This code is made available under a Creative Commons Attribution license http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/deed.en. You are free to copy, distribute and adapt the work, as long as you always give proper attribution using the attribution text below. For the full license text, see the link above. Work by Nils Jernsletten, Giellatekno and Divvun at UiT, and members of the language communities. Source code available at https://victorio.uit.no/langtech/trunk/. THIS TEXT IS THE ORIGINAL SOURCE CODE. This is NOT a fully styled and published dictionary. As such it can and will contain unfinished entries, unpublished entries, entries with objectionable translations, etc. If you find any errors or want to add more words, download the file, edit it, and send it back to mailto:feedback@divvun.no and mailto:giellatekno@uit.no. Please also note that the entries are not necessarily sorted, or could be wrongly sorted. vuoiddadit sminke seg De álggii nieida vuoiddadit. Og så begynte jenta å sminke seg. salve Jesus vuoiddaduvvui Betanias. Jesus ble salvet i Betania. oaššut om glør eller ild sprute Elfápmolinjját oššot hilaid, muhto eai nu stuora hilaid ahte olmmoš daid oaidná. Kraftlinjene spruter ut glør, men ikke så store glør at et menneske ser dem. meattildit passere čuvččagit forfryse šuvččagit forfryse Beatnagis leat juolggit šuvččagan buollašis Hundens bein er forfryst i kulda. seanadit forsones guoirat bli mager skealgut se skjevt på Dan dihte olbmot leat skilgon midjiide. På grunn av dette har folk sett skjevt på oss. spáppastallat spille ballspill Dievdu snugormasttii fatnasis čáhcái. Mannen falt fra båten i vannet. snugormastit stupe forover, ufrivillig falle Dievdu snugormasttii fatnasis čáhcái. Mannen falt fra båten i vannet. snuhkormastit stupe forover, ufrivillig falle Dievdu snuhkormasttii fatnasis čáhcái. Mannen falt fra båten i vannet. čáhkadit transitiv ordne plass til Hástalus lea buot dáidagiid čáhkadit go mis lea unnán sadji. Utfordringa er å ordne plass til alle kunstverkene når vi har så liten plass. geaidut trylle synkverve čogodit kjemme seg Áhkku čogodii. Bestemor kjemmet seg. nealgudit transitivt, om å sulte noen sulte sultefore nealgut intransitivt, noen sulter sulte árvvohuvvat bli verdiløs álmmehuvvat om mat og drikke bli kraftløs vuostáiváldit motta vuoimmehuvvat om mennesker og dyr bli kraftløs rássat purre mohkkasit om ei elv eller en veg osv. svinge seg lossut bli tyngre jurddašallat tenke lure på hervvošit beundre doneret donere bárdit riste Oahppi bárddii oaivvi, ii son diehtán mii elliid dat lei. Eleven ristet på hodet for hun visste ikke hvilket dyr det var. čoaskudit kjøle ned kjøle avkjøle Nuortabiekkat ledje johtilit čoaskudan davimus Sámi. Vindene fra øst hadde raskt kjølt ned den nordligste delen av Sameland. harccastit kvele šolgat intransitiv: noe smelter smelte Lákcajiekŋa šolgá beaivvádagas. Iskremen smelter i sola. Vuodja šolgá go lea menddo guhká beavddi alde. Smøret smelter når den står for lenge på bordet. šolgadit transitiv: å smelte noe smelte Piera šolgada boares alumiidnastobiid gássaboalddániin. Per smelter gamle aluminiumsbokser med gassbrenner. šolggadit intransitiv: holde på å smelte smelte šolget transitiv: å smelte noe smelte šolggiidit intransitiv: begynne å smelte smelte suddat (dat) suttai suddadit_v intransitiv: noe smelter eller tiner smelte tine Beaivi báitá ja muohta suddá. Sola skinner og snøen smelter. Jiekŋa suddá go áhpi lieggana. Isen smelter når havet blir varmere. Jiekŋa suddá. Isen tiner. Balssat jávket go duollu dahjege girsi suddá. Palsene forsvinner når telen tiner. suddadit suddat_v transitiv: å smelte noe smelte Mun suddadan vuoja bánnos ovdal go báisttán bierggu. Jeg smelter smøret i panna før jeg steker kjøttet. Du fiinna mojiin suddadat min váimmuid. Med ditt fine smil smelter du våre hjerter. transitiv: å få noe til å tine tine Suddadan muohttaga gieđaid gaskkas. Jeg tiner snøen mellom hendene. Arvi suddada muohttaga. Regnet tiner snøen. assimilere Dán politihka ulbmilin lea suddadit unnitloguálbmoga eanetloguálbmogii. Denne politikken har som mål å assimilere minoritetsbefolkningen inn i majoritetsbefolkningen. galmmastuvvat besvime Mun ožžon spáppa oaivái ja galmmastuvven ovttatmano. Jeg fikk en ball i hodet og besvimte med det samme. čahrrat om skjura skratte skire čahrrá skjura skratter rávdnjet om sending strømme Skábmamánus NRK sáddegoahtá prográmma njuolgga/rávdnjet LAN. I november begynner NRK å sende programmet direkte/strømme over LAN. sáhpodit om blodutredelse bli blå få blåmerke Lei heahpat vuolgit skuvlii go ámadadju lei sáhpodan. Det var flaut å dra på skolen når ansiktet var blitt blått. skihppot avtale Ledjen skihppon johtit Liissáin, muhto son geassádii. Jeg hadde avtalt å reise med Liisá, men hun trakk seg. spihččet piske Ferten spihččet iežan johtui. Jeg må piske meg selv i gang. suoládahttit bli frastjålet Turista muitala mo suoládahtii pássa ja ruđaid. Turisten forteller hvordan han ble frastjålet pass og penger. orustastit stoppe et øyeblikk Muhtimat vuovdalit aviissaid biilavuddjiide, geat orustastet rukses johtolatčuovggaide. Noen prøver å selge aviser til bilførere som stopper opp for rødt lys. gieldduhit forby flere ganger Áhkku lei gieldduhan min mannamis dohko, muhto mii eat beroš. Bestemor har forbydd oss å gå dit, men vi bryr oss ikke. nollihit huke seg ned Lihkus áibbas lahka lea miestta, man duohkai nollihan. Heldigvis er det like i nærheten en busk, som jeg huker meg ned bak. váhččet løye Biegga lea váhččen. Vinden har løyet. ránttostallat være kresen Ii ábut ránttostallat. Det nytter ikke å være kresen. rábmostallat drive på å skryte Vulgen Sámis hui čeavlájit ja rábmostallen vuolgit dohko gos ii dárbbaš goallut, muhto dál mun dagan justa dan. Jeg dro fra Sápmi veldig overlegent og jeg skrøt at jeg skulle reise dit hvor man ikke trenger å fryse, men nå gjør jeg nettopp det. jallet bli skyfritt Iđđes lei obbadálki, muhto de jallii ja dál nu beaivváš báitá. I morges var det overskyet, men så ble det skyfritt og nå skinner sola. skuhppet gnage Doaivvu miel gápmagat eai skuhppegoađe. Forhåpentligvis begynner ikke skoene å gnage. vielladit lengte Abdul viellada dušše dan dáža nieidda maŋŋái. Abdul bare lengter etter den norske jenta. healbadit forkaste Brasila ráđđehus lea healbadan dáhkideames eamiálbmogiid eananvuoigatvuođaid. Brasils regjering har forkastet å sikre urfolkenes jordrettigheter. Livččii váivi jus healbadat iežat dáiddalaš attáldagaid. Det ville være trist hvis du forkaster dine kunstnerlige evner. gearrat mot land skylle Gullo bures go bárut gerret gáddái. Det høres godt når bølgene skyller mot land. čavggahit plage Nieida ii viššan šat čavggahit áhčis váttes gažaldagaiguin . Jenta orket ikke lengre å plage faren sin med vanskelige spørsmål. cuvzat småskjenne Iđđes lean váibbas ja fuones mielas, ja cuvzzan juohke duššis. Om morgenen er jeg trøtt og i dårlig humør, og skjennes for ingenting. vuolšut bli betent Dál ii leat go sávvat, ahte hávvi savvo iige vuolššo. Nå er det ikke annet enn å håpe at såret gror og ikke blir betent. botnjasaddat vri seg Čoavji botnjasaddá baluin. Magen vrir seg av redsel. gieibmasaddat jåle buljardit bable Loahppamátkki soai buljardeaba gaskaneaskka erdon jienain. Den siste delen av turen babler de sammen med gretten stemme. golladit forbruke fordrive Ferten golladit čieža diimmu girdigiettis. Jeg må fordrive sju timer på flyplassen. beasahit bryte ut med Nisu geahččá munnje duođalaš čalmmiiguin ja beasaha ahte it gusto nieidariehpu dieđe man váralaš doppe lea. Kvinnen ser på meg med alvorlige øyne og bryter ut med at stakkars jenta ikke vet hvor farlig det er der. Máret beasahii moji. Máret brøt ut med et smil. miste Muhtumat ges muitaledje man stuora guliid ledje beasahan. Noen igjen fortalte om hvor store fisker de hadde mistet. slippe unna Jus privatiserešii sámi skuvlla, de seammás beasahivččii stáhta ovddasvástádusastis. Hvis man privatiserer samisk skole, så slipper samtidig staten unna ansvaret sitt. hurvvagit bli mismodig cáhkkit stønne Boran dassá go in šat sáhte eará go cáhkkit. Jeg spiser til jeg ikke kan annet enn å stønne. nárrohallat kjekle Váhkarbárdni jaskkodii, áhčiinis son hárve nárrohalai nugo lávii nu dávjá etniinis. Yngstegutten ble stille, med faren brukte han sjeldent å kjekle, slik som han så ofte gjorde med mora si. čellet bykse Go moai bođiime lahka gátti mun čellejin fatnasis ja gavccádin vieltti bajás dego buoidda. Da vi to kom nært land, bykset jeg fra båten og klatret opp skråningen som en røyskatt. vátnut minke Go guolit vátno ovtta jávrris, de bivdigohte nuppi jávrri. Når fisken minker i ett vann, så begynner de å fiske i et annet vann. borastuvvat få lyst å spise mahkaluššat nøle somle Bárdni mahkaluššá, muhto čuovvula goittot verddes. Gutten nøler, men følger likevel vennen sin. vievgŋat i botn av vann sette seg fast Vuogga vievŋŋai. Sluken satte seg fast i botn. dokŋat trutne Fanas doŋai. Båten trutnet. dokŋadit få til å trutne Máret dokŋadii fatnasa. Máret fikk båten til å trutne. tetne mannet verpe legge egg risset rise dohppehallat få anfall divrrastallat forlange for høy pris bohkket gjøre et innsnitt boarskudit være i knipe biekkahaddat bli overfalt og oppholdt av vind beitot bli uten fangst barggastuvvat ha arbeidslyst velgohit gi kreditt skeittástit gå på skøyter skeittástallat gå på skøyter rohcošit bedrive utukt njurjet fange sel heavganit ha for mye å gjøre bievlat våres bli barmark divrrašit mene at prisen er for høy buorádahttit forbedre buddostaddat bruke økenavn buddet sy et band rundt sårkanten på klær eller veske sette synkestein dietnut om søm falde Olmmoš dietnu go máhccu ravdda ja goarru máhcastaga gitta. Man falder når man bretter inn kanten og syr kanten fast. boruhuvvat miste matlysten nulpet felle Hearggit leat nulpemin čorvviid. Kjørereinene er i ferd med å felle geviret. borgádit skifte hår lide et stort tap bolohastit legge på grime biigot gjøre tjeneste som pike leat være Mu oabbá lea sámediggeáirras. Søstera mi er sametingsrepresentant. Mun lean 15 jagi boaris. Jeg er 15 år. Don leat čeahppi. Du er flink. Dii lehpet čeahpit. Dere er flinke. Olgun lei galmmas. Det var kaldt ute. Mii leat Dánmárkkus luomus. Vi er i Danmark på ferie. ha Mus lea beana. Jeg har en hund. Ánnes leat golbma máná. Anne har tre barn. (hjelpeverb) Mun lean oastán biilla. Jeg har kjøpt bil. Sii ledje oađđán guhká. De hadde sovet lenge. Ánte ja Sárá leaba boradeame. Ánte og Sárá holder på å spise. It go oainne ahte lean lohkame? Ser du ikke at jeg leser? lahttudit innlemme inkorporere Eamiálbmogiid vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat berrejit lahttuduvvot riikkagottálaš lágaide. Urfolks rettigheter og plikter bør inkorporeres i nasjonal lovgivning. válbbáskit oppleve noe ubehagelig havne i knipe deddot tynges ned ha mareritt Mun deddon ijaid. Jeg har mareritt om natta. deddohallat ha mareritt divaštallat diskutere suohpalastit koste Váldde suohpala ja suohpalastte láhtti! Ta sopelimen og kost golvet! jorgut vrenge Eanemus beroštumi ožžo go jorgo gávttiideaset. Mest interesse fikk de da de vrengte koftene sine. Son lei jorgon čalmmiid, orui dego balddonas go nie čohkkái. Hun hadde vrengt øynene, og så ut som et spøkelse der hun satt. garvvašit unngå Jus garvvašeimmet borramušaid main lea ollu sohkar, de dat buoredivččii min dearvvašvuođa. Hvis vi unngikk mat med mye sukker, så ville det forbedre helsa vår. Heaika ain garvvaša muitaleamis mo ášši lea. Heaika unngår fremdeles å fortelle hvordan saka er. roahkohit hekte Ja de cuoppu roahkohii iežas gitta juolgái, nu ahte ii ožžon luovos muđui go gákkai soppiin. Og så hektet frosken seg fast i foten, slik at han ikke fikk den løs annet enn ved å bryte den med staven. folde Juohke eahket roahkohii eadni su gieđaid, ja Ábo logai eatnis maŋis “Áhčči min” Hver kveld foldet mor hendene hans, og Ábo sa etter mor si "Fader vår". roahkuhit hekte Ja de cuoppu roahkuhii iežas gitta juolgái, nu ahte ii ožžon luovos muđui go gákkai soppiin. Og så hektet frosken seg fast i foten, slik at han ikke fikk den løs annet enn ved å bryte den med staven. folde Juohke eahket roahkuhii eadni su gieđaid, ja Ábo logai eatnis maŋis “Áhčči min” Hver kveld foldet mor hendene hans, og Ábo sa etter mor si "Fader vår". šoavvut glinse Čáhcegiera šoavvu vuodjagoalkin ja šalladin dego speajal. Vannskorpa glinser blikkstille og slett som et speil. Bártnis leat guhkes čáhppes vuovttat mat šovvot go beaivváš daidda báitá. Gutten har langt svart hår som glinser når sola skinner på det. čoalkkuhit banke på Áddjá čoalkkuhii uksii. Bestefar banket på døra. riežádit hyle opp Gumpe riežáda fasttes jienain. Ulven hylte opp med en fæl stemme. rádnát se grå ut Njárggas rádnái unna lavdnjegáhtot stohpu. På nesset var det et lite grått hus med torvtak. ruoksát se rød ut Árranis hillabihtát ruoksájedje. På ildstedet var det røde glør. fiskát se gul ut lyse gul Soahkeovssiin urbbit fiskájedje beaivebáitagis. På bjørkas greiner lyste skuddene gule i solskinnet. bli gul vielgát se hvit ut Ja doppe badjin duoddarat vielgájit. Og der oppe er det hvite vidder. oahpistit vise veg guide ofelastit vise veg guide dihkkadit sette stikker bringe med seg lus dihkkat få lus dihkket lyske avluse njoammudit forårsake smitte Luossabivdit sáhttet gyro njoammudit luosaide. Laksefiskere forårsake gyro-smitte til laksen. ránodit gråne lysne av dag lohpádaddat forlove seg lohpádallat forlove seg čoavjudit befrukte sahkkehit befrukte reastaluvvat gå konkurs lášmmohallat gjøre gymnastikk vuojadit svømme bade smáhkohallat holde på å smake gollát være gyllen soaiggáhallat holde på å gyse Sus soaiggáhalai sivvu, dego livččii juoga unohas áitimin juostá. Hun gyste skikkelig, som om noe ubehagelig truet et sted. stresset stresse guoskkaldahttit berøre forsiktig bárvvastit bølge seg Das eai oidnon eará go moadde rukses sárgá mat bárvvastedje dego bárut. På den så man bare noen få røde streker som bølget seg som bølger. skužistit fnise lieđđut blomstre ballástallat ballestallat bli litt redd flere ganger cipmastit cipmástit klemme litt dihraidit dihráidit sitre skake faŋádit fanjádit en gang strekke seg etter noe guođđilit guođđelit i hast forlate etterlate reaškkihit reaškkehit få til å le seavvilit seavvelit i hast vinke šlieddát šlieđđát ligge slapp være dorsk eller døsig muohtahuvvat få snø på seg Ille hal oinnii maide lásiid čađa go muohtahuvvan oalát ledje. Man kunne nesten ikke se no gjennom vinduene fordi det var så mye snø på dem. varahuvvat bli blodig Ánte basai dan duolji mii lei varahuvvan. Ánte vasket det reinskinnet som var blitt blodig. bli blodfattig áhcagahttit få til å gløde šluvggašit holde på å slenge med noe čusket springe av sted šuohkihit šuohkehit sukke plutselig eller en gang váivvidit plage Mii du váivvida? Hva plager deg? sjenere vikkahit forsøke prøve å få til noe smiehtadit tenke gruble skurdnját være motløs surmule skunjihit knise plutselig en gang skirvehallat sveve slenges til siden savkkástallat hviske skuožurdit sjikanere Vurden gullat bártni bahča skuožurdeami. Jeg ventet å høre guttens syrlige sjikane. ráhket barbere Ja mun lean ráhken iežan ja bidjan njálgga hája. Og jeg har barbert meg og tatt på godlukt. ráfehuhttit forstyrre sjenere ritnut bli belagt med rim Muorat leat ritnon. Trærne er dekt med rim. ravkalit blinke til noen rabastit åpne lukke opp návehastit gå i fjøset njávggádit holde på å mjaue njáhkalit i hast liste seg fram lure seg inn på njivlut slimes til få på grønske muhkut raute De gullá bárdni go gusat muhkot, sávzzat mehkot ja heasttat šnjirgot. Så hører gutten at kyrne rauter, sauene breker og hestene vrinsker. moddjet smile en gang mieiggastit lene støtte seg til noe livkkihit smette forbi eller inn noensteds lihkastit bevege røre liekkihit plutselig kjennes varm káfestallat holde kaffepause Meassu maŋŋá čoahkkanit káfestallat, lávlut sálmmaid ja návddašit vel Wimme musihkas. Etter messa samles vi for å holde kaffepause, synge salmer, og nyte Wimmes musikk. jorgalahttit få til å snu Mii fertet geahččalit jorgalahttit dáruiduhttima ovdáneami Vi må prøve å få fornorskingsprosessen til å snu. få oversatt Departemeanta áigu jorgalahttit teavstta davvisámegillii. Departementet akter å få teksten oversatt til samisk. jorbbodit bli forvirret gå seg bort avrundes iđistit dukke opp plutselig eller fort Báifáhkka iđistii čuovga. Plutselig dukket det opp et lys. ilosmuvvat bli glad hoddet ha vett til gárrut få seg til å gjøre noe guovlalit titte i all hast girddihit stryke av sted fillehallat bli forledet bli narret duolbmut tråkke trø dorggiidit bli skjelven dorggiidaddat holde på å skjelve Son goitge gorgŋii lávdái gos son dorggiidaddi jienain lávllui. Hun klatret likevel på på scenen hvor hun med skjelvende stemme sang. doalahallat holde igjen Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja guččai dáksevuordinbáikkis. En ung mann klarte ikke å holde seg og pissa på taksiholdeplassen. cirgguhit sprute Girdingiettis bargi cirgguha glykola, vai eastá girdi osiid jiekŋumis. På flyplassen spruter arbeideren på glykol, for å hindre flydelene fra å fryse. bávkalit smelle fyre av báittašit skinne lyse bidjalit i hast eller en gang legge sette Son bidjalii reivve girjji sisa. Hun stakk brevet inn i boka. čiekŋudit fordype ráhkkanahttit utruste forberede cavgilit tipse Mun cavgilin aviisii lihkohisvuođa birra. Jeg tipset avisa om ulykken. hásttuhit oppfordre utfordre Danin hásttuhan ohppiid váhnemiid váikkuhit áššái. Derfor oppfordrer jeg elevenes foreldre til å påvirke saka. iskkadit undersøke holde på å forsøke ráhkásmuvvat forelske seg ráhkistuvvat forelske seg buorrestit klemme omfavne njuorasmuvvat bli rørt njuorrasit bli rørt Njuorrasan ja gatnjalat golggiidit. Jeg blir rørt og tårene begynner å renne. lagadit bringe nærmere nákcet greie ilbmat utkomme čadnot knyttes til garvit unngå Ja garvván dan nu guhká go sáhtán. Og jeg unngår det så lenge som jeg kan. bajásšaddat vokse opp oččodit prøve å få mielddisbuktit medføre Árvalus mielddisbuktá 200 miljovnna lasáhusa 2010 salderejuvvon bušeahta ektui. Forslaget medfører 200 millioners tillegg sammenlignet med det salderte budsjettet fra 2010. finadit stikke innom cummástallat kline kysse hverandre buorranaddat kjærtegne ruivet rote bávččagahttit volde smerte Áddjá galggai fargga guođđit sin, ja dat nu bávččagahtii su. Bestefar skulle snart forlate dem, og det gjorde henne så vondt. Bávččagahttá mus váimmu dan gullat. Det gjør meg meg vondt i hjertet å høre dette. slå seg og få vondt Heaika lei bávččagahttán čippi, nu ahte skierpmui máŋga beaivve. Heaika hadde slått kneet sitt slik at han haltet i flere dager. muittohuvvat bli glemsk galjedit gjøre videre dubmehallat bli dømt jearahit intervjue spørre jávohuhttit få til å tystne gievrudahttit gjøre sterk addit (mon) attán gi addjot bli nedsnødd ahcit azii flø ahkiduššat -dušai vantrives ahtanuššat utvikle seg albmadit melde til øvrigheten alidit forhøye almmuhit publisere gi ut Lávlu lea maid almmuhan CD:id. Vokalisten har også gitt ut CDer. deklarere bekjentgjøre almmáskit bli snøvær almmáštaddat (mon) almmáštattan gjøre seg til anašit ha samleie astat (mon) asttan ha tid til Nappo nieida ii lean astan láittastuvvat. Altså hadde jenta ikke hatt tid til å vantrives. atnit (son) anii bruke Skuvla atná hui ollu dárogielat oahppogirjjiid. Skolen bruker veldig mye norskspråklige lærebøker. Sii duoljis ja čoarvvis atnet ávkki. De utnytter skinnet og hornet. Mun anán das fuola. Jeg sørger for det. Eadni atná ávvira mánáin. Mor viser omsorg for barna. anse for Muđui atná giellaráđđi deaŧalažžan joatkit ovttasbarggu badjel rájiid. Ellers anser språkrådet det som viktig å fortsette samarbeidet over grensene. inneha attestit gi litt bagadit oppdra rettlede straffe refse bahkket (sii) bahkkejit trenge på trenge seg fram Eanas áigge jagis lea čoaskkis ja galmmas, de liikká olles máilbmi bahkke deike! Mesteparten av året er det kjølig og kaldt, likevel så trenger hele verden seg på hit! Hoiggan su eret, muhto son dušše bahkke ala. Jeg skyver han bort, men han bare trenger seg på. presse være nærgående bahčit melke sentrifugere baikit (son) baikkii skite bajidit heve Eadni ii dárbbaš gal jiena bajidit. Mor trenger da ikke heve stemmen. bajásdoallat vedlikeholde balahit engste seg for noe mistenke Mun deattuhan ahte sii geat ledje balahuvvon sivalažžan áššis, leat vigiheamit. Jeg understreker at de som var mistenkte som skyldige i saken, er uskyldige. være sjalu Su nieidaskihpár balahišgoahtá ja eaddu munnuide. Venninna hans begynner å bli sjalu og blir ergerlig på oss to. ballat (mon) balan frykte være redd NVE dieđiha maid, ahte dáid lagamus beivviid eat dárbbaš Finnmárkkus ballat dulvvis. NVE informerer også om at de nærmeste dagene trenger man ikke frykte flom i Finnmark. Mánná ballá beatnagis. Ungen er redd for hunden. ballát (sii) ballájit bli redd Vašálaččat ballájedje go fuobmájedje ahte gonagasas lea nie stuora veahka. Fienden ble redd da de oppdaget at kongen hadde så stor hær. balsameret balsamere bardit (mon) barddán stable Muoraid galggai bardit hui čábbát. Veden skulle man stable veldig pent. barggahit sysselsette basadit vaske seg bassaladdat (mon) -lattan vaske tøy bassat (mon) basan vaske biđđit om å steike litt i panna steike bassit (mon) basán steike bastit (dat) basttii være i stand til Muhto buohkat eahpidedje ahte basttášiigo oktage deavdit guorusin báhcán saji. Men alle tvilte på at noen ville være i stand til å fylle den tomme plassen. bite på basuhit helligholde holde hellig batnit batnit ( botnit) spinne beaggit (dat) bekkii, (dat) begget forlyde bli fortalt Sii begget leat boahtán. Det fortelles at de er kommet. beahtahallat (mon) -halan bli skuffet bli bedratt beaivádit datere bealkit (son) belkkii skjenne bealuštit forsvare forfekte ta part bearráigeahččat inspisere beassat fritas Son beasai militearabálvalusas. Han ble fritatt fra militærtjenesten. slippe inn komme til In beassan lahka ge uvssa. Jeg kom meg ikke i nærheten av døra engang. få anledning til Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. beastit (son) besttii frelse berge beaškit (dat) beškkii smelle slamre beaškkihit en gang smelle kollidere Biret šattai bonjastit biilla doares beallái nu ahte biillat eai beašket oktii. Berit måtte svinge bilen i grøfta for at bilene ikke skulle kollidere. berret (sii) berrejit burde Ohccis berre leat allaskuvlaoahppu. Søkeren bør ha høyskoleutdanning. Soai berrešeigga vuolgit geahččat mii leaš heđiid. De to burde dra for å se hva som eventuelt er problemet. bidjat (mon) bijan sette Bija dan beavddi vuollái. Legg den under bordet. Váhnemat háliidit bidjat mánáset mánáidgárdái. Foreldrene vil sette barnet sitt i barnehagen. Muhto mii leat advokáhta bidjan bargui. Men vi har satt advokaten i arbeid. Vuođđolága mielde sáhttá Gonagas duomu haga bidjat eret ámmátolbmuid. I følge grunnloven kan Kongen avsette embetsfolk uten dom. legge Muhto boahtteáigái soaitá jurdda bidjat filbmafestivála eará áigái. Men i framtida kan det være en tanke å legge filmfestivalen til et annet tidspunkt. biebmat (mon) biepman, (sii) bibmet fø gi mat vugge biehkut (mon) biegun, (sii) bihkot sutre klynke Manne don ovtto biegut? Hvorfor sutrer du bestandig? biehtadit nekte benekte biehttalit gi avslag nekte for biekkastit begynne å blåse bieđganit gå i stykker spre seg biidnašuvvat -šuvai pines biinnidit pine bilidit ødelegge 2. máilmmisoađi maŋŋil biliduvvui stuorra oassi Finnmárkku viesuin. Etter 2. verdenskrig ble storparten av husa i Finnmark ødelagt. bilkidit gjøre narr spotte ironisere billahuvvat ødelegges billašuvvat -šuvai bli ødelagt billistit ødelegge bindit (dat) binddii vare holde seg Ii olmmoš bindde guhká garra bargguid siste. Man holder seg ikke lenge når man er i hardt arbeid. birračuohppat omskjære bissehit transitiv: å stoppe noe stoppe Mun bissehin dan. Jeg stoppet den. bissut (dat) bisui forbli holde seg bisánit stoppe feste seg bivaldit bli mildere Dálvet bivalda. Vintrene blir mildere. bivastuvvat (mon) -tuvan svette bivdit (mon) bivddán fiske jakte Muhto joddobuođuiguin bivdojuvvo luossa miehtá Deanu. Men med posegarnstengsel blei det fiska laks langs heile Tana. be anmode Mun bivddán du vuolgit dál. Jeg ber deg dra nå. bivvat (mon) bivan holde seg varm biškut (dat) biškkui skrike hyle gale Vuoncávaris bišku. Hanen galer. boaggut (son) boakkui, (sii) boggot gå hjulbeint boagustit le flire boahkkudit tørke litt Guoli ja bierggu boahkkudit. Tørke fisk og kjøtt litt. boahkkut (dat) boahkui, (dat) bohkkot tørke litt Guolli ja biergu boahkku. Fisk og kjøtt tørker litt. boahtit (son) bođii, (sii) bohtet komme Boađe sisa dakkaviđe! Kom inn med en gang! Bohtetgo