Fáddá |
Sámegillii |
Definišuvdna |
Definisjon |
Dárogillii |
Ruoŧŧagillii |
Suomagillii |
Eŋgelasgillii |
Islánddagillii |
fys
|
absorberet
|
njammat alcces (gásaid, njalbbiid, čuovgga ja energiija
birra)
|
ta opp i seg, suge opp (om gass, væske, lys, energi)
|
absorbere
|
absorbera
|
absorboida
|
absorb
|
|
sveis
|
acetylena
|
C2H2, gássa mii geavahuvvo sveisemii
|
C2H2, gass som brukes til sveising
|
acetylen
|
acetylen
|
asetyleeni
|
acetylene
|
|
|
adapter, lihttu
|
heivehan- dahje čatnanbihttá
|
tilpasnings- eller overgangsstykke
|
adapter
|
adapter
|
adapteri, liitin
|
adapter, adaptor
|
|
ávnnas
|
aduseren
|
proseassa mas leikonruovddi čađđabihtát jorbbodit ja ruovdi
šaddá sitkadeabbo
|
prosess der karbonflak i støypejern får kuleform, slik at jernet
blir seigare
|
adusering
|
aducering
|
adusointi
|
tempering
|
|
ávnnas
|
aduserruovdi
|
dáhkohahtti leikonruovdi mas leat jorbadashámat
karbonbihtát
|
smibart støypejern der karbonet har kuleform
|
aduserjern
|
aducerjärn
|
adusoitu valurauta
|
malleable cast iron
|
|
mašiidna
|
aggregáhta
|
ovttadat mas leat mašiinnat dahje komponeanttat
|
enhet satt sammen av maskiner eller komponenter
|
aggregat
|
aggregat
|
agregaatti
|
aggregate
|
|
|
aiddolašvuohta > dárkivuohta
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
akkumuláhtor
|
gealddehahtti ja gealddehuhtti neavvu mainna vurke
energiija
|
opp- och utladningsbar anordning for energilagring
|
akkumulator
|
ackumulator
|
akku, akkumulaattori
|
accumulator
|
|
mašiidna
|
aksiála
|
mii doaibmá áksila miehtut
|
som virkar i akslingen si lengderetning
|
aksiell
|
axial, axiell
|
aksiaalinen
|
axial
|
|
mašiidna
|
aksiálláger
|
láger mii váldá vuostá fámuid mat doibmet áksila miehtut, nuppi
dahje goappašiid guvlui
|
lager for opptak av krefter i en eller begge retninger langs
akslingen.
|
aksiallager
|
axiallager, trycklager
|
aksiaalilaakeri, päittäislaakeri
|
thrust bearing
|
|
mašiidna
|
aksilculci, aksildáhppa
|
áksilgeahči mii doallá lágera dahje maid láger doallá
|
akselende som bæres av eller bærer et lager
|
akseltapp
|
axeltapp
|
akselitappi
|
shaft journal, shaft extension
|
|
sveis
|
alasveisen
|
sveisenstreaŋggaid sveisen ávdnasa olggoža ala nanosmahttin
dihtii ávdnasa dahje gollan ávdnasiid buhtadeapmái
|
sveising av sveisestrengar på overflata av eit materiale for å
auke slitestyrken eller erstatte nedslitt materiale
|
påleggssveising
|
påsvetsning
|
päällehitsaus
|
clad welding
|
|
hydr
|
alladeatta
|
teknihkalaš vuogádagain máŋga atmorfearalaš deatta gasain dahje
njalbbiin
|
trykk på mange atmosfærer i tekniske systemer med væske eller
gass
|
høytrykk[b], høgtrykk[n]
|
högtryck
|
korkeapaine
|
high pressure
|
|
hydr
|
alladeattacirggon
|
apparáhta mainna cirgu čázi alla deaddagiin
|
apparat for reingjøring med spyling av vatn under høgt
trykk
|
høytrykkspyler[b], høgtrykkspylar[n]
|
högtrycksaggregat
|
painepesuri, korkeapainepesulaite
|
high pressure cleaner
|
|
mihttu
|
allodatsárggon
|
sárgunneavvu mas lea duolba juolgi ja čuolda masa sáhttá giddet
sárgonálu dihto állodahkii
|
risseverktøy med plan fot og søyle der rissenål kan stilles i
ønska høgde
|
høyderisser[b], høgderissar[n], rissefot
|
ritskubb
|
piirrotuskelkka, suuntapiirrin
|
surface gauge, marking gauge
|
|
mihttu
|
analogalaš, analoga
|
mii mihtida ceahkeheamit, omd. viissáriin
|
som måler trinnlaust, f.eks med visar
|
analog
|
analog
|
analoginen
|
analogous, analogic
|
|
mašiidna
|
apparáhta, rusttet
|
bargoneavvu dahje instrumeanta teknihkalaš dahje dieđalaš atnui;
mašiidnaoassi dihto doaimma várás
|
reiskap eller instrument til teknisk eller vitskapelig bruk;
maskindel som har ei særskild oppgåve
|
apparat
|
apparat
|
laite, koje
|
apparatus, device
|
|
bohcci
|
armatuvra
|
molssahahtti biergasat bohccerusttegii dahje elektralaš
rusttegii
|
utbyttbart utstyr til røranlegg eller elektrisk anlegg
|
armatur
|
armatur
|
armatuuri, varuste
|
fittings, armature, fixture
|
|
mohtor
|
asynkronmohtor
|
molsorávdnjemohtor mas jorranlohku ii vástit rávnnji
periodalohkui, jeavddahis mohtor
|
vekselstraumsmotor der turtallet ikkje samsvarar med
periodetalet for straumen
|
asynkronmotor
|
asynkronmotor
|
epätahtimoottori, asynkroninen moottori
|
asynchronous motor
|
|
mohtor
|
asynkruvnnalaš
|
mas ii leat seamma frekveansa, jeavddaheapmi
|
som ikke har samme frekvens
|
asynkron
|
asynkron
|
asynkroninen, tahdistamaton
|
asynchronous
|
|
|
atninčilgehus > geavahančilgehus
|
|
|
|
|
|
|
|
|
atta > dáhta
|
|
|
|
|
|
|
|
|
attán > dovddan
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
automatiseren, automašuvdna
|
proseassa rievdadeapmi automáhtalaš doaibman
|
endring av en prosess til å fungere automatisk
|
automatisering, automasjon
|
automatisering, automation
|
automaatio
|
automatization, automation
|
|
mašiidna
|
automáhta
|
apparáhta mas lea mekanisma mii iešalddis lihkada go biddjojuvvo
johtui
|
apparat med ein mekanisme som gjør at han når han blir sett i
funksjon rører seg av seg sjølv
|
automat
|
automat
|
automaatti
|
automaton
|
|
mašiidna
|
automáhtalaš
|
iešdoaibmi, mii iešalddis lihkada go biddjojuvvo johtui
|
som når han blir sett i funksjon rører seg av seg sjølv
|
automatisk
|
automatisk
|
automaattinen
|
automatic
|
|
ávnnas
|
automáhtastálli
|
seagukeahttes ráhkadusstálli mii heive erenoamážit
vuolahasčuohppamii
|
ulegert konstruksjonsstål spesielt eigna for sponskjærande
bearbeiding
|
automatstål
|
automatstål
|
automaattiteräs
|
free cutting steel, free machining steel
|
|
sveis
|
áhcagahttit
|
báhkadit juoidá nu báhkasin ahte čuovgá, omd. váldit eret
siskkáldas gealdagiid
|
hete noko opp så det lyser, f.eks. for å fjerne indre
spenningar
|
gløde
|
glödga
|
hehkuttaa, kuumentaa
|
anneal, glow
|
|
elektro
|
áhcagastinárpu
|
vuosttáldusárpu omd. elektralaš áhcagastinlámppáin ja elektralaš
liggenommaniin
|
motstandstråd i f.eks. elektriske glødelamper og elektriske
varmeovner
|
glødetråd
|
glödtråd
|
hehkulanka
|
filament
|
|
sveis
|
áhcagastingarra
|
assás oksidageardi mii gártá metálla ala alla báhkadeami
geažil
|
tjukt oksidskikt danna på metall ved høg temperatur
|
glødeskall[b], glødeskal[n]
|
glödskal
|
hehkutushilse, hilseyly
|
scale, oxide scale
|
|
|
áhcagastinlámpá > čuovgapeara
|
|
|
|
|
|
|
|
sveis
|
áhcagastit
|
leat nu báhkas ahte čuovgá dola haga
|
vere så sterkt oppheita at det lyser utan flamme
|
glø, gløde
|
glöda
|
hehkua
|
glow
|
|
|
áhcahit > sveiset
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
áibmočoaskuduvvon
|
mas lea áibmu čoaskudangaskaoapmin (mohtora birra)
|
om motor: som har luft som kjølemiddel
|
luft(av)kjølt
|
luftkyld
|
ilmajäähdytteinen
|
air cooled
|
|
hydr
|
áibmofilttar
|
ráhkkanus mii váldá eret nana partihkkaliid ja / dahje amas
gássaid áibmorávnnjis
|
anordning som fjerner faste partikler og/eller fremmede gasser i
en luftstrøm
|
luftfilter
|
luftfilter
|
ilmansuodatin
|
air filter
|
|
biras
|
áibmomolsun
|
áimmu molsun lanjas
|
utskifting av luft i innelokale
|
ventilasjon
|
ventilation
|
ilmanvaihto
|
ventilation, venting, airing, aeration
|
|
hydr
|
áibmosirren
|
áimmu eretváldin lievla- dahje čáhcedevdon rusttegiin; áimmu
dahje eará gásaid doalvun eret áibmokanálaid čađa foarpmain dahje
mašiinnain
|
fjerning av luft fra damp- eller vannfylte systemer; bortleding
av innesluttet luft og annen gass gjennom luftekanaler i former eller
maskiner
|
avlufting
|
avluftning
|
ilmanpoisto
|
air bleeding, deaeration, air venting
|
|
neavvu
|
áibmoveažir
|
veažir mas deattaáibmu geavahuvvo addit dearpastaga.
|
hammer som bruker trykkluft som drivkraft
|
(trykk)lufthammer[b],-hammar[n],muttertrekker[b]
|
lufthammare, tryckluftshammare
|
paineilmavasara
|
air hammer, pneumatic hammer
|
|
elektro
|
áigodat
|
áigi impulssaid dahje signálaid gaskkas
|
tid mellom impulser eller signaler
|
intervall
|
intervall
|
väliaika, väli
|
interval
|
|
mašiidna
|
áksil
|
sylinddarlaš stággu mii doallá mašiidnaosiid, sirdá fámuid dahje
lihkadeami
|
sylindrisk stong som bærer maskindelar, overfører kraft eller
rørsle
|
aksel, aksling
|
axel
|
akseli
|
shaft, axle
|
|
neavvu
|
ákšu
|
čuollanneavvu mas lea náđđa
|
hoggereiskap med skaft
|
øks
|
yxa
|
kirves
|
axe
|
|
fys
|
álggalaš, álgo-
|
mii álgá vuođus, man ala visot eará lea huksejuvvon
|
grunnleggende, fundamental
|
elementær
|
elementär
|
alkio, alkeis-
|
basic
|
|
ávnnas
|
álgguviđá olju, luondduviđá olju
|
bajásváldon petroleum mii adnojuvvo álgoávnnasin
destilleremii
|
utvunnet petroleum som brukes som råvare for destillering
|
råolje
|
råolja
|
raakaöljy
|
crude oil
|
|
ávnnas
|
álgguviđá ruovdi
|
bealledagahat stállebuvttadusas, sisttisdoallá badjel 2%
C
|
halvfabrikata i stålframstilling, inneholder over 2% C
|
råjern
|
tackjärn
|
harkkorauta
|
pig iron
|
|
ávnnas
|
álgoávnnas, luondduviđá ávnnas
|
ávnnas mii ii leat gieđahallon
|
ikke bearbeida emne, utgangspunkt for bearbeiding
|
råmateriale, råvare
|
råmaterial, råvara
|
raaka-aine
|
raw material
|
|
|
álgobiire > vuođđobiire
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
álgodáhppa
|
jeŋgendáhppa mii geavahuvvo vuosttažin jeŋgendáhpparáiddus, mas
dábálaččat eai šatta olles jeaŋgat
|
gjengetappen som brukes først i et gjengetappsett, gir vanligvis
ikke fulle gjenger
|
spisstapp, forgjengetapp
|
förtapp
|
aloituskierretappi, esikierretappi
|
taper tap, pilot tap
|
|
|
álgogealdda > ovdagealdda
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
álgogealdu, vuođđogealdu
|
protovnna dahje elektrovnna gealdu, e = 1,602 x 10-19 C
(coulomb)
|
ladningen på et proton eller elektron, e = 1,602 x 10-19 C
(coulomb)
|
elementærladning
|
elementärladdning
|
alkeisvaraus
|
elementary charge
|
|
|
áloravda > háloravda
|
|
|
|
|
|
|
|
sveis
|
álvi
|
árran bossunáimmuin báhkadan dihtii stáli mii galgá
dáhkkojuvvot
|
eldstad med blåseluft for varming av stål for smiing
|
smiesse
|
smideshärd, ässja
|
ahjo
|
forge hearth
|
|
fys
|
árja, energiija
|
bargonákca, beaktu x áigi
|
evne til å gjøre arbeid, effekt x tid
|
energi
|
energi
|
energia
|
energy
|
|
ávnnas
|
árpogeassin
|
árporáhkadeapmi dainna lágiin ahte árpu gessojuvvo unnit ja
unnit ráiggiid čađa
|
laging av tråd ved å trekke den gjennom mindre og mindre
hol
|
trådtrekking
|
tråddragning
|
langanveto
|
wire drawing
|
|
|
árvogássa > jállogássa
|
|
|
|
|
|
|
|
|
ávdnen > gieđahallan
|
|
|
|
|
|
|
|
|
ávjjoheapmi > basttoheapmi
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
ávjočiehka
|
čiehka čuohppanneavvu olggožiid gaskkas mat leat ávjju
lagamusas
|
vinkel mellom dei plana overflatene nærast inntil egg
|
eggvinkel
|
eggvinkel
|
teräkulma
|
cutting angle, edge angle
|
|
fuolahas
|
ávju
|
bastilis ravda, šliipejuvvon ravda mainna čuohppá
|
skarp kant, kvest kant på skjærereidskap
|
egg, skjær[b], skjer[n]
|
egg
|
terä, leikkuusärmä
|
edge, cutting edge
|
|
ávnnas
|
ávnnas
|
luondduviđádat mii galgá gieđahallojuvvot
|
råstoff som skal tilverkas
|
materiale, emne
|
material, ämne
|
aine, aines, materiaali
|
material
|
|
|
ávnnastat > bargoávnnas
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
badjeldeatta
|
deatta mii lea alit go atmosfearadeatta
|
trykk på meir enn atmosfæretrykket
|
overtrykk
|
övertryck
|
ylipaine
|
overpressure, positive pressure
|
|
|
bagadas > spintu
|
|
|
|
|
|
|
|
|
bagaldat > spintu
|
|
|
|
|
|
|
|
|
bajásdoalahus > fuoladeapmi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
bajildaslohkki > gieralohkki
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
bananbunci
|
cogganbunci dávge metállasárgáiguin mii geavahuvvo
geanuhisrávdnjeteknihkas
|
stikkplugg med fjørande metallstrimlar, brukt i
svakstraumsteknikken
|
bananplugg, bananstikker
|
banankontakt
|
banaanipistoke
|
banana plug
|
|
|
barggahat, divohat, dagahat
|
latnja gos ráhkada ja / dahje divvu biergasiid
|
lokale der man lager og / eller reparerer utstyr
|
verksted[b], verkstad[n]
|
verkstad
|
korjaamo
|
workshop
|
|
fuolahas
|
bargoávnnas, ávnnastat
|
ávnnasbihttá mainna lea bargame dahje mas galgá dahkat
juoidá
|
emne som ein arbeider på eller skal lage noko av
|
arbeidsstykke
|
arbetsstycke
|
työkappale
|
workpiece
|
|
biras
|
bargobiras
|
čoahkkáigeassu biologalaš, dálkkaslaš, fysiologalaš,
psykologalaš, sosiála ja teknihkalaš dagaldagain mat váikkuhit olbmui
bargodilis
|
sammenfatning av de biologiske, medisinske, fysiologiske,
psykologiske, sosiale og tekniske faktorer som i arbeidssituasjonen
påvirker individet
|
arbeidsmiljø
|
arbetsmiljö
|
työympäristö
|
working environment
|
|
|
bargobumbá > neavvobumba
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
bargodákta
|
meanddi lihkadeapmi go ieš bargu dahkkojuvvo
|
stempelets bevegelse når det egentlige arbeid blir utført
|
arbeidsslag, arbeidstakt
|
arbetstakt
|
työtahti
|
power stroke, working stroke
|
|
mašiidna
|
bargomašiidna
|
mašiidna mii buktojuvvon energiijain dahká mekánalaš
barggu
|
maskin som utfører mekanisk arbeid ved hjelp av tilført
energi
|
arbeidsmaskin
|
arbetsmaskin
|
työkone
|
working machine
|
|
fuolahas
|
bargomunni
|
ávnnasoassi mii báhcá roavvagieđahallama maŋŋil
fiidnagieđahallamii
|
godstillegg med hensyn til fortsatt bearbeiding; materiale
mellom målet ved grovbearbeiding og det endelige målet
|
arbeidsmonn, bearbeidingsmonn, -monn
|
bearbetningstillägg, arbetsmån
|
työvara
|
working margin, machining allowance
|
|
neavvu
|
bargoneavvu, reaidu
|
giehtaneavvu dihto bargui
|
spesialisert handreiskap
|
verktøy, verkty[n]
|
verktyg
|
työkalu
|
tool
|
|
neavvu
|
basttat, doaŋggat
|
neavvu mainna doahpu dahje cikcu, biddjojuvvon oktii guovtti
oasis mat mannet ruossalassii
|
reiskap til å gripe eller klype med, samansett av to delar som
formar eit kryss
|
tang[b], tong[n]
|
tång
|
pihdit
|
tongs, pliers
|
|
fuolahas
|
basttoheapmi, ávjjoheapmi
|
ávjju birra: mii ii leat bastil
|
ukvass, om egg
|
sløv, skjemt, ukvass
|
slö, oskarp
|
tylsä
|
blunt, dull
|
|
|
batteriija > báhtter
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
báddesahá
|
sahá mas lea geažehis sahádearri mii johtá guovtti skearru
birra
|
sag der sagbladet er endelaust og går over to skiver
|
bandsag
|
bandsåg
|
vannesaha
|
band saw
|
|
sveis
|
bádjebasttat
|
guhkesnađat basttat maiguin doallat stálleávdnasa
dáhkudettiin
|
langskafta tang for å holde stålemne for smiing
|
smitang[b], smitong[n]
|
smidestång
|
pajapihdit
|
forge tongs
|
|
sveis
|
bádjesveisen
|
sveisenvuohki: báhkadit stáli bájis ja dearpat oktii
|
sveising ved at man varmer opp stål i smiesse og smi det
sammen
|
essesveising, smisveising
|
smidessvetsning
|
pajahitsaus
|
forge-welding
|
|
neavvu
|
bádjeveažir
|
dearpanneavvu mas lea stuorra oaivi ja oalle oanehis
nađđa
|
slagredskap med kraftig hovud og relativt kort skaft
|
smihammer[b], smihammar[n]
|
skenhammare
|
pajavasara
|
sledge hammer, forging hammer
|
|
sveis
|
bádji
|
rávddi barggahat
|
verkstad for smed
|
smie
|
smedja
|
paja, työpaja
|
smithy, forge
|
|
ávnnas
|
báhkadit
|
lasihit muhtun áđa temperatuvrra olgguldas báhkademiin
|
auke temperaturen til noko ved ytre varmepåvirkning
|
varme opp, oppvarme
|
värma, upphetta, uppvärma
|
kuumentaa
|
heat
|
|
ávnnas
|
báhkkagieđahallan
|
stáli báhkadeapmi ja čoaskudeapmi rievdadan dihtii fysalaš
iešvuođaid
|
oppvarming og avkjøling av stål for å endre dei fysiske
eigenskapane
|
varmebehandling
|
värmebehandling
|
lämpökäsittely
|
heat treatment
|
|
ávnnas
|
báhkkagierdevaš, báhkasgierdil
|
nana ávdnasa iešvuohta vuosttaldit báhkkasa rievdatkeahttá
struktuvrra ja hámi
|
egenskapen hos et fast stoff å tåle høy temperatur uten å endre
struktur og form
|
varmefast, varmebestandig[b]
|
värmebeständig
|
lämmönkestävä
|
heatproof, heat resistant
|
|
elektro
|
báhtter, batteriija
|
oktiičadnojuvvon galvánalaš elemeanttat mat molsot kemiijalaš
energiija elrávdnjin
|
gruppe av samankopla galvaniske element som formar om kjemisk
energi til elektrisk straum
|
batteri
|
batteri, ackumulator
|
akku, paristo
|
battery
|
|
elektro
|
báhttergealddán
|
apparáhta mii lea láktojuvvon njuolga čuovgafierpmadahkii ja
mainna gealdá báhtteriid
|
eit apparat som er direkte kopla til lysnettet og brukes til å
lade batteri
|
batterilader[b], batteriladar[n]
|
batteriladdare
|
akkulaturi
|
battery charger
|
|
mašiidna
|
báisaboaltu
|
boaltu mii darvvihuvvo boaltoráigái báisaskuohpuin
|
bolt som forankres i boltehullet ved hjelp av
ekspansjonshylse
|
ekspansjonsbolt
|
expanderbult
|
kiilapultti, paisuntakuoripultti
|
expansion bolt, expansion-shell bolt
|
|
mohtor
|
báisan
|
viiddideapmi
|
utviding
|
ekspansjon
|
expansion
|
laajeneminen, leviäminen, kasvu
|
expansion
|
|
mašiidna
|
báisaskuohppu
|
máŋggaoasát skuohppu maid lea vejolaš viiddidit nu ahte
deaddášuvvá bovraráiggi seinniid vuostá
|
delt hylse som kan utvides så den presser utover i ei
boring
|
ekspansjonshylse
|
expansionshylsa, expanderhylsa
|
kiristysholkki, kiilaholkki
|
expansion bush, expansion sleeve
|
|
ávnnas
|
bárra
|
massiiva leikejuvvon metállabihttá
|
massivt støpt metallstykke
|
barre
|
tacka
|
harkko
|
ingot, bar
|
|
fys
|
bárroguhkkodat
|
oaneheamos gaska guovtte čuoggá gaskkas, main lea seamma
dearbamohkkedilli
|
kortaste avstand mellom to punkt som har samme
svingetilstand
|
bølgelengde[b], bølgjelengd[n]
|
våglängd
|
aallonpituus
|
wave length
|
|
mašiidna
|
bátneallodat
|
gaska bátnejuvlla siskkit ja olggut radiusa gaskkas
|
avstanden mellom ytre og indre radius på tannhjul
|
tannhøyde[b], tannhøgd[n]
|
kugghöjd
|
hampaan korkeus
|
tooth depth
|
|
mašiidna
|
bátnejuohku
|
bátnejuvlla juohkingierddu birramihttu juhkkojuvvon
bátneloguin
|
tannhjulets delesirkelomkrets dividert med tanntalet
|
tanndeling, deling
|
kuggdelning, cirkulär delning
|
hammasjako, jako
|
circular pitch, tooth pitch
|
|
mašiidna
|
bátnejuvla, bátneráhtis
|
juvla mas lea olgguldas dahje siskkáldas bátnegierdu mii manná
roahkkálagaid eará seammagaskkat bátnejuvllain dahje
bátnestákkuin
|
hjul med utvendig eller innvendig krans av tenner som grip inn i
tilsvarande mellomrom på eit anna tannhjul eller ei tannstong
|
tannhjul
|
kugghjul
|
hammaspyörä
|
gear wheel, cogwheel, toothed wheel
|
|
mašiidna
|
bátnelohku
|
bátnejuvlla batnemearri
|
tallet på tenner i et tannhjul
|
tanntall[b], tanntal[n]
|
kuggtal
|
hammasluku
|
number of teeth
|
|
mášiidna
|
bátnestággu
|
stággu bániiguin mat sáhttet mannat bátnejuvllain
roahkkálagaid
|
stang med tenner som kan gå i inngrep med et tannhjul
|
tannstang, tannstong[n]
|
kuggstång
|
hammastanko
|
rack, pitch rack, toothed bar
|
|
fys
|
bávkkiheapmi, bávkkehus
|
jođánis, fáhkkadis lassáneapmi dahje bávkaleapmi
|
rask, brå auke eller sprenging
|
eksplosjon
|
explosion
|
räjähdys
|
explosion
|
|
mohtor
|
bázahasbohcci, eksosbohcci
|
bohcci man čađa bázahasgássa beassá mohtoris olggos
|
rør som eksosgassen går gjennom frå motoren og ut i lufta
|
eksosrør
|
avgasrör
|
pakoputki
|
exhaust pipe
|
|
mohtor
|
bázahasbohttu, eksosbohttu, jietnaváiddon
|
bohttu bázahasbohcis mii vuolida ja dássida bazahasgásaid
deaddaga ja váiduda jiena
|
potte på eksosrøret for å minske og utjevne trykket i
eksosgassen og redusere lyden
|
eksospotte, lyddemper[b], lyddempar[n]
|
ljuddämpare
|
äänenvaimennin
|
silencer, damper, muffler, exhaust box
|
|
|
bázahasgarra > buollángarra
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
bázahasgássa, eksosa, eksosgássa
|
gássa mii manná mohtoris olggos boaldima maŋŋil
|
utløpsgass fra motorer
|
eksos, avgass
|
avgas
|
pakokaasu
|
exhaust
|
|
mohtor
|
bázahasmihtádas, eksosmihtádas
|
mihtádas mainna mihtida bázahasgása vahátlaš gásaid
|
måler for å måle skadelige gasser i eksos
|
avgassanalysator, -måler[b], eksosmåler[b], -målar[n]
|
avgasmätare
|
pakokaasumittari
|
exhaust analyzer
|
|
mohtor
|
bázahasrusttet
|
rusttet man čađa bázahasgásat mannet olggos mohtoris;
suorgebohcci, bázahasbohccit ja bázahasbohttu
|
anlegg som avgassane går gjennom frå motoren og ut i lufta;
manifold, eksosrør og eksospotte
|
eksosanlegg, avgassanlegg
|
avgassystem
|
pakoputkisto
|
exhaust system
|
|
sveis
|
bázahasveažir
|
luovččanhápmásaš veažir mainna dearpá bázahasgara eret maŋŋil
sveisema
|
meiselforma hammer til å banke vekk slagg etter sveising
|
slagghammer[b], -hammar[n], slaggpikke
|
slagghammare
|
kuonavasara, kuonahakku
|
slag hammer
|
|
elektro
|
beaivvášsealla
|
fotoelektralaš elemeanta mii rievdada beaivečuovgga elektralaš
energiijan
|
fotoelektrisk element som omvandler sollys til elektrisk
energi
|
solcelle
|
solcell
|
aurinkokenno
|
solar cell
|
|
fys
|
beaktu
|
energiija áigodagas, mihtiduvvo wattan (W)
|
energi pr. tidseining, målas i watt (W)
|
effekt
|
effekt
|
teho
|
effect
|
|
ávnnas
|
bealledagahat
|
gieđahallojuvvon, omd. leikejuvvon, ávnnas mii galgá gárvejuvvot
viidáseappot
|
produkt som skal foredlas vidare, f.eks. støpt emne
|
halvfabrikat
|
halvfabrikat
|
puolivalmiste
|
half finished goods, semi-products
|
|
elektro
|
beallejođadas
|
elektralaš jođasávnnas mas lea jođihannákca metállaid ja
erreldagaid jođihannávččaid gaskkas
|
en elektrisk leder med ledningsevne i området mellom metallers
og isolatorers ledningsevne
|
halvleder[b], halvleiar[n]
|
halvledare
|
puolijohde
|
semiconductor
|
|
neavvu
|
beallejorbafiilu
|
fiilu man nubbi bealli lea duolbbas ja nubbi lea
gierdooassi
|
fil der eine sida er flat og andre ein sirkelsektor
|
halvrundfil
|
halvrundfil
|
puolipyöreä viila
|
half-round file
|
|
biras
|
bealljebunci
|
gullosuodjalus mii coggojuvvo bealji sisa
|
hørselvern til å putte inn i øret
|
ørepropp, øreplugg, øyre-[n]
|
hörselskyddspropp, öronpropp
|
korvatulppa
|
ear plug
|
|
biras
|
bealljegohput
|
gullosuodjalus mii gokčá olgguldas bealji
|
hørselvern som dekker det ytre øret
|
øreklokker, øyreklokker[n]
|
hörselskyddskåpa
|
korvakupit, korvakuvut
|
earmuff
|
|
biras
|
bealljesuojan, gullosuojan
|
persovnnalaš suodjalanneavvut vahágahtti jiena vuostá
|
personlig verneutrustning for å verne høreorgana mot skadelig
lyd
|
hørselsvern
|
hörselskydd
|
kuulonsuojain
|
ear protection, hearing protection
|
|
data
|
beassansátni
|
mearkaráidu mii suddje dieđuid dahje dataprográmmaid: dan galgá
diehtit ovdal suddjejuvvon dieđuid beassá geavahit
|
rekke av teikn som vernar opplysningar eller dataprogram og som
ein må vite for å få tilgang dit
|
passord
|
lösenord
|
tunnussana
|
password
|
|
sveis
|
belle, spelle
|
asehis válsejuvvon metállapláhtta
|
tynnvalsa metallplate
|
blikk[b], blekk[n]
|
bleck, plåt
|
pelti
|
sheet metal, tin plate
|
|
sveis
|
bellečeahppi, bellerávdi, spelle-
|
fágabargi gii bargá asehis metállapláhtaiguin
|
fagarbeidar som arbeider med tynne metallplater
|
blikkenslager[b], blekkslagar[n]
|
bleckslagare, plåtslagare
|
levyseppä, peltiseppä
|
tinsmith, tinman
|
|
sveis
|
belleskárrit, -skierat, spelle-
|
giehtaskárrit maiguin čuohppá asehis metállapláhtaid
|
handsaks for å klippe tynne metallplater
|
blikksaks[b], blekksaks[n]
|
plåtsax, blecksax
|
peltisakset, levysakset
|
tin shears, tinsnips
|
|
mohtor
|
bensiidna
|
eananoljodestilláhta mii ea.ea. geavahuvvo boaldámuššan
boaldinmohtoriin, vuoššančuokkis 20-2400C
|
destillat av jordolje som bl.a. brukes til drivstoff i
forbrenningsmotorer, kokepunkt 20-2400C
|
bensin
|
bensin
|
bensiini
|
gasoline, petrol, benzine
|
|
mohtor
|
bensinmohtor
|
boaldinmohtor mas lea bensiidna boaldámuššan, cahkkehuvvo
cahkkehangintaliiguin
|
forbrenningsmotor drevet med bensin, tenning med
tennplugger
|
bensinmotor
|
bensinmotor
|
bensiinimoottori
|
petrol engine, gasoline motor
|
|
huksen
|
betoŋga
|
semeantta, čázi ja lasáhusa buoššuduvvon seaguhus
|
herda blanding av sement, vatn og tilslag
|
betong
|
betong
|
betoni
|
concrete
|
|
huksen
|
bielká
|
guoddi njuolggos ráhkadusoassi muoras, ruovddis dahje
betoŋggas
|
berande rett konstruksjonsdel av tre, jern eller betong
|
bjelke
|
balk
|
palkki
|
beam, balk
|
|
data
|
bihttá
|
dieđu ovttadat; bihtá árvu lea okta dahje nolla
|
eining for data: verdien av ein bit er ein eller null
|
bit
|
bit
|
bitti
|
bit
|
|
mohtor
|
biila
|
mohtorfievru golmmain dahje eanet juvllaiguin
|
motorkjøretøy med 3 eller fleire hjul
|
bil
|
bil
|
auto
|
car, motor-car
|
|
data
|
binára
|
man vuođđu lea guokteloguvuogádat
|
som bygger på totallssystemet
|
binær
|
binär
|
binaarinen
|
binary
|
|
fys
|
birrajohtu
|
áigodat dáhpáhusaid gaskkas mat jeavdalaččat
geardduhuvvojit
|
tidsrom mellom hendingar som regelbunde tar seg opp att
|
periode, syklus
|
period
|
jakso
|
cycle, period
|
|
fys
|
bistevaš
|
mii bistá rievddakeahttá váikko man guhká
|
som held seg uendra i uavgrensa eller svært lang tid
|
permanent
|
permanent
|
kesto-
|
permanent
|
|
ávnnas
|
blohkka
|
bihttá nana ávdnasis
|
stykke av solid materiale
|
blokk
|
block
|
lohko, harkko
|
block
|
|
neavvu
|
blohkka
|
vinteráhkkanusa oassi ovttain dahje mottiin jorregevrriin
|
del av heiseanordning med ei eller flere trinser
|
blokk
|
block
|
väkipyörä
|
block, pulley block
|
|
eanan
|
boagán
|
doalvunneavvu meahccevuodjimii ja bargomašiinnaide, dábálaččat
nannejuvvon gummis dahje stállelađđasiin
|
framdriftsredskap for terrengkjøring og for arbeidsmaskiner,
vanligvis av armert gummi eller stålledd
|
belte
|
larvband, matta
|
tela, telamatto
|
belt, track
|
|
mohtor
|
boaldámuš
|
ávnnas mii boalddidettiin addá energiija mii sáhttá geavahuvvot
mohtoris, ommanis jna.
|
stoff som forbrenner og avgir energi som kan utnyttes i motor,
ovn, e.l.
|
brennstoff, drivstoff, brensel
|
bränsle
|
polttoaine
|
fuel
|
|
mohtor
|
boaldin
|
báhkkadeaddji reakšuvdna boaldámuša ja oksygena gaskkas
|
varmegivende reaksjon mellom brensel og oksygen
|
forbrenning
|
forbränning
|
polttaminen
|
combustion
|
|
mohtor
|
boaldinmohtor
|
báhkkafápmomašiidna mii boaldá boaldámuša mašiinna siste
|
varmekraftmaskin som forbrenn drivstoffet i maskinen
|
forbrenningsmotor
|
förbränningsmotor
|
polttomoottori
|
combustion engine
|
|
data
|
boallobeavdi
|
dábáleamos bierggas mainna dihtor stivrejuvvo, das leat bustávat
ja mearkkat
|
det vanligaste utsyret for å styre ein datamaskin, bord med
bokstavar og teikn
|
tastatur
|
tangentbord
|
näppäimistö
|
keyboard
|
|
mašiidna
|
boaltu
|
sylinddarlaš stállebihttá, dávjá jeŋgejuvvon, oivviin dahje
oaivvi haga
|
sylindrisk stålstykke, ofte med gjenger og evt. hode
|
bolt
|
bult
|
pultti
|
bolt
|
|
fuolahas
|
boazzi
|
bastilis ravda bargoávdnasis gieđahallama maŋŋil
|
skarp kant på arbeidsstykke etter bearbeiding
|
grad
|
grad
|
purse, jäyste
|
burr, rough edge
|
|
fuolahas
|
boazzuhuhttit
|
váldit eret bocciid (bastilis ravddaid) bargoávdnasis
|
fjerne skarpe kanter på arbeidsstykke
|
grade
|
grada
|
poistaa jäysteet
|
clean off burrs, remove burrs
|
|
bohcci
|
bohccebargi
|
fágabargi gii bidjá ja divvu bohcciid ja eará
čáhcerusttegiid
|
fagarbeidar som legg og reparerer rør og anna utstyr for vatn og
kloakk
|
rørlegger[b], røyrleggjar[n]
|
rörläggare
|
putkiasentaja
|
plumber
|
|
neavvu
|
bohccebasttat, bumpedoaŋggat
|
rihkkonjálmmat basttat main lea ceahkehis stellen
|
tang med rifla kjeftopning og trinnlaus regulering
|
rørtang[b], rørtong[n]
|
rörtång
|
putkipihdit
|
pipe tongs, assembly tong, pipe wrench
|
|
neavvu
|
bohccečuohpan
|
giehtaneavvu guvttiin čuohppanskearruin mat jorret go geassá
neavvu bohcci birra
|
handverktøy med to roterende kuttekiver for å kutte av
rør
|
rørkutter[b], rørkuttar[n]
|
rörkapare
|
putkenkatkaisin, putkileikkuri
|
pipe cutter
|
|
bohcci
|
bohccejeaŋga
|
jeaŋga bohccis ja bohcceosiin, mihtiduvvo dumán bohcci
siskkáldas diamehtara mielde
|
gjenge på rør og rørdeler, måles i tommer etter innvendig
dimensjon på røret
|
rørgjenge
|
rörgänga
|
putkikierre
|
pipe thread
|
|
mašiidna
|
bohccesággi
|
luddejuvvon bohccebihttá dávgestális
|
splitta rørbit av fjærstål
|
spennstift, rørsplint
|
fjädrande rörpinne
|
putkisokka
|
plunger
|
|
bohcci
|
bohcci, revre
|
guhkes sylinddar man čađa njalbi dahje gássa golgá
|
lang sylinder for tranport av væske eller gass
|
rør, røyr[n]
|
rör
|
putki
|
pipe
|
|
|
bohkat > bovret
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
bonjisbovra
|
bovra mas vuolahasat dolvojuvvojit eret bonjisgurra
mielde
|
bor der spona føres ut gjennom et spiralspor slipt langs
boret
|
spiralbor
|
spiralborr
|
kierukkapora
|
twist drill, spiral drill
|
|
fuolahas
|
bonjisgurra
|
gurra mii manná bonjisin bovrra mielde
|
spor som går i spiral oppover eit bor
|
spiralspor
|
spiralspår
|
kierreura
|
scroll, spiral groove
|
|
mašiidna
|
bonjisjuvla
|
bátnejuvla mas lea dakkár bátnehápmi ahte heive oktii
bonjisskruvain
|
tannhjul med tannflanker utforma slik at linjekontakt oppnås ved
inngrep med en snekkeskrue
|
snekkehjul, snekkedrev, skruedrev
|
snäckhjul
|
kierukkapyörä
|
worm gear, worm wheel
|
|
mašiidna
|
bonjisskruvva
|
bátnejuvla mii sáhttá doaibmat ovttas bonjisjuvllain
|
tannhjul som kan gå i inngrep med et snekkehjul
|
snekkeskrue
|
snäckskruv
|
kierukka
|
worm
|
|
sveis
|
bonte, sponta
|
máhcastuvvon pláhttaravda laktima várás
|
ombøygd kant på plate for skøyting
|
fals
|
fals
|
huullos, uurre
|
fold, flange, seam, joint
|
|
sveis
|
bontelakta, spontalakta
|
lakta mii lea šaddan go guokte pláhttaravdda leat máhccastuvvon
latnjalassii
|
skjøt oppstått ved at kantene på platene er bøyd om
hverandre
|
falsskjøt[b], falsskøyt[n]
|
fals
|
|
rabbet, scarf
|
|
sveis
|
bontet, spontet
|
laktinvuohki: máhccut ravddaid ja deaddit / dearpat oktii
|
skjøte gjennom å bøye kantene på plater og presse / banke
sammen
|
false
|
falsa
|
taivuttaa
|
fold, rebate, rabbet
|
|
fuolahas
|
borahanáksil
|
áksil mii doalvu várvve váldomielgasa
|
aksling som driv hovudsleiden på ein dreiebenk
|
mateaksel
|
matarspindel
|
syöttöakseli
|
feed rod
|
|
hydr
|
borahanbumpa, seavdinbumpa
|
bumpa mii doalvu juoidá, omd. boaldámuša mohtorii
|
pumpe som sørger for tilførsel av noe, f.eks. brensel til
motor
|
matepumpe
|
matarpump
|
syöttöpumppu
|
feed pump
|
|
|
borahanjuvla > caggejuvla
|
|
|
|
|
|
|
|
|
borahanskruvva
|
stuorasoajat skruvva mainna doalvu ávdnasa kanálas
|
skrue med store vinger for framføring av materiale i en
kanal
|
mateskrue, skruetransportør
|
skruvtransportör
|
syöttöruuvi, ruuvikuljetin
|
feed worm, screw feeder
|
|
fuolahas
|
boraheapmi
|
dássidis doalvun, erenoamážit bargoneavvu ja bargoávdnasa
gaskkasaš lihkadeami birra
|
jamn framføring av noko, særlig om bevegelse mellom verktøy og
arbeidsstykke
|
mating
|
matning
|
syöttö
|
feed, advance
|
|
fuolahas
|
borahit
|
doalvut juoidá dássidit, erenoamážit bargoneavvu ja bargoávdnasa
gaskasaš lihkadeami birra
|
føre fram noko som skal verke jamnt, særlig om bevegelse mellom
verktøy og arbeidsstykke
|
mate
|
mata
|
syöttää
|
feed
|
|
ávnnas
|
borrat
|
luvvet, hahpat; luvvadit, habahit
|
tære, løyse opp; la tære, løyse opp
|
etse
|
etsa
|
syövyttää, etsata
|
etch
|
|
neavvu
|
bortnis
|
oassi niibbis, bovrras jna. mii manná nađa sisa
|
den delen av kniv, bor e.l. som går inn i skaft eller
feste
|
tange
|
tånge
|
ruoto
|
tang, cone
|
|
hydr
|
boson, vállu
|
apparáhta soadjejuvllaiguin mii njammá / hoigá áimmu
|
apparat med skovlhjul som syg / driv fram luft
|
vifte
|
fläkt
|
puhallin, tuuletin
|
fan
|
|
mohtor
|
bosonruopma, válloruopma
|
ruopma mii geassá boaldinmohtora bosona
|
drivreim for vifte i forbrenningsmotor
|
viftereim
|
fläktrem
|
tuulettimen hihna
|
fan belt
|
|
hydr
|
bossunnjunni
|
bohcci mas lea ventiila luoitit deattaáibmosuotnjara
|
rør med ventil for å slippe ut trykkluftstråle
|
blåsespiss, luftpistol
|
luftpistol
|
paineilmasuutin, paineilmapistooli
|
air blowing tube
|
|
|
botkenbasttat > cikcenbasttat
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
botkkon
|
mekanisma mainna botke elrávnnji dahje molsu rávdnjebiiriid
gaskkas
|
mekanisme som ein koplar straum av og på med eller vekslar
mellom straumkrinsar
|
bryter[b], brytar[n]
|
brytare
|
kytkin, katkaisin
|
switch, circuit breaker, interrupter
|
|
fuolahas
|
botnedáhppa
|
jeŋgendáhpparáiddu loahpahandáhppa, addá jeaŋgaid olles
diamehtera gitta botnái
|
siste gjengetapp i eit gjengetappsett, gir full diameter på
gjengene heilt til botn
|
bunntapp[b], botntapp[n], sluttapp
|
gradtapp
|
viimeistelytappi
|
plug tap, finishing tap, bottoming tap
|
|
|
botnjanmomeanta > jorranmomeanta
|
|
|
|
|
|
|
|
|
botnjat > hirret
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
bovra, nábár, rádna, málgur
|
bargoneavvu mainna bovre ráiggi
|
verktøy til å bore hol med
|
bor
|
borr
|
pora
|
drill
|
|
fuolahas
|
bovraskuohppu
|
siskkáldas ja olgguldas morse-lávvolat skuohppu masa giddet
bovrraid
|
hylse for bor med innvendig og utvendig morsekon
|
borhylse
|
borrchuck
|
väliholkki, supistusholkki
|
tapered sleeve, drill coupling
|
|
fuolahas
|
bovrenmašiidna, rádna
|
jorri mašiidna mainna bovre, jorahuvvo elrávnnjiin dahje
deattaáimmuin
|
roterende maskin for boring, drives med elektrisitet eller
trykkluft
|
boremaskin
|
borrmaskin
|
porakone
|
drill, drilling machine
|
|
fuolahas
|
bovret, bohkat, rádnet
|
ráhkadit ráiggiid bovrraiguin
|
lage hol i noko med hjelp av bor
|
bore
|
borra
|
porata
|
drill, bore
|
|
ávnnas
|
bronsa, bronša
|
metállaseaguhus veaikkis (Cu) ja dánis (Sn)
|
legering av koppar (Cu) og tinn (Sn)
|
bronse
|
brons
|
pronssi
|
bronze
|
|
fys
|
buhtadit
|
dássadit
|
oppveie
|
kompensere
|
kompensera, utjämna
|
hyvittää, korvata, tasata, kompensoida
|
compensate
|
|
neavvu
|
buiku, buvku
|
oanehis assásdearat niibi mainna čuohppá muorraávdnasiid
|
kort kniv med tjukt blad for trearbeid
|
tollekniv
|
slidkniv, täljkniv
|
puukko
|
sheath knife
|
|
ávnnas
|
bulvarat, jáffut
|
fiidnát gordnejuvvon nana ávnnas
|
finfordelt fast stoff
|
pulver
|
pulver
|
pulveri, jauhe
|
powder
|
|
mašiidna
|
bumpa
|
apparáhta mainna njammá dahje deaddila njalbbi dahje gása
bohccejohtasa čađa
|
apparat til å suge eller presse væske eller gass gjennom en
rørledning
|
pumpe
|
pump
|
pumppu
|
pump
|
|
|
bumpedoaŋggat > bohccebasttat
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
bumpet
|
njammat dahje deaddilit njalbbi dahje gása bohccejohtasa
čađa
|
suge eller presse væske eller gass gjennom en rørledning
|
pumpe
|
pumpa
|
pumpata
|
pump
|
|
|
buncejođas > ginttaljođas
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
bunci, náhpul
|
sylinddar- dahje geailohámat bihttá mainna deavdá ráiggi
|
sylindrisk eller konisk tapp for å tette igjen et hull
|
plugg
|
plugg
|
tulppa, sulkutulppa
|
peg, pin, plug, stud
|
|
bohcci
|
buođđoventiila
|
buođđunráhkadus bohccis main guokte lávgenolggoža johtet njuolga
buohtalaga
|
stengeanordning for rørledning hvor to tetningsflater glir
rettlinja mot hverandre
|
sluseventil
|
slussventil, slidventil
|
luistiventtiili
|
gate valve, slide valve
|
|
data
|
buohtalaslakta
|
dihtorlakta mainna sirdá 8 bihtá oktanaga, báldalagaid
|
datatilkopling som overfører informasjon gjennom å sende 8 bit
samtidig
|
parallelt grensesnitt
|
parallell gränssnitt
|
rinnakkaisliitäntä
|
parallel interface
|
|
|
buohtalatgoallus > paralleallagoallus
|
|
|
|
|
|
|
|
biras
|
buolihahtti, cahkehahtti
|
mii sáhttá buollit
|
som kan brenne
|
brennbar
|
brännbar
|
palava, syttyvä
|
combustible, inflammable
|
|
sveis
|
buollángarra, bázahasgarra
|
bázahasávnnas mii gokčá ja suodjala suddanávdnasa
|
avfallsstoff som legger seg ovapå og bekytter ei
smeltemasse
|
slagg
|
slagg
|
kuona
|
slag, cinder
|
|
ávnnas
|
buoššodanliibma, guovtteoasát liibma
|
liibma mas leat guokte oasi mat reagereba kemiijalaččat
gaskaneaska
|
lim av to komponentar som reagerer kjemisk med kvarandre
|
herdelim, tokomponentlim
|
härdlim, tvåkomponentlim
|
kaksikomponenttiliima
|
two component glue
|
|
ávnnas
|
buoššodanomman
|
omman mainna báhkada stáli buoššodantemperatuvrii
|
omn for oppvarming av stål til herdetemperatur
|
herdeovn[b], herdeomn[n]
|
härdugn
|
karkaisu-uuni
|
hardening furnace, tempering furnace
|
|
ávnnas
|
buoššodeapmi, gállen
|
báhkkagieđahallat stáli vai šaddá garraseabbun
|
varmebehandling av stål for å gjøre det hardere
|
herding
|
härdning
|
karkaisu
|
hardening, tempering
|
|
ávnnas
|
buoššodit, gállet
|
báhkadit ja čoaskudit stáli vai stuktuvra rievdá ja stálli
garrá
|
behandle stål med varme og avkjøling for å endre strukturen og
gjøre stålet hardere
|
herde
|
härda
|
karkaista
|
harden, temper
|
|
mašiidna
|
burgit
|
muhtin muddui dahje ollásit čoavdit osiid nuppiin osiin luovus
billiskeahttá daid
|
ta utstyr helt eller delvis fra hverandre på en slik måte at
delene ikke tar skade
|
demontere
|
demontera
|
purkaa
|
dismount, dismantle
|
|
|
buškosahá > buvkosahá
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
buváhat, šohkka
|
buvihanspelle gássora áibmonjielus, geavahuvvo dábálaččat go
mohtor lea galmmas
|
strupespjell i luftinntaket på ein forgassar, særlig nytta ved
kald motor
|
struper[b], strupar[n], choke
|
chokespjäll
|
rikastin
|
choke
|
|
hydr
|
buvihanventiila
|
fásta dahje stellehahtti gáržodus golgansneaktačuohpastagas
dárkkistan várás golgama
|
fast eller regulerbar reduksjon i strømningstverrsnittet for
strømningskontroll
|
strupeventil
|
strypventil
|
virtavastusventtiili
|
throttle valve, choke
|
|
fuolahas
|
buvkosahá, buškosahá
|
giehtasahá mas lea seagga ja čohkojuvvon bláđđi
|
handsag med smalt og tilspissa blad
|
stikksag, rotterumpe
|
sticksåg
|
pistosaha
|
tenon saw, compass saw, dowel saw
|
|
|
buvku > buiku
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
caggejuvla, borahanjuvla
|
bátnejuvla mainna juohká dahje joraha logana, juogána
jnv.
