraveret skravere skreddereret skredderere skuhrrat (son) skuhrai snorke skulpteret skulptere skurbat (son) skurbbai pirke grave skuvttet vrake skvadroneret skvadronere skádjat (dat) skájai gjenlyde skáidnet (sii) skáidnejit rispe skjære skálbmet (sii) skálbmejit hogge i stykker skállat (dat) skálai skramle smiehttat (son) smiehtai, (sii) smihttet tenke fundere smievrut mørne smirezastit -zasttii tygge drøv snealkut (dat) snealkkui, (dat) snelkot glefse snekkereret snekre snelket (dat) snelkejit en gang glefse sniehpput unnvike snoallat (son) snoalai, (sii) snollet snakke stygt snorrat (son) snorai snurpe sammen snuoggat (dat) snuokkai, snugget snuse på snuse etter soabadit inngå forlik soabahit mekle soabastuvvat gå an soahpat (dat) soabai, (dat) sohpet passe høve bli enig Moai soabaime dasa. Vi to ble enige om det. soahtat (dat) soađai, (dat) sohtet kjempe krige soaibmat (son) soaimmai, (sii) soibmet skjelle ut soaigit (son) soiggii kvekke gyse soaitit kanskje Eat soaitte oba oažžut ge áirasa Sámediggái. Vi får kanskje ikke engang representant til Sametinget. tilfeldigvis komme til å soallut (son) soalui, (sii) sollot pirke tennene soalsidit sikle slevje soardit (dat) sorddii undertrykke skamfere socialiseret socialisere sodjat (dat) sojai bøye seg sohpat (son) sobai skave gnage kjøtt av beinet sojahit bøye solidariseret solidarisere solliciteret sollicitere sollisiteret sollisitere solmiseret solmisere sonderet sondere sorbmanit omkomme sorbmet (sii) sorbmejit (dan) myrde drepe sordineret sordinere sorjalit henge sorját henge sorrat (son) sorai vase sammen sorrot (dat) sorrojit bli flokete sosialiseret sosialisere spaigat splintre spanderet spandere spankuleret spankulere sparaidit dirre vibrere spargit (dat) sparggii dirre rykke sparkelastit sparkle spaseret spasere spatseret spatsere speadjat (dat) speajai, (dat) spedjet plyndre herje speallat (mon) spealan, (sii) spellet spille spille kort speažžut (mon) speaččun, (sii) spežžot daske slå Skuvlamánát ožžo konferánssa oasálastiid moddját ja speažžut gieđaid. Skolebarna fikk konferansedeltakerne til smile og klappe i hendene. specialiseret specialisere spesialiseret spesialisere spesifiseret spesifisere spežžet (mon) spežžejin en gang daske spiehkastit fravike spiraliseret spiralisere spoahkkalit en gang smelle smekke spoleret spolere spárkat (dat) spárkkai (mas nu) få skrekk for stabiliseret stabilisere stafferet staffere stagneret stagnere staigat (dat) staiggai slå seg til ro avta Dálki ja dávda sáhttet staigat. Vær og sykdom kan avta. stajidit herje plyndre standárdiseret standardisere stargadit støtte statueret statuere stašoneret stasjonere stašuneret stasjonere steiket (sii) steikejit i steikepanne steike stellet stelle ordne plassere stencileret stencilere stenograferet stenografere stenografet stenografe stenográfet stenografere stensileret stensilere stereotyperet stereotypere steriliseret sterilisere steŋget gjøre sildesteng stielgudit spjelke stigmatiseret stigmatisere stiivet stive tøy stiliseret stilisere stipuleret stipulere stirdut (dat) stirddui stivne stivret styre Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret. Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta. stoahkat (mon) stoagan, (sii) stohket støye leke Mánát stohket badjin. Barna leker oppe. Lunttat ledje stoahkame skohteriin eanu alde. Guttene holdt på å leke med skuter på elva. stoltseret stoltsere stranguleret strangulere stratifiseret stratifisere stuhčat stužai plaske skvulpe stuibmidit bråke stulljašuvvat bli uklar stunžet plaske stuoridit forstørre stuoriduvvot forstørres stuorrut (dat) stuorui, (dat) sturrot bli stor stuorámustit maksimere stuorásmuvvat bli større stávet (sii) stávejit stave stáđásmuvvat bli stødig stáŋget lage laksestengsel sublimeret sublimere submet summere subordineret subordinere subsidieret subsidiere subskriberet subskribere substantiveret substantivere substitueret substituere subsumeret subsumere subtraheret subtrahere subveneret subvenere suddadit transitiv smelte suddat (dat) suttai intransitiv smelte tine suddjet (sii) suddjejit beskytte sudjadit begrunnet suffigeret suffigere suffikseret suffiksere suffleret sufflere sugadit gynge suggereret suggerere suhkat (son) sugai ro gynge suhpodit sette ut, kaste drivgarn suhppet (mon) suhppejin en gang kaste sette ut suhttat (son) suhtai bli sint Mun lean suhttan dutnje. Jeg er sint på deg. suidnet (sii) suidnejit senne suitit ha råd til suivvastuvvat kjede seg sujahaddat -hattai beskylde suksederet suksedere summeret summere suodjalit verne beskytte suohkudit jevne suohpput (son) suohpui, (sii) suhppot kaste sette ut garn, line, not suohtastallat -talai more seg suoibut (dat) suoibbui, suibot vakle sjangle suokkardit granske suolbmudit fordøye suoládit stjele suonjardahttit stråle suonjardit stråle suorganit bli redd forskrekket suorggahit skremme suoskat (mon) suoskkan, (sii) susket tygge Vátna bániidisguin áddjá suoskkai gáfes luvvaduvvon láibebihtá. Med de få tennene sine tygget bestefar en brødbit som var oppbløtt i kaffe. suostat forsømme suovastit ryke