Romssas odne? Kom du fra Tromsø i dag? boaibmut (son) boaimmui, (sii) boibmot plukke pille sortere boakčánit få noe i vranghalsen boaldit (son) bolddii buollit_v transitiv: å brenne noe brenne Mun boalddán boares báhpáriid. Jeg brenner gamle papirer. svi boarásmuvvat (son) -muvai bli gammel boatkanit bryte sammen slites av boatkuluvvat (son) -luvai bli lemster bohciidit spire oppstå følge av Das bohciida dat ahte … Av det følger det at … Gos nu čiekŋalasas bohciidedje ártegis jurdagat. Fra et sted i dypet oppsto det opp rare tanker. bohkat (mon) bogan bore bohkosit sette i å le bohraidit fosse hvirvle putre bohtanit hovne boktit (mon) bovttán vekke boltasit komme seg opp Bárdni boltasii seaŋggas. Gutten veltet seg ut av senga. boradit spise ete ha et måltid borahit fore mate borgat borggai fyke Daid čađa biekkai, borggai ja arvvii. Gjennom dem blåste det, føk det og regnet det. borggistit ryke Giebat ja gunat dušše borggistedje, muhto ii lean šat nu báhkas. Det bare røyk fra soten og asken, men det var ikke lenger så hett. borjjastit seile borrat (mon) boran spise ete In vel leat borran dakkár márffiid. Jeg har ikke spist slike pølser enda. etse boršut (dat) borššui fosse sprute Soai ballagođiiga go čáhci boršugođii ovdageaži badjel. De to begynte å bli redde da vannet begynte å fosse over framenden. bostit (dat) bosttii stikke så det hovner botket (sii) botkejit bryte slite av Searvi áigu botket oktavuođa fylkabellodagainis. Foreninga vil bryte kontakten med fylkespartiet sitt. slite seg løs botnit (mon) bonán spinne Áhkku botná láiggi. Bestemor spinner garn. male Bussá botná. Katta maler. bovdet (sii) bovdejit invitere innby Sire lei bovden báikki olbmuid iežas geahčai. Sire hadde invitert stedets befolkning hjem til seg. bovret bore boŋkit boŋkkii dundre brake buhtadit kompensere refundere buhtistit reingjøre rense Eadni oljii ja buhtistii boares láddjenmašiinna. Mor oljet og reingjorde den gamle slåmaskinen. buhttet (sii) buhttejit erstatte buhtásmuvvat -muvai bli rein bulžut bulžžui dannes isskorpe buohcat (mon) buozan, (sii) buhcet være syk buoidut (son) buoiddui, (sii) buidot bli feit buokčalit dykke buolašit intransitivt, brenne langsomt brenne bli forbrent litt brenne seg It galgga buolašit dainna báhkka liemain. Du må ikke brenne deg med den varme buljongen. buolaštit sette i med kulde buoridit forbedre rette på buorránit bli bedre Sihke oaidnu ja gullu leat buorránan. Både syn og hørsel har blitt bedre. buorástahttalit hilse på hverandre hilse på flere etter hverandre buorástahttit handhilse Maŋŋá sártni son buorástahtii Persena ja attii liđiid dáiddárii. Etter talen hilste hun på Persen og ga blomster til kunstneren. buoskut (son) buoskkui, (sii) buskot fjerte buođđut demme tilstoppe målbinde i ballspill stenge buoššudit herde forherde burgit (mon) burggán rote grave Eadni burggii dan lávkkas. Mor grov den fram av sekken. demontere ransake šlimppardit intransitiv, noe slenger slenge Lámpá šlimppardii dáhkis. Lampa slengte under taket. buđđosit tilstoppes šloanccehit deise Nieida šloanccehii stuolu ala. Jenta deiset ned på stolen. buvvánit kveles buđaldit pusle buškkihit smette báddat (dat) báttai svulme opp stige bágget (mon) bággejin tvinge bággolotnut ekspropriere báhccat (dat) báhcai gå av sprette jogŋet plukke tyttebær Mari lea fitnan oaggumin sihke Anárjogas ja Kárášjogas, muhto áiggošii maiddái lubmet ja jogŋet. Mari har vært og fisket både i Anárjohka og Kárášjohka, men ville også plukke molter og tyttebær. báhcit (mon) bázán bli igjen Mun báhcen maŋemussii skuvlii. Jeg ble igjen til sist på skolen. i hilsen, til den som blir igjen ha det Báze dearvan! Ha det bra! báhkkanit bli varm báhtarit flykte rømme báhčit (dat) bážii skyte Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit. Jaktlaget har lov til å skyte en elg til. stikke Vievssis sáhttá báhčit. Vepsen kan stikke. báibmat (mon) báimman gnåle báidnit (dat) báinnii farge påvirke Bahča dovddut behtolaš gánddaid birra báidnet ain muhtimin mu jurdagiid. Bitre følelser om upålitelige gutter påvirker ennå tankene mine. báisat (dat) báissai hovne svulme opp báistit (mon) báisttán steike Áhkku báistá bánnegáhkuid bánnos. Bestemor steker pannekaker i pannen. bákŋat báŋai vake Guolli bákŋá jávrris. Fisken vaker i vannet. bálgat plages bálkkašit gjengjelde belønne bálkásit gå til spille bállet (sii) bállejit ha fred til Ean moai bállen šat joatkit sága, go Ovllá bođii munno lusa. Vi fikk ikke fred til å fortsette samtalen lenger da Ovllá kom bort til oss to. báltut få skrekken bánccardit sprelle Guolli bánccarda sakka. Fisken spreller voldsomt. sprette Spábba bánccardii gosa beare earret mu guvlui. Ballen spratt hvor som helst bortsett fra mot meg. bársat reparere tekstiler stoppe bártašuvvat (mon) -šuvan være uheldig ha et uhell Smávvagirdi bártašuvai seivvodettiin mannan bearjadaga. Et småfly hadde et uhell under landingen sist fredag. bártidit bártidit ( bártašuvvat) være uheldig Mii bártideimmet bearjadaga, biila bieđganii ja šattaimet vuordit 4 diimmu. Vi var uheldige på fredag, bilen gikk sund og vi måtte vente i 4 timer. Smávvagirdi bártašuvai seivvodettiin mannan bearjadaga. Et småfly hadde et uhell under landingen sist fredag. roancat skrible Girjji álgui Riittá lei roancan juoidá suomagillii. I begynnelsen av boka hadde Riittá skriblet noe på finsk. albmanahttit uttrykke Oahppi galgá máhttit albmanahttit ja vuođustit oaiviliid ja dovdduid. Eleven skal kunne uttrykke og begrunne meninger og følelser. bávččagit gjøre vondt hahkkit hikste Mun dollejin áhči čeabeha birra, njammen áhči hája ja hahkken. Jeg holdt far om halsen, sugde i meg lukta av far og hikstet. bávččastit gjøre vondt bázahaddat (mon) -hattan bli igjen caggat (mon) cakkan støtte opp forhindre cahkat (dat) cagai ulme cahkkehit tenne Biret cahkkehii dola ja cahkkehalai gintaliid. Biret tente opp ilden og tente på stearinlysene. cancut (mon) canccun springe sprette ceagganit reise seg opp ceaggát dat ceaggájit stå oppreist cealkit si uttale Cealkke mus dearvuođaid! Hils fra meg! cieggat (dat) ciekkai, cigget synke i trenge inn i Dat ciekkai muitui, millii, váibmui. Det trengte inn i minnet, i sinnet, i hjertet. Nu olu namat ja dieđut, ahte oaivái ii ciekka olus mihkkige. Så mye navn og informasjon, at det synker nesten ingenting inn i hodet. ciehpat (dat) ciebai, cihpet gnage Sáhpán ciehpá vuosttá. Musa gnager på osten. cielahit gjø på noen Beana cielahii mu. Hunden gjødde på meg. skjelle ut hetse ciellat (dat) cielai, cillet gjø bjeffe skjelle ut noskit småbjeffe cihcit (mon) cizán barke Lásse cihcá fierpmi. Lásse barker garn. cihraidit pipe pistre Sáhpán cihraida láđus. Musa piper på låven. cikcut (son) civccui klype knipe cirgut (dat) cirggui sprute cissat (son) cissai tisse Mánná balai nu ahte cissai buvssaide. Barnet var så redd at det tisset i buksene. civkit (dat) civkkii kvitre Cizáš civká nu čábbát. Småfuglen kvitrer så fint. coahkkit (dat) cohkii tikke Diibmu coahkká seainnis. Klokka tikker på veggen. coahkut coagui, cohkot minke synke Čáhci coahku jogas. Vannet synker i elva. coakcut (mon) coavccun, (sii) cokcot få fotfeste coggat (mon) cokkan putte stappe kle på seg Cokkan báiddi ja buvssaid. Jeg kler på meg skjorte og bukser. cuiggodit formane advare cummestit kysse cuoigut (mon) cuoiggun, (sii) cuigot påpeke gjøre oppmerksom på cuovkanit knuses gå i stykker om foster spontanabortere curbmát (mon) curbmájin knipe munnen sammen cuskit (mon) cuskkán fnyse cuvket (mon) cuvkejin knuse veksle Mun cuvken ruđaid báŋkkus. Jeg veksler penger i banken. cábadit skjære i små biter makulere cábmit (mon) cápman slå banke Vánhurskkis oažžu cábmit ja bagadit mu ráhkisvuođas, muhto ipmilmeahttumat eai oaččo golggahit oljju mu oaivvi ala. En rettferdig mann kan slå meg, han tukter meg i kjærlighet. Men gudløse skal aldri få salve mitt hode. cáhpat (mon) cában hakke karve dadjalit si fort Boađe mu mielde! dadjalii Lásse ja viehkalii olggos. Kom med meg! sa Lásse fort og løp ut. dagahit forårsake Son dagahii iežas dohko. Han kom seg dit. Lágat leat dagahan sidjiide dákkáraš váttisvuođaid. Lovene har forårsaket slike vanskeligheter for dem. dahkaluddat -luttan late som gjøre seg til dahppat (mon) dahpan stenge lukke dalvat (mon) dalvvan bli lenge Dat dalvvai dohko. Hun ble der for lenge. darrat (dat) darai skjelve riste darvvihit få fast Máret vikkai boaluhit báiddi, muhto ii darvvihan ovttage boalu. Máret prøvde å kneppe igjen skjorta, men fikk ikke fast en eneste knapp. Sáhtát go darvvihit dán dieđu diehtotávvalii? Kan du henge opp denne beskjeden på infotavla? darvánit feste seg befeste seg Dárogiela ja riikkaidgaskasaš sánit darvánit sámegielaide ja šaddet oassin beaivválaš gielas. Norske og internasjonale ord befester seg i det samiske språket og blir en del av dagligtalen. sitte i Váikkuhus sáhttá darvánit guhkes áigái. Virkningen kan sitte i lenge. eaidadit fremmedgjøre Dutki čállá, ahte ásodatáigi eaidadii sámemánáid sámeduogážis ja eatnigielas. Forskeren skriver at internattiden fremmedgjorde de samiske barna fra sin samiske bakgrunn og sitt morsmål. deaddilit deaddelit en gang trykke klemme deaddit (son) dettii trykke presse veie Unna oappáš deaddá vihttanuppelohkái kilo. Lillesøster veier femten kilo. deadjut (dat) deajui, dedjot glimte glitre Čáhci deadju šearradin. Vannet glitrer klart. deaivat (mon) deaivvan, (sii) deivet treffe Boaranat deive spáppa oalle bures. Gamlingene treffer ballen ganske bra. Ja doppe mii deaivvaimet oahppásiid. Og der traff vi kjentfolk. deaivvadit deaivadit møtes treffes Lei ođđa čuvlla coggan go deaivvadeigga. Hun hadde tatt på seg en ny kjole da de møttes. intransitiv, krever komitativ møte treffe Muhtun beaivve deaivvadin ránnjáin jávregáttis. En dag møtte jeg naboen ved innsjøen. Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. Der kan man spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. deakčut (mon) deavččun, (sii) dekčot trykke sammen dearpat (mon) dearppan, (sii) derpet slå banke dearvvahit hilse på dearvvasmuvvat bli frisk dearvvašmuvvat bli frisk dearvvašnuvvat bli frisk deavdit (son) devddii fylle Mun devden gári ravddaid dássá. Jeg fylte karet helt opp til kanten. deaškalit en gang klaske deaškut (mon) deaškkun, (sii) deškot klaske denet (mon) denejin bli utmattet diehtit (son) diđii, (sii) dihtet vite Boastajuogadeddjiide lea muhtumin veadjemeahttun diehtit geasa reivvet gullet. For postbetjenter er det av og til umulig å vite hvem brevene tilhører. dieđihit meddele orientere digaštallat digáštallat debattere diggedit diskutere krangle diggot (sii) diggojit diskutere krangle In gille šat diggot. Jeg gidder ikke å krangle mer. føre rettsak bestille diggot gálvvuid bestille varer diktit (mon) divttán la Ferte diktit mánáid iešheanalis bargat. Man må la barna arbeide på egen hånd. tillate dikšut (mon) divššun stelle pleie dinet (sii) dinejit tjene Sii livčče dinen mihá eambbo jus livčče goikadan guliid. De hadde tjent mye bedre hvis de hadde tørket fisken. dipmat (dat) dimai bli myk divodit i lengre tid reparere divuhit få reparert divvut (mon) divun reparere rette på om spørsmål stille Dasto besset áirasat divvut gažaldagaideaset Sámediggeráđđái. Deretter får representantene stille spørsmål til Sametingsrådet. dievvat (dat) dievai, divvet bli full Lihtti dievvá. Karet blir fullt. flø njolggiidit lunte Ovcci vuomi njolggiida ovtta veaiggis. Ni skogdaler lunter den i løpet av en skumringstid. garrat bli hard Go goikkai, de garai. Da den tørket, ble den hard. hardne Digaštallan garai. Diskusjonen hardnet. tilspisse seg Riidu garai. Striden tilspisset seg. bli sterk Vuosteháhku garai. Motstanden ble sterk. gievdat overanstrenge seg Dii lehpet garra bargguin gievdan. Dere har overanstrengt dere med hardt arbeid. gávgalit strø Vihtta jagi leat juo golihan dan rájes go fárrejin Guovdageidnui. Det har allerede gått fem år siden jeg flyttet til Kautokeino. golihit om tid gå fort Vihtta jagi leat juo golihan dan rájes go fárrejin Guovdageidnui. Det har allerede gått fem år siden jeg flyttet til Kautokeino. diđoštit innhente opplysninger få klarhet i dišket (mon) diškejin skvette diškut (mon) diškkun skvette doadjit (son) dojii, (sii) dodjet knekke bryte doahput (mon) doabun, (sii) dohpot gripe doaibmat fungere Ammahal dál doaibmá go measta buohkat stivrras leat eret seamma báikkis. Nå skal det antakelig fungere siden nesten alle i styret er fra samme sted. doaimmahit utrette utføre doaivut (mon) doaivvun, (sii) doivot håpe Doivon duođai ahte dát ášši állana min beallái. Jeg håpet virkelig at denne saken går i vår favør. tro Muhto eat doaivvo guhká gal vejolažžan na dahkat, leaš go šat vejolaš obanassiige. Men vi trur ikke at det er mulig å gjøre det slik lenge, om det er mulig i det hele tatt lenger. doaladit holde på noe ro båten sakte doallat (mon) doalan, (sii) dollet holde Fabrihkkabargit ledje suoli doallan čoahkkima. Fabrikkarbeiderne hadde holdt et møte i all hemmelighet. Mun dollejin áhči čeabeha birra ja hahkken. Jeg holdt far om halsen og hikstet. doalvut (mon) doalvvun, (sii) dolvot bringe bort føre bort eksportere doalvvástit trave doapmat (mon) doaman, (sii) dopmet skynde seg Soai doamaiga vuovddi čađa dego sáhpánat sáhpánráigái. De to skyndte seg gjennom skogen som mus til musehullet. doarjut (mon) doarjjun, (sii) dorjot støtte gi tilslutning til doarrut (dat) doarui, (sii) dorrot stange slåss doaškalit en gang slå med flat hånd doaškut (mon) doaškkun, (sii) doškot slå med flat hånd doddjot (dat) doddjojit brekke gå av gå gjennom isen Áhččeolmmoš doddjui etnui skuteriin, muhto nagodii gádjut heakkas. En familiefar gikk gjennom isen på elva med skuteren, men klarte å berge livet. dodjit (son) dojii skyve arbeid over på en annen dohkkehit godta akseptere bifalle knesette Mii eat galgga givssideami dohkkehit. Vi skal ikke godta mobbing. godkjenne Dalle sáhttá guovllustivra dohkkehit ahte dan sadjái nammaduvvo dárkkistanlávdegoddi. Da kan områdestyret godkjenne at det i stedet oppnevnes et revisorutvalg. dohkket (dat) dohkkejit duge dohppehit få et napp dohppestit ta fort dohppet (mon) dohppejin en gang gripe dolastaddat (mon) -tattan brenne bål og koke kaffe brenne bål fyre i ovnen dolastallat brenne bål og koke kaffe brenne bål fyre i ovnen dolkat (son) dolkkai bli lei Mun dolken das. Jeg ble lei av det. Mánát leat dolkan guolis. Barna er blitt leie av fisk. dorvvastit stole på Mun dorvvastan dasa. Jeg stoler på det. dovdat (mon) dovddan kjenne Mun dovddan su. Jeg kjenner henne. Ánne dovddai gamus ahte Ánte bođii sealggabeallái, vaikko ii gullan ge su. Ánne følte på seg at Ánte kom bak ryggen, selv om hun ikke hørte ham. føle Mun dovddan bákčasa. Jeg føler smerte. dovddahit røpe dovddastit innrømme bekjenne dovdot (dat) dovdojit føles kjennes došket (mon) doškejin en gang slå med flat hånd dramatiseret dramatisere dubmet (sii) dubmejit dømme duddjot (sii) duddjojit lage gjøre håndarbeid utføre håndverk duhtat (mon) duđan være fornøyd Mun duđan dien vástádussii. Jeg er tilfreds med det svaret. duktet (sii) duktejit gjødsle dulbet (sii) dulbejit jevne gjøre flat bake ut duldet (dat) duldejit koke opp Gáffe duldii viđa minuhtas. Kaffen kokte opp på fem minutter. dulvadit demme opp dulvat (dat) dulvvai bli flom duoguštit beslaglegge duohpat (mon) duoban, (sii) duhpet hale nå igjen duolbmat (mon) duolmman, (sii) dulbmet trø tråkke duolddahit få til å koke duostut (mon) duosttun, (sii) dustot ta imot Elle duostu maid nubbi bálkesta. Elle tar imot det som den andre kaster. durddidit skitne til søle på Su unnavieljaš lea durddidan su báhpáriidda kaviára. Lillebroren hans har sølt kaviar på papirene hans. durdut (dat) durddui bli tilsølt skitten duskkástuvvat -tuvan bli gretten dustet dempe ta imot Gussiid moalladuostu dustii nuppát geardde spáppa hui čábbát. Bortelagets målvakt sto for atskillige pene redninger. dutkat (mon) dutkkan granske forske duđđat (mon) duđan tumle vase duššat (dat) duššai omkomme 22-jahkásaš olmmái duššai biilalihkohisvuođas. En 22-årig mann omkom i bilulykken. forgå Son oaivvilda ahte mearrasámevuohta boahtá duššat jus skuvla galgá heaittihuvvot. Han mener at det sjøsamisk kommer til å forgå hvis skolen skal legges ned. duššindahkat annullere undergrave dádjadit finne fram dádjut (son) dájui tøve tøyse dáhkidit garantere bekrefte forsikre om kausjonere dáhpáhuvvat -huvai hende skje dáidit kanskje sannsynligvis Eadni ii dáidde jienastit Bargiidbellodaga dán jagi válggas. Mor stemmer kanskje ikke på Arbeiderpartiet ved årets valg. Buoremus dáidá muitalit buot. Det er kanskje best å fortelle alt. Cuiggodeamis ii dáiddáše boahtit mihkkege buriid. Det kommer kanskje ikke noe godt av å formane. dáikkihit summe seg Don fertet ruđain máksit, dáikkihin dadjat. Du må betale med penger, summet jeg meg å si. dáisut (son) dáissui tøve dájuhit narre lure finte Son lea čađat dájuhan du. Han har lurt deg hele tiden. dájáskit gå fra vettet Leat go oalát dájáskan? Har du fullstendig gått fra vettet? dálset (sii) dálsejit vrøvle tøyse dárbbašit behøve trenge Mii dárbbašit dieđuid geavaheddjiid giela ja kultuvrra birra. Vi trenger informasjon om brukernes språk og kultur. dárjat (mon) dárjjan om noe varmt eller kaldt holde ut Go lea báhkas de ii dárjja doallat. Når det er glovarmt så holder man ikke ut å holde det. dárkkistit kontrollere overprøve dárkot (mon) dárkon betrakte undersøke dárpmehuvvat -huvan gi seg over dárustit snakke norsk dávistit gi gjenlyd gi respons reagere på i samsvar med eaddut (mon) eattun, (sii) eddot bli ergerlig bli fornærmet eahccit (mon) eahcán, (son) ehcii være kjærlig øm eahpidit tvile ealáskit livne til kvikne eardut (mon) earddun, (sii) erdot bli sur gretten earránit skilles Náittosguimmežagat sáhttet earránit. Ektefeller kan skilles. Albmát earránedje ja sohpe deaivvadit fas viđa áigge. Mennene skiltes og blei enige om å treffes igjen i fem-tida. skille seg ut Nuortalaččaid gákti earrána eanemus eará sámegávttiin. Østsamenes kofte skiller seg mest ut fra andre samekofter. ta av Dáhpáhuvai doppe gos Niitonjárgeaidnu earrána Deanogeidnui. Det skjedde der hvor Niitonárgavegen tar av fra Tanavegen. earuhit differensiere skjelne eastadit hindre Eadni eastadii mu vuolgimis. Mor hindret meg i å dra. forebygge eattehit bli sint einnostit forutsi spå antisipere evttohit foreslå avgi innstilling ta til orde for fakŋut (son) faŋui strekke seg falástallat drive idrett faláštallat drive idrett fantaseret fantasere faskut (mon) faskkun skrape fađđut (mon) fađun vifte faŋuhit strekke seg fearkut (son) fearkkui, (sii) ferkot hogge småved ferdnet (sii) ferdnejit male kverne feret dat ferejit oppleve Dat lea máŋgga láhkai feren. Han har vært ute for mye rart. fertet (sii) fertejit måtte Mun ferten vuolgit dál. Jeg må dra nå. fidnet (sii) fidnejit få få tak i fieradit rulle tumle fierbmut sette ut garn fierralit rulle dette falle overende fierrat (dat) fierai, firret rulle rase ned fierrut (mon) fierun, (sii) firrot røre rundt Dasto fierun joŋaid sohkkariin ja bijan daid galmmihanbumbái. Deretter rører jeg tyttebæra med sokker og legger dem i fryseren. fihttet (sii) fihttejit oppfatte komme på innse Mátkkis duođas fihtte, makkár luksus liegga čáhci lea. På reisen innser jeg virkelig hvilken luksus varmt vann er. fillašuvvat -šuvai bli narret fillet (sii) fillejit narre firrestit røre litt rundt firtet bli oppholdsvær slutte å regne fitnat (son) finai ta en tur Mun fitnen doppe. Jeg var en tur der. Mun fitnen álggos rámbuvrris ja dasto mannen báŋkui. Jeg var først innom butikken og deretter dro jeg til banken. fuoikut (son) fuoikkui, (sii) fuikot jamre ynke seg fuolahit sørge for Váhnemat galget fuolahit ahte mánáin lea buorre dilli. Foreldre skal sørge for at barna har det godt. fuollat (son) fuolai, (sii) fullet bry seg om In fuola das. Jeg bryr med ikke om det. fuomášit fuom oppdage furrošit drive utukt drive hor fággádit bryte ta tak fáhtet (sii) fáhtejit få tak i fáiput (mon) fáippun vifte fáktet (sii) fáktejit passe vokte fállat (mon) fálan tilby by på Mii áigut fállat ain buoret aviissa didjiide. Vi skal tilby en enda bedre avis til dere. fáškut (dat) fáškkui flakse slenge fáškut báttiin å slenge med tau gahkit (dat) gagii gnage Gáma gahká juolggi. Skoen gnager foten. Dáhpáhus gahká ain miela. Hendelsen gnager fremdeles i sinnet. gaikkihit rykke gaikut (son) gaikkui rive slite gaikánit revne gaivát (sii) gaivájit glane glo gakcut (son) gavccui klatre galbmit galmmii fryse til Čakčat, go galbmigoahtá, lea bihci buorre mearka dasa ahte áigi állanišgoahtá dálvvi guvlui ja de sáhttá oaidnit ahte eana ja stohporobit leat bihcon. Om høsten, når det begynner å fryse til, lea rim et sikkert tegn på at det begynner å gå mot vinter og da kan man se at bakken og hustakene er dekket med rim. galgat (son) galggai skulle galkat (dat) galkkai sprette gallánit bli mett gárvvihit skrelle garahit skrelle garrudit banne forbanne garvilit unnvike gaskit (son) gaskkii ribbe plukke gaskkalduvvat -duvai bli avbrutt gastit (mon) gasttán nyse gavvit (son) gavii nappe gazzat (son) gaccai spise med skje gaŋkát (dat) gaŋkájit strekke hals gažadit spørre intervjue geahcat geazai, sii gehcet ordne kofta geahkat (son) geagai, (sii) gehket ymte om geahčestit kaste et blikk på In duostta geahčestit sutnje. Jeg tør ikke se på henne. geahčastit kaste et blikk på In duostta geahčastit sutnje. Jeg tør ikke se på henne. gugget bøye seg geahččalit prøve geahččat (son) geahčai, (sii) gehččet se se på In gille viesu čorget, mun gal buoret manan TV geahččat. Jeg orker ikke å rydde huset, jeg skal heller se på TV. Buohkat gehččet munnje. Alle ser på meg. geaidit geiddii trylle geaigát (dat) geaigájit stikke fram stikke ut gealdit (mon) gealddán, (sii) geldet spenne Ánte gealdá dávggi. Ánte spenner buen. geallat gealai, (sii) gellet pusse polere geardduhit repetere geardut (son) gearddui, (sii) gerdot gjenta multiplisere geargat (son) gearggai, (sii) gerget bli ferdig Goassážii mii galgat geargat? Når skal vi være ferdig? gearjidit tigge geasehit kjøre frakte geassit (son) gesii dra trekke geassádit trekke seg geasástit sele på geavahit bruke Galggašii geavahit daid riggodagaid mat mis leat, dan sajis go viežžat importaguliid Lulli-Amerihkás. Vi bør høste av de ressurser som vi har, istedenfor å importere fisk fra Sør-Amerika. gefot (sii) gefojit bli fattig gerget (sii) gergejit gjøre ferdig gerret (si) gerrejit rose skryte giddanit bli fast giddet (sii) giddejit feste gieibmat gieimmai, giibmet ha løpetid Beana, bussá ja boraspiret giibmet. Hund, katt og rovdyr har løpetid. pule gieldit (son) gilddii forby nekte gielistit lyge giessat (mon) giesan, (sii) gisset vikle surre nøste gievvudit være vilter være oppskrudd gieđahallat bearbeide behandle gihčat (dat) gižai knirke giksat (dat) givssai bli ferdigkokt bli ferdigstekt bli ferdigspeket giktit (dat) givttii lokke giljádit en gang hyle brøle gilljut (son) giljui hyle brøle Olbmot gilljot baluin ja goittotge háliidit lasi. Folk hyler av skrekk og vil likevel ha mer. gilvit (son) gilvvii så plante Mun áiggun gilvit nisuid duon beldui. Jeg skal så hvete i åkeren der borte. gincut (dat) ginccui sprelle Guolli gincu ja viggá luovus beassat, muhto ii leat nu stuoris ja Biernie geassá dan álkit sisa. Fisken spreller og prøver å komme seg løs, men den er ikke så stor og Biernie drar det lett inn. gipmat (dat) gimai ha løpetid Šibit ja boazu gipmá. Husdyr og rein har løpetid. girdilit fly avgårde Goaskin girdila ja seaivu lagaš bákteravdii. Ørna flyr avgårde og lander på en bergkant like ved. girkostallat delta i gudstjeneste givssidit mobbe plage pine giđđudit flimre Guovssahasat giđđudit almmis. Nordlyset flimrer over himmelen. vrimle Smávva eallit giđđudit eatnama alde. Små dyr vrimler på jorda. lahcit lekke dryppe goaikkihit en gang dryppe goaikkehit en gang dryppe šnjoaraidit lenge risle šnjoarrat risle njartat bli gjennomvåt goaikut goaikkui, goikot dryppe goaivut (son) goaivvui, (sii) goivot grave måke spa goalkalit en gang banke knakke goallostit binde sammen etter hverandre goardit (dat) gorddii varme steike gratinere Beaivi goardá, ja muohta suddá. Sola varmer, og snøen tiner. goargŋut (son) goarkŋui, (sii) gorgŋot klatre Dál leige mu vuorru fas goargŋut bajimussii. Nå var det igjen min tur å klatre helt øverst. stige stake elvebåt goarjut (dat) goarjjui, gorjot om hund, rev osv. legge seg ned Beana goarju. Hunden legger seg ned. goarrut (son) goarui, (sii) gorrot sy goarránit vantrives visne goastadit om fysiske ting greie å få med seg goastat (son) goasttai, (sii) gostet komme seg fram goasttidit bekoste goastut goasttui, (dat) gostot bli harsk goddit (son) gottii drepe Eadni dat goddá guliid. Det er mor som får fisk. Gáma goddá juolggi. Skoen gnager foten. gohčodit kalle betegne Mánát mat ledje hávdáduvvon vihatkeahtes eatnamii ja gopmahalle, sin gohčodedje eahpáražžan. Barn som ble begravd i uinnviet jord og som spøkte, ble kalt for utburd. gohččut (son) gohčui be befale Galggat gohččut su viežžat dan. Du skal be han hente den. innkalle Mu leat gohččon jearahallamii. Jeg er innkalt til intervju. pålegge Guovllustivra lea gohččun siidda ásahit eanet siidaosiid. Områdestyret har pålagt siidaen å etablere flere siidaandeler. goikadit tørke Son goikada biktasiid. Hun tørker klærne. steke goksit (son) govssii forfordele Son govssii mu. Han spiste opp all maten for meg. golahit bruke forbruke Olmmoš sáhttá omd. golahit ruđaid dahje áiggi. Man kan f.eks. bruke penger eller tiden. goldit (son) golddii rote opp grave opp fiske med drivgarn drive med rovfiske goldnat golnnai visne golgadit fiske med drivgarn golgat (dat) golggai renne Čáhci golgá jogas. Vannet renner i elva. reke drive gollat (dat) golai gå svinne Áigi gollá ja ruđat gollet. Tiden går og pengene svinner. gomihit velte Mun gomihan dan. Jeg velter den. avvise Mearrádus atnui lobiheapmin, ja fylkamanni gomihii dan. Vedtaket ble ansett for å være ulovlig, og fylkesmannen avviste det. gjendrive Dán čuoččuhusa lágalašvuođa ii leat vejolaš nannet, iige gomihit. Den påstandens rettsgyldighet er det ikke mulig å bekrefte eller å gjendrive. gopmirdit bukke bøye seg healkkihit veltes kvelve Máhtte nu healkkihii, ahte sihkkel measta gopmánii. Máhtte skvatt så at sykkelen nesten veltet. gopmánit veltes kvelve Máhtte nu healkkihii, ahte sihkkel measta gopmánii. Máhtte skvatt så at sykkelen nesten veltet. gorgŋet (sii) gorgŋejit en gang klatre Fargga son lei gorgŋen nagirvárrái. Like etter så sovnet hun. gossat (son) gosai hoste gosádit en gang hoste govdut (dat) govddui flyte govket (sii) govkejit åpne på gløtt Easkka dan maŋŋá go son lea sihkkarastán ahte lean okto, son govke uvssa. Først etter at hun har sikret seg at jeg er alene, åpner hun døren på gløtt. govssáhallat govssahallat (mun) govssáhalan bli forfordelt Boazonissonat dávjá govssáhallet ealáhusas. Reindriftskvinner blir ofte forfordelt i næringa. govvet fotografere govvidit beskrive illustrere gođđit (son) gođii strikke veve binde knytte gubbarastit stupe kråke gudnejahttit (son) gudnejahtii ære hedre guhkidit forlenge guhkkut forlenges gulahit kunngjøre gulaskuddat (son) gulaskuttai forhøre seg spørre guldalit lytte Buohkat guldaledje, muhto ii gullon mihkkege. Alle lyttet, men ingenting hørtes. kjenne etter teste gullat høre In háliit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid. Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der. med illativ tilhøre Boastajuogadeddjiide lea muhtumin veadjemeahttun diehtit geasa reivvet gullet. For postbetjenter er det av og til umulig å vite hvem brevene tilhører. guohpput guohpui, (dat) guhppot mugne guokkardit gå på alle fire - på hender og føtter guoktiluššat (son) guoktilušai hykle guorahallat (son) guorahalai undersøke guorbat guorbbai, (dat) gurbet bli svidd Biktasat ja vuovttat gurbet. Klær og hår blir svidd. bli avbeitet Eanan guorbá. Jorda blir avbeitet. utmagret guorranit bli tom guorrat guorai, (sii) gurret følge spor guorsat guorssai, (sii) gurset hoste guoskkahit røre berøre Juoga maid ii storrá, ii duostta geahččat dahje guoskkahit. Noe som man ikke herdes, ikke tør å se på eller å berøre. guosmut guosmmui, (dat) gusmot bli svidd guossat guosai, (sii) gusset snuble guossohit traktere servere guossut guossui, (sii) gussot være gjest bli traktert guovlat (son) guovllai, (sii) guvlet kike titte Mun oidnen áhku guovlamin glássaráigge olggos. Jeg så bestemor se ut gjennom vinduet. guovllastit kikke som snarest guođohit gjete guođđit (son) guđii, (sii) guđđet forlate etterlate Mun guođán dan dohko. Jeg etterlater den dit. Sii ávžžuhedje su guođđit iežas politihkalaš doaimmaid sihke suohkanstivrras ja Sámedikkis. De oppfordret henne til å trekke seg fra sine politiske verv i både kommunestyret og Sametinget. gurgalit drysse ut gå i rad og rekke gurggistit gå i rad og rekke gurput (son) gurppui bære ei bør guvggodit blekne bli gulbrun gožžat pisse tisse Vielppis gožžá láhttái. Valpen pisser på golvet. Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja goččai dáksevuordinbáikkis. En ung mann klarte ikke å holde seg og pissa på taksiholdeplassen. gužžat (son) guččai pisse tisse Vielppis gužžá láhttái. Valpen pisser på golvet. Nuorra dievdu ii nagodan doalahallat ja guččai dáksevuordinbáikkis. En ung mann klarte ikke å holde seg og pissa på taksiholdeplassen. gáddit (son) gáttii tro anta gádjut (son) gájui berge redde gáfestaddat -tattai koke seg kaffe ha en kafferast gággat (son) gákkai bryte velte Ja de cuoppu roahkuhii iežas gitta juolgái, nu ahte ii ožžon luovos muđui go gákkai soppiin. Og så hektet frosken seg fast i foten, slik at han ikke fikk den løs annet enn ved å bryte den med staven. vuorddestit vente litt gáhkket bake kake gáhttet (sii) gáhttejit vokte ta vare på bevare gáhččat (son) gáhčai skynde seg gáidat (dat) gáiddai vike forsvinne báhčalit flere ganger skyte attašit litt etter litt gi bealkkašit litt etter litt skjenne bovttašit litt etter litt vekke gáivut (son) gáivvui vifte fekte gálašit vasse i sjøen eller elva bade Láviimet fitnat sullos gálašeamen ja návddašit beaivvi. Vi brukte å dra innom øya for å bade og nyte sola. gáldet (sii) gáldejit gjelde kastrere gánnehit lønne seg gánnáhit lønne seg Diet ii leat dan veara ášši ahte dies gánnáha šat hállagoahtit. Den saken er ikke verdt å snakke mer om. Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda. På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda. gárdut (son) gárddui sette rypesnarer gjerde inn gárget (sii) gárgejit vikle opp rekke opp gárrat surre gártat (mon) gárttan komme til å Gárttai nu. Det ble slik. gárvodit kle på seg Go lea buolaš, de ferte bures gárvodit. Når det er frost, så må man kle på seg godt. gárvvistit forberede gjøre klar gárvvohit transitiv: kle på noen kle på Mánáid ferte bures gárvvohit vai bivvet. Barna må man kle godt på for at de skal holde varmen. gáržut gáržžui bli trang innskrenket gáskit (son) gáskkii bite svi Chili gáská njálmmi. Chili svir i munnen. kastrere rein gávastit gjespe gávkat (son) gávkkai glane glo Oahppit gávke munnje. Elevene glodde på meg. gávnnadit møtes gávnnahaddat -hattai bli oppdaget gávnnahit finne ut gávppašit handle drive handel Ruoŧŧelaččat gávppašit Suomas dál eanet go jagi álggus go euro árvu lea njiedjan. Svensker handler nå mer i Finland enn i begynnelsen av året fordi verdien av euro har gått ned. gáđaštit misunne haksot (dat) haksojit stinke Guohca guolli hakso. Råtten fisk stinker. harrat (dat) harai knurre heahpanit skamme seg skjemmes heaibut (soai) heaibbuiga, (sii) heibot bryte ta tak heailut (dat) heaillui, heilot gynge svaie heaittihit avslutte avvikle heajastallat holde et selskap holde bryllup heajastaddat -tattai holde et selskap holde bryllup healbat (dat) healbbai, helbet forbli Son healbbai dohko. Hun ble værende der. healkkehit kvekke til heavahit få til å velte over heavvanit drukne heađástuvvat -tuvai komme i nød i beit heaŋgut (son) heaŋggui, (sii) heŋgot henge opp hedjonit bli svak hehttet (sii) hehttejit hindre forhindre heivet (dat) heivejit høve passe Ođđa skuovat heivejit munnje. De nye skoene passer til meg. heŋget (sii) heŋgejit henge opp Ánne heŋgii čuovgga seaidnái seaŋgga bajábeallái. Ánne hengte opp en lampe på veggen over senga. hilbošit gjøre spillopper Ale hilboš ádjáin! Ikke vær slem mot bestefar! hilgut (son) hilggui vrake avslå avvise hoahkat (son) hoagai, (sii) hohket ymte om at en vil gjenta hohkahit lokke narre hoigat (mon) hoiggan skyve puffe hoksát (sii) hoksájit finne på holvut (dat) holvvui ule hyle hommát (sii) hommájit sysle arbeide hovdet (sii) hovdejit lede styre huhccalit hisse opp Almmái huhccala beatnagis čohkket ealu. Mannen hisser opp hunden til å samle reinflokken. huhttát (sii) huhttájit kure sitte sammenkrøket Njoammeleadni njuikestallá das miesttamáddaga lahka man vuolde su čivggat huhttájit. Haremora hopper opp der ved siden av buskestammen, som ungene hennes sitter sammenkrøpet under. Mii dasto livččii molssaeaktun? Huhttát ruovttus? Hva ville dermed være alternativet? Å kure hjemme? humadit prate hupmat (mon) human snakke Human dutnje barggu birra. Jeg snakker til deg om arbeidet. huraidit nynne hutkat (mon) hutkkan finne på dikte opp huškut (mon) huškkun slå banke hábmet utforme háhkat (mon) hágan skaffe rekruttere háhppehit være snar nok rekke háisut (dat) háissui lukte stinke hálahit overtale hálddašit rå over administrere forvalte beherske Dán áiggi lea dábálaš ahte dáid gielaid hállit hálddašit guokte giela, go earret eatnigielaset sii hállet maiddái stáhta eanetlogugiela. Nå for tiden er det vanlig at talerne av disse språkene behersker to språk, fordi de i tillegg til morsmålet sitt også snakker statens majoritetsspråk. háleštit prate snakke sammen háliidit hálidit ville In háliit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid. Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der. hállat (mon) hálan snakke Hálan dutnje barggu birra. Jeg snakker til deg om arbeidet. Ii ge gillen suinna ba hállat ge šat. Og da giddet han ikke engang å snakke mer med henne. Don hálat duššiid! Du snakker tull! hámsut (dat) hámssui glefse etter Beana hámssui mu. Hunden glefset etter meg. hárbmat (mon) hárpman bli sint harm hárdit (son) hárddii erte terge Lea fasti earáid hárdit! dajai Ánne duođalaččat. Det er stygt å erte andre! sa Ánne alvorlig. irritere Evttohus hárdá olbmuid. Forslaget irriterer folk. hárjehaddat -hattai øve trene hárjehallat trene Mii eat leat hárjehallan dán lávllu. Vi har ikke øvd på denne sangen. hárjánit bli vant Dađistaga mii hárjáneimmet buollašii. Etterhvert ble vi vant til kulda. hástit (son) hásttii utfordre oppfordre hávdádit begrave Mánát mat ledje hávdáduvvon vihatkeahtes eatnamii ja gopmahalle, sii gohčodedje eahpáražžan. Barn som ble begravd i uinnviet jord og som spøkte, ble kalt for utburd. hávkat (dat) hávkkai bli kvalt drukne hávrut (dat) hávrrui harskne Vuodja hávru. Smør harskner. ihtit (dat) iđii vise seg komme til syne fremkomme ijastallat overnatte illudahttit gjøre noen glad illudit glede seg illastit mishandle imaštaddat bli forundra imaštallat bli forundra imaštit forundre seg ipmirdit forstå skjønne Álggos mun in ipmirdan maidege. I begynnelsen forsto jeg ingenting. irggástaddat -tattai fri gjøre kur iskat (mon) iskkan undersøke prøve teste Oahppit sáhttet dien láhkai iskat sátnevuorkkáset. Elevene kan slik teste ordforrådet sitt. ivdnet fargelegge jakkaldit hugge over jakŋat (dat) jaŋai bli knusktørr jalget (sii) jalgejit jevne jallošit gjøre noe dumt jeagadit lyde lystre Mánát ean jeagadan su obanassiige. Barna hørte ikke på ham i det hele tatt. jeahkit (dat) jegii være tett Dat jeahká čázi. Den er vanntett. jearralit spørre som snarest jevdet (sii) jevdejit jevne ut jeđđet (sii) jeđđejit trøste jiekŋut jieŋui, (dat) jikŋot fryse til is jiellat jielai trekke blåse svakt jienastit stemme jienádit ytre ymte jievžžadit herme joatkit (son) jotkkii skjøte fortsette Soai dušše moddjesteaba, seavviba giittusin ja joatkiba mátkki. De to bare smiler, vinker til takk og fortsetter reisa. Das lea juoga mii dagaha ahte ferte joatkit lohkama, ja dađistaga lohkki fáhtehallá muitalussii. Det er noe som gjør at man må fortsette å lese, og etterhvert blir leseren hektet av fortellinga. Bálggis joatká davás. Stien fortsetter nordover. joavdat (son) joavddai, (sii) jovdet nå fram joavdelastit -lasttii drive dank gå ledig joavgat joavggai fyke Joavgat lea go borgá nu ahte luottat jávket. Joavgat er når det er fyker slik at vegene fyker igjen. johtalit rikle slarke ferdes Buot boazosápmelaččat johtaledje dasto feara gos, muhtumin ruošša ja muhtumin norgga eatnamis. Alle reindriftssamene ferdes deretter hvor som helst, noen til russiske og noen til norske områder. johtit (dat) jođii bevege seg Balvvat johtet hiljit. Skyene beveger seg sakte. reise Sámmol liiko ihkku johtit. Sámmol liker å reise om natta. flytte johttát begynne å flytte Mii fertet oarjjás johttát. Vi må flytte mot vest. guossástallat være på besøk Ministtar guossástalai Anáris. Ministeren var på besøk i Inari. være beskjeden Dás ii dárbbaš guossástallat, váldi borramuša! Her trenger man ikke være beskjeden, forsyn dere med mat! gárihuvvat bli beruset Sii leat juhkan viinni ja leat gárihuvvan. De har drukket brennevin og er blitt beruset. jolggadit driste seg til In jolggat boradit earáid oaidnut. Jeg drister meg ikke til å spise i andres påsyn. joradit sverme omkring jorgalit oversette Girjji jorgalit Oversette boka snu noe Jorgalin oaivvi su guvlui. Jeg snudde hodet mot han. snu Son fertii jorgalit. Hun måtte snu. omvende gjøre et notkast jorggihit snu vende seg Rievvárat eai astan doarridit fatnasa, muhto jorggihedje gáddái. Røverne hadde ikke tid til å forfølge båten, men snudde mot land. Doaivvu miel dilli jorggiha fargga. Forhåpentligvis vil situasjonen snart snu. Oaivvit jorggihedje nieidda maŋŋái. Hodene snudde seg etter jenta. alvvahuvvat bli energiløs alvvahuhttit underkue jorrat (dat) jorai dreie gå rundt jozzidit skravle tøyse jođihit lede styre Gávpejas jođihii buot gálvvuid. Handelsmannen fikk avsetning for alle varene. juhcat juzai suse bruse juhkat (son) jugai drikke Boađe sisa gáfe juhkat! Kom inn og drikk kaffe! julkit (dat) julkkii om hjertet slå hardt Mus váibmu julká dego muhtin dearppašii šluppohiin. Hjertet mitt slår hardt som om noen slår med slegge. jullat (dat) julai drønne brake juogadit dele dele ut juohkit (son) jugii dele juoiggastit joike litt juolludit avse bevilge juollut juolui, (dat) jullot at det er nok til overs Gussa bažii nu unnán ahte das ii jullon go goaikkanas geasage. Kua melket så lite at det blei ikke mer enn en dråpe til hver. juorbut (dat) juorbbui, (dat) jurbot vagge rugge Fanas juorbu mearas. Båten vagger i havet. juorrudit sladre juovzut (dat) juovzzui, (dat) juvzot vakle juoŋastit fiske med garn under isen Dalle go áddjá elii, láviimet juoŋastit. Da bestefar levde, pleide vi å fiske med garn under isen. jupmat (dat) jumai larme drønne Jietna jupmá mu beljiide. Lyden drønner i ørene mine. jurddašit tenke Oktii leimmet vuot šlaggamin vuola, go jurddašišgohten áhči. En gang da vi igjen drakk øl, begynte jeg å tenke på far. jurrat (dat) jurai dure jursit (son) jurssii gnage jáddat (dat) játtai slukne jáhkkit (mon) jáhkán tro anta In jáhke dáidda ságaide. Jeg tror ikke på de ryktene. Elle jáhkii bártniid liikot buorebut čuvgesvuovttat nieiddaide go čáhppesvuovttagiidda. Elle trodde at gutter liker lyshårede jenter bedre enn svarthårede. jámálgit jámalgit besvime koasttidit bekoste káfestaddat -tattai koke seg kaffe lahcat (dat) lazai knirke knake lahkanit nærme seg laigat (dat) laiggai ved å skalle av løsne Bánis lea laigan bihttá. Et stykke av tanna har løsna. Seinniin lea laigan mála. På veggene er det skallet av maling. lapmat (son) lamai huke seg ned sige lasihit legge til øke laskat laskkai øke formere seg Eanagalbarihcit ledje ovtta gaskka sogahuvvamin, muhto dál dat leat fas laskan. Landskilpaddene var en stund i ferd med å dø ut, men nå har de igjen blitt flere. lassánit øke leabbut (son) leappui, (sii) lebbot bre ut folde ut leabbát (dat) leabbájit ligge utover leahkastit åpne lukke opp leahkkasit åpne seg leahkkut (mon) leahkun, (sii) lehkkot åpne lukke opp leaikkastallat spøke leaikkastit spøke vitse leaikut (mon) leaikkun, (sii) leikot skjenke helle leavvat (dat) leavai, (dat) levvet bre seg leađgut (dat) leađggui, (dat) leđgot blinke glimte lebbet (mon) lebbejin en gang bre ut folde ut leiket (mon) leikejin en gang skjenke helle leikošit spøke vitse libaidit bevre skjelve glimte liegganit bli varm liekkadit varme ligget (sii) liggejit varme lihkadit bevege seg røre seg lihkahit transitivt røre bevege Mus lei gipsejuvvon nubbi juolgi in ge sáhttán lihkahit dan juolggi. Den ene foten min var gipset og jeg kunne ikke bevege den foten. lihkkat (dat) lihkai bevege seg stå opp liibmet lime liktet pusse stryke lissat (dat) lisai skrante livkit (dat) livkkii smette fare livvut (dat) livui legge seg livzzistit vakle skjelve liškkastit en gang skvette skvulpe over liškut liškkui skvette skvulpe over loaggut (son) loakkui, (sii) loggot stabbe vagge loahpahit avrunde sluttføre Doaivumis lea Nordlys gasku tabealla go čiekčamat loahpahuvvojit čakčat. Forhåpentligvis er Nordlys midt på tabellen når serien avsluttes på høsten. loaiddastit tre fram loaktit forbruke trives loavdit (son) lovddii, (sii) lovdet tekke logadit lese lenge loggut (mon) lokkun flekke Mii lávet bessiid ja lavnnjiid loggut juohke jagi. Vi bruker å flekke never og torv hvert år. lohppet (dat) lohppejit tykne Mielki ja varra lohppe. Melk og blod tykner. loikat (dat) loikkai bli lunken lonuhit heve bytte lotnut (mon) lonun betale løse ut ložžet (sii) ložžejit slappe slakke lubmet (sii) lubmejit plukke molter luddet (sii) luddejit en gang kløyve luistet (sii) luistejit gå på skøyter luoddanit sprekke revne luoddut (son) luottui, (sii) luddot kløyve luohpat luobai, (sii) luhpet slutte gi opp Son luobai das. Hun sluttet opp med det. luohttit (son) luhtii stole på Mun luohtán finnmárkulaččaid iežaset návccaide. Jeg stoler på finnmarkingenes egne krefter. luoibmat luoimmai, (sii) luibmet jamre luoikat (mon) luoikkan, (sii) luiket når man får tilbake samme gjenstanden låne bort Luoikkat go girjji munnje? Låner du boka til meg? luoikkahit låne av noen luoittihit fare kjøre svært fort luovvanit løsne luvdet koste med sopelime Váldde luvddá ja luvde láhtti! Ta sopelimen og kost golvet! sette flåer luvvadit bløyte vanne ut Vátna bániidisguin áddjá suoskkai gáfes luvvaduvvon láibebihtá. Med de få tennene sine tygget bestefar en brødbit som var oppbløtt i kaffe. luvvat (dat) luvai bli bløytt utvannes láddat (dat) láttai modnes bli moden láddet (sii) láddejit legge til land Vatnasa ládde. Man legger båten til land. láddjet (sii) láddjejit slå gras skjære korn lágidit stelle ordne arrangere láhppot (dat) láhppojedje gå seg vill láhttet (sii) láhttejit bære seg at Oahppit galget oahppat dáikinsajiin várrogasat láhttet amaset bártái šatta. Elevene skal lære å opptre forsiktig på chattesteder slik at de ikke havner i trøbbel. láibut (mon) láibbun bake brød láikošit late seg láitit (son) láittii klandre kritisere láktat (dat) lávttai bli fuktig lállit (dat) lálii ruge lápmašuvvat -šuvai bli vanfør bli skadet lápmut (dat) lámui bli vanfør bli skadet lávdat (dat) lávddai spre seg utover lávet (sii) lávejit pleie bruke Mii lávet bessiid ja lavnnjiid loggut juohke jagi. Vi bruker å flekke never og torv hvert år. lávggodit bade Mánná lávggoda. Barnet bader. lávgut (son) lávggui bade Eadni lávgu máná. Mor bader barnet. lávket (sii) lávkejit ta et skritt Lei nu njalkkas ahte juohke háve go lávkejin ovtta lávkki ovddos, de čessen guokte maŋos. Det var så glatt at hver gang jeg tok et skritt fram, gled jeg to tilbake. lávkut (mon) lávkkun skritte Nisu lávku geađgás bálgá. Kvinnen skritter etter den steinete stien. lávlestit synge litt manahit være uheldig å tape noe miste Mun manahin vuodjinkoartta. Jeg mistet sertifikatet. Dien láhkai mii manahit vejolaš oahpaheddjiid. På denne måten mister vi potensielle lærere. mannat mánnat (son) manai gå dra reise Mana ruoktot! Gå hjem! Mana dearvan! Ha det bra! Bures dat manná. Det går bra. mánnat snyte lure mastadit få blandet sammen reinen mastat (dat) masttai blande seg sammen Boazoealut mastet. Reinflokkene blander seg sammen. maŋidit utsette Mii fertet maŋidit čoahkkima ihttážii. Vi må utsette møtet til i morgen. saktne Diibmu maŋida. Klokka saktner. maŋŋánit bli sein meaddádit gjøre en feil tabbe meahkut (dat) meagui, (dat) mehkot breke De gullá bárdni go gusat muhkot, sávzzat mehkot ja heasttat šnjirgot. Så hører gutten at kyrne rauter, sauene breker og hestene vrinsker. meaidit (son) meiddii slå hogge meie meallut (mon) mealun, (sii) mellot padle mealtit (son) melttii snakke over seg meannudit oppføre seg behandle mearkkašit merke seg notere bety Riikkanamma "Norga" mearkkaša aitosaččat "davvimáđii". Landsnavnet "Norge" betyr egentlig "nord-veg". mearridit mearredit bestemme Dán materiála vuođul lea váttis mearridit. Det er vanskelig å gjøre vedtak på grunnlag av dette materialet. merkot (sii) merkojit legge merke til meroštit anslå definere miehtat (mon) mieđan, (sii) mihtet innrømme gå med på Sámediggi lea miehtan sutnje máksit 800 ruvnno juohke árgabeaivvi ovddas, muhto ii fal lávvordagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid ovddas. Sametinget har gått med på å betale 800 kr for hver hverdag, men ikke for lørdager, søndager og helligdager. mieigat (son) mieiggai, (sii) miiget lene seg mieskat (dat) mieskkai, misket morkne mieđihit bifalle erkjenne mieđuštit ledsage følge moaitit (son) moittii klage over moaráskit bli rasende moivašuvvat -šuvai bli rotete bli grumset moivet (sii) moivejit rote moivváskit gjøre oppstyr mojohallat smile nå og da molsut (mon) molssun skifte bytte morihit våkne movttiidahttit oppmuntre motivere movttáskit bli glad bli oppmuntret muddet korrigere moderere regulere muitalit fortelle Muital juste movt dat lei! Fortell akkurat hvordan det var! muitit (mon) muittán huske minnes Almma muittát dan? Du husker det, ikke sant? muittuhit påminne minne om muktit (son) muvttii endre forandre mulgut (son) mulggui skule muohttit muhtii snø muollat (dat) muolai, mullet brøle belje Vuoksá muolai návehis. Oksen brølte i fjøsen. muosáhit smake oppleve murdit (dat) murddii rygge murjet plukke bær murret (sii) murrejit sage eller hogge ved máhccat máhcai snu vende tilbake Nuppe beaivvi juo máhcaiga ruovttoluotta. Allerede dagen etter kom de tilbake. máhccut máhcui brette Go biktasiid lea bassan ja goikadan, ferte ges máhccut daid. Når man har vaska og tørka klær, så må man også brette dem. bukke máidnut (mon) máinnun rose prise cuvccastit fortelle eventyr máinnastit fortelle fortelle eventyr máinnašit omtale rose máistit (son) máisttii smake på máizat (dat) máizzai bli lunken máksit mávssii betale Mun mávssán dan. Jeg betaler den. Mii máksit lahka 10 ruvnno bensinlittaris. Vi betaler i nærheten av 10 kroner for literen for bensin. koste Man ollu dat máksá? Hvor mye koster det? bety Sátni 'hupmat' máksá 'hállat'. Ordet 'hupmat' betyr 'hállat'. málestit lage middag málistit lage middag márfut lage pølse márrat márai bruse dure strømme Bohccot márre ovddos, čuđiid mielde. Reinen strømmet framover, hundrevis. innsige mátkkoštit reise ferdes Idol násttit mátkkoštit miehtá Norgga dán geasi. Idolstjernene reiser langs hele Norge den sommeren. mávssahit hevne gjengjelde máššat (mon) mášan klare å la være In máššan. Jeg klarte ikke å la være. Bárdni ii máša borramis. Gutten kan ikke la være å spise. ta det med ro Bárdni máššá vuordit. Gutten klarer å ta det med ro og vente. nagadit greie klare lihkkasit begynne å bevege seg bevege seg Bohccot lihkkasedje skohteriid guvlui. Reinsdyrene begynte å bevege seg mot skuterne. Viessu ii lihkkasan, danne go dat lei bures huksejuvvon. Huset beveget seg ikke, fordi det var godt bygd. nagodit klare In nagodan gozihit smávva beaivválaš áššiid ge. Jeg klarte ikke å ta meg av de små daglige tingene engang. nahkehit putte stikke Ale fal nahket gieđa stáidnára njálmmi ovddabeallai! Ikke putt hånda rett foran en steinbitsnute! nallasit om bukser gli ned Mánás leat nallasan buvssat, ja bahta oidno. Buksene har glidd ned hos barnet, og rumpa synes. ikke makte økonomiske forpliktelser nammadit oppnevne Gieskat nammadii Sámediggi ođđa lávdegotti. Nylig oppnevnte Sametinget et nytt utvalg. omtale nannet (sii) nannejit styrke bekrefte navdit (son) navddii kalle mene tro navvit (son) navii pirke plukke navválit røyte Duollji navvála. Reinskinnet mister hårene. neaskit (son) neskkii skrape skinn neavvut (son) neavvui, (sii) nevvot formane gi råd nettobušeteret nettobudsjettere nevrošit være slem niktit (son) nivttii lokke guvrut (son) nirvvui lute Nieida guvrrui goaivvu vuostá. Jenta lutet seg mot spaden. nirvut (son) nirvvui grine se misfornøyd ut njunnet spore lukte bođđet oppildne šluppihit falle nisádit en gang snyte nissut (son) nisui snyte snufse nisttihit være uheldig å Nisttihin bohkosit. Jeg klarte ikke å la være å flire. njabbát (dat) njabbájit ha ørene bakover Bahás beana dahje heasta njabbá. En olm hund eller hest legger ørene bakover. njaldit (son) njalddii flekke flå rive av njaláhastit -hasttii gli Áddjá njaláhasttii geđggiid alde. Bestefar glei på steinene. njamahit amme gi bryst njammat (dat) njamai suge patte die absorbere njaskut (dat) njaskkui gnage rive njađđit (son) njađii tråkle njaŋgát (dat) njaŋgájit ligge