|
tannhjul for (deling eller) drift av teller, velger osv.
|
palhjul, matehjul
|
steghjul
|
syöttöpyörä, säppipyörä
|
ratchet wheel
|
|
|
cahkehahtti > buolihahtti
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
cahkkehanboksa, CDI-boksa
|
boksa elektrovnnalaš cahkkeheapmái
|
boks for elektronisk tenning
|
tenningsboks, CDI-boks
|
|
CDI-laatikko, CDI-rasia
|
CDI-box
|
|
elektro
|
cahkkehangiesttus
|
elektralaš indukšuvdnagiesttus mii lasiha gealdaga
cahkkehangintaliidda
|
elektrisk induksjonsspole som transformerer opp spenning for
tennpluggane
|
tennspole, coil
|
tändspole
|
sytytyspuola
|
ignition coil, spark coil
|
|
mohtor
|
cahkkehanginttal
|
áhta mii cahkkeha áibmo/bensiidna-seaguhusa vai meandi manná
vulos
|
gjenstand som tenner luft-bensin-blandinga så stempelet går
nedover
|
tennplugg
|
tändstift
|
sytytystulppa
|
spark plug, ignition plug
|
|
mohtor
|
cahkkehanrusttet
|
rusttet mainna cahkkehit bensinmohtora
|
mekanisme til å tenne ein bensinmotor
|
tenningssystem, tenningsanlegg, tenning
|
tändsystem
|
sytytyslaitteisto
|
ignition system
|
|
|
CDI-boksa > cahkkehanboksa
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
ceaggut
|
eanangravitašuvnna guvlui
|
i retning som jordgravitasjonen
|
loddrett, vertikal
|
lodrät, vertikal
|
pystysuora, kohtisuora
|
perpendicular, vertical
|
|
mohtor
|
ceahkeheapmi
|
mas eai leat fásta ceahkit
|
om regulering: utan faste trinn
|
trinnløs[b], trinnlaus
|
steglös
|
portaaton
|
stepless
|
|
neavvu
|
cikcenbasttat, botkenbasttat
|
basttat maiguin čuohppá metállastreaŋgga
|
tang for kutting av metalltråd
|
avbitertang[b], avbitartong[n]
|
avbitartång
|
leikkurit, leikkuripihdit
|
cutting pliers
|
|
hydr
|
cirgganjunni, cirggangeahči
|
šláŋŋa njunni, mainna regulere čázi deaddaga ja biđgema
|
spiss for slange med regulering av vanntrykk og spredning
|
spylespiss
|
munstycke
|
suutin, suutinventtiili
|
washing nozzle, rinsing nozzle
|
|
mohtor
|
cirggon
|
neavvu mii gavjadahttá njalbbi ; njálbmebihttá reguleret njalbe-
dahje gássarávnnji
|
forstøverorgan for væske; munnstykke til å regulere væske- eller
gass-straum
|
dyse
|
dysa
|
suutin
|
nozzle, spray nozzle, jet
|
|
mohtor
|
cirgoventiila
|
ventiila mas boaldámuš cirgojuvvo sylindarii
|
ventil for innsprøyting f.eks. av brennstoff i sylinder
|
injektor
|
insprutningsventil
|
ruiskutusventtiili
|
injector
|
|
mohtor
|
cirgun
|
boaldámuša cirgun sylindarii
|
innsprøyting, f.eks av brennstoff i sylinder
|
injeksjon, innsprøyting
|
insprutning
|
ruiskutus
|
injection
|
|
|
coakcečoavdda > sŋiran
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
culci, dáhppa
|
geailohámat dahje sylindarhámat áhta dahje áksilgeahči
|
konisk eller sylinderforma gjenstand eller akselende
|
tapp
|
tapp
|
tappi
|
gudgeon, pivot, journal, trunnion
|
|
fys
|
cuozza, membrána
|
čávga fanahuvvon geardi / cuozza mii geahpasit heailu
|
stramt utspent hinne som lett kan settes i svingninger
|
membran
|
membran
|
kalvo
|
membrane, diaphragm
|
|
mohtor
|
čađagolganmihtádas
|
mihtádas mainna mihtida čađagolgama dihto áigemearis
|
måleinnretning for måling av transportert mengde pr.
tidsenhet
|
gjennomstrømmingsmåler[b], -strøymingsmålar[n]
|
flödesmätare
|
virtausmittari
|
flowmeter
|
|
ávnnas
|
čađđa, karbon
|
C, vuođđoávnnas
|
C, grunnstoff
|
karbon, kull[b], kol[n]
|
kol
|
hiili
|
carbon, coal
|
|
mašiidna
|
čalbmeboaltu
|
boaltu mii badjegeažis lea sojahuvvon riekkisin, mainna sáhttá
loktet
|
bolt som øverst er bøyd som en ring, kan brukas til å løfte
etter
|
øyebolt[b], augebolt[n]
|
ögleskruv, länkskruv, lyftögla
|
silmukkaruuvi, nostosilmukka
|
eyebolt, eye bolt
|
|
mašiidna
|
časkinbovrenmašiidna
|
bovrenmašiidna man bovrendoaibma boahtá das ahte meandi dearpá
bovrra vuostá ja mašiidna jorada bovrra dearppastagaid gaskkas
|
boremaskin der borvirkningen framkommer ved at stempelet slår
mot boret og maskinen snur boret mellom slaga
|
slagboremaskin
|
slagborrmaskin
|
iskuporakone
|
hammer drill, percussion drilling machine
|
|
ávnnas
|
časkindávgadat
|
ávdnasa nákca vuosttaldit hápmerievdadeami dearpamiin
|
et materiales evne til å motstå formendring ved slag
|
slagseighet[b], slagseigleik[n]
|
slagseghet
|
iskusitkeys
|
impact resistance, - strength
|
|
mohtor
|
časkinguhkkodat
|
guhkodat maid meandi sáhttá lihkadit sylindaris
|
den lengda stempelet kan bevege seg i en sylinder
|
slaglengde[b], slaglengd[n]
|
slaglängd
|
iskunpituus
|
length of stroke, piston travel
|
|
|
časkinváiddon > haŋkinváiddon
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
čatnanávnnas
|
ávnnas mainna čatná dahje gidde; ávnnas mii čatná
šliipengortniid oktii šliipenskearrus
|
emne til å binde, feste eller halde saman med; materiale som
held slipekorna saman i ei slipeskive
|
bindemiddel
|
bindemedel
|
sideaine, sidosaine
|
binding agent, adhesive, agglutinant
|
|
mihttu
|
čavgaheivehus
|
heivehus mas áksil lea veahá stuorat go bovrenráigi ja
dárbbašuvvo gehppes fápmu bidjat daid oktii
|
pasning der akselen er litt større enn boringa og der det trengs
lita kraft for å sette dei saman
|
drivpasning
|
drivpassning
|
pakotustiukkuus
|
tight fit, drive fit
|
|
fys
|
čavgenmomeanta
|
momeanta (fápmu x giehta) mii geavahuvvo čavget skruvvačadnosa,
mihtiduvvo Nm-an
|
det moment av kraft ganger arm som skal brukes for å trekke til
en skrueforbindelse, måles i Nm
|
tiltrekkingsmoment
|
|
kiristysmomentti
|
stud torque
|
|
fuolahas
|
čavgenoalul
|
okta 2-4 luovus olloliin maiguin gidde bargoávdnasa omd.
várvii
|
kvar av dei 2-4 lause kjeftane som grip om arbeidsstykket ved
oppspenning i f.eks. dreibenk
|
spennbakke
|
spännback
|
kiristysleuka
|
clamping jaw
|
|
neavvu
|
čáhcebumpedoaŋggat
|
doaŋggat main leat rihkut njálmmis ja ceahkehis reguleren
|
tang med rifla kjeftar og trinnvis regulering
|
vannpumpetang[b], vasspumpetong[n]
|
vattenpumptång
|
vesipumppupihdit, moniotepihdit
|
water pump pliers
|
|
mihttu
|
čáhcečalbmi, váhttar
|
neavvu mii čájeha njuolga lásku
|
instrument til å syne vassrett plan
|
vater, vaterpass
|
vattenpass
|
vesivaaka
|
level, water level
|
|
mohtor
|
čáhcečoaskuduvvon
|
mas lea čáhci čoaskudangaskaoapmin (mohtora birra)
|
om motor: som har vann som kjølemiddel
|
vann(av)kjølt[b], vass(av)kjølt[n]
|
vattenkyld
|
vesijäähdytteinen
|
water cooled
|
|
hydr
|
čáhcesirrehat
|
lihtti mas čáhci sirrejuvvo deattaáibmofierpmádagas
|
beholder for utskilling av vann i trykkluftnettet
|
vannutskiller[b], vatnutskiljar[n]
|
vattenavskiljare
|
vedenerotin
|
water separator
|
|
mihttu
|
čáhkanrádji
|
rádjemihttu mii vástida bargoávdnasa stuorimus
ávnnashivvodahkii: áksila bajit ja bovrenráiggi vuolit
rádjemihttu
|
grensemål som tilsvarer maksimum av materiale i vedkommende
arbeidsstykke, dvs. øvre grensemål for en aksel og nedre grensemål for
ei boring
|
gå-grense
|
|
|
acceptance limit
|
|
data
|
čálán
|
čállinbierggas mii lakto dihtorii, cállá báhpirii maid dihtora
prográmmat ja gohččumat mearridit
|
skriveutstyr som koplas til datamaskin, skriv på papir det
dataprogramma og kommandoane bestemmer
|
skriver[b], skrivar[n]
|
skrivare
|
kirjoitin, tulostin
|
printer
|
|
|
čárva > komprešuvdna
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
čárvendoaŋggat, čárvenbasttat
|
basttat main lea dávgegealdda / lássa nu ahte sáhttá doallat
bargoávdnasiid gitta
|
tang med fjærspenning/ låsing for å holde fast
arbeidsstykker
|
griptang[b], låsetang[b], -tong[n]
|
griptång
|
lukkopihdit
|
grab tongs
|
|
neavvu
|
čárvenruovdi
|
ruovdebihttá mainna čárve bargoávdnasa bargobeavdái
|
jernstykke for oppspenning av arbeidsstykke til
arbeidsbord
|
klemjern
|
spännklov
|
puristusrauta
|
clamp, clamping plate
|
|
neavvu
|
čárvenskuohppu
|
skuohppu maid sáhttá bidjat áksila ala ja čárvet dasa
|
hylse som tres innpå en aksling og strammes for å holde denne
fast
|
klemhylse
|
klämhylsa
|
puristusholkki
|
adapter sleeve, clamping bush
|
|
hydr
|
čárvet, komprimeret
|
deaddit čoahkkái
|
trykke saman
|
komprimere
|
komprimera
|
puristaa kokoon
|
compress
|
|
fuolahas
|
čávgenskuohppu
|
luddejuvvon skuohppu mainna gidde / čárve
čuohppanneavvuid
|
splitta hylse for fastspenning av skjæreverktøy
|
spennhylse
|
spännhylsa
|
kiristysholkki
|
taper clamping sleeve
|
|
neavvu
|
čávgenspelle, čávgenbelle
|
luovus metállapláhtat mat biddjojuvvojit čárvenolloliid ja
bargoávdnasa gaskii suodjalan dihtii bargoávdnasa
|
lause plater av metall som leggas mellom spennbakkene og
arbeidsstykket for å beskytte arbeidsstykket
|
spennblikk
|
|
suojapakat, leuansuojukset
|
loose jaws
|
|
|
čeabetgalljideapmi > ravdadeapmi
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
čiehka
|
guovtti háltti gaskavuohta, mihtiduvvo grádan
|
forholdet mellom to retninger, måles i grader
|
vinkel
|
vinkel
|
kulma
|
angle
|
|
|
čiehka > viŋkil
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
čiehkamihtádas, grádaviŋkil
|
stellehahtti viŋkil mas lea grádajuohku, mainna mihtida
vitnjutvuođa / álli
|
stillbar vinkel med gradinndeling
|
gradvinkel
|
lutningsmätare, inklinometer
|
kaltevuusmittari, kulmamittari
|
angle gauge, angulometer, bevel protractor
|
|
ávnnas
|
čiehkaruovdi
|
stálleávnnas man sneaktačuohpastat lea njulggočiehka
|
stålmateriale med tverrsnitt som rett vinkel
|
vinkeljern
|
vinkeljärn
|
kulmateräs
|
angle iron, angle bar, corner iron
|
|
mihttu
|
čiehkasirddan
|
neavvu mainna lohká ja merke čiegaid teknihkalaš sárgumis
|
reiskap for avlesing og merking av vinklar under teknisk
teikning
|
vinkeltransportør
|
vinkeltransportör
|
yleiskulmamitta
|
semi-circular protractor
|
|
neavvu
|
čiehkaskruvvaruovdi, roaŋkeskruvvaruovdi
|
skruvvaruovdi mii lea sojahuvvon 900 goappašiid geažis
|
skrujern som er bøyd i rett vinkel i begge endar
|
vinkelskrujern, -trekker[b], -trekkjar[n]
|
vinkelskruvmejsel
|
kulmaruuvitaltta
|
angle screwdriver, bent -
|
|
neavvu
|
čiehkašliipa, viŋkilšliipa
|
šliipenmašiidna man jorri jorahuvvo čiehkamolssona bokte, nu
ahte jorris lea 900 čiehka mohtoráksila ektui
|
slipemaskin der spindelen drivas via ein vinkelveksel så at
utgåande spindel er vinkla mot motorakselen, vanligvis 90
grader
|
vinkelsliper[b], vinkelslipar[n]
|
vinkelslipmaskin
|
kulmahiomakone
|
angular grinder
|
|
fuolahas
|
čielgesahá
|
stuora sahá mas lea dávgi masa sahádearri goappašiid geažit leat
giddejuvvon
|
stor vedsag med bue som begge endane av sagbladet er festa
til
|
buesag[b], bogesag[n], vedsag
|
bågsåg
|
kaarisaha
|
wood saw, billett saw
|
|
ávnnas
|
čoahkkisvuohta
|
gorri mássa ja voluma gaskkas
|
forhold mellom masse og volum
|
tetthet[b], tettleik[n], densitet, massetetthet
|
densitet
|
tiheys
|
density
|
|
fuolahas
|
čoaskasahá
|
elektralaš metállasahá mas lea njulges sahádearri,
ovddos-maŋos-lihkadeamit ja čoaskudeapmi
|
elektrisk sag for metall med rett sagblad, att- og framrørsle og
kjøling
|
kaldsag
|
kallsåg
|
kylmäsaha
|
cold saw
|
|
fuolahas
|
čoaskudannjalbi
|
njalbi mainna čoaskuda / vuoiddada čuohpadettiin
vuolahasaid
|
væske for kjøling / smøring ved sponskjæring
|
kjølevæske
|
kylvätska
|
jäähdytysneste
|
coolant
|
|
mohtor
|
čoaskudanrusttetiskkan
|
iskkan mainna iská lea go boaldinmohtora čoaskudanrusttet
divttis
|
testinstrument for å kontrollere om kjølesystemet på en
forbrenningsmotor er tett
|
kjølesystemtester[b], kjølesystemtestar[n]
|
täthetsmätare
|
jäähdyttimen koestuslaite
|
densimeter
|
|
mihttu
|
čoavddagalljodat
|
guovtti parallealla doahpunolggoža gaska skruvvaoaivvis dahje
muhtteris
|
avstanden mellom to parallelle gripeyter på mutter eller
skruehovud
|
nøkkelvidde[b], nøkkelvidd[n]
|
nyckelvidd, nyckelgap
|
avainväli, kita
|
width across flats, span of jaws
|
|
mohtor
|
čoavddavuolggahus
|
elektralaš rusttet mainna vuolggaha boaldinmašiinna
geavatkeahttá giehtaveivve dahje vuolggahanbátti
|
elektrisk apparat for start av forbrenningsmotor uten bruk av
handsveiv eller startsnor
|
selvstarter[b], sjølvstartar[n]
|
|
käynnistin
|
starter
|
|
mašiidna
|
čoavdit
|
luvvet giddejuvvon oasi, omd. skruva
|
ta laus ein fastståande del, eks. skrue
|
løs(n)e[b], løyse[n]
|
lossa
|
hellittää
|
loosen
|
|
fuolahas
|
čohkačiehka
|
vuolahasčuohppanneavvu čiehka, čuohppanávjju ja oalgeávjju
gaskkas; bonjisbovrra gieračiehka
|
vinkel på sponskjærande verktøy, mellom skjæreggplan og
biskjæreggplan: toppvinkel på spiralbor
|
spissvinkel
|
spetsvinkel
|
kärkikulma
|
acute angle
|
|
mohtor
|
čohkkedat
|
sadji gos olmmoš čohkká fievrrus
|
sitteplass i kjøretøy
|
sete
|
säte
|
istuin
|
seat
|
|
mašiidna
|
čohkket, monteret
|
bidjat oktii
|
sette saman
|
montere
|
montera
|
koota
|
assemble, mount
|
|
mašiidna
|
čohkkosággi
|
geailohámat lohkkasággi / lássesággi
|
kjegleforma låsepinne
|
konpinne
|
konpinne
|
kartiotappi
|
taper pin
|
|
|
čohkolaš > lávvolat
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
čuggen, gaskatčuohppan
|
bargoávdnasa gaskat čuohppan várvves čuggenstáliin
|
det å skjære et arbeidsstykke tvert av i dreiebenk med
stikkstål
|
avstikking
|
avstickning
|
katkaisu, leikkuu, leikkaaminen
|
cutting off
|
|
fuolahas
|
čuggenstálli
|
várvenstálli mainna čuohppá gaskat
|
dreiestål for avstikking
|
stikkstål
|
stickstål
|
pistoterä, pistin
|
slotting tool
|
|
fuolahas
|
čugget, gaskatčuohppat
|
čuohppat bargoávdnasa gaskat várvves čuggenstáliin
|
kutte av arbeidsstykke i dreibenk med stikkstål
|
stikke av
|
sticka av
|
katkaista, pistää
|
cut off
|
|
|
čuohpastat > sneaktačuohpastat
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
čuohppanáigi
|
čuohppanneavvu birra: áigi go lea čuohpame
|
om skjæreverktøy: den tida verktøyet skjærer
|
inngrepstid
|
ingreppstid
|
koskenaika
|
|
|
fuolahas
|
čuohppanávjučiehka
|
čuohppanneavvu čiehka bargoávdnasa ektui
|
skjæreverktøyets angrepsvinkel i forhold til
arbeidsstykket
|
innstillingsvinkel
|
ställvinkel
|
asetuskulma
|
setting angle, cutting edge angle
|
|
fuolahas
|
čuohppančikŋodat
|
mihttu mii muitala man čiekŋalit čuohppá vuolahasaid
|
mål på hvor djupe kutt man tar ved sponskjærende
bearbeiding
|
kuttdybde[b], kuttdjupn[n]
|
skärdjup
|
leikkuusyvyys, lastuamissyvyys
|
cutting depth
|
|
fuolahas
|
čuohppanleaktu
|
leaktu bargoneavvoávjju ja bargoávdnasa gaskkas
|
den relative hastighet mellom verktøyegg og arbeidsstykke
|
skjærehastighet[b], skjerefart[n]
|
skärhastighet
|
leikkuunopeus, lastuamisnopeus
|
cutting speed
|
|
fuolahas
|
čuohppanskearru
|
asehis šliipenskearru mainna čuohppá ávdnasa
|
tynn slipeskive for kutting av materiale
|
kutteskive
|
kapslipskiva
|
katkaisulaikka
|
cutting disc
|
|
sveis
|
čuokkissveisen
|
sveisenvuohki mas sveisejuvvo dušše smávva čuoggáid
|
sveisemetode der sveisen blir avgrensa til små område
|
punktsveising
|
punktsvetsning
|
pistehitsaus
|
spot welding
|
|
sveis
|
čuokkissveisenapparáhta
|
elektralaš vuosttaldussveisenapparáhta mas sveisenrávdnji mánná
guovtti oktiiguoski elektroda gaskkas ja sveisa ii leat go smávva
čuoggát
|
apparat for elektrisk motstandssveising der sveisestraumen går
mellom to kontaktelektrodar og sveisen blir avgrensa til små
område
|
punktsveiseapparat
|
punktsvetsningsmaskin
|
pistehitsauskone
|
spot welder, spot welding machine
|
|
fuolahas
|
čuoldabovrenmašiidna
|
bovrenmašiidna man bovrenoaivvi sáhttá sirdit bajás ja vulos
čuoldda mielde
|
bormaskin der borhodet kan reguleras opp og ned etter en
søyle
|
søyleboremaskin
|
pelarborrmaskin
|
pylväsporakone
|
upright drilling machine, vertical -, pillar-
|
|
mohtor
|
čuonan
|
buolli dahje čuovgi oasáš mii girdá áimmus; čuovgi áibmomolekyla
oanehis gealddahuhttimis
|
brennande eller lysande partikkel som fyk i lufta; lysande
luftmolekyl ved kortvarig utladning
|
gnist[b], gneiste[n]
|
gnista
|
kipinä
|
spark
|
|
sveis
|
čuonancahkkehat
|
neavvu mainna ráhkada čuotnama mii cahkkeha gása
|
reiskap til å lage gneiste for å tenne gass
|
gnisttenner[b], gneistetennar[n], gass-
|
gaständare
|
kaasunsytytin
|
gas igniter
|
|
sveis
|
čuovgadávgi
|
šerres dávgehámat elrávdnjedolla guovtti nábi gaskkas
|
intens, bogeforma loge av elektrisitet mellom to polar
|
lysbue[b], lysboge[n]
|
ljusbåge
|
valokaari
|
electric arc
|
|
elektro
|
čuovgafierpmádat
|
elektralaš jođadasfierbmádat dábálaš geavahusa várás, dábálaččat
220V
|
nett av elektriske ledninger for vanlig forbruk, i regelen
220V
|
lysnett
|
elnät
|
sähköverkko
|
mains, power network, power grid
|
|
elektro
|
čuovgapeara, áhcagastinlámpá
|
lásepeara mii addá elektralaš čuovgga go laktojuvvo
elrávdnjebiirii
|
glasspære som gir elektrisk lys når den koples inn i en
strømkrets
|
lyspære
|
glödlampa
|
hehkulamppu
|
bulb, lamp bulb
|
|
elektro
|
čuvgehus
|
čuovgahivvodat mii dihto áiggis ja olggošovttahagas deaivá
muhtun olggoža
|
lysmengde som pr. tids- og flateeining fell inn mot ei
flate
|
belysning, illuminans
|
belysningsstyrka, illuminans
|
valaisu, valaistusvoimakkuus
|
illuminance
|
|
|
dagahat > barggahat
|
|
|
|
|
|
|
|
sveis
|
datnejugaheapmi
|
jugaheapmi datneseaguhusain liigeávnnasin
|
lodding med tinnlegering som tilsettmateriale
|
tinnlodding, mjuklodding, bløtlodding[b]
|
tennlödning
|
tinajuotos
|
soft soldering, tin soldering
|
|
ávnnas
|
datni
|
Sn, vuođđoávnnas
|
Sn, grunnstoff
|
tinn
|
tenn
|
tina
|
tin
|
|
|
davggas > fadnil
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
dáhkkal
|
loktenneavvu mas lea fásta ja johtti blohkka, dábálaččat moatte
skearruin iešguđege blohkas
|
løftereidskap med ei fast og ei rørlig blokk, oftast med fleire
skiver i kvar blokk
|
talje
|
talja, blocktyg
|
talja
|
tackle, hoist pulley
|
|
sveis
|
dáhkohahtti
|
maid sáhttá dáhkumiin hábmet
|
som er mogleg å forme ved smiing
|
smibar
|
smidbar
|
taottava
|
forgeable, malleable, ductile
|
|
sveis
|
dáhkut
|
hábmet metállaáđaid, erenoamážit báhkaduvvon stális
|
forme ting av metall, særlig stål i oppheita tilstand
|
smi
|
smida
|
takoa
|
forge
|
|
|
dáhppa > culci
|
|
|
|
|
|
|
|
data
|
dáhta, atta
|
diehtu maid galgá viidasit gieđahallat
|
opplysning for videre bearbeiding
|
data
|
data
|
tieto, data
|
data
|
|
mohtor
|
dákta
|
meanddi lihkadeapmi sylindaris vulos dahje bajás
|
rørsla til stemplet frå eine til andre enden av
sylinderen
|
takt, stempelslag
|
takt, kolvslag
|
tahti, männän isku
|
stroke, piston stroke
|
|
mihttu
|
dárkilastin
|
dárkilis stellen
|
nøyaktig innstilling
|
justering
|
justering
|
tarkistus
|
adjusting, adjustment
|
|
mihttu
|
dárkilastit
|
stellet dárkilit
|
stille inn nøye
|
justere
|
justera
|
tarkistaa
|
adjust
|
|
mihttu
|
dárkivuohta, aiddolašvuohta
|
mihttu mii čájeha man dárkil muhtun mihtádas lea, dahje man
dárkilit muhtun bargu lea dahkkon dihto mihtuid ektui
|
mål for kor nøyaktig eit måleinstrument er, eller kor nøyaktig
eit arbeid er utført i forhold til gitte mål
|
presisjon, nøyaktighet[b], grannsemd[n]
|
precision, noggrannhet
|
tarkkuus, täsmällisyys
|
precision, accuracy
|
|
mihttu
|
dárkkistanbihttá
|
šliipejuvvon buoššoduvvon stállebihttá, dákkár bihtát iesguđetge
sturrodagas geavahuvvo dárkilastinmihtideapmái ja stellemii
|
finslipt herda stålbit, finnes i sett av forskjellig dimensjoner
for kontrollmåling og innstilling
|
passbit
|
passbit
|
mittapala
|
gauge block
|
|
|
dárkkistit
|
iskat ahte juoga lea ortnegis
|
undersøke om noe er i orden
|
kontrollere
|
kontrollera
|
tarkastaa
|
control
|
|
|
dárkkistus
|
bearráigeahčču, iskkadeapmi leat go mihtut dahje doaibma dihto
gáibádusaid mielde
|
tilsyn, ettersyn, undersŋkelse av om mål eller funksjon er i
samsvar med visse krav
|
kontroll
|
kontroll
|
tarkastus
|
inspection, control
|
|
fys
|
dássádat
|
dilli go fápmomomeanttat áksása birra leat ovtta stuorrát
|
tilstand der kraftmoment om ein akse er like store
|
balanse, likevekt, jamvekt
|
balans
|
tasapaino
|
balance
|
|
fys
|
dássehisvuohta
|
dat ahte juoga ii leat dássádis
|
ustabilitet, manglende likevekt
|
ubalanse
|
obalans
|
epätasapaino
|
unbalance
|
|
mohtor
|
dássenjuvla
|
juvla mii geavahuvvo dásset mašiinna mannama
|
hjul som brukes til å stabilisere gangen til en maskin
|
svinghjul
|
svänghjul
|
vauhtipyörä
|
flywheel
|
|
elektro
|
dásserávdnji
|
elrávdnji mii álo manná ovtta guvlui
|
strøm som heile tida går i samme retning
|
likestrøm, -straum[n]
|
likström
|
tasavirta
|
direct current
|
|
mašiidna
|
dásset
|
rievdadit jorri áđa deaddodássema nu ahte šaddá dássedin;
oččodit juoidá stáđisin
|
endre vektfordeling på roterende gjenstand slik at den blir i
balanse; få noe til bli stabilt, i likevekt
|
avbalansere, stabilisere
|
utbalancera,stabilisera
|
tasapainottaa
|
balance, counterbalance
|
|
fys
|
dávgegealdda
|
veadjoenergiija mii lea geldojuvvon spirála- dahje
duolbadávggis
|
potensiell energi lagra i spent spiral- eller bladfjær
|
fjærspenning[b], fjørspenning[n]
|
fjäderspänning
|
jousenjännitys
|
spring tension
|
|
mašiidna
|
dávgerovvi
|
luddejuvvon vuolášskearru dávgestális
|
kløyvd underlagsskive av fjærstål
|
sprengskive, fjærskive[b], fjørskive[n]
|
fjäderbricka
|
jousialuslaatta, jousialuslevy
|
rupture disc, spring washer
|
|
fuolahas
|
dávgesahá, ruovdesahá
|
giehtasahá mas lea rámma ja seagges molssohahtti sahádearri,
geavahuvvo metállačuohppamii
|
handsag med ramme og smalt sagblad som kan skiftas ut, brukas
til å skjære metall
|
baufil, skjærfil[b], skjerfil[n], buesag[b], bogesag[n]
|
bågfil, bågsåg
|
rautasaha, kaarisaha
|
hack saw, bow saw
|
|
ávnnas
|
dávgestálli
|
seaguhuvvon, fatnilis stálli mas ráhkada ea.ea. spirála- ja
duolbadávggiid
|
legert stål med stor elastisitet for produksjon av bl.a. spiral-
og bladfjærer
|
fjærstål[b], fjørstål[n]
|
fjäderstål
|
jousiteräs
|
spring steel
|
|
ávnnas
|
dávggasbuoššodeapmi
|
buoššodeapmi ja dan maŋŋil devkkodahttin mii dahká stáli
dávggasin ja fátnilnanosin
|
herding med påfølgende anløping av stål for å gi stålet stor
seighet og strekkfasthet
|
seigherding
|
seghärdning
|
nuorrutus, päästökarkaisu
|
tempering
|
|
ávnnas
|
dávggasbuoššoduvvon stálli
|
stálli mii lea buoššoduvvon nu ahte lea sihke garas ja
dávggas
|
stål som er herda slik at det er både hardt og seigt
|
seigherda stål
|
seghärdat stål
|
nuorrutettu teräs, päästökarkaistu teräs
|
tempered steel
|
|
ávnnas
|
dávggasvuohta, sitkatvuohta
|
ávdnasa nákča sojahuvvot ja fanahuvvot
|
et materiales evne til å bøyes og tøyes
|
seighet[b], seigleik[n]
|
seghet
|
sitkeys
|
toughness
|
|
mašiidna
|
dávgi
|
mašiidnaoassi fadnilis ávdnasis mii hápmerievdadeami geažil
eambbo ja eambbo čoaggá ja vuorku energiija
|
maskindel av elastisk materiale som gjennom formendringar i
stigande grad magasinerer energi
|
fjær[b], fjør[n]
|
fjäder
|
jousi
|
spring
|
|
fys
|
dávji
|
heiludusat áigeovttadagas mihtiduvvo hertzan (Hz)
|
svingningar pr. tidseining, målas i hertz (Hz)
|
frekvens
|
frekvens
|
taajuus
|
frequency
|
|
|
dávžat > sadjit
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
deaddeheivehus
|
heivehus mas áksil deaddiluvvo ráiggi sisa, mii lea veahá unnit
go áksil, ja dohko báhcá čavga ja lihkatkeahttá
|
pasningen av ein aksel som er dreve inn i eit hol litt mindre
enn han sjølv, og som blir ståande fast og urørlig der
|
presspasning
|
presspassning
|
puristustiukkuus, luja pakotustiukkuus
|
heavy force fit, heavy shrink fit
|
|
mašiidna
|
deaddemunni
|
oktiigullevaš osiid mihtuid gaskkasaš erohus, go siskkit oassi
lea stuorat
|
skilnad på måla for delar som hører saman, når målet for inste
delen er størst
|
pressmonn, pressmonn
|
pressmån
|
|
fit, tolerance of fit
|
|
mašiidna
|
deaddinboallu
|
giehtagieđahallon oktavuohtaráhkkanus, boallu masa deaddilit
čoavdit dahje laktit juoidá
|
håndbetjent kontaktanordning, knapp til å trykke på for å utløse
eller kople til noko
|
trykknapp
|
tryckknapp
|
painike
|
push button
|
|
mašiidna
|
deaddit
|
čohkket dahje burgit osiid deaddinneavvuin
|
montere eller demontere deler ved hjelp av presseverktøy
|
presse
|
pressa
|
painaa, puristaa
|
press
|
|
mohtor
|
deahkka
|
gummejuvla mii monterejuvvo felgii, dábálaččat devdojuvvon
deattaáimmuin
|
gummihjul for montering på felg, som regel fylt med luft under
trykk
|
dekk
|
däck
|
rengas
|
tyre
|
|
fys
|
deahpanit
|
rievdadit hámi
|
endre formen på noko
|
deformere
|
deformera
|
muotava
|
deform
|
|
fys
|
dearba, dearbastihkka, heailu, šlimpa
|
áhta mii heaŋgá ja sáhttá heailut ovddos maŋos
vuoiŋŋastandilis
|
hangande lekam som kan svinge att og fram frå ei
kvilestilling
|
pendel
|
pendel
|
heiluri
|
pendulum
|
|
sveis
|
dearbbadit, heailut
|
šlivgasaddat áigodaga mielde ovddos maŋos, omd.
sveisedettiin
|
svinge periodisk fram og tilbake, f.eks. ved sveising
|
pendle
|
pendla
|
heilua
|
weave, oscillate
|
|
mohtor
|
dearpannanosvuohta
|
bensiinna nákca buollit mohtoris dearpatkeahttá, namuhuvvo
oktanlohkun
|
en bensins evne til å forbrenne jevnt i en motor uten banking,
uttrykkes i oktantall
|
bankefasthet[b], bankefastleik[n]
|
knackningsbeständighet
|
nakutuksenkestävyys
|
anti-knock value
|
|
|
dearrebihttá > gomuhanávju
|
|
|
|
|
|
|
|
hydr
|
deattaáibmu
|
áibmu mas lea nu alla deatta ahte dat sáhttá geavahuvvot jorahit
mašiinna
|
luft med så høyt trykk at den kan brukes til drift av maskin
e.l.
|
trykkluft
|
tryckluft
|
paineilma
|
compressed air
|
|
hydr
|
deattamihtádas, manomehtar
|
mihtádas mainna mihtida njálbbiid ja gásaid deaddaga
|
måler for trykk i væsker og gasser
|
trykkmåler[b], trykkmålar[n], manometer
|
manometer
|
painemittari, manometri
|
pressure gauge, manometer
|
|
hydr
|
deattarádjenventiila
|
ventiila mii luoitá njalbbi dahje gása olggos go deatta goargŋu
dihto dási badjelii
|
ventil som slipp ut væske eller gass når trykket overstig eit
visst nivå
|
trykkbegrensingsventil
|
tryckreduceringsventil
|
paineenalennusventtiili
|
pressure reducing valve, p. control valve
|
|
hydr
|
deattareguláhtor
|
ventiila mii vuolida ja regulere deaddaga
|
ventil som reduserer og regulerer trykket
|
trykkregulator
|
tryckregulator
|
paineensäädin
|
pressure regulator, pressure governor
|
|
mašiidna
|
deattán
|
mašiidna mainna deaddá juoidá vai čohkket, burgit, hábmet dahje
ráhkadit minstara
|
maskin til å legge trykk på noko som skal monteras, demonteras,
formast eller pregast
|
presse
|
press
|
puristin, puristuskone
|
press
|
|
|
deavddádas > notkkaldat
|
|
|
|
|
|
|
|
|
deavdinniibi > sparkel
|
|
|
|
|
|
|
|
|
denna > kondeansajávkkadas
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
devkkodahttin
|
stáli liekkadeapmi boaššodeami maŋŋil vuolidit dan garrodaga ja
smirrodaga
|
varmebehandling etter herding for å redusere hardhet og
sprøhet
|
anløping
|
anlöpning
|
päästö, päästäminen
|
annealing
|
|
ávnnas
|
devkkodahttit
|
liekkadit stáli boaššodeami maŋŋil vuolidit garrodaga ja
smirrodaga
|
varmebehandle etter herding for å redusere hardhet og
sprøhet
|
anløpe
|
anlöpa
|
päästää
|
anneal
|
|
|
dieselmohtor
|
boaldinmohtor mas lea dieselolju boaldámuššan, cahkkehuvvo alla
deaddagiin
|
forbrenningsmotor drevet med dieselolje, tenning pga. høyt
trykk
|
dieselmotor
|
dieselmotor
|
dieselmoottori
|
diesel engine
|
|
|
dieselolju, diesel
|
eananoljodestilláhta mii ea.ea. geavahuvvo boaldámuššan
boaldinmohtoriin, vuoššančuokkis 180-3800C
|
destillat av jordolje som brukes til drivstoff i
forbrenningsmotorer, kokepunkt 180-3800C
|
dieselolje, diesel, solar
|
dieselolja
|
dieselöljy
|
diesel oil
|
|
ávnnas
|
dievaslaš
|
mii lea čađa nanos
|
kompakt, som er av fast materiale tvers gjennom
|
massiv
|
massiv
|
täyteinen
|
solid
|
|
mohtor
|
differensiála
|
molsson mii sirdá mohtorfámu geassinjuvllaide nu ahte dat besset
jorrat iešguđetge jorranloguin
|
veksel som fører over motorkrafta til drivhjula slik at dei kan
gå med ulik fart
|
differensial
|
differential
|
tasauspyörästö
|
differential
|
|
mohtor
|
differensiálgiddehat
|
lákta mii dagaha ahte differensiála sáhttá biddjojuvvot
doaimmastis eret, ja mii hehtte maŋŋejuvlla jorrat luovusit
|
kopling som gjør at differensialen kan settas ut av funksjon og
hindrar eine bakhjulet i å spinne fritt
|
differensialsperre
|
differentialspärr
|
tasauspyörastön lukitus
|
differential lock
|
|
data
|
digitálalaš, digitála
|
mii guoská loguide, sturrodagat lohkohámis; man vuođđu lea
binára systema; mii mihtiduvvo cehkiin
|
som gjeld tall, størrelser i tallform; som bygger på det binære
systemet; som mŧler trinnvist
|
digital
|
digital
|
digitaalinen, numeerinen
|
digital
|
|
data
|
dihtor
|
mašiidna mii bargá muhtin programmerengiela gohččumiid
mielde
|
maskin som arbeider etter kommandoar i eit
programmeringsspråk
|
datamaskin
|
dator, datamaskin
|
tietokone
|
computer
|
|
elektro
|
dioda
|
guovtte-nábat elektrovnnalaš komponeanta mas lea sierranas
vuosttáldus guovtte guvlui
|
to-pols elektronisk komponent med forskjellig resistans i de to
retningene
|
diode
|
diod
|
diodi
|
diode
|
|
|
divodeaddji > mekanihkkár
|
|
|
|
|
|
|
|
|
divohat > barggahat
|
|
|
|
|
|
|
|
mášiidna
|
divvun
|
ortnegii bidjan vai doaibmá nugo galgá
|
det å sette noko i stand slik at det virkar som det skal
|
reparasjon
|
reparation
|
korjaus
|
repair, restore, mend
|
|
mašiidna
|
divvut
|
bidjat juoidá ortnegii vai doaibmá nugo galgá
|
sette noko i stand slik at det virkar som det skal
|
reparere
|
reparera
|
korjata
|
repair
|
|
mašiidna
|
doaibma
|
vuohki mo muhtin mašiidna dahje ráhkkanus doaibmá, omd.
viđjedoaibma
|
måten ein maskin eller eit apparat fungerer på, eks.
