This code is made available under a Creative Commons Attribution license http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/deed.en. You are free to copy, distribute and adapt the work, as long as you always give proper attribution using the attribution text below. For the full license text, see the link above.Work by Nils Jernsletten, Giellatekno and Divvun at UiT, and members of the language communities. Source code available at https://victorio.uit.no/langtech/trunk/. THIS TEXT IS THE ORIGINAL SOURCE CODE. This is NOT a fully styled and published dictionary. As such it can and will contain unfinished entries, unpublished entries, entries with objectionable translations, etc. If you find any errors or want to add more words, download the file, edit it, and send it back to mailto:feedback@divvun.no and mailto:giellatekno@uit.no. Please also note that the entries are not necessarily sorted, or could be wrongly sorted. dasa lassin dessuten i tillegg Lea maŋŋit, ja dasa lassin lean váiban. Det er sent, og dessuten er jeg trett. Ja dasa lassin lei son čeahppi gohččut min earáid. I tillegg var han god til å kommandere oss andre. ohpihii igjen stadig gang på gang Ohpihii lea arvi. Igjen er det regn. Ánne lea ohpihii jođus. Ánne er støtt og stadig på farta. Lea lossat go ohpihii ferte bealuštit ealáhusa vuoigatvuođaid. Å stadig måtte forsvare næringens berettigelse oppleves belastende. ihkinassii som helst mii ihkinassii hva som helst gos ihkinassii hvor som helst Norggas lei buot sámi mánáin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas vuođđoskuvllas gos ihkinassii orro. I Norge hadde alle samiske barn rett til å få undervisning i samisk i grunnskolen uansett hvor de bodde. badjelis på seg Mus lei rukses gákti badjelis. Jeg hadde på meg rød kofte. lenger opp Mis ledje ránnját moadde kilomehtera badjelis, geat maiddái barge eanandoaluin. Vi hadde naboer et par kilometer lenger opp, som også arbeidet med jordbruk. dárkket nøyaktig Mun dat guldalan dárkket ádjá muitalusa. Jeg lytter nøyaktig til bestefar sin fortelling. erenoamáš særlig spesielt Doppe leat erenoamáš ollu kulturmuittut. Der er det spesielt mange kulturminner. ereliiggán særlig spesielt Doppe leat ereliiggán ollu kulturmuittut. Der er det spesielt mange kulturminner. dárkilit nøyaktig Mun dat guldalan dárkilit ádjá muitalusa. Jeg lytter nøyaktig til bestefar sin fortelling. millosepmosit helst Ferten vuolgit boradit, vaikko millosepmosit náđošin latnjii. Jeg må gå og spise, selv om jeg helst ville krype sammen inne på rommet. oaidnit leš vi får se Oaidnit leš makkár dilli doppe duođai lea. Vi får nå se hvordan forholdene der faktisk er. badjeloivviid fullstendig Sii leat badjeloivviid duolvasat ja ráiskobiktasat illá gokčet bađa. De er fullstendig skitne og de fillete klærne dekte nesten ikke baken. mo árpmuid hvordan i all verden Mo árpmuid áiggun bivvat tealttás dál? Hvordan i all verden skal jeg holde varmen i telt nå? čeavlájit stolt overlegent Vulgen Sámis hui čeavlájit ja rábmostallen vuolgit dohko gos ii dárbbaš goallut. Jeg dro fra Sápmi veldig overlegent og jeg skrøt at jeg skulle reise dit hvor man ikke trenger å fryse. áimmuin i behold Muitogoarta doaibmá, ja lihkus buot govat leat ain áimmuin. Minnekortet fungerer, og heldigvis er alle bildene i behold. loktosii i lufta Loahpas njuikun váidu ja bázán heaŋgát loktosii vulos oivviid. Til slutt avtar hoppingen og jeg blir hengende i lufta med hodet ned. muhtun muddui til en viss grad man láhkai på hvilken måte iešguđet ládje på forskjellige måter minuvttat nala på minuttet minuvttat ala på minuttet diimmut nala på timen diimmut ala på timen beaivvát nala på dagen beaivvát ala på dagen gaskaneame Adv_PxDu1 om oss to oss imellom Moai dušše dárusteimme gaskaneame. Vi to snakket bare norsk oss imellom. gaskaneatte Adv_PxDu2 om dere to dere imellom Dán oasi sáhttibeahtti friddja juogadit gaskaneatte. Denne delen kan dere to fritt dele dere to imellom. gaskaneaskka Adv_PxDu3 om de to seg imellom Váhnemat sáhttiba gaskaneaskka šiehttat man stuoris doarjja galgá leat. Foreldrene kan avtale seg imellom hvor stort tilskuddet skal være. gaskaneamet Adv_PxPl1 om oss oss imellom Mii dušše dárusteimmet gaskaneamet. Vi snakket bare norsk oss imellom. gaskaneattet Adv_PxPl2 om dere dere imellom Hállet fal sámegiela gaskaneattet! Snakk nå samisk dere imellom! gaskaneaset Adv_PxPl3 om dem seg imellom Gili bearrašat leat juogadan luomejekkiid gaskaneaset. Familiene i bygda har delt moltemyrene seg imellom. maŋábeallai bak Elle nohkai dohko maŋábeallai ja moai šurragođiime dan botta go vujiime. Elle sovnet dit bak, og vi to begynte å snakke mens vi kjørte. ovtta oaivilis enig ovddežis fra før buohkanassii tilsammen beallemuttus halvveis fra halvveis beallemuddui til halvveis vuollelis lengre ned eanemustá mest olggobeallai til utenfor oarjjabealde på vestsiden buorremielas buoremielas i godt humør Elle lea buorremielas. Elle er i godt humør. ovddabealde på framsiden ijabealde på skyggesiden ijabeallái til skyggesiden maŋolas baklengs birra čeabeha rundt halsen čeabeha birra rundt halsen dobbelaččas lenger unna agibeaivvis noengang noensinne agibeaivves noengang noensinne litnásit litnasit mykt snáhppát snáhppat fort cakkasnjálmmiid med åpen munn Nieida geahčai su cakkasnjálmmiid. Jenta så på henne med åpen munn. nagirčalmmiid nagirčalbmiid med søvnige øyne Nagirčalmmiid njommon seaŋggas eret. Med søvnige øyne krøp jeg ut av sengen. mojinjálmmiid med et smil om munnen Ánte dajai mojinjálmmiid ahte son lea ceavzán eksámena. Ánte sa med et smil om munnen at han har bestått eksamen. mojonjálmmiid med et smil om munnen Ánte dajai mojonjálmmiid ahte son lea ceavzán eksámena. Ánte sa med et smil om munnen at han har bestått eksamen. mojunjálmmiid med et smil om munnen Ánte dajai mojunjálmmiid ahte son lea ceavzán eksámena. Ánte sa med et smil om munnen at han har bestått eksamen. issoras fryktelig Ánte čuojaha musihka issoras jitnosit. Ánte spiller musikken fryktelig høyt. mearehis umåtelig Lávvordaga ledje gávpogis mearehis ollu olbmot. På lørdag var det umåtelig mye folk i byen. Don leat bargan mearehis buori barggu. Du har gjort et umåtelig bra