røyke Suovasta bierggu ja guoli. Man røyker kjøtt og fisk. suovganit bli slitt suovvat (mon) suovan, (sii) suvvet tillate gi lov suođđat (dat) suođai, suđđet lekke luft superet supere supineret supinere suppleeret suppleere suppleret supplere supplikeret supplikere supplikkeret supplikkere supponeret supponere supprimeret supprimere surggiidit dele seg bli avledet suspenderet suspendere sustilit snuse på suteneret sutenere suvdit (dat) suvddii ferge frakte i båt Dát fanas suvdá ollu. Denne båten tar mye. suvjadit snurre opp juksa suvlet gi smak til mat suvrut (dat) suvrrui bli sur suvvolastit bli disig suđđit ovnssteke sveiset sveise symboliseret symbolisere sympatiseret sympatisere synkoperet synkopere synkroniseret synkronisere syntetiseret syntetisere sáddet (sii) sáddejit sende Sii sáddejit dieđu ovttatmano. De sender melding med en gang. ságastallat -talai snakke sammen ságaškuššat drøfte sáhcut ripe sáhtašit skysse sáhttit (son) sáhtii kunne ha høve til Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. Der kan man spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. sáimmastallat fiske med finmasket garn sáktet safte sálket (sii) sálkejit tømme tappe sáltet (sii) sáltejit salte sámástit snakke samisk sánuhit diktere sárdnidit preke tale sárdnut (son) sártnui tale sárgut (mon) sárggun streke tegne risse sátnádit formulere seg sávvat (mon) sávan ønske tabellariseret tabellarisere tabuleret tabulere takseret taksere takteret taktere tangeret tangere tapetseret tapetsere tatoveret tatovere tatueret tatuere teknifiseret teknifisere tekstureret teksturere telefoneret telefonere telekseret teleksere telemetreret telemetrere tematiseret tematisere tempereret temperere tenderet tendere terrasseret terrassere terroriseret terrorisere testamenteret testamentere testamentet testamentere tevdnet (sii) tevdnejit tegne tiltet tilte titreret titrere tituleret titulere tolereret tolerere torpederet torpedere torteret tortere tortureret torturere trabeleret trabelere traderet tradere trafikeret trafikere trafikkeret trafikkere trakasseret trakassere trakteret traktere transfereret transferere transfigureret transfigurere transformeret transformere transfunderet transfundere transistoriseret transistorisere transiteret transitere transitiveret transitivere transitteret transittere transkriberet transkribere translittereret translitterere transmitteret transmittere transpireret transpirere transplanteret transplantere transponeret transponere transporteret transportere tranšeret transjere traseret trasere trasseret trassere traverseret traversere travesteret travestere tremuleret tremulere treneret trenere trianguleret triangulere triumferet triumfere trivialiseret trivialisere tuperet tupere turneret turnere tušeret tusjere typifiseret typifisere typiseret typisere typologiseret typologisere táhpet tape udnot (sii) udnojit unne uhccut (dat) uhcui bli mindre minske uhcidit forminske uhkidit true uniformeret uniformere universaliseret universalisere unnidit forminsk unniduvvot forminskes unnut (dat) unnui minske bli mindre urbaniseret urbanisere urgeret urgere urineret urinere usurperet usurpere uŋggardit ha matlyst uštet dorge uštit (son) ušttii dorge vadjat (mon) vajan klippe skjære lokke vagabonderet vagabondere vahágahttit skade Ollu ealggat bohtet bivdoáiggis dán guvlui ja vahágahttet sakka dálveorohagaid dáppe. Mye elg kommer i jakttida denne veien og skader vinterbeitet her voldsomt. vajáldahttit -dahtii glømme vajálduhttit overse glemme Dan gal lean oalát vajálduhttán. Det har jeg helt glemt. vaksineret vaksinere vaksit øke vakuumdovdnjet vakuumpakke valanderet valandere valideret validere validiteret validitere valuteret valutere valveret valvere valástallat drive idrett valáštallat drive idrett vanahit strekke tøye vandaliseret vandalisere vardit varddii blø vatnat (dat) vanai tøyes strekke seg vatteret vattere vavdadit henge fast vavdat (dat) vavddai stamme stotre bli sittende fast vavddadit sette seg fast stamme vašáskit bli rasende veaddit (mon) veattán, (son) vettii holde i tjor veadjehahttit sannsynliggjøre veadjit (son) vejii orke greie Mun barggan dan nu guhká go veaján. Jeg gjør det så lenge jeg orker. Ánne lei nu illáveaje ja šliettas, ii veadján maidege. Ánne var så uvel og slapp, hun orket ingenting. kanskje Gal veadjá leat nu. Det er kanskje slik. veagaiduhttit bemanne veahkadit befolke veahkehit hjelpe assistere Mun sáhtán áinnas veahkehit du, muhto odne in astta. Jeg kan godt hjelpe deg, men i dag har jeg ikke tid. veajahahttit klekke veajuiduhttit styrkes vealahit diskriminere berøve veallánit legge seg veallát (sii) veallájit ligge Áhkku veallá seaŋggas. Bestemor ligger i senga. vealtat (son) vealttai, (sii) veltet unngå Eadni vealttai das. Mor unngikk det. vealččehit vrikkes Mus vealččehii juolgi šiljus oalle bahuid. Jeg vrikket foten ganske stygt på banen. veardidit sammenligne vearránit bli verre vearuhit beskatte veavdit (son) vevddii vente hale med seg vegeteret vegetere veiggodit skumre mørkne velggohit gi kreditt velgohit få på kreditt velledit legge seg litt