kjededrift
|
drift
|
drift
|
käyttö
|
operation, running
|
|
|
doaibmanmearri > váikkuhusmearri
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
doaimmahis gássa
|
gássa mii ii báljo čatnas eará ávdnasiiguin; sveisengásaid
birra: mii suodjala suddama reagerekeahttá metállain
|
gass som ikke lett inngår kjemiske forbindelser med andre
stoffer; om sveisegass: som beskytter smeltebadet men ikke reagerer
med metallet
|
inaktiv gass, inert gass
|
inert gas
|
inerttikaasu
|
inert gas
|
|
data
|
doaimmár
|
dihtora siskkimuš man birra olles bierggas lea ráhkaduvvon;
gieđahallá dieđu prográmma mielde ja stivre dihtora osiid
doaibmama
|
kjerna i datamaskinen som heile maskinen er laga omkring,
bahandlar informasjon etter program og styrer funksjonane til dei
andre delene av datamaskinen
|
prosessor, regneenhet[b], rekneeining[n]
|
processor
|
prosessori, suoritin
|
processor
|
|
fuolahas
|
doalan
|
ráhkkanus mainna gidde bargoneavvu dahje bargobihtá
|
innretning til å sette / halde fast eit verktøy eller eit
arbeidsstykke
|
holder[b], haldar[n]
|
hållare
|
pidin, kiinnitin
|
holder
|
|
|
doaŋggat > basttat
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
doapparlihtti, ruskalihtti
|
lihtti masa bálkestit doabbariid / ruskkaid
|
dunk for å kaste avfall i
|
søppeldunk
|
avfallskärl
|
roskalaatikko, roskasäiliö
|
garbage can, trash barrel, dustbin
|
|
fuolahas
|
doaresávju
|
čuohppanávju bovragierragis
|
skjæreegg for enden på bor
|
tverregg
|
tväregg
|
poikkisärmä
|
lateral edge, cross edge
|
|
mašiidna
|
doaresbielká
|
bielká mii manná doarrás, omd. barggahaga robi vuolde
|
tverrgående bjelke, f.eks. under taket i et verksted
|
travers
|
travers, tvärbalk
|
silta, poikkiparru, poikittaispalkki
|
traverse, transom, cross beam, cross bar
|
|
mašiidna
|
doaresbielkálovtton
|
vinta / lovtton mii heaŋgá doaresbielkkás ja mii sáhttá
dolvojuvvot dan mielde
|
kran som henger i tverrgående bjelke og kan forflyttes langs
denne
|
traverskran, løpekran
|
traverskran
|
siltanosturi
|
traverse crane, overhead travelling crane
|
|
mašiidna
|
doaresbielkávávdna
|
vávdna mii sáhtá dolvojuvvot doaresbielkká mielde
|
vogn som kan føres langs travers
|
traversvogn, løpekatt
|
traversvagn
|
nostovaunu, juoksuvaunu
|
travelling trolley, crane carriage
|
|
fuolahas
|
doaresmielggas
|
várvve mielggas, váldomielgasis doarrás
|
sleide tvers over hovedsleiden på dreiebenk
|
tverrsleide
|
tvärslid
|
poikittaisluisti, poikkitaiskelkka
|
cross slide, cross tool slide
|
|
ávnnas
|
doddjonolggoš
|
olggoš mii boahtá ovdan go juoga doddjo
|
flate som kjem fram der noko blir brote
|
bruddflate[b], brotflate[n]
|
brottyta
|
murtopinta
|
surface of fracture
|
|
fuolahas
|
doddjonvuolahas
|
oalle oanehis vuolahasat mat šaddet go várve, bovre, jeŋge ja
jursá
|
relativt korte spon ved dreiing, fresing, gjenging og
boring
|
bruddspon[b], brotspon[n]
|
kortspån
|
katkolastu, murtolastu
|
swarf
|
|
sveis
|
dollačuohpan
|
neavvu mainna čuohppá stáli gássadolain (O2 + C2H2)
|
reiskap til å skjere stål med gassflamme (O2 + C2H2)
|
skjærebrenner[b], skjerebrennar[n]
|
skärbrännare
|
leikkauspoltin
|
cutting torch, cutting burner
|
|
mohtor
|
dollaveažir
|
mekanisma bensinmohtora juogánis mii čatná ja botke elrávnnji
cahkkehangistosii
|
mekanisme i fordeler på bensinmotor som slutter og bryter strøm
til tennspole
|
platinastift, stift, avbryterkontakt[b], avbrytar-[n]
|
brytarspets
|
katkojan kärki
|
contact set, contact breaker
|
|
neavvu
|
dovddan, attán
|
mihtádasa elemeanta masa muhtin sturrodat váikkuha nu ahte addá
signála mii čájeha dán sturrodaga
|
element i måleutstyr som reagerer direkte på en størrelse, slik
at elementet gir ut et signal som representerer denne
størrelsen
|
føler[b], følar[n], sensor, giver[b], gjevar[n],
|
givare, sensor
|
ilmaisin, anturi, sensori
|
detector, sensor, probe
|
|
ávnnas
|
duhppen
|
skuohpu bidjan áksilii nu ahte skuohppu báhkaduvvo vai stuorru
ja darvána go čoasku ja manná čoahkkái
|
montering av hylse på aksling ved at hylsa oppvarmes slik at den
utvides og blir stående fast ved at den krymper når den
avkjøles
|
krymping
|
krympning
|
kutistuminen, kutistuma
|
shrinking, shrinkage
|
|
ávnnas
|
duhppet
|
bidjat skuohpu áksilii báhkademiin ja čoaskudemiin
|
montere hylse på aksling ved oppvarming og avkjøling
|
krympe på
|
krympa på
|
asentaa kutistamalla
|
shrink on, crimp
|
|
fuolahas
|
dulbenjurssán
|
jurssán mas leat ávjjut geažis ja mii jursá duolbbasin
|
fres for plane flater, fres med skjær på enden
|
planfres
|
planfräs
|
tasojyrsin, otsajyrsin
|
facing cutter, surface cutter
|
|
fuolahas
|
dulbenšliipenmašiidna
|
šliipenmašiidna mainna šliipe duolbbasin
|
slipemaskin for å slipe flater plane
|
planslipemaskin
|
planslipmaskin
|
tasohiomakone
|
surface grinding machine
|
|
|
dulbet
|
dahkat duolbbasin
|
jevne ut, gjøre plan
|
plane
|
plana
|
tasoitta
|
plane, face
|
|
mihttu
|
dulka
|
mihtidanneavvu mainna guorahallá jeŋgejuvvon dahje várvejuvvon
bargoávdnasa mihtu
|
måleverktøy for kontroll av mål på gjenga eller dreid
arbeidsstykke
|
tolk
|
tolk
|
tulkki
|
gauge
|
|
sveis
|
dulpensveisen
|
sveisen mas bargoávdnasat deaddiluvvojit čoahkái alla
temperatuvrras
|
sveising gjennom at arbeidsstykke blir pressa i hop ved høg
temperatur
|
stukesveising
|
stuksvetsning
|
tyssähitsaus
|
butt welding
|
|
sveis
|
dulpet
|
oanidit ja gassudit návlli dahje boalttu nordamiin
geahčái
|
gjøre ein nagle eller bolt kortare og tjukkare med støytar mot
enden
|
stuke
|
stuka
|
tyssätä
|
close a rivet, upset, clinch, jalt
|
|
mašiidna
|
dumájeaŋga
|
jeaŋga man diamehtar mihtiduvvo eŋgelas dumán (25.4 mm) ja
goargŋun mihtiduvvo jeaŋgalohkun juohke dumái
|
gjenge der diameteren måles i engelske tommer (25,4 mm) og
stigninga i gjenger pr. tomme
|
tommegjenge
|
tumgänga
|
tuumakierre
|
inch thread, imperial thread
|
|
|
dumámihtádas > mehtarmihtádas
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
duŋke, jeahkka
|
bumpa- dahje skruvvamekanisma loktema várás lossa
diŋggaid
|
pumpe- eller skruemekanisme til å løfte tunge ting
|
jekk
|
domkraft
|
nosturi, tunkki
|
jack
|
|
hydr
|
duobussillen
|
proseassa mainna filtariin váldá partihkaliid eret njalbbis
dahje gásas
|
prosess for å fjerne partikler fra væske eller gass ved hjelp av
filter
|
filtrering
|
filtrering
|
suodatus
|
filtering, filtration
|
|
hydr
|
duobussillet
|
váldit partihkkaliid eret njalbbis dahje gásas filtariin
|
fjerne partiklar frå væske eller gass ved hjelp av filter
|
filtrere
|
filtra
|
suodattaa
|
percolate, filter, strain
|
|
|
duobussilli > filttar
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
duohpahuvvat, duohpašuvvat
|
čoahkkái mannat
|
minske i format
|
krympe
|
krympa
|
kutistua
|
shrink
|
|
ávnnas
|
duohppa
|
gákkis oktiiduhppejuvvon ulluin dahje guolggain, adno omd.
geallamii
|
stoff av sammenpressa ull eller hår, brukes bl.a. til
pusseskiver
|
filt
|
filt
|
huopa
|
felt
|
|
|
duojár
|
bargi gii duddjo
|
person som driv med eit handverk
|
håndtverker[b], handverkar[n]
|
hantverkare
|
käsityöläinen
|
craftsman, crafter, artisan
|
|
neavvu
|
duolbabasttat, njunnebasttat
|
basttat main lea duolba njálbmi mii seaggu geaži guvlui
|
tang med flate kjeftar som smalnar mot enden
|
nebbtang[b], spisstang[b], flattang[b], -tong[n]
|
flacktång
|
lattapihdit
|
flat pliers, flat nose pliers
|
|
neavvu
|
duolbabeavdi
|
stálleblohkka dahje assás skearru duolba olggožiin man ala bidjá
bargoávdnasa go merke
|
stålblokk eller tjukk skive med planhøvla overflate til å legge
arbidsstykke på når ein merkar opp
|
planbord
|
riktplatta
|
oikotaso, väritaso
|
surface plate
|
|
mohtor
|
duolbadávgi
|
dávgi ovttain dahje eanet stállebláđiin
|
fjær av et eller flere stålblad
|
bladfjær[b], bladfjør[n]
|
bladfjäder
|
lehtijousi
|
leaf spring, plate spring
|
|
|
duolbajeaŋga > njealječiegatjeaŋga
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
duolbaluovččan
|
luovččan mas lea guhkes, njulges ávju
|
meisel med lang, rett egg
|
flatmeisel
|
flatmejsel
|
lattataltta
|
flat chisel
|
|
mašiidna
|
duolbaruopma
|
ruopma man sneaktačuohpastat lea ovttaassosaš
|
reim med jamntjukt tverrsnitt
|
flatreim
|
flatrem
|
lattahihna
|
flat transmission belt
|
|
fuolahas
|
duolbaskearru
|
duolba ruovdeskearru mii giddejuvvo várvve jorrái ja masa
skruvvet bargoávdnasa
|
rund skive som skrues på spindelen i en dreiebenk og som man
skrur fast arbeidstykket til
|
planskive
|
planskiva
|
tasolaikka
|
face plate, face chuck
|
|
ávnnas
|
duolbastálli
|
stálleávnnas mas lea njeallječiegat sneaktačuohpastat ja lea
oalle govdat ássodaga ektui
|
stålmateriale med rektangulært tverrsnitt og relativt stor
bredde i forhold til tykkelsen
|
flatstål, flatjern
|
plattstål
|
lattateräs
|
flat steel
|
|
ávnnas
|
duolbbas
|
2- dimenšuvnnalaš
|
to-dimensjonal
|
plan, flat
|
plan
|
taso, tasainen
|
flat
|
|
fuolahas
|
duolbbasinjorahit
|
várvet bargobihtá duolbbasin, várvet radiála
borahanlihkademiin
|
dreie plant av arbeidsstykke, dreie med radial
matingsbevegelse
|
plandreie
|
plansvarva
|
tasosorvata
|
face, dress
|
|
mohtor
|
duolmman
|
juolgepláhttá mekanismmas mii joraha, vuolggaha dahje bisseha
fievrru, mašiinna dahje čuojanasa
|
fotplate i mekanisme som driv, set i gang eller stoppar
framkomstmiddel, maskin, instrument o.l.
|
pedal
|
pedal
|
poljin, jalkapoljin
|
pedal
|
|
bohcci
|
duolvačáhcebohcci
|
bohcci man čađa duolvačáhci golgá
|
rør for transport av avløpsvatn
|
avløpsrør, kloakkrør
|
avloppsrör
|
viemäriputki
|
drain pipe, outlet tube, sewer pipe
|
|
|
duorrannávli > návli
|
|
|
|
|
|
|
|
|
duorranveažir > jorbaveažir
|
|
|
|
|
|
|
|
|
duorranveažir > peannaveažir
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
duorrat
|
dearpat metállanávlli geaži vai návli deakčasa ja doallá osiid
čoahkis
|
hamre til enden på metallnagle slik at naglen kan halde to deler
saman
|
klinke
|
nita
|
niitata
|
rivet
|
|
neavvu
|
durra
|
sylinddar- dahje geailohámat boalta mainna dearpá dahje viiddida
ráiggiid, dearpá návlliid olggos ráiggis, dearpá spiikkáriid muora
sisa jna.
|
sylindrisk eller konisk bolt til å slå eller utvide hol, drive
ut naglar, slå spikrar djupare inn osv
|
dor
|
dorn
|
tuurna
|
drift, punch
|
|
mohtor
|
dustehat
|
bielká biilla ovddageahčen ja maŋágeahčen mii sáhttá váldit
vuostá norddastemiid
|
bjelke framme og bak på kjøretøy til å ta i mot støyt
|
støtfanger[b], støytfangar[n]
|
stötfångare
|
puskuri
|
bumper, buffer
|
|
fys
|
dynámalaš
|
mii lea jođus, mas lea jođihanfápmu
|
som er i rørsle, som har drivande kraft
|
dynamisk
|
dynamisk
|
dynaaminen
|
dynamic, dynamical
|
|
fys
|
eahpeguovddášlaš
|
mii lea olggobealde guovddáža; mas ii leat seamma
guovddáš
|
som ligg utafor sentrum; som ikkje har samme sentrum
|
eksentrisk
|
excentrisk
|
epäkeskinen
|
excentric
|
|
elektro
|
ednen
|
ráhkadus mii čatná elektralaš johtasa eatnamii
|
innretning som koplar ein elektrisk ledningsdel til jord
|
jording
|
jordning
|
maadoitus
|
earthing, grounding, bonding
|
|
elektro
|
ednenjođas
|
jođas mii čatná elektralaš rusttega eatnamii
|
ledning som kopler elektrisk anlegg til jord
|
jordledning[b], jordingsledningb -leidning[n]
|
jordledare
|
maajohdin, maadoitusjohdin ukkosenjohdin
|
earth wire, earth lead, earth conductor
|
|
elektro
|
ednet
|
čatnat elektralaš rusttega eatnamii
|
kople elektrisk anlegg til jord
|
jorde
|
jorda
|
maadoittaa
|
earth, ground, bond
|
|
|
eksosa > bázahasgássa
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
el-culci, sággeguoskkahat
|
goalustusoassi sákkiiguin elrávnnji várás, varisoassi
|
han-delen av en pluggbar forbindelse
|
støpsel, plugg
|
stickpropp
|
tulppaliitin, pistotulppa
|
plug
|
|
elektro
|
el-čuggestat, ráigeguoskkahat
|
goallostusoassi ráiggiiguin elrávnnji várás,
njiŋŋálasoassi
|
koplingsdel med hull, hun-kopling for strøm
|
stikkontakt, kontakt
|
vägguttag, väggkontakt, kontakt
|
pistorasia
|
socket, contact
|
|
elektro
|
elektralaš, elektrihkalaš
|
mii lea geldojuvvon elektrisitehtain, mii jođiha dahje ráhkada
elektrisitehta
|
som er ladd med, leier eller produserer elektrisitet
|
elektrisk
|
elektrisk
|
sähköinen
|
electric(al)
|
|
elektro
|
elektrihkkár
|
fágabargi gii čohkke ja divvu elektralaš rusttegiid
|
fagarbeidar som driv med elektrisk installasjon og
vedlikehald
|
elektriker[b], elektrikar[n]
|
elektriker
|
sähköasentaja
|
electrician
|
|
elektro
|
elektrisitehta
|
energiija mii dagaha elektralaš fápmodoaimma ja mii ovdána go
atomain lea dássehisvuohta elektrovnnaid ja protovnnaid gaskkas
|
energi som er årsak til elektrisk kraftverknad og som utviklar
seg ved overskot på visse elementærpartiklar i atom
|
elektrisitet
|
elektricitet
|
sähkö
|
electricity
|
|
elektro
|
elektroda
|
jođasoassi mii doalvu elrávnnji eará gálvui
|
leiarelement som fører elektrisk straum over i eit anna
medium
|
elektrode
|
elektrod
|
elektrodi
|
electrode
|
|
elektro
|
elektronihkka
|
oassi elektroteknihkas mii guoská elektronrávnnjiid
stivremii
|
del av elektroteknikken som gjelder styring av
elektronstrømmer
|
elektronikk
|
elektronik
|
elektroniikka
|
electronics
|
|
elektro
|
elektrovnnalaš
|
mii guoská elektronihkkii dahje lea huksejuvvon dan ala
|
som gjeld eller bygger på elektronikken
|
elektronisk
|
elektronisk
|
sähköinen, elektroninen
|
electronic
|
|
|
energiija > árja
|
|
|
|
|
|
|
|
sveis
|
eretsveisen
|
asehis ávdnasiid gássasveisen mas gássadolla dolvo eret
suddamis
|
gassveising der gassflammen føres fra smeltebadet, for tynne
materialer
|
frasveising[b], fråsveising[n], med-, venstre-
|
motsvetsning
|
myötähitsaus
|
leftward welding
|
|
elektro
|
erreldat
|
ávnnas mii ii jođit elrávnnji
|
materiale som ikke leder elektrisk strøm
|
isolator
|
isolator
|
eriste, eristin
|
insulator, separator
|
|
elektro
|
erren, guđju
|
suodjalus elrávnnji, čoaskima, báhka dahje jiena vuostá
|
vern mot elektrisk straum, kulde, varme eller lyd
|
isolasjon
|
isolation
|
eristys
|
isolation, insulation
|
|
elektro
|
errenbáddi
|
liibmabáddi mainna erre elektralaš jođadasa
|
limband for isolasjon av elektrisk leiar
|
isolerband, isolasjonstape
|
isolerband
|
eristysnauha
|
insulating tape, friction tape
|
|
elektro
|
erret
|
atnit jođihis ávdnasa hehttet elrávnnji, báhka dahje jiena
leavvamis guvlui gosa ii galgga
|
bruke ikke-ledende materiale til å hindre at elektrisk strøm,
varme eller lyd sprer seg i uønska retning
|
isolere
|
isolera
|
eristää
|
isolate, insulate
|
|
mohtor
|
erttet
|
geaiggo oasit nanosmahttimii; metállaravddat mat addet stuora
báhkadan- dahje čoaskudanolggoža
|
forsterking på skallkonstruksjon for å hindre knekk; metallrand
som gir stor hete- eller kjøleflate
|
ribbe
|
spant, utsprång, ribba
|
rima, ripa
|
rib, fin, web, gill
|
|
mašiidna
|
fabrihkka
|
fitnodat mii mašiinnaiguin valljuda ovttat gálvvuid
|
verksemd som masseproduserer varer ved hjelp av maskinar
|
fabrikk
|
fabrik
|
tehdas
|
factory, manufacturing plant
|
|
ávnnas
|
fadnil, vadnil, dávggas
|
mii sáhttá máhccat álgohápmái noađoheami maŋŋil
|
som har evne til å gå tilbake til opprinnelig form og volum
etter ei belastning
|
elastisk
|
elastisk
|
joustava
|
elastic, flexible
|
|
|
fanasmohtor > maŋŋegeašmohtor
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
faskkon
|
stálleneavvu mainna fasku
|
stålredskap til å skrape med
|
skrape
|
skrapa
|
kaavin
|
scraper
|
|
neavvu
|
faskut
|
buhtistit dahje váldit gearddi eret ávdnasis bastilis
neavvuin
|
skave, gjøre reint med kvass reiskap
|
skrape
|
skrapa
|
kaapia
|
scrape
|
|
ávnnas
|
fatnannannodat
|
nana ávdnasiid nákca vuosttaldit geassinfámuid
|
fasthet mot dragende krefter
|
strekkfasthet[b], strekkfastleik[n]
|
draghållfasthet
|
vetolujuus
|
tensile strength
|
|
data
|
fállu
|
listu dihtoršearmmas maš oidnojit dat vejolašvuođat main galgá
válljet ovtta vai dihtor bargagoahtá ovddosguovlluid
|
oversikt på dataskjerm over mulige funksjoner å velge
mellom
|
meny
|
meny
|
valikko
|
menu
|
|
neavvu
|
fápmočuohpan
|
fámolaš cikcenbasttat mas lea molsson
|
kraftig avbitertang med utveksling
|
kraftavbiter[b], kraftavbitar[n], boltsaks
|
bultsax, kraftavbitare
|
voimaleikkurit, pulttisakset
|
bolt cutter, multipower end cutting nippers
|
|
neavvu
|
fápmonađđa
|
nađđa skruvvaneavvuide, omd. gohppačoavdagii
|
handtak til skruverktøy, f.eks. koppnøkkel
|
kraftarm, leddhandtak
|
ledhandtag
|
nivelväännin
|
swivel handle, swivel rod
|
|
mašiidna
|
fápmosirdin
|
ráhkkanus mii sirdá fámu mohtoris jorahanjuvllaide
|
overføring av kraft frå motor til drivhjul
|
kraftoverføring
|
kraftöverföring
|
voimansiirto
|
power transmission
|
|
eanan
|
fápmoválddahat
|
áksilculci mii lea čadnon mohtorii ja mii sirdá fámu
bargomašiidnii
|
akseltapp som står i samband med motoren og som overfører kraft
til arbeidsmaskin
|
kraftuttak
|
kraftuttag
|
voimanottolaite, voiman ulosotto
|
power drive
|
|
mihttu
|
fárppal
|
skoavddas sylinddar mii sáhttá jorrat iežas áksása birra
|
hol sylinder som kan rotere om sin eigen akse
|
trommel
|
trumma
|
rumpu
|
drum, barrel
|
|
mohtor
|
fárppalgoazan
|
goazan mas goahcangápmagat čarvot goahcangearddi fárpala
sisolggoža vuostá
|
brems der bremsesko trykker bremsebelegg mot innersida av
trommelen
|
trommelbrems
|
trumbroms
|
rumpujarru
|
drum brake
|
|
mohtor
|
fealga
|
profilerejuvvon juvlariekkis masa deahkka biddjojuvvo
|
profilert hjulring for montering av dekk
|
felg
|
fälg
|
vanne
|
rim, felly, felloe
|
|
fuolahas
|
fiellosahá, snihkkársahá
|
njulges sahá fiellosahemii
|
rett stikksag for saging av trematerialer
|
snekkersag[b], snikkarsag[n]
|
snickarsåg
|
käsisaha, nikkarinsaha
|
joiner's saw
|
|
elektro
|
fierbmegealdda
|
sisaboahtti elektralaš gealdda geavaheaddji geahčen
|
innkommende elektrisk spenning hos forbruker
|
nettspenning
|
nätspänning
|
verkkovirta, verkkojännite
|
mains voltage, line voltage
|
|
fuolahas
|
fierdin, snađđen
|
fiidnašliipen nu ahte guokte olggoža ruvvejuvvojit nubbi nuppi
vuostá ja daid gaskkas lea olju dahje eará njalbi bulvariiguin
|
finsliping ved at to flater gnis mot hverandre ved hjelp av et
mellomliggende medium (leppepulver + leppeolje eller
leppevæske)
|
lepping
|
läppning
|
hierto
|
lapping
|
|
huksen
|
fierra, rággu
|
sodju lista mii ollá giellasis fanasravdda rádjái
|
bøyd ribbe som går frå kjølen til relingane i eit
båtskrog
|
spant
|
spant
|
kaari, laita
|
rib, frame
|
|
|
fievrran
|
áhta mii jámma doalvu gálvvuid dihto luotta
|
utstyr for kontinuerlig transport av gods i bestemt bane
|
transportør
|
transportör
|
kuljetin
|
conveyor, transporter
|
|
fuolahas
|
fiidnagieđahallan, loahppagieđahallan
|
gieđahallan gárvvisteapmái
|
bearbeiding til endelig mål og overflatefinhet
|
finbearbeiding
|
färdigbehandling, slutbehandling
|
hienotyöstö, viimeistely
|
finish
|
|
fuolahas
|
fiidnagortnat
|
mas leat unna šliipengortnážat (šliipenskearru dahje
sáttobáhpára birra)
|
som har små slipekorn (om slipeskive eller sandpapir)
|
finkorna
|
finkornig
|
hienojyväinen, -rakeinen
|
fine-grained
|
|
fuolahas
|
fiidnajeaŋga
|
jeaŋga mas lea unnán goargŋun diamehtara ektui
|
gjenge med liten stigning i forhold til diameteren
|
fingjenge
|
fingänga
|
hienokierre, toajakierre
|
fine thread
|
|
|
fiila > vuorká
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
fiilet
|
gieđahallat bargoávdnasa fiilluin
|
bearbeide arbeidsstykke med fil
|
file
|
fila
|
viilata
|
file
|
|
fuolahas
|
fiilogazza
|
gazza mainna gidde unna bargoávdnažiid fiilema dihtii
|
klo for fastspenning av lite arbeidsstykke for filing
|
filklo
|
filklove
|
viilain, ruuvipuristin
|
filing vice, hand vice
|
|
fuolahas
|
fiilogušta
|
stállegušta mainna buhtista fiillu
|
stålbørste for reingjøring av fil
|
filbørste
|
filborste
|
viilaharja
|
file brush
|
|
fuolahas
|
fiilu
|
bargoneavvu buoššoduvvon stális, das leat máŋga ávjju mat leat
čuppojuvvon rihkkun olggožii
|
skjæreverktøy av herda stål med mange tenner som er skåret inn
som riller i overflata
|
fil
|
fil
|
viila
|
file
|
|
hydr
|
filttar, duobussilli
|
silis ávnnas man čađa sille njalbbi dahje gása váldit eret nana
partihkkaliid
|
porøst stoff til å sile væske eller gass gjennom for å fjerne
faste partikler
|
filter
|
filter
|
suodatin
|
filter, strainer
|
|
|
fitnodat
|
ealáhusdoaibma ovttas buvttadusrusttegiin, visttiin jna. mat
gullet dasa
|
eining i næringslivet med produksjonsutstyr, bygningar m.m. som
høyrer til
|
bedrift, foretak[b], føretak[n]
|
företag
|
yritys
|
manufacturing plant, works, company
|
|
elektro
|
fluksa
|
magnehtalaš rávdnji, mihtiduvvo weberan [W)
|
magnetisk strøm, måles i weber (W)
|
fluks
|
flöde
|
magneettivuo
|
flux
|
|
elektro
|
fluksasuhkodat
|
magnehttagieddi mii manná ceaggut dihto areala čađa, mihtiduvvo
teslan (T)
|
størrelsen av et magnetfelt som passerer loddrett gjennom et
bestemt areal, måles i tesla (T)
|
flukstetthet[b], flukstettleik[n]
|
flödestäthet
|
magneettivuon tiheys
|
flux density
|
|
ávnnas
|
foarbma, hoarbma
|
málle man sisa sáhttá leiket golgi mássa mii dan siste goiká ja
garrá
|
hul gjenstand eller konstruksjon som ein kan helle ei flytande
masse i og som stivnar der
|
form
|
form
|
muotti
|
mould
|
|
eanan
|
fuođđarrájan
|
mašiidna mii čuohppá suinniid, guohkká daid ja bossu daid
vovdnii
|
maskin som slår gras, hakkar det og blæs det ut i ei vogn
|
forhøster[b], forhaustar[n]
|
fälthack
|
niittosilppuri
|
forage harvester
|
|
|
fuoladeapmi, fuolahus, bajásdoalahus
|
buotlágán doaimmat main ulbmil lea doallat neavvuid dohkálaš
dilis
|
all virksomhet med formål å holde utstyr i tilfredsstillende
driftsmessig stand
|
vedlikehold[b], vedlikehald[n], service
|
underhåll, skötsel, service
|
kunnossapito, huolto
|
maintenance, service
|
|
|
fuolahas > vuolahas
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
gaffaltrukka
|
mohtorfievru mainna lokte ja fievrrida gálvvuid
|
motordreve kjøretøy for løfting og transport av varer på
paller
|
gaffeltruck
|
gaffeltruck
|
haarukkatrukki
|
fork lift truck
|
|
fuolahas
|
galján
|
jorri bargoneavvu fiidnagieđahallamii mas leat njulges dahje
bonju čuohppanávjjut ja mii geavahuvvo stuoridit dahje hábmet
ráiggi
|
roterende finbearbeidingsverktøy med rette eller spiralskårne
skjæreegger brukt til å utvide eller forme til et hull
|
brotsj, rømmer
|
brotsch, upprymmare
|
kalvin, väljennin, avennin
|
reamer, broach, reaming bit
|
|
fuolahas
|
galjidit
|
stuoridit dahje hábmet ráiggi sierralágán máŋgaávjjut
bovrrain
|
utvide eller forme til et hol ved hjelp av fleiregga
spesialbor
|
brotsje, opprømme
|
brotscha, upprymma
|
kalvia, väljentää
|
ream, broach
|
|
sveis
|
galkan
|
gássadola mannan ruovttoluotta sveisenboalddana ja muhtimin
gássašláŋggaid sisa
|
at gassflammen slår innover i sveisebrenneren og evt
gasslangene
|
tilbakeslag, bakslag
|
bakslag
|
takatuli
|
kick, recoil, backfire,
|
|
ávnnas
|
gallehit
|
deavdit ávdnasa eanemus lági mielde eará ávdnasiin
|
la eit emne ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna
emne
|
mette
|
mätta
|
kyllästää
|
saturate
|
|
fuolahas
|
galljudanoaivi
|
stellehahtti oaivi várvenstáliin mainna bovrenmašiinnas dahje
jursanmašiinnas viiddida sylindariid
|
stillbart hode med dreiestål for utboring av sylindre i
bormaskin eller fres
|
utboringshode[b], utboringshovud[n]
|
arborrhuvud
|
avarrusistukka, avarruspää
|
boring head, drilling head
|
|
mašiidna
|
galmmihanmekanihkkár
|
fágabargi gii čohkke ja divvu galmmihan- ja
čoaskudanrusttegiid
|
fagarbeider som monterer og reparerer anlegg for kjøling og
frysing
|
kuldemontør
|
kylmontör
|
kylmäkonekorjaaja, kylmäkoneasentaja
|
cooling system fitter
|
|
neavvu
|
garahanbasttat
|
basttat maiguin váldá errema eret elektralaš johtasiin
|
tang for å fjerne isolasjon frå elektriske leidningar
|
avisoleringstang[b], -tong[n]
|
skaltång
|
kuorintapihdit
|
stripping pliers
|
|
ávnnas
|
garasvuohta, garradat
|
nana ávdnasa nákca vuosttaldit amas ávdnasiid
sisabeassama
|
evne hos eit fast materiale til å gjøre motstand mot inntrenging
av fremmede legemer
|
hardhet[b], hardleik[n]
|
hårdhet
|
kovuus
|
hardness
|
|
bohcci
|
gardnjil
|
bohcceoassi mii rievdada bohcci háltti 900
|
rørdel nytta til å endre retninga til rør med 900
|
albue[b], olboge[n], rørkne
|
rörkrök
|
putken mutka
|
elbow, elbow bend
|
|
sveis
|
garrajugahit
|
jugahit báhkademiin badjel 5000C
|
lodding ved oppvarming over 5000C
|
hardlodde
|
hårdlöda
|
kovajuottaa
|
braze
|
|
fuolahas
|
garrametálla
|
ávnnas mii adnojuvvo ávjun vuolahasčuohppamii, lea gárra
gortniin ja čatnanávdnasiin deddojuvvon alla deattuin
|
sintra materiale med harde emne som hovudkomponent og med
metallisk bindefase, brukas til skjær for sponskjæring
|
hardmetall
|
hårdmetall
|
kovametalli
|
hard metal
|
|
data
|
garraskearru, garramuitu
|
dávggasmeahttun skearru vurket dáhtáid dihtorii, das lea stuorra
kapasitehta ja dieđuid sáhttá boaibmut jođánit
|
lagringsenhet for data med stiv skive som normalt ikke kan tas
ut av maskinen, den har stor kapasitet og data kan hentes ut
raskt
|
platelager, harddisk
|
hårddisk
|
kiintolevy, kovalevy
|
hard disc
|
|
mihttu
|
garvinrádji
|
rádjemihttu mii vástida muhtun bargoávdnasa unnimus
ávnnashivvodahkii: áksila vuolit ja bovrenráiggi bajit
rádjemihttu
|
nedre grensemål for aksel og øvre grensemål for boring
|
ikke-gå-grense[b], ikkje-gå-grense[n]
|
|
|
non-acceptance limit
|
|
mohtor
|
gaskaáksil
|
áksila transmišuvnna ja jođihanáksila gaskkas fievrruin main lea
mohtor ovddabealde ja jođihanjuvllat maŋábealde
|
aksel mellom transmisjon og drivaksel på kjøretøy som har motor
foran og bakhjulsdrift
|
mellomaksel
|
mellanaxel
|
väliakseli
|
countershaft, intermediate shaft
|
|
fuolahas
|
gaskačiehka
|
čuohppanneavvu čiehka čuohppanávjju vuloravddas
|
vinkelen under skjæreeggen
|
klaringsvinkel, frivinkel
|
släppningsvinkel
|
päästökulma
|
clearance angle, relief angle
|
|
fuolahas
|
gaskadáhppa
|
jeŋgendáhppa mii lea gaskamusas jeŋgendáhpparáiddus
|
gjengetapp som brukes som den mellomste i et sett med tre
gjengetapper
|
mellomtapp, midttapp
|
mellantapp
|
keskimmäinen kierretappi
|
second tap, plug tap
|
|
mihttu
|
gaskaheivehus
|
heivehus áksila ja bovrenráiggi gaskkas mii lea menddo gárži
johtit, muhto ii leat doarvái gárži darvánit
|
pasning mellom aksling og boring som er for trang til å gli, men
ikkje trang nok til å sitte skikkelig fast
|
mellompasning
|
mellanpassning
|
välitiukkuus
|
transition fit
|
|
fuolahas
|
gaskaolggoš
|
čuohppanneavvu olggoš čuohppanávjju vuloravddas
|
flata under skjæreeggen
|
klaringsflate, friflate
|
släppningsyta
|
päästöpinta
|
clearance surface, flank
|
|
|
gaskatčuohppan > čuggen
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
gaskkus
|
asehis ávnnas maid bidjá osiid gaskii justadit gaskka
|
tynt materiale til å legge mellom deler for å regulere
avstand
|
mellomlegg, skims
|
mellanlägg
|
täytelevy, sovituslevy
|
shim
|
|
mohtor
|
gavjadeapmi
|
golgi boaldámuša cuvken unna binná oasážin
|
nedbryting av flytende brensel til mikroskopiske
partikler
|
forstøvning[b], forstøving
|
atomisering, finfördelning
|
sumuttuminen, sumutus
|
atomizing, atomization
|
|
|
gavjanjaman > noavki
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
gazzadoaŋggat, lihtdoaŋggat
|
cikcenbasttat main leat doaresávjjut
|
knipetong, avbitartong med tverregger
|
hovtang[b], hovtong[n], tversavbiter[b], tversavbitar[n]
|
hovtång
|
hohtimet
|
nail puller, nippers, pincers
|
|
mašiidna
|
gazzalakta
|
čoavddehahtti lakta mas leat gaccat dahje bánit mat mánnet
roahkkái
|
løysbar kopling med klør eller tenner som grip inn i
kvarandre
|
klokopling
|
klokoppling
|
kynsikytkin
|
claw coupling
|
|
elektro
|
gáiddusstivren
|
rusttet guhkilmas stivrejupmái
|
styring av ein mekanisme frå avstand
|
fjernstyring, fjernkontroll
|
fjärrmanövrering
|
kauko-ohjaus
|
remote control
|
|
mihttu
|
gáidu
|
erohus dihto mihtu ja referansamihtu (vuođđomihtu)
gaskkas
|
differansen mellom ein verdi (mål) og ein referanseverdi
(basismål)
|
avvik
|
avvikelse
|
poikkema
|
deviation, divergence
|
|
neavvu
|
gákkan, ruovdegákkan
|
sojahuvvon ja luddejuvvon stállestággu mainna gággá
juoidá
|
bøygd og kløyvd stålstang til å bryte opp noko med
|
brekkjern, kubein
|
bräckjärn, kofot
|
sorkkarauta
|
crow bar
|
|
|
gállen > buoššodeapmi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
gállet > buoššodit
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
gássaduolmman
|
duolmman mainna rievdada mohtora jorranlogu
|
pedal controlling rotational speed of engine
|
gasspedal
|
gaspedal
|
kaasupoljin
|
accelerator (pedal)
|
|
mohtor
|
gássor
|
mohtoroassi mas golgi boaldámuš rievdaduvvo gavjan
|
motordel der flytande brensel blir forstøva
|
forgasser[b], forgassar[n]
|
förgasare
|
kaasutin
|
carburettor
|
|
neavvu
|
gávvaruovdi, jorreruovdi
|
nađđa jeŋgendáhppii dahje jeŋgenbáhkkii
|
handtak for gjengetapp eller gjengebakke
|
svingjern
|
svängjärn, gängkloppa
|
väännin, kierresorkka
|
die stock
|
|
|
geahčebihttá > njálbmebihttá
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
geahčedoalan
|
várvve oassi maid sáhttá hoigat njuolga ovddos maŋos ja giddet
dihto sadjái ja mii doarju bargobihtá várvedettiin dahje mainna boraha
bovrraid
|
del av dreiebenk som ein kan skyve etter vangen og feste der,
støtte arbeidsstykket med under dreiing eller mating bor med
|
bakdokke, pinoldokke
|
dubbdocka, pinoldocka
|
kärkipylkkä
|
tail stock
|
|
fuolahas
|
geahčedulbenjurssan
|
sylinddarlaš jurssan mas leat ávjjut sihke geažis ja
gilggas
|
sylindrisk fres som har egger både på enden og sida
|
endeplanfres
|
ändplanfres
|
lieriöotsajyrsin
|
shell end mill, end face mill
|
|
fuolahas
|
geahčegaskačiehka
|
čuohppanneavvu čiehka oalgeávjju vuloravddas
|
vinkel på skjæreverktøy i underkant av bieggen
|
endeklaringsvinkel
|
baksläppningsvinkel
|
päästökulma
|
back clearance, end-play angle
|
|
ávnnas
|
geahpametálla
|
metálla mas lea iešmássa < 5
|
metall med tetthet < 5
|
lettmetall
|
lättmetall
|
kevytmetalli
|
light metal
|
|
hydr
|
geahpidanventiila
|
ventiila mainna vuolida deaddaga, omd. deattaáimmus
|
ventil til å minske trykket av t.d. komprimert luft
|
reduksjonsventil
|
tryckreduceringsventil
|
paineenalennusventtiili
|
reduction valve
|
|
elektro
|
gealdda
|
elektralaš potensialaerohus, mihtiduvvo voltan (V)
|
potensialforskjell, målas i volt (V)
|
spenning
|
spänning
|
jännite
|
voltage
|
|
ávnnas
|
gealdda
|
siskkáldas fámut nana ávdnasis
|
indre krefter i fast materiale
|
spenning
|
spänning
|
jännitys
|
tension, stress
|
|
elektro
|
gealddehahtti
|
rávdnjegáldu iešvuohta; gealddahuhttima maŋŋil sáhttá
geldojuvvot fas
|
eigenskap hos straumkjelde; kan ladas opp att etter
utladning
|
oppladbar
|
laddningsbar
|
uudelleen ladattava
|
rechargeable
|
|
elektro
|
gealdit
|
čoaggit elektralaš energiija akkumuláhtoris dahje
kondensáhtoris
|
samle opp elektrisk energi i ein akkumulator eller
kondensator
|
lade
|
ladda
|
ladata, varata
|
charge
|
|
|
geallat > šelget
|
|
|
|
|
|
|
|
|
gearru > skearru
|
|
|
|
|
|
|
|
bohcci
|
gearsi, jargŋa
|
ravda mii geaigá olggos omd. bohccis
|
utståande kant, krage t.d. på rør
|
flens
|
fläns
|
laippa
|
flange
|
|
mašiidna
|
geasán
|
bargoneavvu mainna geassá mašiidnaosiid eret ákselis dahje
olggos ráiggis
|
verktøy til å trekke av maskindeler fra aksling eller ut av
boring
|
avtrekker[b], avtrekkjar[n], ters, avdrager[b], avdragar[n]
|
avdragare
|
ulosvedin, irrotin
|
puller, wheel puller
|
|
mašiidna
|
geavahančilgehus, atninčilgehus
|
čilgehus mo geavahit / atnit muhtin biergasa
|
rettleiing i kordan bruke ein gjenstand
|
bruksanvisning[b], bruksrettleiing[n]
|
bruksanvisning
|
käyttöohje
|
manual, operating instructions
|
|
mašiidna
|
geavja
|
nađđa mainna regulere dahje vuolggaha ráhkkanusa
|
handtak til å regulere eller sette i funksjon ein reidskap /
maskin
|
hendel, spak
|
spak
|
vipu
|
handle, lever, bar
|
|
fys
|
geavli
|
dávgehámat dahje sojahuvvon bihttá mainna guoddá, doallá dahje
čatná juoidá
|
bogeforma eller tilbøygd stykke til å bære i, halde i eller
spenne fast noko
|
bøyle, bøyel
|
bygel
|
lenkki, sanka, sinkilä
|
bow, clamp, stirrup, loop
|
|
mohtor
|
gehtegat
|
roavva viđji ráhkaduvvon rieggáhápmásaš lađđasiin
|
grov kjede av ringforma lenker som er hekta inn i
kvarandre
|
kjetting
|
kätting
|
ketjut
|
chain
|
|
elektro
|
generáhtor
|
elektralaš indukšuvdnamašiidna mii rievdada mekánalaš energiija
elektralaš energiijan
|
elektrisk induksjonsmaskin som formar om mekanisk energi til
elektrisk energi
|
generator, dynamo
|
generator, dynamo
|
generaattori, laturi, dynamo
|
generator, dynamo
|
|
|
geson > njaman
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
giddehat
|
iešguovddášahtti giddenneavvu olloliiguin, dábálaččat
golbma
|
sjølvsentrerande oppspenningsverktøy med bakkar, oftast
tre
|
kjoks, chuck
|
chuck
|
istukka
|
chuck
|
|
fuolahas
|
giddehatčoavdda
|
čoavdda mainna gidde bargoávdnasa giddehahkii
|
nøkkel for oppspenning av arbeidsstykke i kjoks
|
kjoksnøkkel
|
chucknyckel
|
istukka-avain
|
chuck wrench
|
|
elektro
|
giddejuvvon rávdnjebiire
|
rávdnjebiire mii lea laktojuvvon nu ahte elrávdnji jorrá
biires
|
stømkrets som er kopla saman slik at støm går rundt i
kretsen
|
slutta strømkrets[b], lukka krets[b], - krins[n]
|
sluten stömkrets
|
suljettu piiri
|
closed circuit
|
|
fuolahas
|
giddenáksil
|
áksil masa giddet bargoávdnasa dahje jursanneavvu
|
aksel for oppspenning av arbeidsstykke eller freseverktøy
|
oppspenningsdor
|
spänndorn
|
kiinnityskara, kiinnitystuurna
|
clamp arbor
|
|
mašiidna
|
giddenmekanisma
|
mekanisma mii caggá nu ahte juoga ii beasa mannat gosage dahje
sáhttá mannat dušše ovddosguvlui ii ge ruovttoluotta
|
mekanisme som hindrar ei rørsle slik at noko anten ikkje kan
røre seg nokon veg eller bare kan gå framover men ikkje tilbake
|
sperremekanisme, sperre
|
spärranordning, spärr
|
säppi, lukitsin, salpa
|
locking device, catch
|
|
mašiidna
|
giddenskruvva
|
skruvva mii doallá juoidá gitta, dávjá oaivvi haga
|
skrue som held fast noko, stoppeskrue, ofte utan hovud
|
settskrue, festeskrue
|
stoppskruv, fästskruv
|
kiinnitysruuvi, pidätinruuvi
|
set screw, fixing screw
|
|
mašiidna
|
giddet
|
bidjat bargoávdnasa / bargoneavvu gitta
giddenráhkkanussii
|
sette fast arbeidsstykke / verktøy i festeanordning
|
spenne opp, spenne fast, feste
|
spänna fast, fästa
|
kiinnittää
|
fasten, tighten, fix
|
|
mohtor
|
giebahuhttit, gožuhuhttit
|
gieba ráhkadit, omd. boaldinmohtoras
|
lage sot, f.eks om forbrenningsmotorar
|
sote
|
sota
|
noeta
|
soot
|
|
data
|
gieddi
|
dáhtabasas koartta oassi mii lea várrejuvvon dihtolágán dieđuid,
omd. čujuhusa dahje agi várás; lea juohke koarttas seamma sajis
|
i databasar del av ein post som er reservert for ein viss type
informasjon, t.d. adresse eller alder, i kvar post er feltet på same
stad
|
felt
|
fält
|
kenttä
|
field
|
|
fuolahas
|
gieđahallan, ávdnen
|
ávdnasa hámi rievdadeapmi, dan ávnnasmeari geahpedeapmi dahje
ávdnasa iešvuođaid rievdadeapmi
|
endring av formen på eit arbeidsstykke, fjerning av materiale
frå det eller endring av eigenskapane til materialet
|
bearbeiding[b], tilarbeiding[n]
|
bearbetning
|
työstö
|
finishing, machining
|
|
fuolahas
|
gieđahallat, ávdnet
|
rievdadit ávdnasa hámi, geahpedit dahje lasihit ávnnasmeari
dahje rievdadit ávdnasa iešvuođaid
|
endre formen på eit arbeidsstykke, fjerne eller legge til
materiale eller endre eigenskapane til materialet
|
bearbeide[b], tilarbeide[n]
|
bearbeta
|
työstää, valmistaa
|
prepare, process, treat
|
|
mohtor
|
giehpa, gožu
|
fiidnagoartnat čađđa ráhkaduvvon dievasmeahttun
boaldimiin
|
findelt karbon laga ved ufullstendig forbrenning
|
sot
|
sot
|
noki
|
soot
|
|
mašiidna
|
giehtaanulaš
|
gieđaiguin jorahuvvon, mašiidnafámu haga
|
handdreve, ikkje maskinell
|
manuell
|
manuell
|
käsikäyttöinen, käsi-
|
manual
|
|
mohtor
|
gieralohkki, bajildaslohkki
|
bajit oassi boaldinmohtoras, bajábealde sylindara
|
øvre del av en forbrenningsmotor, over sylinderen
|