arbeid. movtta ved godt mot i godt humør Moai letne movtta. Vi to er i godt humør. gostege ingensteds fra noensteds fra In leat goit gullan gostege ahte lea leamaš eanandoarggástus. Jeg har ikke hørt noen steder at det har vært jordskjelv. guhkit lengre Dáinna bargguin leat ádjánan guhkit go álggos doaivvuimet. Vi har heftet lengre med dette arbeidet enn vi først hadde forespeilet oss. birrajándora døgnet rundt Dáppe vudjet biillat ja tráilarat birrajándora. Her kjører biler og trailere døgnet rundt. glássaráigge glásaráigge gjennom vinduet Mun oidnen áhku guovlamin glássaráigge olggos. Jeg så bestemor se ut gjennom vinduet. riebangolleglássaráigge gjennom kråkesølvvinduet ... ferte duhtat dasa go beassá riebangolleglássaráigge guovlat goaskima. ... han må nøye seg med å se på henne gjennom kråkesølvvinduet sitt. álkit lett Moai beasaime áhčiin álkit bávtti sisa. Jeg og pappa kom oss lett inn i berget. ovttatmano med en gang Sii sáddejit dieđu ovttatmano. De sender melding med en gang. ovttatmanu med en gang Sii sáddejit dieđu ovttatmanu. De sender melding med en gang. mahkáš liksom lihkká likevel hávális om gangen Mánáidgárdesadji addo jahkái ain hávális. Barnehageplassen tildeles for ett år om gangen. eahkedis om kvelden Eahkedis lei ipmilbálvalus girkus. Om kvelden var det gudstjeneste i kirka. iđđedis om morgenen Iđđedis lei guoldu, muhto beaivet de firtii. Om morgenen var det snøfokk, men ut på dagen ble det fint vær. hirbmadit veldig svært báifáhkka plutselig Báifáhkka iđistii čuovga. Plutselig dukket det opp et lys. uhtes nesten uhtes ii nesten Nieida moddjái nu, ahte su čalmmit uhtes eai jávkan. Jenta smilte slik at øynene nesten forsvant. buoril ikke med en gang Bárdni ii nohkkan buoril. Gutten sovnet ikke med en gang. maŋŋelaš maŋŋelas seinere Oasseválddit bohtet maŋŋelaš. Deltakerne kommer senere. oanehaš kort tid Maŋŋel go oanehaš ledje orron gávpogis, de fárrejedje ruovttoluotta gillái. Etter at de hadde bodd en stund i byen, flyttet de tilbake til bygda. iešheanalis på egen hånd Ferte diktit mánáid iešheanalis bargat. Man må la barna arbeide på egen hånd. váile om klokkeslett på Diibmu lea vihtta váile golbma. Klokka er fem på tre. om mengde nærmere Gielddas eai ása go váile 1000 olbmo. I kommunen bor det ikke mer enn nærmere 1000 personer. manglende Okta boazu lea váile. En rein mangler. iešdáhtos frivillig med vilje eaktodáhtolaččat frivillig ovdalaš litt tidligere álohii alltid arvat betydelig Boahtte čiekčamis dán joavkku vuostá doaivvun mannat arvat buorebut. I neste kamp mot dette laget håper jeg at det går beydelig bedre. Dán jagi leat arvat eanet bivdinjoavkkut go diibmá. I år er det betydelig flere jaktgrupper enn i fjor. guovttá to Moai letne guovttá. Vi er bare to. om to personer alene Nieida ii leat goassege leamaš guovttá suinna. Jenta har aldri vært alene med han. jaska stille rolig eret bort vekk Mana eret! Gå vekk! fra Sii leat Suomas eret. De er fra Finland. albma ordentlig skikkelig sahtedohko tilfeldig uforsiktig oppalohkái fullstendig nannosit klart fast leabbut utstrakt eahpitkeahttá utvilsomt čuoččat stående Bárdni njuikii čuoččat ja doamihii olggos. Gutten hoppet opp i stående stilling og skyndte seg ut. botnjut skeivt i snurr boastut galt bagga stappfullt álfárot fullstendig albmosit offentlig aŋkke likevel apmasit rart šat mer Lea go šat? Er det mer? Ii leat šat. Det er ikke mer. In gille šat diggot. Jeg gidder ikke å krangle mer. giđđat om våren Giđđat sáhttet leat dulvvit. Om våren kan det være flom. miehtebeaivái medsols miehterávdnjái med strømmen davás nordover Ánte fárre davás. Ánte flytter nordover. máttás sørover Guoros bursa máttás doalvu. En tom lommebok fører deg sørover. naba enn Naba don? Enn du? oarjjás vestover Mii fertet oarjjás johttát. Vi må flytte mot vest. ovddalgihtii på forhånd anne la ... bare Anne dal boahtá! La henne bare komme! maŋábealde på baksiden maŋŋegeahčen maŋágeahčen bakpå nuorttas østover Eat berre nuorttas ribahit ealu. Vi bør ikke miste flokken østover. davvin nordpå Ánte orru davvin. Ánte bor nordpå. nordfra Ánte bođii davvin ikte. Ánte kom nordfra i går. máddin sørpå Elle lea 20 jagi orron máddin. Elle har bodd 20 år sørpå. sørfra Elle lea máddin boahtán davás geasselupmui. Elle har kommet sørfra nordover på sommerferie. nuortan østpå Ánde ássá nuortan. Ánde bor østpå. østfra Nuortan bohte viisásat. Fra øst kom det vise menn. oarjin vestpå Ánte orru oarjin. Ánte bor vestpå. vestfra Oarjin bohtet čeahpes olbmot. Fra vest kommer det flinke folk. oavdu oavddut, ovdui mirakel Oavdu Elle manai. Ikke rart at Elle dro. loanas til låns aiddo just nettopp ain enda ennå Mii áigut fállat ain buoret aviissa didjiide. Vi skal tilby en enda bedre avis til dere. Son lea ain dáppe. Hun er fremdeles der. aivve bare ganske helt Don dulkot buot aivve bahá guvlui. Du tolker alt bare i negativ retning. aktanaga samtidig aktan sammen med aktiivvalaččat aktivt albmosii åpenbart alfabehtalaččat alfabetisk i alfabetisk rekkefølge almmatge likevel badjel over Maŋŋil go badjel 20 jagi lea orron máddin, de máhccá ruovttoluotta. Etter å ha bodd over 20 år sørpå, vender han hjem. badjin oppe oppe fra Mánát stohket badjin. Barna leker oppe. gárrenoaivvis alkoholpåvirket jienaskeahttá stemme avholdende Áirras lei jienaskeahttá. Representanten stemte avholdende. maiddái også Oidnen maiddái Niillasa. Jeg så Nils også. olggobealde utenfor olu mye Gal doai leahppi olu bargan. Dere to har da arbeidet mye. seammá samme Árvolassáneapmi lei jagis 1997 sullii seamma dásis goappaš riikkain. Verdistigningen var i 1997 omtrent på samme nivå i begge landa. like Soabadanráđis galget leat golbma miellahtu ja seamma ollu várrelahtut. I forliksrådet skal det være tre medlemmer og like mange varamedlemmer. vel enda Eadni ii leat vel boahtán. Mor har ikke kommet enda. baicca heller likevel muhto baicca men på den andre sida Dán vuonas ii lean ge sáidi deaŧalaččamus geasseguolli, muhto baicca dorski ja juksu. I denne fjorden er det nok ikke sei som er den viktigste sommerfisken, men heller torsk og hyse. veháš litt vehá litt gal vel áibbas ganske aldeles Leat go áibbas gáigi? Er du aldeles dum? áigá for lenge siden Moai letne áigá