Vellet mu báldii! Legg deg ned ved siden av meg! ventileret ventilere verbaliseret verbalisere verdnet male verifiseret verifisere vernaliseret vernalisere verrošit være uærlig vrien verseret versere versifiseret versifisere vibreret vibrere viehkalit løpe avgårde Áhkku viehkalii mánáid maŋŋái. Bestemor sprang av gårde etter barna. viehkat ruohttat_v (mon) viegan, (sii) vihket om tobeinte løpe Elle viegai dievá badjel. Elle løp over haugen. viessat (mon) vissen, (son) viesai bli trøtt vievgŋadit drive fast garn vievgŋat sette seg fast i noe i vannet viežžat (mon) vieččan, (sii) vižžet hente Eadni vieččai skálu maid seaŋgagurrii bijai. Mor henta ei bøtte som hun satte ved senga. Galggašii geavahit daid riggodagaid mat mis leat, dan sajis go viežžat importaguliid Lulli-Amerihkás. Vi bør høste av de ressurser som vi har, istedenfor å importere fisk fra Sør-Amerika. laste ned viggat (mon) vikkan prøve streve vigileret vigilere vihahit vie innvie vihkkedallat resonnere viiddidit utvide viidánit spre seg utvide seg vikarieret vikariere vilggodit blekne bli hvit vilppastit kaste et blikk tjuvtitte vindiseret vindisere virgádit ansette virgáibidjat ansette viriliseret virilisere viseret visere visiteret visitere vispet vispe visttehuvvat miste muligheten for å få laks vitaliseret vitalisere vitaminiseret vitaminisere vivisekeret vivisekere vizardit kvitre viššat (mon) višan orke gidde vokaliseret vokalisere volteret voltere voltigeret voltigere vomeret vomere voteret votere vulgariseret vulgarisere vulkaniseret vulkanisere vuodjat (mon) vuojan, (sii) vudjet svømme vuodjit (son) vujii, (sii) vudjet kjøre Mii vuodjit busse vuoruid mielde, ja lei ge Johána vuorru vuodjit. Vi kjører buss etter turnus, og nå er det Johans tur å kjøre. Dáppe vudjet biillat ja tráilarat birrajándora. Her kjører biler og trailere døgnet rundt. Bárdni vujii duoddara ruossut doarrás skohteriin. Gutten kjørte med skuteren på kryss og tvers over vidda. drive vuodjudit senke vuodjut (dat) vuojui, vudjot synke vuogádahttit systematisere vuohkadit vuohkáhit true vuohppát (sii) vuohppájit hamle skåte vuohppášit ro baklengs vuohttit (son) vuhtii finne spor følge spor Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka. Mange hadde funnet spor av ulv i nærheten av berget. vuohttut (mon) vuohtun, (sii) vuhttot vogge čorpmaid vuohttut true med knyttneven vuohčut (dat) vuožui, (dat) vuhčot piple smelte Buoidi vuohču vuodjan. Talg smelter til smør. vuoidat (mon) vuoiddan, (sii) vuidet smøre vuoigaduhttit berettige vuoigatvuođavuođđudit hjemle vuoigŋat (mon) vuoiŋŋan, (sii) vuigŋet puste vuoisat kjennes Mus vuoissai gieđa vuolde. Jeg kjente sting under armen. vuoitit (son) vuittii vinne vuoittáhallat -halai tape vuoiŋŋastit hvile vuojašit kjøre stadig Nu moai vuojašeimme ruoktot ovdan. Slik kjørte vi fram og tilbake. vuojehit drive jage vuojihit frakte Biebmogávpi vuojiha gálvvuid juohke disdaga. Matbutikken frakter ut varer hver tirsdag. vuojuhit senke vuoksat nå bunn vuoksit (son) vuvssii spy vuolggahit få i gang sende av sted vuolgit (son) vulggii dra reise av sted Máret válddii su gihtii, ja dajai: "vuolgu". Marit tok henne i hånden og sa: "la oss dra". Mun vulgen ruovttus golmma áigge. Jeg dro hjemmefra i tretiden. vuolidahttit avskrive vuolidit senke vuolildit smyge under garn eller not vuollat (mon) vuolan, (sii) vullet spikke vuollánit resignere gi opp Moai ean vuollán goassege. Vi to gir aldri opp. vuollástit annektere okkupere vuorbádit kaste lodd trekke lodd vuordit (son) vurddii vente Mii leat guhká vuordán. Vi har ventet lenge. vuordnut (son) vuortnui, (sii) vurdnot sverge avlegge ed vuorjat (son) vuorjjai, (sii) vurjet plage sjenere vuortnuhit plage tvinge presse vuoruhit prioritere Sámi suohkanat galggašedje buorebut vuoruhit ođđa oahppogirjjiid oastima. Samiske kommuner burde prioritere innkjøp av nye lærebøker høyere. vuosehit vise vuostejienastit kontravotere vuosttaldit protestere motarbeide opponere mot vuostálastit -lasttii protestere gjøre motstand vuovdalit markedsføre vuovdit (son) vuvddii selge Goal lea sihkkel maid áiggut vuovdit? Hvor er sykkelen du har tenkt å selge? vuovssadit spy vuovssuhit få til å nå bunn vuođuštit begrunne vuođđudit grunnlegge vuođđuduvvot konstituere seg vuoššat (mon) vuoššan, (sii) vuššet koke Áhkku vuoššai gáfe ja guossohii gáhku. Bestemor kokte kaffe og serverte kake. vurderet vurdere vurdet ha i saltlake vurket (sii) vurkejit oppbevare lagre vustet yste váccašit spasere váccihit flytte váccášit spasere vádjolit vandre váfistit sikre váibat (son) váibbai bli trøtt Lean váiban. Jeg er trøtt. váidalit klage beklage váidit (mon) váiddán klage anklage anmelde váidudit dempe modifisere váikkuhit virke påvirke váillahit savne Mun váillahan du. Jeg savner deg. váilut váillui mangle váivašuvvat -šuvai plages vákšut (mon) vávššun granske nøye válbmanit bli ferdig válddahit beskrive váldit (mon) válddán ta Juohkehaš galgá váldit mielde čoskka. Alle skal ta med en vedkubbe. válljet (sii) válljejit velge Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit, ja ieža besset válljet