topplokk
|
cylinderhuvud, topplock
|
sylinterinkansi
|
cylinder head cover, cylinder cover
|
|
|
gierdočoavdda > nástečoavdda
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
gierdodahkki
|
neavvu mas leat guokte juolgi čadnon oktasaš oaivái ja mainna
ráhkada gierdduid ja merke mihtuid
|
instrument med to rørlige bein festa til eit felles hovud, til å
lage sirklar og sette av mål med
|
passer[b], passar[n], stikkpasser
|
passare
|
harppi
|
divider, calipers, compasses
|
|
mihttu
|
gierdomihtádas
|
neavvu mas leat guokte juolggi ja mainna lohká siskkáldas dahje
olgguldas mihtuid
|
instrument med to rørlige bein til å overføre av innvendige
eller utvendige mål
|
krumpasser[b], fotpasser[b], -passar[n]
|
krumpassare, krumcirkel
|
länkiharppi
|
pair of compasses, outside calipers
|
|
fuolahas
|
gierdosahá
|
sahá mas lea gierdohápmásaš sahádearri
|
sag med sirkelforma sagblad
|
sirkelsag
|
cirkelsåg
|
pyörösaha
|
cirkular saw
|
|
elektro
|
giesaldat, giesahat, giessu
|
máŋga árpogiesastaga oktasaš siskkoža birra nu ahte ráhkadit
rávdnjebiire
|
et antall vindinger om en felles kjerne som danner en enkel
strømkrets
|
vikling
|
rullning, lindning
|
käämitys
|
winding, coiling
|
|
elektro
|
giesastat
|
gistosa vuođđooassi, mas lea dušše okta jođiheaddji
čuolbmu
|
grunnelement i en spole som består av en enkelt ledende
sløyfe
|
vinding
|
lindningsvarv
|
käämi, johdinkierros
|
turn (of a winding)
|
|
elektro
|
giessat
|
gárrat árppu gistosa birra
|
surre tråd opp på spole
|
vikle
|
linda
|
käämiä
|
wind, coil, spool, twist
|
|
elektro
|
giesttus
|
elektralaš jođihanárpu gissojuvvon siskkoža birra
|
elektrisk ledningstråd vikla på ei kjerne
|
spole
|
spole
|
kela, käämi
|
coil, spool, reel
|
|
elektro
|
gievrudat
|
apparáhta mainna nanne sirdojuvvon signálaid rievdatkeahttá
signálaid kvalitehta
|
apparat for å auke styrken på overførte signal utan å endre
kvaliteten til signala
|
forsterker[b], forsterkar[n]
|
förstärkare
|
vahvistin
|
amplifier
|
|
ávnnas
|
gievrudit, nanosmahttit
|
dahkat huksenoasi dahje eará áđa gievrrabun
|
auke styrken til ein gjenstand eller bygningsdel
|
forsterke
|
förstärka
|
vahvistaa
|
strengthen, reinforce
|
|
ávnnas
|
gievrudus
|
oassi mii dahká huksenoasi dahje eará áđa gievrrabun
|
detalj som aukar styrken til ein gjenstand eller
bygningsdel
|
forsterkning[b], forsterking
|
förstärkning
|
vahvistus, vahvistaminen
|
strengthening, reinforcement
|
|
|
giira > molsson
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
gilgacikcenbasttat, vinjubasttat
|
basttat maiguin čuohppat streaŋggaid, čuohppanávjjut leat nađain
ovtta háltái
|
tang for klipping av tråd med skjæreeggene parallelt eller
nesten parallelt med skaftet
|
sideavbitertang[b], sideavbitartong[n], skråavbiter
|
sidavbitare
|
sivuleikkurit
|
side cutting pliers
|
|
fuolahas
|
gilgačiehka
|
čiehka badjel jeaŋgagierraga, jeaŋgagilggaid gaskkas
|
vinkelen over en gjengetopp, mellom gjengeflankene
|
flankevinkel, gjengevinkel
|
flankvinkel, gängvinkel
|
kylkikulma
|
angle of thread
|
|
|
ginttalčoavdda > pluggačoavdda
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
ginttalgahpir
|
gahpir ginttaljohtasa geažis mii biddjojuvvo cahkkehangintala
ala
|
hette som sitter på enden av pluggledningen og tres på
tennpluggen
|
plugghette
|
|
sytytystulpan hattu
|
spark plug cap
|
|
mohtor
|
ginttaljođas, buncejođas
|
jođas mii manná rávdnjejuogana ja cahkkehangintala
gaskkas
|
ledning fra fordeler til tennplugg
|
pluggledning[b], pluggleidning[n], tennplugg-
|
tändstiftskabel
|
tulpanjohto, sytytustulpan johto
|
plugwire, spark plug cable
|
|
fuolahas
|
gitta guovddášnjunni
|
guovddášnjunni mii ii jora bargoávdnasa mielde
|
senterspiss som står i ro i pinolrøret og ikke roterer med
arbeidsstykket
|
fast senterspiss
|
fast dubb
|
kiinteä keskiökärki
|
dead centre point, - peak
|
|
huksen
|
gižaldat
|
guovtteoasat metállaskoađas maid sáhttá jorahit culcci birra ja
mainna uvssat, láset jna. čadnojuvvojit
|
metallbeslag i to delar som kan dreiias om ein tapp og som dør,
vindauga o.l. er festa med
|
hengsel, hengsle
|
gångjärn
|
sarana
|
hinge
|
|
fys
|
goahca, itna
|
vuosttaldus guoskanolggožis guovtti goruda gaskkas
|
motstand i berøringsflata mellom to lekamar
|
friksjon
|
friktion
|
kitka
|
friction
|
|
mášiidna
|
goahcalakta
|
mekánalaš lakta mii doaibmá goaza geažil go guokte olggoža
deaddašuvvet oktii
|
mekanisk kopling basert på friksjonen mellom to flater som blir
presset sammen
|
friksjonskopling
|
friktionskoppling
|
kitkakytkin
|
friction coupling
|
|
mohtor
|
goahcanbircu, goahcanlohti
|
lohti mii čárvojuvvo goahcanskearru vuostá
|
kloss som klemmes mot bremseskive
|
bremsekloss
|
bromskloss
|
jarrupala
|
brake pad, brake block
|
|
mohtor
|
goahcanfárppal
|
jorri fárppal man vuostá goahcangápmagat čárvejuvvojit
|
roterende trommel som bremsesko strammes mot
|
bremsetrommel
|
bromstrumma
|
jarrurumpu
|
brake drum
|
|
mohtor
|
goahcangáma
|
ráhkadus dávggiin man ala goahcanbáttit leat liibmejuvvon dahje
dorrojuvvon, deddojuvvo olggos goahcanfárpala vuostá
|
fjærbelasta konstruksjon med pålimt eller påklinka bremsebånd
som presses mot innsida av bremsetrommel
|
bremsesko
|
bromsback
|
jarrukenkä
|
brake shoe
|
|
mohtor
|
goahcannjalbi
|
hydraulihkkanjalbi mii geavahuvvo mohtorfievrruid
goahcansystemas
|
hydraulikkvæske for bruk i bremsesystemet på kjøretøy
|
bremsevæske
|
bromsvätska
|
jarruneste
|
brake fluid
|
|
mohtor
|
goahcanskearru
|
jorri skearru man vuostá goahcanbirccut čárvejuvvojit
|
roterende skive som bremseklossene strammes mot
|
bremseskive
|
bromsskiva
|
jarrulevy
|
brake disc
|
|
mohtor
|
goahcat, vávlet
|
vuolidit fievrru dahje mašiinna leavttu goazain
|
redusere farta på et kjøretøy eller en maskin ved hjelp av
friksjon
|
bremse
|
bromsa
|
jarruttaa
|
brake
|
|
mohtor
|
goaivunmašiidna
|
mašiidna mainna goaivu
|
anleggsmaskin for graving
|
gravemaskin
|
grävmaskin
|
kaivinkone
|
excavator, dredger
|
|
|
goallusjođas > joatkkajođas
|
|
|
|
|
|
|
|
|
goallustit > laktit
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
goavdi
|
mohtorfierru viessu
|
overbygnad på motorvogn
|
karosseri
|
kaross, karosseri
|
kori
|
body
|
|
mihttu
|
goavkedulka
|
mihtidanneavvu mas leat asehis stállebláđit iešguđetge assodagas
ja mainna mihtida / dárkkista goavkki sturrodaga
|
måleverktøy med tynne stålblad av forskjellig tjukkleik for å
kontrollere / justere storleiken på ein opning
|
bladsøker[b], søkjar[n]
|
bladmått, slitsmått
|
rakomitta, rakotulkki
|
feeler gauge
|
|
mohtor
|
goazan, vávlu
|
veahkeneavvu bissehit áksila, mašiinna dahje fievrru dahje
unnidit leavttu
|
hjelpemiddel til å stogge eller minska farten på aksling, maskin
eller kjøretøy
|
brems
|
broms
|
jarru
|
brake
|
|
mašiidna
|
goban
|
geailohámat bovra mainna sneide ráiggi
|
kjegleforma bor for fasing av sylindrisk hol
|
forsenker[b], forsenkar[n], forsenkingsbor
|
försänkare
|
upotuspora
|
countersink
|
|
mašiidna
|
gohpat
|
ráhkadit geailohámat ráiggi skruvvaoaivvi várás
|
lage konisk hol for skruehovud
|
forsenke
|
försänka
|
upottaa
|
countersink
|
|
fuolahas
|
gohpeloaktu
|
roggi maid vuolahasat leat golahan čuohppannevvui
|
at spona slit ei grop i skjæreverktøyet
|
gropslitasje
|
gropförslitning
|
terän kuoppakuluminen
|
pitting wear
|
|
mašiidna
|
gohpeoaivi
|
geailohámat skruvvaoaivi
|
konisk skruehode
|
forsenka hode[b], - hovud[n], senkhode[b], senkhovud[n]
|
försänkt huvud
|
uppokanta
|
countersunk head
|
|
neavvu
|
gohppočoavdda
|
skruvvačoavdda mas leat luovus gohput
|
skrunøkkel med lause koppar
|
koppnøkkel, pipenøkkel
|
hylsnyckel
|
hylsyavain
|
box wrench, socket wrench
|
|
neavvu
|
gohppu
|
siskkáldas 6- dahje 12-čiegat skruvvenneavvu mas lea
njealječiegat čanus nađđii
|
innvendig seks- eller tolvkanta skruverktøy med firkanta
tilkopling til handtak
|
kopp, pipe
|
hylsa
|
hylsy
|
box, socket
|
|
ávnnas
|
gokčangeardi
|
gokči geardi eará ávdnasis suodjalussan dahje čitnan, dahje
boađus kemiijalaš reakšuvnnas
|
dekkende lag av annet materiale for beskyttelse eller pynt,
eller som resultat av kjemisk reaksjon
|
belegg
|
beläggning
|
pinnoite
|
coat, coating, facing, lining, surfacing
|
|
sveis
|
gokčanlakta, latnalaslakta
|
lakta mas nubbi pláhttaravda biddjojuvvo nuppi pláhttaravdda
ala, das maŋŋil pláhtat durrojuvvojit dahje sveisejuvvojit
oktii
|
to plater skjøtes sammen ved at den ene legges litt over den
andre og deretter nagles eller sveises sammen
|
overlappskjøt[b], overlappskøyt[n]
|
överlappning
|
limitys
|
over-lapping
|
|
ávnnas
|
gollu, loaktu
|
ávnnasloaktu olggožis goahcafámuid váikkuhusaid geažil
|
tap av materiale frå overflate under påvirkning av
friktionskrefter
|
slitasje
|
slitage, nötning
|
kuluminen
|
wear
|
|
elektro
|
gollu, mannu
|
elektralaš energiija geavaheapmi nuppástuhttit earálágán
energiijan
|
bruk av elektrisk energi for omdanning til annen form for
energi
|
forbruk
|
förbrukning
|
käyttö
|
consumption
|
|
fuolahas
|
golmmačiegat fiilu, golmmaborat fiilu
|
fiilu mas lea golmmačiegat sneaktačuohpastat
|
fil med trekanta tverrsnitt
|
trekantfil
|
trekantsfil
|
kolmikulmaviila
|
triangular file
|
|
elektro
|
golmmamuddutmohtor
|
mohtor mii jorahuvvo golbmamuttut molsorávnnjis
|
motor som går på trefasa vekselstrøm
|
trefasemotor
|
trefasmotor
|
kolmivaihemoottori
|
three phase motor
|
|
sveis
|
golve
|
veaikeboaltu mainna báhkada ávnnasbihtá nu ahte sáhttá
jugahit
|
koparbolt til å varme opp arbeidsstykket med ved lodding
|
loddebolt
|
lödkolv
|
juotin, juottokolvi
|
soldering iron
|
|
fuolahas
|
gomuhanávju, dearrebihttá
|
molsohahtti garrametállabihttá mainna várve dahje
jurssaha
|
utskiftbar hardmetallplate for dreiing eller fresing
|
vendeskjær[b], vendeskjer[n]
|
vändskär
|
vaihdettava kovametalliteräpala
|
indexable insert
|
|
fuolahas
|
gordnesturrodat
|
šliipengortniid sturrodat
|
størrelse på slipekorn
|
kornstørrelse[b], kornstorleik[n]
|
kornstorlek
|
raekoko
|
grain size
|
|
mihttu
|
govadat
|
teknihkalaš sárggus, gehččojuvvon ovtta siiddus ain hávil
|
teknisk teikning, sett frå ei side av gangen
|
riss
|
skiss
|
luonnos
|
view
|
|
mašiidna
|
govččas
|
pláhtta suodjalit mašiidnaosiid
|
plate til vern av maskindeler eller komponenter
|
deksel
|
täckplatta
|
kansi, konepeitto
|
cap, lid, cover
|
|
hydr
|
govddon
|
golgi áhta mii čájeha dahje regulere njalbedási
|
flyteelement som viser eller regulerer væskestand
|
flottør
|
flottör
|
uimuri
|
float, float ball
|
|
ávnnas
|
govdudeapmi
|
vuohki čáziin, oljjuin ja áimmuin sirret fiidnagordnojuvvon
málmma
|
metode for utskilling av finmalt malm ved hjelp av vann, olje og
luft
|
flotasjon
|
flotation
|
vaahdotus
|
flotation
|
|
data
|
govvalohkki
|
bierggas mainna lohká govaid dihtora muitui
|
reiskap som ein kan lese bilete inn til minnet på ein datamaskin
med
|
bildeleser[b], biletlesar[n], skanner
|
avsökare, scanner
|
kuvanlukija
|
scanner
|
|
|
gožu > giehpa
|
|
|
|
|
|
|
|
|
grádaviŋkil > čiehkamihtádas
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
guđačiegat čoavdda, guđaborat čoavdda
|
čoavdda mainna skruvve skruvaid main lea siskkáldas
guđačiegat
|
nøkkel for indre sekskant i skruar
|
sekskantnøkkel, utvendig -, unbrakonøkkel
|
sexkantnyckel
|
kuusioavain
|
hexagon wrench, allen key
|
|
mašiidna
|
guđačiegat skruvva, guđaborat skruvva
|
skruvva mas lea guđačiegat oaivi
|
skrue med sekskanta hovud
|
sekskantskrue
|
sexkantskruv
|
kuusioruuvi
|
hexagonal headed bolt
|
|
|
guđju > erren
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
guhkidangorri
|
gorri guhkideami temperatuvralassaneamis ja guhkkodaga
gaskkas
|
forholdet mellom lengdeutviding pr. temperaturauke og
lengda
|
lengdeutvidingskoeffisient
|
längdutvidgningskoefficient
|
pituuslaajenemiskerroin
|
coefficient of linear thermal expansion
|
|
|
guksi > soadji
|
|
|
|
|
|
|
|
|
gullosuojan > bealljesuojan
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
gummi
|
lunddolaš dahje syntehtalaš fatnilis ávnnas mas leat stuora
molekylat
|
naturlig eller syntetisk stoff med store molekyler og stor
elastisitet
|
gummi
|
gummi
|
kumi
|
rubber
|
|
huksen
|
guoddinnákca, guoddináhppi
|
huksehusa dahje huskenoasi guoddinnákca go atná lobalaš
gealdagiid ollasit
|
bærestyrken til eit byggverk eller ein bygningsdel når ein
nyttar ut dei tillatte spenningane
|
bæreevne[b], bereevne[n]
|
bärförmåga, kapacitet
|
kantavuus, kuormitettavuus
|
carrying capacity, loadbearing capacity
|
|
|
guorbmádit > noađuhit
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
guorusnatgealdda
|
gealdda sveisenapparáhta nábiid gaskkas go ii leat
sveiseme
|
spenninga mellom polene på et sveiseapparat når man ikke
sveiser
|
tomgangsspenning
|
tomgångsspänning
|
tyhjäkäyntijännite
|
no load voltage, open circuit voltage
|
|
mohtor
|
guorusnatjohtin
|
mašiinna mannan geavatkeahttá fámuid bargui
|
det at ein maskin går utan at kreftene blir nytta til
arbeid
|
tomgang
|
tomgång
|
joutokäynti
|
idling, no-load, idle running
|
|
|
guorusrassehit > rassehit
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
guovddášallodat
|
allodat várvve stivrenbielkká rájes gitta jorredoalana dahje
pinolnjuni guovddáža rádjái
|
høyda fra vangen på dreiebenken opp til senter av bakdokke og
pinolrør
|
senterhøyde[b], senterhøgd[n]
|
dubbhöjd
|
kärkikorkeus
|
height of centres
|
|
fuolahas
|
guovddášbovra
|
oanehis bovra mainna bovre álgoráiggi ovdal go bovre stuorat
bovrrain
|
kort bor for forboring som styring for større bor
|
senterbor, sentrumsbor
|
centrumborr
|
keskiöpora
|
centre bit, centre drill
|
|
fuolahas
|
guovddášnjunni, pinolnjunni
|
giddenneavvu mii nuppi geažis lea 600 njunni, nuppi geažis fas
dábálaččat morselávvolat
|
oppspenningsverktøy som i eine enden er forma som en 600 spiss,
i andre enden normalt som morsekon.
|
senterspiss, pinolspiss
|
dubb
|
keskiökärki
|
tail stock centre
|
|
mihttu
|
guovddášviŋkil
|
viŋkil mainna gávdná gierddu guovddáža
|
vinkel som brukes til å finne sentrum av en sirkel
|
sentrumsvinkel
|
centrumvinkel
|
keskiökulma
|
centring gauge
|
|
|
guovlu > hálti
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
guovttedávttatmohtor
|
mohtor mas boaldin dáhpáhuvvá juohke nuppi dáktii
|
motor der forbrenninga skjer for annakvart slag
|
totaktsmotor
|
tvåtaktsmotor
|
kaksitahtimoottori
|
two-stroke engine
|
|
hydr
|
guovttedoaimmat sylinddar
|
sylinddar man deaddinávnnas deaddá vurrolagaid goappašiid bealde
meanddi
|
sylinder der trykkmediet angriper vekselvis på begge sider av
stempelet
|
dobbeltvirkende sylinder[b], dobbeltverkande -[n]
|
dubbelverkande cylinder
|
kaksitoiminen sylinteri
|
double acting cylinder
|
|
|
guovtteoasát liibma > buošodanliibma
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
guovtteráiddoláger
|
jorranláger mas leat rullat dahje luođat guovtti parallealla
ráiddus
|
rullingslager med rullar eller kuler i to parallelle
rader
|
torada lager
|
tvåradigt lager
|
kaksirivinen laakeri
|
dual bearing, double row bearing
|
|
fuolahas
|
gurra, luodda
|
guhkolaš gohpi mii lea čuhppojuvvon ávdnašii
|
avlang grop som er skore ut i materiale
|
spor
|
spår
|
ura
|
slot, groove
|
|
sveis
|
gurradit
|
ráhkadit gura mii galgá devdojuvvot sveissain dahje eará
deavdinávdnasiin
|
lage åpning som skal fylles med sveis eller fugemasse
|
fuge
|
foga
|
railon valmistus
|
groove
|
|
mašiidna
|
gurraluođđaláger
|
láger main luođat mannet sisrieggá ja olggorieggá guraid
mielde
|
lager med kuler som går i spor i inner- og ytterringene
|
sporkulelager
|
spårkullager
|
urakuulalaakeri
|
track roller bearing, rigid ball bearing
|
|
|
gurranibba > rihkkosággi
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
gurraskruvva
|
skruvva mas lea gurra oaivvi rastá
|
skrue med spor i hovudet
|
sporskrue
|
spårskruv
|
uraruuvi
|
slotted screw
|
|
mohtor
|
gurrenculci
|
culci lihttebotnis luoitit njalbbi olggos
|
plugg i botn på eit kar for å tappe ut væske
|
avtappingsplugg, dreneringsplugg
|
avtappningsplugg
|
tyhjennystulppa
|
drain plug
|
|
mohtor
|
gusta, luvda
|
jođadas mii fievrrida el-rávnnji jorri mašiidnaoasis /
-oassái.
|
leiar som fører elektrisk straum til eller frå ein roterande
maskindel
|
børste
|
borste
|
harja, hiiliharja
|
brush
|
|
mohtor
|
haŋkinváiddon, časkinváiddon
|
ráhkkanus mii váiduda fievrru lihkademiid bajás vulos dássehis
luotta alde
|
innretning som dempar rørslene opp og ned i kjøretøy på ujamn
veg
|
støtdemper[b], støytdempar[n]
|
stötdämpare
|
heilahduksen vaimennin, iskunvaimennin
|
shock absorber
|
|
|
hábmehahtti > plástalaš
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
háloravda, áloravda
|
ravda bargoávdnasis mii lea hállut gieđahallama maŋŋil
|
skråkant på arbeidsstykke etter bearbeiding
|
fas, fase
|
fas
|
viiste
|
bevel, chamfer
|
|
hydr
|
hálteventiila
|
neavvu mainna laktá dahje gidde ovtta dahje eanet vejolaš
golganluottaid
|
utstyr for å kople til eller stenge ein eller fleire moglege
strøymingsvegar
|
retningsventil
|
riktningsventil
|
suuntaventtiili
|
directional valve
|
|
fys
|
hálti, guovlu
|
gosa juoga manná, čujuha dahje geaigá
|
lei, kurs, hold
|
retning
|
riktning
|
suunta
|
direction
|
|
ávnnas
|
hápmemuhttin, lávvamuhttin
|
hámi rievdadeapmi plástalaš lávvademiin
|
endring av form gjennom plastisk bearbeiding
|
formendring
|
formförändring
|
muodonmuutos
|
deformation
|
|
mohtor
|
hárjehahttit
|
stellet mohtora vai addá eanet beavttu
|
innstille ein motor slik at han yter større effekt
|
trimme
|
trimma
|
virittää
|
trim
|
|
eanan
|
hárva
|
neavvu mas leat sákkit dahje skearrut mainna luvve
eatnama
|
redskap med pinner eller skiver for jordbearbeiding
|
harv
|
harv
|
äes, karhi
|
harrow
|
|
bohcci
|
hátna
|
gurren- ja buođđunmekanisma bohccis dahje gássa- dahje
njalbelihtis
|
tappe- og stengemekanisme på rør eller beholdar for gass eller
væske
|
kran
|
kran
|
hana
|
cock, tap, faucet
|
|
mašiidna
|
heahteorustahtti
|
ráhkkanus mainna jođánit bisseha varalaš doaimma
|
anordning for raskt å kunne stoppe farlig funksjion
|
nødstopp, naudstopp[n]
|
nödstopp
|
hätäpysäytin
|
emergency stop device, e. shutdown
|
|
|
heailu > dearba
|
|
|
|
|
|
|
|
|
heailut > dearbbadit
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
heavval
|
čuohppanneavvu mainna dulbe olggožiid
|
sponskjærende verktøy for planering av overflater
|
høvel
|
hyvel
|
höylä
|
plane
|
|
fuolahas
|
heavvalasttit
|
dulbet olggožiid vuolahasčuohppamiin
|
plane flate ved sponskjæring
|
høvle
|
hyvla
|
höylätä
|
plane
|
|
fuolahas
|
heavvalbeaŋka
|
beaŋka masa gidde muorraávdnasiid gieđahallamii
giehtaneavvuiguin
|
benk for oppspenning av trematerialer for bearbeiding med
handverktøy
|
høvelbenk
|
hyvelbänk
|
höyläpenkki
|
carpenter's bench, planing bench
|
|
fuolahas
|
heavvalmašiidna
|
mašiidna mainna dulbe olggožiid vuolahasčuohppamiin
|
maskin for planing av flater ved sponskjæring
|
høvelmaskin
|
hyvelmaskin
|
höyläkone
|
planer, shaper, planing machine, shaping machine
|
|
mihttu
|
heivehus
|
man ollu šloaŋkisteapmi dahje gittačárven šaddá oktiigullevaš
osiid gaskkas maŋŋil go dat leat biddjojuvvon oktii
|
den grad av bevegelighet eller fastklemming som oppstår mellom
sammenhørende deler etter at disse er satt sammen
|
pasning
|
passning
|
sovite
|
fit, fitment
|
|
mihttu
|
heivenviŋkil, skivdnjeviŋkil
|
guovtteoasat viŋkil maid sáhttá hoigat ja botnjat
|
todelt vinkel som kan forskyves og vris
|
smygvinkel, stillbar vinkel
|
smygvinkel, ställvinkel
|
säätökulmain, kääntökulmain
|
bevel rule, mitre rule
|
|
neavvu
|
hirret, botnjat, vihkket
|
sojahit / máhccut sahádearrebániid beallái
|
bøye sagbladtenner til side
|
vikke
|
skränka
|
harittaa
|
set
|
|
|
hoarbma > foarbma
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
hoiganheivehus
|
heivehus mas áksil giehtafámuin sáhttá hoigojuvvot bovrenráiggi
sisa
|
pasning mellom aksling og boring der akslingen kan skyvas inn i
boringa med handkraft
|
skyvepasning
|
skjutpassning
|
työntötiukkuus
|
slide fit
|
|
|
hoiganmihtádas > sirdinmihtádas
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
holga
|
huksehus mainna doarju juoidá dahje man ala bidjá dahje heangá
juoidá
|
oppbygging til å stø noko med eller sette eller henge noko
på
|
stativ
|
stativ
|
jalusta, runko, kehys
|
stand, rack, frame
|
|
huksen
|
huksehus
|
visti mainna lea bargame dahje mii áitto válbmanii
|
bygning som er under arbeid eller nylig er ferdigbygd
|
bygg
|
bygge, byggnad
|
rakennus
|
construction
|
|
huksen
|
huksejeaddji
|
fágabargi gii hukse viesuid
|
fagarbeidar som bygger hus
|
tømrer[b], tømrar[n]
|
timmerman
|
puuseppä, kirvesmies
|
joiner, carpenter
|
|
fuolahas
|
hunet
|
šliipet sylinddara siskkáldasat jorri sadjingeđgiiguin dahje
jorri sylinddara olgguldasat gitta sadjingeđgiiguin
|
finslipe sylinder innvendig med roterande brynesteinar eller
roterande aksel utvendig med faste brynesteinar
|
hone
|
hona
|
hoonata, laahia
|
hone
|
|
hydr
|
hydraulalaš
|
mii guoská johtti njalbbiide
|
som gjeld væsker i rørsle
|
hydraulisk
|
hydraulisk
|
hydraulinen
|
hydraulic
|
|
hydr
|
hydraulihkka
|
oahppu johtti njalbbiid birra
|
læra om væsker i rørsle
|
hydraulikk
|
hydraulik
|
hydrauliikka, neste-
|
hydraulics
|
|
fys
|
ieš-
|
erenoamáš; ovttadaga nammii
|
særeigen, typisk; pr. eining
|
spesifikk
|
specifik
|
ominais-
|
spesific
|
|
mašiidna
|
iešcaggi skruvva, iešdoalli skruvva
|
skruvva mii lásse iežas muhttera dahje lásseskearru haga
|
skrue som låser seg sjølv utan hjelp av mutter eller
låseskive
|
sjølsperrende[b] skrue, sjøllåsende[b], sjølvlåsande[n] -
|
självhämmande skruv
|
itsepidättävä ruuvi
|
self-locking screw
|
|
mašiidna
|
iešguovddášahtti
|
mii iešalddis bidjá iežas guovddážii
|
som stiller seg sjøl i sentrum
|
sjølsentrerende[b], sjølvsentrerande[n]
|
självcentrerande
|
itsekeskittävä
|
self-centering
|
|
mašiidna
|
iešjeŋgenskruvva
|
skruvva mii iešalddis čuohppá jeaŋgaid ávdnasii
|
skrue som sjølv skjærer gjenger i materialet
|
sjølgjengende[b] skrue, sjølvgjengande[n] skrue
|
gängpressande skruv
|
itsekierteittävä ruuvi
|
self-tapping screw
|
|
|
ilá- > liige-
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
impulsa
|
bistehis rievdadus elrávdnjebiires
|
kortvarig forandring i en strømkrets
|
impuls
|
impuls
|
impulssi
|
impulse
|
|
elektro
|
indukšuvdna
|
gealdda rávdnjebiires man sivva lea rievdadusat elektralaš dahje
magnehtalaš giettis
|
spenning i en krets som følge av endringer i det elektriske
eller magnetiske felt
|
induksjon
|
induktion
|
induktio
|
induction
|
|
elektro
|
induktiivalaš
|
mii doaibmá indukšuvnna vuođul
|
som bygger på induksjon
|
induktiv
|
induktiv
|
induktiivinen
|
inductive
|
|
elektro
|
induseret
|
ráhkadit gealdda rávdnjebiires elektralaš dahje magnehtalaš
gietti rievdadusaid bokte
|
lage spenning i en krets ved hjelp av endringer i det elektriske
eller magnetiske felt
|
indusere
|
inducera
|
indusoida
|
induce
|
|
fys
|
interferensa
|
moadde bárrolihkadeami ovttasdoaibma
|
samverknad mellom to eller fleire bølgerørsler
|
interferens
|
interferens
|
interferenssi
|
interference
|
|
mihttu
|
iskan
|
guoradeapmi deavdá go juoga gáibádusaid maid galgá
|
undersøkelse av om noe fyller de krav som er satt til det
|
prøve, test
|
prov
|
koe
|
test
|
|
|
itna > goahca
|
|
|
|
|
|
|
|
|
jargŋa > gearsi
|
|
|
|
|
|
|
|
biras
|
jáddadanapparáhta
|
apparáhta mainna jáddada buollima gásain, bulvariiguin dahje
čáziin
|
apparat for slukking av brann med gass, pulver eller vann
|
brannslokkingsapparat
|
brandsläckare
|
sammutin
|
fire extinguisher
|
|
biras
|
jáddadanšláŋŋa
|
čáhcešláŋŋa mainna jáddada buollima
|
vasslange for slokking av brann
|
brannslange
|
brandslang
|
paloletku
|
fire hose
|
|
|
jálgat > livttis
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
jállogássa, árvogássa
|
vuođđoávnnas mii dábálaš eavttuid mielde lea gássahámis ja mii
ii čana eará vuođđoávdnasiiguin kemiijalaš ovttastussan; He, Ar, Ne,
Kr, Xe, Rn
|
grunnstoff som under vanlige vilkår har gassform og som ikkje
inngår i kjemiske bindingar; He, Ar, Ne, Kr, Xe, Rn
|
edelgass
|
ädelgas
|
jalokaasu
|
noble gas, inert gas
|
|
mohtor
|
jápmačuokkis, jorggihansadji (bajit / vuolit)
|
meanddi vuolit ja bajit jorggihansadji sylindaris
|
øvre og nedre snupunkt for stempelbevegelse
|
dødpunkt (nedre / øvre)
|
dödpunkt (undre / övre)
|
kuolokohta (ala-/ylä-)
|
dead centre (lower / top)
|
|
|
jeahkka > duŋke
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
jeaŋga
|
spirálahápmásaš gurra skruvas dahje muhtteris
|
spiralforma spor på skrue eller mutter
|
gjenge
|
gänga
|
kierre
|
thread
|
|
fuolahas
|
jeaŋgagilga
|
jeaŋga nuppi beale olggoš
|
sida på ei gjenge
|
gjengeflanke
|
gängflank
|
kierteen kylki
|
side of thread, flank of thread
|
|
fuolahas
|
jeaŋgagoargŋun
|
mihttu jeaŋgagierragis jeaŋgagierragii áksása mielde skruva
dahje muhttera ovtta jorggiheamis
|
avstanden i aksial retning frå gjengetopp til gjengetopp for ei
omdreiing av ein skrue eller mutter
|
gjengestigning, stigning
|
gängstigning
|
(kierteen) nousu
|
screw pitch, pitch of thread
|
|
fuolahas
|
jeaŋgamihtádas
|
neavvu mainna mihtida jeaŋgagoargŋuma
|
verktøy til måling av gjengestigning
|
gjengelære, gjengesøker[b], gjengesøkjar[n]
|
gängtolk
|
kierremitta, kierrekampa
|
thread gauge, screw pitch gauge
|
|
fuolahas
|
jeŋgenbáhkka
|
bargoneavvu mainna čuohppá olgguldas jeaŋgaid
|
verktøy til å skjære utvendig gjenge med
|
gjengebakke, gjengesnitt
|
gängback, gängsnitt
|
kierreleuka, kierrepakka
|
cutting die, threading die, screw die
|
|
fuolahas
|
jeŋgendáhppa
|
bargoneavvu mainna čuohppá siskkáldas jeaŋgaid
|
verktøy til å skjære innvendig gjenge med
|
gjengetapp
|
gängtapp
|
kierretappi
|
tap, screw tap, thread tap
|
|
fuolahas
|
jeŋgenstálli
|
várvenstálli mainna čuohppá jeaŋgaid
|
dreiestål for gjenging
|
gjengestål
|
gängstål
|
kierreterä, kierteitystyökalu
|
chaser, chasing tool,threading tool
|
|
fuolahas
|
jeŋget
|
ráhkadit spirálahápmásaš gura skruvvii dahje muhtterii
|
lage spiralforma spor på skrue eller mutter
|
gjenge
|
gänga
|
kierteittää
|
thread, cut threads
|
|
mohtor
|
jietnadorve
|
jietnačuojanas mohtorfievrrus
|
signalinstrument for lyd på bil
|
horn, signalhorn
|
signalhorn
|
torvi, äänitorvi
|
horn, signal horn
|
|
hydr
|
jietnaváiddon
|
ráhkkanus mii váiduda jiena
|
innretning som dempar lyden
|
lyddemper[b], lyddempar[n]
|
ljuddämpare
|
äänenvaimennin
|
silencer, muffler, damper
|
|
|
jietnaváiddon > bázahasbohttu
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
joatkkajođas, goallusjođas
|
elektralaš jođas mainna guhkkida nuppi johtasa
|
elektrisk leidning til å forlenge ein annan leidning med
|
skjøteledning[b], skøyteleidning[n]
|
förlängningssladd, skarvsladd
|
jatkojohto
|
extension cord
|
|
fuolahas
|
joatkkavuolahas
|
guhkes, doddjokeahttes vuolahas
|
lang, ubroten spon ved sponskjæring
|
flytespon
|
långspån
|
|
turnings, shavings
|
|
neavvu
|
joatkkán, joatkka
|
laktinbihttá mainna guhkida skruvvaneavvu nađa
|
skøytestykke til forlenging av skaft på skruverktøy
|
forlenger[b], forlengjar[n]
|
förlängningsstång
|
jatke, jatkovarsi
|
extension bar, extension rod
|
|
elektro
|
jođadas, jođasávnnas
|
ávnnas mii jođiha elektrisitehta, báhka, jiena
|
stoff som leiar elektrisitet, varme, lyd
|
leder[b], leiar[n]
|
ledare
|
johde
|
conductor, conducting material
|
|
elektro
|
jođas
|
errejuvvon elektralaš jođadas
|
elektrisk leiar med isolasjon
|
ledning[b], leidning[n], kabel
|
ledning, kabel
|
johto, kaapeli
|
cable, wire, cord
|
|
elektro
|
jođasgáma
|
duolba oktavuohtabihttá čadnon jođasgeahčái
|
flatt kontaktstykke festa til ledningsende
|
kabelsko
|
kabelsko
|
johtimen liitin, kaapelikenkä
|
cable clip, cable shoe
|
|
neavvu
|
jođasgámabasttat
|
basttat maiguin váldá erreldaga eret elektralaš johtasiin ja
čatná jođasgápmagiid johtasiidda
|
tang for å fjerne isolasjon frå elektriske leidningar og montere
kabelsko
|
kabelskotang, kabelskotong[n]
|
kabelskotång
|
kaapelikenkäpihdit
|
stripping pliers
|
|
mašiidna
|
jođihandoaimmahat, jođihanrusttet
|
ráhkkanus mii addá lihkadanenergiija muhtin ráhkkanussii
|
innretning som tilfører noe bevegelsesenergi; mekanisme,
gangverk
|
drivverk
|
drivverk
|
käyttölaite, käyttömekanismi
|
drive
|
|
mašiidna
|
jođihanfápmu
|
fápmu mii vuolggaha mašiinna johtui ja doallá dan jođus
|
kraft som set og held ein maskin igang
|
drivkraft
|
drivkraft
|
käyttövoima
|
motive power, thrust, motive force
|
|
mašiidna
|
jođihanjuvla
|
bátnejuvla dahje ruopmaskearru mii joraha ovtta dahje eanet
juvllaid
|
tannhjul eller reimskive som driv eit eller fleire andre
hjul
|
drev, drivhjul
|
drev, drivhjul
|
käyttöpyörä, vetopyörä
|
driving wheel, driving gear, driving pinion
|
|
mašiidna
|
jođihanruopma
|
ruopma mii sirdá fámu guovtti áksila gaskkas
|
reim som overfører kraft mellom to akslingar
|
drivreim
|
drivrem
|
tehonsiirtohihna, käyttöhihna
|
transmission belt, driving belt
|
|
fuolahas
|
jođihanskruvva
|
skruvva mii jođiha mašiidnaoasi barggus
|
skrue som leder en maskindel under arbeidet
|
ledeskrue[b], leieskrue[n]
|
ledarskruv
|
johtoruuvi
|
lead screw, leading screw
|
|
|
joebadas > luođđa
|
|
|
|
|
|
|
|
|
johtinláger > njoalveláger
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
johtinvuosti
|
vuosttaldus dahje goahcafápmu johtinlihkadeami vuostá
|
motstand eller friksjonskraft mot glidebevegelse
|
glidemotstand
|
glidmotstånd
|
liukuvastus
|
sliding resistance, sliding friction
|
|
fys
|
johtit
|
johtit masá goaza haga vuloža ektui
|
røre seg nokså friksjonslaust på eit underlag
|
gli
|
glida
|
liukua
|
slide
|
|
fys
|
johtu, lihkadeapmi
|
dat ahte juoga lihkada eará áđaid ektui; doaibma, mannan
|
det å røre, lee eller flytte seg; verksemd, gang,
aktivitet
|
bevegelse[b], rørsle[n]
|
rörelse
|
liike
|
motion, movement
|
|
|
jorahanbeaŋka > várve
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
jorahanruovdi
|
gietkkus / lávva mii lea giddejuvvon bargoávdnasii mii fas lea
giddejuvvon várvve njuniid gaskii, jorahanskearru joraha gitkosa /
láva
|
klave klemd fast til arbeidsstykke fastspent mellom spissane i
dreiebenk, klaven blir ført med rundt av medtakarskiva
|
medbringer[b], medtakar[n]
|
medbringare
|
vääntiö, väännin
|
carrier, collar
|
|
fuolahas
|
jorahanskearru
|
skearru čadnon várvve jorrái, geavahuvvo ovttas
jorahanruvdiin
|
rund skive fest til spindelen på dreibenk, brukt saman med
medtakar
|
medbringerskive[b], medtakarskive[n]
|
medbringarskiva
|
vääntiölaikka
|
lathe carrier disc
|
|
|
jorahit > várvet
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
jorbabasttat
|
basttat main leat jorba, veahá čohkkolaš njálmmit, maiguin
sojahit streaŋggaid ja asehis pláhttabihtáid
|
tang med runde, svakt koniske kjefter, for bøying av tråd og
tynnplater
|
rundtang[b], rundtong[n]
|
rundtång
|
pyörökärkipihdit
|
round end pliers
|
|
fuolahas
|
jorbafiilu
|
fiilu mas lea jorba sneaktačuohpastat
|
fil med rundt tverrsnitt
|
rundfil
|
rundfil
|
pyöröviila
|
round file
|
|
ávnnas
|
jorbagrafihttaruovdi
|
leikonruovdi man grafihtas lea jorbadashápmi
|
støpejern hvor grafitten har kuleform
|
kulegrafittjern, seigjern
|
segjärn
|
pallografiittirauta
|
nodular cast iron
|
|
fuolahas
|
jorbašliipenmašiidna
|
šliipenmašiidna mainna šliipe jorba ákseliid
|
slipemaskin for sliping av runde akslinger
|
rundslipemaskin
|
rundslipmaskin
|
pyöröhiomakone
|
circular grinding machine
|
|
neavvu
|
jorbaveažir, duorranveažir
|
veažir man veažiroaivvi maŋit oassi lea jorbadashámat
|
hammer der bakre del av hammerhodet har kuleform
|
kulehammer[b], kulehammar[n]
|
kulhammare
|
kuulapäävasara
|
ball hammer
|
|
|
jorggihansadji > jápmačuokkis
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
jorran
|
birrajoraheapmi gitta vuolggasaji rádjái
|
dreiing, sviv, rotasjon heilt rundt til utgangspunktet
|
omdreiing
|
varv
|
kierto
|
revolution
|
|
mašiidna
|
jorrangierdu
|
gierdu mas lea guovddáš bátnejuvlla áksásis ja mii čierakeahttá
jorrá vuostejuvlla sullásaš gierddu mielde
|
sirkel som har sitt sentrum på et tannhjuls aksel og som uten
glidning ruller på en motsvarende sirkel hos mothjulet
|
delesirkel
|
rullningscirkel
|
vierintäympyrä
|
pitch circle
|
|
fuolahas
|
jorranlohku
|
galle geardde jorrá minuhtas
|
antall omdreiinger pr. minutt
|
omdreiingstall, turtall, -taln
|
varvtal
|
pyörimisnopeus
|
rotational speed, rpm
|
|
mihttu
|
jorranmihtádas
|
mihtádas mainna mihtida galle geardde muhtin áhta jorrá dihto
áiggis
|
måleinstrument for å måle en roterende gjenstands omdreiinger
pr. tidsenhet
|
omdreiingsmåler[b], -målar[n], turteller[b], -teljar[n]
|
varvmätare
|
kierroslukumittari, pyörimisnopeusmittari
|
revolution counter, tachometer
|
|
fys
|
jorranmomeanta, botnjanmomeanta
|
buvtta jorahanfámus ja gaskkas áksásis fámu
doaibmačuoggái
|
produkt av dreiande kraft og avstanden frå aksen til
angrepspunktet for krafta
|
dreiemoment, vrimoment
|
vridmoment
|
vääntömomentti
|
torque, twisting moment, turning moment
|
|
fuolahas
|
jorrat
|
mannat iežas áksása birra
|
gå rundt sin eigen akse
|
rotere
|
rotera
|
pyöriä
|
rotate
|
|
mašiidna
|
jorreáksil
|
áksil mii jorrá dahje man birra skuohppu jorrá
|
aksling som roterer eller som ei hylse roterer om
|
spindel
|
spindel
|
kara
|
spindle, stem
|
|
fuolahas
|
jorredoalan
|
viessu várvve jorri birra, masa giddenneavvut
giddejuvvojit
|
hus for roterende spindel i dreiebenk, der oppspenningsverktøyet
festes
|
spindeldokke
|
spindeldocka
|
karapylkkä
|
head stock, mandrel stock, spindle
|
|
mašiidna
|
jorregeavri
|
unna, luovusjorri juvllaš, dávjá gurain báddái, dábálaččat oassi
dahkkalis
|
lite, frittløpende hjul, ofte med spor til tau, gjerne montert i
talje
|
trinse
|
trissa
|
väkipyörä
|
rowel, pulley, caster
|
|
mašiidna
|
jorreláger
|
láger mas lea okta dahje moadde luođđa- dahje rullaráiddu
lihkadeaddji ja lihkatkeahttes rieggá gaskkas, luođđa- ja rullalágera
oktasaš namahus
|
lager med ei eller fleire rader kuler eller rullar mellom en
bevegelig og en stillestående ring; samnemning på kulelager og
rullelager
|
rullingslager
|
rullningslager
|
vierintälaakeri
|
rolling bearing
|
|
|
jorreruovdi > gávvaruovdi
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
jorri
|
beaktilis ja jeavdahis lihkadeapmi gásas dahje njalbbis
|
sterk og uregelmessig bevegelse i gass eller væske
|
turbulens
|
turbulens, virvelbildning
|
turbulensi, pyörteisyys
|
turbulence
|
|
|
jorri > rohtor
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
jorri guovddášnjunni
|
guovddášnjunni mas geahči lea lágeraston jorrelágeriin nu ahte
njunni čuovvu bargoávdnasa jorrama
|
senterspiss som har endel opplagra i rullingslager slik at
ytterste spissen følger arbeidsstykket rundt
|
roterende[b] senterspiss, roterande[n] -
|
roterande dubb
|
pyörivä keskiökärki
|
live centre
|
|
sveis
|
jugahandatni
|
datne- ja ladjoseaguhus mii atno dipmajugaheapmái
|
legering av tinn og bly, brukas til mjuklodding
|
loddetinn
|
lödtenn
|
juottotina
|
soldering tin
|
|
sveis
|
jugaheapmi, jugahahttin
|
metállabihtáid oktiičatnan liigeávdnasiin mas lea vuollegit
suddantemperatuvra go ávdnasat mat galget čadnojuvvot
|
sammenføying av metallstykker ved tilsetting av metall med
lavere smeltepunkt enn grunnmaterialet
|
lodding
|
lödning
|
juottaminen
|
soldering
|
|
sveis
|
jugahit
|
čatnat oktii guokte metállabihtá liigeávdnasiin mas lea
vuollegit suddantemperatuvra go ávdnasat mat galget čadnojuvvot
|
binde saman to metallstykke med eit tilsettmateriale som har
lågare smeltepunkt enn grunnmaterialet
|
lodde
|
löda
|
juottaa
|
solder
|
|
mohtor
|
juogan, rávdnjejuogan
|
mekanisma rohtoriin mii juogada allagealddarávnnji
cahkkehangistosis cahkkehangintaliidda
|
mekanisme med rotor som fordeler høyspent strøm fra coilen til
tennpluggene
|
fordeler[b], fordelar[n], strømfordeler[b], straum-[n]
|
fördelare
|
virranjakaja
|
distributor
|
|
fuolahas
|
juohkinoaivi
|
apparáhta mainna gidde ja juohká jurssanmašiinnas, omd.