geargan. Vi to er ferdige for lenge siden. áiggil i tide áinnas gjerne aktii sammen en gang álelassii stadig bestandig álggos i begynnelsen Álggos mun in ipmirdan maidege. I begynnelsen forsto jeg ingenting. állut på skrå áli alltid Don leat áli heajos mielas. Du er alltid i dårlig humør. álo alltid Don leat álo heajos mielas. Du er alltid i dårlig humør. árrat árragat, árra (iđit) tidlig Doavttir bođii árrat bargui. Legen kom tidlig på jobb. árrat iđedis tidlig om morgenen badjálaga oppå hverandre bahkka trangt fullt báikkohagaid her og der bajás opp oppover Mánát vihke bajás. Barna sprang opp. bajil ovenpå ovenfra Dan mun máhtán bajil. Jeg kan det utenat. bajimusas øverst Min joavku lea bajimusas ráidočiekčantabeallas. Laget vårt er øverst på serietabellen. vuolimussii bevegelse til nederst bajimussii bevegelse til øverst Dál leige mu vuorru fas goargŋut bajimussii. Nå var det igjen min tur å klatre helt øverst. vuolimusas nederst Min joavku lea vuot vuolimusas tabeallas. Vårt lag er igjen nederst på tabellen. beaivet om dagen Iđđes lei guoldu, muhto beaivet de firtii. Om morgenen var det snøfokk, men ut på dagen ble det fint vær. beanta ganske nokså bentfram bearehaga altfor aldeles beare bare altfor belohahkii delvis bođuid løst for seg sjøl bures bra godt Bures dat manná. Det går bra. Don leat bargan bures. Du har jobbet godt. čađat alltid bestandig hele tiden Son lea čađat dájuhan du. Han har lurt deg hele tiden. čakčat om høsten Čakčat álgá skuvla. Om høsten begynner skolen. čavga stramt ceaggut oppreist dađistaga etterhvert Dađistaga mii hárjáneimmet buollašii. Etterhvert ble vi vant til kulda. dádjat for ei tid siden dakkaviđe straks med en gang Boađe sisa dakkaviđe! Kom inn med en gang! dakko der dákko her Olbmot galget dákko vázzit. Fotgjengere skal gå her. Elle manai dákko. Elle gikk her forbi. dalán straks med en gang dalánaga straks med en gang dallánaga straks med en gang dalle da Dalle go áddjá elii, láviimet juoŋastit. Da bestefar levde, pleide vi å fiske med garn under isen. dál nå Mun vuolggán dál. Jeg drar nå. dal nå jo vel dá her dálvet om vinteren Dálvet sáhttá čuoigat, muhto geasset ii gal sáhte. Om vinteren kan man gå på ski, men ikke om sommeren. danne derfor Joavkkus ii leat leamaš jođiheaddji mannan jagi ja danne eai leat leamaš makkárge čuoigandoaimmat. Gruppa har ikke hatt leder det siste året og derfor har det ikke vært noen slags skiaktiviteter. Danne mii leat maŋŋonan. Derfor er vi forsinket. danin derfor dáppe her her omkring Elle orru dáppe. Elle bor her omkring. herfra herfra omkring Ánte vulggii dáppe ikte. Ánte dro herfra i går. dás her akkurat her Elle orru dás. Elle bor akkurat her. Dát viessu lea čužžon dás guhká. Dette huset har stått her lenge. herfra akkurat herfra Mii vuoddjáimet dás golmma áigge. Vi kjørte herfra i tretiden. dassá til dassá go inntil dasto deretter så Dasto ferten eará čovdosa gávdnat. I så fall må jeg finne en annen løsning. Mun fitnen álggos rámbuvrris ja dasto mannen báŋkui. Jeg var først innom butikken og deretter dro jeg til banken. datte datte-ge likevel dávjá ofte Mii fitnat dávjá Romssas. Vi er ofte i Tromsø. deike hit Elle boahtá deike. Elle kommer hit. deikke hit Elle boahtá deikke. Elle kommer hit. dieđus naturligvis visst diehko dit til dere Mun buvttán riššaid diehko. Jeg bringer fyrstikkene dit til dere. diehke hit Govt lei vuodjit Olmmáivákkis diehke? Hvordan var det å kjøre fra Manndalen og hit? her die der den der dieppe der hos dere Leat go dieppe riššat? Er det fyrstikker der hos dere? diibmá i fjor Moai náitaleimme diibmá. Vi to giftet oss i fjor. divdna fullt ut doantá pokker doarrás på tvers Bárdni vujii duoddara ruossut doarrás skohteriin. Gutten kjørte med skuteren på kryss og tvers over vidda. ruossut på kryss Bárdni vujii duoddara ruossut doarrás skohteriin. Gutten kjørte med skuteren på kryss og tvers over vidda. dohko dit De gal in háliit dohko vuolgit. Da vil jeg ikke dra dit. dolin før i tiden Dolin ledje mádjigat dáppe. Før i tiden fantes det bevere her. do der borte det der borte doppe der der omkring Doppe gávdnojit gearbmašat. Det fins slanger der. duos der akkurat der Elle orru duos. Elle bor akkurat der. duođaid sannelig virkelig duojásii ustanselig i lengden duo der borte duosttáš tilrådelig Ii leat duosttáš ... Det er ikke tilrådelig ... duššás forgjeves bortkastet dušše bare Mus leat dušše guokte máná. Jeg har bare to barn. duvle for en tid siden eambbo eambu mer flere eanas det meste de fleste easka nettopp nylig Moai letne easka boahtán. Vi to har nettopp kommet. først De easka vulggii. Da først dro hun. Ja easka dál don muitalat dien! Og først nå forteller du det! easkka nettopp nylig Moai letne easkka boahtán. Vi to har nettopp kommet. først De easkka vulggii. Da først dro hun. Ja easkka dál don muitalat dien! Og først nå forteller du det! eatnat ganske mye earenoamážit spesielt særlig Nieida liiko riidet heasttain, earenoamážit dalle go lea áhku ja ádjá luhtte. Jenta liker å ri på hest, spesielt når hun er hos bestemor og bestefar. erenoamážit spesielt særlig eske i sted Mun oidnen du eske. Jeg så deg i sted. fáhkka plutselig Sárá buohccái fáhkka. Sárá ble brått syk. fargga snart farga snart fárrui med fárus med friddja fri gallás nok galle hvor mange nok gaskal mellom gaskan halvferdig Bargu lea gaskan. Arbeidet er halvferdig. Bargu bázii gaskan. Arbeidet ble ufullendt. gaskka blant gaskkohagaid av og til gasku midt i gávvut på rygg Fanas galgá leat gopmut go bihkkada olggobeale, ja gávvut go bihkkada siskkobeale. Båten skal være hvelvet når man tjærebrer den utenpå, og 'på rygg' når man tjærebrer den inni. geasset om sommeren Dálvet sáhttá čuoigat, muhto geasset ii gal sáhte. Om vinteren kan man gå på ski, men ikke om sommeren. gieskat nylig Dohko lei gieskat boahtán ođđa báhppa. Det var nylig kommet ny prest dit. gitta fast Oarra lea reagas gitta. Tauet er fast i sleden. til Mun lean barggus gitta bearjadahkii. Jeg er på jobb helt til fredag. igjen Uksa lea gitta. Døra er igjen. goasii nesten Moai goasii báziime busses. Vi to mistet nesten bussen. goas når Goas eadni boahtá? Når kommer mor? goavkkil på gløtt gokko hvor Gokko don leat čuohpaduvvon? Hvor (på kroppen) er du blitt operert? Gokko eadni manai? Hvilken vei gikk mor? gopmut gomu (fanas) hvelvet Fanas galgá leat gopmut go bihkkada olggobeale, ja gávvut go bihkkada siskkobeale. Båten skal være hvelvet når man tjærebrer den utenpå, og på rygg når man tjærebrer den inni. gosa hvorhen Gosa manat? Hvor drar du? gos hvor Gos don leat čuohpaduvvon? Hvor (på hvilket sykehus) er du blitt operert? Gos dat lea? Hvor er den? Gos boađát? Hvor kommer du fra? guhká lenge Mii leat guhká vuordán. Vi har ventet lenge. guhkás langt bort Don it njuike guhkás. Du hopper ikke langt. guhkkin langt borte langt bortefra Don leat nu guhkkin, muhto liikká nu lahka. Du er så langt borte, men likevel så nær. guktii to ganger gulul rolig forsiktig hárve sjelden Áhkku lea hárve buohcci. Bestemor er sjelden syk. heahkkat plutselig hirbmat svært veldig hoahpus fort snart hui meget veldig hui buorre meget bra Eadni lea hui váibbas. Mor er veldig trøtt. iehčanassii på egen hånd ihkku om natten Sámmol liiko ihkku johtit. Sámmol liker å reise om natta. ihttážii til i morgen Goassážii mii galgat geargat? Na ihttážii. Når skal vi være ferdig? Til i morgen. ihttin i morgen Goas mii galgat geargat? Na ihttin. Når skal vi bli ferdige? I morgen. Ihttin álgá juovlaluopmu. I morgen begynner juleferien. ijatbeaivái natt og dag ikte i går Mun oidnen Sárá ikte. Jeg så Sárá i går. ila altfor for mye ilá altfor illá såvidt nesten ikke ille såvidt nesten ikke Diesa mun gal ille jáhkán. Det der tror jeg nesten ikke på. jávohaga taust stille jeavda jevnt jitnosit høylytt jitnosii høylytt jođánit fort Ánte bargá jođánit. Ánte jobber fort. jorgut vrengt bakvendt juo allerede Mun lean juo geargan. Jeg er allerede ferdig. jur just akkurat justa just nettopp juste just nettopp Muital juste movt dat lei! Fortell akkurat hvordan det var! lahkalagaid nær hverandre Čohkohalle lahkalagaid. Vi to sitter nært hverandre. maŋŋá seinere Eadni bođii maŋŋá. Mor kom seinere. maŋŋálaga etter hverandre maŋŋálagaid etter hverandre lávga tettpakket liiggás til overs liikká likevel loahpas til slutt Loahpas mii vuolláneimmet. Til slutt ga vi opp. loažža løst slakt luksa sørover Eallu vulggii luksa. Reinflokken satte kursen sørover. lulás sørover Mun in háliit lulás fárret. Jeg vil ikke flytte sørover. lulde langt sørpå Lulde ásset ollu olbmot. Sørpå bor det mange mennesker. langt sørfra Lulde leat boahtán ollu olbmot dán konferánsii. Sørfra er det kommet mange mennesker til denne konferansen. lullin sørpå Sii leat guhká ássan lullin. De har bodd lenge sørpå. sørfra Mun bohten ikte lullin. Jeg kom sørfra i går. luoikkas til låns til leie mahká liksom for eksempel maid máid maiddái også maŋás bakover maŋážassii endelig omsider Maŋážassii Lásse ollii muhtun stobu lusa. Omsider kom Lásse frem til en stue. máŋgii mange ganger maŋŋel etter Moadde beaivvi maŋŋel šattai vuot fiinna dálki. Et par dager etter ble det igjen fint vær. Son jámii jagi maŋŋel. Hun døde et år etter. etterpå Maid mii galgat dahkat maŋŋel? Hva skal vi gjøre etterpå? siden Maŋŋel leat viiddidan rusttega. Siden har de utvidet anlegget. maŋŋit mannjit sent Mánát leat maŋŋit nohkkan. Barna har lagt seg sent. maŋos bakover manin hvorfor manne hvorfor Manne leat deike boahtán? Hvorfor er du kommet hit? masá nesten såvidt mealgat nokså mye measta nesten Moai measta vulge dohko. Vi to er på nippet til å dra dit. meattá forbi Ja go oinniime du vázzime meattá, de fertiime das bisánit. Og da vi så deg gå forbi, måtte vi stoppe der. menddo for altfor menddo guhkkin altfor langt borte Eadni lea menddo váibbas. Mor er altfor trøtt. miehtá langs over mielde med minddar ellers mo hvordan slik som govt hvordan Govt manná? Hvordan går det? EKG vuoseha govt váibmu bargá. EKG viser hvordan hjeret arbeider. movt hvordan Ja movt dalle manná sámi kultuvrrain? Og hvordan går det da med den samiske kulturen? Movt duinna manná? Hvordan går det med deg? slik som Mii oaččuimet dán jagi miljovdnabeali nu movt diibmá. Vi fikk i år en halv million, slik som i fjor. ovdan fram Ruoŧa eanagirjjiin jagiin 1738-1741 boahtá ovdan ahte priváhta eananoamasteapmi lei dábálaš olles Finnmárkkus. I svenske jordebøker fra årene 1738-1741 kommer det fram at privat eie av jord var vanlig i hele Finnmark. eanet mer Dan birra gávnnat eanet dieđuid 10. siiddus. Du finner mer informasjon om det på side 10. flere De mii sáhttit ásahit vel eanet joavkkuid. Så kan vi etablere enda flere lag. muđui ellers Jos ohccit muđui leat dohkálaččat, de vuoruhuvvojit dat geain lea gelbbolašvuohta sihke dárogielas ja sámegielas. Hvis søkerne ellers er kvalifiserte, prioriteres de som har kompetanse i både norsk og samisk. muđuid ellers muhtumin i blant av og til ná slik sånn her Mun čálán ná. Jeg skriver slik. namalassii nammalassii nemlig nie slik sånn der njuolgga rett direkte nu slik sånn Heaika lei bávččagahttán čippi, nu ahte skierpmui máŋga beaivve. Heaika hadde slått kneet sitt slik at han haltet i flere dager. nuppádassii for det andre for annen gang nuvttá gratis uten videre oanehassii for en liten stund obban urørt hel odne i dag Mii geargat odne. Vi blir ferdige i dag. ohpit på ny igjen oktanaga samtidig Soai olliiga mollii oktanaga. De to kom i mål samtidig. oktan sammen med áhčči oktan mánáinis far med sitt barnet oktii sammen en gang okto alene Mun boađán okto. Jeg kommer alene. olggos ut Sárá manná olggos. Sárá går ut. Moai njuikiime olggos biillas. Vi hoppet ut av bilen. olggul utvendig olgun ute Sárá lea olgun. Sárá er ute. ollásii fullstendig ollu (olu) mye olus med nekting nesten ikke Son ii lean málen olus geasi áigge. Hun har nesten ikke malt i løpet av sommeren. olus mihkkige nesten noe som helst Dáppe ii dáhpáhuva olus mihkkige. Her skjer det nesten ikke noe som helst. oppa hele all oppanassii i hele tatt otnážii til i dag ovdal før Manne it leat ovdal boahtán? Hvorfor har du ikke kommet før? ovddas i veien Don čuoččut mu ovddas. Du står i veien for meg. ovttas sammen ovttas bargat arbeide sammen ovtto bestandig Manne don ovtto biegut? Hvorfor sutrer du bestandig? geaidnoráigge langs vegen uksaráigge gjennom døråpninga rastá over tvers av reaida i orden kontant riekta riktig rett ruoktut