utstrakt njeazzát (dat) njeazzájit geipe njeađgat njeađggai fyke Odne njeađgá. I dag er det snøfokk. njiedjat (dat) njiejai, njidjet gå ned dale njielastit en gang svelge njiellat (dat) njielai, njillet svelge sluke njihkut (dat) njigui pipe kvine Vielppis njigui, orui mášoheapme. Valpen pep, den virket urolig. njirrat njirai rase njivžut (dat) njivžžui flamme opp njivžžihit en gang flamme opp njoallut (dat) njoalui, njollot slikke njoarostit kaste lasso njoarrat (mon) njoaran, (sii) njorret skjenke tappe njolggástit trave njuiket (sii) njuikejit en gang hoppe Moai njuikiime olggos biillas. Vi hoppet ut av bilen. Bárdni njuikii čuoččat ja doamihii olggos. Gutten hoppet opp i stående stilling og skyndte seg ut. njuikkodit hoppe njuikut (dat) njuikkui hoppe njulget (sii) njulgejit rette ut rette opp Njulge čielggi! Rett opp ryggen! glatte ut njuoskadit bløyte væte njuoskat (dat) njuoskkai, njusket bli våt njuovvat (son) njuovai, (sii) njuvvet slakte flå njurggodit en gang plystre njurgut (son) njurggui plystre fløyte njuvdit (son) njuvddii kline smøre njáhkat (son) njágai smyge Elle njágai siivvožit olggos vai earát viesus eai gullán. Elle listet seg stille ut slik at de andre i huset ikke våknet. njálbmut (son) njálmmui være stor i kjeften njámmat (son) njámai sope feie kveile opp njáskat (son) njáskkai kviste rydde mark njávgit mjaue njávgut (dat) njávggui mjaue njávkat (son) njávkkai stryke med handa Bussá liiko go Ánne njávká su beljiid duogi. Katten liker når Ánne stryker den bak ørene. noavkkuhit støvsuge noddet (sii) noddejit nå rekke nohkat (dat) nogai ta slutt ende Dál leat juo máŋga basi leamaš, ja luopmobeaivvit leat nohkan. Nå har det allerede vært mange helligdager, og det er ikke flere feriedager igjen. nohkkat (son) nohkai sovne Elle nohkai maŋŋebeŋkii ja moai šurragođiime dan botta go vujiime. Elle sovnet i baksetet, og vi to begynte å snakke mens vi kjørte. Mánát leat maŋŋit nohkkan. Barna har lagt seg sent. sove nohkkot (sii) nohkkojit bli fri for Eadni nohkkui gáfes. Mor ble fri for kaffe. nollát (sii) nollájit sitte på huk nordadit en gang puffe støte nordat (son) norddai puffe støte normeret normere notkat (son) notkkai stoppe dytte igjen nuohttut (son) nuohtui, (sii) nuhttot fiske med not sette ut not nuoladit kle av seg nuolahit kle av noen nuollat (son) nuolai, (sii) nullet kle av Eaba dárbbašan skuovaid nuollat. De trengte ikke å kle av seg skoene. vikle opp nuossat nuosai være i ne Mánnu nuossá dál. Månen er i ne nå. nuppástuhttit -tuhtii forandre omstille nuppástuvvat -tuvai forandre seg nágget (sii) nággejit krangle påstå náhkkádit jule opp nákkáhaddat -hattai krangle nárrohaddat -hattai krangle være sur návddašit nyte Láviimet fitnat sullos gálašeamen ja návddašit beaivvi. Vi brukte å dra innom øya for å bade og nyte sola. smake Soai illudeigga eatni herskuid fas návddašit. De gledet seg til igjen å nyte mors godsaker. náđustit krype sammen fort báŋádit en gang sprette vake báŋadit mange ganger sprette vake náđđut (dat) náđui krype sammen Ferten vuolgit boradit, vaikko millosepmosit náđošin latnjii. Jeg må gå og spise, selv om jeg helst ville krype sammen inne på rommet. om fugl trykke kure oaguhit forfølge Gumpe ja beana lávejit oaguhit. Ulv og hund pleier å forfølge. oahkut (dat) oagui, ohkot om firbeinte dyr gå sakte oahpahit undervise lære oahppat (mon) oahpan, (sii) ohppet lære Mu mielas lea váttis oahppat eŋgelas lávlagiid. Jeg synes det er vanskelig å lære engelske sanger. om garnfiske se etter fangst geasuhit tiltrekke lahkonit nærme seg ovttastallat være sammen oahpástuvvat bli kjent oahpásmuvvat oahpasmuvvat bli kjent oaidnalit sees treffes Oaidnaletne ihttin! Vi to sees i morgen! Eira oaidnalii Jovnnain vuosttas geardde skuvllas. Eira traff Jovnna første gang på skolen. oaidnit (son) oinnii se Várrevielttis oidnen guhkás ja njárggas oidnojedje moadde oktonas viesu. Fra fjellsiden så jeg langt og på neset skimtet jeg et par hus som sto alene. Viessu lei boaris oaidnit ja uhccán geasuheaddji. Huset så gammelt ut og var lite tiltrekkende. oaivvildit mene ta stilling til Máhtte logai ahte ii hal son goit dan oaivvildan. Máhtte sa at det var da ikke det han mente. oalgguhit oppmuntre friste Muohta čeaskái várregilggain ja oalgguhii olbmuid meahccái. Snøen lyste opp i fjellsidene og frista folk til marka. oamastit tilegne seg eie oassálastit delta i Birrasiid 100 nissona ja dievddu oassálaste konferánssas. Rundt 100 kvinner og menn deltok i konferansen. Birrasiid 100 nissona ja dievddu oassálaste konferánsii. Rundt 100 kvinner og menn deltok i konferansen. oažžut (mon) oaččun, (sii) ožžot få Duorastatčuovganeapmái ožžo politiijat dieđu muhtun lihkohisvuođa birra. På morgensiden av natt til torsdag fikk politiet melding om en ulykke. beaivvádahttit bli solskinn Mearragáttis beaivvádahttá ovttiid gaskka. På kysten blir det solskinn mellom bygene. olgguštit diskriminere tilsidesette ekskludere ollet nå fram ollit (dat) olii nå rekke olmmáštallat -talai gjøre seg til ordnet ordne sortere orrut (dat) orui være Oro jaska! Vær stille! bo virke som: ofte sammen med verbet leat synes Nu orru mu mielas. Det synes jeg. Daid dieđuid vuođul orru leamen čielggas ahte prográmma doaibmá. På grunnlag av de opplysningene synes det å være klart at programmet fungerer. orustit stanse stoppe oskkildit tiltro Danne eai oskkil midjiide eanet ovddasvástádusa. Derfor tiltror de ikke mer ansvar til oss. ostet (sii) ostejit barke garve ovdanbuktit legge fram presentere ovdandoallat anføre framholde ovddastit forestå representere Sámediggi galgá ovddastit sámi álbmoga dáhtu ja sámiid beroštumiid. Sametinget skal representere det samiske folkets vilje og samenes interesser. Finnmárkkus leat ássan dušše sápmelaččat, geat giela ja kultuvrra bokte ovddastit čearddalaš unnitlogu Norggas. I Finnmark har det bodd bare samer, som med språk og kultur danner et nasjonalt mindretall i Norge. ovdánit utvikle seg gå framover avansere ovttastahttit forene inkorporere kombinere ođasmahttit oppdatere fornye ođastit fornye rahkat (dat) ragai parre seg rahpat (son) rabai åpne lukke opp rahtasit rakne rahtat (son) rađai sprette opp flerre rahčat (son) ražai streve rapmaduvvat -duvai bli kvalm rassat (son) rasai streve holde på rasttildit krysse ravgat (dat) ravggai falle over ende sprette ravget (mon) ravgejin en gang rykke slite Bárdni ravgii mohtora johtui. Gutten dro i gang motoren. ravgut (son) ravggui rykke slite reakčanit bli bulket njuohtat smøre utover male Vaikko mun njuođan govaid, de máhcan álo tevdnemii. Selv om jeg maler bilder, så vender jeg alltid tilbake til tegning. reavggádit en gang rape reavgit (son) revggii rape reaškit (son) reškkii skratte rehkenastit rehkenasttit -nasttii regne reikedit spasere att og fram reŋgot (sii) reŋgojit arbeide som dreng ribadit strides om riedjadit skråle riedjat (son) riejai, (sii) ridjet skråle riegádit fødes riessat frynse riessut frynse rievdadit forandre Filmma sisdoallu ii leat gal moktege rievdaduvvon. Innholdet i filmen er ikke endret på noen måte. rievddihit plutselig forandre seg endre seg Eallin rievddihii. Livet endret seg plutselig. Go fierca lei juhkan gáfe, de rievddihii son fáhkkestaga boares dievdoolmmožin. Da væren hadde drukket kaffe, så forandret den seg plutselig til en gammel mann. rievdat (dat) rievddai, rivdet drive reke forandre seg Davviriikkaid stáhtarievttálaš dilli rievddai ollu 1800-logu álggogeahčen, Napoleon-sođiid oktavuođas. I forbindelse med Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, skjedde det store endringer i de statsrettslige forholdene i Norden. rigeret bråke rihkkut (dat) rihkui overtre bryte misligholde riidalit krangle Ale riidal unna oappážiin! Ikke krangle med lillesøster! riidet ri risttašit stadfeste hjemmedåp rivvet (sii) rivvejit røve ta med makt i fotball takle riššat (dat) rišai sprute frese Soai čáliiga autográfaid nu ahte bleahkka vel rišai. De skrev autografer slik at blekket sprutet. roahkastit huke krøke roahkkasit huke seg fast roaibut (dat) roaibbui, roibot grine geipe roaiskut (son) roaiskkui, (sii) roiskot piske roakčanit bli bulket roasmmuhuvvat -huvai bli skadet skade seg roaŋgut (mon) roaŋggun, (sii) roŋgot snakke strengt Eadni fertii roaŋgut mánáid. Mor måtte snakke strengt til barna. roaškut (mon) roaškkun, (sii) roškot slå smelle roggat (mon) rokkan grave fram grave opp rohtašuvvat -šuvai ligne på slektes på bli dradd rohttet (mon) rohttejin rykke Rohttejin ránu oaivvi badjel vai oaččun nahkáriid. Jeg dro pleddet over hodet for å få sove. om søvn komme på Nahkárat mus rohttejedje. Jeg sovnet av. rundit (son) runddii slite slepe Čuovžanuohtti lea maid lossat rundit ja danin dárbbašuvvojit unnimusat njeallje olbmo dán bivdui. En siknot er også tung å slepe og derfor trenges minst fire personer til dette fisket. runiidit bli grønn ruodjat (son) ruojai, (sii) rudjet skråle snakke høyt ruohkkat (mon) ruohkan, (sii) ruhkket klø klore ruohtastit løpe avgårde ruohttat (dat) ruohtai, ruhttet viehkat_v om firbeinte dyr løpe Beana ruohtai meahccái. Hunden løp til skogs. ruohčat (dat) ruožai, ruhčet knake joaibmašuvvat bli krøllet Nieida civccui báhpira nu garrasit ahte dat joaibmašuvai. Jenta kleip så hardt i papiret at det ble krøllet. čuoggasit sette seg fast i dipmadit mykgjøre Garran gápmagiid dipmadit ostočáziin. Komager som har blitt harde, mykgjør vi med barkevann. gardnjilastit bruke albuen Oabbá gardnjilasttii su: Geahča mat! Søstera støtte albuen i henne: Se! bažirdit stønne hirrát sprike skurkit grynte skurkkihit grynte ruoidnat (dat) ruoinnai, ruidnet bli mager ruostut (dat) ruosttui, rustot ruste bli rusten ruovgat (dat) ruovggai, ruvget om rein grynte snøfte ruoškit (dat) ruškkii knake Muohta ruškkii dálveskuovaid vuolde. Snøen knaket under vinterskoene. russut (dat) rusui frese fnyse ruvgalit fare i en rekke Eallu ruvgalii. Reinflokken for i en rekke. ruvjet (sii) ruvjejit partere ruvssodit rødme bli rød ruvvet (sii) ruvvejit gni massere rábmot rápmot (sii) rábmojit skryte rose ráddjet begrense rádjat (son) rájai ta vare på oppbevare ordne ráhkadit lage ráhkistit elske være glad i Mun ráhkistan du. Jeg elsker deg. ráhkkanit gjøre seg klar ráhkut (son) rágui harke ráhput (son) rábui skrape rake ráhtat (dat) ráđai skramle slamre ráigat (son) ráiggai lage hull ráigánit bli hullet ráivut (mon) ráivvun kave famle Ii oktage mis liiko bihkkaseavdnjadis ráivut. Ingen av oss liker å famle i bekmørke. rámidit rose prise rámškut (dat) rámškkui flakse vifte Garjá rámškkui sojiidisguin. Ravnen flakset med vingene. rátkit (son) rátkkii skille skille rein rávkat (son) rávkkai vekke be om Son rávkkai mus veahki. Han ba om hjelp fra meg. rávvestit gi råd råde ráđđet (sii) ráđđejit råde herske få ha i fred ráđđádallat -dalai drøfte konferere med konsultere sabmát (dat) sabmájit skimtes i det fjerne Guhkkin sabmájit muohtagáissát. Langt der borte skimtes snøtinder. sadjit (mon) saján bryne file sahkanit bli unnfanget sahkat (mon) sagan puste pese saidnat (dat) sainnai hikste sakŋidit klø salgat (dat) salggai intransitiv: isbelegg tiner tine Gáfegievdni salgá. Isen tiner av kaffekjelen. sallut (mon) salun favne omfavne sattáhaddat -hattai sveve savkalit hviske savkkástaddat -tattai hviske gohčohaddat bli pålagt bli kommandert Oktii gohčohadden olggos feaskárii mannat. En gang blei jeg kommandert å gå ut i gangen. gohčohallat bli pålagt bli kommandert Son gii oamasta bohccuid njuolggadusaid vuostá, sáhttá gohčohallat heaitit. Den som eier rein mot reglene, kan pålegges å slutte. seabbát glitre seaguhit blande legere seahkanit bli blandet rotet bli sinnsforvirret seailut (dat) seaillui, seilot bevares klare seg seaivut (dat) seaivvui, seivot lande Goaskin seaivu lagaš bákteravdii. Ørna lander på en bergkant like ved. sveve sealgat (son) sealggai, (sii) selget somle seg til sealgádit jule banke opp seastit (son) sesttii spare seatnat (dat) seanai, setnet tilpasse seg seavvit (son) sevii vinke sevnnjodit bli mørkt Lea juo sevnnjodan go soai lahkoneaba siesá vissui. Det var allerede blitt mørkt da de nærmet seg tantas hus. sierranit separeres Dát guoská sutnje gii lea náitalkeahttá, earránan dahje sierranan. Dette gjelder den som er ugift, skilt eller separert. skille seg fra hverandre Gielat sierranedje sullii 3000 jagi dás ovdal. Språkene skilte seg fra hverandre for 3000 år siden. skille seg ut Diekko sierranit kártengeahččaleamit nationála geahččalemiin. I dette skiller kartleggingsprøvene seg ut fra de nasjonale prøvene. sihkkut (son) sihkui tørke Mun sihkun beavddi. Jeg tørker av bordet. Mánná sihkui gatnjaliid. Barnet tørket tårene. stryke ut fjerne Mun áiggun sihkkut du nama dán listtus. Jeg skal stryke ut navnet ditt på denne lista. sihtat (mon) siđan ville ha ønske Siđat go lasi gáfe? Vil du ha mer kaffe? Oahpaheaddji lea sihtan munno vurrolaga lohkat muitalusa. Læreren har bedt oss to om å lese historien etter tur. sirret (sii) sirrejit skille sortere sivdnidit skape signe siđvát (sii) siđvájit myse skeaikit (dat) skeikkii om rype skratte Go rievssat eahkedisveaigin skeaiká, de boahtá muohtaborga. Når rypa skratter i kveldsskumringa, da blir det snøfokk. skeŋket (sii) skeŋkejit forære gi som gave skierbmut (son) skierpmui, (sii) skirbmot halte Heaika lei bávččagahttán čippi, nu ahte skierpmui máŋga beaivve. Heaika hadde slått kneet sitt slik at han haltet i flere dager. skihpat (son) skibai skrante skillat (dat) skilai klinge klirre skirvehit svinge brått skoahčat (dat) skoažai, skohčet rasle earánastit gjøre sitt fornødne Muhtimat fitne earánastimin olgohivssegis. Noen gjorde sitt fornødne på utedo. áššodit gjøre sitt fornødne snuhrrat snorke Don han snuhrat nu jitnosit! Det er du som snorker så høyt! skuhrrat (son) skuhrai snorke skurbat (son) skurbbai pirke grave skádjat (dat) skájai gjenlyde skáidnet (sii) skáidnejit rispe skjære skálbmet (sii) skálbmejit hogge i stykker skállat (dat) skálai skramle smiehttat (son) smiehtai, (sii) smihttet tenke fundere smirezastit -zasttii tygge drøv snealkut (dat) snealkkui, (dat) snelkot glefse snelket (dat) snelkejit en gang glefse snoallat (son) snoalai, (sii) snollet snakke stygt snorrat (son) snorai snurpe sammen snuoggat (dat) snuokkai, snugget snuse på snuse etter soabadit inngå forlik soahpat (dat) soabai, (dat) sohpet passe høve Duopmu ii soaba dan sámepolitihkalaš ovdáneapmáige mii lea dáhpáhuvvan 80- ja 90-loguin . Dommen passer ikke til den samepolitiske framgangen som har skjedd på 80- og 90-tallet. bli enig Moai soabaime das. Vi to ble enige om det. soahtat (dat) soađai, (dat) sohtet kjempe krige soaibmat (son) soaimmai, (sii) soibmet skjelle ut soaigit (son) soiggii kvekke gyse soaitit kanskje Eat soaitte oba oažžut ge áirasa Sámediggái. Vi får kanskje ikke engang representant til Sametinget. tilfeldigvis komme til å soallut (son) soalui, (sii) sollot pirke tennene soalsidit sikle slevje sodjat (dat) sojai sojahit_v bøye seg sohpat (son) sobai skave gnage kjøtt av beinet sorbmanit omkomme sorbmet (sii) sorbmejit (dan) myrde drepe sorrat (son) sorai vase sammen sparaidit dirre vibrere spargit (dat) sparggii dirre rykke speadjat (dat) speajai, (dat) spedjet plyndre herje speallat (mon) spealan, (sii) spellet spille spille kort speažžut (mon) speaččun, (sii) spežžot daske slå Skuvlamánát ožžo konferánssa oassálastiid moddját ja speažžut gieđaid. Skolebarna fikk konferansedeltakerne til smile og klappe i hendene. spoahkkalit en gang smelle smekke spárkat (dat) spárkkai (mas nu) få skrekk for staigat (dat) staiggai slå seg til ro avta Dálki ja dávda sáhttet staigat. Vær og sykdom kan avta. stajidit om penger sløse herje plyndre steiket (sii) steikejit i steikepanne steike stellet stelle ordne plassere stivret styre Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret. Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta. stoahkat (mon) stoagan, (sii) stohket støye leke Mánát stohket badjin. Barna leker oppe. Lunttat ledje stoahkame skohteriin eanu alde. Guttene holdt på å leke med skuter på elva. stuhčat stužai plaske skvulpe stuibmidit bråke stunžet plaske stuoridit forstørre suddjet (sii) suddjejit beskytte sugadit gynge suhkat (son) sugai ro gynge suhppet (mon) suhppejin en gang kaste sette ut suhttat (son) suhtai bli sint Mun lean suhttan dutnje. Jeg er sint på deg. suidnet (sii) suidnejit senne suodjalit verne beskytte suohpput (son) suohpui, (sii) suhppot kaste også line eller not sette ut garn suohtastallat -talai more seg suoibut (dat) suoibbui, suibot vakle sjangle suonjardit stråle suorganit bli redd forskrekket suorggahit skremme suovastuhttit å røyke noe røyke Mii leat goikadan ja suovastuhttán biergguid ja váimmuid. Vi har tørket og røkt kjøtt og hjerter. suovastit noe ryker ryke Omman nu suovasta. Ovnen ryker så. transitiv: å røyke noe røyke Suovasta bierggu ja guoli. Man røyker kjøtt og fisk. suovvat (mon) suovan, (sii) suvvet tillate gi lov suođđat (dat) suođai, suđđet om luft, gass og opplysninger lekke Ii galgga ii veahášge beassat suođđat radonagássa sisa. Det skal ikke få lekke noe radongass inn. Namutkeahtes gáldu lea suođđan dan aviisii. En anonym kilde har lekket det til avisa. badjálastit overlappe Dán fága sáhtát válljet dušše jos it vállje geofága prográmmafágan, danne go fágat badjálastet. Dette faget kan du velge bare hvis du ikke velger geofag som programfag, fordi fagene overlapper. surggiidit forgrene seg suvdit (dat) suvddii ferge frakte i båt Dát fanas suvdá ollu. Denne båten tar mye. suvrut (dat) suvrrui bli sur sáddet (sii) sáddejit sende Sii sáddejit dieđu ovttatmano. De sender melding med en gang. ságastallat -talai snakke sammen sáhtašit skysse sáhttit (son) sáhtii kunne ha høve til Doppe sáhttá speallat biljárda, dánset ja deaivvadit eará nuoraiguin. Der kan man spille biljard, danse og treffe andre ungdommer. sálket (sii) sálkejit tømme tappe sámástit snakke samisk sárdnidit preke tale sárdnut (son) sártnui tale sárgut (mon) sárggun streke tegne risse udnot (sii) udnojit unne uhccut (dat) uhcui bli mindre minske uhcidit forminske unnidit forminske unnut (dat) unnui minske bli mindre Máilbmi lei unnon. Verden er blitt mindre. uštit (son) ušttii dorge vadjat (mon) vajan klippe skjære lokke vahágahttit skade Ollu ealggat bohtet bivdoáiggis dán guvlui ja vahágahttet sakka dálveorohagaid dáppe. Mye elg kommer i jakttida denne veien og skader vinterbeitet her voldsomt. vajáldahttit -dahtii glømme vajálduhttit overse glemme Dan gal lean oalát vajálduhttán. Det har jeg helt glemt. valástallat drive idrett valáštallat drive idrett vanahit strekke tøye vatnat (dat) vanai tøyes strekke seg vavdat (dat) vavddai stamme stotre bli sittende fast vašáskit bli rasende veaddit (mon) veattán, (son) vettii holde i tjor veadjit (son) vejii orke greie Mun barggan dan nu guhká go veaján. Jeg gjør det så lenge jeg orker. Ánne lei nu illáveaje ja šliettas, ii veadján maidege. Ánne var så uvel og slapp, hun orket ingenting. kanskje Gal veadjá leat nu. Det er kanskje slik. veahkehit hjelpe assistere Mun sáhtán áinnas veahkehit du, muhto odne in astta. Jeg kan godt hjelpe deg, men i dag har jeg ikke tid. vealahit diskriminere berøve veallánit legge seg vealččehit vrikkes Mus vealččehii juolgi šiljus oalle bahuid. Jeg vrikket foten ganske stygt på banen. vearránit bli verre veavdit (son) vevddii vente hale med seg šnjalčat om skinn bli gjennomvåt šnjarvat om skinn bli gjennomvåt skoahpat lag lyd mot noe krasle Duollji skoahpá cugŋo vuostá. Skinnet krasler mot skaren. Mii gullo olgun skoahpamin? Hva krasler utenfor? njahpestit rykke Letne jieŋa alde njahpesteamen. Vi er på isen og fisker (rykker med snøret). šloavggehit flamme opp veiggodit skumre mørkne Beaivi luoitá ja veiggodišgoahtá. Sola går ned og det begynner å bli skumre. velledit legge seg litt Vellet mu báldii! Legg deg ned ved siden av meg! verrošit være uærlig vrien viehkalit løpe avgårde Áhkku viehkalii mánáid maŋŋái. Bestemor sprang av gårde etter barna. viehkat (mon) viegan, (sii) vihket ruohttat_v om tobeinte løpe Elle viegai dievá badjel. Elle løp over haugen. viessat (mon) vissen, (son) viesai bli trøtt viežžat (mon) vieččan, (sii) vižžet hente Eadni vieččai skálu maid seaŋgagurrii bijai. Mor henta ei bøtte som hun satte ved senga. Galggašii geavahit daid riggodagaid mat mis leat, dan sajis go viežžat importaguliid Lulli-Amerihkás. Vi bør høste av de ressurser som vi har, istedenfor å importere fisk fra Sør-Amerika. laste ned viggat (mon) vikkan prøve streve Mun viggen čuorvut, muhto jietna dego darvánii čoddagii. Jeg prøvde å rope, men det var som om stemmen satt fast i halsen. figgat (mon) vikkan prøve streve Mun figgen čuorvut, muhto jietna dego darvánii čoddagii. Jeg prøvde å rope, men det var som om stemmen satt fast i halsen. vihahit vie innvie viidánit spre seg utvide seg vilggodit blekne bli hvit vilppastit kaste et blikk tjuvtitte virgáibidjat ansette vizardit kvitre vuodjat (mon) vuojan, (sii) vudjet svømme vuodjudit senke vuohppát (sii) vuohppájit hamle skåte vuohttit (son) vuhtii finne spor følge spor Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka. Mange hadde funnet spor av ulv i nærheten av berget. vuohttut (mon) vuohtun, (sii) vuhttot vogge hytte čorpmaid vuohttut hytte med knyttneven vuohčut (dat) vuožui, (dat) vuhčot piple smelte Buoidi vuohču vuodjan. Talg smelter til smør. vuoisat kjennes Mus vuoissai gieđa vuolde. Jeg kjente sting under armen. vuojašit litt hit og dit kjøre Nu moai vuojašeimme ruoktot ovdan. Slik kjørte vi fram og tilbake. vuojehit drive jage vuojuhit senke vuolggahit få i gang sende av sted vuolgit (son) vulggii dra reise av sted Máret válddii su gihtii, ja dajai: "vuolgu". Marit tok henne i hånden og sa: "la oss dra". Mun vulgen ruovttus golmma áigge. Jeg dro hjemmefra i tretiden. vuollat (mon) vuolan, (sii) vullet spikke vuollánit resignere gi opp Moai ean vuollán goassege. Vi to gir aldri opp. vuorbádit kaste lodd trekke lodd vuordit (son) vurddii vente Mii leat guhká vuordán. Vi har ventet lenge. vuordnut (son) vuortnui, (sii) vurdnot sverge avlegge ed vuorjat (son) vuorjjai, (sii) vurjet plage sjenere In háliidan vuorjat earáid. Jeg ville ikke plage andre. bággehallat tvinges Sii bággehalle sirdit ealu eret iežaset dálveorohagas. De ble tvunget til å flytte reinflokken bort fra vinterbeitene sine. vuortnuhit plage Máhtte vuortnuhii Máreha dainna áššiin. Máhtte plaget Máreha med den saka. tvinge presse Dovdat measta vuortnuhuvvon fárrui dohko. Vi føler oss nærmest tvunget med dit. vuosttaldit protestere motarbeide opponere mot vuostálastit -lasttii protestere gjøre motstand vuovdit (son) vuvddii selge Goal lea sihkkel maid áiggut vuovdit? Hvor er sykkelen du har tenkt å selge? váccašit spasere en tur váibat (son) váibbai bli trøtt Lean váiban. Jeg er trøtt. váidalit klage beklage váidit (mon) váiddán klage anklage anmelde váikkuhit virke påvirke Mo dát váikkuha nuoraide? Hvordan påvirker dette ungdom? váilut váillui mangle válbmanit bli ferdig válddahit beskrive váldit (mon) válddán ta Juohkehaš galgá váldit mielde čoskka. Alle skal ta med en vedkubbe. vánddardit vandre streife várdát (sii) várdájit speide holde utkik várjalit forsvare beskytte várret (sii) várrejit advare sette av váruhit passe på passe seg for Várut! Dán jogas leat geađggit njivlasat. Pass opp! I denne elva er steinene slimete. advare vásihit erfare oppleve Muhto nieida lei vásihan dán nu dávjá, ahte diđii movt lea. Men jenta hadde opplevd dette så ofte, ante hun visste hvordan det er. vássit vásii svinne gå Dušše vihtta minuhta vásse ovdal go bessen luosa gáddái roahkastit. Det gikk bare fem minutter før jeg kunne kleppe laksen på land. vávjit (son) vávjjii mistenke kritisere vázzilit begynne å gå vázzit (mon) váccán gå spasere Son váccii, ja gaskkohagaid viegai. Hun gikk, og innimellom sprang hun. Odne váccán johtilit bargui, go mus lea hoahppu. I dag går jeg fort til jobb, fordi jeg har det travelt. ábuhit nytte gagne áddehaddat (moai) áddehattaime forstå hverandre áddestaddat (son) -tattai herme áddet (mon) áddejin forstå ádjit (son) ájii jage drive ádjánit bli heftet bruke tid Doaivvun bargu ii ádján menddo guhká. Jeg håper at arbeidet ikke tar for lang tid. In dieđe man guhká mii ádjánit čorgemiin. Jeg vet ikke hvor lang tid vi bruker på ryddinga. áhtat (dat) áđai komme seg bli bedre áibat (son) áibbai bli forsinket áicat (mon) áiccan oppdage áidut (son) áiddui inngjerde áigut (mon) áiggun skulle ville Jus áiggut oahppat espánnjagiela, de sáhtát searvat min eahketkursii. Hvis du vil lære spansk, kan du bli med på kveldskurset vårt. Mun áiggun gilvit nisuid duon beldui. Jeg skal så hvete i åkeren der borte. ville ha Mun áiggun dušše gáfe dál. Jeg vil bare ha kaffe nå. áimmahuššat holde i hevd ta vare på áittardit passe på saker skaffe sørge for