This code is made available under a Creative Commons Attribution license http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/deed.en. You are free to copy, distribute and adapt the work, as long as you always give proper attribution using the attribution text below. For the full license text, see the link above.Work by Nils Jernsletten, Giellatekno at UiT, Divvun at the Norwegian Saami Parliament, and members of the language communities. Source code available at https://victorio.uit.no/langtech/trunk/. THIS TEXT IS THE ORIGINAL SOURCE CODE. This is NOT a fully styled and published dictionary. As such it can and will contain unfinished entries, unpublished entries, entries with objectionable translations, etc. If you find any errors or want to add more words, download the file, edit it, and send it back to mailto:feedback@divvun.no and mailto:giellatekno@hum.uit.no. Please also note that the entries are not necessarily sorted, or could be wrongly sorted. goappašat goappešat begge Goappašat dievddut dárbbašeigga doavtterdivššu. Begge mennene trengte legebehandling. Iskkadeapmi galgá čuvget goappašiid beliid. Undersøkelsen skal belyse begge sidene. ollugat mange mennesker Ollugat leat fárren gielddas. Mange mennesker har flyttet fra kommunen. eambbosat flere Mii sávvat ahte bohtet vel eambbosat boahtte jagi, lohká festiválajođiheaddji. Vi håper at det kommer enda flere neste år, sier festivallederen. veahá litt Vuoidalin veahá juolgesuorpmaid nai, go lávejit nu bivastuvvat. Jeg smurte litt på tærne også, fordi de pleier å bli så svette. veaháš litt De lea ge buorre veaháš bosihit, ja lohkalit aviissa. Og så er det godt å puste ut litt, og lese litt i avisa. iešguhtet om flere hver sin hver Iešguhtet válddii doppe biillas. Der tok hver og en sin bil. buohkat alle sammen Čoahkkin lea rabas buohkaide - bures boahtin! Møtet er åpent for alle - velkommen! eará earát annen andre Dákkár viiddis máhttu ii leat nu gallásis earáin. En slik bred kunnskap er det ikke mange andre som har. goappašagat goappešagat begge hver av to Soai leaba goappašagat vázzán dáiddaallaskuvlla. De har begge gått på kunsthøgskole. Goappašagat dárbbašeigga doavtterdivššu. Begge trengte legebehandling. guktot begge Moai letne guktot fitnan Helssegis. Vi har begge vært en tur i Helsinki. iežá annen annet In sáhte iežáid váldit mielde dohko. Jeg kan ikke ta andre med dit. juoga noe Ođđa nominašuvnna sáhttá gáibidit jus lea juoga dahkkon formálalaččat boastut. Ny nominasjon kan man kreve hvis det er gjort noe formelt feil. juohkehaš -haččat, -hažžii hver enhver Dain ledje fas juohkehaččas sierra nuohttunbáikkit ja fierbmunbáikkit. Av dem så hadde hver enkelt egne notsteder og garnsteder. moanat ca 4-10 stk flere Mun lean moanaid juo bovden. Jeg har allerede invitert nokså mange. Mun lean moanaid olbmuid juo bovden. Jeg har allerede invitert nokså mange mennesker. muhtin muhtimat en noen De oahpaheaddji fuomáša muhtima gii viegada klássalanjas, muhto ii oainne gii dat lea. Så oppdager læreren noen som springer rundt i klasserommet, men hun ser ikke hvem det er. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. muhtun muhtumat en noen De oahpaheaddji fuomáša muhtuma gii viegada klássalanjas, muhto ii oainne gii dat lea. Så oppdager læreren noen som springer rundt i klasserommet, men hun ser ikke hvem det er. Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtumat fas ásaiduvve Alaskai. Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. nubbi nuppit annen Ja de ii leat lohpi nuppiid borrat. Og så er det ikke lov å spise de andre. ene Nubbi lea stuoris, nubbi fas unni. Den ene er stor, den andre er liten. Ja nubbi dáhpáhus leai seammá áiggiid. Og den andre hendelsen skjedde omtrent til samme tid. goabbáge begge hver av de to Mun in eahpit ahte ledje 2000 olbmo goappáge konsearttas. Jeg tviler ikke på at det var 2000 mennesker på hver av de to konsertene. Goappá don válddát? In goappáge! Hvilken av de to tar du? Ingen av de to! Ii lean šat doarrunvuoibmi goappásge. Ingen av de to hadde lenger krefter til å slåss. olus mange personer Ii dás goit leat fylkkagielddas mihkkege váttisvuođaid, olus lohket. Det er ihvertfall ikke noen problemer med fylkeskommunen her, sier