makkáračča. Jaktlaget har lov til å skyte en elg til, og de kan selv velge hva slags. vánddardit vandre streife várašit reservere várdát (sii) várdájit speide holde utkik várjalit forsvare beskytte várret (sii) várrejit advare sette av váruhit passe på passe seg for Várut! Dán jogas leat geađggit njivlasat. Pass opp! I denne elva er steinene slimete. advare várvet dreie vásihit erfare oppleve vássit vásii svinne gå Dušše vihtta minuhta vásse ovdal go bessen luosa gáddái roahkastit. Det gikk bare fem minutter før jeg kunne kleppe laksen på land. vástidit svare vávjit (son) vávjjii mistenke kritisere vázzilit begynne å gå vázzit (mon) váccán gå spasere Odne mun váccán johtilit bargui, go mus lea hoahppu. I dag går jeg fort til jobb, fordi jeg har det travelt. xerograferet xerografere xylograferet xylografere ábbut koke over ábuhit nytte gagne áddehaddat (moai) áddehattaime forstå hverandre áddestaddat (son) -tattai herme áddet (mon) áddejin forstå ádjit (son) ájii jage drive ádjánit bli heftet bruke tid Doaivvun bargu ii ádján menddo guhká. Jeg håper at arbeidet ikke tar for lang tid. In dieđe man guhká mii ádjánit čorgemiin. Jeg vet ikke hvor lang tid vi bruker på ryddinga. áhcagastit gløde áhtat (dat) áđai komme seg bli bedre áhčástaddat bruke benevnelsen far til noen áibadit gjøre at noe forsvinner áibat (son) áibbai bli forsinket áibbašit lengte Eadni áibbašii Suoma suhkkes vuvddiide. Mor lengtet til Finlands tette skoger. áicat (mon) áiccan oppdage áidut (son) áiddui inngjerde áigodahttit periodisere áigut (mon) áiggun skulle ville Jus áiggut oahppat spánskkagiela, de sáhtát searvat min eahketkursii. Hvis du vil lære spansk, kan du bli med på kveldskurset vårt. Mun áiggun gilvit nisuid duon beldui. Jeg skal så hvete i åkeren der borte. ville ha Mun áiggun dušše gáfe dál. Jeg vil bare ha kaffe nå. áimmahuššat holde i hevd ta vare på áitalastit opptre med ringer rundt seg áitit (son) áittii true áittardit passe på saker skaffe sørge for ájahaddat (son) -hattai somle ájihit hefte bort ákkastit komme med argumenter áktet respektere bry seg om álddagastit -gasttii lyne álggahit få i gang álgit (son) álggii begynne Mánát álget skuvlii čakčat. Barna begynner på skolen om høsten. álkidahttit forenkle álmmehuvvat bli kraftløs álmmuhit annonsere avertere ánssášit fortjene Dien mearrádusa dihtii ánssáša ovdagoddi rámi. På grunn av det vedtaket fortjener formannskapet ros. ánuhit tigge bønnfalle árbet (sii) árbejit arve árkkálmastit (mon) árkkalmasttan (du) synes synd på forbarme seg over árkkášit synes synd på Mun árkkášan du. Jeg synes synd på deg. árpmihit forbarme seg árvalit ymte árvidit skjønne gjette árvogierragahttit verdimakismere árvvohuvvat bli verdiløs árvvohuššat (mon) -hušan krangle árvvosmahttit stimulere árvvoštallat bedømme kritisere vurdere árvvusatnit respektere áráskit bli tirret árástuvvat bli øm ásahallat regulere ásahit etablere De mii sáhttit ásahit vel eanet joavkkuid. Så kan vi etablere enda flere lag. ordne innrette ássat (son) ásai bo Lulde ásset ollu olbmot. Sørpå bor det mange mennesker. átnut (mon) ánun be tigge ávkkuhit nytte gagne ávkkárduvvat dra nytte ávkkástallat utnytte ávnnaldit angle ávvudit feire fryde seg ávžžuhit oppfordre Sii ávžžuhedje su guođđit iežas politihkalaš doaimmaid sihke suohkanstivrras ja Sámedikkis. De oppfordret henne til å trekke seg fra sine politiske verv i både kommunestyret og Sametinget. áŋkorastit ankre áššehuhttit frikjenne áššehuvvot frifinnes áššečuoččaldahttit reise søksmål áššečuoččuhit saksøke áššáskuhttit (mon) áššaskuhtán skylde på anklage áššáskuhttojuvvot saksøkes áššáskuvvat bli erklært for skyldig áššásskuhttit anklage čagalduhttit čágalduhttet (mon) -duhtán kile čaibmat (mon) čaimman le flire čalgat (mon) čalggan synke gjennom čalmmehuvvat (son) -huvai bli blind få svakt syn čalmmástuvvat bli lei časkit (mon) časkkán en gang slå čatnat binde forbinde kople čavdet (sii) čavdejit lappe čađahit gjennomføre čeargut (son) čearggui, (sii) čergot brøle Ánte čearggui vearrábut go dájáskan olmmoš. Ánte brølte verre enn en gal person. tordne čeassat (dat) čeasai, česset gli skli Lei nu njalkkas ahte juohke háve go lávkejin ovtta lávkki ovddos, de čessen guokte maŋos. Det var så glatt at hver gang jeg tok et skritt fram, gled jeg to tilbake. čeret fiske čerget (dat) čergejit brøle en gang tordne čevllohaddat (mon) -hattan være overlegen čiehkat (mon) čiegan, (sii) čihket gjømme čiehkádit gjømme seg čiehkástallat leke gjemt čiehkát gjemme čiekčat (mon) čievččan, (sii) čikčet spenne sparke Šaddá hui somá čiekčat sin vuostá geaiguin mii leat fárrolaga hárjehallan. Det blir veldig morsomt å spille fotball mot dem som vi har trent i lag med. čielgat (dat) čielggai, čilget klarne bli klar čielggadit forklare čierastallat (mon) -talan renne ake čierastit en gang renne ake čierrut (mon) čierun, (sii) čirrot gråte čieskat (mon) čieskkan, (sii) čisket kløyve čievččastit en gang sparke spenne Son čievččasta čižžedoalana nuppi geahčái viesu. Hun sparker BHen til andre enden av huset. čiktit (mon) čivttán bøte garn bøye en skitupp čiktáladdat