ájahaddat (son) -hattai somle ájihit hefte bort álddagastit -gasttii lyne álgit (son) álggii begynne Mánát álget skuvlii čakčat. Barna begynner på skolen om høsten. ánuhit tigge bønnfalle árkkálmastit (mon) árkkalmasttan (du) forbarme seg over árkkášit synes synd på Mun árkkášan du. Jeg synes synd på deg. árvalit foreslå ymte árvvohuššat (mon) -hušan krangle árvvoštallat bedømme kritisere vurdere ásahit etablere De mii sáhttit ásahit vel eanet joavkkuid. Så kan vi etablere enda flere lag. ordne innrette átnut (mon) ánun be tigge In háhppehan átnut ándagassii. Jeg rakk ikke å be om unnskyldning. ávkkuhit nytte gagne utnytte ávkkástallat utnytte ávvudit feire fryde seg ávžžuhit oppfordre Sii ávžžuhedje su guođđit iežas politihkalaš doaimmaid sihke suohkanstivrras ja Sámedikkis. De oppfordret henne til å trekke seg fra sine politiske verv i både kommunestyret og Sametinget. áššáskuhttit (mon) áššaskuhtán skylde på anklage čagalduhttit čágalduhttet (mon) -duhtán kile čaibmat (mon) čaimman le flire čalgat (mon) čalggan synke gjennom Son duolmmastii dávjá earotbeallai ja čalggai obbasii. Han trødde ofte utenfor og sank gjennom i djupsnøen. čalmmehuvvat (son) -huvai bli blind få svakt syn čalmmástuvvat bli lei Loahpas fitne álbmotmuseas, gos lea nu olu gálvu ahte olmmoš áibbaš čalmmástuvvá. Til slutt drar vi innom folkemuseet, hvor det er så mye gjenstander at man blir helt lei. časkit (mon) časkkán en gang slå om øye blunke Son časkkii čalmmi niidii nu ahte son ruovssihii. Han blunket til jenta slik at hun rødmet. čatnat binde forbinde kople čavdet (sii) čavdejit lappe čeargut (son) čearggui, (sii) čergot brøle Ánte čearggui vearrábut go dájáskan olmmoš. Ánte brølte verre enn en gal person. tordne čeassat (dat) čeasai, česset gli skli Lei nu njalkkas ahte juohke háve go lávkejin ovtta lávkki ovddos, de čessen guokte maŋos. Det var så glatt at hver gang jeg tok et skritt fram, gled jeg to tilbake. čerget (dat) čergejit brøle en gang tordne čevllohaddat (mon) -hattan være overlegen čiehkat (mon) čiegan, (sii) čihket transitiv: å gjemme noe gjemme Sii leat čiehkan silbbaid ja ruđaid eatnamiid sisa. De har gjemt sølv og penger under jorda. čiehkádit gjemme seg Rievssahat leat muohttaga vuollái čiehkádan vuordit ihttáža. Rypene har gjemt seg under snøen for å vente på morgendagen. čiehkástallat leke gjemt čiekčat (mon) čievččan, (sii) čikčet spenne sparke Šaddá hui somá čiekčat sin vuostá geaiguin mii leat fárrolaga hárjehallan. Det blir veldig morsomt å spille fotball mot dem som vi har trent i lag med. čielgat (dat) čielggai, čilget klarne bli klar čierastallat (mon) -talan renne ake čierastit en gang renne ake čieskat (mon) čieskkan, (sii) čisket kløyve čievččastit en gang sparke spenne Son čievččasta čižžedoalana nuppi geahčái viesu. Hun sparker BHen til andre enden av huset. čiktit (mon) čivttán bøte garn čiktit (mon) čivttán bøye en skitupp čilget (sii) čilgejit forklare čivgat (dat) čivggai få unger Lottit ja iežá eallit čivget, eai olbmot. Fugler og andre dyr čivget, ikke mennesker. čiŋadit pynte seg čiŋkut (mon) čiŋkkun hinke halte čoagganit samles Sullii 1200:s ledje čoagganan čievrašilljui Kárášjogas geahččat beakkán Karacrossena. Omtrent 1200 mennesker hadde samlet seg på grusbanen i Karasjok for å se den berømte Karacrossen. Buoidi čoaggana siskkožiid birra ja dehkiid ala. Fett samler seg om innvoller og på musklene. čoaggit (son) čokkii plukke čoahkkanit samles Giđđat čoahkkanit dohko skohtervuoddjit geat oggot, geasset fas guollebivdit ja čakčat eará bivdit. Om våren samles der skuterkjørere som fisker, på sommeren igjen fiskere og på høsten jegere. čoalkalit en gang banke knakke Mun čoalkalan Ánne uksii, dat lea lohkas. Jeg banker på Anne sin dør, den er låst. čoalkit (son) čolkkii knakke banke čoallut (mon) čoalun, (sii) čollot sløye fisk čoaskut čoaskkui, čoskot kjølne bli kjøligere čoavdit (son) čovddii løse låse opp frita čohkat (mon) čogan spisse čohkkedit sette seg čohkket (sii) čohkkejit samle Lea dehálaš čohkket boazodoallotearpmaid, dan bále go ain gávdnojit boazosámit geat máhttet dáid. Det er viktig å samle reindriftstermer mens det fremdeles fins reindriftssamer som kan dem. montere čohkohaddat holde på å sitte Lulábealde viesu lea buorre čohkohaddat. På sørsiden av huset er det godt å sitte. čukkodit holde på å sitte Lulábealde viesu lea buorre čohkohaddat. På sørsiden av huset er det godt å sitte. čohkohallat holde på å sitte Lulábealde viesu lea buorre čohkohallat. På sørsiden av huset er det godt å sitte. čohkut (mon) čogun kjemme greie Muitte fal čohkut vuovttaid ovdal go manat skuvlii. Husk å kjemme håret før du går til skolen. čohkánit sette seg čolgadit en gang spytte čolgat (mon) čolggan spytte čollet (sii) čollejit sløye fisk gulpe čorbmadit en gang slå med knyttneven čorbmat (mon) čorpman slå med knyttneven čorget (sii) čorgejit gjøre reint rydde stelle In gille viesu čorget, mun gal buoret manan TV geahččat. Jeg orker ikke å rydde huset, jeg skal heller se på TV. čuodjat (dat) čuojai, čudjet klinge ringe lyde čuohcit (dat) čuzii påvirke berøre Dat čuzii mu čalbmái. Jeg la merke til det. Dat čuohcá gudnái. Det går på æren løs. Dát ášši sáhttá čuohcit min lagasbirrasii. Denne saken kan påvirke vårt nærmiljø. čuohcat čuohcit_v påvirke berøre Dat čuozai mu čalbmái. Jeg la merke til det. Dat čuohcá gudnái. Det går på æren løs. Dát ášši sáhttá čuohcat min lagasbirrasii. Denne saken kan påvirke vårt nærmiljø. čuohkat (dat) čuogai, čuhket drikke slafse Beana čuohká čázi. Hunden drikker vann. čuoigalit begynne å gå på ski čuoigat (mon) čuoiggan, (sii) čuiget gå på ski Dálvet sáhttá čuoigat, muhto geasset ii gal sáhte. Om vinteren kan man gå på ski, men ikke om sommeren. čuoiggadit gå på ski čuoiggahit forfølge på ski čuojahit ringe musikk spille Mun niegadin ahte čuojahin čuojanasain mas leat duhát streaŋgga. Jeg drømte om at jeg spilte på et instrument som har tusen strenger. Beakkán popjoavku ii dette čuojahan festiválas. Den berømte popgruppa spilte allikevel ikke på festivalen. njuikkuhit uten opplukksmønster veve bånd čuoldit (son) čulddii skille sortere med opplukksmønster veve bånd čuollat (mon) čuolan, (sii) čullet hogge čuorpmastit hagle čuoskut (dat) čuoskkui, čuskot galoppere čuovgat čuovggai, čuvget skinne lyse belyse čuovvut (mon) čuovun, (sii) čuvvot følge Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. čuoččastit reise seg Maŋŋel go čájálmas nogai, de muhtumat čuoččastedje doaškut gieđaid. Etter at forestillingen var slutt, reiste noen seg for å klappe i hendene. intransitiv: noe stopper stoppe Luossa čuoččasta savvoniidda. Laksen stopper opp i de stilleflytende stykker av elven. Lásse čuoččastii muinna háleštit. Lásse stoppet for å prate med meg. stille seg Ánne čuoččastii uksagurrii. Ánne stilte seg ved døren. čuoččuhit hevde påstå čuožžut (mon) čuoččun, (sii) čužžot stå Don čuoččut mu ovddas. Du står i veien for meg. Dát viessu lea čužžon dás guhká. Dette huset har stått her lenge. čurggodit bli gråhåret čuskkodit sprette og hoppe čuvget (sii) čuvgejit opplyse belyse čuvggodit lysne bli lysere Fáhkka čuvggodii latnja. Plutselig ble det lyst i rommet. Iđđes árrat, ovdalgo čuvggoda, vulget buohkat olggos. Tidlig på morgenen, før det blir lyst, drar alle ut. Nieida lávlu sevdnjes jienain mii dađistaga čuvggoda. Jenta synger med mørk stemme som etterhvert blir lysere. čáhkat (dat) čágai intransitiv få plass Gilivissui čáhket 100 olbmo. I bygdehuset er det plass til 100 personer. čájehit vise Sii čájehedje miela dulvadeami vuostá. De demonstrerte mot neddemmingen. čájáhallat framvise čákŋalit smyge seg under čákŋat (mon) čáŋan krype smyge inn i čálašit holde på med å skrive brevveksle čálihit la skrive skrive ut la seg registrere Buohkat geat leat čálihan iežaset jienastuslohkui leat dien čilgehusa mielde sámit. Alle som har meldt seg inn i manntallet er samer ifølge den definisjonen. ta ut lysning čállit (mon) čálán skrive notere Don čálát čábbát. Du skriver pent. Mun čálán dan muitui. Jeg legger det på minnet. rispe råskjære fisk čárvet (mon) čárvejin en gang klype klemme čárvut (mon) čárvvun klype klemme čáskat (dat) čáskkai slukne šaddat (dat) šattai bli Son šattai dovddusin go vuittii taleantagilvvu. Hun ble berømt da hun vant en talentkonkurranse. Šattai buorre dálki. Det ble godt vær. vokse Jeagil šaddá earálágan eatnamis go rássi ja urta. Reinlav vokser i en annen type jord enn gress og urter. fødes Norggas šaddet eanet mánát go ovdal. I Norge fødes det flere barn enn tidligere. Goas don leat šaddan? Når er du født? komme i Oahppit galget oahppat dáikinsajiin várrogasat láhttet amaset bártái šatta. Elevene skal lære å opptre forsiktig på chattesteder slik at de ikke havner i trøbbel. hjelpeverb være nødt til Mun šattan vuolgit. Jeg er nødt til å dra. šealgát (dat) šealgájit glinse skinne šearrát (dat) šearrájit lyse skinne glitre šiehttat (dat) šiehtai, šihttet få plass bli enig šieđđaluvvat -luvai bli andpusten šiggut (son) šikkui hysse på šiitit (mon) šiittán benekte šlahttit sludde šleađgut (dat) šleađggui, šleđgot blinke glimte šlivget (mon) šlivgejin en gang slenge Nieida šlivgii lávkka láhttái. Jenta slengte veska på golvet. šlivgut (mon) šlivggun flere ganger slenge flere ganger kaste In máhte dolgevuokkain šlivgut. Jeg kan ikke kaste med flue. šloahtat (mon) šloađan, (sii) šlohtet subbe šlundut (son) šlunddui bli motløs šlundát (sii) šlundájit være i dårlig humør motløs šluvgit (mon) šluvggán slenge riste Nieida boagusta ja šluvgá oaivvi. Jenta ler og rister på hodet. šlápmat (dat) šlámai støye bråke šláttardit sladre šnjirgut (dat) šnjirggui vrinske De gullá bárdni go gusat muhkot, sávzzat mehkot ja heasttat šnjirgot. Så hører gutten at kyrne rauter, sauene breker og hestene vrinsker. šnjirrat (dat) šnjirai sprake frese šnjivvat dolla šnjivvá hvine šoambbistit skravle skvaldre šoavvat (dat) šoavai, šovvet suse bruse sapmat hviske Olbmot sapmet gaskaneaset. Folk hvisker med hverandre. giehtaspáppastaddat spille handball spáppastaddat spille ball fárrudit være sammen med Dál son viimmat náitala Márehiinnis, geainna son nu guhká lea jo fárrudan. Nå gifter han seg endelig med sin Máret, som han allerede har vært lenge sammen med. muđaldit mumle Oahpaheaddji ii oro leamen bahá mielas go muđaldan ándagassii. Læreren virker ikke å være i dårlig humør da jeg mumlende ber om unnskyldning. šohkut (mon) šogun la varm eller kald luft strømme ut Uvdna šohkugođii lieggasa goalša vistái. Ovnen begynte å gi ut varme i det kalde huset. Eatnu šogui galbmasa beaivvadatbeaivvi maŋŋá. Elva ga fra seg kulde etter solskinnsdagen. šuddidit i munnen på hverandre skravle Olbmot šuddidedje juohke sajis munno birra. Folk skravlet rundt oss overalt. šulšet (sii) šulšejit tråkke lage spor šuohkkit (son) šuhkii sukke šurrat šurai surre summe prate Elle nohkai maŋŋebeŋkii ja moai šurragođiime dan botta go vujiime. Elle sovnet i baksetet, og vi to begynte å snakke mens vi kjørte. šuđđat (dat) šuđai syde šávget (sii) šávgejit en gang slå helle šávgut (mon) šávggun slå ned Almmis šávggui čázi ja fargga eatnamis ledje juo láddot. Fra himmelen slo vannet ned og snart var det allerede vanndammer på marka. Arvi šávgugoahtá. Regnet begynner å slå ned. De bođii garra jorribiegga, ja bárut šávgo fatnasii nu ahte dat goasii devdui. Så kom en kraftig tornado, og bølgene slo ned i båten slik at den nesten ble fylt. helle šávvat (dat) šávai bruse dure ákkastallat argumentere for Lávdegoddi ákkastallá ášši ná: Komiteen argumenterer for saka på denne måten: hirpmástuvvat bli forskrekket jurdilit tenke en tanke Nillá jurdilii fitnat dieđiheamen áššis juoba Pente- ja Ánde-guoktái. Nillá tenkte å dra innom og gi beskjed om saken i alle fall til Pente og Ánde. fuomášuhttit gjøre oppmerksom på ságastit samtale neaktit se ut som utføre teater eller filmrolle spille vuorddašit vente lenge loktanit heve seg čiegadit skjule Ollu sámit leat čiegadan ahte sii leat sámit. Mange samer har skjult at de er samer. vuolláičállit underskrive behtohallat bli skuffet gárvet gjøre ferdig beaškalit smelle til suhttadit gjøre sint rahpasit åpne seg vuhtiiváldit ta hensyn til njuolgut rette ut čoahkkinastit holde møte maŋŋonit bli forsinket A-poasta Guovdageidnui maŋŋona dál go girdifitnodat heaittihuvvo. A-posten til Kautokeino blir forsinket nå som flyselskapet blir avviklet logaldallat forelese Dutki logaldalai sámi báikenamaid birra. Forskeren foreleste om samiske stedsnavn. vuođgŋit om jakt vente på lur buollát fatne cealkkistit hva tennene gjør når man hakker tenner hakke Bárdni goallu nu ahte bánit vel cielkkistit. Gutten fryser slik at han hakker tenner. bázahallat bli etter Davvi-Norga lea dál oalát bázahallamin geaidnodivodemiid ektui. Nord-Norge blir nå fullstendig etter når det gjelder vegvedlikehold. Cirga bázahalai eará heasttaide. Cirga ble etter de andre hestene. coggalit putte fort Jovnna čohkkeda ommana gurrii ja coggala dollii moadde muora. Jovnna setter seg ved ovnen og putter et par vedstykker i ilden. kle på seg fort geahččaladdat eksperimentere flere ganger prøve Geahččalatta iešguđetlágan suodjegahpiriid, vai gávnnat dan mii heive du oaivái. Prøv forskjellige hjelmer, slik at du finner den som passer til hodet ditt. bijadit sette av gårde Leahtuin bijadedje báhtui. I full fart satte de avgårde på flukt. himihit humre Ánne himihii iežas jurdagiidda. Ánne humret av tankene sine. čavgat čavget_v bli strammene Njuolggadusaid fitnodagaid ektui čavget. Reglene i forhold til bedrifter blir strammere. spennes om vind øke Eahketbeallái čavgagođii biegga garrasit. Mot kvelden begynte vinden å øke voldsomt. čavget čavgat_v stramme Mun čavgejin skuovvabáttiid. Jeg strammet skolissene. čavgat_v stramme inn EU-kommišuvdna árvala čavget njuolggadusaid fitnodagaid ektui. EU-kommisjonen foreslår å stramme inn reglene i forhold til bedrifter. sette igang gullát begynne å høre våkne få følelse hirpmáhuhttit overraske hirpmahuvvat hirpmáhuvvat bli forskrekket čevllohallat være stolt vajálduvvat glemmes vuiget sanne dálkkodit behandle for sykdom medisinere bággehallat tvinges Son bággehalai fárret. Han blei tvunget til å flytte. sulastahttit sulástahttit likne på nuoskkidit forurense jávkkihit jávkkehit forsvinne plutselig Bárdni jávkkihii olggos ránnjánieidda maŋis. Gutten forsvant ut døra etter nabojenta. Beaivváš ollii dušše jur oidnostit ovdalgo fas jávkkihii. Sola rakk bare såvidt å vises før den igjen forsvant. čuččodit bli stående rievidit røve gávnnahallat bli oppdaget politihkket holde på med politikk buohccát bli syk Sárá buohccái fáhkka. Sárá ble brått syk. rámpot rose skryte loddet jakte på fugl fasket kapre speadjalastit avspeile vázzát begynne å gå gaskkustit formidle dihttot vise seg Heaika ii šat dihtton dan beaivve. Heaika viste seg ikke lenger den dagen. láhttestit utbryte plutselig Gal mun ipmirdan! láhttestii áhkku. Klart jeg forstår! utbrøt bestemor. guovlladit kikke kaste et blikk på Hánsa lei viššal guovlladit su luhtte. Hánsa var flittig å kikke innom hos han. eahpelihkostuvvat mislykkes doamihit skynde seg Bárdni rábádii gahpiris ja doamihii olggos. Gutten nappet til seg lua si og skyndte seg ut. liehmudit om luft bli litt varmere čoskkiidit bli kaldere savdadit yre småregne oaktut komme en regnskur hieibmat blåse svakt golket bli vindstille storbmet blåse opp til storm bajánastit tordne čálistit skrive litt notere manihit gå fort Mátki ruoktot manihii jođánit. Reisa hjem gikk fort. dálkkáskit bli uvær Vahkkoloahpas issorasat dálkkáskii. I helga ble det forferdelig uvær. huikkádit rope plutselig liikostit straks like Liikostin su gáktái. Jeg likte kofta hennes. forelske seg Mun lean liikostan muhtun bárdnái. Jeg er forelsket i en gutt. viežžalit hente fort hente noe som ikke er langt borte jugistit drikke fort moiddodit ha kvalmefornemmelse Fáhkka nieida dovddai váimmu moiddodeame ja fertii čurvet eatni. Plutselig følte jenta kvalme og måtte rope på mor. rosset romstere med husarbeid Eadni gullui gievkkanis rosseme ii ge várra gullange su. Mor romstere på kjøkkenet så kanskje hun ikke hørte henne engang. gákkahit brekke seg Eadni bođii hivssegii go gulai Ánne gákkaheame. Mor kom til toalettet da hun hørte at Ánne brekte seg. doidilit en gang skylle skylle fort lutnjat jamre várkat verke gaccestit spise en skjefull gaccastit spise en skjefull en gang klore bonjahit få til å vri seg Sarretmálli lei buorre gaccestit jus čoavjji bonjaha. Blåbærsuppe er det bra å ta noen skjeer av hvis man har mageknip. gággasit bøyes veltes stå opp møysommelig Ánne gullái ja gággasii čohkut. Ánne våkna og satte seg møysommelig opp. ihtaluvvat få utslett suhtadit bli sint på hverandre flere ganger bli sint čorgestallat holde på å rydde biggohit lufte Gávnniid ferte biggohit. Sengklærne må man lufte. váibadit trøtte ut messostallat delta i festligheter čeaskát lyse hvitt Muohtaskálvi čeaská beaivvadagas. Snøskavlen lyser hvitt i solskinnet. šlivgasit slenges Reahka šlivgasii skohtera maŋis. Sleden slengte etter skuteren. njavggodit svinne ut av syne Reahka šlivgasii skohtera maŋis ja márkan fargga njavggodii. Sleden slengte etter skuteren og snart forsvant bygda. hurgit ile legge i veg Miillat hurge. Milene ilte avgårde. luoitádit stige ned gå ned gå ned på kne Beaivváš luoitádii. Sola gikk ned. cahkkehallat flere ganger tenne på Biret cahkkehii dola ja cahkkehalai gintaliid. Biret tente opp ilden og tente på stearinlysene. niesttehuvvat bli fri for mat gáfestallat holde kaffepause boatkkuhit strø Ferte jieŋaid čuollat ja sádduid boatkkuhit jus gálja lea. Man må hugge is og strø sand hvis det er glatt. balvet skye til bosihastit puste ut Ja dál beassá bárdni sihkastit bivastaga ja bosihastit. Og nå får gutten tørke svetten og puste ut. bosihit puste ut De lea ge buorre veaháš bosihit, ja lohkalit aviissa. Og så er det godt å puste ut litt, og lese litt i avisa. botnjasit vri seg Čoavji botnjasa, oaivvis jorragoahtá ja šaddá lossat vuoigŋat. Det vrir seg i magen, det begynner å gå rundt i hodet og det blir tungt å puste. duolmmastit en gang trø Min biilavuoddji lei nu suorganan ahte ille šat nagoda duolmmastit gása. Bilføreren vår var så forskrekket at hun knapt greide å trø på gassen. čorpmahallat bli slått med knyttneven verddestallat opptre som venner utføre samhandling mellom reindrifsutøverer og fastboende Verddestallama vuođđojurdda lea lonuhangávpi, mas juobbágoabbá lea álo velggolaš nubbái. Verddesystemets prinsipp er byttehandel hvor den ene alltid er skyldig til den andre. vuoidalit smøre fort gopmahallat spøke Mánát mat ledje hávdáduvvon vihatkeahtes eatnamii ja gopmahalle, sii gohčodedje eahpáražžan. Barn som ble begravd i uinnviet jord og som spøkte, ble kalt for utburd. golggahit få til å renne svette girddašit fly hit og dit Čuovuimet duoid áibmadas lottiid girddašeami. Vi fulgte flygingen til de kolossale fuglene der borte. ta en snartur sahet sage dolastit fyre ha bål dálvat bli vinter njorostallat drive på å kaste lasso rámpostit rose skryte ihttohallat se syner komme ut for spøkelser libardit flagre vaie doapmalit skynde seg veldig herskkostallat spise god mat runodit grønnes riegádahttit om mennesker føde nedkomme gárddástallat arbeide med reinen samlet i reingjerde alihastit blåne Duoddarat alihaste guhkkin davvin. Fjellene lyste blått langt i nord. bahkkehit tvinge noe på andre Ii leat riekta iežas láhttenvuogi nubbái bahkkehit. Det er ikke riktig å tvinge sin egen oppførsel på andre. biggot luftes Doalvvo gávnniid olggos biggot! Ta sengetøyet ut for å luftes! bivdalit flere ganger be om biškkádit plutselig hyle boaluhit om klær knappe bogostallat holde på å le bosodit blåse lenge buvttehit nå fram Dán háve jovde buot áirasat áigemunil 1814 jagi ektui go Davvi-Norgga áirasat eai buvttehan dohko. Denne gangen nådde alle representantene tidsnok i motsetning til år 1814 da representantene fra Nord-Norge ikke nådde fram dit. bárgut skrike gråte høylytt raute knirke svært ceggestit reise noe opp fort cibmut knuge klype civkkádit plutselig kvitre pipe dievihit bli fylt opp fort Geallárii dievihii čáhci. Kjelleren ble fort fylt opp med vann. dolkadit gjøre lei dollestit holde litt durget dekke telt- eller gammegolv med ris Áddjá lea munnje oahpahan mo lávu galgá durget. Bestefar har lært meg hvordan man skal dekke lavvogulvet med ris. dárrat være i affekt rase i sinne fanahallat holde på å tøye gaikkehit plutselig rykke til slite geahpput bli lettere geahčestallat kaste et blikk på av og til Nieida geahčestalai sabehiidda vai bissu láhtus. Jenta så stadig på skiene for å holde seg i løypa. geahčastallat kaste et blikk på av og til Nieida geahčastalai sabehiidda vai bissu láhtus. Jenta så stadig på skiene for å holde seg i løypa. láhkkodit klappe stryke Áhčči láhkkoda mus oalggi. Far klapper meg på skulderen. geaigguhit rekke holde utstrakt Nieida geaigguha vuot gieđa sutnje. Jenta rakte igjen handa til henne. giessasaddat bukte seg sno seg krølle seg sammen gohccát våkne bli frelst govahaddat forestille Dán láhkai govahaddá Finnmárkku eananvuovdinhoavda boahtteáiggi dili. Slik forestiller jordsalgssjefen i Finnmark situasjonen i framtida. govahallat forestille Dán láhkai govahallá Finnmárkku eananvuovdinhoavda boahtteáiggi dili. Slik forestiller jordsalgssjefen i Finnmark situasjonen i framtida. govddodit holde på å flyte gullostallat ryktes høres litt av og til gulustuvvat ryktes bli alminnelig kjent guorssádit en gang eller plutselig hoste stygt guoskkahallat holde på å berøre guoskkehit komme bort i noe guvnnjádit bøye seg huke seg ned gáskkestit bite litt bite fort gávastallat flere ganger gjespe heaitalit om forhold gjøre slutt heađásmuvvat bli engstelig hoigadit en gang skyve humahallat få til å snakke illosit bli glad jaskkodahttit roe ned Ossodatjođiheaddji geahččala jaskkodahttit olbmuid geat leat healkkehan dán ođđasii ahte fitnodat galgá heaittihuvvot. Avdelingslederen prøver å roe ned de personene som er rystet over nyheten om at bedriften skal legges ned. jieppadit være sjenert være blyg jierásmuvvat bli oppskaket bli nervøs Sátnejođiheaddji mielas lea dehálaš ahte iskagohtet ášši vai olbmot eai jierásmuva. Ordføreren mener at det er viktig at de begynner å granske saken slik at folk ikke blir engstelige. jorahallat snurre rundt jugestit drikke fort juoiggadit holde på så smått med å joike jámihit bedøve Bátnedoavttir láve jámihit báni ovdal go duogŋá dan. Tannlegen pleier å bedøve tanna før han borer i den. jávohuvvat bli taus laktadit føye sammen lihkahallat flere ganger berøre It galgga lihkahallat maidege! Du må ikke røre noe! flere ganger bevege Bussá lihkahalai beljiid. Katten beveget på ørene. lihkestit bevege seg livžžodit fare og vimse Oahpaheaddji livžžoda luohkkálanjas. Læreren vimser rundt i klasserommet. om nordlys flimre Guovssahas livžžoda almmis. Nordlyset flimrer på himmelen. logahit få til å lese luoitilit slippe i hast láktadit fukte væte Elle láktadii baksamiiddis njuovččagežiin. Elle fuktet leppene sine med tungespissen. meahcástit klare seg i villmarka mielddistit medføre moddjestit smile kort smile plutselig monnet verpe legge egg muitát komme til å huske på mulggádit plutselig skule nanosmahttit styrke forsterke njágahit liste seg til noe njávkkastit stryke litt nohkastit ta seg en blund oadjudit gjøre trygg pusset pusse rabestit åpne lukke opp ravkkuhit flere ganger blinke reaggut kjenne stikkende smerte rokkastit ta fram grave litt ruohkastit transitiv: å klø noe klø litt ruoškkehit en gang eller plutselig knake ruškkodahttit få til å bli brunaktig siktet sikte skoalkalit banke på skuvihit suse dukke opp Eat diehtán mii sáhtii skuvihit muoraid gaskkas. Vi visste ikke hva som kunne dukke opp mellom trærne. snuđđut snufse sojaldahttit bøye en gang spiiddistit intransitiv: noe svir svi stađđat få ro til noe gi seg tid til noe suotnjat krype inn i krype gjennom susttašit sniffe Beana susttašii gieđaid maid nieida geaigguhii dasa. Hunden sniffet på hendene som jenta strakte mot den. hohpohallat skynde seg stresse It dárbbaš hohpohallat. Du trenger ikke å skynde deg. lávkulit en rask handling skritte Nisu lávkulii biillas olggos. Kvinnen skrittet ut av bilen. luoddanaddat få sprekker Mu baksamat dorbmot ja luoddanaddet. Leppene min hovner og får sprekker. dorbmut hovne Mu baksamat dorbmot ja luoddanaddet. Leppene min hovner og får sprekker. doaŋgut stivne Mus lea gurut giehta doŋgon, lean massán návccaid gieđas. Min venstre hand er stivet, jeg har mistet kreftene i handa. čegŋet huke seg ned gáhkut kremte vuobaidit jamre rabihit en gang flakse kvekke til sárggodit holde på med å tegne sáđđat pese Sáđa sáđa jovde vári ala. Pesende kommer vi to opp på fjellet. unohastit være ubehagelig vašuhit hate velohallat ligge og strekke seg viegahit løpe etter noe få noen til å