hjem tilbake ruovttus hjemme Ruovttus lei dievas moivi. Hjemme var det fullstendig kaos. hjemmefra Mun vulgen ruovttus golmma áigge. Jeg dro hjemmefra i tretiden. sakka meget svært sámás til samisk på samisk iđedis om morgenen Iđedis lei guoldu, muhto beaivet de firtii. Om morgenen var det snøfokk, men ut på dagen ble det fint vær. iđđes om morgenen Iđđes lei guoldu, muhto beaivet de firtii. Om morgenen var det snøfokk, men ut på dagen ble det fint vær. eahkes om kvelden Eahkes lei ipmilbálvalus girkus. Om kvelden var det gudstjeneste i kirka. siivvus i ro stille sisa inn Boađe sisa gáfe juhkat! Kom inn og drikk kaffe! siskkil innvendig siste inne innenfra In gille siste čohkkát. Jeg gidder ikke å sitte inne. šlumpa på slump sulaid omtrent sullii omtrent summal på slump Ale čále ná summal. Ikke skriv så slurvete. Oahpaheaddji lei summal válljen vehkiid. Læreren hadde valgt assistenter på slump. suolggaid langsomt suoli i hemmelighet Fabrihkkabargit ledje suoli doallan čoahkkima. Fabrikkarbeiderne hadde holdt et møte i all hemmelighet. uhcán lite unnán lite vánit knapt neppe várás for av hensyn til várra kanskje vásedin egentlig veagal med makt veahá veaháš litt Mun lean veahá beahtahallan. Jeg er litt skuffet. vealggás på kreditt veallut liggende vearrut galt viehka ganske nokså viidát vidt viimma endelig omsider viimmat endelig omsider visot alt vissa kanskje vitnjut på skrå vulos ned nedover Ivvár manná vulos. Ivvár går ned. vuohččan først i begynnelsen vuoiga virkelig riktig rett vuolás ned nedover vuollin nede Ivvár lea vuollin. Ivvár er nede. vuos først ennå vuosttažettiin først i begynnelsen bearrái etter bearrái geahččat å passe på bálljo nesten Mus eai bálljo boahtán nahkárat. Jeg kunne nærmest ikke få sove. báljo i negative setninger nesten Mus ii leat báljo dilli vuolgit. Jeg har nesten ikke tid til å dra. ii báljo mihkkege nesten ingenting dađe desto Mađe stuorát, dađe buoret. Jo større, desto bedre. dearvan sunt frisk Mun ealán dearvan. Jeg er frisk. Báze dearvan! Ha det bra! (Til den som blir igjen) gahperahttá barhodet Máhtte váccii šiljus gahperahttá. Máhtte gikk barhodet på gårdsplassen. vuorddekeahttá uventet Nu dáhpáhuvai áibbas vuorddekeahttá. Det skjedde helt uventet. allamenolaččat høytidelig nuppos vekk Gánda jorggiha mus nuppos. Gutten vender seg bort fra meg. Birgget bođii gámmárii, áhkku geahčai nuppos. Birgget kom inn i rommet, bestemor så vekk. muđolassii nesegrus Mun gahččen muđolassii čivrii. Jeg ramlet nesegrus i grusen. lobiheamit ulovlig Dál lea dat áigi go eatnašat lobiheamet vudjet váris. Nå er den tida at de fleste kjører ulovlig på fjellet. guvreselggiid med kroket rygg Mihkkal čohkkái mu ovddabealde, guvreselggiid. Mihkkal satt foran meg, men kroket rygg. rihcojulggiid barbeint Soai gálašeigga rihcojulggiid jogažis. De to vasset barbeint i bekken. álásjulggiid barbeint Soai gálašeigga álásjulggiid jogažis. De to vasset barbeint i bekken. ganjalčalmmiid med tårer i øynene Nieida giitala ganjalčalmmiid. Jenta takker med tårer i øynene. šiega om mengde vel Dat mearkkaša šiega 50.000 ruvnno dietnasa. Det betyr vel 50.000 kroner i fortjeneste. eandalii absolutt ubetinget Galggat eandalii boahtit. Du må absolutt endelig komme. eisege slett ikke Neahttasadji ii leat gal eisege loahpalaš. Nettstedet er nok ikke endelig i det hele tatt. fal framhevende i negative utsagn Sii eai deattut dušše fal sámi kultuvrra, muhto maiddái máŋggakultuvrralaš diliid. De legger ikke bare vekt på samisk kultur, men også på flerkulturelle forhold. Sámediggi lea miehtan sutnje máksit 800 ruvnno juohke árgabeaivvi ovddas, muhto ii fal lávvordagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid ovddas. Sametinget har gått med på å betale 800 kr for hver hverdag, men ikke for lørdager, søndager og helligdager. ja framhevende i positive utsagn Bohtetgo Romssas odne? Romssas fal. Kom du fra Tromsø i dag? Ja, fra Tromsø. Nu fal. Ja, akkurat slik. fas igjen De fas álggii. Så begynte det igjen. Mun válddán dán, don fas dien. Jeg tar denne, du igjen den der. Goas don fas boađát? Når kommer du igjen? feara som helst Doppe lei feara mii. Der borte var det litt av hvert. Buot boazosápmelaččat johtaledje dasto feara gos, muhtumin ruošša ja muhtumin norgga eatnamis. Alle reindriftssamene dro deretter hvor som helst, noen til russiske og noen til norske områder. gul vel tydeligvis Son gul dahká dan. Han skal gjøre det, sier han. Rádji gul gustui formálalaččat 1545 rájes juo. Grensa gjaldt tydeligvis formelt allerede fra 1545. gurrii ved siden av Bija dan geaidnogurrii. Sett den ved veien. gusto se ut til Nu lea gusto. Slik er det, ser det ut til. lágan lágán láganat slik slags dán lágan sånn her Mii eat galgga vajálduhttit ahte sis lea maiddái muhtin lágan objektiivvalaš vuođđu. Vi skal heller ikke glemme at de også har et slags objektivt grunnlag. mađe likeså Sus leat dan mađe ahte birge. Hun hadde så pass at hun klarte seg. Mađe stuorit, dađe buoret. Jo større, desto bedre. mađi likeså Sus leat dan mađi ahte birge. Hun hadde så pass at hun klarte seg. Mađi stuorit, dađi buoret. Jo større, desto bedre. mihá mye Lea mihá buoret leat siste lieggasis go olgun goallut. Det er mye bedre å være inne i varmen enn å fryse utenfor. Sii livčče dinen mihá eambbo jus livčče goikadan guliid. De hadde tjent mye bedre hvis de hadde tørket fisken. temmelig så oalle ganske nokså Eadni lea oalle váibbas. Mor er ganske trøtt. ruossalassii i kryss vare skulle ønske Vare boađášii. Jeg skulle ønske at hun kom. veaittalassii på egen hånd vuhtii i mot vuhtii váldit å ta hensyn til álggage overhodet ii álggage ikke i det hele tatt álgage overhodet ii álgage ikke i det hele tatt In beroš álgage politihkas. Jeg bryr med ikke i det hele tatt om politikk. ándagassii unnskyld Attán ándagassii. Jeg tilgir. In háhppehan átnut ándagassii. Jeg rakk ikke å be om unnskyldning. dieđusge selvfølgelig doarvái nok Mus lea doarvái. Jeg har nok. seammás samtidig garrasit hardt oktiibuot i alt oba temmelig Eadni lea oba váibbas. Mor er temmelig trøtt. i det minste dattetge allikevel makkárge noen slags ruovttoluotta tilbake Nuppe beaivvi juo máhcaiga ruovttoluotta. Allerede dagen etter kom de