bøte, holde på med å bøte garn eller not čiktásit bøte bli bøtt čilget (sii) čilgejit forklare čivgat (dat) čivggai få unger Lottit ja iežá eallit čivget, eai olbmot. Fugler og andre dyr čivget, ikke mennesker. čivttadit bøte čivttašit om garn eller not bøte čivttihit om garn eller not få bøtt čiđđit være påståelig čiŋadit pynte seg čiŋahit pynte čiŋkut (mon) čiŋkkun hinke halte čoagganit samles čoaggit (son) čokkii plukke čoahkkanit samles čoahkkimastit avholde møte čoahkkáigeassit oppsummere sammenfatte čoahkáidit konsentrere čoalkalit en gang banke knakke čoalkit (son) čolkkii knakke banke čoalluladdat sløye mye, sløye fort čoallulit sløye fort čoallut (mon) čoalun, (sii) čollot sløye fisk čoaltašuvvat klumpe seg čoaskut čoaskkui, čoskot kjølne bli kjøligere čoavdilit løse čoavdit (son) čovddii løse låse opp frita čohkat (mon) čogan spisse čohkkedit sette seg čohkket (sii) čohkkejit samle Lea dehálaš čohkket boazodoallotearpmaid, dan bále go ain gávdnojit boazosámit geat máhttet dáid. Det er viktig å samle reindriftstermer mens det fremdeles fins reindriftssamer som kan dem. montere čohkkát (sii) čohkkájit sitte In gille siste čohkkát. Jeg gidder ikke å sitte inne. čohkohallat holde på å sitte Lulábealde viesu lea buorre čohkohallat. På sørsiden av huset er det godt å sitte. čohkut (mon) čogun kjemme greie Muitte fal čohkut vuovttaid ovdal go manat skuvlii. Husk å kjemme håret før du går til skolen. čohkánit sette seg čolgadit en gang spytte čolgat (mon) čolggan spytte čollestit sløye fisk čollet (sii) čollejit sløye fisk gulpe čorbmadit en gang slå med knyttneven čorbmat (mon) čorpman slå med knyttneven čorget (sii) čorgejit gjøre reint rydde stelle Mun in gille viesu čorget, mun gal buoret manan TV geahččat. Jeg orker ikke å rydde huset, jeg skal heller se på TV. čugget stikke čujuhit markere utpeke čuldet sette opp stolpene i et laksestengsel čuldot stryke čuodjat (dat) čuojai, čudjet klinge ringe lyde čuoggut (mon) čuokkun, (sii) čuggot stikke čuohcalit gå i garnet čuohcit (dat) čuzii påvirke berøre Dat čuzii mu čalbmái. Jeg la merke til det. Dat čuohcá gudnái. Det går på æren løs. Dát ášši sáhttá čuohcit min lagasbirrasii. Denne saken kan påvirke vårt nærmiljø. čuohcat čuohcit_v påvirke berøre Dat čuozai mu čalbmái. Jeg la merke til det. Dat čuohcá gudnái. Det går på æren løs. Dát ášši sáhttá čuohcat min lagasbirrasii. Denne saken kan påvirke vårt nærmiljø. čuohkat (dat) čuogai, čuhket drikke slafse Beana čuohká čázi. Hunden drikker vann. čuohpadit skjære seg hogge seg čuohpahit operere čuohppat (mon) čuohpan, (sii) čuhppet skjære Áhčči manai muoraid čuohppat. Far dro for å hogge ved. čuoibmuladdat stake, holde på med å čuoibmulit stake av sted stake litt čuoibmut stake čuoigalit begynne å gå på ski čuoigat (mon) čuoiggan, (sii) čuiget gå på ski Dálvet sáhttá čuoigat, muhto geasset ii gal sáhte. Om vinteren kan man gå på ski, men ikke om sommeren. čuoiggadit gå på ski čuoiggahit forfølge på ski čuojahit ringe musikk spille Mun niegadin ahte čuojahin čuojanasain mas leat duhát streaŋgga. Jeg drømte om at jeg spilte på et instrument som har tusen strenger. Beakkán popjoavku ii dette čuojahan festiválas. Den berømte popgruppa spilte allikevel ikke på festivalen. čuolastit en gang hogge čuolbmadit knytte čuolbmalit knytte, knytte fort čuoldit (son) čulddii skille sortere veve bånd čuollat (mon) čuolan, (sii) čullet hogge čuomastuvvat tørkes čuopmat rubbe čuorpmastit hagle čuorvut (mon) čuorvvun, (sii) čurvot rope čuoskut (dat) čuoskkui, čuskot galoppere čuovgat čuovggai, čuvget skinne lyse belyse čuovvut (mon) čuovun, (sii) čuvvot følge Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. čuoččaldahttit anlegge čuoččastit reise seg Maŋŋel go čájálmas nogai, de muhtumat čuoččastedje doaškut gieđaid. Etter at forestillingen var slutt, reiste noen seg for å klappe i hendene. intransitiv stoppe Luossa čuoččasta savvoniidda. Laksen stiller stanser opp i de stilleflytende stykker av elven. Lásse čuoččastii muinna háleštit. Lásse stoppet for å prate med meg. stille seg Ánne čuoččastii uksagurrii. Ánne stilte seg ved døren. čuoččuhit hevde påstå čuožžilit reise seg čuožžut (mon) čuoččun, (sii) čužžot stå Don čuoččut mu ovddas. Du står i veien for meg. Dát viessu lea čužžon dás guhká. Dette huset har stått her lenge. čurggodit bli gråhåret čurvet (mon) čurvejin en gang rope čuskkodit sprette og hoppe čuvget (sii) čuvgejit opplyse belyse čuvggodit lysne čuvkuluvvat koagulere čáhkat (dat) čágai få plass čájehit vise Sii čájehedje miela dulvadeami vuostá. De demonstrerte mot neddemmingen. čájet vis čájáhallat framvise čákŋadit få til å gå i garnet čákŋalit smyge seg under čákŋat (mon) čáŋan krype smyge inn i čálašit holde på med å skrive brevveksle čálestit notere čálgat utvikle seg čálihit la skrive skrive ut la seg registrere Buohkat geat leat čálihan iežaset jienastuslohkui leat dien čilgehusa mielde sámit. Alle som har meldt seg inn i manntallet er samer i følge den definisjonen. ta ut lysning čállit (mon) čálán skrive notere Don čálát čábbát. Du skriver pent. Mun čálán dan