mange. soamis soapmásat, soames (olmmoš) noen en eller annen Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. Men noen hadde helt andre interesser. Lei buorre dálki ja soames guolli nai. Det var fint vær, og det ble noen fisk også. soames noen en eller annen Muhto soapmásiin ledje áibbas eará beroštumit. Men noen hadde helt andre interesser. Lei buorre dálki ja soames guolli nai. Det var fint vær, og det ble noen fisk også. mihkkege noe Imaštallen gal veaháš manne eadni ii jienát maidege. Jeg forundret meg litt om hvorfor mor ikke sa noe. Mus ii leat mihkkege eará maid sáhtán geavahit. Jeg har ikke noe annet som jeg kan bruke. mihkke noe Mis ii leat šat mihkke dadjamušaid dasa. Vi har ikke lenger noe vi skulle ha sagt til det. guhtege hver Sii mihtidit man ollu badjelis áhpedási guhtege jávri lea. De måler hvor mye hvert vann er over havnivå. Golbma bargojoavkku leat bargame ođđa orohatjuohkimiin, okta guđege boazoguovllus. Tre arbeidsgrupper arbeider med den nye reinbeiteinndelinga, en for hvert beiteområde. Gáffádaga eaiggát attii nuvttá gáhkkobihtá guhtiige. Kaféens eier ga et gratis kakestykke til hver enkelt. iešguhtege hver for seg Dál leat biddjon iešguđetge ruskkaide kontainerat. Nå er det plassert containere for hvert slags søppel. giige ingen Ii min eallindilli buorrán jus giige ii viša maidege bargat. Vår livssituasjon blir ikke bedre hvis ingen gidder å arbeide noe. juogamii noe ett eller annet Muhto juogaman dihte nu ii leat. Men på grunn av ett eller annet er det ikke slik. Gal juogamasa lea aŋkke ávkin. Det er sikkert nyttig for ett eller annet. goabbánai begge to Máhtte ja Biera goabbánai bážiiga moala. Máhtte og Biera skjøt mål begge to. juobbá den ene Juobbá munnos oažžu gal friddja. Den ene av oss to får ihvertfall fri. dábbá den andre duobbá dábbá den ene etter den andre Áinnas vel reškkii go uhcastáloš ain čorpmahalai duoppá dáppá niidii. Helst flirte han da den ene etter den andre jenta slo lillestalloen med knyttnevene. miinai hver enkelt juobbágoabbá den ene av de to Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. Verddesystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. guhtenai hver enkelt Bivdit eai beasa báhčit eanet go guokte lotti guhtenai. Jegerne får ikke skyte mer enn to fugler hver. duobbá den ene duobbá dábbá den ene etter den andre Áinnas vel reškkii go uhcastáloš ain čorpmahalai duoppá dáppá niidii. Helst flirte han da den ene etter den andre jenta slo lillestalloen med knyttnevene. unnán få Muhtun skuvllain leat unnán oahppit. I noen skoler er det få elever. mii nu Pron_Indef_Sg_Nom maid nu man nu masa nu mas nu mainna nu manin nu noe Ii oktage leat heakkaheađis, muhto mii nu dáidá leat dáhpáhuvvan. Ingen er i livsfare, men noe har trolig skjedd. Láđus gullui mii nu skoahpamin. Fra låven hørtes noe som raslet. maid nu mii nu Pron_Indef_Sg_Acc noe Leat vuohttán maid nu Jorbaváris, jáhkkit ahte lea guovža. Vi har sett spor etter noe i Jorbavárri, vi tror det er en bjørn. man nu mii nu Pron_Indef_Sg_Gen noe Muhtin logaldalli boahtá muitalit man nu miellagiddevaš fáttá birra. En foreleser kommer for å fortelle om et eller annet interessant tema. masa nu mii nu Pron_Indef_Sg_Ill til noe Ruhtaskeaŋkka gal háliidan geavahit masa nu earái, nu go mátkkošteapmái. Pengegaven ønsker jeg å bruke på noe annet, slik som reising. Lea buorre ahte juoba masa nu orun dohkkemin. Det er bra at jeg i det minste ser ut til å kunne brukes til noe. mas nu mii nu Pron_Indef_Sg_Loc av noe Dát veahkkeneavvu lea mas nu ráhkaduvvon, muhto mun in dieđe mii dat lea. Dette hjelpemiddelet er laget av noe. men jeg vet ikke hva det er. mainna nu mii nu Pron_Indef_Sg_Com med noe Mainna nu Elle dáidá gal leat boahtán. Med noe har Elle vel kommet med. manin nu mii nu Pron_Indef_Ess som noe Manin nu dat áigu šaddat, go geargá skuvllas. Noe skal han bli, når han blir ferdig med skolen. vaikko mii Pron_Indef_Sg_Nom vaikko maid vaikko man vaikko masa vaikko mas vaikko mainna vaikko manin om så hva Mus lea vaikko mii dás. Jeg har hva som helst her. Somámus mánnávuođamuitu lea reahkaburgin go doppe lei vaikko mii gávdnamis, sihke njálgát ja biktasat. Det morsomste barndomsminnet var å rote i sleden fordi der var om så hva å