tilbake. oainnat nemlig dábálaččat vanligvis dađi desto Mađi stuorát, dađi buoret. Jo større, desto bedre. ruoktot hjem Ihttin mii vuoddját ruoktot. I morgen kjører vi hjem. tilbake Nu moai vuojašeimme ruoktot ovdan. Slik kjørte vi fram og tilbake. buorebut bedre baicce heller ođđasit en gang til viidáseappot videre dassái inntil badjelii over lagabui nærmere lagabuidda nærmere Fanas bođii jođánit lagabuidda. Båten kom raskt nærmere. dassážii til da oalát fullstendig Dan gal lean oalát vajálduhttán. Det har jeg helt glemt. velá fremdeles også jahkásaččat årlig njulgestaga direkte dássážii til nå eanemusat mest flest beaivválaččat daglig oidnosii til syne vuot igjen Leat go du buvssat vuot duolvan? Er buksene dine blitt skitne igjen? vuollel under fáhkkestaga plutselig Fáhkkestaga iđistii golloloddi. Plutselig kom det til syne en gullfugl. njuolga rett direkte muhtomin i blant av og til Muhtomin in ipmir maid Ánne dadjá. Noen ganger forstår jeg ikke hva Ánne sier. johtilit fort ládje måte earálágan annerledes láhkai måte otne i dag jo ja visst allerede diehttelas naturligvis diehttalas naturligvis buoremusat best ovddos fram Lei nu njalkkas ahte juohke háve go lávkejin ovtta lávkki ovddos, de čessen guokte maŋos. Det var så glatt at hver gang jeg tok et skritt fram, gled jeg to tilbake. Ovllá vujii máŋgii ovddos maŋos biillain ovdal go deaivvai njuolga sázuid gaskii. Ovllá kjørte bilen fram og tilbake flere ganger før han fikk den plassert midt i mellom strekene. birrasii omtrent ovddemussii først og fremst ovddemusas først og fremst ovddemus først og fremst helst ovddemusat først og fremst obbalaččat generelt ollislaččat fullstendig obanassii i det hele tatt Mánát ean jeagadan su obanassiige. Barna hørte ikke på ham i det hele tatt. uhccán lite Viessu lei boaris oaidnit ja uhccán geasuheaddji. Huset så gammelt ut og var lite tiltrekkende. uhccánaš svært lite Riidu orru háddjemin daid uhccánaš návccaid mat searvvis leat. Krangelen synes å splitte de få kreftene foreninga har. man gradsadverb, foran adjektiv og adverb hvor Man boaris don leat? Hvor gammel er du? Man ollu biebmu dus lea? Hvor mye mat har du? goassige noensinne In livčče dan goassige jáhkkán. Jeg ville aldri ha trodd det. Leat go goassige leamaš doppe? Har du noen gang vært der? goassege noensinne Leat go goassege leamaš doppe? Har du noen gang vært der? In goassege Aldri In livčče dan goassege jáhkkán. Jeg ville aldri ha trodd det. Moai ean vuollán goassege. Vi to gir aldri opp. goasse noensinne gokte hvordan sihkkarit sikkert juoba i alle fall Nillá jurdilii fitnat dieđiheamen áššis juoba Pente- ja Ánde-guoktái. Nillá tenkte å dra innom og gi beskjed om saken i alle fall til Pente og Ánde. gonne hvor nappo altså Nappo nieida ii lean astan duššiid láittastuvvat. Altså hadde jenta ikke hatt tid til å vantrives uten grunn. nuvt slik sånn suige kanskje vel nok ii suige trolig ikke ihttážii til i morgen Goassážii mii galgat geargat? Na ihttážii. Når skal vi være ferdig? Til i morgen. eahketbeallai mot kvelden issorasat veldig skrekkelig De issorasat dálkkáskii. Det ble et skrekkelig uvær. ivttážis fra i går ivttážis otnážii fra i går til i dag fiidnát fiidnat fint Biret stellii fiidnát beavddi, gintaliid vel cahkkehii. Berit dekte fint på bordet, og tente enda stearinlys. hárvvibut sjeldnere ceakkobeljiid med ørene rett opp med ørene på stilk Áhkku muitala ollu somás muitalusaid ja mii čohkkát ceakkobeljiid ja guldalit. Bestemor forteller mange morsomme fortellinger og vi sitter med lytter med ørene på stilk. sealggát med ryggen mot seaŋgagurrii ved senga Eadni vieččai skálu maid seaŋgagurrii bijai. Mor henta ei bøtte som hun satte ved senga. vuovdimassii til salgs Váffelat lea vuovdimassii. Det er vafler til salgs. lagabut nærmere Beana bođii lagabut. Hunden kom nærmere. ovdalaččas fra før Soai máhttiba sámegiela ovdalaččas juo. De to kan samisk fra før. viššalit flittig ovdagihtii på forhånd lahkosis i nærheten Doppe ledje buorit guollejávrrit lahkosis. Der var det gode fiskevann i nærheten. hirbmosit voldsomt Várkkai hirbmosit. Det verket voldsomt. illáveaje utilpass uvel Ánne lei nu illáveaje ja šliettas, ii veadján maidege. Ánne var så uvel og slapp, hun orket ingenting. siivvut stillferdig Eadni humadii suinna siivvut. Mor snakket stillferdig med henne. čalmmát med ansiktet vendt mot earránassii skilt In dieđe mo das galggan earránassii beassat. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bli kvitt det. vahkkosaččat ukentlig Muhtin bargguid bargat beaivválaččat, eará bargguid bargat ges vahkkosaččat dahje mánnosaččat. Noen oppgaver gjør vi daglig, andre oppgaver gjør vi igjen ukentlig eller månedlig. mánnosaččat månedlig Muhtin bargguid bargat beaivválaččat, eará bargguid bargat ges vahkkosaččat dahje mánnosaččat. Noen oppgaver gjør vi daglig, andre oppgaver gjør vi igjen ukentlig eller månedlig. dávjjibut oftere lossadit tungt fasttit stygt romit stygt čábbát pent Don čálát čábbát. Du skriver pent. njozet sakte Ánte bargá njozet. Ánte jobber sakte. aitosaččat egentlig Riikkanamma "Norga" mearkkaša aitosaččat "davvimáđii". Landsnavnet "Norge" betyr egentlig "nord-veg". bahábut verre dađi bahábut dessverre bajágeahčai til øverenden bajágeahčen ved øverenden buoret heller snarere Jus buoret livččet borramuša oastán, njálgáid sadjái! Om du heller hadde kjøpt mat, istedenfor godteri! Mun in gille viesu čorget, mun gal buoret manan TV geahččat. Jeg orker ikke å rydde huset, jeg skal heller se på TV. oidnosis synlig omd f.eks. sallalaga i hverandres favn sallalagaid i hverandres favn álgoálggus helt i begynnelsen Go eiseválddit álgoálggus leat láhčán dilálašvuođaid dákkárin, de sii fertejit sin iežaset giitit go dál lea dilli šaddan váttisin. Når myndighetene fra begynnelsen har lagt opp situasjonen sånn her, så må de takke seg selv for at situasjonen nå er blitt vanskelig. fárrolaga sammen Šaddá hui somá čiekčat sin vuostá geaiguin mii leat fárrolaga hárjehallan. Det blir veldig morsomt å spille fotball mot dem som vi har trent i lag med. juogo enten juogo ... dahje enten ... eller Olbmot sáhttet gáibidit vuoigatvuođaid juogo eaŋkil olmmožin dahje joavkun. Folk kan kreve rettigheter enten