muitui. Jeg legger det på minnet. rispe råskjære fisk čárvet (mon) čárvejin en gang klype klemme čárvut (mon) čárvvun klype klemme čáskadit slukke čáskat (dat) čáskkai slukne čázehuhttit drenere šaddadit dyrke føde šaddat (dat) šattai vokse fødes bli Šattai buorre dálki. Det ble godt vær. komme til å Mun šattan vuolgit. Jeg kommer til å dra. Oahppit galget oahppat dáikinsajiin várrogasat láhttet amaset bártái šatta. Elevene skal lære å opptre forsiktig på chattesteder slik at de ikke havner i trøbbel. šamponeret sjamponere šarmantiseret sjarmantisere šattastuvvat bli til noe šealgát (dat) šealgájit glinse skinne šearrát (dat) šearrájit lyse skinne glitre šelget polere šiehtadallat forhandle šiehtadit avtale šiehttat (dat) šiehtai, šihttet få plass bli enig šieđđaluvvat -luvai bli andpusten šiggut (son) šikkui hysse på šiitit (mon) šiittán benekte šlahttit sludde šleađgut (dat) šleađggui, šleđgot blinke glimte šleaŋgasit få skrens šliipet (sii) šliipejit slipe šlivget (mon) šlivgejin en gang slenge šlivgut (mon) šlivggun slenge šloahtat (mon) šloađan, (sii) šlohtet subbe šloavaldahttit flambere šluhttet avlyse šlundut (son) šlunddui bli motløs šlundát (sii) šlundájit være i dårlig humør motløs šluvgit (mon) šluvggán riste slenge šláddjet klassifisere šlápmat (dat) šlámai støye bråke šláttardit sladre šnjirgut (dat) šnjirggui vrinske šnjirrat (dat) šnjirai sprake frese šnjivvat dolla šnjivvá hviner šoambbistit skravle skvaldre šoavvat (dat) šoavai, šovvet suse bruse šohkut (mon) šogun puste blåse šolget transitiv smelte šuddidit skravle šulšet (sii) šulšejit tråkke lage spor šuohkkit (son) šuhkii sukke šurrat šurai surre summe prate Elle nohkai maŋŋebeŋkii ja moai šurragođiime dan botta go vujiime. Elle sovnet i baksetet, og vi to begynte å snakke mens vi kjørte. šuvvat (dat) šuvai suse šuđđat (dat) šuđai syde šállošit beklage šávget (sii) šávgejit en gang slå helle šávgut (mon) šávggun slå helle šávvat (dat) šávai bruse dure muittašit minnes ákkastallat argumentere buohtastahttit sammenlikne hirpmástuvvat bli forskrekket gozihit vokte Geahččalan aŋkke gozihit visot servodahkii gullevaš áššiid. Jeg prøver likevel å følge med i alle samfunnssaker. jurdilit tenke en tanke Nillá jurdilii fitnat dieđiheamen áššis juoba Pente- ja Ánde-guoktái. Nillá tenkte å dra innom og gi beskjed om saken i alle fall til Pente og Ánde. sisttisdoallat inneholde ollašuvvat gjennomføres Ruhtadili geažil dat ii leat vel ollašuvvan. På grunn av økonomien er dette ikke blitt gjennomført enda. gáržžidit innskrenke fuomášuhttit gjøre oppmerksom på oasálastit delta áŋgiruššat ivre for ságastit samtale neaktit se ut som filbmet filme vuorddašit vente lenge loktanit heve seg čiegadit gjemme vuolláičállit underskrive behtohallat bli skuffet gárvet gjøre ferdig beaškalit smelle til suhttadit gjøre sint rahpasit åpne seg vuhtiiváldit ta hensyn til njuolgut rette ut njoammut krype Nagirčalmmiid njommon seaŋggas eret. Med søvnige øyne krøp jeg ut av sengen. smitte čoahkkinastit holde møte maŋŋonit bli forsinket riŋgestit ringe vuoddját kjøre av sted Mii vuoddjáimet dás golmma áigge. Vi kjørte herfra i tretiden. logaldallat forelese buollát fatne bázahallat bli etter coggalit putte fort kle på seg fort geahččaladdat eksperimentere čavget stramme stramme inn sette igang gullát begynne å høre våkne få følelse hirpmahuvvat hirpmáhuvvat bli forskrekket vuostáiváldit ta imot čevllohallat være stolt márkanastit markedsføre vajálduvvat glemmes vuiget sanne lonohallat skifte bytte med hverandre ealáskahttit revitalisere dálkkodit behandle for sykdom medisinere bággehallat tvinges kártet kartlegge ovttastit forene sulastahttit sulástahttit likne på nuoskkidit forurense jávkkihit jávkkehit forsvinne plutselig Bárdni jávkkihii olggos ránnjánieidda maŋis. Gutten forsvant ut døra etter nabojenta. čuččodit bli stående muosehuhttit forstyrre rievidit røve gávnnahallat bli oppdaget politihkket holde på med politikk joatkašuvvat fortsettes levget flagge buohccát bli syk Sárá buohccái fáhkka. Sárá ble brått syk. rámpot rose skryte loddet jakte på fugl fasket kapre speadjalastit avspeile vázzát begynne å gå jaskkodit tie dáruiduhttit fornorske gaskkustit formidle dihttot vise seg Heaika ii šat dihtton dan beaivve. Heaika viste seg ikke lenger den dagen. láhttestit utbryte plutselig Gal mun ipmirdan! láhttestii áhkku. Klart jeg forstår! utbrøt bestemor. guovlladit kikke kaste et blikk på Hánsa lei viššal guovlladit su luhtte. Hánsa var flittig å kikke innom hos han. eahpelihkostuvvat mislykkes doamihit skynde seg Bárdni rábádii gahpiris ja doamihii olggos. Gutten nappet til seg lua si og skyndte seg ut. liehmudit om luft bli litt varmere čoskkiidit bli kaldere savdadit yre småregne oaktut komme en regnskur hieibmat blåse svakt golket bli vindstille storbmet blåse opp til storm bajánastit tordne čálistit skrive litt notere manihit gå fort Mátki ruoktot manihii jođánit. Reisa hjem gikk fort. spoahkkit smelle dálkkáskit bli uvær Vahkkoloahpas issorasat dálkkáskii. I helga ble det forferdelig uvær. huikkádit rope plutselig liikostit straks like