jurssahit bátnejuvllaid
|
apparat for oppspenning og inndeling i fresemaskin, f.eks. for å
frese tannhjul
|
delehode[b], delehovud[n]
|
delningsdocka, delningshuvud
|
jakopää
|
dividing head
|
|
fuolahas
|
juohkinskearru
|
skearru juohkinoaivvis mas leat ráigegierddut iešguđetge
ráigeloguiguin
|
skive på delehode med hullsirkler med forskjellig antall
hull
|
deleskive
|
delningsskiva
|
jakolevy
|
index plate, dividing plate
|
|
fuolahas
|
jursanmašiidna
|
mašiidna mainna čuohppá vuolahasaid jurssaniin
|
maskin for sponskjæring med fres
|
fresemaskin
|
fräsmaskin
|
jyrsinkone
|
milling machine
|
|
|
jursat > jurssahit
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
jurssahit, jursat
|
čuohppat vuolahasaid muoras dahje metállas
jursanmašiinnain
|
skjære spon av tre eller metall med fresemaskin
|
frese
|
fräsa
|
jyrsiä
|
mill
|
|
fuolahas
|
jurssan
|
jorri čuohppanneavvu eanet ávjjuiguin
|
roterande skjæreverktøy med fleire skjær
|
fres
|
fräs
|
jyrsin
|
milling cutter
|
|
mohtor
|
juvla, ráttis
|
jorba skearru dahje gierdu mii jorrá áksila birra
|
rund skive eller ring som roterer om ein aksling
|
hjul
|
hjul
|
pyörä
|
wheel
|
|
mohtor
|
juvlaguovddáš, juvlanáhpi
|
juvlaoassi mii lágerastá juvlla ákselii
|
hjuldelen som lagrar hjulet kring akslingen
|
nav
|
nav
|
napa
|
hub, nave, boss
|
|
mihttu
|
kalibreret
|
mihtádasa stellen vai bohtosat heivejit dihto árvvuid
ektui
|
innstilling av måleinstrument for at resultatene skal stemme
overens med visse verdier
|
kalibrere
|
kalibrera
|
kalibroida
|
calibrate
|
|
elektro
|
kapasitehta, nákca
|
kondensáhtora nákca vurket elektralaš gealdaga
|
en kondensators evne til å lagre elektrisk spenning
|
kapasitet
|
kapacitet
|
kapasiteetti
|
capacity
|
|
elektro
|
kapasitiivalaš
|
cahkkeheami birra; mii doaibmá kondensáhtoriin
|
om tenning: ved hjelp av kondensator
|
kapasitiv
|
kapacitiv
|
kapasitiivinen
|
capacitive
|
|
|
kapillardoaibma > vuoktabohccedoaibma
|
|
|
|
|
|
|
|
|
karbon > čađđa
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
kardaŋga
|
goallus geassi ja gesson áksila gaskkas, mas áksiliid gaskasaš
čiehka sáhttá rievdat
|
kopling mellom ein drivande og ein dreven aksling der vinkelen
mellom dei to akslingane kan endre seg
|
kardang
|
kardanknut
|
nivel
|
cardan joint
|
|
ávnnas
|
kavitašuvdna
|
ávdnasa borran dainna ahte gássaráhkut šaddet ja cuovkanit
njalbbis nana ávdnasa olggoža vuostá
|
angrep på et materiale i forbindelse med dannelse og
sammenklapping av gassblærer i en væske ved grenseflaten mot et
materiale
|
kavitasjon
|
kavitation
|
kavitaatio
|
cavitation
|
|
ávnnas
|
kemiijalaš ovttastus
|
ávnnas mas leat eanet vuođđoávdnasat, muhto ovttalágán
molekylat
|
stoff av fleire grunnstoff, men einsarta molekyl
|
kjemisk forbindelse[b], kjemisk sambinding[n]
|
kemisk förening
|
kemiallinen sidos
|
chemical combination, - compound
|
|
ávnnas
|
koksa
|
boaldinávnnas ráhkaduvvon koalas mii báhkaduvvo oksygena
haga
|
energivare fremstilt av kull som oppvarmes uten tilgang på
oksygen
|
koks
|
koks
|
koksi
|
coke
|
|
hydr
|
kompressor
|
mašiidna mii čárve áimmu alla deaddagii
|
maskin som komprimerer luft til høgt trykk
|
kompressor
|
kompressor
|
kompressori
|
compressor
|
|
mohtor
|
komprešuvdna, čárva
|
gása čoahkkáičárvun boaldinmohtora sylindaris
|
samantrykking, samanpressing
|
kompresjon
|
kompression
|
puristus
|
compression
|
|
mohtor
|
komprešuvdnamihtádas, čárvamihtádas
|
mihtádas mainna mihtida deaddaga boaldinmohtora
sylindaris
|
måleinstrument til å måle trykket i sylinder på
forbrenningsmotor
|
kompresjonsmåler[b], -målar[n]
|
kompressionsmätare
|
puristuspainemittari
|
compression gauge, compression tester
|
|
|
komprimeret > čárvet
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
kondeansa
|
lievlu mii lea šaddan njalbin
|
damp som har blitt til væske
|
kondens
|
kondens
|
kondenssi, lauhde
|
condensate
|
|
mohtor
|
kondeansajávkkadas, denna
|
alkoholnjalbi mii seaguhuvvo boaldámušain vealtit kondeanssa
boaldinmohtoras
|
alkoholholdig væske som tilsettes brennstoff i
forbrenningsmotorer for å unngå kondens.
|
kondensfjerner[b], kondensfjernar[n]
|
karburatorsprit
|
(polttoaineen) jäänestoaine
|
condensed water remover
|
|
elektro
|
kondensáhtor
|
apparáhta mainna vurke elektrisitehta; guokte rávdnjejođiheaddji
ávdnasa man gaskkas lea dielektrikuma
|
apparat til å lagre elektrisitet, to straumførande leiarar som
er skilt av eit dielektrikum
|
kondensator
|
kondensator
|
kondensaattori
|
condenser, capacitor
|
|
fys
|
kondenseren
|
lievllo rievdan njalbehápmin
|
overgang fra gassform til væskeform
|
kondensering
|
kondensering
|
kondensointi, lauhtuminen
|
condensation
|
|
|
konstrukšuvdna > ráhkadus
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
kontaktor
|
elektromagnehtalaš stivrejuvvon botkkon
|
elektromagnetisk styrt bryter
|
kontaktor
|
kontaktor
|
kontaktori
|
contactor
|
|
ávnnas
|
konverter
|
rievddan, áhta mii omd. rievdada elrávnnji dahje omman mainna
rievdada álgguviđá ruovddi stállin
|
omformar, utstyr for f.eks. omforming av strøm eller omn for å
smelte om råjern til stål
|
konverter
|
konverter
|
konvertteri
|
converter
|
|
mihttu
|
koordináhta
|
okta dain sturrodagain mat muitalit muhtun čuoggá saji
|
en av de størrelsene som angir et punkts beliggenhet
|
koordinat
|
koordinat
|
koordinaatti
|
coordinate
|
|
ávnnas
|
korrošuvdna
|
ávdnasa borran dainna ahte ávnnas reagere kemiijalaččat dahje
elektrokemiijalaččat eará ávdnasiiguin, erenoamážit
oksyderemiin
|
angrep på materiale gjennom kjemisk eller elektrokjemisk
reaksjon med omgivande medium, særlig ved oksydering
|
korrosjon
|
korrosion
|
korroosio, syöpyminen
|
corrosion
|
|
ávnnas
|
krommadit, krommet
|
gokčat krommasuodjegerddiin (Cr)
|
dekke med vernelag av krom (Cr)
|
forkromme
|
förkroma
|
kromata
|
chrome plate, chrome coat
|
|
elektro
|
ladjoakkumuláhtor
|
báhtter mas leat ladjoelektrodat (Pb) ja man elektrolyhtta lea
riššaháhppu (H2SO4)
|
batteri med elektodar av bly (Pb) og svovelsyre (H2SO4) som
elektrolytt
|
blyakkumulator, blybatteri
|
blyackumulator, blybatteri
|
lyijyakku
|
lead accumulator, lead battery
|
|
neavvu
|
lađasčoavdda
|
skruvvačoavdda mas leat skuohput lađđasiiguin
|
skrunøkkel med ledda hylser
|
leddnøkkel
|
ledhylsnyckel
|
nivelavain
|
swivel socket wrench
|
|
mohtor
|
lajuhis bensiidna
|
bensiidna mas ii leat ladju
|
bensin som ikke inneholder bly
|
blyfri bensin
|
blyfri bensin
|
lyijytön bensiini
|
leadless, lead-free gasoline / petrol
|
|
data
|
lakta
|
dihtorbiergasa oassi masa sáhttá laktit juoga eará biergasa,
dábálaččat kábeliin
|
kontaktanordning på datautstyr for tilkopling til andre enheter,
vanligvis med kabel
|
grensesnitt
|
gränssnitt
|
liitäntä
|
interface
|
|
elektro
|
laktingovus, goallustingovus
|
sárggus mii čájeha elektralaš, hydraulalaš dahje pneumáhtalaš
biire
|
teikning som viser ein elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk
krets
|
koplingsskjema
|
kopplingsschema, kretsschema
|
kytkentäkaavio, kaaviopiirros
|
wiring diagram, circuit diagram
|
|
|
laktit, goallustit
|
bidjat osiid oktii
|
skjøte sammen deler
|
kople
|
koppla
|
kytkeä, liittää
|
couple
|
|
mohtor
|
lamealla
|
asehis pláhtta, skearru
|
tynn plate, skive
|
lamell
|
lamell
|
lamelli, levy
|
plate
|
|
ávnnas
|
lasihanbuoššodeapmi
|
buoššudanvuohki mas stálleolggožii biddjojuvvo čađđa ovdal
buoššodeami
|
herdemetode der overflata av stålet tilføres karbon før
herdinga
|
settherding
|
sätthärdning
|
hiiletyskarkaisu, pintakarkaisu
|
case-hardening
|
|
|
latnalaslakta > gokčanlakta
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
lavtta
|
goallus mohtorfievrru / mohtorneavvu mohtora ja transmišuvnna
gaskkas
|
kopling mellom motor og transmisjon i motorkjøretøy eller
motorreidskap
|
kløtsj, kopling
|
koppling
|
kytkin, liitin
|
clutch
|
|
mašiidna
|
lavtta, goallus
|
čoavddihahtti ovttasteapmi guovtti mašiidnaoasi gaskkas
|
løsbar forbindelse mellom to maskindeler
|
kopling
|
koppling
|
liitin, kytkin
|
coupling
|
|
eanan
|
láddjenmašiidna
|
mašiidna mainna láddje suinniid
|
maskin til å slå gras med
|
slåmaskin
|
slåttermaskin
|
niittokone
|
mower, reaper, harvester, mowing machine
|
|
mašiidna
|
láger
|
mašiidnaoassi mii doarju jorri áksila
|
maskindel som støttar eller fører ein roterande aksling
|
lager
|
lager
|
laakeri
|
bearing
|
|
mašiidna
|
lágerbeassi
|
mašiidnaoassi masa jorranláger sáhttá čohkkejuvvot
|
maskindel som rullingslager kan monteres i
|
lagerhus
|
lagerhus, lagerbox
|
laakeripesä
|
bearing housing
|
|
mašiidna
|
lágergárri
|
guovtteoasat njoalvelágera nubbi bealli
|
halvdel av delt glidelager
|
lagerskål
|
lagerskål
|
laakerikuori
|
bearing shell, bearing bush
|
|
fys
|
láskut, veallut
|
ovtta háltái go čáhcegiera
|
i same retning som vassyta, vinkelrett på loddlinja
|
vannrett[b], vassrett[n], horisontal
|
vågrät, horisontell
|
vaakasuora
|
horisontal, level
|
|
neavvu
|
lássenrieggabasttat, lohkkadanrieggabasttat
|
basttat maiguin čohkket / burgit siskkáldas dahje olgguldas
lohkkarieggá
|
tang for montering / demontering av innvendig eller utvendig
låsering
|
låseringstang[b], låseringstong[n]
|
fjäderringstång
|
lukkorengaspihdit
|
circlip pliers
|
|
mašiidna
|
lássenriekkis, lohkkadanriekkis
|
dávggasis riekkis mas leat guokte ráiggi basttaid várás, ja mii
čáhká guraide ákselis dahje bovrenráiggis
|
fjærende ring som har hull for tang og passer i spor på aksel
eller i boring
|
låsering, seegerring
|
låsring
|
lukitusrengas
|
locking ring
|
|
mašiidna
|
lássenskearru
|
vuolášskearru mas leat bánit skruva čárvenháltti mielde
|
underlagsskive med tenner i retning med skruens
strammeretning
|
låseskive
|
låsbricka
|
lukkoaluslevy
|
locking washer
|
|
mašiidna
|
lássenbelle, -spelle, lohkkadan-
|
asehis pláhtta mii biddjo skruvvaoaivvi dahje muhttera vuollái
ja sojahuvvo bajás lásset muhttera
|
tynn plate som plasseres under skruehode eller mutter og bøyes
opp for å låse av mutteren
|
låseblikk[b], låseblekk[n]
|
låsbleck
|
lukituslevy, varmistuslevy
|
securing plate
|
|
neavvu
|
lášmeslađas
|
lađas mii sáhttá sojahuvvot juohke guvlui
|
ledd som kan vris i alle retninger
|
universalledd
|
universalknut, kardanknut
|
yleisnivel
|
universal joint
|
|
mašiidna
|
lávgadangierdu, lávgadanriekkis
|
gummegierdu man siste lea stállegierdu ja dávgi ja mii lávgada
aksila ja bovraráiggi gaskka, omd. ovddabealde lágera
|
ring av gummi og stål med fjær som tetter mellom aksling og
boring, f.eks utafor lager
|
tetningsring[b], tettingsring, gacoring
|
tätningsbricka
|
tiivisterengas
|
sealing ring
|
|
mašiidna
|
lávgadas
|
ráhkkanus mii hehtte vuohčuma / suođđuma dahje duolvvaid
beassamis sisa
|
anordning som hindrer lekkasje av trykkmedium eller inntrenging
av forurensing
|
tetning[b], tetting
|
tätning
|
tiiviste, tiivistin
|
seal, seat, sealing device, packing
|
|
mašiidna
|
lávgehat
|
duolba dahje lávvolat olggoš mii sáhttá geavahuvvot doallat
divttisin mašiidnaosiid gaskkas, njuolga oktavuođain dahje
bagadasávdnasiin
|
plan eller konisk flate som kan utnyttes til tetning mellom
maskindeler, ved direkte kontakt eller med pakningsmateriale
mellom
|
tetningsflate[b], tettingsflate
|
tätningsyta
|
tiivistyspinta
|
contact face, sealing face
|
|
|
lávgenruovdi > skruvvačárvvon
|
|
|
|
|
|
|
|
|
lávvamuhttin > hápmemuhttin
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
lávvolat bátnejuvla
|
geailohámat bátnejuvla
|
kjegleforma tannhjul
|
konisk tannhjul
|
koniskt kugghjul
|
kartiohammaspyörä
|
bevel gear
|
|
fys
|
lávvolat, čohkolaš
|
geailohámat áhta mas lea jorba sneaktačuohpastat ja diamehtar
mii lássana dássidit
|
kjegleforma, gjenstand med rundt tverrsnitt og jamnt aukande
diameter
|
kon
|
kona
|
kartio
|
taper, cone
|
|
fys
|
lávvolat, čohkolaš
|
geailohámat
|
kjegleforma
|
konisk
|
konisk
|
kartiokas
|
conical, coned, tapered, coniform
|
|
fuolahas
|
lávvolatvárven, čohkolašvárven
|
geailohámat hámiid várven
|
dreiing av koniske gjenstander
|
kondreiing, konisk dreiing
|
konsvarvning
|
kartiosorvaus
|
taper turning
|
|
|
lávži > ruopma
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
leaktomihtádas
|
mihtádas mainna mihtida leavttu
|
måleinstrument for fart
|
hastighetsmåler[b], fartsmåler[b], fartsmålar[n]
|
hastighetsmätare
|
nopeusmittari
|
speedometer
|
|
mihttu
|
leaktu, leahttu,
|
mannan gaska áigeovttadagas
|
tilbakelagt veg pr. tidseining
|
hastighet[b], fart
|
hastighet
|
nopeus, vauhti
|
speed, rate, velocity
|
|
ávnnas
|
leikehat
|
fitnodat gos metálla leikejuvvo
|
fabrikk som driver med støping av metall
|
støperi[b], støyperi
|
gjuteri
|
valimo
|
foundry
|
|
ávnnas
|
leiket
|
suddadit nana ávdnasa ja diktit golgi ávdnasa čoaskut ja garrat
forbmii
|
smelte eit fast stoff og la den flytande massen størkne i ei
form
|
støpe[b], støype
|
gjuta
|
valaa
|
cast, mould, found
|
|
ávnnas
|
leikonávnnas
|
leikejuvvon metállabihttá
|
metallgjenstand som er støpt
|
støpegods[b], støypegods
|
gjutgods
|
valukappale, valanne
|
casting
|
|
ávnnas
|
leikonruovdi
|
dáhkumeahttun ruovdeseaguhus mas lea 2-4% čađđa
|
ikke smibar legering av jern og 2-4% karbon
|
støpejern[b], støypejer[n]
|
gjutjärn
|
valurauta
|
cast iron
|
|
|
levlo > lievla
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
liekkasárvu
|
energiijahivvodat mii luoitejuvvo boalddidettiin dihto
boaldámušhivvodaga
|
den varmemengde som blir frigitt ved forbrenning av gitt mengde
brensel
|
brennverdi, varmeverdi
|
värmevärde
|
paloarvo, lämpöarvo
|
heating value, calorific value
|
|
mohtor
|
lievla, levlo
|
muhtin ávdnasa gássahápmi, go dát ávnnas dábálaš temperatuvrras
ja deattus maiddái sáhttá leat njalbin dahje nana ávnnasin
|
gassfasen til eit stoff som ved normal temperatur og normalt
trykk også kan bestå som væske eller fast stoff
|
damp
|
ånga
|
höyry
|
steam
|
|
mohtor
|
lievlamašiidna, levlomašiidna
|
mašiidna mii jođihuvvo lievllain
|
maskin som blir dreve med vanndamp
|
dampmaskin
|
ångmaskin
|
höyrykone
|
steam engine
|
|
|
lihtdoaŋggat > gazzadoaŋggat
|
|
|
|
|
|
|
|
bohcci
|
lihtolaš, uniuvdna
|
burggihahtti golmmaoasat lakta mainna laktá bohcciid almma
bohcciid joratkeahttá
|
demonterbar tredelt rørdel for å skjøte rør uten å dreie
røra
|
union, kopling
|
koppling
|
liitin
|
union
|
|
|
lihtti > tánka
|
|
|
|
|
|
|
|
|
lihttu > adapter
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
liibma
|
doahppi / njoahtti njalbi dahje suohkkadit ávnnas mainna čatná
oktii muorrabihtáid, metállabihtáid jna
|
klebrig væske eller masse til å binde saman stykke av tre,
metall osv
|
lim
|
lim
|
liima
|
glue, cement
|
|
ávnnas
|
liibmet
|
čatnat oktii ávnnasbihtáid doahppi / njoahtti njalbbiin dahje
suohkadit ávdnasiin
|
binde saman stykke av tre, metall osv ved hjelp av klebande
væske
|
lime
|
limma
|
liimata
|
glue
|
|
sveis
|
liigeávnnas
|
ávnnas mii lasihuvvo go sveise ja jugaha
|
materiale som tilsettes ved sveising og lodding
|
tilsettmateriale, tilsett, tilsatsmateriale
|
tillsatsmaterial
|
lisäaine
|
filler material, admixturing material
|
|
ávnnas
|
liigebuvtta
|
buvtta ráhkaduvvon ávdnasiin mii sirrejuvvo
váldobuvttadusas
|
produkt av stoff som skilles ut i produksjonen av eit
hovudprodukt
|
biprodukt, sideprodukt
|
biprodukt
|
sivutuote
|
by-product
|
|
fys
|
liigenoađuheapmi, -ražaheapmi, ilá -
|
badjelmearálaš noađuheapmi
|
det at noko blir utsett for større elektrisk straum eller
krefter enn det toler.
|
overbelastning
|
överbelastning
|
ylikuormitus
|
overload
|
|
mašiidna
|
liigeoassi
|
mašiidnaoassi mii sáhttá biddjojuvvot billašuvvan oasi
sadjái
|
maskindel som kan settas inn i staden for ein utsliten eller
øydelagt del
|
reservedel
|
reservdel
|
varaosa
|
spare part
|
|
mašiidna
|
liktet
|
gieđahallat olggoža fiidnan
|
finbearbeide overflate
|
pusse
|
putsa
|
kiillottaa, puhdistaa
|
polish, finish, dress, clean
|
|
mihttu
|
linjála
|
duolba njulges guhkkodatmihtádas
|
plant rett lengdemål
|
linjal
|
linjal
|
viivain, viivoitin
|
ruler
|
|
ávnnas
|
livttis, jalgat
|
olggoža birra: mii ii leat roamššas
|
om overflate; som ikkje er ru
|
slett
|
slät
|
sileä, siloinen
|
|
|
|
loahppagieđahallan > fiidnagieđahallan
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
loaktinnanosvuohta, loaktinnannodat
|
ávdnasa nákca vuosttildit loaktima
|
motstand mot slitasje
|
slitestyrke
|
nötningsmotstånd, slitstyrka
|
kulumiskestävyys
|
wear resistance
|
|
|
loaktinstálli > oalásruovdi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
loaktu > gollu
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
loaŋkkisteapmi, šloaŋkkisteapmi
|
mekánalaš sirdimis dat dáhpahus ahte muhtin oassi sáhttá muhtin
muddui lihkadit váikkutkeahttá nuppi oassái
|
i en mekanisk overføring det at et element kan gjøre en viss
bevegelse uten at det neste elementet blir påvirket
|
dødgang, slakk
|
dödgång, spel
|
välys, väljyys
|
backlash
|
|
|
lohkkadan- > lássen-
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
lohtegurraheavval, lohteluoddaheavval
|
čuohppanneavvu máŋgga ávjjuin maŋŋalagaid mainna deaddagiin
čuohppá siskkáldas lohteguraid
|
skjæreverktøy for innvendig kilspor, stang med mange skjær,
brukes i presse
|
kilsporhøvel, trekkbrosj
|
kilspårshyvel, kilspårfräs, dragbrotsch
|
kiilauranhöylä
|
spline shaper, broach
|
|
fuolahas
|
lohtegurrajurssan
|
guovtte- dahje golmmaávjjut sylinddarlaš jurssan mainna jurssaha
lohteguraid
|
sylindrisk fres med to eller tre skjær for fresing av
kilspor
|
kilsporfres
|
kilspårsfräs
|
kiilauranjyrsin
|
keyway cutter
|
|
mášiidna
|
lohteluodda
|
gurra áksilis dahje bovraráiggis mii duostu lođi
|
spor i aksling eller boring som styring for kile
|
kilspor
|
kilspår
|
kiilaura
|
keyway, key groove, key bed
|
|
mašiidna
|
lohteruopma
|
lohtehámat ruopma fápmosirdima várás
|
reim for kraftoverføring med kileforma tverrsnitt
|
kilreim, kilereim
|
kilrem
|
kiilahihna
|
conebelt, V-belt
|
|
sveis
|
lohtesveisa
|
sveisa mas lea lohtehámat sneaktačuohpastat
|
sveis som i tverrsnitt har kileform
|
kilsveis
|
kälsvets
|
pienahitsi
|
fillet weld
|
|
mašiidna
|
lohti
|
čoavddihahtti metállabihttá guovtti mašiidnaoasi gaskkas; neavvu
mainna ludde muora
|
løysbar metallbit mellom to maskindelar; kløyvereiskap for
tre
|
kile, sporkile
|
kil
|
kiila
|
wedge, machine key
|
|
mohtor
|
loktenstággu
|
stággu mainna veaktastággoprinsihpa bokte sáhttá loktet juoidá
mii lea lágerastinčuoggá nuppi bealde
|
stang som ved hjelp av vektstangprinsippet kan løfte noko som er
på andre sida av eit opplagringspunkt
|
hevarm, hevstang[b], hevstong[n], vippe
|
hävstång
|
vipu, vipuvarsi
|
lever
|
|
neavvu
|
loktenvávdna
|
giehtafápmovávdna hydraulalaš loktemiin mainna fievrrida lossa
gálvvuid
|
handdreve tralle med hydraulisk løfting for transport av
pallar
|
jekketralle
|
gaffellyftvagn
|
nostovaunu
|
hand pallet truck
|
|
neavvu
|
lotnolasbasttat
|
basttat maiguin doallá ja cikcu
|
tang for å halde og for å klippe
|
kombinasjonstang[b], universaltang[b], -tong[n]
|
kombinationstång
|
yleispihdit
|
combination pliers
|
|
neavvu
|
lotnolasčoavdda, násterabasčoavdda
|
skruvvenčoavdda mas lea rabas čoavdda nuppi geažis ja
nástečoavdda fas nuppis
|
skrunøkkel med fastnøkkel i ene enden og stjernenøkkel i den
andre
|
stjernefastnøkkel, kombinasjonsnøkkel
|
u-ringnyckel
|
kiintolenkkiavain
|
combination wrench
|
|
mihttu
|
lotnolasviŋkil
|
viŋkil mii sáhttá doaibmat sihke čiehkaviŋkilin, stealleviŋkilin
ja guovddášviŋkilin
|
vinkel som kan brukas både som gradvinkel, ansatsvinkel og
sentrumsvinkel
|
kombinasjonsvinkel
|
|
yleiskulmamittain
|
universal setting gauge
|
|
mašiidna
|
lovtton, vinta
|
ráhkkanus mainna lokte ja sirdá lossa áđaid
|
innretning til å løfte og flytte tunge ting
|
kran, heisekran
|
lyftkran
|
nosturi
|
crane
|
|
mašiidna
|
ludnemašiidna, válsamašiidna
|
mašiidna mainna sojaha metállapláhtaid golmma ludni gaskkas;
mašiidna mainna ráhkada metállapláhtaid
|
maskin der man bøyer metallplater mellom tre valser; maskin for
å valse ut metallplater
|
valsemaskin, valse
|
valsmaskin
|
valssikone
|
rolling machine
|
|
mašiidna
|
ludni, válsa
|
stállefárppal mii jorrá áksilculcciid birra
|
stålsylinder, trommel som roterer om tappar på kvar ende
|
vals, valse
|
vals
|
valssi
|
cylinder, roll, roller, barrel
|
|
|
luodda > gurra
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
luođđa, jorbadas
|
áhta mas olggožis juohke čuoggás lea ovtta guhkkodat
guovddážii
|
lekam der kvart punkt på overflata har like stor avstand til
sentrum
|
kule
|
kula
|
kuula
|
ball
|
|
mašiidna
|
luođđadoalan
|
doalan mii doallá luođaid luođđalágeris
|
holder for kuler i kulelager
|
kuleholder[b], kulehaldar[n]
|
kulhållare
|
kuulakehikko, kuulanpidin
|
ball cage, ball retainer
|
|
mašiidna
|
luođđaláger
|
láger mas lea 1-2 luođđaráiddu guovtti rieggá gaskkas
|
lager med 1-2 rader med kuler mellom to ringar
|
kulelager
|
kullager
|
kuulalaakeri
|
ball bearing
|
|
bohcci
|
luoitahat, njielahat
|
sadji / rusttet man čađa njalbi golgá eret
|
stad / anlegg der væske har høve til å renne bort
|
avløp
|
avlopp, utlopp
|
viemäri
|
outlet, drain
|
|
neavvu
|
luokčat
|
váldit eret ávdnasa veahčiriin ja luovččaniin
|
fjerne materiale med hammer og meisel
|
meisle
|
mejsla
|
taltata
|
chisel
|
|
|
luonddoviđá ávnnas > álgoávnnas
|
|
|
|
|
|
|
|
|
luondduviđá olju > álgguviđá olju
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
luovččan
|
lohtehámat ávjoneavvu mainna čuohppá metállaid ja
geđggiid
|
kileforma eggverktøy for arbeid i metall og stein
|
meisel
|
mejsel
|
taltta
|
chisel
|
|
fuolahas
|
luovusávju
|
ávnnas mii gártá ávjju ala čuohpadettiin nu ahte dat čuohppá
heajubut
|
materiale som sintrar seg fast på toppen av eggen på eit
skjæreverktøy og dermed gjør at det skjærer dårligare
|
løsegg[b], lausegg
|
lösegg
|
irtosärmä
|
built-up edge
|
|
ávnnas
|
luvvadanávnnas, luvvadat
|
njalbi mii geavahuvvo luvvadit nana ávdnasiid málas dahje
lakkas, ja mii hevriida goikamiin
|
væske som brukes til å løse de filmdannende stoffene i en maling
eller lakk, og som fordamper under tørking
|
løsemiddel[b], løysemiddel
|
lösningsmedel
|
liuote, liuotinaine
|
solvent
|
|
ávnnas
|
luvvadus
|
oktalaš golgi seaguhus mas okta dahje moadde ávdnasa leat
seaguhuvvon seaguhanávdnasii
|
homogen flytende blanding av et eller flere stoffer i et
oppløsningsmiddel
|
emulsjon, oppløsning[b], oppløysing
|
emulsion, lösning
|
emulsio
|
emulsion, solution
|
|
fuolahas
|
luvvenlohti
|
neavvu mainna luvve morselávvolat skuohpuid
|
reiskap til å slå morsekone hylser frå kvarandre
|
utslager[b], utslagar[n], borkile
|
utstötare
|
irrotin, ulostyönnin, työntötuurna
|
ejector
|
|
elektro
|
magnehta
|
áhta mii ráhkada olgguldas magnehtalaš gietti
|
gjenstand som produserer eit ytre magnetisk felt
|
magnet
|
magnet
|
magneetti
|
magnet
|
|
mohtor
|
magnehtacahkkeheapmi
|
boaldinmohtora cahkkeheapmi magnehtaid bokte
|
tenning av forbrenningsmotor ved hjelp av magneter
|
magnettenning
|
magnettändning
|
magneettisytytys
|
magnetoelectric ignition
|
|
elektro
|
magnehtagieddi
|
latnja mas lea mekánalaš fápmogieddi ja elektralaš
indukšuvdnadoaimmat mat leat ráhkaduvvon magnehtalaš gorudis dahje
johtti elektralaš gealdduin
|
rom med mekaniske kraftfelt og elektriske induksjonsverknadar
som er produserte av ein magnetisk kropp eller av elektriske ladningar
i rørsle
|
magnetfelt, magnetisk felt
|
magnetfält
|
magneettikenttä
|
magnetic field
|
|
bohcci
|
mannolat, proseassa
|
ollislaš bargominsttar mii rievdada álgguviđá ávdnasa
buvttadassan
|
eit integrert handlingsmønster som omdannar ei råvare til
produkt
|
prosess
|
process
|
prosessi, tapahtumasarja
|
process
|
|
|
mannu > gollu
|
|
|
|
|
|
|
|
|
manomehtar > deattamihtádas
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
manšeahtta
|
gummegovččas /-ruojas mii sudje mašiidnaosiid
|
gummibelg som beskytter maskindeler
|
mansjett
|
skyddshylsa
|
suojaholkki, kaulus
|
sleeve, collar
|
|
data
|
maŋŋálaslakta
|
RS232, dihtolágán lakta gokko diehtu sirdá ovtta geainnu mielde
nu ahte bihtát bohtet maŋŋalagaid
|
RS232, er form for kopling mellom datautstyr der data overføres
etter en vei, slik at de enkelte bits kommer etter hverandre
|
serielt grensesnitt
|
seriellt gränssnitt
|
sarjaliitäntä
|
seriel interface
|
|
mohtor
|
maŋŋeáksil
|
áksil fievrru maŋŋejuvllaid gaskkas
|
aksel mellom bakhjula på eit kjøretøy
|
bakaksel
|
bakaxel
|
taka-akseli
|
rear axle
|
|
mohtor
|
maŋŋegeašmohtor, fanasmohtor
|
boaldinmohtor propeallain fatnasa maŋágeahčen
|
forbrenningsmotor med propell for framdrift av båt, monteras i
akterenden
|
påhengsmotor, utenbordsmotor[b], uta(n)bords-[n]
|
utombordsmotor
|
perämoottori
|
outboard engine
|
|
mohtor
|
maŋŋejuvla
|
juvla mii lea čadnon fievrru maŋŋeáksilii
|
hjul lagra på bakakselen på eit kjøretøy
|
bakhjul
|
bakhjul
|
takapyörä
|
rear wheel
|
|
ávnnas
|
masomman, masuvdna
|
šaktaomman mainna ruovdemálmmas ja koalas ráhkada álgguviđá
ruovddi
|
sjaktovn til å vinne ut råjern med
|
masovn[b], masomn[n]
|
masugn
|
masuuni
|
blast furnace
|
|
fuolahas
|
mašineren
|
buvttadasaid ráhkadeami bealledagahagain mašiidnabarguin nugo
vadjamiin, čuohppamiin ja vuolahastimiin
|
framstilling av produkter fra halvfabrikata ved maskinelle
operasjoner som stansing, skjæring og sponskjærende bearbeiding
|
maskinering
|
maskinbearbetning
|
koneistaminen
|
machining
|
|
fuolahas
|
mašineret
|
gieđahallat mašiinnaiguin omd. vuolahasčuohppamiin
|
bearbeide ved bruk av maskiner
|
maskinere
|
bearbeta
|
koneistaa
|
machine
|
|
hydr
|
máhccanjođas
|
jođas man čađa hydraulihkaolju manná ruovttoluotta
lihttái
|
ledning for hydraulikkolje tilbake til tanken
|
returledning[b], returleidning[n]
|
returledning
|
paluujohto
|
return line
|
|
ávnnas
|
máhccanrádji
|
rádji mas fatnanfápmu dahká ahte ávnnas fatnagoahtá vaikko
fápmogeavaheapmi unnu
|
grense der elastisk påkjenning tar til å kalle fram sterk tøying
i eit materiale trass i at kraftbruken minkar
|
flytegrense
|
flytgräns, övre sträckgräns
|
ylempi myötöraja
|
yield point
|
|
hydr
|
máhccanventiila
|
ventiila mii galgá hehttet njalbbi / gása máhccamis
|
ventil som skal hindre tilbakestrømning
|
tilbakeslagsventil
|
backventil
|
vastaventtiilli, takaiskuventtiili
|
check valve, non-return valve
|
|
mašiidna
|
máhccunmášiidna
|
mašiidna mainna máhccu asehis pláhtaid
|
maskin for knekking av tynne plater
|
knekkemaskin, bukkemaskin
|
falsmaskin
|
särmäyskone, taivutuskone, laskostuskone
|
folding machine, trimming machine
|
|
mašiidna
|
máhccut
|
sojahit pláhta unna sojahanraduisain oažžut dihto
profiilla
|
bøye plate med liten bøyeradius for å få en bestemt
profil
|
knekke, bukke
|
vecka
|
taivuttaa, taittaa
|
fold
|
|
ávnnas
|
málbma
|
minerála mii lea kemiijalaš ovttastus metállas ja
eahpemetállas
|
mineral som er kjemisk forbindelse av metall og
ikke-metall
|
malm
|
malm
|
malmi
|
ore
|
|
ávnnas
|
málbmariggudus, riggudus
|
fiidnacuvkejuvvon ja riggoduvvon málbma
|
finknust og anriket malm
|
slig
|
slig
|
malmirikaste, rikaste
|
dressed ore, ore concentrate
|
|
|
málgur > bovra
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
málle
|
duolba ovdagovva mii čájeha ravdagova das mii galgá
ráhkaduvvot
|
flat modell som gir omrisset til ting som skal lagas
|
mal, sjablon, lære
|
schablon, mall
|
malline, tulkki
|
gauge, jig, template
|
|
fys
|
málle
|
ovdagovva, hápmi man mielde juoga galgá ráhkaduvvot; plána dahje
mašiinna oktagearddásaš ovdanbuktin
|
førebilete, form som noko skal lagas etter; skjematisk, forenkla
framstilling av ein plan eller ein maskin
|
modell
|
modell
|
malli
|
model
|
|
mašiidna
|
máŋggalođatovttastus
|
áksila ja bovraráiggi ovttastus mas máŋga lođi ja gura heivejit
oktii
|
overgang mellom aksling og boring der fleire spor passar inn i
kvarandre
|
flerkileforbindelse[b], fleirkilesamband[n], splines
|
bomspår, splines
|
akselin uritus, rihlaus
|
splines
|
|
hydr
|
meaddilmannan
|
njalbe- dahje gássarávnnji mannan váldokanála meaddil
|
det at ein væske- eller gasstraum passerer utanom
hovudkanalen
|
omløp
|
förbigång, bypass
|
ohivirtaus
|
by-pass
|
|
hydr
|
meaddilventiila
|
giddenorgána meaddilmannamis
|
stengeorgan i et omløp
|
omløpsventil
|
förbigångsventil, bypassventil, shuntvewntil
|
ohitusventtiili
|
bypass valve
|
|
mohtor
|
meanderiekkis
|
luddejuvvon riekkis dávgestális, mii biddjo meanddi
guraide
|
kløyvd ring av fjærstål som settes i spor på stemplet
|
stempelring
|
kolvring
|
männänrengas
|
piston ring
|
|
mohtor
|
meandestággu, veivestággu
|
stággu meanddi ja veivve gaskkas
|
stang som forbind stemplet og veiva
|
stempelstang, veivstang, -stongn, råde
|
kolvstång, vevstake
|
männänvarsi, kiertokanki
|
piston rod, connecting rod
|
|
mohtor
|
meandi, steamppal
|
mašiidnaoassi mii manná ovddos maŋos sylindaris
|
maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
|
stempel
|
kolv
|
mäntä
|
piston
|
|
elektro
|
mearka, signála
|
mearriduvvon, soabaduvvon mearka maid addá čuovggain, jienain,
lihkademiiguin, elrávnnjiin jna.
|
fastsatt, avtalt teikn som ein gir med lys, lyd, rørsler, straum
e.l.
|
signal
|
signal
|
merkki, signaali
|
signal
|
|
mihttu
|
mehtarlaš
|
mii guoská mehtarvuogádahkii dahje lea huksejuvvon dan
ala
|
som gjeld eller bygger på metersystemet
|
metrisk
|
metrisk
|
metrinen
|
metric
|
|
mihttu
|
mehtarmihtádas, dumámihtádas
|
guhkodatmihtádas mas leat lađđasat
|
sammenleggbart ledda lengdemål
|
meterstokk, tommestokk
|
mätstock, tumstock
|
nivelmitta
|
inch rule, folding metre rule
|
|
ávnnas
|
meisset, messet
|
metállaseaguhus mas lea veaiki, sinka ja muhtumin vel eará
metállat
|
legering av koppar og sink og evt. andre metall
|
messing
|
mässing
|
messinki
|
brass
|
|
mašiidna
|
mekanihkkár, divodeaddji
|
fágabargi gii divvu mašiinnaid ja mekánalaš ráhkkanusaid
|
fagarbeider som reparerer maskiner og mekaniske
innretninger
|
mekaniker[b], mekanikar[n], reparatør
|
mekaniker
|
asentaja, korjaaja
|
mechanic, mechanician
|
|
|
mekaniseren
|
olbmonávccaid sadjái bidjan mekánalaš fámuid
|
erstatning av muskelkraft med mekanisk kraft
|
mekanisering
|
mekanisering
|
koneellistaminen
|
mechanization
|
|
mašiidna
|
mekanisma
|
mašiinna dahje apparáhta siskkáldas ráhkadus, orgána, systema
dahje proseassa huksehus ja doaibma
|
indre samansetnad i eit apparat eller ein maskin; oppbygging og
verkemåte til eit organ, eit system eller ein prosess
|
mekanisme
|
mekanism
|
mekanismi, koneisto
|
mechanism
|
|
ávnnas
|
mekánalaš seaguhus
|
seaguhus iešguđetlágan ávdnasiin, mii ii leat kemiijalaš
ovttastus
|
blanding av ulike kjemiske stoff som ikkje har gått inn i
kjemisk sameining
|
mekanisk blanding
|
mekanisk blandning
|
mekaaninen seos
|
mixture, mixing
|
|
mašiidna
|
mekánalaš, mekanihkkalaš
|
mii dahkko dahje doaibmá mašiidnafámuiguin
|
som blir gjort eller dreve med maskinar
|
mekanisk
|
mekanisk
|
mekaaninen
|
mechanical
|
|
|
membrána > cuozza
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
merkenluovččan, merkendurra
|
čohkalis stállebihttá mainna bidjá mearkka
metállabargoávdnasii
|
spist stålstykke til å sette merke på arbeidsstykke av
metall
|
kjørner[b], kjørnar[n]
|
körnare
|
pistepuikko
|
centre punch, punch
|
|
|
messet > meisset
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
metálla
|
vuođđoávnnas dahje seaguhus mas lea šealgu ja mii bures jođiha
lieggasa ja elrávnnji
|
grunnstoff eller legering som har tydelig glans og er god leiar
for varme og elektrisitet
|
metall
|
metal
|
metalli
|
metal
|
|
ávnnas
|
metállaseaguhus, seaguhus, segohus
|
oktasuddadeapmi moatte vuođđoávdnasis main unnimusat okta lea
metálla
|
samansmelting av to eller fleire grunnstoff der minst eit av dei
er eit metall
|
legering
|
legering
|
seos, metalliseos
|
alloy
|
|
ávnnas
|
metállašealgu
|
šealgu mii lea erenoamáš metállaide
|
glans som er karakteristisk for metall
|
metallglans
|
metallglans
|
metallinkiilto, -hohde
|
metallic lustre, metallic glint
|
|
mašiidna
|
miehkki
|
mohtorsaháoassi mii doallá ja stivre saháviđjji
|
kompomnent som bærer og styrer sagkjedet på motorsag
|
sverd
|
svärd
|
laippa, terälaippa
|
guide bar
|
|
fuolahas
|
miehttejursan
|
jursan mas čuohppanlihkadeapmi ja boranhanlihkadeapmi mannet
ovtta guvlui
|
fresing der skjærerørsla har same retning som
matingsrørsla
|
medfresing
|
medfräsning
|
myötäjyrsintä
|
climb milling, down milling
|
|
fuolahas
|
mielggas
|
oassi mii sáhttá johtit / šuohčat ovddos maŋos mašiinnas dahje
apparáhtas
|
del som kan gli fram og tilbake i maskin eller apparat
|
sleide
|
slid
|
kelkka, luisti
|
slide
|
|
hydr
|
mierkavuoidi
|
vuoidanapparáhta deattaáibmorusttegis
|
smøreapparat for trykkluftanlegg
|
(olje)tåkesmører[b], -smørjar[n]
|
oljedimbildare
|
voidesumutin
|
oil mist lubricator
|
|
mihttu
|
mihtádas, mihtidanneavvu, mihttár
|
bargoneavvu mainna mihtida
|
verktøy for måling
|
måleverktøy
|
mätverktyg
|
mittaustyökalu, mittain
|
measuring tool, gauge
|
|
mihttu
|
mihtidanbáddi
|
sojahahtti guhkkodatmihtádas
|
bøyelig lengdemål
|
måleband, bandmål
|
bandmått
|
mittanauha
|
measuring tape, steel tape rule
|
|
mihttu
|
mihtidandiibmu
|
mihtádas mainna roamšši ja bálkun sirdojuvvo viissárii
|
måleinstrument der ujevnheter og kast overføres til en
viser.
|
måleur
|
mätklocka
|
mittakello
|
dial gauge, dial indicator
|
|
mihttu
|
mihtidanfárppal
|
fárppal mii lea mikromihtádasas ja mainna dárkilastá ja lohká
mihtuid
|
trommel på mikrometer for innstilling og avlesing av mål
|
måletrommel
|
mättrumma
|
mittarumpu
|
graduated cylinder
|
|
|
mihtidanneavvu > mihtádas
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
mihtidannjunni
|
dávgi njunni mihtádasas, omd. mihtidandiimmus
|
fjærende spiss på måleverktøy, f.eks måleur
|
målespiss
|
mätspets
|
mittakärki
|
contact point
|
|
mihttu
|
mihtidanolggoš, mihtidanoalul
|
okta mihtidanolggožiin stellehahtti mihtádasas, omd.