som enkeltmenneske eller som gruppe. šerrosit klart olggosoaidnit av utseende Don leat olggosoaidnit dego bussá. Du er av utseende som en katt. Don logat dan goahtin, muhto lea olggosoaidnit dego barta. Du sier at det er en gamme, men den ser ut som ei hytte. beallejámas halvdød Ánne lei beallejámas váiban maŋŋel viehkangilvvu. Ánne var halvdød av trøtthet etter løpekonkurransen. bálddalaga side om side Elle ja Ánne sihkkelastiba bálddalaga skuvlii. Elle og Ánne sykler side om side til skolen. dakka straks Mun vulgen Ánne lusa dakka maŋŋel skuvlla. Jeg dro til Ánne straks etter skolen. davábealde på nordsiden dette allikevel Beakkán popjoavku ii dette čuojahan festiválas. Den berømte popgruppa spilte allikevel ikke på festivalen. diekko der Mun bohten diekko dien luoddaráigge. Jeg kom der langs den veien. duogi bak duogábealde bakenfor duođai virkelig faktisk Sudnos lei duođai buorre gaskavuohta. De to hadde virkelig et godt forhold. Oaidnit leš makkár dilli doppe duođai lea. Vi får nå se hvordan forholdene der faktisk er. duođalaččat alvorlig Lea fasti earáid hárdit! dajai Ánne duođalaččat. Det er stygt å erte andre! sa Ánne alvorlig. duođas virkelig Ánte imaštalai duođas go Ánne máhttá oaivvi nalde čuožžut. Ánte undret seg om Ánne virkelig kan stå på hodet. duššiid tull Don hálat duššiid! Du snakker tull! dáigá tess Das ii leat dáigá. Den er ikke noe tess. dáiga tess Das ii leat dáiga. Den er ikke noe tess. eanemus mest Ovllá lea eanemus áhčis ládje, muhto lea maid veahá eatnis ládje. Ovllá ligner mest på faren, men ligner også litt på mora. geardde en gang Dat lei geardde nu. Det var en gang slik. Jos juo geardde Issáha mielas orru nu, de lea várra nu. All den stund Issát mener det er slik, da er det vel slik. giehtalagaid hånd i hånd Náittospárra bođii giehtalagaid girkus olggos. Brudeparet kom hånd i hånd ut av kirka. giehtalaga hånd i hånd Náittospárra bođii giehtalaga girkus olggos. Brudeparet kom hånd i hånd ut av kirka. goal hvor Goal lea sihkkel maid áiggut vuovdit? Hvor er sykkelen du har tenkt å selge? hiljit sakte Balvvat johtet hiljit. Skyene beveger seg sakte. ipmašit ipmášit underlig Váibmu coahkká nu ipmašit. Hjertet slår så rart. lasi ytterligere Siđat go lasi gáfe? Vil du ha mer kaffe? lulábealde på sørsiden lunddolaččat naturlig Suinna sáhttá lunddolaččat humadit. Med henne kan man snakke naturlig. maŋimussii til sist Mun báhcen maŋimussii skuvlii. Jeg ble igjen til sist på skolen. mealgadis på eller fra et sted temmelig langt borte Mun čužžon mealgadis. Jeg sto på et sted temmelig langt borte. moktege på ingen måte Filmma sisdoallu ii leat gal moktege rievdaduvvon. Innholdet i filmen er ikke endret på noen måte. nuorttabealde på østsiden nuppes en gang til Elle lohká ahte deike mii gal soaitit boahtit nuppes. Elle sier at hit kommer vi kanskje en gang til. oarjjil på vestkanten fra vest okte en gang Mun lean dušše okte leamaš návehis. Jeg har bare vært en gang i fjøset. ovdalis lengre frem Porsáŋgu lea dál vuosttaš sajis goalmmát divišuvnnas, muhto dušše guokte čuoggá ovdalis Bossogohpi. Porsanger er nå på første plass i tredje divisjon, men er bare to poeng før Bossekop. Elle lea golbma siiddu ovdalis eŋgelasgirjjis go mun. Elle er tre sider lengre frem i engelskboka enn jeg. foran Eadni manai ovdalis ja Máhtte maŋis. Mor gikk foran og Máhtte gikk bak. tidligere Nu go ovdalis muitaluvvon, de ledje dáluolbmuin ollu hearggit. Slik som tidligere fortalt, så hadde jordbrukerne mye rein. jietnatkeahttá uten å si uten å uttale Mánná sáhttá guođđit sojahangehčosa -n jietnatkeahttá. Barnet kan la være å uttale bøyningsendelsen -n. Das dal čohkohadde jaska oanehassii, jietnatkeahttá eambbo. Vi sitter stille en liten stund, uten å si noe mer. njamažahkká plutselig og uventet Čakčaidja falleha álohii njamažahkká. Høstnatta overmanner alltid plutselig og uventet. sealggabealde på ryggsiden Mun gullen juoidá mu sealggabealde skoahpamin. Jeg hørte noe bak ryggen min som raslet. sealggabeallái til ryggsiden Ánne dovddai gamus ahte Ánte bođii sealggabeallái, vaikko ii gullan ge su. Ánne følte på seg at Ánte kom bak ryggen, selv om hun ikke hørte ham. sealggebeallái til ryggsiden Ánne dovddai gamus ahte Ánte bođii sealggebeallái, vaikko ii gullan ge su. Ánne følte på seg at Ánte kom bak ryggen, selv om hun ikke hørte ham. siivvožit stille Elle njágai siivvožit olggos vai earát viesus eai gullán. Elle listet seg stille ut slik at de andre i huset ikke våknet. varranaga blodig Dán áigásaš TV-govain oaidná visot; olbmuid geat leat varranaga ja maiddai liikkaid, čilge Sárá. Med dagens TV-bilder kan man se alt: folk som er blodige og også lik, forklarer Sárá. vearrábut verre Ánte čearggui vearrábut go dájáskan olmmoš. Ánte brølte verre enn en gal person. vuolleliidda lenger ned Festiválasadji ja erenomážit lávdi lea veháš vuolleliidda sirdon diimmá ektui. Festivalområdet og spesielt scenen er flyttet litt lenger ned i forhold til i fjor. vuostálaga mot hverandre Máze ja Guovdageainnu smávvačiekčit čikče vuostálaga lávvordaga. Småspillerne fra Masi og Kautokeino spiller mot hverandre på lørdag. vurrolaga etter tur Oahpaheaddji lea sihtan munno vurrolaga lohkat muitalusa. Læreren har bedt oss to om å lese historien etter tur. várrugasat forsiktig Oahppit galget oahppat dáikinsajiin várrugasat láhttet amaset bártái šatta. Elevene skal lære å opptre forsiktig på chattesteder slik at de ikke havner i trøbbel. čiekŋalassii til et dypt sted Mun in gillen guhká surfet go lei nu jalla lossat beassat čiekŋalassii. Jeg orket ikke å surfe lenge fordi det var så innmari tungt å komme seg på dypet. akto alene caggasii vidåpen eahketbeallái mot kvelden gosage ved nekting noe sted hállut på skrå skjeiv ihána flott fullstendig ihána ávdin báiki et fullstendig øde sted lihkus heldigvis lulágeahčen i sørenden luoddaráigge langs vegen maŋŋelii lenger bak sojil bøyd gomuoivviin med bøyd hode gomuoivviid med bøyd hode Nieida čohkkái gomuoivviid guovlladettiin iPadii. Jenta satt med bøyd hode og så på IPaden. vulos oivviid oppned vuollegaččat lavt geahppasit som adverb: enkelt enkel ovttasráđiid i samarbeid samarbeid dienas láhkai dienasláhkai ervervmessig oktii njálmmiid i kor