Liikostin su gáktái. Jeg likte kofta hennes. bry seg om Mun lean liikostan muhtun bárdnái. Jeg er blitt kjær i en gutt. viežžalit hente fort hente noe som ikke er langt borte jugistit drikke fort deattašit flere ganger trykke moiddodit ha kvalmefornemmelse Fáhkka nieida dovddai váimmu moiddodeame ja fertii čurvet eatni. Plutselig følte jenta kvalme og måtte rope på mor. rosset romstere med husarbeid Eadni gullui gievkkanis rosseme ii ge várra gullange su. Mor romstere på kjøkkenet så kanskje hun ikke hørte henne engang. gákkahit brekke seg Eadni bođii hivssegii go gulai Ánne gákkaheame. Mor kom til toalettet da hun hørte at Ánne brekte seg. doidilit en gang skylle skylle fort lutnjat jamre várkat verke gaccestit spise en skjefull gaccastit spise en skjefull en gang klore bonjahit få til å vri seg Sarretmálli lei buorre gaccestit jus čoavjji bonjaha. Blåbærsuppe er det bra å ta noen skjeer av hvis man har mageknip. gággasit bøyes veltes stå opp møysommelig Ánne gullái ja gággasii čohkut. Ánne våkna og satte seg møysommelig opp. ihtaluvvat få utslett suhtadit bli sint på hverandre flere ganger bli sint sihkestit en gang tørke Boradeami maŋŋel ferte čorget ja beavddi sihkestit. Etter måltidet må man rydde og tørke av bordet. ett strøk male sihkastit en gang tørke Boradeami maŋŋel ferte čorget ja beavddi sihkastit. Etter måltidet må man rydde og tørke av bordet. ett strøk male čorgestallat holde på å rydde biggohit lufte Gávnniid ferte biggohit. Sengklærne må man lufte. váibbadit gjøre trøtt váibadit trøtte ut messostallat delta i festligheter čeaskát lyse hvitt Muohta čeaskái várregilggaid. Snøen lyste fjellsidene hvite. šlivgasit slenges Reahka šlivgasii skohtera maŋis. Sleden slengte etter skuteren. njavggodit svinne ut av syne Reahka šlivgasii skohtera maŋis ja márkan fargga njavggodii. Sleden slengte etter skuteren og snart forsvant bygda. hurgit ile legge i veg Miillat hurge. Milene ilte avgårde. luoitádit stige ned gå ned gå ned på kne Beaivváš luoitádii. Sola gikk ned. cahkkehallat flere ganger tenne på Biret cahkkehii dola ja cahkkehalai gintaliid. Biret tente opp ilden og tente på stearinlysene. niesttehuvvat bli fri for mat rasttidit krysse gáfestallat holde kaffepause gallestallat besøke golahallat forbruke Maŋŋel borrama ozai Biret spealu mainna golahalaiga áiggi. Etter måltidet lette Biret etter et spill man kunne ddrive tiden med. boatkkuhit strø Ferte jieŋaid čuollat ja sádduid boatkkuhit jus gálja lea. Man må hugge is og strø sand hvis det er glatt. jeđđedit trøste balvet skye til bonjastit en gang vri bosihastit puste ut Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. bosihit puste ut De lea ge buorre veaháš bosihit, ja lohkalit aviissa. Og så er det godt å puste ut litt, og lese litt i avisa. botnjasit vri seg Čoavji botnjasa, oaivvis jorragoahtá ja šaddá lossat vuoigŋat. Det vrir seg i magen, det begynner å gå rundt i hodet og det blir tungt å puste. duolmmastit en gang trø Min biilavuoddji lei nu suorganan ahte ille šat nagoda duolmmastit gása. Bilføreren vår var så forskrekket at hun knapt greide å trø på gassen. ásaiduvvat begynne å føle seg hjemme slå seg ned Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. čorpmahallat bli slått med knyttneven verddestallat opptre som venner utføre samhandling mellom reindrifsutøverer og fastboende Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. Verddesystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. vuoidalit smøre fort oljet olje gopmahallat spøke Mánát mat ledje hávdáduvvon vihatkeahtes eatnamii ja gopmahalle, sii gohčodedje eahpáražžan. Barn som ble begravd i uinnviet jord og som spøkte, ble kalt for utburd. golggahit få til å renne svette girddašit fly hit og dit Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. ta en snartur sahet sage dolastit fyre ha bål dálvat bli vinter njorostallat drive på å kaste lasso rámpostit rose skryte ihttohallat se syner komme ut for spøkelser libardit flagre vaie doapmalit skynde seg veldig herskkostallat spise god mat runodit grønnes riegádahttit om mennesker føde nedkomme gárddástallat arbeide med reinen samlet i reingjerde vealládit ligge alihastit blåne Duoddarat alihaste guhkkin davvin. Fjellene lyste blått langt i nord. analyseret analysere bahkkehit tvinge noe på andre Ii leat riekta iežas láhttenvuogi nubbái bahkkehit. Det er ikke riktig å tvinge sin egen oppførsel på andre. baldalit flere ganger skremme biggot luftes Doalvvo gávnniid olggos biggot! Ta sengetøyet ut for å luftes! bivdalit flere ganger be om biškkádit plutselig hyle boaluhit om klær knappe bogostallat holde på å le bosodit blåse lenge bosádit en gang blåse bombet bumbet bombe buokčat dykke buvttehit nå fram Dán háve jovde buot áirasat áigemunil 1814 jagi ektui go Davvi-Norgga áirasat eai buvttehan dohko. Denne gangen nådde alle representantene tidsnok i motsetning til år 1814 da representantene fra Nord-Norge ikke nådde fram dit. bárgut skrike gråte høylytt raute knirke svært ceggestit reise noe opp fort cibmut knuge klype civkkádit plutselig kvitre pipe dievihit bli fylt opp fort Geallárii