sirdinmihtádasas dahje mikromihtádasas
|
en av måleflatene på stillbart måleinstrument, eks. skyvelære
eller mikrometer
|
målekjeft
|
mätyta
|
mittauspinta
|
measuring surface
|
|
mihttu
|
mihtideapmi
|
sturrodaga gávdnan
|
størrelsesbestemmelse
|
måling
|
mätning
|
mittaaminen, mittaus
|
measure, measuring, measurement
|
|
|
mihttár > mihtádas
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
mihttobidjan
|
bidjat mihtuid teknihkalaš sárgumii
|
sette mål på ei teknisk teikning
|
målsette, målsetje[n]
|
måttsätta
|
mitoittaa
|
measure
|
|
mihttu
|
mihttodallat
|
meroštallat / mearridit muhtin áđa dahje ráhkkanusa
mihtuid
|
gi dimensjonar, berekne mål på en gjenstand eller
konstruksjon
|
dimensjonere
|
dimensionera
|
mitoittaa
|
dimension, measure out
|
|
mihttu
|
mihttoovttadat
|
ovttadat mihtideapmái, omd. guhkkodahkii, volumii, deaddagii ja
elrávdnjái
|
enhet for måling av f.eks. lengde, volum, trykk og straum
|
målenhet[b], måleining[n]
|
måttenhet
|
mittayksikkö
|
unit of measure
|
|
elektro
|
mikrobotkkán
|
veahkebotkkan mii rievdada unna mekánalaš lihkadusaš elektralaš
signálan
|
hjelpebryter som omdanner en liten mekanisk bevegelse til et
elektrisk signal
|
mikrobryter[b], mikrobrytar[n]
|
mikroströmbrytare
|
mikrokytkin
|
micro switch
|
|
data
|
mikrodoaimmár
|
unna, silikonsmáhkkui ráhkaduvvon doaimmár
|
liten prosessor for datamaskin, laga av silikonbrikke
|
mikroprosessor
|
mikroprocessor
|
mikroprosessori, mikrosuoritin
|
microprocessor
|
|
mihttu
|
mikromihtádas
|
guhkkodatmihtádas man dárkilvuohta lea 1/100 mm
|
måleinstrument for lengde med nøyaktigheit på 1/100 mm
|
mikrometer
|
mikrometer
|
mikrometri
|
micrometer
|
|
mohtor
|
mohtor
|
fápmomašiidna mii rievdada energiija mekánalaš
jođihanfápmun
|
kraftmaskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
|
motor
|
motor
|
moottori
|
motor, engine
|
|
mohtor
|
mohtorgiddehat
|
ráhkadus mainna gidde mohtora goavdái
|
konstruksjon for å feste motoren til karosseriet
|
motorfeste
|
motorfäste
|
moottorin kiinnitin
|
engine anchorage, - bracket, - lug
|
|
eanan
|
mohtorgielka, skohter
|
mohtorfievru mainna muohtagis vuodjá boahkániin
|
beltedrevet motorkjøretøy for 1-2 personer for kjøring på
snø
|
snøskuter, beltemotorsykkel
|
snöskoter
|
moottorikelkka, skootteri
|
snow scooter
|
|
mohtor
|
mohtorgorut, sylinddargorut
|
mohtora váldooassi, masa sylindarat leat bovrejuvvon
|
motorens hoveddel, som sylindrene er boret ut i
|
motorblokk, sylinderblokk
|
cylinderblock
|
sylinteriryhmä
|
cylinder block, engine block
|
|
mohtor
|
mohtorliekkan
|
elektralaš elemeanta mainna sáhttá ligget boaldinmohtora
|
elektrisk element for å varme opp forbrenningsmotor
|
motorvarmer[b], motorvarmar[n]
|
motorvärmare
|
moottorilämmitin
|
engine heater
|
|
mohtor
|
mohtorsahá
|
guoddehahtti viđjesahá jorahuvvon boaldinmohtoriin dahje
elrávnnjiin
|
bærbar kjedesag drevet av forbrenningsmotor eller
elektrisitet
|
motorsag
|
motorsåg
|
moottorisaha
|
power saw, chain saw
|
|
mohtor
|
mohtorsihkkal
|
guovttejuvllat mohtorfievru, časkinvolum > 50cm3
|
motorkjøretøy på to hjul, slagvolum > 50cm3
|
motorsykkel
|
motorcykel
|
moottoripyörä
|
motor cycle, motorbike
|
|
elektro
|
mohtorsuodjebotkkon
|
laktinapparáhta, dávjá kontaktor, čadnon oktii orgánii mii
dagaha ahte mohtor jáddá go lea badjelmearalaš elrávdnji dahje
njulggogidden
|
koplingsapparat, ofte ein kontaktor, kombinert med eit organ som
forårsakar utkopling av ein motor ved overstrøm eller
kortslutning
|
motorvernbryter[b], -brytar[n]
|
motorskydd
|
moottorin suojakytkin
|
motor protecting switch
|
|
fys
|
molekyla
|
partihkal mas leat guokte dahje eanet atomat
|
partikkel av to eller fleire atom
|
molekyl
|
molekyl
|
molekyyli
|
molecule
|
|
mašiidna
|
molsa
|
jorranlogu rievdan; mekanisma mii rievdada jorranlogu
|
endring av omdreiingstall; mekanisme som får til slik
endring
|
utveksling
|
utväxling
|
välitys
|
gearing, transmission, exchange
|
|
neavvu
|
molssačoavdda
|
skruvvačoavdda man njálbmi lea stellehahtti
|
skrunøkkel med gap som kan stillast
|
skiftenøkkel
|
skiftnyckel
|
jakoavain
|
adjustable wrench, adjustable spanner
|
|
elektro
|
molssarávdnji
|
elrávdnji mii oanehis gaskkaid mielde molsu háltti ja
sturrodaga
|
elektrisk strøm som med korte mellomrom skiftar retning og
styrke
|
vekselstrøm, vekselstraum[n]
|
växelström
|
vaihtovirta
|
alternating current
|
|
fuolahas
|
molssohahtti galján
|
galján mas lea molssohahtti diamehtar
|
brosj med stillbar diameter
|
stillbar brotsj
|
ställbar brotsch, justerbrotsch
|
säädettävä kalvain
|
adjustable reamer
|
|
mohtor
|
molsson, giira
|
bátnejuvlamolsson mainna rievdada molsagaskavuođa
|
tannhjulsutveksling for å endre utvekslingsforholdet
|
gir
|
växel
|
vaihde
|
gear
|
|
mohtor
|
molssonkássa, giirakássa
|
kássa molssonjuvllaid birra
|
kasse rundt giret på eit kjøretøy
|
girkasse
|
växellåda
|
vaihteisto
|
gearbox, transmission
|
|
mašiidna
|
molsut
|
rievdadit molssongori
|
endre utvekslingsforholdet
|
veksle, gire
|
växla
|
vaihtaa
|
change gear, shift gear, alternate
|
|
fys
|
momeanta
|
fápmu x giehta
|
kraft x arm
|
moment
|
moment
|
momentti
|
torque, moment
|
|
neavvu
|
momeantačoavdda
|
skruvvačoavdda mainna sáhttá mihtidit fápmomomeantta
noađuheamis
|
skrunøkkel som kan måle kraftmoment ved belastning
|
momentnøkkel
|
momentnyckel
|
momenttiavain
|
torque wrench
|
|
|
monteret > čohkket
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
mopeda
|
guovttejuvllat mohtorfievru, časkinvolum < 50cm3
|
motorkjøretøy på to hjul med høyst 50 cm3 slagvolum
|
moped
|
moped
|
mopo, moottoripolkupyörä
|
moped
|
|
hydr
|
muddenbelle
|
skearru dahje pláhtta giddet dahje muddet golgama, stellejuvvo
jorahemiin dahje hoigamiin
|
plate til å stenge eller regulere gjennomstrømning,reguleres ved
dreiing eller skyving
|
spjell
|
spjäll
|
säätöpelti
|
flap, damper, valve disc
|
|
elektro
|
muddosirdu
|
muddoerohus iešguđetge rávdnje- ja gealddamuttuid gaskkas
molsorávdnjebiires
|
skilnad i fase mellom ulike fasar for straum og spenning i ein
vekselstraumkrins
|
faseforskyving, faseforskuving[n]
|
fasförskjutning
|
vaihesiirto
|
phase shift
|
|
elektro
|
muddu
|
dilli dihto sajiin periodalaš heiludusain; iešguđetge jođas
dahje giesttus fierpmádagas mii doalvu molsonrávnnji
|
tilstand ved punkt i periodiske svingingar; kvar leidning eller
vinding i nett som fører vekselstraum
|
fase
|
fas
|
vaihe
|
phase
|
|
bohcci
|
muffa
|
oanehis laktin- dahje suodjalanbihttá, dávjá siskkáldas
jeaŋgaiguin, mainna laktá bohcciid
|
kort skøyte- eller verne-stykke, ofte med innvendige gjenger,
til skøyting av rør
|
muffe
|
muff
|
holkki, muhvi
|
socket, sleeve, faucet, collar
|
|
eanan
|
muhkebiđggon
|
ráhkkanus mainna fievrrida ja gilvá muhki
|
innretning til å transportere og spre gjødsel
|
gjødselspreder[b], gjødselspreiar[n]
|
gödselspridare
|
lannanlevittäjä,-levitin
|
fertilizer distributor
|
|
elektro
|
muhtán
|
elektralaš mašiidna mii rievdada elektralaš energiija nuppi
rávdnjesortas nubbin
|
elektrisk maskin som omformar elektrisk energi frå eit
straumslag til eit anna
|
omformer[b], omformar[n]
|
omformare
|
muuntaja
|
converter
|
|
mašiidna
|
muhtter
|
máŋggačiegat metállabihttá mas lea jeŋgejuvvon ráigi,
|
fleirkanta metallstykke med skruegjenga hol i midten
|
mutter
|
mutter
|
mutteri
|
nut
|
|
data
|
muitu
|
dihtora oassi masa prográmmat ja dieđut leat vurkejuvvon ja mas
dieđut gieđahallojit ja prográmmat doibmet
|
datamaskindel der programmer og informasjoner er lagra og der
informasjon blir behandla og program fungerer
|
minne
|
minne
|
muisti
|
memory
|
|
huksen
|
muorraskruvva
|
skruvva maid sáhttá skruvvet muora sisa
|
skrue for tre
|
treskrue
|
träskruv
|
puuruuvi
|
wood-screw
|
|
|
muovvi > plásta
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
murdinmolsson
|
molsson maŋosguvlui
|
utveksling i girkasse for bevegelse bakover
|
revers
|
backväxel
|
peruutusvaihde
|
reverse
|
|
neavvu
|
nađđa, geavja
|
áhta mainna doallá bargoneavvu
|
noko som er laga til å halde verktyg eller reidskap i
|
skaft, handtak, håndtak[b]
|
skaft, handtag
|
kahva, varsi, kädensija
|
haft, shaft, handle, grip
|
|
neavvu
|
nađđadit
|
bidjat nađa nevvui
|
sette skaft på redskap eller verktøy
|
skjefte
|
skafta
|
varttaa
|
haft, stock
|
|
|
nammaoassi
|
teknihkalaš sárgosis oassi gosa čállojuvvo namma, beaivvi, sárgu
jna.
|
felt på teknisk teikning for tittel, dato, namnet på teiknaren
osv.
|
tittelfelt
|
|
|
title block
|
|
avnnas
|
nannen, nanosmahtti
|
nannoset ávnnas biddjojovvon eará ávdnasa sisa
|
forsterkande innlegg i anna materiale
|
armering
|
armering
|
vahvike
|
armouring, reinforcing
|
|
ávnnas
|
nannenstálli, nanosmahttinstálli
|
stálli mii lea erenoamážit ráhkaduvvon betoŋgga
nanosmahttit
|
stål som er spesielt framstilt til armering av betong
|
armeringsstål, kamstål
|
armeringsstål
|
betoniteräs
|
reinforcement steel
|
|
ávnnas
|
nannodat
|
ávdnasa iešvuohta bihtit olgobealfámuid vuostá
|
eigenskap ved materiale å stå imot ytre krefter
|
fasthet[b], fastleik[n]
|
fasthet
|
kestävyys, vahvuus
|
strength
|
|
|
nanosmahtti > nannen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
nanosmahttit > gievrudit
|
|
|
|
|
|
|
|
|
nábár > bovra
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
náhpi
|
sadji elektralaš báhtteris dahje mašiinnas gosa johtasat
čadnojuvvojit
|
uttaks-eller inntakspunkt på elektrisk batteri eller maskin, for
feste av elektriske leidningar
|
pol
|
pol
|
napa
|
pole
|
|
|
náhpul > bunci
|
|
|
|
|
|
|
|
|
nákca > kapasitehta
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
nálloláger
|
rullaláger mas leat guhkedáleš, seahkka sylinddarlaš
rullat
|
rullelager som har lange, sylindriske rullar med liten
diameter
|
nålelager
|
nållager
|
neulalaakeri
|
needle bearing
|
|
mihttu
|
nárbma
|
sáhcunneavvu mainna sáhcu sázu / linjjá mii paralleallalaččat
čuovvu bargoávdnasa ravdda
|
risseverktøy for rissing av linje parallell med en av
arbeidsstykkets kanter
|
rissmål, strekmål
|
strykmått, streckmått, ritsmått
|
suunturi, suuntapiirrin
|
marking gauge
|
|
neavvu
|
náskál, soairu
|
neavvu asehis stállegeažis mainna ráigá muora, náhki jna.
|
reiskap med tynn stålspiss for å lage hol i tre, lær o.l.
|
syl
|
syl
|
naskali
|
awl
|
|
neavvu
|
nástečoavdda, gierdočoavdda
|
nástehápmásaš skruvvačoavdda (6- dahje 12-čiegat)
|
skrunøkkel med stjerneform (6 eller 12-kanta)
|
stjernenøkkel, ringnøkkel
|
ringnyckel
|
lenkkiavain, silmukka-avain, rengasavain
|
spanner, box wrench, socket wrench
|
|
elektro
|
nástegolbmačiegatgoallus
|
goallus golmmamuttut elrávdnjái
|
koplingstype for trefasa strøm
|
stjernetrekantkopling
|
stjärntriangelkoppling
|
tähtikolmiokytkentä
|
star-delta connection
|
|
|
násterabasčoavdda > lotnolasčoavdda
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
násteskruvvaruovdi
|
skruvvaruovdi mas lea nástehápmásaš gurra (Philips dahje
Pozidrive)
|
skrujern med stjernespor (Philips eller Pozidrive)
|
stjerneskrujern
|
kryssskruvmejsel
|
ristikärkitaltta
|
cross-slot screwdriver
|
|
mašiidna
|
návli, duorrannávli
|
oanehis boaltu mainna gidde osiid oktii duorramiin
|
stutt bolt til å feste delar saman gjennom stuking av
bolten
|
nagle, klinknagle
|
nit
|
niitti
|
rivet
|
|
neavvu
|
neavvobumbá, bargobumbá
|
kássa masa vurke bargoneavvuid
|
kasse for oppbevaring av verktøy
|
verktøykasse, verktøykiste
|
verktygslåda
|
työkalulaatikko, työkalupakki
|
tool box
|
|
fuolahas
|
neavvogiddehat
|
bierggas mainna gidde čuohppanneavvu mašiidnii
|
feste for skjæreverktøy i maskin
|
verktøyfeste
|
verktygshållare
|
teränpidin
|
tool holder
|
|
fuolahas
|
neavvojohtolat
|
johtolat maid čuohppanneavvu čuovvu automáhtalaš
stivrejumiin
|
den banen eit skjæreverktøy følger ved automatisk styrt
bearbeiding
|
verktøybane
|
verktygsväg
|
|
tool path
|
|
neavvu
|
neavvorávdi
|
fágabargi gii ráhkada bargoneavvuid
|
fagarbeider som lager verktøy
|
verktøymaker[b], verktøymakar[n]
|
verktygsmakare
|
työkaluntekijä
|
toolmaker
|
|
bohcci
|
nihppel
|
oanehis bohccebihttá mas leat olgguldas jeaŋgat
|
kort rørstykke med utvendige gjenger
|
nippel
|
nippel
|
nippa, nippeli
|
nipple
|
|
fuolahas
|
niibestálli
|
várvenstálli fiinnavárvemii ja steallevárvemii
|
dreiestål for findreiing / ansatsdreiing
|
knivstål
|
knivstål
|
veitsiterä
|
knife tool
|
|
neavvu
|
niibi
|
čuohppanneavvu dahje čuohppi oassi mašiinnas
|
skjæreverktøy eller skjærande del i maskin
|
kniv
|
kniv
|
veitsi
|
knife
|
|
ávnnas
|
njalbi
|
golgi ávnnas (aggregáhtadilli)
|
flytande stoff (aggregattilstand)
|
væske
|
vätska
|
neste
|
liquid
|
|
mašiidna
|
njalpalavtta, njalpagoallus
|
goallus mii njalpá go noađuheapmi ollá dihto muddui
|
kopling som slurar når belastninga kjem over eit visst
nivå
|
slurekopling
|
slirkoppling
|
liukukytkin
|
slide coupling, slipping clutch
|
|
mašiidna
|
njalpit
|
njaláhastit, ii coavcce (erenoamážit juvllaid birra)
|
gli, ikkje gripe (særlig om hjul)
|
slure
|
slira
|
luistaa, luistattaa, liukua
|
slip, skid, slide
|
|
sveis
|
njaman, geson
|
rusttet mii njammá áimmu dahje gássa
|
utstyr for å trekke/ suge bort luft eller gass
|
avsug, avtrekk
|
avsugning
|
poistoimuri
|
flue, outlet, vent pipe, hood
|
|
mohtor
|
njamman
|
áibmosisaváldin boaldinmohtoris dahje áibmorusttegis
|
inntak av luft i forbrenningsmotor eller lufteanlegg
|
innsuging, sug
|
sug
|
imu
|
suction, inlet
|
|
hydr
|
njálbmebihttá, geahčebihttá
|
čoavddihahtti oassi šláŋŋa dahje bohcci geažis
|
lausbar del i enden av slange eller rør
|
munnstykke
|
munstycke
|
suutin
|
mouth piece, nozzle, die
|
|
ávnnas
|
njárbbadas
|
njalbi mii seaguhuvvo vuolidit viskositehta
|
væske som tilsettes for å minske viskositeten
|
tynner[b], tynnar[n]
|
förtunningsmedel
|
ohennin
|
thinner
|
|
mašiidna
|
njealječiegat skruvva, njealjeborat skruvva
|
skruvva mas lea njealječiegat oaivi
|
skrue med kvadratisk hode
|
firkantskrue
|
fyrkantskruv
|
neliökantaruuvi
|
square head screw
|
|
fuolahas
|
njealječiegatjeaŋga, duolbajeaŋga
|
jeaŋga mas lea njealječiegat sneaktačuohpastat
|
gjenge med kvadratisk tverrsnitt
|
firkantgjenge
|
flatgänga
|
lattakierre
|
flat thread, square thread
|
|
mohtor
|
njealjedávttatmohtor
|
boaldinmohtor mas boaldá juohke njealját meandečaskimis (juohke
nuppi jorramis)
|
forbrenningsmotor som har forbrenning ved hvert 4 stempelslag
(annenhver omdreining)
|
firetaktsmotor
|
fyrtaktsmotor
|
nelitahtimoottori
|
four-stroke engine
|
|
mohtor
|
njealjejuvllat (sihkkal)
|
meahccefievru mas leat njeallje juvlla
|
terrengmotorkjøretøy med fire hjul
|
firehjulssykkel, firehjuling
|
fyrhjuling
|
mönkijä
|
four wheel bike
|
|
|
njielahat > luoitahat
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
njoalveláger, johtinláger
|
láger mas áksil ja skuohppu johttiba nuppi nuppiid miehtut,
dábálaččat vuoiddasnaga
|
lager der to flater glir mot kvarandre, oftast med
smøremiddel
|
glidelager
|
glidlager
|
liukulaakeri
|
sliding bearing, plain bearing
|
|
mašiidna
|
njulgen
|
revččiid, lihkkasan dahje eahpedássedis osiid divudeapmi
álgodillái
|
det å rette opp noko som er deformert, kome ut av stilling eller
i ubalanse
|
oppretting
|
riktning
|
oikaisu
|
alignment, straightening
|
|
mašiidna
|
njulgenneavvu
|
bargoneavvu mainna njulge omd. goavddi revččiid
|
verktøy for oppretting av skader på f.eks. karosseri
|
opprettingsverktøy
|
riktverktyg
|
oikaisutyökalut
|
straightening tool
|
|
fuolahas
|
njulggonas
|
neavvu mainna njulge šliipenskearru
|
verktøy for å rette av slipeskive
|
avretter[b], avrettar[n]
|
skärpverktyg, avrivare
|
teroituslaite, oikaisulaite
|
planing tool, dresser
|
|
mohtor
|
njunneáksil
|
veahkkeáksil mas leat njunit mat stivrejit muhtin lihkademiid
mašiinnas, omd. ventiilalihkadeami mohtoris
|
hjelpeaksel med kamskiver som styrer visse rørsler i maskinar,
eks. ventilrørsla i motor
|
kamaksel
|
kamaxel
|
nokka-akseli
|
camshaft
|
|
|
njunnebasttat > duolbabasttat
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
njunneradius
|
vuolahasčuohppanneavvu radius váldoávjju ja oalgeávjju
gaskkas
|
radius på sponskjærande verktøy, mellom hovedegg og biegg
|
neseradius
|
nosradie
|
|
corner radius
|
|
elektro
|
njuolggan
|
ráhkadus mii muhttá molssarávnnji dásserávdnjin
|
innretning som formar om vekselstrøm til likestrøm
|
likeretter[b], likerettar[n]
|
likriktare
|
tasasuuntaaja
|
rectifier
|
|
elektro
|
njuolggogidden, njuolggolaktin
|
menddo stuorra elrávdnjemannan rávdnjegáldu nábaid gaskkas go
vuosttaldus johtasiin šaddá hui unni, omd. erreldatvigi geažil
|
altfor sterk straumgang mellom polane på ei straumkjelde når
motstanden i leidningane blir svært liten, t.d. pga. feil i
isolasjonen
|
kortslutning
|
kortslutning
|
oikosulku
|
short-circuit
|
|
mihttu
|
njuolggolinjála
|
guhkes, njuolga muorra- dahje metállalista mii geavahuvvo
dárkkistit lea go juoga duolbbas, dahje go njulge muvrra, seainni
jna.
|
lang, rett fjøl eller list av tre eller metall brukt til å
kontrollere om noe er plant eller gjøre mur, vegg e.l. plan
|
rettholt, reie
|
rätskiva
|
|
rule
|
|
mašiidna
|
noađuheapmi, guorbmádeapmi
|
beaktu mii guorbmáda mašiinna dahje rávdnjebiire
|
effekt som ein maskin eller ein straumkrins blir belasta
med
|
belastning
|
belastning
|
kuormitus
|
load
|
|
mašiidna
|
noađuhit, guorbmádit
|
lossudit, deaddit, fámuiguin váikuhit dahje elrávnnji
golahahtit
|
tynge, presse, utsette for krefter eller forbruk av
elektrisitet
|
belaste
|
belasta
|
kuormittaa
|
load
|
|
neavvu
|
noavki, gavjanjaman
|
apparáhta mii njammá gavjjaid
|
apparat som syg opp støv
|
støvsuger[b], støvsugar[n]
|
dammsugare
|
pölynimuri
|
vacuum cleaner, dust cleaner
|
|
mihttu
|
nonie, noniusa
|
oanehis skála maid sáhttá sirdit mihtádasa váldoskála mielde vai
sáhttit oaidnit mihtuid dárkkileappot
|
kort skala som kan flyttes langs hovedskalaen på måleinstrument,
gjør det mulig med nøyaktigere avlesning
|
nonie, nonius
|
nonieskala, nonie
|
noonio
|
vernier
|
|
ávnnas
|
normaliseret
|
báhkkagieđahallat stáli vai ovdalis buoššodeami váikkuhusat
jávket
|
varmebehandle stål så virkning av tidligere herding
forsvinner
|
normalisere
|
normalisera
|
normalisoida
|
normalize
|
|
fys
|
normálasajádat
|
stellehahtti mašiidnaoasi dahje mihtádasa sajádat go ii leat
noađuhuvvon
|
den stilling en regulerbar maskindel eller måleinstrument står i
når den ikke er utsatt for belastning
|
normalstilling, nøytralstilling
|
normalläge
|
normaaliasento
|
normal position
|
|
ávnnas
|
notkkaldat, deavddádas
|
ávnnas mii seaguhuvvo gievrudit iešvuođaid dahje vuolidit
hatti
|
materiale som tilsettes ei blanding for å forsterke egenskaper
eller redusere pris
|
fyllmiddel
|
fyllmedel
|
täyteaine
|
fillings, filler material
|
|
fys
|
nullačuokkis
|
mihtádasas dahje skálas bistevaš vuolggasadji
|
fast utgangspunkt på ein måleinstrument eller skala
|
nullpunkt
|
nolläge
|
nollakohta, nollapiste
|
zero point,
|
|
fuolahas
|
nuorrahuvvat, nuorrašuvvat
|
bastoheapmin šaddat
|
bli sløv, ukvass
|
sløves[b], sløvast[n]
|
bli slö, bli oskarp
|
tylsyä
|
become blunt
|
|
biras
|
nuoskkideapmi
|
ávnnas mii ii leat sávahahtti iežas birrasis dahje mii lea
badjelmearalaččat
|
stoff som er uønska i sine omgivelser eller opptrer i for store
mengder
|
forurensning[b], (for)ureining[n]
|
förorening
|
epäpuhtaus, saaste
|
pollution
|
|
fys
|
nuppáldas, sekundára
|
mii gullá nuppi ceahkkái, mii boahtá maŋŋilis
|
som hører til det andre steget, som følger etter
|
sekundær
|
sekundär
|
toisio-
|
secondary
|
|
mašiidna
|
O-riekkis
|
gummelávgadangierdu man sneaktačuohpastat lea jorbbas
|
tetningsring av gummi med rundt tverrsnitt
|
O-ring
|
O-ring
|
O-rengas
|
O-ring seal
|
|
|
oaiveávju > váldoávju
|
|
|
|
|
|
|
|
eanan
|
oalásruovdi, loaktinstálli
|
loaktinnanu stálli mii giddejuvvo stivren/loaktinolggožiid, omd
skohtersábehiid vuollái
|
slitesterkt stål som festes under på styre- /sliteflater, f.eks
skooterski
|
slitestål, styrejern
|
slitstål
|
olasrauta, ohjausrauta
|
wearing steel
|
|
fuolahas
|
oalgeávju
|
čuohppanávju mii ii leat váldoávju
|
skjærande egg som ikkje er hovudegg
|
biegg
|
biskäregg, biegg
|
sivusärmä
|
secondary edge, minor cutting edge
|
|
fuolahas
|
oalul
|
čárvenbihttá dahje oassi čárvenneavvus; jeŋgenneavvu čuohppi
oassi
|
klemstykke eller del av oppspenningverktøy; arbeidande del i
gjengeskjæringsverktøy
|
bakke
|
back
|
kiinnitysleuka
|
jaw, die
|
|
fuolahas
|
oalulgiddehat
|
neavvu olloliiguin maiguin gidde bargobihtá várvii, ollolat
čavgejuvvojit iešheanalaččat
|
oppspenningsverktøy for dreibenk med uavhengige bakkar
|
bakkskive
|
backskiva
|
leukaistukka
|
jaw chuck
|
|
neavvu
|
oasselávgu
|
mašiidna mainna bassá mašiidnaosiid
|
maskin for vasking av maskindeler
|
delevasker[b], delevaskar[n]
|
|
osienpesulaite
|
scouring machine, washing machine
|
|
|
oasselistu
|
teknihkalaš sárgosis listu mas oaidná osiid
|
liste over delene i ei teknisk teikning
|
stykkliste
|
stycklista, detaljlista
|
osaluettelo
|
parts list
|
|
data
|
ohcu
|
listu mii čájeha omd. daid vuorkkáid dahje eará ozuid mat
skearrus dahje dan oasis gávdnojit
|
samling av filer og evt. andre katalogar på eit
datalagringsmedium
|
katalog
|
katalog, bibliotek
|
hakemisto
|
directory
|
|
mohtor
|
oktavuođagoavki
|
goavki oktavuođaolggožiid gaskkas go oktavuohta lea áibbas
rabas, omd. dollaveahčiris
|
avstand mellom kontaktflatene ved helt åpen kontakt, f.eks. i
platinastifter
|
kontaktåpning[b], -opning[n], kontaktavstand
|
kontaktavstånd
|
katkojan kärkiväli
|
contact gap
|
|
mohtor
|
oktánalohku
|
bensiinna nákca iešcáhkkaneami vuostá
|
mål på bensins motstandsevne mot selvantennelse under kompresjon
(bankefasthet)
|
oktantall[b], oktantal[n]
|
oktantal
|
oktaaniluku
|
octane number, knock rating
|
|
sveis
|
oktiibidjan, oktiigidden
|
okstasaš dajaldat vugiide bidjat osiid dahje bargoávdnasiid
oktii
|
fellesbetegnelse på) metoder for å få deler eller arbeidsstykker
til å henge sammen
|
sammenføyning[b], samanføying[n]
|
sammanfogning
|
liitos
|
joining
|
|
data
|
olggosoassi
|
dihtora bierggas mii doalvu dieđu olggos dihtoris dahje bargá
dihtora gohččumiid mielde, omd. čálán, šearbma
|
enhet som fører informasjon ut av en datamaskin; eks. skjerm,
skriver
|
ut-enhet[b], ut-eining[n]
|
utenhet
|
|
output unit
|
|
mihttu
|
olggoš
|
ađa olggobealli
|
flate som avgrensar ein lekam utetter, ytterside
|
overflate
|
yta
|
pinta
|
surface
|
|
mihttu
|
olggošgieđahallan
|
olggoža gieđahallan oažžut dihto roamššasvuođa dahje suodjalit
olggoža
|
behandling av overflate for å få en bestemt ruhet eller
beskyttelse av overflata
|
overflatebehandling
|
ytbehandling
|
pintakäsittely
|
surface treatment
|
|
mihttu
|
olggošmálle
|
málle mii čájeha ovdamearkkaiguin mo ávdnasa olggoš lea dihto
roamšeárvvuin
|
mal som viser med eksempler kordan overflata av eit materiale
ser ut ved forskjellige ruheitsverdiar
|
overflatenormal
|
ytnormal
|
pinnankarheusmalli
|
surface norm, surface rule
|
|
mihttu
|
olggošromšodat, olggošroamši
|
mihttu mii čájeha muhtun áđa olggoža romššiid
|
mål på ujamnheitar i overflate av ein gjenstand
|
overflateruhet[b], overflateruleik[n]
|
ytråhet
|
pinnankarheus
|
surface roughness
|
|
mašiidna
|
olgoriekkis
|
jorranlágera olggut riekkis
|
den ytre ringen på eit rullingslager
|
ytterring
|
ytterring
|
laakerin ulkokehä
|
outer ring, outer race
|
|
mašiidna
|
oljogádnu
|
gádnu mainna vuoidá oljjuin
|
kanne for smøring med olje
|
oljekanne, smøreoljekanne, smørjeoljekannen
|
oljekanna
|
öljykannu, voitelukannu
|
oil can
|
|
mašiidna
|
oljolávgu
|
lihtti man siste lea olju mii vuoiddada mekanismma dainna lágiin
ahte lihkadeaddji mašiidnaoasit gusket oljui ja háddjejit dan
viiddáseappot
|
kar med olje som smører en mekanisme ved at maskindeler i
bevegelse kommer i kontakt med olja og sprer denne videre
|
oljebad, oljesump
|
oljebad
|
öljykylpy, öljyallas
|
oil bath
|
|
ávnnas
|
olju
|
njalbi mii ii seahkán čáhcái, boahtá minerálain, elliin dahje
šattuin, hydrokarbonat dahket eatnasa sisdoalus
|
mineralsk, animalsk eller vegetabilsk væske, lite løselig i
vann, består hovedsakelig av hydrokarboner
|
olje
|
olja
|
öljy
|
oil
|
|
fuolahas
|
oppalašjursanmašiidna
|
jursanmašiidna mii lea molssohahtti ceakko ja vealu
jursanjorriid gaskkas
|
fresemaskin som kan skiftes mellom vertikal og horisontal
fresespindel
|
universalfresemaskin
|
universalfräsmaskin
|
yleisjyrsinkone
|
universal milling machine
|
|
elektro
|
oscilloskohppa
|
mihtádas mainna mihtida elektralaš heilumiid
|
måleinstrument for elektriske svingningar
|
oscilloskop
|
oscilloskop
|
oskilloskooppi
|
oscilloscope
|
|
mohtor
|
ovdaáksil
|
áksil mii doallá fievrru ovdajuvllaid
|
aksel for forhjula på eit kjøretøy
|
foraksel, framaksel
|
framaxel
|
etuakseli
|
front axle
|
|
mašiidna
|
ovdagealdda, álgogealdda
|
gealdda maid ráhkkanusoassi lea ožžon ovdal go biddjo ávkkálaš
noađuheami vuollái
|
spenningstilstand påført bygningsdel før den utsettes for
nyttelast
|
forspenning
|
förspänning
|
esijännitys
|
pre-stressing, pre-tensioning
|
|
mohtor
|
ovdajuvlageassin
|
mas leat jorahanjuvllat fievrru ovdageahčen
|
som har drivhjula foran på kjøretøy
|
framhjulsdrevet[b], - dreven[n], forhjuls-
|
framhjulsdriven
|
etuvetoinen
|
front wheel drive
|
|
mohtor
|
ovdastelle
|
lihkadeaddji ja stellehahtti oasit maiguin stivre fievrru
|
bevegelige og stillbare deler til styring av kjøretøy
|
forstilling
|
framvagn
|
etuvaunu, ohjausteline
|
forecarriage
|
|
hydr
|
ovttadoaimmat sylinddar
|
sylinddar man deaddinávnnas deaddá dušše nuppi bealde meanddi,
ja meandi máhccá mekánalaččat, dávjá dávggiin
|
sylinder der trykkmediet bare påvirker på ene sida av stempelet
og returen foregår mekanisk, ofte med fjær
|
enkeltvirkende[b] sylinder, enkeltverkande[n] -
|
enkelverkande cylinder
|
yksitoiminen sylinteri
|
single-acting cylinder
|
|
huksen
|
palla
|
ráhkadus, dábálaččat muoras, man alde vurke ja fievrrida
gálvvuid
|
konstruksjon , vanligvis av tre, som man transporterer og lagrer
varer på
|
palle, pall
|
pall
|
trukkilava, jakkara
|
reusable pallet
|
|
fuolahas
|
paralleallabihttá
|
dárkilis šliipejuvvon bircu mas leat parallealla siiddut ja mii
geavahuvvo vuolášin go gidde bargoávdnasa omd. jursanmašiidnii
|
nøyaktig slipte klosser med parallelle sider til underlag ved
fastspenning i f.eks fresemaskin
|
parallellkloss
|
parallellbit
|
suuntaispala
|
gauge block
|
|
elektro
|
paralleallagoallus, buohtalatgoallus
|
elektralaš johtasat goallosstuvvon nu ahte elrávdnji juhkkojuvvo
johtasiid gaskkas
|
samanknytning av elektriske leidningar slik at strømmen deler
seg mellom dei
|
parallellkopling
|
parallellkoppling
|
rinnankytkentä, rinnakkaiskytkentä
|
shunt, shunt switch, parallel connection
|
|
fys
|
partihkal
|
unna binná oasáš, omd. elektrovdna, atoma
|
smådel, eks. elektron, atom
|
partikkel
|
partikel
|
hiukkanen
|
particle
|
|
neavvu
|
peannaveažir, duorranveažir
|
veažir man oaivvi maŋit oassi lea lohtehámat
|
hammar som er kileforma på bakre del av hovudet
|
pennhammer[b], pennhammar[n]
|
penhammare
|
harjapäävasara
|
straight pane hammer, pin hammer
|
|
mohtor
|
pinjoŋga
|
biiladifferensiála jorahanjuvla, mii lea roahkkálagaid
ruvdnojuvllaiguin
|
drivhjul i inngrep med kronhjul i bildifferensial
|
pinjong
|
pinjong
|
pieni vetopyörä
|
pinion
|
|
fuolahas
|
pinolbohcci
|
sylinddarlaš stállebohcci mas lea siskkáldas
morsečohkka/-lávvolat masa gidde pinolnjuni bovraskuohpu dahje
bovragiddehaga
|
sylindrisk stålrør med innvendig morsekon som feste for
pinolspiss, borhylse eller borkjoks
|
pinolrør, pinol
|
dubbrör, pinol
|
siirtopylkän holkki
|
tail stock spindle
|
|
|
pinolnjunni > guovddášnjunni
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
pinseahtat
|
unna dávgegieđat metállačárvvonaš
|
lita metallklype med fjørande armar
|
pinsett
|
pincett
|
atulat, pinsetit
|
pinzers, tweezers, forceps
|
|
sveis
|
plasmačuohpan
|
apparáhta mainna čuohppá metállaid gássain, sáhttá čuohppat buot
ávdnasiid mat jođihit elrávnnji
|
apparat for skjæring av metall med gass, kan skjære alle
materialer som er elektrisk ledende
|
plasmaskjærer[b], plasmaskjerar[n]
|
plasmaskärare
|
plasmaleikkain, plasmaleikkauslaite
|
plasma cutter
|
|
ávnnas
|
pláhtta
|
asehis, duolba ávnnas, dábálaččat metállas
|
tynt, flatt emne, som regel av metall
|
plate
|
plåt, platta
|
levy, laatta
|
plate, sheet
|
|
neavvu
|
pláhttaskárrit, pláhttaskierat
|
elektralaš, hydraulalaš dahje mekánalaš skárrit maiguin čuohppá
metállapláhtaid
|
elektrisk, hydraulisk eller mekanisk saks for
metallplater
|
platesaks
|
plåtsax
|
levysakset
|
sheet metal shears, plate shears
|
|
mihttu
|
pláhttaviŋkil
|
viŋkil mii lea áibbas duolbbas, stealli haga
|
vinkelhake som er helt plan, uten anslag
|
platevinkel
|
flackvinkel
|
suorakulma
|
square, joint hook
|
|
ávnnas
|
plásta, muovvi
|
plástalaš orgánalaš ávnnas mas leat stuorra molekylat
|
plastisk kunststoff av høgmolekylært organisk materiale
|
plast
|
plast
|
muovi
|
plastics
|
|
ávnnas
|
plástalaš gieđahallan
|
gieđahallan mii rievdada hámi almmá váldit ávdnasa eret
|
bearbeiding som endrar form utan å fjerne materiale
|
plastisk bearbeiding
|
plastisk bearbetning
|
muovaava työstö, muovaus
|
forming
|
|
ávnnas
|
plástalaš, hábmehahtti
|
ávdnasa iešvuohta ahte hápmi sáhttá rievdaduvvot nana
dilis
|
egenskap ved materiale at formen kan endres i fast
tilstand
|
plastisk, formbar
|
plastisk
|
muovailtava, muovautuva
|
ductile, plastic
|
|
neavvu
|
plástaveažir, muovveveažir
|
plástaoaivvat dearpanneavvu
|
bankeverktøy med plasthode
|
plasthammer[b], plasthammar[n]
|
plasthammare
|
muovivasara
|
plastic mallet
|
|
|
pluga > vealta
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
pluggačoavdda, ginttalčoavdda
|
guhkes gohppočoavdda dahje guđačiegat bohcci mainna skruvve
cahkkehangintaliid
|
lang koppnøkkel/pipenøkkel eller sekskantrør for å skru
tennplugger
|
pluggnøkkel, tennpluggnøkkel
|
tändstiftsnyckel
|
tulppa-avain
|
spark plug wrench
|
|
hydr
|
pneumáhtalaš
|
mii jorahuvvo deattaáimmus dahje gullá
deattaáibmorusttegii
|
som er dreve av trykkluft eller som hører til
trykkluftanlegg
|
pneumatisk
|
pneumatisk
|
paineilma-, pneumaattinen
|
pneumatic
|
|
neavvu
|
popnávledoaŋggat
|
doaŋggat maiguin čohkke návlliid dainna lágiin ahte jorbaoaivvat
stálleboaltu gesso olggos ja viiddida skuohpu
|
tang som monterer nagler ved at en stålbolt med kulehode trekkes
ut og stuker ei hylse
|
popnagletangb blindnagletang[b], -tong[n]
|
nittång
|
pop-niittipihdit
|
rivet tool, hand riveter
|
|
neavvu
|
popnávli
|
návli mii čohkkejuvvo dainna lágiin ahte jorbaoaivvat
stálleboaltu gesso olggos ja viiddida skuohpu
|
nagle som monteres ved at en stålbolt med kulehode trekkes ut og
stuker ei hylse
|
popnagle, blindnagle
|
popnit, blindnit
|
pop-niitti
|
pop rivet
|
|
|
primára > vuođđo-
|
|
|
|
|
|
|
|
data
|
prográmma
|
instrukšuvdnaráidu muhtun teknihkalaš prosessii
|
sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
|
program
|
program
|
ohjelma
|
programme
|
|
data
|
prográmmeret
|
ráhkadit prográmma muhtun prosessii, omd. dihtorii
|
lage eit program for ein prosess, f.eks. for datamaskin
|
programmere
|
programera
|
ohjelmoida
|
program
|
|
mohtor
|
propealla
|
áhta mas leat skruvvahámat soajit, mainna jođiha fatnasa dahje
girdi
|
framdrivreidskap av to eller fleire skrueforma blad, for båt
eller fly
|
propell
|
propeller
|
potkuri
|
propeller
|
|
|
proseassa > mannolat
|
|
|
|
|
|
|
|
|
pumpa > bumpa
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
rabas čoavdda
|
skruvvačoavdda mas lea rabas njálbmi ii ge leat
stellehahtti
|
ikkje stillbar skrunøkkel med open kjeft
|
fastnøkkel
|
U-nyckel
|
kiintoavain
|
open-end spanner, - wrench
|
|
neavvu
|
rabas nástečoavdda, rabas gierdočoavdda
|
skruvvačoavdda mas lea siskkáldas nástehápmi ja njálbmi mii lea
unnit go čoavddagalljodat
|
skrunøkkel med indre stjerneform og opning mindre enn
nøkkelvidda
|
åpen[b] ringnøkkel, open[n] ringnøkkel
|
öppen ringnyckel
|
avolenkkiavain
|
flare nut wrench, flare nut spanner
|
|
fuolahas
|
radialbovrenmašiidna, suonjarbovrenmašiidna
|
bovrenmašiidna man bovrenoaivvi sáhttá čuoldda ektui sirdit
radiálalaččat / suonjarháltái
|
bormaskin der borehodet kan reguleres radialt i forhold til
søylen
|
radialboremaskin
|
radialborrmaskin
|
säteisporakone
|
radial drilling machine
|
|
mašiidna
|
radialláger, suonjarláger
|
láger mii duostu suonjarháltásaš fámuid
|
lager for opptak av krefter i radiell retning
|
radiallager
|
radiallager
|
säteislaakeri
|
radial bearing, journal bearing
|
|
mohtor
|
radiáhtor
|
čoaskudanapparáhta fievrru boaldinmohtorii
|
kjøleapparat for forbrenningsmotor i kjøretøy
|
radiator
|
kylare
|
jäähdytin
|
radiator
|
|
mašiidna
|
radiála, suonjarháltásaš
|
mii lea seamma guvlui go radius, suonjarháltái
|
som går i samme retning som ein radius, i stråleretning
|
radiell, radial
|
radiell, radial
|
radiaalinen, säteis-, säteittäinen
|
radial
|
|
mohtor
|
rassehit, guorusrassehit
|
beare garrasit jorahit mohtora guorusnaga, addit mohtorii alla
jorranlogu almmá geasihit mohtora
|
gi ein motor høgt turtall utan å ta ut drivkraft
|
ruse
|
rusa
|
ryntäyttää
|
race
|
|
bohcci
|
ravdadeapmi, čeabetgalljideapmi
|
bohccegeaži viiddideapmi
|
utblokking av kant på rør
|
utkraging, kraging
|
kragning
|
venytys, laipoitus
|
flanging, edge raising
|
|
fuolahas
|
ravdaloaktu
|
čuohppanneavvus loaktu nu akte háloravda lea loktojuvvon eret
ávjjus
|
slitasje på skjæreverktøy der det er slitt vekk ein fas av
eggen
|
fasslitasje
|
fasförslitning
|
|
phase wear
|
|
fuolahas
|
ravdet, ravdadit
|
ráhkadit háloravdda bargoávdnasii
|
lage skråkant på arbeidsstykke
|
fase
|
fasa
|
viistää
|
bevel, chamfer
|
|
mohtor
|
ravkečuovga
|
mohtorfievrru čuovga mii čájeha guđe guvlui áigu vuodjit
|
lys på kjøretøy for å vise retningen ein vil svinge
|
blinklys, retningslys
|
körriktningsvisare, blinker, blinkljus
|
vilkkuvalo
|
intermittent light
|
|
elektro
|
ravki
|
mii addá jeavdalaš rievdadusaid lihkadeamiin dahje
signálain
|
som gir regelmessige variasjonar i rørsler eller signal
|
pulserende[b], pulserande[n], periodisk
|
periodisk
|
jaksoittainen
|
periodical, cyclic, intermittent, pulsating
|
|
elektro
|
ravkkas
|
elektralaš signála mii bistá oanehis áiggi; dássedit
geardduhuvvon lihkasteapmi
|
elektrisk signal som varar kort tid; periodisk gjentakande
rørsle
|
puls
|
puls
|
pulssi, syke
|
pulse
|
|
mihttu
|
rádjemihttu
|
bajimus ja vuolimus mihttu mii dohkkehuvvo, maid gaskkas duohta
mihttu galgá leat
|
dei to ekstremt tillatte måla på eit element, som det virkelige
målet skal ligge mellom eller på
|
grensemål
|
gränsmått
|
rajamitta
|
limit value
|
|
|
rádna > bovra, bovrenmašiidna
|
|
|
|
|
|
|
|
|
rádnet > bovret
|
|
|
|
|
|
|
|
|
rággu > fierra
|
|
|
|
|
|
|
|
huksen
|
ráhkadus
|
juogá mii lea huksejuvvon, ceggejuvvon dahje huksema vuolde;
sadji gosa huksejuvvo
|
noko som er bygd, reist, sett opp eller er under bygging, stad
der det blir bygd
|
anlegg
|
anläggning, byggnadsverk
|
rakennus, työmaa
|
plant, construction works
|
|
huksen
|
ráhkadus, konstrukšuvdna
|
vuohki mo juoga lea biddjojuvvon oktii, juoga mii lea
biddjojuvvon oktii eanet osiin
|
måten noko er satt saman på, noko som er satt saman av fleire
delar
|
konstruksjon
|
konstruktion
|
rakenne, konstruktio
|
design, construction
|
|
huksen
|
ráhkadusmašiidna
|
mašiidna mii geavahuvvo ráhkadusbargui, omd.