løpe viissástallat være påståelig gjøre seg viktig vuhtodit bysse vuovssihit få til å spy vuoššastit transitiv: å koke noe koke fort áddestallat herme áđđestallat herme čatnasit bli bundet šealggáhallat holde på med å glitre čippostit knele čorgestit rydde fort čuoigát sette avgårde på ski čuoččahit reise seg Dušše Biera čuoččahii. Det var bare Biera som reiste seg. stille seg Olbmot geat čužžo ja vurde olmmošráiddus eai ožžon makkárge dieđuid, eará go čuoččahit ráidui. Personene som sto og ventet i køen av mennesker fikk ingen beskjeder, annet enn å stille seg i kø. čábbudit gjøre penere pynte bonjagit bli vridd bázadit flere ganger bli etter coahkkalit smelle klikke dikkáskit begynne å krangle doarostuddat ha lyst til å slåss geađđut bli dunkel bli hes giikanastit se med kikkert gizzut klatre gišvvardit sprelle bevegelse vri seg Gearpmaš gišvvardii, ja de jávkkai fas dohko gos lei boahtán. Slangen vrei seg, og så forsvant den dit hvorfra den var kommet. gullostit plutselig høres føles svakt skielgut skjele se skjevt på Dan dihte olbmot leat skilgon midjiide. På grunn av dette har folk sett skjevt på oss. skielgát skjele Máŋga njuoratmáná skielgájit vuosttaš mánuid áigge. Mange spedbarn skjeler de første månedene. himáhallat flere ganger kremte jietnadallat si noe flere ganger lahkonišgoahtit begynne å nærme seg lássestit låse nivkkihit plutselig nikke oađašit sove trygt oađestuvvat ville sove oidnostit vises litt Beaivváš ollii dušše jur oidnostit ovdalgo fas jávkkihii. Sola rakk bare såvidt å vises før den igjen forsvant. orodit oppholde seg ravggadit sprette fare av sted reavgut rape riggut bli rik rusádit frøse Rusádin go áhkku árvalii mu váillahit ruovttu. Jeg frøste da bestemor antydet at jeg vil ha hjemlengsel. ráhkadahttit få noen til å lage skelbmošit gjøre ugagn soalssidit sikle čirodit holde på å gråte čuovggahit lyse opp čáhpodit mørkne forsvinne fra et sted forsvinne Čáhpot dás eret! Forsvinn herfra! čájehastit vise fort šávihit strømme inn gavjaluvvat støves nummarastit nummerere oamastallat tilegne boikohttet boikotte koloniseret kolonisere eahpegudnejahttit vanære surfet surfe birgehallat takle evalueret evaluere profileret profilere oktiiheivehit samordne koordinere bálddalastit samordne duššadit nøytralisere makulere čurbošit dumme seg ut Sii leat njulgestaga čurbošan ja hoahpus dahkan mearrádusa. De har rett og slett dummet seg ut og gjort vedtaket i full fart. váddudit vanskeliggjøre váttásmahttit vanskeliggjøre válddahallat omhandle beskrive skildre omtale rávásmuvvat rávásnuvvat modnes servvoštallat omgås investeret investere formaliseret formáliseret formalisere dássidit likestille geažidit antyde signalisere antyde oaivadit veilede inspirere demonstreret demonstrere eloštit bo sammen bisohallat gå i balansegang balansere sihkkasit la seg viske av viske jorralit vende rievddadit variere rievddadallat variere molsašuvvat variere dievasmahttit utfylle supplere fullføre oppdatere ollistit utfylle supplere fullføre govastit symbolisere raššudit svekke fuonidit svekke heajudit svekke forringe undergrave hedjonahttit svekke forverre Dat hedjonahttá oahpaheaddjedili. Det vil forverre lærersituasjonen. heajosmahttit svekke raššut bli svekket svekke návccahuvvat bli svekket svekke fuotnánit bli svekket svekke nedsette láivudit utvanne svekke moderere utvanne dempe soidadit utvanne svekke láivut bli utvannet struktureret strukturere streiket streike steampalastit stemple snihkket snekre oktiivástidit samsvare dássádaddat sammenstille selvehit forklare duohtandahkat realisere fáhtehallat bli rammet Eahkedis fáhtehalan oaivebákčasii. På kvelden blir jeg rammet av hodepine. čoggot påløpe samles samle prosjekteret prosjektere postet poste badjelduolbmat overstyre seavnnjahit overskygge duolmmahallat bli overkjørt overkjøre mearehuddat overdrive liiggástallat overdrive sisaváldit oppta gártadit skaffe (seg) opparbeide rábidit om rettigheter opparbeide birastahttit omringe Fáhkka mu birastahtte logi gearjideaddji. Plutselig omringet ti tiggere meg. omgi hegne mielváikkuhit medvirke mieldedoaibmat medvirke lokaliseret lokalisere morránit våkne lástet laste láhkket lakkere hávváduvvat kvestes gealbudahttit kvalifisere njiejahit kutte válddástallat kuppe Leago čoahkkinjođiheaddji válddástallan dievasčoahkkimis? Har møteleder kuppet plenum? rihpat kuppe Servviid sáhttet joavkkut rihpat alcceseaset fámuin go jienastit oktasaččat jahkečoahkkimis. Foreninger kan kuppes ved at en gruppe møter opp med samordnet stemmegivning på årsmøte. voldta oktiiordnet koordinere konserveret konservere konkretiseret konkretisere čielggadahttit konkretisere konfirmeret konfirmere gárvvuhit kle på andre kle på kanaliseret kanalisere vrd jf. Ášši lea čielggas, vrd. (veardit) sámedikki dieđáhusain. Saken er klar, jf. (jamfør) sametingsmeldinga. lihtodit inngå sisagođđit implementere sajustit implementere doibmiibidjat implementere hospiteret hospitere heahtašuvvat hemmes dáistalit hanskes bekjempe Ráđđehus áigu dáistalit buot vealaheami vuostá. Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. streve kjempe savvot gro Dál ii leat go sávvat, ahte hávvi savvo iige vuolššo. Nå er det ikke annet enn å håpe at såret gror og ikke blir betent. dovdát gjenkjenne beasadit fraskrive vegre seg huigášit frarå albmanit framtre fremkomme áradit framskynde hágganit fragmenteres vearáskit forverre seg forverre Dilli lea vearáskan. Situasjonen har forverret seg. malssidit forveksle Máhtte malssidii lávkkas Máreha lávkkain. Máhtte forvekslet vesken sin med Máret sin veske. hálddahit forvalte hoitát forvalte ovdehit forutsette hámuhit formulere luskkiidit forfalle sáhkkohallat få bot få forelegg Vuoddji sáhkkohallá juohke juvlla ovddas mas eai leat doarvái čiekŋalis minstarat. Sjåføren får bot for hvert hjul som ikke har dypt nok mønster. ruohtastuhttit forankre fakkastit forankre i noe forankre bávkkehit eksplodere plutselig knalle, smelle en gang, sterkere enn beaškkihit smelle beavttálmahttit effektivisere dirigeret dirigere oasseruhtadit delfinansiere delegeret delegere almmostahttit avsløre offentliggjøre blogget blogge mearkkašuhttit bemerke mearkkašahttit bemerke fuolastuvvat bekymre vihkkehallat overveie avveie Njeallje jagi áigi Magga vihkkehalai guođđit politihka. I fire år overveide Magga å forlate politikken. arresteret arrestere ávaštit ane Go giehka guhkká ija guvlui, de lea ávašteame olbmo jápmima. Når gjøken galer mot natterstid, så aner den at et menneske skal dø. moaráhuvvat bli frustrert dáruiduvvat bli fornorsket hápmašuvvat forme seg gárvánit bli ferdigstilt gottáhallat bli drept goddot bli drept sorbmašuvvat omkomme bli drept omkomme, forulykke dø bušeteret budsjettere adopteret adoptere nanosmuvvat bli styrket styrke giksašuvvat pines plage báhkket pakke om motor bakke duhkordallat leke fierahit få noe til å rulle rulle čalmmustuhttit synliggjøre roahkadit driste våge bajásgeassit oppfostre oppdra huvdet irettesette refse vuollánahttit få noen til å føle seg mislykket knekke eretduvdit fortrenge kontrolleret kontrollere unnudit minske goaruhit få sydd sy gudnijahttit hedre heahpanaddat skjemmes eastat avverges unngå hárddašit erte hárjehit trene ijastit overnatte ovttastuvvat bli forent forene ráfáidahttit frede frede verne konsulteret konsultere veahkahallat hjelpe náitit vie prioriteret vuoruhit_v prioritere Sámi suohkanat galggašedje buorebut prioriteret ođđa oahppogirjjiid oastima. Samiske kommuner burde prioritere innkjøp av nye lærebøker høyere. vuorkut lagre čilgedit forklare veardádallat sammenlikne ovddeštit restaurere revitalisere restaurere sahát sage skáhppot legge frem levere få tak i skaffe installeret installere reguleret regulere váidut bli mindre, svakere avta Ollu sámi báikkiin lea sámegiella váidugoahtán stuoraválddi gielaid ektui. I mange samiske bygder er samisk blitt svakere i forhold til storsamfunnets språk. Muhtin áigge geažes bávččas váidugoahtá, go deaddu luoitá. Etter en stund blir smerten svakere, når presset avtar. bálddastahttit sidestille soabahallat mekle russet merke med kryss krysse lohkkadit låse oanidit forkorte redusere i lengde redusere čuovvulit følge opp følge følge etter čuvodit følge etter følge fuopmášit legge merke til merke notere seg, merke seg registrere čuoččáldahttit čuoččaldahttit rette, sette opp; stille reise oahpahallat tilegne seg kunnskap lære vaháguhttit beskadige skade Ollu ealggat bohtet bivdoáiggis dán guvlui ja vaháguhttit sakka dálveorohagaid dáppe. Mye elg kommer i jakttida denne veien og skader vinterbeitet her voldsomt. hávvudit såre hardt skade čuovgát skinne, stråle lyse gavdnjet jage skremme válmmaštit gjøre ferdig forberede mielddisetbuktit flertallssubjekt medføre Dákkár dieđut dagahit daid váikkuhusaid eambbo einnostahttin maid iešguđetlágan doaibmabijut sáhttet mielddisetbuktit. Slike kunnskaper vil øke forutsigbarheten rundt de konsekvensene som ulike tiltak kan medføre. flertallssubjekt: ha som følge innebære dagadit forårsake medføre gárgedit utvikle noe utvikle laggat om pulsslag slå banke Váibmu laggá ja bumpe vara oppa áigge. Hjertet slår og pumper blod hele tiden. gárggiidit utvikle seg utvikle sivahit beskylde mistenke riibat frisk, uskadet holde seg Goikeguolli riibbai unnimustá 10 jagi, jus albma ládje dan vurkkodii. Tørrfisk holdt seg i minst 10 år, hvis man lagret den ordentlig. cealkilit si noe kort si cikcet klype en gang klype dovddadit kjenne hverandre kjenne steamput stampe el. støte foten hardt mot underlaget trampe Nieida ii nuollan gápmagiid, muhto steamppui njuolga gievkkanii. Jenta tok ikke av seg skoene, men trampa rett inn på kjøkkenet. earránaddat skilles ceahkkálastit differensiere eavttuhit foreslå gaikkodit rasere, jevne med jorden rive duhkuštit rive i håret rive geahppudit gjøre lettere lette Bissovaš muohta geahppuda skábmaáiggi seavdnjadasa. Snø som holder seg, letter mørket i mørketida. Dálkasat mat geahppudit olbmo, daid gal berre hilgut. Medisiner som skal gjøre en lettere, dem bør man unngå. giehtadallat drøfte, rutinebehandle behandle goddalit drepe vuodjelit føre drive jođálmahttit holde i gang drive påskynde forsere illustreret illustrere gulastit å få høre høre seailudit vedlikeholde, bevare bevare suomastit snakke finsk snakke duvdilit en gang skyve sammen med eret: sette til side tilsidesette dodjalit skyve fra seg skyve dodjalit earáide ovddasvástádusa skyve ansvaret over på andre dábuhit få tak i skaffe bestet rekruttere Mii bestiimet vihtta sámegielat olbmo jearahallin. Vi rekrutterte fem samiskspråklige personer som intervjuere. áddehallat kunne gjøre seg forstått; forstå hverandre forstå šuvihit fare raskt suse juoiggastallat holde på å joike joike gearggahit fullføre sluttføre meroštallat definere anslå beregne regne med forvente defineret definere lotnahuvvat omskiftes, forandres skifte Jahkečoahkkin berrešii eastadit ahte buot stivralahtut lotnahuvvet oktanis. Årsmøtet bør hindre at alle styremedlemmene skiftes ut samtidig. Diibmá lotnahuvve 17 doaktára Guovdageainnus. I fjor skiftet 17 leger i Kautokeino. muitaladdat holde på å muitalit fortelle earáhuhttit forandre, gjøre annerledes endre earáhuvvat forandres endre namahastit kalle nevne meidnet anta mene ollehit sluttføre fullføre ollásmahttit ollismáhttit sluttføre fullføre spillet spill spille ovdandivvut presentere siskálastit inkorporere áigeguovdilastit gjøre aktuell oppdatere áigádit gjøre aktuell oppdatere čuojaldahttit klinge ringe bohciidahttit la oppstå skape čuolahit kjempe for: med beale kjempe vakŋut strekke seg flere ganger strekke fatnat strekke seg; strekkes strekke buoredit gjøre bedre utvide čirrot begynne å gråte gråte ganjaldit felle tårer gråte laktásit forenes knytte Muitalusat ja máidnasat laktásit dávjá báikkiide. Fortellinger og eventyr knyttes ofte til steder. laktašuvvat forenes knytte Geažus laktašuvvá vearbamáddagiidda. Suffikset knytter seg til verbstammene. viidut utvides Álbmotmeahci viiddui 133 000 hektárain. Nasjonalparken ble utvidet med 133 000 hektar. sisdoallat inneholde Ođđa CD-skearru sisdoallá sihke árbevirolaš juigosiid/luđiid ja ođđaáigásaš musihka. Den nye CD-plata inneholder både tradisjonelle joiker og moderne musikk. spenne om el. over omfatte sisttisetdoallat flertallssubjekt inneholde oassádallat med illativ delta searvidit med lokativ delta oasástallat med lokativ delta stuorrudit gjøre større øke Danne mii stuorrudit suohkaniid bušeahtaid 6,4 miljárdda ruvnnuin. Derfor øker vi kommunenes budsjetter med 6,4 milliarder kroner. lassánahttit gjøre større øke huksehit få noen til å bygge bygge sirdát begynne å føre til et annet sted flytte fárrehit hjelpe til med å skifte bolig flytte uhccudit gjøre mindre redusere sisačállit føre inn i register registrere vuostáváldit ta imot ta imot čoavdásit løsne, gå opp av seg selv el. ved å bli løst opp løses Sávan ahte ášši čoavdása dál. Jeg håper at saka løses nå. čoavdašuvvat løsne, gå opp av seg selv el. ved å bli løst opp løse spiehkkasit skille seg ut čálihuvvat bli registrert innføre siskkildit spenne om el. over omfatte juohkásit dele seg Alimusriekti juohkásii eanetlohkun ja unnitlohkun (9–6). Høyesterett delte seg i et flertall og et mindretall (9–6). fordele seg Ná juohkásii Sámi kulturfoandda doarjja jagi 2000:s. Slik fordelte støtten seg fra Samisk kulturfond i 2000. movttiidit bli motivert bli inspirert bli ivrig dovdáhit identifisere ovttaidahttit innlemme integrere searvadit inkludere integrere ovttaiduvvat integreres integrere isoleret skille ut isolere álkkásmahttit forenkle systematiseret systematisere vuogáiduvvat akklimatiseres bli vant til čuoimmuhit få noen til å čuoibmut stake dihkkádit sette opp staker stake ávnnastit forme meisle fámuhuhttit jus oppheve láhčit (son) lážii re Mun lea láhčán seaŋgga oađđin láhkai. Jeg har redd opp sengen ferdig til å sove i. tilrettelegge legge opp til Go eiseválddit álgoálggus leat láhčán dilálašvuođaid dákkárin, de sii fertejit sin iežaset giitit go dál lea dilli šaddan váttisin. Når myndighetene fra begynnelsen har lagt opp situasjonen sånn her, så må de takke seg selv for at situasjonen nå er blitt vanskelig. jaskkodit tie stilne čiŋahit pynte utsmykke gevret kommandere bortvise utvise spežžet (mon) spežžejin en gang daske klappe nimmordit uttrykke sin misnøye murre Mearrádusa geažil leat olusat nimmordan. På grunn av avgjørelsen har mange uttrykt sin misnøye. nimmorit uttrykke sin misnøye murre Mearrádusa geažil leat olusat nimmoran. På grunn av avgjørelsen har mange uttrykt sin misnøye. árpmihit forbarme seg skåne ovttastit forene konsolidere kombinere gáržudit innskrenke begrense cuiget (mon) cuigejin en gang påpeke peke beahttit (son) behtii bedra narre svikte vákšut (mon) vávššun granske nøye overvåke gozihit overvåke Geahččalan aŋkke gozihit visot servodahkii gullevaš áššiid. Jeg prøver likevel å følge med i alle samfunnssaker. holde noen våken Ášši gozihii su ijaid. Saka holdt henne våken på nettene. rávvet (sii) rávvejit formane tilrå anbefale láittastuvvat vantrives Nappo nieida ii lean astan duššiid láittastuvvat. Altså hadde jenta ikke hatt tid til å vantrives uten grunn. kjede ceahkkut (mon) ceahkun, (si) cehkkot skjære hakk tømre ássat (son) ásai bo Lulde ásset ollu olbmot. Sørpå bor det mange mennesker. bosette Eiseválddit fertejit oažžut áigái beliid mat dagašedje vejolažžan nissoniidda ássat boaittobealguovlluin. Myndighetene må utvikle faktorer som gjør det mulig for kvinner å bosette seg i utkantsstrøk. vuoitit (son) vuittii vinne overkomme bagadallat beskrive instruere veilede vurket (sii) vurkejit oppbevare lagre arkivere čielggadit forklare utrede avklare ealihit livberge livnære gillát (sii) gillájit tåle holde ut lide huikit (son) huikkii rope hoie eaktudit ta forbehold forutsette šiehtadit avtale sávvat (mon) sávan ønske håpe gáržžidit innskrenke begrense redusere máhttit (mon) máhtán kunne beherske Ohcat olbmo gii máhttá sámegiela sihke čálalaččat ja njálmmálaččat. Vi søker en person som kan samisk både skriftlig og muntlig. Dan mun máhtán bajil. Jeg kan det utenat. bálvalit tjene Hoteallabargit ledje gárvásat bálvalit olbmuid. Hotellpersonalet var klare til å tjene folket. betjene lohkat (son) logai lese Mun logan aviissa. Jeg leser avisa. telle Elle máhttá lohkat logi rádjái ruoššagillii. Elle kan telle til ti på russisk. si Oahpaheaddji logai ohppiide ahte fertejit muitit bargat bihtáid. Læreren sa til elevene at de må huske å gjøre lekser. Duon jávrri lávejit lohkat botniheapmin. Det der vannet bruker folk å si er bunnløst. utdanne seg studere ovddidit om klokka gå for fort Diibmu ovddida. Klokka går for fort. fremme SI ulbmil lea dutkama bokte nannet ja ovddidit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. SIs mål er via forsking å styrke og fremme samisk språk, kultur og samfunnsliv. utvikle noe utvikle ohcat (mon) ozan leite søke čuohpadit skjære seg hogge seg foreta kirurgisk inngrep operere soardit (dat) sorddii undertrykke skamfere fornærme, krenke såre bohčit (mon) božán melke klemme pumpe diŋgot bestille diŋgot gálvvuid bestille varer abonnere loktet (sii) loktejit en gang løfte heve Ovdagoddi deattuhii man dehálaš lea loktet sámegiela árvvu. Formannskapet understreket hvor viktig det er å heve verdien av samisk språk. Gávppis lea vejolaš loktet ruđa. I butikken er det mulig å heve penger. dáhttut (mon) dáhtun ville ønske anmode be Mun dáhtun du vuolgit dál. Jeg ber deg dra nå. dahkat (mon) dagan lage Skire dagai beasi muorragierragii. Skjæra lagde reir i trekrona. gjøre Dus lea bággu dan dahkat. Du er nødt til å gjøre det. Mun galggan dan bargat. Jeg skal gjøre det. massit (son) massii láhppit_v miste, når det ikke er mulig å finne igjen miste Boanddat báikkážis masset olle sávzzaid boraspiriide. Bøndene i området mister mye sau til rovdyr. lide tap, miste tape Boazodoallu ja eará sámi ealáhusat sáhttet massit ain eanet eatnamiid suodjalussii dahje earáide. Reindriften og andre samiske næringer kan tape ytterligere arealer til forsvaret eller andre. čuožžilit reise seg opp beroštit bry seg om interessere Mun beroštan das. Jeg bryr meg om det. geahčadit forhåndsgranske rette blikket mot; betrakte se njuorasmahttit ydmyke gripe, bevege sjelelig røre bordit stable Muoraid galggai bordit hui čábbát. Veden skulle man stable veldig pent. typografi sette jorahit rotere dreie rundt jođašit bevege seg fare, reise ferdes Boazoisit jođaša ealu ja ruovttu gaskka. Reineieren ferdes mellom reinflokken og hjemmet. vádjolit vandre ferdes vuhttot spores synes Rievssahiid varas luottat vuhttojit šiljus. Ferske spor etter ryper synes på gårdsplassen. Buohkat gehčče sutnje, ja vuhttui ahte son ii liikon dasa. Alle så på henne, og det syntes at hun ikke likte det. sisttisdoallat inneholde Plána sáhttá sisttisdoallat iešguđetlágan doaibmabijuid. Planen kan inneholde forskjellige tiltak. spenne om eller over omfatte searvat (son) searvvai, (sii) servet slutte seg sammen med illativ delta divustit rette på justere dovddiidit erfare lære å kjenne Mun lean dovddiidan davviguovllu luonddu jienaide. Jeg har lært å kjenne lydene i naturen i nordområdene. duogŋat (mon) duokŋan, (sii) dugŋet lappe bøte vuoddját kjøre avsted Mii vuoddjáimet dás golmma áigge. Vi kjørte avsted herfra i tretiden. girdit (dat) girddii fly bieguhit plage noen plage páhkket pakke duhkoraddat -rattan leke čalmmustit synliggjøre čohkkát (sii) čohkkájit sitte In gille ruovttus čohkkát. Jeg gidder ikke å sitte hjemme. čohkkádit sitte lenge sitte jurddahit tenke arvat (son) arvvai våge Nu soitet vel eanet nuorat arvat searvat Sámi Grand Prix juoigamii. Slik kan kanskje enda flere ungdommer våge å bli med på Sámi Grand Prix’ joikedel. buvttadit produsere gahččat (dat) gahčai falle galbmot (dat) galbmojit fryse Eatnamis lea duollu go galbmo. I jorda er det tele når det fryser på. Márehis eai galbmon juolggit go sus ledje ullobuvssat main ledje lábit. Máret frøs ikke på føttene fordi hun hadde på seg ullbukse med fot. goallut (son) goalui, (sii) gollot fryse gallestallat besøke gallet (sii) gallejit besøke galledit besøke gaskkalduhttit -duhtii avbryte vuodjit (son) vujii, (sii) vudjet kjøre Mii vuodjit busse vuoruid mielde, ja lei ge Johána vuorru vuodjit. Vi kjører buss etter turnus, og nå er det Johans tur å kjøre. Dáppe vudjet biillat ja tráilarat birrajándora. Her kjører biler og trailere døgnet rundt. Bárdni vujii duoddara ruossut doarrás skohteriin. Gutten kjørte med skuteren på kryss og tvers over vidda. drive en sak drive gullot (dat) gullojit høres guohcagit råtne gustot berøre gjelde Boazologu mearrádusat mat leat dahkkon 1978-lága olis, gustojit dassážii go ođđa boazologu mearrádusat dahkkojit. Vedtak om reintall som er gjort i tråd med 1978-loven, vil gjelde inntil det foreligger nye vedtak om reintall. jávkat (dat) jávkkai forsvinne Nieida moddjái nu, ahte su čalmmit uhtes eai jávkan. Jenta smilte slik at øynene nesten forsvant. om en periode være borte Máhtte jávkkai badjelaš mánotbaji buohcceviesus. Máhtte ble borte over en måned på sykehus. bli borte Dohko manai ja dohko jávkkai. Dit gikk han og der ble han værende. heaitit (dat) heittii holde opp slutte Mánát heite hállamis sámegiela. Ungene sluttet å snakke samisk. ijastaddat -tattai overnatte idjadit overnatte Dás lea nuppát olmmoš idjadan áiggi čađa. Her har det gjennom tidene overnatta atskillige folk. jápmit (dat) jámii dø Son jámii borasdávddas. Hun døde av kreft. Son jámii Girkonjárgii. Han døde i Kirkenes. Son jámii nealgái. Han døde av sult. Son jámii lunddolaš jápmima. Hun døde en naturlig død. oađđit (son) ođii sove Mánná oađđá eatni bálddas. Barnet sover ved siden av mora. ruhtadit finansiere ráfáiduhttit frede vuoigŋat (mon) vuoiŋŋan, (sii) vuigŋet ånde puste sehkket (sii) sehkkejit blande sujahaddat -hattai beskylde suoládit stjele vuoruhit prioritere Sámi suohkanat galggašedje buorebut vuoruhit ođđa oahppogirjjiid oastima. Samiske kommuner burde prioritere innkjøp av nye lærebøker høyere. čađahit gjennomføre šaddadit drive frem, avle dyrke særlig brukt dersom det er noe uvanlig ved fødselen føde šiehtadallat forhandle ealáskahttit revitalisere ájahallat oppholde goahcat (son) goazai, (sii) gohcet bremse ovdošit forutse Mu čalmmit ovdošedje oaidnit du lávddi alde! savkalii Urbán su bealljemáddagii. Mine øyne forutså å se deg på scenen! hvisket Urbán like ved øret hennes. liikot (sii) liikojit like Mun liikon dasa. Jeg liker det. Mun liikon dutnje. Jeg liker deg. Soai liikoba hui bures bargat heasttaiguin. De liker svært godt å arbeide med hestene. loktestit plutselig løfte lovttohallat flere ganger løfte oaggut (mon) oakkun, (sii) oggot fiske guolástit fiske guohtut (dat) guođui, guhtot beite gokčat (son) govččai dekke Čáhpes balvvat gokčet álfárot gáissáid ja váriid. Svarte skyer dekker fullstendig tinder og fjell. bre over Eadni čiŋada ja gokčá hárduidis silkkiin. Mor pynter seg og dekker skulderpartiet med en silke. lukke Govčča uvssa! Lukk døra! oskut (mon) oskkun religiøst tro Mun oskkun Ipmilii. Jeg tror på Gud. bistit (dat) bisttii vare Doalut álget guoktenuppelogis ja bistet beal viđa rádjái. Arrangementet begynner kl 12 og vare til halv fem. Čájálmas bistá sullii guokte diimmu. Forestillingen varer i omtrent to timer. Doalut álget guoktenuppelogis ja bistet beal viđa rádjái. Arrangementet begynner kl. 12 og varer til halv fem. gárgidit rømme gurret (sii) gurrejit tømme oljet olje hurrat summe Muhtun divrrit hurret. Noen insekter summer. Skohter hurrá. Skuteren summer. vuoiŋŋastallat hvile ruŋkit om ravn skrike vuoiŋŋastit hvile fuobmát (sii) fuobmájit komme på oppdage simput som en hare hoppe bállit raute áicát synlig oppdagelse oppdage šealgut glitre muosehuhttit forstyrre muhttit fort forandre hoavridit mase hoavrristit mase hoavrrestit mase báitit (dat) báittii om sola skinne borastit raskt måltid spise baladit over lenger tid frykte kártet kartlegge gártet kartlegge salastit en gang holde rundt hverandre omfavne kommenteret kommentere plánet planlegge ovttasbargat samarbeide Geaiguin áigu Sámeálbmot bellodat ovttasbargat? Hvem vil Samefolkets parti samarbeide med? skuvlet undervise jearahallat intervjue gahčat (son) gažai en gang spørre Son gažai gallát skuvlajagi mun dál váccán. Hun spurte om hvilket skoleår jeg går nå. gažaldagaid gahčat stille spørsmål jearrat (mon) jearan, (sii) jerret en gang spørre Dat dušše bođii jearrat áiggun go dánset. Hun bare kom og spurte om jeg ville danse. Danin leage dehálaš jearrat oahppis mo sus lea skuvllas. Derfor er det også viktig å spørre eleven hvordan hun har det på skolen. jearadit flere ganger spørre lihkostuvvat -tuvai ha hell med seg lykkes menestuvvat -tuvai oppnå noe lykkes meinnestuvvat oppnå noe lykkes arvváskit om vær begynne å regne kraftig Lemet lei olgun vázzime