dievihii čáhci. Kjelleren ble fort fylt opp med vann. dolkadit gjøre lei dollestit holde litt dovddiidit erfare lære å kjenne Mun lean dovddiidan davviguovllu luonddu jienaide. Jeg har lært å kjenne lydene i naturen i nordområdene. durget dekke telt- eller gammegolv med ris Áddjá lea munnje oahpahan mo lávu galgá durget. Bestefar har lært meg hvordan man skal dekke lavvo-gulvet med ris. dárrat være i affekt rase i sinne fanahallat holde på å tøye gaikkehit plutselig rykke til slite geahpput bli lettere geahčastallat kaste et blikk på av og til geaigguhit strekke ut holde utstrakt giessasaddat bukte seg sno seg krølle seg sammen giitalit flere ganger takke gohccát våkne bli frelst govahallat forestille govddodit holde på å flyte gullostallat ryktes høres litt av og til gulustuvvat ryktes bli alminnelig kjent guorssádit en gang eller plutselig hoste stygt guoskkahallat holde på å berøre guoskkehit komme bort i noe guvnnjádit bøye seg huke seg ned gáskkestit bite litt bite fort gávastallat flere ganger gjespe heaitalit om forhold gjøre slutt heađásmuvvat bli engstelig hoahpuhit påskynde hoigadit en gang skyve humahallat få til å snakke hávkadit kvele illosit bli glad jaskkodahttit roe ned Ossodatjođiheaddji geahččala jaskkodahttit olbmuid geat leat healkkehan dán ođđasii ahte fitnodat galgá heaittihuvvot. Avdelingslederen prøver å roe ned de personene som er rystet over nyheten om at bedriften skal legges ned. jearadit flere ganger spørre jieppadit være sjenert være blyg jierásmuvvat bli oppskaket bli nervøs Sátnejođiheaddji mielas lea dehálaš ahte iskagohtet ášši vai olbmot eai jierásnuva. Ordføreren mener at det er viktig at de begynner å granske saken slik at folk ikke blir engstelige. jietnadit gi lyd fra seg Ii álo leat dárbu jietnadit, muhtomin lea buorre leat áibbas jaska. Det er ikke alltid behov for å si noe, i blant er det godt å være helt stille. jorahallat snurre rundt jugestit drikke fort juoiggadit holde på så smått med å joike jámihit bedøve Bátnedoavttir láve jámihit báni ovdal go duogŋá dan. Tannlegen pleier å bedøve tanna før han borer i den. jávohuvvat bli taus laktadit føye sammen lihkahallat flere ganger berøre It galgga lihkahallat maidege! Du må ikke røre noe! flere ganger bevege Bussá lihkahalai beljiid. Katten beveget på ørene. lihkestit bevege seg livžžodit fare og vimse Oahpaheaddji livžžoda luohkkálanjas. Læreren vimser rundt i klasserommet. om nordlys flimre Guovssahas livžžoda almmis. Nordlyset flimrer på himmelen. logahit få til å lese loktestit plutselig løfte luoitilit slippe i hast láktadit fukte væte Elle láktadii baksamiiddis njuovččagežiin. Elle fuktet leppene sine med tungespissen. lásset låse meahcástit klare seg i villmarka mielddistit medføre moddjestit smile kort smile plutselig monnet legge egg muitát komme til å huske på mulggádit plutselig skule nanosmahttit styrke forsterke njágahit liste seg til noe njávkkastit stryke litt nohkastit ta seg en blund oadjudit gjøre trygg pusset pusse rabestit åpne lukke opp ravkkuhit flere ganger blinke reaggut kjenne stikkende smerte rokkastit ta fram grave litt ruohkastit transitiv klø litt ruoškkehit en gang eller plutselig knake ruškkodahttit få til å bli brunaktig siktet sikte sirdašuvvat flytte på seg skoalkalit banke på skuvihit dukke opp uanmeldt snuđđut snufse blåse luften gjennom nesen sojaldahttit bøye en gang spiiddistit intransitiv svi stađđat få ro til noe gi seg tid til noe suotnjat krype inn i krype gjennom surgehit skremme susttašit lukte på lenge sárggodit holde på med å tegne sáđđat pese tennjet tegne unohastit være ubehagelig vašuhit hate velohallat ligge og strekke seg viegahit løpe etter noe få noen til å løpe viissástallat være påståelig gjøre seg viktig vuhtodit bysse vuovssihit få til å spy vuoššastit transitiv koke fort áddestallat herme ájahallat oppholde áđđestallat herme čatnasit bli bundet šealggáhallat holde på med å glitre čippostit knele čorgestit rydde fort čuggestit en gang stikke čuoigát sette avgårde på ski čuoččahit reise seg Dušše Biera čuoččahii. Det var bare Biera som reiste seg. stille seg Olbmot geat čužžo ja vurde olmmošráiddus eai ožžon makkárge dieđuid, eará go čuoččahit ráidui. Personene som sto og ventet i køen av mennesker fikk ingen beskjeder, annet enn å stille seg i kø. čábbudit gjøre penere pynte bonjagit bli vridd bázadit flere ganger bli etter coahkkalit smelle klikke dikkáskit begynne å krangle divustit rette på doarostuddat ha lyst til å slåss geađđut bli dunkel bli hes giikanastit se med kikkert gizzut klatre gišvvardit sprelle gullostit plutselig høres føles svakt himáhallat flere ganger kremte jietnadallat si noe flere ganger lahkonišgoahtit begynne å nærme seg lássestit låse nivkkihit plutselig nikke oađašit sove trygt oađestuvvat ville sove oidnostit vises litt orodit oppholde seg ravggadit sprette fare av sted reavgut rape riggut bli rik rusádit frøse ráhkadahttit få noen til å lage rátkkašit om reindrift skille skelbmošit lure soalssidit sikle čirodit holde på å gråte čuovggahit lyse opp čáhpodit mørkne čájehastit vise fort šávihit strømme inn