goaivunmašiidna
|
maskin brukt til anleggsarbeid, f.eks. gravemaskin
|
anleggsmaskin
|
anläggningsmaskin
|
työkone
|
construction machine
|
|
ávnnas
|
ráhkadusstálli
|
seagukeahtes dahje unnán seaguhuvvon stálli mii geavahuvvo
huksemii
|
ulegert eller låglegert stål som brukas til konstruksjonar som
bruer, husbygging, maskinstativ osv.
|
konstruksjonsstål
|
konstruktionsstål
|
rakenneteräs
|
construction steel, structural steel
|
|
|
ráhkku > skoavhli
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
ráhtta
|
juvla mainna stivre fievrru
|
hjul for styring av kjøretøy
|
ratt
|
ratt
|
ohjauspyörä
|
hand wheel, steering wheel
|
|
|
ráhtte > reakta
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
ráidogoallus
|
elektralaš biiret goallostuvvon nu ahte dat buohkat jođihit
seamma elrávnnji
|
samankopling av elektriske krinsar slik at dei alle fører den
same straumen
|
seriekopling
|
seriekoppling
|
sarjakytkentä
|
series connection, serial connection
|
|
neavvu
|
ráiganbasttat
|
basttat maiguin čuohppá ráiggi asehis ávdnasii
|
tang for å klippe hol i tynne materiale
|
hulltang[b], holtong[n]
|
håltång
|
reikäpihdit
|
punch, revolving punch pliers
|
|
neavvu
|
ráiganbiipu
|
neavvu mainna dearpá ráiggi spintoávdnasii
|
verktøy for å slå ut hol i pakningsmateriale
|
hullpipe[b], holpipe[n]
|
hålstans, huggpipa
|
reikämeisti, lävistin
|
hollow punch
|
|
fuolahas
|
ráigegierdu
|
juohkinoaivvi ráigeskearrus gierdu mas leat dihto meare
ráiggit
|
sirkel med eit visst antal hol i holskive på delehovud
|
hullsirkel[b], holsirkel[n]
|
hålcirkel
|
|
pitch circle of bolt holes
|
|
|
ráigeguoskkahat > el-čuggestat
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
ráiggaspláhtta
|
pláhtta mas leat dássalagaid ráiggit
|
plate med regelmessige hol
|
perforert plate
|
perforerad platta
|
rei'itetty levy, reikälevy
|
perforated plate
|
|
ávnnas
|
ránesbákti
|
bákti mas eai leat doarvái ekonomalaččat gánnehahtti
minerálat
|
berg som har utilstrekkelig innhald av økonomisk utnyttbart
mineral
|
gråberg
|
gråberg
|
jätekivi, hylkykivi
|
shale, waste rock
|
|
fuolahas
|
ráspa
|
hui roavva fiilu dipma ávdnasiidda
|
svært grov fil for mjuke materialer
|
rasp
|
rasp
|
raspi
|
coarse file, rasp
|
|
|
ráttis > juvla
|
|
|
|
|
|
|
|
sveis
|
rávdi
|
metálladuojár
|
handverkar i metallarbeid
|
smed
|
smed
|
seppä
|
smith, blacksmith, forger
|
|
elektro
|
rávdnje-aggregáhta
|
boaldinmohtor generáhtoriin mainna buvttada elrávnnji
|
forbrenningsmotor med generator for produksjon av elektrisk
strøm
|
(strøm)aggregat, straum-[n], elektrisk aggregat
|
aggregat
|
agrigaatti, sähkögeneraattori
|
aggregate
|
|
elektro
|
rávdnjebiire
|
ráhkadus ávdnasiin ja johtasiin mii sáhttá jođihit
elrávnnji
|
tilskiping av material og media som kan føre elektrisk
straum
|
strømkrets[b], straumkrins[n]
|
strömkrets
|
virtapiiri
|
electric circuit
|
|
elektro
|
rávdnjegáldu
|
ráhkadus mii addá elrávnnji
|
innretning som gir elektrisk strøm
|
strømkilde[b], straumkjelde[n]
|
strömkälla
|
virtalähde
|
power source, source of current
|
|
elektro
|
rávdnjehálti
|
man guvlui elrávdnji manná rávdnjebiires
|
retning som strømmen går i ein strømkrins
|
strømretning, straumretning[n]
|
strömriktning
|
virransuunta
|
direction of current, flow direction
|
|
|
rávdnjejuogan > juogan
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
rávdnji
|
johtti elektrisitehta, mihtiduvvo amperan (A)
|
elektrisitet i bevegelse, måles i ampere (A)
|
strøm, straum[n]
|
ström
|
virta
|
current
|
|
|
reaidu > bargoneavvu
|
|
|
|
|
|
|
|
bohcci
|
reakta, ráhtte, skuibi
|
geailohámat skoavde neavvu mas lea njunni man čađa njoarrá
njalbbi gáržžes ráigái
|
kjegleforma hol reiskap med tut for å helle væske gjennom trange
opningar
|
trakt, trekt
|
tratt
|
suppilo
|
funnel
|
|
mohtor
|
registtar
|
mašiidnaoasit mat doibmet dihto vuogádaga mielde, bátne- dahje
viđjejuvllat mat ovttastahttet ventiila- ja meandelihkademiid
|
gruppe av maskindelar som virkar sammen etter eit visst system,
samanstillinga av tannhjul som koordinerer ventil- og
stempelrørslene
|
register
|
register
|
rekisteri
|
register
|
|
mohtor
|
registtarruopma
|
ruopma mii sirdá lihkademiid daid áksiliid gaskkas mat stivrejit
boaldinmohtora ventiillaid ja menddiid.
|
reim for å overføre rørsler mellom akslingane som styrer
ventilar og stempel i forbrenningsmotor
|
registerreim
|
kuggrem, registerrem, kamaxelrem
|
jakopään hihna, jakohihna
|
register belt, timing belt
|
|
mohtor
|
registtarviđji
|
viđji mii sirdá lihkademiid daid áksiliid gaskkas mat stivrejit
boaldinmohtora ventiillaid ja menddiid.
|
kjede for å overføre rørsler mellom akslingane som styrer
ventilar og stempel i forbrenningsmotor
|
registerkjede
|
registerkedja, kamaxelkedja
|
jakopään ketju, jakoketju
|
register chain, timing chain
|
|
mašiidna
|
reglerenteknihkka
|
automáhtalaš proseassaid stivren ruovttoluottadieđihemiin
|
styring av automatiske prosessar med tilbakemelding
|
reguleringsteknikk
|
reglerteknik
|
säätötekniikka
|
control engineering
|
|
mašiidna
|
reguláhtor
|
ráhkkanus mainna váikkuha proseassa reguleren dihtii
molsašuttiid dihto árvui
|
innretning for å påvirke en prosess for å regulere variable til
en viss verdi
|
regulator
|
regulator
|
säädin, säätäjä
|
regulator, governor
|
|
mašiidna
|
reguleren
|
stivren dahje dárkisteapmi ruovttoluottalaktimiin
|
manøver- eller kontrollsystem med tilbakekopling?
|
regulering
|
reglering
|
säätö, asetus
|
governing, regulation, adjustment
|
|
elektro
|
rele
|
elektralaš stivrejuvvon botkkon
|
elektrisk styrt bryter
|
rele
|
relä
|
rele
|
relay
|
|
|
resistánsa > vuosttaldus
|
|
|
|
|
|
|
|
|
revre > bohcci
|
|
|
|
|
|
|
|
|
riggudas > málbmariggudus
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
riggudeapmi
|
málmma sirren ránesbávttis
|
det å skille malm frå gråberg
|
anriking[b], oppriking[n]
|
anrikning
|
rikastaminen, rikastus
|
enrichment, dressing, concentration
|
|
ávnnas
|
riggudit
|
sirret málmma ránesbávttis
|
skille malm frå gråberg
|
anrike[b], opprike[n]
|
anrika
|
rikastaa
|
enrich, dress, concentrate
|
|
mašiidna
|
rihkkosággi, luoddanibba
|
sylinddarlaš sággi mas leat guhkkodahkii rihkut
|
sylindrisk pinne med langsgående rifler eller riller i
|
riflepinne, sporstift
|
|
uratappi, pyälletty tappi
|
fluted pin, knurled pin
|
|
fys
|
rihkku
|
guhkes, seakka gurra
|
renne, fordjupning
|
rille, ripe, rifle
|
spår, rilla
|
pykälä, ura, uritus, ympyräura
|
knurl, flute, groove, ripple
|
|
fuolahas
|
rihkkuhit, serrateret
|
ráhkadit rihkuid / ruktaminstara várvves sierralágán
bargoneavvuin (rihkoniin)
|
lage riller / rutemønster i dreiebenk med serrat
|
serratere
|
räffla
|
pyältää, rihloittaa, urittaa
|
serrate, rifle, flute, groove
|
|
fuolahas
|
rihkon, serrat
|
bargoneavvu várvii mas leat bárralagaid buoššoduvvon rihkko
juvllat mat ráhkadit rihkuid dahje ruktaminstara
/dikkelminstara
|
verktøy for dreibenk med parvise herda rifla hjul for lage
riller / rutemønster
|
serrat
|
|
pyällyskehrä, pyällystyökalu
|
serrate tool
|
|
|
rišša
|
S, vuođđoávnnas
|
S, grunnstoff
|
svovel
|
svavel
|
rikki
|
sulphur
|
|
neavvu
|
roahkkečoavdda
|
skruvvačoavdda mainna skruvve jorba muhtteriid main leat
gurat
|
skrunøkkel for runde muttere med spor
|
hakenøkkel
|
haknyckel
|
haka-avain
|
hook spanner
|
|
fuolahas
|
roahkkohus
|
roahkkohus guovtti mašiidnaoasi, omd. bátnejuvlla, gaskkas,
roahkkohusa sturrodat
|
grep som en maskindel (som regel tannhjul) utøver på en annen
maskindel; mål for størrelsen på slikt inngrep
|
inngrep
|
ingrepp
|
kosketus
|
engagement, mesh
|
|
sveis
|
roahtačoaskudeapmi
|
jođánis čoaskudeapmi buoššodettiin lássen dihtii metálla
struktuvrra
|
rask avkjøling ved herding for å låse fast strukturen i
materialet
|
bråkjøling
|
störtkylning
|
karkaisusammutus
|
quenching, chilling
|
|
|
roaisteruovdi > šlámbarruovdi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
roamši > romšodat
|
|
|
|
|
|
|
|
|
roaŋkeskruvvaruovdi > čiehkaskruvvaruovdi
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
roavvafiilu
|
fiilu mas leat roavva bánit
|
fil med grove tenner
|
grovfil
|
grovfil
|
karkeaviila, rouhintaviila
|
coarse file
|
|
fuolahas
|
roavvagieđahallan
|
roavva olggoža gieđahallan nu ahte báhcá bargomunni
fiinnagieđahallamii
|
bearbeiing med grov overflate til eit stykke over mål
|
grovbearbeiding
|
grovbearbetning
|
rouhinta, karkeatyöstö
|
rough-finish, roughing
|
|
fuolahas
|
roavvagortnat
|
mas leat roavva šliipengortnit
|
med store slipekorn
|
grovkorna
|
grovkornig
|
karkearakeinen, - jyväinen
|
coarse-grained
|
|
fuolahas
|
roavvastálli
|
várvenstálli roavva miehttevárvemii
|
dreiestål for grov langsdreiing
|
skrubbstål
|
skrubbstål
|
rouhintaterä
|
roughing tool
|
|
elektro
|
rohtor, jorri
|
jorri oassi omd. elektromohtoris dahje generáhtoris
|
roterende del av f.eks elektromotor eller generator
|
rotor, anker
|
rotor
|
roottori, ankkuri
|
rotor
|
|
mihttu
|
romšodat, roamši
|
erohusat ávdnasa olggožis
|
variasjonar i overflata på ein gjenstand
|
ruhet[b], ruleik[n]
|
råhet
|
karkeus
|
roughness
|
|
mašiidna
|
rovvi
|
jorba ráigeskearru ráiggiin muhttera dahje skruvvaoaivvi
vuolášin
|
rund skive med hol til underlag for mutter eller
skruehovud
|
stoppskive
|
bricka
|
aluslaatta
|
washer
|
|
fys
|
rulla
|
juoga mainna jorrá; sylinddarlaš, sfearalaš dahje geailohámat
jorri mašiidnaoassi
|
noko til å rulle med; sylindrisk, sfærisk eller konisk roterende
maskindel
|
rull
|
rulle
|
rulla
|
roller
|
|
mašiidna
|
rullaláger
|
láger mas lea ovtta dahje eanet geardde sylinddarlaš dahje
geailohámat rullat guovtti rieggá gaskkas
|
lager med ei eller fleire rader sylindriske eller koniske rullar
mellom to ringer
|
rullelager
|
rullager
|
rullalaakeri
|
roller bearing
|
|
mašiidna
|
ruopma, lávži
|
geažehis riehtte-, náhkke- dahje gummebáddi mainna sirdá
fámuid
|
endelaust band av lær, skinn eller gummi for overføring av
krefter
|
reim
|
rem
|
hihna
|
driving belt, strap, band
|
|
mašiidna
|
ruopmadoaibma
|
fápmosirdin ruomaid ja gitta dahje stellehahtti ruopmaskearruid
bokte
|
overføring av krefter ved hjelp av reimer og faste eller
regulerbare reimskiver
|
reimdrift
|
remdrift
|
hihnakäyttö
|
belt drive
|
|
mašiidna
|
ruopmaskearru
|
mašiidnaoassi mii joraha jorahanruoma dahje maid jorahanruopma
joraha
|
maskindel som drar eller blir dratt av drivreim
|
reimskive
|
remskiva
|
hihnapyörä
|
pulley, belt pulley
|
|
neavvu
|
ruossa
|
skruvvaneavvu mas leat njeallje gitta gohpu ja man nađat mannet
ruossalassii
|
skruvektøy med fire faste koppar på skaft som går i kryss
|
hjulkryss, kryss, felgkryss
|
fälgnyckel
|
ristikkoavain
|
wheel nut wrench
|
|
fuolahas
|
ruossaluovččan
|
luovččan man čuohppanávju lea doarrás luovččana nađa
ektui
|
meisel der skjæreeggen er vinkelrett på sida av meiselen
|
kryssmeisel
|
kryssmejsel
|
ristitaltta
|
cross chisel
|
|
ávnnas
|
ruosta
|
ruškes geardi mii njuoska birrasis boahtá stáli olggožii,
ruovdehydroksida ja ruovdeoksida seaguhus
|
raudbrunt lag som blir avsett på overflata av stål i fuktig
miljø, blanding av jernhydroksyd og jernoksyd
|
rust
|
rost
|
ruoste
|
rust
|
|
ávnnas
|
ruostaluvvi
|
njalbi mii luvvada ruostta
|
væske som løser opp rust
|
rustløser[b], rustløysar[n]
|
rostlösare
|
ruosteenirroitin
|
rust killer, rust removing fluid
|
|
ávnnas
|
ruostameahttun stálli
|
stálli mii lea seaguhuvvon nu ahte ii ruosttu, sisttisdoallá
dábálaččat >12% Cr ja 8% Ni
|
stål som er legert slik at det ikke ruster, inneholder vanligvis
>12% Cr og 8% Ni
|
rustfritt stål
|
rostfritt stål
|
ruostumaton teräs
|
stainless steel
|
|
ávnnas
|
ruostut
|
ruovdeseaguhusaid birra: oksyderejuvvot njuoska birrasis
|
om jernlegeringer: bli oksydert i fuktig miljø
|
ruste
|
rosta
|
ruostua
|
rust, corrode
|
|
|
ruovdagákkan > gákkan
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
ruovdegáŋga
|
ruovdestággu mas lea lohtehámat geahči
|
jernstong med kileforma spiss
|
spett
|
spett
|
rautakanki
|
crow bar, lever, iron bar
|
|
ávnnas
|
ruovdemálbma
|
málbma mii sisttisdoallá ruovddi
|
malm som inneheld jern
|
jernmalm
|
järnmalm
|
rautamalmi
|
iron ore
|
|
|
ruovdesahá > dávgesahá
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
ruovdi
|
Fe, vuođđoávnnas
|
Fe, grunnstoff
|
jern
|
järn
|
rauta
|
iron
|
|
|
ruskalihtti > doapparlihtti
|
|
|
|
|
|
|
|
|
rusttet > apparáhta
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
ruvdnomuhtter
|
muhtter mas leat suonjarháltásaš gurat man čađa suorresággi
čahká ja lohkkada muhttera
|
mutter som har radielle spor for låsing med splint
|
kronemutter
|
kronmutter
|
kruunumutteri
|
castle nut, castellated nut
|
|
fys
|
ruvven
|
guovtti áđa lihkadeapmi ovddos maŋos nubbi nuppi vuostá
|
bevegelse av to gjenstander fram og tilbake mot hverandre
|
gniding
|
gnidning
|
hankaaminen
|
rubbing
|
|
fuolahas
|
sadjin, dávžan
|
ávjjuid fiinnisin šliipen
|
finsliping av egger
|
bryning, heining
|
bryning, hening
|
teroittaminen, hiominen
|
whetting
|
|
fuolahas
|
sadjin, sadjingeađgi, dávžžan
|
neavvu mainna šliipe ávjjuid fiinnisin
|
verktøy for finsliping av egger
|
bryne, hein, brynestein
|
bryne
|
hiomakivi, kovasin
|
whetstone, finishing stick
|
|
fuolahas
|
sadjit, dávžat
|
šliipet ávjjuid fiinnisin
|
finslipe egger
|
bryne, heine
|
bryna
|
hioa, teroittaa
|
hone
|
|
fuolahas
|
sahá
|
bátneávjjot giehta- dahje mašiidnaneavvu mainna čuohppá
ávdnasiid gaskat
|
hand- eller maskinverktøy med tanna egg for å kappe av
materialer
|
sag
|
såg
|
saha
|
saw
|
|
fuolahas
|
sahádearri
|
stállebláđđi mas leat bánit ravdda miehtá dahje gierddu
birra
|
stålblad med tenner langs den kanten eller i periferien
|
sagblad
|
sågblad
|
sahanterä
|
saw blade
|
|
mihttu
|
sajádat
|
sadji gos juoga lea dihto koordináhtaid ektui
|
plassering i forhold til oppgitte koordinater
|
beliggenhet[b], posisjo[n]
|
läge
|
sijainti, paikka, asento
|
situation, site, location
|
|
data
|
sajáiduhttit, sajálduhttit
|
bidjat prográmmagálvvu dihtorii
|
legge inn programvare i datamaskin
|
installere
|
installera
|
asentaa, installoida
|
install
|
|
fuolahas
|
sáddobossun
|
láse, metállaid jna. šliipen sádduiguin maid bossu
deattaáimmuin
|
sliping av glas, metall o.l. med sand som ein blæs ut med
trykkluft
|
sandblåsing
|
sandblästring
|
hiekkapuhallus
|
sandblasting
|
|
|
sággeguoskkahat > el-culci
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
sággejurssan
|
sylinddarlaš jurssan mas leat 2-4 ávjju ja man diamehtar lea
unni
|
sylindrisk fres med liten diameter og 2-4 skjær
|
pinnefres
|
pinnfräs
|
tappijyrsin, varsijyrsin
|
end mill
|
|
mašiidna
|
sággi
|
unna seakka bihtáš muoras dahje eará ávdnasis
|
lite, smalt stykke av tre eller anna materiale
|
pinne
|
pinne
|
tappi, vaarna, sokka
|
pin, dowel
|
|
mihttu
|
sáhcu
|
merkensárggis muhtun ávdnasis
|
oppmerking på materiale
|
riss
|
rits
|
piirrotus
|
scratching
|
|
mihttu
|
sáhcunnállu, soairu
|
bástilis nállohámat bargoneavvu mainna sárgu ávdnasii
|
verktøy med skarp spiss for å risse i materiale
|
rissenål
|
ritsnål
|
piirtopuikko, piirtokärki
|
scribing awl, scriber, scratch awl
|
|
mihttu
|
sáhcut
|
bástilis neavvuin sárgut ávdnasii
|
streke med kvass reidskap på arbeidsstykke
|
risse, ripe
|
ritsa
|
piirrottaa
|
scratch, scribe
|
|
data
|
sáhpán
|
dihtora stivrenbierggas mainna sirdá seavána šearpmas ja bidjá
johtui sierralágán doaimmaid
|
styrereidskap for datamaskin som ein kan flytte markøren med
over dataskjermen og sette i gang forskjellige funksjonar
|
mus
|
mus
|
hiiri
|
mouse
|
|
ávnnas
|
sáigun
|
gássaskoavhlliid gártan nana ávdnasii, omd. leikemiin
|
danning av gassporer i fast materiale, f.eks. ved støping
|
poredanning
|
porbildning
|
huokosten muodostuminen
|
pore forming
|
|
sveis
|
sálvu, sveisengurra
|
gaska pláhtaid, geđggiid jna. gaskkas mii galgá devdojuvvot
sveissain dahje eará deavdinávdnasiin
|
mellomrom mellom plater, steinar o.l. som skal fylles med sveis
eller fugemasse
|
fuge
|
fog
|
railo, välys
|
groove
|
|
data
|
sárggon
|
dihtorbierggas mii sárgu govadagaid báhpirii
|
datautstyr som teiknar ut figurar på papir
|
plotter[b], plottar[n], grafskriver[b], grafskrivar[n]
|
kurvskrivare, kurvritare
|
piirturi
|
plotter
|
|
mihttu
|
sárggus
|
sárgojuvvon govva
|
teikna attgjeving, bilete
|
tegning[b], teikning[n]
|
ritning
|
piirustus
|
drawing
|
|
mihttu
|
sárgunbreahtta
|
breahtta mas lea stellehahtti linjála ja mii geavahuvvo
teknihkalaš sárgumii
|
brett med stillbar linjal for teknisk teikning
|
tegnebrett[b], teiknebrett[n]
|
ritbräde
|
piirustuslauta
|
drawing board
|
|
fuolahas
|
sáttobábir, šliipenbábir
|
bábir masa leat liibmejuvvon šliipengortnit
|
papir med fastlima slipekorn
|
sandpapir
|
sandpapper
|
hiekkopaperi
|
emery paper, sandpaper
|
|
bohcci
|
seaguhangámmár
|
gámmár gos gássa- dahje njalberávnnjit seaguhuvvojit
|
kammer for blanding av to eller flere gass- eller
væskestrømmer
|
blandekammer
|
blandningskammare
|
sekoituskammio
|
mixing chamber
|
|
bohcci
|
seaguhanhátna
|
luoitinarmatuvra mas leat guokte ventiilla liegga ja galbma
čáhcái ja oktasaš luoitin
|
tappearmatur av to ventilar for varmt og kaldt vatn med felles
utløp
|
blandebatteri
|
blandare
|
sekoitin
|
mixing battery, mixer tap, mixing cock
|
|
ávnnas
|
seaguhit
|
suddadit metállaid oktii, dahje metállaid ja
eahpemetállaid
|
smelte sammen metaller, evt metall med ikkje-metall
|
legere
|
legera
|
lejeerata, seostaa
|
alloy
|
|
|
seaguhus > metállaseaguhus
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
seaguhusgorri
|
gorri ávdnasiid gaskkas gássa- dahje njalbeseaguhusas
|
forholdet mellom stoffene i en gass- eller væskeblanding
|
blandingsforhold
|
blandningsförhållande
|
seossuhde
|
proportion of ingredients, ratio of mixture
|
|
data
|
seaván
|
seavvi njeallječiegat, sárggis dahje eará mearka mii čájeha
gokko čállinmearka ihtá dihtoršerbmii
|
merke på dataskjerm som viser kor på skjermen ein kan skrive
eller utføre andre funksjonar, kan ha form som f.eks. blinkande
firkant, strek eller pil
|
markør
|
markör
|
kohdistin
|
cursor
|
|
|
seavdinbumpa > borahanbumpa
|
|
|
|
|
|
|
|
|
segohus > seaguhus, metállaseaguhus
|
|
|
|
|
|
|
|
|
sekundára > nuppáldas
|
|
|
|
|
|
|
|
|
serrat > rihkon
|
|
|
|
|
|
|
|
|
serrateret > rihkkuhit
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
sfearalaš
|
jorbadashámat, luođđahámat
|
kuleforma
|
sfærisk
|
sfärisk
|
pallomainen
|
spherical
|
|
mašiidna
|
sfearalaš láger
|
láger mas olggoriekkis lea siskobealde jorbadashámat ja
sisriekkis ovttas luđiiguin dahje rullaiguin sáhttá sajáiduvvat
olggorieggá ektui
|
lager der innersida av ytterringen har sfærisk form og
innerringen med kuler eller ruller fritt kan stille seg inn i forhold
til ytterringen
|
sfærisk lager
|
sfäriskt lager
|
pallomainen laakeri
|
spherical bearing
|
|
|
signála > mearka
|
|
|
|
|
|
|
|
elektro
|
sihkkarasti
|
komponeanta elektralaš rusttegiin mii botká elrávnnji go šaddá
menddo garas
|
komponent i elektrisk anlegg som bryt strømmen om han blir for
sterk
|
sikring
|
säkring
|
sulake, varoke
|
fuse
|
|
mašiidna
|
sihkkarastinriekkis
|
riekkis mii hehtte bisanan-sákki gahččamis olggos
|
ring som er slik innrettet at den hindrer en stopp-pinne i å
falle ut
|
sikringsring, orepinne
|
säkringsring
|
lukkorengas
|
snap ring
|
|
ávnnas
|
silli
|
mas leat ollu ráiggit dahje unna kanálažat
|
som har porer eller fine kanaler, svampet
|
porøs
|
porös
|
huokoinen
|
porous
|
|
hydr
|
silli
|
ráigebotnát ráhkkanus mainna sirre partihkkaliid dihto
sturrodagas eret njalbbis
|
anordning med perforert botn for å skille faste partiklar av ein
viss storleik frå væske
|
sil
|
sil
|
siivilä, suodatin
|
strainer, sieve
|
|
ávnnas
|
sinkadeapmi, sinken
|
gokčat sinkasuodjalusgerddiin (Zn)
|
dekke med vernelag av sink, Zn
|
forsinking, galvanisering
|
förzinkning, galvanisering
|
sinkitys
|
zink-plating, galvanization
|
|
ávnnas
|
sintren
|
proseassa mii alla temperatuvrras čatná fiinnagordnejuvvon
ávdnasa gortniid nannoseappot oktii
|
prosess som ved høy temperatur aukar samanholdinga mellom korna
i finkorna materiale
|
sintring
|
sintring
|
sintraus
|
sintering
|
|
fys
|
sirdin, transmišuvdna
|
energiija sirdin nuppi ráhkkanusas nubbái
|
det å føre over energi frå ei eining til ei anna
|
overføring, transmisjon
|
transmission, överföring
|
siirto, siirtymä
|
transmission
|
|
mihttu
|
sirdinmihtádas, hoiganmihtádas
|
mihtidanneavvu mainna gaska mihtiduvvo guovtti parallealla
ollola gaskkas, main nubbi lea lihkatkeahttá ja nubbi
hoigaduvvo
|
måleverktøy der avstanden blir målt mellom en fast kant og en
skyver som beveges parallelt med kanten
|
skyvelære, skyvemål
|
skjutmått
|
työntömitta
|
sliding caliper, vernier caliper, slide gauge
|
|
sveis
|
sisasuddan, sisasuddadeapmi
|
šolganlávggu suddan bárgoávdnasa sisa sveisedettiin
|
smeltebadets inntrenging i arbeidsstykket
|
innsmelting
|
inträngning
|
tunkeuma
|
weld penetration
|
|
mašiidna
|
sisriekkis
|
jorranlágera siskkit riekkis
|
den indre ringen i eit rullingslager
|
innerring
|
innerring, inre lagerring
|
laakerin sisäkehä
|
inner ring, inner race
|
|
|
sitkatvuohta > dávggasvuohta
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
skála
|
mihtádasa grádajuohkin
|
gradinndeling på måleinstrumenter
|
skala
|
skala
|
asteikko, mittakaava
|
scale, table
|
|
neavvu
|
skárrit, skierat
|
čuohppanneavvu mas leat guokte čuohppi ávjju mat johtet
oktii
|
skjæreverktøy med to skjærende egger som glir mot
hverandre
|
saks
|
sax
|
sakset, leikkuri
|
scissors, shears
|
|
mohtor
|
skearrogoazan
|
goazan mas lea jorri goahcaskearru guovtti goahcanlođi
gaskkas
|
bremse med friksjonsskiver som roterer mellom to
bremseklossar
|
skivebrems
|
skivbroms
|
levyjarru
|
disc brake
|
|
mašiidna
|
skearru, gearru
|
jorba, asehis pláhtta
|
rund, tynn plate
|
skive
|
skiva
|
levy
|
disc, plate, washer
|
|
fuolahas
|
skieivun
|
man ollu sylindara olggoš radiálalaččat gáidá gaskamearálaš
gaskkas áksásis dahje áksiálalaččat gáidá duolbadasas mii lea
njuolggočiegat áksása ektui
|
kor mye overflata av ein sylinder radialt varierer i avstand til
aksen eller aksialt vik av frå eit plan vinkelrett på aksen
|
kast, eksentrisitet
|
kast
|
heitto
|
eccentricity, run-out
|
|
|
skierat > skárrit
|
|
|
|
|
|
|
|
|
skivdnjeviŋkil > heivenviŋkil
|
|
|
|
|
|
|
|
huksen
|
skoađas
|
metállabihttá mii lea čadnojuvvon juoga masa ja doaibmá
suodjalussan, nanosmáhttin dahje čikŋan
|
metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller
pynt
|
beslag, panel
|
beslag
|
hela, heloitus, raudoitus
|
fittings, mountings, armature, garniture
|
|
ávnnas
|
skoavhli, ráhkku
|
siskkáldas ráigi / buoja nana ávdnasis
|
hulrom i fast materiale
|
pore, blære
|
por
|
huokonen
|
pore, void
|
|
|
skohter > mohtorgielka
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
skruvva
|
sylinddarlaš metállabihttá mas leat jeaŋgat ja dábálaččat
oaivi
|
sylindrisk metallstykke med gjenger og som regel hovud
|
skrue
|
skruv
|
ruuvi
|
screw
|
|
neavvu
|
skruvvačárvvon, lávgenruovdi
|
skruvvaneavvu mainna čárve bargoávdnasiid oktii
|
skrureiskap til å klemme saman arbeidsstykker
|
skrutvinge
|
skruvtving
|
ruuvipuristin
|
clamp frame, screw clamp
|
|
neavvu
|
skruvvadoalan, skruvvabasta
|
neavvu masa skruvve bargoávdnasa gitta
|
reiskap til å skru fast eit arbeidsstykke i
|
skruestikke
|
skruvstycke
|
ruuvipenkki
|
bench vice, vice
|
|
neavvu
|
skruvvageasán
|
čohkolaš dahje rihkkojuvvon sággi buoššoduvvon stális maid
dearpá dahje botnjá ráiggi sisa geassin dihtii olggos doddjon skruva
mii lea darvánan
|
konisk eller rifla pinne av herda stål for å slå eller vri inn i
eit hol for å trekke ut knekt skrue som har sett seg fast
|
skrueuttrekker[b], skrueuttrekkjar[n], grisepikk
|
skruvutdragare
|
ruuvin ulosvetäjä
|
screw extractor
|
|
neavvu
|
skruvvaruovdi, skruvvabonjan
|
neavvu mainna čavge ja luvve skruvaid main lea gurra
oaivvis
|
reiskap for å skru til og trekke ut skruar med spor i
hovudet
|
skrujern, skrutrekker[b], skrutrekkjar[n]
|
skruvmejsel
|
ruuvitaltta, ruuvimeisseli
|
screwdriver
|
|
neavvu
|
skruvvenčoavdda
|
giehtaneavvu mas lea njálbmi dahje ráigi mainna sáhttá dohppet
muhttera dahje skruvvaoaivvi birra; molssačoavdda, rabas čoavdda,
gohppočoavdda jnv.
|
handreiskap med kanta gap eller hol som kan gripe om mutterar
eller skruehovud; fellesord for skiftenøkkel, fastnøkkel, koppnøkkel
osv.
|
skrunøkkel
|
skruvnyckel
|
ruuviavain
|
spanner, wrench
|
|
|
skuibi > reakta
|
|
|
|
|
|
|
|
bohcci
|
skuohppu
|
bohccehámat riekkis mii lea gitta dahje sáhttá giddejuvvot
áksila birra dahje bovraráigái
|
rørforma foring, som står fast / kan festas på aksel eller i
boring
|
bøssing, hylse
|
bussning
|
(laakerin) holkki
|
bush(ing), sleeve, socket
|
|
|
smáhkku > vuolahas
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
smilčečiehka
|
čiehka várvenstális
|
vinkel på skjæreverktøy
|
hellingsvinkel
|
lutningsvinkel
|
kallistuskulma
|
rake, tool cutting edge inclination
|
|
ávnnas
|
smirrodat, smierusvuohta
|
nana ávdnasiid iešvuohta cuovkanit / doddjot hápmerievdama
haga
|
egenskap hos fast materiale å briste utan å gjennomgå særlig
formendring
|
sprøhet[b], sprøleik[n]
|
sprödhet
|
hauraus
|
brittleness
|
|
|
snađđen > fierdin
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
snáhki
|
fasta dahje stellehahtti stággu mainna cegge, hehtte dahje
dássida lihkadeami
|
fast eller justerbar stang for å støtte opp, hindre eller
utjevne bevegelse
|
stag
|
stag
|
side, tuki
|
rod, hanger, strutting
|
|
mihttu
|
sneaktačuohpastat, čuohpastat, sneaktagovva
|
olggoš mii boahtá oidnosii go čuohppá gaskat; jurddašuvvon
duolbbas sneakta juoga man áđa
|
flate som kjem fram ved gjennomskjæring; tenkt flate tvers
gjennom ein gjenstand
|
tverrsnitt, snitt
|
snitt
|
leikkaus, poikkileikkaus
|
cut, notch, section
|
|
huksen
|
snihkkár
|
bargi gii bargá muorraávdnasiiguin
|
handverkar som driv med trearbeid
|
snekker[b], snikkar[n]
|
snickare
|
puuseppä, kirvesmies
|
carpenter
|
|
|
snihkkársahá > fiellosahá
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
sŋiran, coakcečoavdda
|
neavvu mainna sirdá momeantta omd. muhtterii, das lea
giddenmekanisma nu ahte giehta sáhttá dolvojuvvot ovddos maŋos
|
reidskap til å overføre moment t.d. til mutter, har sperring så
armen kan føras fram og tilbake
|
skralle, smelle
|
spärrnyckel
|
räikkä, räikkäväännin
|
ratchet handle, ratchet wrench
|
|
mašiidna
|
soadjemuhtter
|
guovttesoajat muhtter mii skruvvojuvvo giehtafámuin
|
mutter med to vinger for å skru med handkraft
|
vingemutter[b], vengemutter[n]
|
vingmutter
|
siipimutteri
|
wing nut
|
|
mašiidna
|
soadji, guksi
|
radiála soadji gierddu birra, soadjehámat bargoorgána mii galgá
sirdit fámu áksilis dahje áksilii
|
radielle blad rundt periferien av eit hjul, bladforma
arbeidsorgan som skal overføre kraft frå eller til ein aksling
|
skovl
|
skovel, vinge, blad
|
siipi
|
blade, scoop, bucket, vane
|
|
|
soairu > náskál
|
|
|
|
|
|
|
|
|
soairu > sáhcunnállu
|
|
|
|
|
|
|
|
bohcci
|
sodju
|
bohcceoassi mii lea sojul
|
rørdel med bøy på
|
bend
|
knärör
|
käyrä
|
bend, elbow, angle, knee
|
|
mašiidna
|
sparaideapmi
|
mekánalaš heiludusat nana gorudiin, eahpedássásvuohta várvves ja
bargoávdnasis mii mielddisbuktá roamše olggoža
|
mekaniske svingninger i faste legemer, ubalanse i dreiebenk og
arbeidsstykke som fører til ujevn overflate
|
vibrasjon, sperring
|
vibration
|
tärinä
|
vibration
|
|
mašiidna
|
sparaidit
|
váikkuhuvvot mekánalaš heiludusain
|
være utsatt for mekaniske svingninger
|
vibrere
|
vibrera
|
täryttää, täristä
|
vibrate
|
|
neavvu
|
sparkel, deavdinniibi
|
neavvu mainna dásse olggoža sparkeldáiggiin ovdal málema
|
verktøy for å jamne flate med sparkelmasse før maling
|
sparkel
|
spackel
|
lasta
|
spattle, spatula, filling knife
|
|
huksen
|
sparkelastit
|
dásset olggoža sparkeldáiggiin ovdal málema
|
jamne flate med sparkelmasse før maling
|
sparkle
|
spackla
|
siloittaa
|
putty, fill
|
|
fuolahas
|
spáitastálli
|
stálli mas ráhkadit čuohppanneavvuid nugo várvenstáli,
jurssaniid, bovrraid jna., stális lea ollu W dahje Mo,Cr ja Va
|
stål beregnet for skjærende verktøy som dreiestål. freser, bor
osv. Høyt innhold av W, evt. Mo, Cr og Va
|
hurtigstål, snøggstål[n]
|
snabbstål
|
pikateräs
|
high-speed steel
|
|
|
spelle > belle
|
|
|
|
|
|
|
|
huksen
|
spiikkár
|
čohka metállanávli mas lea oaivi
|
spiss metallstift med hode
|
spiker[b], spikar[n]
|
spik
|
naula
|
nail
|
|
neavvu
|
spiikkárgeasán
|
gazzaneavvu mainna gaiku spiikkáriid
|
reiskap med klo til å trekke ut spiker
|
spikertrekker[b], spikartrekkjar[n], kjerringkjeft
|
spikutdragare
|
sorkkarauta, naulanvedin
|
nail puller
|
|
neavvu
|
spintočuohpan, bagadasčuohpan
|
stellehahtti čuohppanneavvu mainna čuohppá jorba
bagadasaid
|
stillbart skjæreverktøy for runde pakninger
|
pakningsskjærer[b], pakningsskjerar[n]
|
rundskärare
|
tiiviste leikkuri
|
adjustable packing ring cutter
|
|
mohtor
|
spintu, bagadas, bagaldat
|
juoga mii biddjo bohcciid dahje mašiidnaosiid gaskii dahkat
divttisin
|
mellomlegg for å gjøre overgang mellom rør eller maskindelar
tette
|
pakning
|
packning
|
tiiviste
|
gasket, jointing, packing
|
|
|
sponta > bonte
|
|
|
|
|
|
|
|
|
spontet > bontet
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
stahtalaš
|
mii lea dássedeattus, lihkatmeahttun
|
som er i jamvekt, rolig, urørlig
|
statisk
|
statisk
|
staattinen, tasapainoinen
|
static
|
|
elektro
|
stahtor
|
oassi elektromohtoris dahje generáhtoris mii orru lihkatkeahttá,
mii ii jora
|
faststående del av elektromotor eller generator
|
stator
|
stator
|
staattori
|
stator
|
|
|
starga > stáđis
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
stargatvuohta, stargodat, stirddisvuohta
|
nana ávdnasiid iešvuohta vuosttaldit sojahanfámuid
|
egenskap hos fast materiale å stå imot bøyekrefter
|
stivhet[b], stivleik[n]
|
styvhet
|
jäykkyys
|
stiffness, rigidity
|
|
sveis
|
stáđđi
|
rávdeneavvu stális mii lea vuođđun go dearpá
|
smedreidskap av stål til underlag for hamring
|
ambolt
|
städ
|
alasin
|
anvil, stake
|
|
fys
|
stáđis, starga
|
mii bistá rievdatkeahttá ovtta hámis
|
stødig, varig, som held seg uendra i samme form
|
stabil
|
stabil
|
pysyvä, vakaa
|
stable, steady
|
|
fys
|
stáđisvuohta, stargatvuohta
|
ávdnasa iešvuohta bissut rievdatkeahttá
|
det å vere stabil, fastleik, støleik
|
stabilitet
|
stabilitet
|
vakavuus, pysyvyys
|
stability
|
|
neavvu
|
stállebáddi, stálletoavva
|
stálleárpput bodnjojuvvon báddin
|
tau av tvinna ståltrådar
|
vaier
|
vajer, wire
|
vaijeri
|
wire
|
|
fuolahas
|
stálledoalan
|
doalan mainna doallá čuohppanneavvuid várvves dahje
heavvalis
|
holder for skjærande verktøy i dreiebenk og høvel
|
stålholder[b], stålhaldar[n]
|
stålhållare, stålfäste
|
teränpidin
|
tool holder
|
|
fuolahas
|
stálleullu
|
stállesárrasat maiguin geallá
|
stålfiber til å pusse med
|
stålull
|
stålull
|
teräsvilla
|
steel wool, steel shavings
|
|
ávnnas
|
stálli
|
dáhkohahtti seaguhus man váldoávnnas lea ruovdi ja mas lea
eanemusat 1.8%C ja vejolaš eará vuođđoávdnasat
|
smibar legering av jern og maks. 1.8% karbon og evt.flere
grunnstoff.
|
stål
|
stål
|
teräs
|
steel
|
|
|
stámpa > tánka
|
|
|
|
|
|
|
|
|
stealládat > vuloštus
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
steallefiilu
|
fiilu mas leat parallealla siiddut ja njuolggočiegat
sneaktačuohpastat, okta siidu lea bániid haga
|
fil med parallelle sider og rektangulært tverrsnitt, ei av
sidene uten tenner
|
ansatsfil
|
ansatsfil
|
lattaviila
|
flat file, blunt file, safe-edge file
|
|
bohcci
|
steallenihppel
|
bohcceoassi mas leat olgguldas jeaŋgat goappašiid bealde ja daid
gaskkas guđaborat stealli
|
rørdel med utvendige gjenger og en mellomliggende fast krage
(brystning)
|
ansatsnippel
|
sexkantnippel
|
kaksoisnippa
|
hexagon nipple
|
|
mihttu
|
stealleviŋkil, steallečiehka
|
viŋkil man guokte goabbatguhkkosaš juolggi leat njuolggočiehkan,
nuppi juolggis lea stealli
|
vinkel av to ujamnlange bein som står vinkelrett på kvarandre,
den eine med støttekant
|
anslagsvinkel, ansatsvinkel, vinkelhake
|
vinkelhake
|
kulmaviivain, suorakulmain
|
square, try square, joint hook
|
|
fuolahas
|
stealli
|
vuoláš, doarjja omd. šliipenmašiinnas
|
underlag, støtte f.eks. på slipemaskin
|
anlegg
|
stöd
|
tuki
|
support
|
|
bohcci
|
stealli
|
oassi mii geaigá olggos bohcce- dahje mašiidnaoasis; ceahkki
bargoneavvus
|
utståande parti på rør- eller maskindel; kant, rand, framspring
på verktøy
|
ansats, krage
|
ansats
|
olake, ulkonema
|
shoulder, collar, lug
|
|
|
steamppal > meandi
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
stellenskruvva
|
skruvva ceahkehis regulerema várás
|
skrue for trinnlaus regulering av noko
|
justeringsskrue, stillskrue
|
justerskruv, ställskruv
|
säätöruuvi
|
adjusting screw, set screw
|
|
sveis
|
stielkalakta
|
lakta mas pláhtat biddjojuvvojit maŋŋalagaid ja eará pláhtta fas
lavtta ala nu ahte gokčá sávnnji, das maŋŋil pláhtat durrojuvvojit
dahje sveisejuvvojit
|
skjøt av plater ved at ei plate legges over skjøten så den
dekker litt av begge, deretter nagles eller sveises
|
laskskjøt[b], laskskøyt[n]
|
skarvförbindning
|
limittäisliitos, limiliitos, palstasovite
|
fish joint, junction plate, but strap
|
|
|
stirddisvuohta > stargatvuohta
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
stivren
|
reguleren dahje dárkkisteapmi ruovttoluottalaktama haga
|
manøver- eller kontrollsystem uten tilbakekopling
|
styring
|
styrning
|
ohjaus
|
steering, control, operation
|
|
fuolahas
|
stivrenbielka
|
guoddi ja/dahje stivri profilhámat stállebielka, omd.