go arvváskii. Lemet var ute og gikk da det begynte å striregne. arvit (ikte) arvvii om vær regne Odne arvá ja lea heajos dálki. I dag regner det og er dårlig vær. ráŋggáštit straffe bargat (mon) barggan mer omfattende arbeide Kommišuvdna lea bargan gažaldagaiguin mat gusket buhtadusaide maid boraspiret dagahit. Kommisjonen har arbeidet med spørsmål som berører erstatning for skadene som rovdyr har forårsaket. Barggat go don bohccuiguin? Arbeider du med rein? gjøre Mun galggan dan bargat. Jeg skal gjøre det. njoammut oftest om barn krype Nagirčalmmiid njommon seaŋggas eret. Med søvnige øyne krøp jeg ut av sengen. smitte beahkit (son) begii, (sii) behket oftest om barn krype ribahit miste Eat berre nuorttas ribahit ealu. Vi bør ikke miste flokken østover. ufrivillig komme til å gjøre noe Ikte eahkes mun ribahin nohkkat, inge šaddan boahtit. I går kveld falt jeg i søvn og ble derfor ikke å komme. Elle ribahii boagustit girkus. Elle kom til å le i kirka. láhppit (son) láhpii massit_v miste, med mulighet for at det kan finnes igjen miste Gávdnen gahpira maid ledjen láhppán. Jeg fant lua som jeg hadde mistet. om horn, eller strikking felle biestit (son) bisttii, (sii) bistet gjøre i buksene miste ufrivillig slippe bláđet bla Elle bláđe ođđa skuvlagirjji. Elle blar i den nye skoleboka. buollit (dat) bulii, (dat) bullet boaldit_v være i brann brenne Dolla buollá. Ilden brenner. borggohallat røyke tobakk røyke Muhtimat borggohalle, ja sii hupme oktii njálmmiid. Noen røkte, og de snakket i munnen på hverandre. borgguhit røyke tobakk røyke Norggas borgguhit 32 proseantta nissonolbmuin. I Norge røyker 32 prosent av kvinnene. buokčat flere fanger dykke buressivdnidit velsigne hávkadit slokke, dempe kvele hárčet skreve Muittán dákkár diidda go: Nissonolmmoš ii galgan hárčet bivdobiergasiid badjel. Jeg husker en slik folketro: En kvinne skulle ikke skreve over fangstredskaper. fiskkodit gulne bli gul Rábastii vuolggedettiin lohkamuššan boares fiskkodan aviissa stohpočiegas. Da hun dro nappet hun med seg som lesestoff en gammel gulnet avis fra kroken i stua. njimmat sutre Mánná njimmá iige háliit borrat dahje juhkat. Barnet sutrer og vil heller ikke spise eller drikke. kvine Lihkus lei dakkár tealtá, ahte eai beassan čuoikkat sisa, olggobealde dušše njimme. Heldigvis var det et slikt telt at mygg ikke kom inn, utenfor de bare kvinte. buvihit drepe ved å stanse lufttilførsel til lungene kvele bárgidit flette vuodjut (dat) vuojui, vudjot synke Fanas vuojui mearrabodnái. Båten sank til sjøbotn. konsentrere seg om Dutkin son vuojui earenomážit Guoládaga ja Beahcáma historjái. Som forsker konsentrerte han seg spesielt om historia til Kolahalvøya og Pasvik. doarggistit skjelve dekoreret dekorere hervet (sii) hervejit dekorere doarridit forfølge Rievvárat eai astan doarridit fatnasa, muhto jorggihedje gáddái. Røverne hadde ikke tid til å forfølge båten, men snudde mot land. doidit (mon) doiddán lenge skylle dulkot (sii) dulkojit tolke fortolke Don dulkot buot aivve bahá guvlui. Du tolker alt bare i negativ retning. gierdat (dat) gierddai, girdet tåle duoddut (mon) duottun, (sii) duddot om å se eller høre tåle In duotto dan oaidnit. Jeg tåler ikke å se det. vuoššat (mon) vuoššan, (sii) vuššet duoldat_v koke Áhkku vuoššai gáfe ja guossohii gáhku. Bestemor kokte kaffe og serverte kake. duoldat (dat) duolddai, duldet vuoššat_v koke Čáhci duoldá. Vannet koker. dánset danse Dat dušše bođii jearrat áiggun go dánset. Hun bare kom og spurte om jeg ville danse. dánsut (mon) dánssun danse dápmat (mon) dáman temme dárbbahit trenge vástidit svare eallit (mon) ealán, (son) elii leve Dalle go áddjá elii, láviimet juoŋastit. Da bestefar levde, pleide vi å fiske med garn under isen. fallehit angripe rohkkáhit rokkáhit angripe Ammahal dál rohkkáha mu? Antakelig farer han på meg nå? fanahit tøye gazzut (dat) gaccui lenge klore giitit (mon) giittán en gang takke Sii fertejit sin iežaset giitit go dál lea dilli šaddan váttisin. De må de takke seg selv for at situasjonen nå er blitt vanskelig. giitalit flere ganger takke rohkut (dat) rogui flere ganger brøle gillet orke In gillen guhká surfet go lei nu jalla lossat beassat čiekŋalassii. Jeg orket ikke å surfe lenge fordi det var så innmari tungt å komme seg på dypet. In gille šat diggot. Jeg gidder ikke å krangle mer. gilvvohallat konkurrere gilvalit konkurrere gohcit (son) gozii våke Lei imaš ahte nieida gii lei gohcán ihkku, lei áibbas vuoŋis. Det var rart at jenta som hadde våkt på natta, var helt uthvilt. goikat (dat) goikkai blir tørr tørke Biktasat goiket. Klærne tørker. Guorru lea go láddu lea goikan geasset. Guorru er en dam som er tørket inn på sommeren. sihkestit en gang tørke Boradeami maŋŋel ferte čorget ja beavddi sihkestit. Etter måltidet må man rydde og tørke av bordet. ett strøk male gođđat (dat) gođai gyte Guolli gođđá. Fisk gyter. guoddit (son) guttii, (sii) guddet bære om dyr føde Gussa guoddá. Kua kalver. gáhtat (son) gáđai angre gáibidit kreve Olbmot sáhttet gáibidit vuoigatvuođaid juogo eaŋkil olmmožin dahje joavkun. Folk kan kreve rettigheter enten som enkeltmenneske eller som gruppe. gásttašit døpe gávdnot (dat) gávdnojit finnes Gaskkohagaid Elle váillahii iežas ahkásaš nuoraid, muhto gilážis eai gávdnon dakkáraččat. I blant savnet Elle ungdom på hennes egen alder, men i den lille bygda fantes det ikke slike. gávppahit handle drive handel Ruoŧŧelaččat gávppahit Suomas dál eanet go jagi álggus go euro árvu lea njiedjan. Svensker handler nå mer i Finland enn i begynnelsen av året fordi verdien av euro har gått ned. haksit havssii lukte Mun havssán ruvssuid. Jeg lukter roser. jeđđedit i lengre tid trøste njorret en gang skjenke njorrestit i hast eller en gang skjenke lohpidit love lávlut (mon) lávllun synge mihtidit måle Goartil lea mihttu, go mihtida belggiin ja čuvddiin. Goartil er et mål, når man måler fra tommelfinger- til pekefingerspissen. moddját (sii) moddjájit smile Nieida moddjái nu, ahte su čalmmit uhtes eai jávkan. Jenta smilte slik at øynene nesten forsvant. muittašit minnes máhcastit en gang brette niegadit drømme Mun niegadin du mannan ija. Jeg drømte om deg sist natt. áitit (son) áittii true uhkidit true med å ville gjøre noe ondt true nihttit (son) nihtii true Stállu loktestii šlubbosoappi, dego nihttime dainna. Stallo løftet klubba, som om han truet med den. vuohkadit vuohkáhit true med bevegelser, gjenstander true Bárdni vuohkadii čorpmain beatnagii. Gutten truet med knyttneven mot hunden. šállošit beklage nuvkkihit en gang nikke nivkalit en gang nikke nivkut (son) nivkkui nikke njuovadit ha slaktning slakte vuoidat (mon) vuoiddan, (sii) vuidet gni inn, f.eks. salve smøre nomineret nominere náitalit gifte seg Moai náitaleimme diibmá. Vi to giftet oss i fjor. oaffaruššat -rušai ofre oastit (son) osttii kjøpe Mearriduvvon lea ahte suodjalus galgá boahtte 15 jagis oastit ođđa nu gohčoduvvon pánserbiillaid oktiibuot 100 miljárdda ruvnno ovddas. Det er bestemt at forsvaret skal de neste 15 årene kjøpe såkalte panserbiler for i alt 100 milliarder kroner. spuŋget stappe i munnen stappe rasttidit bevege seg over krysse organiseret organisere riepmat (dat) riemai, ripmet begynne sihkkelastit sykle Elle ja Ánne sihkkelastiba bálddalaga skuvlii. Elle og Ánne sykler side om side til skolen. sojahit sodjat_v transitiv: å bøye noe bøye stirdut (dat) stirddui stivne stávet (sii) stávejit stave suoskat (mon) suoskkan, (sii) susket tygge Vátna bániidisguin áddjá suoskkai gáfes luvvaduvvon láibebihtá. Med de få tennene sine tygget bestefar en brødbit som var oppbløtt i kaffe. sáltet (sii) sáltejit salte tennjet tegne tevdnet (sii) tevdnejit tegne vardit varddii blø vuoksit (son) vuvssii spy vuovssadit spy áibbašit lengte Eadni áibbašii Suoma suhkkes vuvddiide. Mor lengtet til Finlands tette skoger. ánssášit fortjene Dien mearrádusa dihtii ánssáša ovdagoddi rámi. For det vedtaket fortjener formannskapet ros. árbet (sii) árbejit arve šliipet (sii) šliipejit slipe šluhttet avlyse filbmet filme levget flagge dáruiduhttit fornorske bombet bumbet bombe lásset låse doarjalit om økonomi eller juss støtte olggosaddit utgi málet flere strøk male Áddjá málii dan fiskes sázu mii manná gasku luotta. Den gamle mannen malte den gule stripa som går midt på vegen. bossut (dat) bosui blåse Eadni lea bidjan johtui mašiinna mii bossu lieggasa jikŋon revrriide. Mor har satt i gang maskinen som blåser varme inn i de frosne rørene. bosádit en gang blåse bieggat (ikte) biekkai om vind blåse Dál bieggá garrasit. Det blåser hardt i dag. analyseret analysere šleaivalit om lasso kaste forkjært hugge forkjært Niibi sáhttá njalppehit jos ribaha čuohpadettiin šleaivalit go niibi lea bastteheapme. Kniven kan glippe ut av handa hvis man er uheldig å hogge forkjært når kniven er ukvass. njalppehit ut av handa glippe Niibi sáhttá njalppehit jos ribaha čuohpadettiin šleaivalit go niibi lea bastteheapme. Kniven kan glippe ut av handa hvis man er uheldig å hogge forkjært når kniven er ukvass. njalppihit ut av handa glippe Niibi sáhttá njalppihit jos ribaha čuohpadettiin šleaivalit go niibi lea bastteheapme. Kniven kan glippe ut av handa hvis man er uheldig å hogge forkjært når kniven er ukvass. njoalppihit ut av handa glippe Niibi sáhttá njoalppihit jos ribaha čuohpadettiin šleaivalit go niibi lea bastteheapme. Kniven kan glippe ut av handa hvis man er uheldig å hogge forkjært når kniven er ukvass. márkanastit markedsføre eaiggáduššat eaiggádit eie beaskidit om ull og hår på dyr klippe gávdnat (son) gávnnai oppdage finne Mun gávdnen buori saji ovddimus beaŋkkas. Jeg fant en bra plass på fremste rad. merket (sii) merkejit sette merke på; en gang merke mearkut (son) mearkkui, (sii) merkot øremerke rein; flere ganger merke badjánit bevege seg oppover stige Go oidnen makkár dilli doppe guovlluin lea, badjánii jurdda ahte lea go mihkkege maid mun sáhtán bargat ávkin. Da jeg så hvordan situasjonen var i de områdene, så steg tanken om at er det noe nyttig som jeg kan gjøre. Mii jugadeimmet gáfe, ja geahčaimet go beaivváš badjánii. Vi drakk morgenkaffe mens vi så sola stige opp. huškkastit en gang slå ravkit dat ravkkii hjerteslag slå Váibmu ravká rattis. Hjertet slår i brystet. bávkit bávkkii knalle, sterkere enn beaškit smelle Bissu bávká. Det smeller i bøssa. spoahkkit ikke så sterkt som bávkit smelle Allajoccat skuovat spohkket asfálttas. Høyhælte sko smeller i asfalten. Mášinbissu gullui spoahkkime. Man hørte at maskingeværet smalt. bávkkihit plutselig knalle, sterkere enn beaškkihit smelle baldit (mon) balddán skremme Olbmot ja beatnagat balde gumppiid ja ledje dorvun bohccuide. Folk og hunder skremte ulvene og var som sikkerhet for reinen. baldalit flere ganger skremme balddáhallat flere ganger skremme surgehit forferde skremme hástalit hverandre utfordre guorahaddat (son) guorahattai granske, nøye tenke over noe undersøke vihkket fastsette vekt veie Mun vihkken buđehiid. Jeg veier potetene. studeret utdanne seg studere vealtat (son) vealttai, (sii) veltet slippe unna unngå Mii ávžžuhit oaivvesnaga olbmuid vealtat ráhkadeames liegga borramuša uvnnain ruovttus. Vi oppfordrer berusete personer å unngå å lage varm mat i ovnen hjemme. ovdánahttit utvikle noe utvikle bihtit fysisk å klare å hanskes med klare biđget (sii) biđgejit ødelegge strø utover spre bisihit intransitiv: noe stanser stanse Mun bisihin. Jeg stanset. rohkadallat -dalai om bønn be botnjat (mon) bonjan sno, skrue vri Manne dalle lea dárbbašlaš botnjat lávdegotti evttohusaid. Hvorfor er det da behov for å vri på komiteens forslag. Nu ledjen áhččán oaidnán botnjat vuoncá oaivvi. Slik hadde jeg sett faren min vri hodet på høna. bonjastit en gang vri Elsa bonjastii čoavdaga ja vuoddjái. Elsa vrei om nøkkelen og kjørte avgårde. čugget en gang, med spiss gjenstand stikke čuoggut (mon) čuokkun, (sii) čuggot bruke spiss gjenstand, flere ganger stikke med finger, flere ganger trykke Máhtte čohkká biillastis ja čuoggu telefovnna. Máhtte sitter i bilen sin og trykker på telefonen. čuggestit bruke spiss gjenstand, fort el. en gang stikke bálkestit en gang kaste bálkut (mon) bálkkun flere ganger kaste dadjat (mon) dajan si Mun čuovun du ruoktot! dajai Ánte roagga jienain. Jeg følger deg hjem! sa Ánte med en grov stemme. savdnjit (son) savnjii banke el. riste snø, støv av noe riste Eadni savdnjá biktasiid. Mor rister klærne. savdnjilit banke el. riste snø, støv av noe riste Nieida savdnjilii gávtti, geahčestii bajás, ja de vázzái. Jenta rista av kofta, så opp og så begynte hun å gå. dállet finriste sennegras riste prentet (sii) prentejit fremstille på papir trykke dáncat (mon) dánccan stampe el. støte foten hardt mot underlaget trampe sorját være festet henge Maŋŋá bázii gákti skáhppii sorját guhká. Etterpå ble kofta hengende lenge i skapet. avhenge Dálkasa váikkuhus sorjá mearis. Virkningen av medisinen avhenger av mengden. heaŋgát (dat) heaŋgájit være festet henge Dat heaŋgá holggas. Den henger over stokken. sorjalit få til å henge henge harcet (sii) harcejit drepe ved henging henge heivehit avpasse tilpasse hoallat (son) hoalai, (sii) hollet prate snakke Ii aktage sihtan hoallat dan birra. Ingen ville snakke om det. čuorvut (mon) čuorvvun, (sii) čurvot rope čurvet (mon) čurvejin en gang rope šuvvat (dat) šuvai om vind; frembringe susende lyd ved hurtig bevegelse suse julggaštit kunngjøre, erklære offentlig erklære juoigat (son) juoiggai, (sii) juiget joike jáddadit helt og holdent slukke čáskadit helt og holdent slukke njávkkadit gni lett en stund stryke veallát (sii) veallájit om mennesker ligge Áhkku veallá seaŋggas. Bestemor ligger i senga. livvadit om dyr ligge vealládit ligge en stund ligge lonet (sii) lonejit når man ikke får tilbake samme gjenstanden låne Ruđaid ja borramušaid lone. Man låner penger og mat. čuolastit en gang hogge molssodit kle seg om skifte moraštit være fylt av sorg sørge oidnot (dat) oidnojit sees, vises synes Várrevielttis oidnen guhkás ja njárggas oidnojedje moadde oktonas viesu. Fra fjellsiden så jeg langt og på neset syntes et par hus som sto alene. riŋget (sii) riŋgejit telefonere ringe riŋgestit i hast el. en gang riŋget ringe viiddidit vide ut utvide vuosehit la se vise válljet (sii) válljejit velge Bivdojoavkkus lea lohpi ovtta ealgga velá báhčit, ja ieža besset válljet makkáračča. Jaktlaget har lov til å skyte en elg til, og de kan selv velge hva slags. čierrut (mon) čierun, (sii) čirrot gråte čuolbmadit lage knute knytte oasálastit med illativ delta hukset (sii) huksejit bygge Davábeallái viesu ii gánnát hukset veránda. På nordsiden av huset lønner det seg ikke å bygge en veranda. rávdat om kaffe trekke sihkkarastit sihkarastit sihkarastit gjøre trygg sikre fárret (sii) fárrejit skifte bolig flytte In háliit lulás fárret. Jeg vil ikke flytte sørover. snoahpat smake på snoabádit smake på snoabádallat småspise registreret føre inn i register registrere vuoittáhallat -halai lide nederlag, bli slått tape gálgat (son) gálggai gjøre løs løse gálget om stemmen klare Oahpaheaddji gálge čoddaga. Læreren klarer stemmen. rátkkašit skille rein skille áŋgiruššat ivre for satse på árvidit gjette anta badjelgeahččat forakte nedvurdere Mii eat divtte gávpotkultuvrra badjelgeahččat iežamet kultuvrra. Vi lar ikke bykulturen nedvurdere vår kultur. overse háddjet (sii) háddjejit rote splitte spre Riidu orru háddjemin daid uhccánaš návccaid mat searvvis leat. Krangelen synes å splitte de få kreftene foreninga har. joatkašuvvat videreføres vedvare suokkardit granske utforske granske, undersøke drøfte buohtastahttit sammenligne jamføre veardidit sammenligne jamføre sihkastit en gang tørke Boradeami maŋŋel ferte čorget ja beavddi sihkastit. Etter måltidet må man rydde og tørke av bordet. ett strøk male geatnegahttit plikte forplikte pålegge čuohppat (mon) čuohpan, (sii) čuhppet skjære klippe hugge ved hugge Áhčči manai muoraid čuohppat. Far dro for å hogge ved. čujuhit utpeke påpeke henvise geiget (sii) geigejit strekke ut rekke fram overlevere deattuhit fremheve vektlegge Lávdegoddi lea deattuhan su máŋggasuorggat barggu sámekultuvrra buorrin. Utvalget har fremhevet hennes brede arbeid til nytte for samekulturen. láigohit leie leie ut sirdit (son) sirddii flytte Festiválasadji ja erenomážit lávdi lea veháš vuolleliidda sirdon diimmá ektui. Festivalområdet og spesielt scenen er flyttet litt lenger ned i forhold til i fjor. overføre Son sirdá ruđaid searvvi kontui jagi loahpas. Hun overfører penger til foreningens konto ved årets slutt. ásaiduvvat begynne å føle seg hjemme slå seg ned bosette Máŋga sápmelačča bohte ruovttoluotta Norgii, muhtimat fas ásaiduvve Alaskai. Mange samer kom tilbake til Norge, andre igjen slo seg ned i Alaska. Eanet nuorat válljejit ásaiduvvat gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide. Flere unge velger å bosette seg i byer og tettsteder. vuođđudit grunnlegge opprette etablere Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda. Staten Norge er etablert på territoriet til to folk. organisere, tre sammen konstituere bygge på Vuoigatvuođat leat vuođđuduvvon lágaide ja láhkaásahusaide. Rettighetene er bygd på lover og forskrifter. darvehit feste klistre fange Ráissa lunta vuittii skohtera go darvehii stuorámus rávddu. En gutt fra Nordreisa vant skuteren da han fanget den største røya. lonohallat skifte bytte med hverandre lonohaddat skifte bytte med hverandre duođaštit bekrefte dokumentere attestere njeaidit (son) njeiddii velte felle om antall redusere cegget (mon) ceggejin en gang reise opp Son ceggii sabehiid seainni vuostá. Han stilte skiene mot veggen. stifte, grunnlegge opprette luoitit (son) luittii slippe løse slippe løs overlate avta Muhtin áigge geažes bávččas váidugoahtá, go deaddu luoitá. Etter en stund blir smerten svakere, når presset avtar. om sola gå ned Beaivi luoitá ja veiggodišgoahtá. Sola går ned og det begynner å bli mørkne. fievrridit frakte Dat mearkkaša ahte ealu ferte fievrridit guorbmebiillain. Det betyr at man må frakte reinflokken med lastebil. føre videreføre Platon mearridii viidáset fievrridit Sokratesa oahpu ja jurdagiid. Platon bestemte å føre videre Sokrates sin lære og tanker. eksportere luvvet (sii) luvvejit løse frita frigi álggahit få i gang iverksette grunnlegge doahttalit akte overholde respektere ollašuhttit ollášuhttit -šuhtii fullføre gjennomføre oppfylle ollašuvvat gjennomføres Ruhtadili geažil dat ii leat vel ollašuvvan. På grunn av økonomien er dette ikke blitt gjennomført enda. bli oppfylt buktit (mon) buvttán bringe Buvtte dan deike! Ta den med hit! gi, levere fra seg overlevere komme med bringe Sáhtát go buktit gálvvuid? Kan du bringe varene? fremkalle medføre sirdašuvvat flytte på seg forskyve guoddalit klage på anklage anke påklage tiltale anklage vuolidit senke avkorte sette ned redusere namuhit nevne Muhto nu go dievdu ieš namuha, de bargá son gilvaleaddji aviissas Min Áiggis. Men slik som mannen selv nevner, så arbeider han i den konkurrerende avisa Min Áigi. tilføre nevne omtale si nevne Muhto nu go dievdu ieš namuha, de bargá son gilvaleaddji aviissas Min Áiggis. Men slik som mannen selv nevner, så arbeider han i den konkurrerende avisa Min Áigi. bálkáhit ansette engasjere betaling for tjeneste leie lønne, leie betale premiere dásset (sii) dássejit jevne utjevne stabilisere balansere molsašuddat bli forandret variere viššat (mon) višan orke gidde Njoammil ii viššan hukset alcces beasi. Haren giddet ikke å bygge reir til seg selv. tørre duostat (mon) duosttan, (sii) dustet våge tørre In duostta geahčastit sutnje. Jeg tør ikke se på henne. deattašit flere ganger trykke taste holde på å presse trykke goaridit vanskjøtte svekke forminske tappe langsomt ødelegge undergrave riidit (dat) riiddii nekte forhindre stride sivahallat beskylde Amnesty sivahallá USA rihkkut ON mánáidkonvenšuvnna go steavlidit nuoraid. Amnesty beskylder USA for å bryte FNs barnekonvensjon ved å henrette ungdommer. Searvi sivahallá hotealla lágideames strippenshowaid. Foreninga beskylder hotellet for å ha arrangert strippeshow. Stivrajođiheaddji sivahallá mu leat ruđa lobiheamit váldán. Styrelederen beskylder meg for å ha tatt penger uten lov. anklage for påtale jáhkihit få til å tro overbevise boltut (mon) bolttun rote opp grave opp oppkjøre brøyte deaividit inntreffe tilfeldigvis møte fátmmastit omfavne omfatte involvere tar en del av omfavne spenne om el. over omfatte hoahpuhit påskynde forsere intensivere buvttihit nå frem, vinne frem rekke nå få til følge føre fremstille skape válbmet gjøre ferdig ferdigstille ohcalit savne lengte etter Mun váillahan du. Jeg savner deg. søke etter, savne etterspørre søke váillahit savne Mun váillahan du. Jeg savner deg. etterlyse váivašuvvat -šuvai plages bekymres vuorjašuvvat plages bekymre heađuštit forhindre undergrave sjenere Ánde sahái ja dearppai ja heađuštii gaskkohagaid nisson guoktá hálešteami. Ánde sagde og hamret og innimellom sjenerte han de to kvinnenes samtale. duvdit (mon) duvddán støtte puffe flere ganger skyve duvdit eret fortrenge tilsidesette Dat ii mearkkaš ahte nubbi ealáhus galgá nuppi duvdit eret. Det betyr ikke at den ene næringsvegen skal fortrenge den andre. galmmihit avkjøle fryse ned mat, få til å fryse fryse geahpedit lette minske redusere geahpidit lette minske redusere vuojihit frakte Biebmogávpi vuojiha gálvvuid juohke disttaga. Matbutikken frakter ut varer hver tirsdag. transportere kjøre frakte Biebmogávpi vuojiha gálvvuid juohke disttaga. Matbutikken frakter ut varer hver tirsdag. golahallat forbruke Maŋŋel borrama ozai Biret spealu mainna golahalaiga áiggi. Etter måltidet lette Biret etter et spill man kunne drive tiden med. om tid fordrive Maŋŋel borrama ozai Biret spealu mainna golahalaiga áiggi. Etter måltidet lette Biret etter et spill man kunne fordrive tiden med. gulahallat -halaimet forstå hverandre kommunisere Sámediggi lea gulahallan Sámi Doaktáriid Servviin dán ášši birra. Sametinget har kommunisert med den samiske legeforeninga om denne saka. guoskat (dat) guoskkai, gusket komme bort i berøre angå gjelde Diet ášši ii guoskka munnje. Den saken angår ikke meg. ceavzit (dat) cevzzii overleve Bohccot cevze goavvedálvvi badjel. Reinsdyrene overlevde nødvinteren. bestå Ánte dajai mojunjálmmiid ahte son lea ceavzán eksámenis. Ánte sa med et smil om munnen at han har bestått eksamen. holde ut Áne lea ceavzán váivves diliid. Ane har holdt ut de vonde periodene. klare seg Sii navdet iežaset ceavzit bures. De tror at de klarer seg bra. láidet (sii) láidejit holde i hånden leie føre lede bisuhit (dat) bisuha beholde bevare opprettholde olahit oláhit rekke nå Olahatgo vuosttá? Kan du nå osten? oppnå nå Modeallas leat ávdnasat maiguin galggaše olahit mihtuid. Modellen inneholder de midlene som skal til for å nå målet. joksat innhente nå Sire jovssai daid earáid. Sire innhentet de andre. Juohke sátni jovssai guldaleddjiid. Hvert ord nådde lytterne. oppnå nå Dat guokte guovddáš gaskaoami mainna galggašii joksat boazodoallopolitihkalaš mihtuid leat boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus. De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. juksat (son) juvssai innhente nå Sire juvssai daid earáid. Sire innhentet de andre. Juohke sátni juvssai guldaleddjiid. Hvert ord nådde lytterne. oppnå nå Dat guokte guovddáš gaskaoami mainna galggašii juksat boazodoallopolitihkalaš mihtuid leat boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus. De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. dollet (sii) dollejit gripe ta et tak få til å stoppe stanse konfiskere dra til et sted dra Guđa mánu geahčen oažžu dollet Olmmáivággái. Om seks måneder får hun dra til Manndalen. doalahit fortsette opprettholde Sii doalahit dálá organiserema mas lea okta rektor goabbatge skuvllas. De fortsetter dagens organisering med en rektor på hver av de to skolene. holde Biera geahččala doalahit beatnaga jaska. Per prøver å holde hunden i ro. la være birget (sii) birgejit greie seg klare seg Mu ii gánnát hástalit, it muinna gal birge. Det lønner seg ikke å utfordre meg, du klarer deg ikke mot meg. Mii galgat birget njálgáid haga. Vi skal klare oss uten søtsaker. jietnadit gi lyd fra seg Manin gohčodit dan go gumpe jietnada? Hva kaller man det for når ulven gir lyd fra seg? forme, uttale en språklyd si Ii nieida jietnadan maidege. Jenta sa ingenting. Ii álo leat dárbu jietnadit, muhtomin lea buorre leat áibbas jaska. Det er ikke alltid behov for å si noe, i blant er det godt å være helt stille. uttale geavvat om noe som inneholder gjær heve seg gjære når noe negativt hender skje Eanaš lihkohisvuođat gevvet ruovttus. De fleste ulykker skjer i hjemmet. om noe negativt gå Nie geavvá go it várut. Slik går det når du ikke passer på. Mo bárdnái geavai? Hvordan gikk det med gutten? Ii geava ládje! Det går ikke an! namahit