Sii čirrot oktii njálmmiid. De skriker i kor. ovddos guvlui framover Dál fertet ovddos guvlui jurddašit. Nå må vi tenke framover. maŋos guvlui bakover Genaid bokte sáhttá guorrat olmmošsoga maŋos guvlui. Ved hjelp av genene kan man følge menneskeslekten bakover i tid. duohkut deike hit og dit albma ládje albmaládje ordentlig Ii leat leaika go oahpaheaddji albma ládje suhttá. Det er ikke spøk når læreren blir ordentlig sint. juoga ládje juogaládje på en eller annen måte juohke ládje juohkeládje på alle måter nuppe bealde nuppebealde på den andre siden beaivve bealde beaivvebealde på solsiden eará láhkai på en annen måte annerledes Vaikko mun jurddašan eará láhkai go dii, de ehpet oaččo mu hárdit. Selv om jeg tenker på en annen måte enn dere, så får dere ikke lov til å erte meg. eará ládje earaládje earáládje på en annen måte annerledes Vaikko mun jurddašan eará ládje go dii, de ehpet oaččo mu hárdit. Selv om jeg tenker på en annen måte enn dere, så får dere ikke lov til å erte meg. earret eará blant annet buore lihkus buorelihkus heldigvis Buore lihkus serve maid čeahpes juoigit gilvui. Heldigvis deltok også flinke joikere i konkurransen. čađa gaskka hele tiden Olbmuid ja luonddu gaskasaš oktavuohta lea rievdan čađa gaskka. Forholdet mellom menneskene og naturen har endret seg hele tiden. duollet dálle av og til Elle láve duollet dálle fitnat mu guossis. Elle bruker av og til å besøke meg. gos nu et eller annet sted Dálu bártnit ledje gos nu gilis áiggi golaheamen. De fastboende guttene var et eller annet sted i bygda og bedrev tiden. gosa nu en eller annen vei Ieš gal lean jurddašan gosa nu vuolgit. Selv har jeg tenkt å dra en eller annen vei. goas nu en eller annen gang Máhtte áigu goas nu fitnat mu guossis. Máhtte skal besøke meg en eller annen gang. mo nu på en eller annen måte Mun lean mo nu vuolgimin ihttin Kárášjohkii. Jeg skal på en eller annen måte dra til Karasjok i morgen. movt nu på en eller annen måte Mun lean movt nu vuolgimin ihttin Kárášjohkii. Jeg skal på en eller annen måte dra til Karasjok i morgen. hiluid háluid hiluid haluid hulter til bulter Buot lea hiluid háluid. Alt er hulter til bulter. seamma láhkai seammaláhkai på samme måte Eará bivdojoavkkut fertejit maid dahkat juste seamma láhkai. Andre jaktlag må også gjøre det på samme måte. seamma ládje seammaládje på samme måte Dasa lassin lea son sáŋgár, seammá ládje go Batman ja Superman. I tillegg er han en helt, på samme måte som Batman og Superman. ovtta oaivilis enig dievva full Lihtti lea dievva. Skåla er full. háltái i retning av Seammá háltái mannet mu earáge cuigemat. I samme retning går også mine andre påpekninger. jávkosis borte Olmmái lea leamaš jávkosis borgemánu 16. beaivvi rájes. Mannen har vært borte siden 16. august. gárremiin full beruset Son lea gárremiin. Han er full. lahka i nærheten Dál dat ii leat lahka ge nu mávssolaš go ovdal. Nå er den ikke i nærheten så betydningsfull som tidligere. om sted nær davil nordfra dađibahábut dessverre jahkeviissaid årevis maŋimus til sist seaŋgaguoras ved senga Čohkkán su seaŋgaguoras ja njávkkadan su gulul. Jeg sitter ved senga hennes og stryker henne forsiktig. sealggálassii på rygg selggolassii på rygg čohkkut sittende álbmogassii mange i fellesskap Mii álggiimet álbmogassii dan jearahišgoahtit, ja viimmat čohkkedii áhkku sugadanstullosis, bijai čalbmelásiidis ala, ja ozai láiggi ja gođđinsákkiid. Vi begynte alle sammen å spørre om dette, og endelig satte bestemor seg i gyngestolen sin, satte på seg brillene og leita fram garn og strikkepinner. dugnad med forente krefter Váhnemat barge ollu álbmogassii, ja doalaimet váhnenmávssu nu vuollin go vejolaš. Foreldrene arbeidet mye dugnad, og vi holdt foreldrebetalinga så liten som mulig. savkosii hviskende Son ráhkista mu! lávllui Elle savkosii ja dánssui movttegit šiljus. Han elsker meg! sang Elle hviskende og danset glad på gårdsplassen. njuolggočilggiid rakrygget Almmái vázzá njuolggočilggiid ja dávgasit dego leopárda. Mannen går rakrygget og spenstig som en leopard. dávgasit spenstig Almmái vázzá njuolggočilggiid ja dávgasit dego leopárda. Mannen går rakrygget og spenstig som en leopard. gávotgaccaid på rygg Nieida velleda várreaskái vuoiŋŋastit ja nohkká dan seammás go beassá njulget iežas gávotgaccaid. Jenta legger seg på fjellhylla for å hvile og sovner med det samme hun får rettet seg ut på rygg. árraiđit tidlig på morgenen Lei árraiđit, ovdalgo beaivi loktanii. Det var tidlig på morgenen, før sola sto opp. iđitviđá tidlig på morgenen In leat hárjánan borrat riseniid ja bierggu iđitviđá, muhto mannebat ii. Jeg er ikke vant til å spise ris og kjøtt tidlig på morgenen, men hvorfor ikke. guovdat i to Niillas dearppastii lihti guovdat. Niillas slo karet i to. almmá uten almmá mu dieđekeahttá uten at jeg vet Ja dat oainnat ii sáhte doaibmat almmá dakkár meahcceguovllu haga. Og den kan nemlig ikke fungere uten et slikt utmarksområde. earotbeallai utenfor vegen Ovddit ija Áŋŋela geainnu alde vujii almmái earotbeallai njealjejuvllagiin. Forrige natt på vegen til Angeli kjørte en mann utenfor vegen med firehjuling. lávgalagaid tett inntil hverandre Mo árpmuid dološ olbmot leat máhttán čuollat ja bardit geđggiid nu, ahte dat leat heiven oktii áibbas lávgalagaid. Hvordan i all verden har folk i gamle dager kunnet hogge ut og stable steinene slik at de har passet sammen helt tett inntil hverandre. njunális hodekulls Viegadettiin guossalii son njuolga njunális muohttagii. Springende snublet hun hodekulls rett i snøen. dasttán der like ved Mun čuovun dasttán sudno maŋábealde. Jeg følger der like bak dem. spagga dievva stappfull Toga lea spagga dievva. Toget er stappfullt. oktageardánit enkelt Mii háliidat dahkat dán hui oktageardánit, čilge nisu. Vi ønsker å gjøre dette veldig enkelt, forklarer kvinnen. Dat leat oktageardánit menddo olu. Det er ganske enkelt altfor mye. nubbi nest Sievju lea Finnmárkku nubbi stuorámus suolu. Seiland er Finnmarks nest største øy. agibeaivái for alltid Háliidivččen báhcit dasa agibeaivái. Jeg hadde hatt lyst til å bli der for alltid. bálddalagaid ved siden av hverandre Moai čohkánetne bálddalagaid beaŋkka ala. Vi setter oss ved siden av hverandre på benken.