várvves
|
bærende og/eller styrende profilforma skinne, f.eks. på
dreiebenk
|
vange
|
prisma
|
johde, runko, johteet
|
bed, lathe bed
|
|
mašiidna
|
stivrenteknihkka
|
automáhtalaš proseassaid stivren ruovttoluottalaktama
haga
|
styring av automatiske prosessar uten tilbakekopling
|
styringsteknikk
|
styrteknik
|
ohjaustekniikka
|
control technique
|
|
data
|
stivrran
|
dihtora bierggas mii stivre muhtin eará biergasa doaibmama;
stivrran sáhttá sirdit dieđu, váldit vuostá ja dulkot gohččumiid dahje
dieđihit boasttuvuođaid
|
datautstyr som styrer funksjonen til anna utstyr; styreeininga
kan flytte informasjon, ta mot og tolke kommandoar eller melde frå om
feil
|
styreenhet[b], styreeining[n]
|
styrenhet
|
ohjain, ohjausosa
|
control unit
|
|
fys
|
suddadit
|
báhkadit juoidá nu ahte rievdá / molsu nana hámis golgi
hápmin
|
varme opp noko så det går over frå fast til flytande
|
smelte
|
smälta
|
sulattaa
|
melt
|
|
fys
|
suddat
|
rievdat / molsut nana hámis golgi hápmin
|
gå over frå fast til flytande form
|
smelte
|
smälta
|
sulaa
|
melt
|
|
biras
|
sudjenjealbma
|
jealbma mii suodjala oaivvi
|
hjelm for vern mot slag og støt mot hodet under arbeid
|
vernehjelm
|
skyddshjälm
|
suojakypärä
|
protective helmet
|
|
biras
|
sudjenláset
|
čalbmeláset sujiiguin suodjalit čalmmiid
|
øyebeskyttelse med glass og skjermer
|
vernebriller
|
skyddsglasögon
|
suojalasit
|
protective spectacles
|
|
biras
|
sudjenneavvut
|
neavvut mat suodjalit bargi vahágiid vuostá
|
utstyr for å verne arbeideren mot skader under arbeidet
|
verneutstyr
|
skyddsutrustning
|
suoja-asu, suojavarusteet
|
protective equipment
|
|
mohtor
|
sugadangiehta
|
giehta mii stivre ventiilalihkademiid njunneáksila lihkademiid
mielde
|
arm som styrer ventilrørslene ut i frå kamakslingen
|
vippearm
|
vipparm
|
venttiilinvipu
|
valve rocker, - lever
|
|
biras
|
suodjalusáittardeaddji
|
bargi gii lea válljejuvvon bealuštit bargiid beroštumiid
bargosuodjalusáššiin
|
arbeidar som er vald til å ivareta arbeidarane sine interesser i
arbeidsmiljøsaker
|
verneombud[b], verneombod[n]
|
skyddsombud
|
työsuojeluasiamies
|
safety trustee
|
|
sveis
|
suodjegássa
|
gássa mii suodjala čuovgadávggi ja sveisenlávggu
sveisedettiin
|
gass som beskytter lysbue og sveisebad under sveising
|
dekkgass
|
skyddsgas
|
suojakaasu
|
shield gas
|
|
hydr
|
suođđu
|
gássa olggosbeassan gosa ii galgga
|
det at gass slipp ut der den ikkje skal
|
lekkasje, lekk
|
läckage
|
vuoto
|
leak, leakage
|
|
eanan
|
suoidnespábbačárvvon
|
neavvu mainna deaddila suinniid spábban
|
reiskap for pressing/ rulling av høy til ballar
|
høyballepresse
|
rundbalspress, balpress
|
paalain
|
hay press
|
|
|
suonjárhltásaš > radiála
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
suorgebohcci
|
bohcci mii čohkke / biđge iesguđet surggiin / surggiide
bohccerusttegis
|
rør som fordeler/ samler til / fra forskjellige kurser i et
røranlegg
|
manifold, samlestokk, forgreiningsrør
|
manifold, samlingsrör, förgreningsrör
|
pakosarja, imusarja
|
manifold
|
|
mašiidna
|
suorresággi
|
stállenávli mas lea beallemánuhámat sneaktačuohpastat ja lea
sojahuvvon nu ahte geažit ovttas ožžot sylinddarhámi
|
stålnagle med halvmåneforma tverrsnitt, bøyd slik at endene
sammen får sylinderform
|
splint, splittpinne, saksesplint
|
sprint, saxpinne
|
sokkanaula
|
splint, splinter, pin, cotter, split pin
|
|
ávnnas
|
suvrenanu stálli
|
ruostameahttun stálli mii lea korrošuvdnananus suvrriid
vuostá
|
rustfritt stål med god korrosjonsbestandighet mot syrer
|
syrefast stål
|
syrafast stål
|
haponkestävä teräs
|
acid-proof stainless steel
|
|
sveis
|
sveisa
|
sávdnji mii šaddá sveisemiin
|
skøyt som kjem i stand når ein sveisar
|
sveis
|
svets
|
hitsi
|
weld
|
|
sveis
|
sveisašolgu
|
oassi sveissas mii lea badjel suddantemperatuvrra
|
det området i sveisen som er over smeltetemperatur
|
smeltebad
|
svetssmälta
|
hitsisula
|
molten pool, weld pool
|
|
sveis
|
sveisejeaddji
|
bargi gii sveise
|
arbeidar som driv med sveising
|
sveiser[b], sveisar[n]
|
svetsare
|
hitsaaja
|
welder
|
|
sveis
|
sveisen
|
metállabihtáid oktiigidden vuollelaččas dahje badjelaččas
suddantemperatuvrra ja mas liigeávdnasis leat sullii seamma iešvuođat
go bárgoávdnasis
|
samanføying av metallstykke ved temperatur like under eller over
smeltepunktet og der evt. tilsettmateriale har omlag samme egenskaper
som grunnmaterialet
|
sveising
|
svetsning
|
hitsaus
|
welding
|
|
sveis
|
sveisenapparáhta
|
apparáhta mainna sveise
|
apparat til å sveise med
|
sveiseapparat
|
svetsaggregat
|
hitauslaite
|
welding machine, - apparatus
|
|
sveis
|
sveisenárpu
|
metállaárpu mii geavahuvvo liigeávnnasin
gássasveisedettiin
|
metalltråd som brukas som tilsettmateriale ved
gassveising
|
sveisetråd
|
svetstråd
|
hitsauslanka
|
welding wire
|
|
sveis
|
sveisenboalddan
|
nađđa mainna seaguha ja dásse sveisengásaid
|
handtak for blanding og regulering av gasser for sveising /
lodding
|
sveisebrenner[b], sveisebrennar[n]
|
svetsbrännare
|
hitsauspoltin
|
welding burner, - torch
|
|
sveis
|
sveisenelektroda
|
gokčon sveisenárpu man čađa manná elrádvnji ja mii suddá ja
ráhkada sveissa
|
dekka sveisetråd som det går elektrisk straum gjennom og som
smeltar og lagar sveisen
|
sveiseelektrode
|
svetselektrod
|
hitsauselektrodi
|
welding electrode
|
|
|
sveisengurra > sálvu
|
|
|
|
|
|
|
|
sveis
|
sveisenhápma, sveisenmáska
|
sevdnjesláset hápma mii suodjala sveisejeaddji čalmmiid
|
maske med mørkt glass til vern ved sveising
|
sveisemaske, sveisehjelm
|
svetshjälm, svetsmask
|
hitsauskypärä, hitsaussuojus
|
welding helmet
|
|
sveis
|
sveisenluodda, sveisengurra
|
gurra maid deavdá sveisemiin
|
opning for å sveise i
|
sveisefuge
|
svetsfog
|
hitsisauma?
|
welding seam?
|
|
sveis
|
sveisenmoalki
|
sojahuvvon bohcci man čađa sveisengássa boahtá olggos
|
bøygd rør for sveisegass
|
sveisebend
|
svetsinsats
|
kaasuhitsauspilli
|
butt welding bend
|
|
sveis
|
sveisensuddon, sveisenšleađggastat
|
čalbmevihki man sivva lea sveisendola čuovga
|
augeskade pga. lys frå sveiseflamme eller lysbue
|
sveiseblink, sveiseblindhet
|
svetsblänk
|
hitsaussokeus, lumisokeus
|
arc eye
|
|
sveis
|
sveisensuotna, sveisenstreaŋga
|
liigeávnnasstreaŋga sveisema maŋŋil
|
streng av tilsettmateriale etter sveising
|
sveisestreng, sveiselarve
|
sträng
|
hitsattu palko
|
bead
|
|
sveis
|
sveisentransformáhtor, sveisenrievdadeaddji
|
sveisenapparáhta mii rievdada ja dásse elrávnnji ja
gealdaga
|
sveiseapparat som endrar og regulerer strømstyrke og
spenning
|
sveiseomformer[b], -omformar[n], -transformator
|
svetsomformare
|
hitsausmuuntaja
|
welding transformer
|
|
sveis
|
sveiset, áhcahit
|
metállabihtáid oktiigidden suddademiin dahje dearpamiin dahje
deaddilemiin alla temperatuvrras
|
samanføying av metallstykke ved å smelte dei saman eller hamre
eller presse ved høg temperatur
|
sveise
|
svetsa
|
hitsata
|
weld
|
|
mohtor
|
sylinddar
|
latnja gos boaldin, oljo- dahje áibmodeatta dagaha mekánalaš
fámu mii doalvu meanddi
|
holrom der forbrenning, olje- eller gasstrykk utvikler mekanisk
kraft som driver et stempel
|
sylinder
|
cylinder
|
sylinteri
|
cylinder
|
|
|
sylinddargorut > mohtorgorut
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
sylinddarsuođđaniskkan
|
apparáhta mainna iská áimmu suođđama sylindaris
|
testapparat for å undersøke luftlekkasje fra sylinderen
|
sylinderlekkasjetester[b], -testar[n]
|
|
vuotomittari
|
cylinder leak tester
|
|
fys
|
symmetralaš
|
maid sáhttá juohkit guovtti ovttalágán oassái mat leat
goabbatguoimmiska speadjalgovva
|
som kan delas i to like halvdelar som utgjør spegelbilete av
kvarandre
|
symmetrisk
|
symmetrisk
|
symmetrinen
|
symmetric
|
|
mohtor
|
synkronmohtor
|
molssarávdnjemohtor mas jorranlohku vástida rávnnji
periodalohkui
|
vekselstraumsmotor der turtallet samsvarar med periodetalet for
straumen
|
synkronmotor
|
synkronmotor
|
tahtimoottori, synkronimoottori
|
synchronous motor
|
|
mohtor
|
synkruvdnalaš
|
oktanaga, jeavddalaš, mas lea seamma referanseáigi
|
samtidig, som har samme referansetid
|
synkron
|
synkron
|
synkroninen, tahdistettu
|
synchronous
|
|
ávnnas
|
syntetalaš
|
mii ii leat luondobuvttadus, mii lea ráhkaduvvon
industriijalaččat kemiijalaš reakšuvnnaid bokte
|
ikke naturprodukt, stoff framstilt industrielt ved kjemiske
reaksjoner
|
syntetisk
|
syntetisk
|
synteettinen
|
synthetic
|
|
|
systema > vuogádat
|
|
|
|
|
|
|
|
data
|
šearbma
|
TV-ruvtto lágáš bierggas masa dihtor sárgu bustávaid ja govaid
dasa prográmmaid mielde
|
TV-rute-liknande utstyr der ein får fram det ein skriv inn på
ein datamaskin bilete i samsvar med program og kommandoar
|
skjerm
|
bildskärm
|
näyttö
|
screen, monitor, display
|
|
fuolahas
|
šelget, geallat
|
geallat olggoža šealgadin
|
behandle ei overflate så den oppnår glans
|
polere
|
polera
|
kiillottaa
|
polish
|
|
neavvu
|
šimir
|
duolba čielgi niibbis dahje ákšus
|
flat rygg på kniv eller øks
|
knivrygg / øksehammer[b], -hammar[n]
|
knivrygg
|
hamara
|
back edge of knife
|
|
ávnnas
|
šlámbarruovdi, roaisteruovdi
|
ruovde- ja stálleruskkat mat vuvdojuvvojit
ođđasisgeavaheapmái
|
jern- og stålavfall som omsettes for gjenvinning
|
skrapjern
|
järnskrot
|
romurauta
|
scrap iron
|
|
bohcci
|
šláŋŋa
|
sojahahtti plásta- dahje gummebohcci man čađa njalbi dahje gássa
sáhttá mannat
|
bøyelig rør av plast eller gummi til å leie væske eller
gass
|
slange
|
slang
|
letku
|
hose
|
|
bohcci
|
šláŋŋačárvvon
|
čavgehahtti stállegierdu mainna gidde šláŋŋa bohccái
|
stillbar klemme av stål for å feste slange på rør
|
slangeklemme
|
slangklämma
|
letkunkiristin
|
hose clip, hose clamp
|
|
biras
|
šlápma, válla
|
muosehuhtti, vahágahtti dahje earáláhkái unohis jietna
|
forstyrrende, skadelig eller på annen måte uønska lyd
|
støy
|
buller
|
melu
|
noise
|
|
mohtor
|
šleađggočuovga
|
jorri, ravki várrenčuovga
|
blinkande, roterande varsellys
|
blinklys, varsellys
|
blinkers
|
vilkkuvalo
|
flash light
|
|
neavvu
|
šleagga
|
stuorra, lossa veažir mas lea guhkes nađđa
|
stor, tung hammar med langt skaft
|
slegge, sleggje[n]
|
slägga
|
moukari, leka
|
sledge hammer, mallet, maul
|
|
fuolahas
|
šliipa
|
fiinnagortnat šliipenskearru mainna šliipe giehtaneavvuid
|
finkorna slipeskive for sliping av handverktøy
|
slipestein
|
slipsten
|
hiomakivi, tahko
|
grind stone, grinding wheel
|
|
fuolahas
|
šliipen
|
vuolahasčuohppanvuohki mas čuohppanneavvut leat gortnit mat leat
gitta šliipenskearrus
|
sponskjærande bearbeiding der skjæreverktøyet er korn som sit
fast i ei slipeskive
|
sliping
|
slipning
|
hiominen
|
grinding, sharpening
|
|
|
šliipenbábir > sáttobábir
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
šliipengordni, šliipenmoallu
|
unna čuohppannevvožat mat leat gitta šliipenskearrus
|
små skjæreverktøy som sit fast i ei slipeskive
|
slipekorn
|
slipkorn
|
hiomarae
|
abrasive grain, - particle
|
|
fuolahas
|
šliipenliidni
|
gođus masa leat giddejuvvon šliipengortnit
|
tekstil med innlagte slipekorn
|
slipelerret
|
slipduk, smergelduk
|
hiomakangas
|
abrasive cloth, emery cloth
|
|
fuolahas
|
šliipenmašiidna
|
elektralaš mašiidna mainna šliipe
|
elektrisk maskin til å slipe med
|
slipemaskin
|
slipmaskin
|
hiomakone
|
grinding machine
|
|
fuolahas
|
šliipenmálle
|
málle man mielde šliipe, erenoamážit čuohppanneavvuid
čiegaid
|
mal til å slipe etter, særlig for vinkler på sponskjærende
verktøy
|
slipelære
|
|
teräkulma tulkki
|
grinding gauge
|
|
fuolahas
|
šliipennibba
|
unna šliipenskerroš nađain mii giddejuvvo
giehtašliipenmašiidnii
|
lita slipeskive med skaft for montering i handslipemaskin
|
slipestift
|
slipstift
|
hiomakara
|
grinding pin
|
|
fuolahas
|
šliipenskearru
|
skearru mas leat šliipengortnit čatnanávdnasis
|
skive av slipekorn i bindemiddel
|
slipeskive
|
slipskiva
|
hiomalaikka
|
grinding wheel, grinding disc
|
|
fuolahas
|
šliipet
|
čuohppat vuolahasaid gortniiguin mat leat gitta jorri
skearrus
|
skjære spon med korn som sit fast i ei roterande skive
|
slipe
|
slipa
|
hioa
|
grind, sharpen
|
|
|
šlimpa > dearba
|
|
|
|
|
|
|
|
|
šloaŋkkisteapmi > loaŋkkisteapmi
|
|
|
|
|
|
|
|
neavvu
|
šluppot
|
dearpanneavvu mas lea nađđa ja sylinddarhámat oaivi
|
bankereiskap med sylinderforma hovud på skaft
|
klubbe
|
klubba
|
nuija
|
mallet, beetle
|
|
mohtor
|
šohkka > buváhat
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
šolgantemperatuvra
|
termperatuvra go nana ávnnas suddá njalbin
|
den temperatur der et fast stoff går over til væske
|
smeltetemperatur, smeltepunkt
|
smälttemperatur, smältpunkt
|
sulamispiste
|
melting temperature, melting point
|
|
sveis
|
šolgenávnnas, šolggas
|
njalbi, suohkat dahje bulvarat mat lásihuvvojit jugahettiin vai
geardi jávká ja jugadanávnnas darvána buorebut
|
væske, pasta eller pulver som tilsettas ved lodding for å fjerne
belegg og gi bedre feste
|
flussmiddel
|
flussmedel
|
juoksute, juotostahna
|
flux, soldering paste, fluidizer
|
|
ávnnas
|
šolgu
|
olles metállahivvodat mii ain hávil šolgaduvvo ommanis
|
hele metallmengda som er smelta i omnen samtidig
|
smelte
|
smälta
|
sulatuserä, sula
|
melt, molten mass
|
|
fuolahas
|
šuokŋaiskan
|
šliipenskearru iskan, dainna lágiin ahte doallá skearru luovusin
ja dearpala dan gullat šuoŋas lea go skearrus ráhku
|
test av slipeskive, ved å holde skiva laust og slå på den, vil
man av klangen høre om det er sprekk i skiva
|
klangprøve
|
klangkontroll
|
koputuskoe
|
sound testing
|
|
neavvu
|
T-nađđa
|
náđđa skruvvenneavvuide, das lea stággu mii manná ráiggi čađa
nuppi oasis, mas lea njealječiegat bunci
|
skaft for skruverktøy, består av ei stang som går gjennom et
hull i del med firkantfeste
|
T-arm, T-handtak
|
T-handtag
|
T-väännin
|
T- handle
|
|
hydr
|
tánka, lihtti, stámpa
|
gitta lihtti masa vurke njalbbi dahje gása
|
lukka kjerald, kanne e.l. til å ha væske eller gass i
|
beholder[b], behaldar[n], tank
|
tank, behållare
|
säiliö
|
container, bin, reservoir, tank
|
|
mihttu
|
teleskohpamihtádas
|
lássehahtti, dávgededdon mihtidanneavvu mainna sirdá siskkáldas
mihtuid
|
låsbart, fjærbelasta måleinstrument for overføring av innvendige
mål
|
teleskopmål
|
teleskopstickmått
|
pistomitta
|
telescopic gauge
|
|
mihttu
|
toleránsa
|
dohkkehuvvon gáidu / erohus vuođđomihtu ektui
|
tillatt avvik i forhold til basismål
|
toleranse
|
tolerans
|
toleranssi
|
tolerance, allowance, margin
|
|
mihttu
|
toleránsaguovlu
|
guovlu man siste duohta mihttu galgá leat
|
område målet skal være innafor
|
toleranseområde
|
toleransområde
|
toleranssialue
|
tolerance range
|
|
eanan
|
traktor
|
mohtorfievru mainna geassá eanandoalloneavvuid ja/dahje addá
fámu daidda
|
motordreve kjøretøy nytta til å dra og/eller levere kraft til
landbruksreidskapar
|
traktor
|
traktor
|
traktori
|
tractor
|
|
eanan
|
traktordáigu
|
traktorneavvu mainna čoaggá ja fievrrida suinniid
|
traktorreiskap til å samle og tranportere høy med
|
høysvans
|
hösvans
|
heinähäntä
|
hay rake, buckrake
|
|
elektro
|
transformáhtor
|
apparáhta mainna rievdada molssarávnnji dihto gealdagis
nubbái
|
apparat utan rørlige delar til å forme om vekselstraum frå ei
spenning til ei anna
|
transformator
|
transformator
|
muuntaja
|
transformer
|
|
elektro
|
transistor
|
nannenelemeanta mas lea okta beallejođadas ja moadde
elektroda
|
forsterkarelement av ein halvleiar og to eller fleire
elektrodar
|
transistor
|
transistor
|
transistori
|
transistor
|
|
|
transmišuvdna > sirdin
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
trapesajeaŋga
|
jeaŋga mas lea trapesahámat sneaktačuohpastat
|
gjenger med trapesforma tverrsnitt
|
trapesgjenge
|
trapetsgänga
|
trapetsikierre
|
trapezoid thread
|
|
mašiidna
|
turbiidna
|
mašiidna mii rievdada energiija mii lea golgi njalbbis dahje
gásas mekánalaš jorreenergiijan
|
kraftmaskin der energien i strøymande væske eller gass blir ført
over til arbeidsmaskinar
|
turbin
|
turbin
|
turbiini
|
turbine
|
|
mohtor
|
turbo
|
áibmobumpa mii addá badjedeaddaga mohtoris
|
luftpumpe som sørger for overtrykk i motor
|
turbo, turbokompressor
|
turbo
|
turbo, ahdin
|
turbo charger, turbo compressor
|
|
elektro
|
tyristor
|
stivrejuvvon beallejođadasnjuolggan
|
styrt halvlederlikeretter
|
tyristor
|
tyristor
|
tyristori
|
thyristor
|
|
|
uniuvdna > lihtolaš
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
vadjanmašiidna
|
mášiidna mainna čuohppá dahje deaddila hámiid
metállapláhtas
|
maskin for å klippe eller presse ut former av metallplate
|
stansemaskin
|
stansmaskin
|
meistauskone, lävistyskone
|
punching machine, stamping machine
|
|
mašiidna
|
vadjat
|
čuohppat dahje deaddilit hámiid metállapláhtas
|
klippe eller presse ut former av metallplate
|
stanse, lokke
|
stansa
|
meistää, lävistää
|
punch, stamp
|
|
|
vadnil > fadnil
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
vajan
|
bargoneavvu mainna čuohppá dahje deaddila hámiid
metállapláhtas
|
verktøy til å klippe eller presse ut former av
metallplater
|
stanseverktøy
|
stansverktyg
|
meisti
|
punching tool, stamp(er)
|
|
fuolahas
|
valljudanmálle
|
ráhkkanas mii doallá bargoávdnasa lihkaskeahttá sajistis
ovttahat gálvvuid valljudeames
|
innretning til å halde eit arbeidsstykke på plass i samband med
masseproduksjon
|
jigg
|
jigg
|
ohjain, malline, jiki
|
jig
|
|
mohtor
|
variáhtor
|
ceahkehis molsson, dávjá jorahuvvon ruomain
|
trinnlaust gir, ofte reimdreve
|
variator
|
variator
|
variaattori, muunnin
|
variator
|
|
mašiidna
|
váfistansoađis, vuoktasoađis
|
dávge sojahuvvon guovttesuorat stállesággi
|
fjærande bøygd stålpinne med to greiner
|
fjærsplint[b], fjørsplint[n], hårnål
|
|
sakka
|
hair pin spring
|
|
|
váhttar > čáhcečalbmi
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
váibadahttin
|
ávdnasa geanuhuhttin geardduhuvvon noađuhemiid geažil
|
svekking av materiale ved gjentatte påkjenninger
|
utmatting
|
utmattning
|
väsyminen
|
fatigue
|
|
hydr
|
váidudeapmi
|
vuohki goahcat meandelihkadeami go meandi lea lahkaneame
geahčái
|
måte å retardere stempelbevegelsen på når stempelet nærmer seg
sin endestilling
|
demping
|
dämpning
|
vaimennin
|
cushioning
|
|
hydr
|
váidudit
|
geahpedit nordama, omd deattaáibmosylindaris
|
døyve, minske støt, f.eks. i trykkluftsylinder
|
dempe
|
dämpa
|
vaimentaa,hiljentää
|
cushion, damp
|
|
fys
|
váikkuhusmearri, doaibmanmearri
|
gorri ávkkálaš energiija ja geavahuvvon energiija gaskkas
|
forholdet mellom nytteenergi og forbrukt energi
|
virkningsgrad[b], verknadsgrad[n]
|
verkningsgrad
|
hyötysuhde
|
efficiency
|
|
fuolahas
|
váldoávju, oaiveávju
|
čuohppanneavvu deháleamus čuohppanávju
|
den viktigaste skjærande eggen på eit skjæreverktøy
|
hovedegg[b], hovudegg[n]
|
huvudskäregg, huvudegg
|
pääleikkuusärmä
|
major cutting edge, main cutting edge
|
|
|
válla > šlápma
|
|
|
|
|
|
|
|
|
vállu > boson
|
|
|
|
|
|
|
|
|
válsa > ludni
|
|
|
|
|
|
|
|
mašiidna
|
válsadoaimmahat
|
mašiidna dahje fabrihkka mii gieđahallá metálla válsemiin
|
maskin eller fabrikk til arbeiding av metall med valsing
|
valseverk
|
valsverk
|
valssilaitos, valssaamo, valssain
|
rolling mill
|
|
fuolahas
|
válsajurssan
|
sylinddarlaš jurssan mas leat ávjjut birrasis
|
sylindrisk fres med skjær på omkretsen
|
valsfres
|
valsfräs
|
lieriöjyrsin
|
cylindrical cutter, plain milling cutter
|
|
fuolahas
|
várve, várvenbeaŋka, jorahanbeaŋka, vátnanbeaŋka
|
mašiidna mainna čuohppá vuolahasaid jorri bargoávdnasis
|
sponskjærande bearbeidingsmaskin der ein med skjæreverktøy
lausgjør spon frå eit roterande arbetsstykke
|
dreiebenk
|
svarv
|
sorvi
|
lathe
|
|
fuolahas
|
várvenstálli
|
čuohppanneavvu mainna čuohppá vuolahasaid jorri bargoávdnasis
várvves
|
stålverktøy brukt til avsponing i dreiebenk
|
dreiestål
|
svarvstål
|
sorvinterä
|
lathe tool, turning tool
|
|
fuolahas
|
várvet, jorahit, vátnat
|
čuohppat vuolahasaid jorri bargoávdnasis
|
skjære spon av roterende arbeidsstykke
|
dreie
|
svarva
|
sorvata
|
turn
|
|
|
várvvár
|
bargi gii várve
|
arbeider som dreier
|
dreier[b], dreiar[n]
|
svarvare
|
sorvari, sorvaaja
|
turner
|
|
|
vátnanbeaŋka > várve
|
|
|
|
|
|
|
|
|
vátnat > várvet
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
vávdna
|
ráhkkanus mas leat unnimusat okta áksil ja guokte juvlla ja mii
geavahuvvo fievrredeapmái
|
transportreiskap med overstell som kviler på minst ein aksling
med hjul på kvar side
|
vogn
|
vagn
|
vaunu
|
wagon, carriage
|
|
|
vávlet > goahcat
|
|
|
|
|
|
|
|
|
vávlu > goazan
|
|
|
|
|
|
|
|
fys
|
veadjoárja
|
vurkejuvvon mekánalaš energiija, mii sáhttá rievdat
johtinenergiijan
|
opplagra mekanisk energi som kan omvandlas til
rørsleenergi
|
potensiell energi, stillingsenergi
|
potentiell energi
|
potentiaalienergia
|
potential energy
|
|
mašiidna
|
veaika
|
báddi bodnjojuvvon dahje gođđojuvvon láiggis mii njámmá
boaldinávdnasa dahje vuoidanoljju
|
strimmel av tvinna eller vove garn som syg opp brennstoff eller
smøreolje
|
veke[b], veike
|
veke
|
sydän
|
wick
|
|
mášiidna
|
veaikavuoidan
|
vuoidan go vuoidanolju gessojuvvo bajás oljolávggus veaikka čađa
mii manná vulos oljju sisa
|
smøring der smøreolje blir trukke opp frå eit oljebad gjennom
veike som går ned i olja
|
vekesmøring[b], veikesmørjing[n]
|
veksmörjning
|
sydänvoitelu
|
wick lubrication
|
|
ávnnas
|
veaiki
|
Cu, vuođđoávnnas
|
Cu, grunnstoff
|
kopper[b], kopar[n]
|
koppar
|
kupari
|
copper
|
|
fys
|
veaktastággu
|
stággu mas lea okta lágerastončuokkis
|
stang som er lagra om eit punkt
|
vektstang[b], vektstong[n]
|
hävstång
|
vipu
|
lever
|
|
|
veallut > láskut
|
|
|
|
|
|
|
|
eanan
|
vealta, pluga
|
neavvu mainna čuohppá ja jorgala eatnama
|
reidskap til å skjære ut og vende jord
|
plog
|
plog
|
aura
|
plough
|
|
fuolahas
|
vealujursanmašiidna
|
jursanmašiidna man jursanjorri lea veallut
|
fresemaskin med horisontal fresespindel
|
horisontalfresemaskin
|
horisontalfräsmaskin, planfräsmaskin
|
tasojyrsinkone
|
horisontal milling machine, plain -
|
|
neavvu
|
veažir
|
dearpanneavvu mas lea geahppa nađđa ja lossa oaivi
|
bankereidskap med lett skaft og tungt slaghovud
|
hammer[b], hammar[n]
|
hammare
|
vasara
|
hammer
|
|
neavvu
|
veive, veaiva
|
nađđa mainna joraha juoidá
|
handtak for å dreie noko rundt
|
sveiv; veiv
|
vev
|
kampi, veivi
|
crank, handle
|
|
mohtor
|
veiveáksil
|
áksil mii nuppástuhttá meandelihkademiid jorranin
|
aksel som tar imot stempelrørslene og omformar dei til
rotasjon
|
veivaksel
|
vevaxel
|
kampiakseli
|
crankshaft
|
|
mohtor
|
veiveculci
|
oassi veiveákselis gosa meandenađđa lágerasto
|
tappen som veivstonghovudet grip om mellom veivarmane
|
veivtapp
|
vevtapp
|
kammentappi
|
crank pin
|
|
|
veivestággu > meandestággu
|
|
|
|
|
|
|
|
mohtor
|
veiveviessu, veivekássa
|
kássa veivve birra boaldinmohtoras
|
hus rundt veivene i forbrenningsmotor
|
veivhus, veivkasse
|
vevhus
|
kampikammio
|
crankcase
|
|
mohtor
|
ventiila
|
áhta mainna baskida/galljida rávdnjegeainnu
|
stengegreie for strøymande medium
|
ventil
|
ventil
|
venttiili
|
valve
|
|
mohtor
|
ventiilačohkkehat
|
šliipejuvvon čohkkehat gieralohkis man vuostá ventiila dahppá /
gidde
|
slipt sete i topplokk som ventilen tetter mot
|
ventilsete
|
ventilsäte
|
venttiilin istukka
|
valve seat
|
|
mohtor
|
ventiilalovttan
|
ráhkkanus mainna lokte ventiilla vai rahpasa
|
innretning til å løfte ventil slik at den er åpen for
gjennomstrømning
|
ventilløfter[b], ventilløftar[n]
|
ventillyftare
|
venttiilinnostin
|
valve tappet
|
|
mašiidna
|
viđjedoaibma
|
fápmosirddiheapmi viđjjiid ja viđjejuvllaid bokte
|
overføring av kraft ved hjelp av kjeder og kjedehjul
|
kjededrift
|
kedjedrift
|
ketjukäyttö
|
chain drive
|
|
mašiidna
|
viđjejuvla
|
bátnejuvla viđjedoaimma várás
|
tanna hjul for kjededrift
|
kjedehjul
|
kedjehjul
|
ketjupyörä
|
chain wheel
|
|
mašiidna
|
viđjelássa, viđjelohkka
|
čoavddihahtti viđjelađas mainna goallosta viđjji
|
demonterbart kjedeledd
|
kjedelås
|
kedjelås
|
ketjulukko
|
chain lock
|
|
mašiidna
|
viđji, láhkki
|
metállabáddi mii lea ráhkaduvvon lađđasiin
|
metallband samansatt av ledd
|
kjede
|
kedja
|
ketju
|
chain
|
|
mohtor
|
vihkeohcan
|
iskkadeapmi mearridit vigi saji ja hámi
|
undersøking for å bestemme en feils posisjon og art
|
feilsøking
|
felsökning
|
vian paikannus
|
fault location, fault finding
|
|
|
vihkket > hirret
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
viisár
|
njuolla dahje nállu mii čájeha áiggi, háltti, deaddaga
jnv.
|
pil eller nål som syner tid, retning, trykk osv.
|
viser[b], visar[n]
|
visare
|
osoitin
|
indicator
|
|
eanan
|
vikša
|
rabas fárppal mii sáhttá jorrat ja man birra sáhttá giessat
bátti
|
åpen vinde, trommel
|
haspel
|
haspel
|
kela, vintturi
|
reel, swift, capstan
|
|
|
vinjubasttat > gilgacikcenbasttat
|
|
|
|
|
|
|
|
|
vinta > lovtton
|
|
|
|
|
|
|
|
|
vinte, vinta
|
ráhkadus mainna lokte dahje rohtte
|
innretning til å heise eller hale noko med
|
vinsj, spill[b], spel[n]
|
vinsch, spel
|
vintturi, nosturi
|
winch
|
|
neavvu
|
viŋkil, čiehka
|
gitta dahje stellehahtti bargoneavvu mainna dárkkista / merke /
mihtida čiegaid
|
fast eller regulerbart verktøy til å måle opp vinkel
|
vinkel
|
vinkel
|
suorakulma
|
square, angle gauge, bevel protractor
|
|
|
viŋkilšliipa > čiehkašliipa
|
|
|
|
|
|
|
|
ávnnas
|
viskositehta
|
njalbbi vuosttaldus golgamii, siskkáldas goaza geažil
|
en væskes motstand mot å flyte, pga indre friksjon
|
viskositet
|
viskositet
|
viskositeetti
|
viscosity
|
|
mašiidna
|
vuloštus, stealládat
|
starga steallelágán vuođđu , omd. mašiinna vuolde
|
stabilt underlag for f.eks. maskin
|
fundament, sokkel
|
fundament
|
perustus, laiteperustus
|
foundation, base
|
|
mohtor
|
vuodjinfievru
|
ráhkkanus mainna vuodjá
|
innretning til å kjøre med
|
kjøretøy
|
fordon
|
ajoneuvo
|
vehicle
|
|
fys
|
vuođđo-, primára, álgo-
|
álgolaš, vuđolaš, mii boahtá vuosttažettiin
|
opphavelig, grunnleggande, som kjem først
|
primær
|
primär
|
ensisijainen, pää-
|
primary
|
|
elektro
|
vuođđobiire, álgobiire
|
rávdnjebiire geavahuvvon addit fámu váldofierpmádagas
transformáhtora álgobeallái
|
straumkrins brukt til å forsyne inngangssida på ein
transformator med straum frå hovudnettet
|
primærkrets[b], primærkrins[n]
|
primärkrets
|
pääpiiri, ensiöpiiri
|
primary circuit
|
|
|
vuođđogealdu > álgogealdu
|
|
|
|
|
|
|
|
mihttu
|
vuođđomihttu
|
válmmaštusmihtu ja válmmaštustoleranssa vuođđu /
vuolggasadji
|
utgangspunkt for tilvirkningsmål og tilvirkningstoleranse
|
basismål
|
basmått
|
perusmitta
|
modular measure, starting point
|
|
fys
|
vuogádat, systema
|
joavku unnit ovttadagain mat ráhkadit oktasaš dahje
ovttasdoaibmi ollisvuođa
|
gruppe av mindre einingar som lagar ein samordna eller
samverkande heilskap
|
system
|
system
|
järjestelmä, systeemi
|
system
|
|
hydr
|
vuohču
|
njalbbi beassan gosa ii galgga
|
det at væske slipp ut der den ikkje skal
|
lekkasje, lekk
|
läckage
|
vuoto
|
leak, leakage
|
|
mašiidna
|
vuoidangurra, vuoidanluodda
|
gurra njoalvelágeris addit saji vuoidasii
|
spor i glidelager for å gi plass til smøremiddel
|
smørespor[b], smørjespor[n]
|
smörjspår
|
voitelu-ura
|
oil groove
|
|
ávnnas
|
vuoidannihppel
|
unna bohccebunccáš man čađa vuoiddanas dolvojuvvo lágera sisa,
ja mas lea ventiila mii hehtte vuoiddanasa máhccamis
|
liten rørtapp som leier smørefett inn i lager, med ventil som
hindrar at smurningen blir pressa ut att
|
smørenippel[b], smørjenippel[n]
|
smörjnippel
|
voitelunippa
|
grease nipple
|
|
mašiidna
|
vuoidat
|
oljjuin, vuojain dahje eará ávdnasiin vuolidit goaza ja /dahje
suodjalit kemiijalaš váikkuhusaid vuostá
|
sette inn med olje, fett eller anna middel for å redusere
friksjon og / eller beskytte mot kjemisk angrep
|
smøre[b], smørje[n]
|
smörja
|
voidella, rasvata
|
lubricate, grease
|
|
ávnnas
|
vuoiddanas
|
nana dahje beallegolgi vuoiddas mii sisttisdoallá vuoidanoljju
ja suohkudanávdnasa
|
fast eller halvflytende smøremiddel som består av ei smøreolje
og et fortykningsmiddel
|
smørefett[b], smørjefeitt[n]
|
smörjfett
|
voitelurasva
|
lubricating grease
|
|
ávnnas
|
vuoiddas
|
golgi dahje nana ávnnas mii vuolida goaza guovtti olggoža
gaskkas
|
flytende eller fast middel for å redusere friksjon mellom to
flater
|
smøremiddel[b], smørjemiddel[n]
|
smörjmedel
|
voiteluaine
|
lubricant
|
|
mašiidna
|
vuoiddasassi, vuoiddasfilbma
|
vuoiddas guovtti lágerolggoža gaskkas
|
sjikt av smøremiddel mellom to lagerflater
|
smørefilm[b], smørjefilm[n]
|
smörjfilm
|
voiteluainekerros
|
lubricating film
|
|
neavvu
|
vuoiddasbožán
|
neavvu mainna deaddila vuoidasa vuoiddasnihppaliid čađa
|
reiskap til å presse feitt inn i smøreniplar med
|
fettpresse[b], feittpresse[n]
|
fettspruta
|
voitelupuristin, voiteluruisku
|
grease gun
|
|
ávnnas
|
vuoiddasolju
|
olju mainna vuolida goaza guovtti olggoža gaskkas
|
olje til å minske friksjonen mellom glideflater
|
smøreolje[b], smørjeolje[n]
|
smörjolja
|
voiteluöljy
|
lubricating oil
|
|
fys
|
vuoktabohccedoaibma, kapillardoaibma
|
iđa / fenomena ahte njalbi seakka bohccis loktana badjelii go
njalbbi dássi bohcci olggobealde
|
det fenomen at væska i eit tynt rør stig over væska utafor
røret
|
kapillarvirkning[b], hårrørs-, -verknad[n]
|
kapillaritet,hårrörsverkan
|
hiusputki-ilmiö, kapillaari-ilmiö
|
capillary action
|
|
|
vuoktasoađis > váfistansoađis
|
|
|
|
|
|
|
|
fuolahas
|
vuolahas, fuolahas, smáhkku
|
bihtáš mii lea čuhppojuvvon muoras dahje metállas
|
flis som er skoren av tre eller metall
|
spon
|
spån
|
lastu
|
chip
|
|
fuolahas
|
vuolahasčiehka
|
čiehka dan bealde čuohppanávjjus gosa vuolahasat mannet
|
vinkel på den sida av skjæreeggen som spona går
|
sponvinkel
|
spånvinkel
|
rintakulma
|
back-rake angle
|
|
fuolahas
|
vuolahasčuohppan, vuolahastin
|
oktasašnamahus gieđahallanvugiide maiguin ávnnas váldojuvvo eret
čuohppamiin vuolahasaid; várven, jurssaheapmi, heavvalastin, sahen ja
šliipen
|
fellesbetegnelse for bearbeidingsmetoder der materiale fjernes
ved avskjæring av spon; dreiing, fresing, boring, høvling, saging og
sliping
|
sponskjærende bearbeiding[b], sponskjerande til-[n]
|
spånskärande bearbetning
|
lastuava työstö
|
chipping, cutting
|
|
fuolahas
|
vuolahasdoaján
|
šliipejuvvon dahje alaskruvvejuvvon ravda mii doadjá vuolahasaid
čuohpadettiin
|
slipt eller påsett kant som bryt spona ved sponskjæring
|
sponbryter[b], sponbrytar[n]
|
spånbrytare
|
lastunmurtaja
|
chip breaker
|
|
fuolahas
|
vuolahasolggoš
|
čuohppanneavvu olggoš man mielde vuolahasat mannet eret
|
overflate på skjæreverktøy som avleder spon
|
sponflate
|
spånyta
|
rintapinta, lastupinta
|
back-rake surface
|
|
huksen
|
vuolahaspláhtta, vuolahasduolbadas
|
pláhtta čoahkkáideaddojuvvon ja liibmejuvvon
muorravuolahusain
|
plate av samanpressa og limt trespon
|
sponplate
|
spånplatta
|
lastulevy
|
chipwood
|
|
mohtor
|
vuolggahangierdu
|
dássenjuvlla bátnegierdu, mii manna roahkkalagaid bátnejuvllain
mii lea veivves dahje vuolggahanmohtoris
|
tannkrans på svinghjul, i inngrep med tannhjul på sveiv eller
startmotor
|
startkrans
|
startkrans
|
käynnistyshammaskehä
|
starter gear ring
|
|
mohtor
|
vuolggahanmohtor
|
elektralaš mohtor mainna vuolggaha boaldinmohtora
|
elektrisk motor til å starte forbrenningsmotor
|
startmotor
|
startmotor
|
käynnistysmoottori
|
starting motor, starter
|
|
mohtor
|
vuolggahit
|
bidjat mašiinna dahje mohtora johtui
|
sette en maskin eller motor i drift
|
starte (bil, motor)
|
starta
|
käynnistää
|
start
|
|
hydr
|
vuollegisdeatta, vuolledeatta
|
gássadeatta mii lea vuolit go atmosfearadeatta
|
trykk lågare enn atmosfæretrykket
|
lavtrykk[b], lågtrykk, undertrykk
|
lågtryck, undertryck
|
alipaine, matalapaine
|
low pressure, negative -, depression
|
|
data
|
vuorká, fiila
|
ovtta ulbmilii čoggojuvvon dieđut dihtoris dahje diskeahtas;
vuorká sáhttá leat prográmma, kartotehka, govva, čálus jna.
|
informasjon samla i ein datamaskin / på eit lagringsmedium, fila
har eige namn og kan innehalde tekst, bilete, program osv.
|
fil
|
fil
|
tiedosto
|
file
|
|
biras
|
vuorru
|
áigi maid bargojoavku bargá hávalis
|
tid som eit arbeidslag arbeider
|
skift
|
skift
|
vuoro
|
shift
|
|
sveis
|
vuossu
|
neavvu mainna bossu heakka dollii
|
reidskap til å puste liv i varme med
|
belg, blåsebelg
|
bälg
|
palje
|
bellows
|
|
fys
|
vuostedeaddu
|
deatta dahje fápmu mainna doallá juoidá dássedis dilis
|
vekt eller kraft til å halde jamvekt, faktor som veg opp
noko
|
motvekt
|
motvikt
|
vastapaino
|
balance, counterweight
|
|
fuolahas
|
vuostejursan
|
jursan mas čuohppanlihkadeapmi lea boranhanlihkadeami
vuosteguvlui
|
fresing der skjærerørsla har motsett retning av
matingsrørsla
|
motfresing
|
motfräsning
|
vastajyrsintä
|
conventional milling, up milling
|
|
mašiidna
|
vuostemuhtter
|
muhtter mii čavgejuvvo váldomuhttera vuostá vai dat ii
lihkas
|
mutter som blir skrudd mot ein hovudmutter for å sikre
denne
|
kontramutter
|
kontramutter
|
vastamutteri
|
counter nut, locknut
|
|
fys
|
vuostenákca
|
áđa dahje ávdnasa nákca vuosttaldit noađuheami, omd. mekánalaš
gollama, suvraváikkuheami
|
evne hos gjenstand eller materiale til å motstå en viss
påkjenning, f.eks. mekanisk slitasje, syrepåvirkning
|
motstandsevne
|
motståndskraft
|
vastavoima, vastustuskyky
|
resistance power
|
|
sveis
|
vuostesveisen
|
gássasveisen assis ávdnasiin mas gássadolla dolvojuvvo suddama
vuostá
|
gassveising der gassflammen føres mot smeltebadet, for tjukkere
materialer
|
motsveising, høyresveising[b], høgresveising[n]
|
motsvetsning
|
vastahitsaus
|
rightward welding
|
|
elektro
|
vuosttaldus, resistánsa
|
ávdnasa vuosttaldus elrávnnji jođiheami vuostá; oassi
rávdnjebiires fásta dahje stellehahtti resistanssain reguleret
rávdnjefámu
|
motstand i eit stoff mot å lede elektrisk straum; komponent i
ein straumkrins med fast eller regulerbar resistans for å regulere
straumstyrken
|
motstand, resistans
|
motstånd
|
vastus
|
resistance
|
|
data
|
vurket
|
prográmmaid ja dieđuid bidjat diehtorádjosii nu ahte daid sáhttá
maŋŋel geavahit ođđasis
|
legge program eller informasjon inn i datalagringsmedium slik at
ein seinare kan hente det fram igjen
|
lagre
|
lagra
|
tallentaa
|
save, record
|
|