nevne snakke om omtale kalle nevne utnevne oppnevne čalmmustahttit fokusere på gjøre synlig vise, gjøre lett synlig markere kaste lys over, overført belyse stuorrut (dat) stuorui, (dat) sturrot bli stor bli større fearrat (son) fearai, (sii) ferret telje meisle šláddjet sortere klassifisere máhcahit returnere tilbakeføre duppalastit fordoble doble revideret revidere raporteret rapportere deattastit understreke framheve lihccut utelukke avsette projekteret prosjektere sátnádit formulere seg gállit vasse giktalit oppmuntre tirre vihkkedallat veie resonnere daguhit uttale overdra stáđásmuvvat bli stødig rekruteret rekruttere sajáiduvvat etableres tilpasse seg dárkilastit justere presisere čuoibmuladdat stake publiseret publisere produseret produsere aiddostahttit spesifisere presisere poengtere orienteret orientere aksepteret akseptere attesteret attestere kommuniseret kommunisere dárjut servere tilby áibadit forsvinne guorrasit bifalle slutte seg til čaimmahit få til å le seailluhit oppbevare bevare vavddadit stamme virgádit ansette engašeret ansette bájuhit referere sitere siteret sitere sajáiduhttit installere forankre ásahallat regulere guovdilastit tematisere konsentrere čoahkáidit konsentrere konsentreret konsentrere oktoráđđet dominere refereret referere árvvusatnit verdsette respektere áktet bry seg om geažuhit antyde čeavžut tasse traske mohkastit bøye svinge Vuoddji bijai ravkečuovgga čájehan dihte ahte áiggui mohkastit olgeš guvlui. Sjåføren satte på blinklys for å vise at hun ville svinge til høyre. omgå bløffe gabahahttit utvise loavkašuhttit såre áššečuoččuhit saksøke bumpet pumpe noađuhit belaste goazastit bremse goazahit bremse hemme geahppánit avta Aviissa preassadoarjja geahppána 100 000 ruvnnuin dán jagi. Avisas pressestøtte avtar med 100 000 kroner i år. bli færre Gávpejas lohká turisttaid geahppánan diimmá ektui. Handelsmannen sier at det er blitt færre turister i forhold til i fjor. klassifiseret klassifisere luobahit avstå fra avhende avskjedige liigudit unnvære avse oahcudit berolige sánuhit diktere spiehkastit fravike buohtalastit sidestille stuorámustit maksimere maksimeret maksimere rationaliseret rasjonalisere soabahit mekle oasttihit kjøpe dorjet støtte stargadit stabilisere duohččat spare gádjalit forsvare almmustahttit avdekke utgi verdnet male bieggaladdat blåse biekkadit blåse gievrudit forsterke lađastallat analysere máŋget kopiere duhtadit tilfredsstille čoahkkáigeassit sammenfatte oppsummere hirpmástuhttit sjokkere overraske vuovdalit markedsføre prøve å selge Muhtimat vuovdalit aviissaid biilavuddjiide, geat orustastet rukses johtolatčuovggaide. Noen prøver å selge aviser til bilførere som stopper opp for rødt lys. vuollástit erobre okkupere underordne laktit kople skjøte guovdduštit sentralisere mávssihit anvise gaifát stirre sirddáldahttit desentralisere lávdadit spre desentralisere áŋkorastit ankre skoađastit panele om søm fore divrudit fordyre instrueret instruere eksporteret eksportere differensieret differensiere álkidahttit lette forenkle skihkket pålegge heivehallat tilpasse arrondere rekrutteret rekruttere ságaškuššat drøfte namuhastit nevne i forbifarten neavttašit om teater og film spille presenteret presentere inkorporeret inkorporere kombineret kombinere jávkadit fjerne Guovllan gámaluottaide maid muohta lea jávkadeamen. Jeg ser på fotsporene som snøen er i ferd med å fjerne. utrydde maŋŋálastit rangere gessot dras tiltrekkes váfistit sikre binnudit redusere listet liste opp logahallat ramse opp registrere justeret justere erohallat skille sisafievrridit innføre sisabuktit innføre báhkkodit uttrykke arvvosmahttit stimulere identifiseret identifisere vuođuštit begrunne vuođustit begrunne ákkastit begrunne ovttaiduhttit standardisere integrere integreret integrere presiseret presisere dárkkuhit betrakte presisere váidudit dempe modifisere sierranastit isolere háldet disponere disponeret disponere čivttašit bøte čivttadit bøte čiktásit bøte hobehit forsere vuogádahttit systematisere čuoibmut stake luokčat meisle fámohuhttit oppheve sisačálihit innmelde nádjat skjære Lásemoalut nádjet julggiid. Glassbitene skjærer i føttene. Mearehis ahkit nádjá guktuid váimmu. En uendelig tristhet skjærer i begges hjerte. nilkkistit flire vaháguvvat skades roasmmehuvvat skades roasmmohuvvat skades njeazzut geipe rihttet partere slakt máizadit tine ávdnet danne áššáiduhttit sikte sevlet sikte máinnustit annonsere bivdáladdat jakte abmet skrike borjjastallat seile čálestit notere bontet false mearrat forlange rokket rocke duššástuhttit frustrere guoimmuhit underholde loavkidit krenke fornærme njárbudit spe riššudit dusje suonjardahttit stråle eaddudit fornærme gallehit mette borgaladdat fyke áššehuhttit frikjenne duohpahuvvat krympes fástudit faste máguhit krydre giehtaguššat håndheve diktet dikte vearuhit skattlegge botkkuhit strø botkalit strø suohkudit jevne sillet sile suolbmudit fordøye oppastit generalisere vuoigatvuođavuođđudit hjemle submet summere duobussillet filtrere ravdet fase mohkkasaddat drible svinge seg Geaidnu mohkkasaddá suhkkes ruonas vuvddiid čađa. Vegen svinger seg gjennom tette grønne skoger. ednet jorde girjet bokføre jorbet runde avrunde buikkihit smyge veahkadit befolke hilggodit forsømme suostat forsømme dearbbadit pendle novket støvsuge veadjehahttit sannsynliggjøre boazzuhuhttit grade mihttodallat dimensjonere duorrat om søm rynke klinke buoššodit herde lehttohit akselerere guitet kvittere livdnet utlikne dáhkut smi gjenta Ferten dušše dáhkut alccesan, ahte lean dál Indias inge Sámis. Jeg må bare gjenta for meg selv at jeg nå er i India og ikke i Sápmi. sáhcut ripe njuordásit prisgi áhcagastit gløde mihttet utheve lonistit innløse frikjøpe šelget polere millet kverne durbbodit plaske durbet plaske gurradit fuge čázehuhttit drenere bearrat innkreve sisagáibidit innkreve duhppet tove heavvalastit høvle bierggastit møblere bárket barke steavlidit halshugge henrette Amnesty sivahallá USA rihkkut ON mánáidkonvenšuvnna go steavlidit nuoraid. Amnesty beskylder USA for å bryte FNs barnekonvensjon ved å henrette ungdommer. bievvalastit halshugge rihkustit forse jeŋget gjenge giddehuvvot behefte ávnnaldit angle bántet pante devkkodahttit anløpe sparkelastit sparkle riggudit berike áigodahttit periodisere čuopmat rubbe reitot abortere goluiduhttit kostnadsføre mestet sylte sniehpput unnvike testamenteret testamentere deahpanit deformere lágastit prosedere muŋkát sture guođahit tilbakeholde giebahuhttit sote olggosgolludit utgiftsføre lihttoláigohit forpakte bortfeste reidet foredle loahppameannudit sluttbehandle njalpit slure merret porsjonere spaigat splintre sáktet safte čuvkuluvvat koagulere giellut koagulere dulpet stuke oidit favorisere smievrut mørne bilaidit tindre stielgudit spjelke šloavaldahttit flambere nađđadit skjefte gohpat forsenke noahkut presumere mielvuolláičállit parafere rihkkuhit serratere behtostit kaste med pinne bihcudit gjøre at noe blir rimbelagt bihcut rimbelegges bihkkadit tjærebre bildadit legge noe på stillas bilgádit flette sennegressknipper billostaddat leke med bjeller birccostit en gang kaste terning bircut kaste terninger bissostit gå på jakt bivastuddat svette bivastustit svette itt bivdaruššat opptre som jeger boalggahaddat forårsake at noen blir ille omtalt boalváruššat drive smughandel bohccostaddat leke rein borggadit fyke i lengre tid botkkiidit kaste frø botkkodit slite løs buddáduvvat forgjeldes báddet ta opp på bånd báddádaddat venne dyr til å stå bundet báhkadit varme opp báikut røske litt reinlav báitot falmes om fotball gå i offside bátnádit berøre en gevekst davrat om skinn bli stiv og skrukket om fisk krølle seg i gryta deaimmáskit svime av dierrut tilsmusses divrut bli dyrere Huksenávdnasat leat divron mealgat maŋimuš jagiid. Byggematerialer har blitt mye dyrere de siste årene. dopmuluvvat nedstøves duolbbasinjorahit plandreie duorbalit plaske kraftig dásásmuvvat utjevnes eaiggádastit opptre som eier av eller herre over fierpmástallat fiske med garn fierpmástuvvat få skrekk i seg for fiskegarn fávledit bygge laksestengsel lenger utfra land fávlánit gå ut på dypere vann galjidit brotsje geahpadit sette tråd i garnnål geallit dra not med notspill geavvadit la heve geđđot blendes giktadit sette synkestein på not eller garn gilggodit misfarges girdnut kjerne smør goalvát ligge hvelvet goarvanit få posefasong govdet stige til overflaten om været lette Dálki lei govden, muhto balvvat váriid duohken lahkonadde jođánit. Været hadde lettet, men skyene bak fjellene nærmet seg fort. skurvvagit bli matt riškkihit intransitiv, dråper skvetter skvette Vuosttas arvečalmmit riškkihedje Heaikka muhtui. De første regndråpene traff Heaika i ansiktet. losidahttit tynge Jurdda lasidahtii su vuoigŋama. Tanken gjorde pusten hennes tyngre. nárvvagit bli rynket Gatnjalat golge nárvvagan muođuid mielde. Tårene rant langs de rynkete kinnene. mášohuddat bli utålmodig guoktálastit være usikker vakle Áhčči guoktálasttii, šattašii eanet bargu. Far vaklet, det ville bli mer arbeid. govdnat tape seg gumppustit lage blodklubb hehppet skjemme ut hivllášit synes å være for tynn hálbbidit senke prisen juolgguštit vandre Son juolgguštii badjel Sámeeatnama duoddariid ja sártnodii sámiide Ipmil sáni sin eatnigillii. Han vandret over Samelands vidder og prekte Guds ord til samene på deres morsmål. loahppaárvvoštallat sluttvurdere lohkkot avregnes lotnašuvvat innløses luddestit flekke fisk luovdádit sette flåer på garn eller not láibmat legge seg mer eller mindre flatt i vannet lássahuvvat blokkere seg mearddástallat fange fisk med ruse nirvvonárvvohallat lage grimaser njuohpat dra not på land noastalit trekke not noastit trekke not på land návlet slå påler oahcut beroliges oahpadit se til garn oastalit ville kjøpe prute oazistit sette stengsel orustahttit å stoppe noe stoppe Ii ábut dán dilis ohcalit sivalaččaid, muhto baicce bidjat buot návccaid dasa ahte orustahttit soađi. Det nytter ikke i denne situasjonen å lete etter hvem som har skylden, men heller sette inn alle kreftene på å stoppe krigen. riškalit skvette yte et lite bidrag ruđahuvvat komme i likviditetsvansker bli uten penger suhpodit sette ut drivgarn suitit ha råd til suvlet gi smak til mat ábbut koke over áššehuvvat frifinnes áššečuoččáldahttit reise søksmål áššáskuhttot saksøkes čoalluladdat sløye mye fisk čoallulit sløye fisk fort čoaltašuvvat klumpe seg čuoibmulit stake av sted Nieida lei nu giehtagievra ahte son čuoibmulii fámuin ja čeasai guhkás. Jenta var så armsterk at hun staka med kraft og gled langt. čuolbmalit knytte fort šattastuvvat bli til noe buozahit plages nuohtástallat fiske med not ađahuvvat magres sustilit snuse på čollestit sløye litt fisk čálgat utvikle seg duldehit koke opp dárránit summe seg assimileret assimilere moraliseret moralisere transkriberet transkribere indoktrineret indoktrinere alfabetiseret alfabetisere notifiseret notifisere fileteret filetere operationaliseret operasjonalisere optimaliseret optimalisere konsolideret konsolidere konkluderet konkludere digitaliseret digitalisere redigeret redigere graderet gradere kategoriseret kategorisere akkrediteret akkreditere fokuseret fokusere institušonaliseret institusjonalisere spesialiseret spesialisere uniformeret uniformere anonymiseret anonymisere legaliseret legalisere siviliseret sivilisere faktureret fakturere spesifiseret spesifisere sensureret sensurere akšuneret aksjonere privilegeret privilegere privatiseret privatisere protokolleret protokollere eksamineret eksaminere reageret reagere konstitueret konstituere dokumenteret dokumentere kodifiseret kodifisere interneret internere mobiliseret mobilisere pensioneret pensjonere reflekteret reflektere kommersialiseret kommersialisere signaliseret signalisere ratifiseret ratifisere aktiviseret aktivisere insisteret insistere problematiseret problematisere arkiveret arkivere introduseret introdusere praktiseret praktisere initieret initiere dássádallat balansere rekonstrueret rekonstruere čoahkkimastit avholde møte kvalifiseret kvalifisere koordineret koordinere konstateret konstatere intensiveret intensivere implementeret implementere harmoniseret harmonisere effektiviseret effektivisere fápmudit delegere assosieret assosiere nargit pule gieibmat pule nállašuhttit avle suorggidit avlede sollet avlede heakkahuhttit avlive duolgut bestikke loahcat blusse bokset bokse lievddistit dampe lievllistit dampe seaktut egne oadjut fornemme bli trygg Munge oajun go oainnán mo eará olbmot váldet gulul. Også jeg blir tryggere nå jeg ser hvordan andre folk tar det med ro. vihkut fornemme heađásmuvvat fortvile Son heađásmuvai ođđa njuolggadusaid dihte. Han fortvilte over de nye forskriftene. áŧestuvvat fortvile leaicidit fråtse ovttastuhttit fusjonere noaidut gande dearšát gape veanzát gape čirsát glise beallidit halvere huššat haste heiset heise njahkahastit hikke dárkut iaktta eardudit irritere Dát sáhttá eardudit olbmuid. Dette kan irritere folk. Dát dálkkas sáhttá eardudit gužžaráhku. Dette legemiddelet kan irritere urinblæra. komponeret komponere gerjjodit om hund logre likšat logre lovset lose duhkoštallat lugge bálkádit lønne mánet mane márset marsjere vealčut misse vuosttildit motvirke dilvet planere skuodnját skimtes duolvvidit skitne til skuvret skrubbe háskkidit sløse reavžut skreve slurpe meavskut smatte Nieida meavskkui njuokčamiin guomi vuostá. Jenta smattet med tunga mot ganen. doavskkuhit smatte snuvsset snuse sosialiseret sosialisere spánderet spandere spioneret spionere cáhkkat stønne njihtat svindle gopmárdallat tilbe ráhkadastit tilberede čuorvvuhit tilkalle tihppet tippe njaŋggistit traske gevkkohallat trippe čáhccet vanne riehkidit vegre ággadit vegre gimssordit vimse flørte geavzut vingle hehppehit ydmyke Reahttadeimme, dat han lei albma hersko. Vi spiste godt og lenge, det var ordentlig delikatesse. reahttadit spise godt og lenge Reahttadeimme, dat han lei albma hersko. Vi spiste godt og lenge, det var ordentlig delikatesse. dilddistit disse veagalváldit voldta kustet koste guštet koste vovdnet trille guohpat rynke árrit sinke cirget sprute riškkuhit sprøyte stevdnet stevne látnjat spalte mollet mose njuoršut flamme buolladit spole rešisseret regissere irggástallat flørte naffát kose seg bargguhuvvat bli arbeidsløs biggehaddat bli liggende værfast biigostit gjøre tjeneste som pike boazohuvvat bli fattig på rein boazuiduvvat være syk ei kort tid doaimmahuvvat bli tiltaksløs dumssagit bli ujevn guolehuvvat bli fattig på fisk hivludit om tråd og snøre gjøre tynnere hivlut om tråd og snøre bli tynn hánástaddat være gjerrig jiessut om melk bli sur jábálduvvat bli velstående sajálduhttit installere sarret plukke blåbær searaiduvvat bli flink sorrot bli floket ujostallat være blyg áráskit bli tirret árástuvvat bli øm áššáskuvvat bli erklært for skyldig bunccardit streve dolkkástuvvat kjede seg suoláduhttit bli frastjålet láhttadit gestikulere njálggistit smiske digget krangle digge gárganit rakne ruoidnadit slanke seg beaškkehit smelle Uksa beaškkehii nu ahte son healkkehii. Døra smalt slik at han skvatt. kollidere Turistabusse ja personbiila leat beaškkehan oktii. En turistbuss og en personbil har kollidert. oktiičaskit slå sammen hálbut bli billigere fierpmástit fiske med garn galbet skilte riejáskit bli høyrøstet bli bråk gassut bli tykk beroštuvvat være interessert čájehallat vise fram skilihit klinge noidošit drive trolldom árvaladdat foreslå gižaidit knirke háhpohallat grafse til seg birzzehit marginalisere guottehit la kalve Sii guottehit gárddis biertnaid dihte. De lar reinen kalve i reingjerdet på grunn av bjørn. guottihit støtte Sámediggi guottiha doaibmaplána guovddáševttohusaid. Sametinget støtter hovedforslagene i tiltaksplanen. hárbmadit ergre čagarduhttit kile válmmastit gjøre ferdig boahkuhit vaksinere Sii álge disttaga boahkuhit olbmuid spiidneinflueanssa vuostá. På tirsdag begynte de å vaksinere folk mot svineinfluensa. Buohkat boahkuhuvvojedje dávdda vuostá. Alle ble vaksinert mot sykdommen. gearregastit prosedere i retten johtáladdat bevege seg guoggut huke seg ned seksualiseret seksualisere boahtalastit fylle på flaske irgalit fri dubbet dubbe liŋket lenke uhccánit reduseres buohccindieđihit sykemelde uhcahastit forkjæle oainnusmahttit synliggjøre savkkuhit hviske šleŋggohallat slenge šleaŋgut slenge oatnut bli kortere oainnahallat bli sett birastit omringe vuojáhallat bli påkjørt 9-jahkásaš vuojáhalai biilii. En niåring blei påkjørt av en bil. jage frakte cápmahallat slå čatnašuvvat knyttes ordnašuvvat ordne bisánastit stoppe opp časkilit undersøke almmustuvvat utgis nanusmuvvat styrkes máhccasit brette seg nuollasit om band løsne Jus bárggeš nuollasa, de soames lea du juoigamin. Hvis komagbandsnora løsner, så er det noen som joiker deg. jorgasit av seg selv snu seg Dilli jorgasii juo 1993 válggain. Situasjonen snudde seg allerede under valget i 1993. čuolbmasit av seg selv bli knute på bullehit antenne Nieida bullehii olu bessiid ja bálkkui vulos. Jenta tente på mye never og kastet det ned. denationaliseret denasjonalisere dohppestallat ta i flere ganger tulkot tolke golggiidit begynne å renne, om noe flytende renne Njuorrasan ja gatnjalat golggiidit. Jeg blir rørt og tårene begynner å renne. guittidit kvittere lovpet rømme cieggadit innprente lovttahit balansere láidestit lede imaštahttit transitiv: å forundre noen forundre internationaliseret internasjonalisere kollationeret kollasjonere luotkanit løsne Áhči boares jáhkas nubbi soadjegeahči lei luotkanan. På fars gamle jakke hadde den ene ermekanten løsnet. beakkihit ryktes beakkehit ryktes áššemeannudit saksbehandle luohtidit stole heammástuvvat overraskes nationaliseret nasjonalisere operationaliseret operasjonalisere pensioneret pensjonere rationeret rasjonere rohttestit med et rykk dra Son coggalii gieđa lummii ja rohttestii mobiilla bajás. Han putta handa i lomma og dro opp mobilen. Dál orui guolleveaigi, go duos dás muhtun rohttestii guoli. Nå virket det å være fiskevær, når noen her og der dro fisk. joike Jus muhtun bođii guossái dahje su ovddal, de son rohttestii dan olbmo luođi. Hvis noen kom på besøk eller mot han, så joiket han denne personens joik. rápmut skryte njázudit bli mildvær stationeret stasjonere sisasáddet innsende dárostit snakke norsk višahit jage cábmohallat bli slått Guhtta jagi son cábmohalai isidii. I seks år ble hun slått av ektemannen. duššástuvvat resignere Dievdu lohká iežas duššástuvvan ja árvvoštallá kurssa lágidit eará gielddas. Mannen sier han har resignert og vurderer å arrangere kurs i en annen kommune. márkanfievrridit markedsføre várohit advare fástidit svare čuoimmastit stake lobihuššat gjøre noe ulovlig njalkkihit gli čaimmehit le čaimmihit le čilgehit forklare njaddit intransitiv: noe smaker smake guollenjaddit ha fiskesmak guohpanjaddit ha muggsmak sparggihit dirre Muhtimin bárru časká nu ahte olles fanas sparggiha. Noen ganger slår bølgen slik at hele båten dirrer. hipmošit begjære Son diehtá ahte nissonat hipmošit su. Han vet at kvinner begjærer han. háhccát skreve Son háhccá mohtora alde. Han sitter skrevende på motoren. njiellasit bli tatt med strømmen Guoikkaoaivvis fanas njiellasa rávnnji mielde vulos. Fra toppen av stryket følger båten strømmen nedover. bli svelget Vaikko mus leige jo borranmiella, de orru ahte biergu ii njiellas. Selv om jeg jo var sulten, så er det som at kjøttet ikke vil la seg svelge. ráttástuvvat bli nervøs Ráttástuvan ain eanet, muhto bággen iežan čáze vuollái. Jeg blir enda mer nervøs, men jeg tvinger meg selv under vann. seđohallat behandle mildt Duommá seđohallá ja čilge skihpárasas gierdavaččat bienasta bitnii. Duommá er mild og forklarer vennen sin tålmodig hver detalj. nákkáskit begynne å krangle Sámegielddaid sátnejođiheaddjit leat nákkáskan gosa ásahit ođđa Finnmárkkuopmodaga hálddahusa. Ordførerne i de samiske kommunene har begynt å krangle om hvor den nye Finnmarkseiendommens administrasjon skal etableres. molžat prate Mun máhtán veaháš espánnjagiela, ja ii leat eará go viggat molžat dan maid lean geargat oahppan ja seavvit vel loahpa. Jeg kan litt spansk, og det er ikke annet enn å prøve å prate det jeg har rukket å lære og å bruke hendene for resten. jiellahastit forkjæle Eai vuovdde márspiinniid ruovttueallin jiellahastima várás, muhto borramuššan seamma láhkai go vuoncáid dahje spiinniid. De selger ikke marsvin som kjæledyr, men som mat på samme måte som høns eller gris. šlaggat drikke mye drikke Oktii leimmet vuot šlaggamin vuola, go jurddašišgohten áhči. En gang da vi igjen drakk øl, begynte jeg å tenke på far. šlivgasaddat slenges hit og dit Guokte guhkes bárggáldaga dušše šlivgasaddet, go son lávku geađgás bálgá ruškes háhtta oaivvis. To lange fletter bare slenges hit og dit når hun skritter etter den steinete stien, brun hatt på hodet. cakkástallat mot følelser eller bevegelser slåss Nieida cakkástallá baluidis vuostá ja bágge iežas ráfálažžan. Jenta slåss mot redselen sin og tvinger seg til å være rolig. Heaika cakkástalai njaláhas látteskuovaiguin ovddos guvlui mihtolagas. Heaika slåss framover i nedoverbakken med de glatte finlenderskoene. soažžudit berolige Sikká guovttos Duommáin eaba máhte soažžudit unnoračča, guhte bargu nu ahte várit skádjet. Sikká og Duommá klarer ikke å berolige den lille, som skriker slik at det gir gjenlyd i fjellene. skuŋkát være alene In sáhte dušše mannat latnjii skuŋkát okto, jus nu háliidan. Jeg kan ikke bare gå inn på rommet og være alene, hvis jeg vil det. sogahuvvat dø ut Eanagalbarihcit ledje ovtta gaskka sogahuvvamin, go olbmot godde daid nu olu. Landskilpaddene var en stund i ferd med å dø ut, fordi folk drepte så mange. leŋget om seletøy sele Guokte čáhppes vuovssá leat leŋgejuvvon plova ovdii. To svarte okser er selt foran plogen. guolbmat om månen stå opp Mánnu guolbmá ja hukse šaldi Karibiameara ala. Månen står opp og lager en bru på Karibiasjøen. gohttet campe Guovlu lea museaguovlu, gos ii oaččo dolastallat iige gohttet. Området er museumsområde hvor man ikke får lage bål eller campe. tealttástallat telte Turisttat tealttástallet jávregáttis. Turistene telter ved vannet. goađástallat tradisjonelt samisk telt bo i goahti Go goađástalle ja čuvodedje ealu dálvet, elle bearrašat hui lahkalaga bohccuiguin. Når de bodde i goahti og fulgte flokken på vinteren, bodde familiene veldig tett med reinen. lávostallat bo i lavvo Son lea lávostallan sullos geasi. De har bodd i lavvo på øya hele sommeren. viimmáskit bli vill Nuorra nieiddat gal viimmáskit go son han lea hui fávrros, nuorra almmái geas lea vel dát erenoamáš musihkka. Unge jenter blir ville fordi han er veldig vakker, en ung mann som enda har denne spesielle musikken. amastit betrakte noe som fremmed Mánát álggos vávjet ja amastit Kárenina. I begynnelsen kritiserer ja betrakter barna Kárenina som fremmed. føle seg fremmed bahčásit om væske eller krem bli klemt ut trenge seg fram Gatnjalat bahčásit čalmmiide. Tårer trenger seg fram i øynene. holbat sy holbi på kofta Sáhtátgo veahkehit holbat gávtti? Kan du hjelpe å sy på holbi på kofta? beahttašuvvat bli skuffet Gánda beahttašuvai ja lea dál suhttan munnje. Gutten ble skuffet og er nå sint på meg. berostit ense bry seg om Mun berostan das. Jeg bryr meg om det. berostuvvat være interessert i Dieđán ahte songe lea berostuvvan mus. Jeg vet at han også er interessert i meg. biipet tute Biilavuoddjit gal miiget dorvii, go biipemis ii leat gaskage. Bilførerne lener seg på hornet, for det er ikke opphold i tutinga. boatkut flere ganger bryte av cummistit kysse Son cummistii mu. Han kysset meg. fatnasit tøyes storrát herdes hæles Livččen váldán vielpá sisa jus livččen storrán, duolvvas ja dievva lahppát. Jeg ville tatt valpen inn hvis jeg hadde herdes, skitten og full av lopper. sáhkohallat bli bøtelagt Jus ruskka bálkesta eatnamii, de sáhttá sáhkohallat. Hvis man kaster rusk på bakken, så kan man bli bøtelagt. čagalduvvat kiles Ferten mieđihit ahte čoavji čagalduvvá. Jeg må innrømme at det kiler i magen. čearsát glise Moai čearsájetne dego duháhat earáge ráhkásmuvvan bárat. Vi to gliser som tusenvis av andre forelskete par. davkasit skjules tildekkes čáppášit synes at noe er vakkert Mun čáppášin su gávtti ja jerren gii dan lea gorron. Jeg syntes at kofta hennes var vakker og spurte hvem som har sydd den. njoađvvasmuvvat bli uklar Vuodjagoalkin áimmu ivnnit speadjalastet čáhcegierragis nu seađasin, ahte almmi ja ábi rádjá njoađvvasma oalát oaidnemeahttumii. I blikkstille vær så speiler luftens farger seg i vannflaten så dunkelt, at grensen mellom himmelen og hav blir så uklar at den blir usynlig. feaskárastit drive korridorpolitikk Máŋggas geat áigot váikkuhit aktiivvalaččat, feaskárastet. Mange som vil påvirke aktivt, driver korridorpolitikk.