finne, både godteri og klær. vaikko maid vaikko mii Pron_Indef_Sg_Acc om så hva Rieban doalvu vaikko maid bidjui, dadjá Eriksen. Reven fører hva som helst til hiet, sier Eriksen. Luosas han sáhttá vaikko maid ráhkadit. Av laksen kan man jo lage hva som helst. vaikko man vaikko mii Pron_Indef_Sg_Gen om så hvor Áddjá han lea vaikko man boaris juo, muhto dat ii gal hehtte su buori barggu bargamis. Bestefar er jo om så hvor gammel allerede, men det hindrer ham ikke fra å gjøre en god jobb. Mun oidnen vaikko man ollu olbmuid gávpogis. Jeg så om så hvor mye folk i byen. vaikko masa vaikko mii Pron_Indef_Sg_Ill til hva som helst Dál fertet leat gearggus vaikko masa. Nå må du være klar for hva som helst. Dán leavgga sáhttá vaikko masa geavahit. Dette flagget kan brukes til hva som helst. vaikko mas vaikko mii Pron_Indef_Sg_Loc om så hvor Vaikko mas leaččat leamaš mielde, de fertet almmatge dán geahččaleami čađahit. Om så hva du har vært med på, må du likevel gjennomføre denne prøven. vaikko mainna vaikko mii Pron_Indef_Sg_Com om så med hvilken Don fertet mátkkoštit lulás vaikko mainna. Du må reise sørover om så med hva. vaikko manin vaikko mii Pron_Indef_Ess om så hvordan Gal mu nai gohčodedje vaikko manin skuvllas. Også meg kalte de nok for hva som helst på skolen. Golggotmánu 31. beaivvi sáhttet sihke mánát ja ollesolbmot gárvodit vaikko manin ja vázzit dáluin ja jearrat njálgáid dahje gáhkuid. 31. oktober kan både barn og voksne kle seg om så hvordan og gå fra hus til hus og spørre etter goderi eller kaker. gii nu Pron_Indef_Sg_Nom gean nu geasa nu geas nu geainna nu geanin nu noen Jus guoli áiggošedje bivddestit, de sii fertejit oastit jándorkoartta seamma go gii nu eará golgolaš guovllus. Hvis de ønsker å fiske fisk, må de kjøpe døgnkort slik som alle andre omstreifere i området. Láđus gullui gii nu skoahpamin. Lei go son dat Elle? Fra låven hørtes noen som raslet. Tro om det var Elle? Gii nu lea váidán lobihis biilavuodjima politiijaide. Noen har anmeldt den ulovlige bilkjøringen til politiet. gean nu gii nu Pron_Indef_Sg_Acc Pron_Indef_Sg_Gen noen Gili olbmot dárbbašit gean nu gii sáhtášii jođánit čoavdit dán ášši. Bygdefolket trenger noen som fort kan løse denne saken. geasa nu gii nu Pron_Indef_Sg_Ill til noen Viimmat son ge lei geasa nu ávkin. Endelig var Elle til nytte for noen. geas nu gii nu Pron_Indef_Sg_Loc av noen Livččii jallodat gáddit ahte mus dahje geas nu earás livčče miella dan bargat. Det hadde vært dumt å tro at jeg eller noen andre har lyst til å gjøre det. geainna nu gii nu Pron_Indef_Sg_Com med noen Jus ovttasge lea dárbu geainna nu háleštit dáhpáhusa birra, de lea mis doppe olmmoš geainna sáhttá váldit oktavuođa Hvis noen har behov for å prate med noen om hendelsen, så har vi folk der som man kan ta kontakt med. geanin nu gii nu Pron_Indef_Ess som noen Geanin nu dat logai dan olbmo, muhto in muitte šat geanin. Hun sa hvem han var, men jeg husker ikke lenger hvem. Háliidan leat geanin nu. Jeg vil være en eller annen. goabbat hver av to Sii doalahit dálá organiserema mas lea okta rektor goabbatge skuvllas. De fortsetter dagens organisering med en rektor på hver av de to skolene. hver sin Dán áššis orrot hálddahus ja stivra goabbat oaivilis. I denne saken virker administrasjonen og styret å ha hver sin mening. De leigga oastán goabbat bohttala cola. Så hadde de to kjøpt hver sin flaske cola. guhtet enhver - Mat leat dát? jerre guhtet guoimmisteaset. - Hva er dette? spurte de hverandre. hver sin De manne sii guhtet guovlluidasaset. Så gikk de hver sin veg. ihkinassii som helst mii ihkinassii hva som helst gos ihkinassii hvor som helst Norggas lei buot sámi mánáin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas vuođđoskuvllas gos ihkinassii orro. I Norge hadde alle samiske barn rett til å få undervisning i samisk i grunnskolen uansett hvor de bodde. buot all eanas eatnasat størsteparten de fleste eatnat mye gallát hvilken gallis gallásat noen mange hvor mange Gallis leat? Hvor mange mennesker er det? Eai leat gallis. Det er ikke mange mennesker. juohke hver seammá samme goappaš begge to Árvolassáneapmi lei jagis 1997 sullii seamma dásis goappaš riikkain. Verdistigningen var i 1997 omtrent på samme nivå i begge landa.