Arbeidsområde

Det er finansministeren sine ansvarsområde i regjeringa som avgjer kva oppgåver Finansdepartementet skal utføre. Innanfor dei rammene som regjeringa og Stortinget set skal Finansdepartementet:

planleggje og sette i verk den økonomiske politikken

samordne arbeidet med statsbudsjettet

sørgje for at det offentlege får inn skattar og avgifter

overvake og utarbeide reglar for finansmarknadene

Finansdepartementet er sekretariat for finansministeren. Departementet utarbeider dokument til Stortinget, og bakgrunnsmateriale for regjeringa med faglege råd, for eksempel i den økonomiske politikken og skattepolitikken. I tillegg har departementet viktige forvaltningsoppgåver. Dette inneber at departementet set i verk politiske vedtak og styrer verksemda i ytre etatar, som for eksempel skatte- og avgiftsetatane.

Den økonomiske politikken

Finansministeren sitt ansvar i regjeringa er å utarbeide og samordne den økonomiske politikken. Det er politiske styresmakter - regjeringa og Stortinget - som tek avgjerdene, men Finansdepartementet skal både gi faglege råd før avgjerdene fattast og følgje opp dei vedtaka som blir gjorde.

Regjeringa legg fram sine planar og forslag for Stortinget kvar haust i nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, og kvar vår i revidert nasjonalbudsjett. Før budsjetta blir lagde fram, gir Finansdepartementet råd om kor store staten sine utgifter kan vere, kor høg skatten på inntekt bør vere og kva avgifter som bør krevjast inn for at staten skal kunne dekkje utgiftene sine.

Økonomiavdelinga overvaker og analyserer den økonomiske utviklinga i Noreg og utlandet.

Nokre viktige område er utviklinga i produksjon, forbruk og investeringar, priser og lønningar, arbeidsmarknaden og handelen med utlandet. Økonomiavdelinga har ansvaret for samordning av den økonomiske politikken, medrekna finanspolitikken og penge- og valutapolitikken. Finansdepartementet skal også analysere kva konsekvensar dei årlege lønnsforhandlingane i arbeidslivet og inntektsoppgjera har for landet og staten sin økonomi. Overføringa av pengar frå staten til kommunane er ein annan viktig del av arbeidet. Samordninga av arbeidet med nasjonalbudsjettet skjer i Økonomiavdelingen.

Økonomiavdelinga har ansvar for opptak og betjening av staten sine eigne utanlands og innanlands lån, samt for staten si behaldning av kontantar og såkalla kortsiktige fordringar, som i hovudsak er innskot i Noreg sitt Bank.

Avdelinga utfører også andre meir langsiktige analysar og utgreiingar, blant anna om befolkningsutvikling, inntekt og levekår, miljøforhold, utviklinga på arbeidsmarknaden og om pensjonar og offentleg tenesteyting. Slike analysar kan inngå i offentlege utgreiingar, stortingsmeldingar eller i dei årlege budsjettdokumenta. Økonomiavdelinga har også eit spesielt ansvar for metodespørsmål knytt til analysar av økonomisk utvikling og politikk. I dette arbeidet har departementet løpande kontakt med universitets- og forskingsmiljø.

Budsjettarbeidet

Finansdepartementet er budsjettsekretariat for regjeringa, og skal derfor samordne arbeidet med budsjetta som regjeringa legg fram for Stortinget. Det inneber at nasjonalbudsjettet, statsbudsjettet og regjeringa sitt langtidsprogram blir utarbeida i Finansdepartementet - i samarbeid med dei andre departementa.

Dei andre departementa skal leggje fram for Finansdepartementet alle saker som kan få tyding for utgifter eller inntekter i statsbudsjettet eller for norsk økonomi. Det skjer før regjeringa behandlar sakene, blant anna utkast til meldingar, proposisjonar og lovforslag til Stortinget.

Statsbudsjettet sine utgifter er på vel 907,5 milliardar kronar i det budsjettet Stortinget har vedteke for 2010. Samansetjinga av statsbudsjettet si inntekts- og utgiftsside speler derfor ei svært viktig rolle for verdiskapinga i det norske samfunnet og for fordelinga av dei verdiane som blir skapt.

Arbeidet med statsbudsjettet blir samordna i Finansavdelingen.

Regjeringa sitt arbeid med statsbudsjettet er basert på prinsippet om rammebudsjettering. Dette betyr at regjeringa prioriterer område, fastset samla budsjettramme og fordeler den på dei ulike departementa. Dei einskilde statsrådane står i stor grad fritt til å disponere dei tildelte midlane. Det må takast omsyn til fleire hovudmål: det skal vere god kontroll med staten utgifter, god politisk styring av dei oppgåvene staten utfører og god utnytting av dei økonomiske ressursane statsforvaltninga rår over.

Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for det komande året blir lagt fram for Stortinget om hausten, i fleire forskjellige dokument. Meld. St. 1 er nasjonalbudsjettet, der regjeringa grunngir prioriteringane og budsjettforslaga og sine der statsbudsjettet blir sett i samanheng med utviklinga i norsk økonomi. Proposisjon S. 1, "Gul bok", inneheld ei samla framstilling av regjeringa sitt forslag til budsjettvedtak. Her blir det samla statsbudsjettet fordelt på kapittel og poster, etter departement. Den detaljerte omtalen av budsjettforslaget kjem i dei såkalla "fagproposisjonane" for kvart departement, som også blir kalla proposisjon S. 1.

Finansdepartementet startar arbeidet med statsbudsjettet rundt eitt år før det skal leggjast fram for Stortinget. Cirka eit halvt år før framlegginga har regjeringa si fyrste av i alt tre konferansar om budsjettforslaget. Deretter går arbeidet løpande fram til hausten. Straks Stortinget har kome saman i haustsesjonen legg finansministeren fram regjeringa sitt budsjettforslag og held finanstalen i Stortinget. Deretter behandlar Stortinget budsjettforslaget fram mot desember. I løpet av oktober og november blir regjeringa sitt budsjettforslag gjennomgått i finanskomitéen, som legg fram forslag om totale utgifter og inntekter. Samtidig blir utgiftene foreslått fordelte på utgiftsrammer. Stortinget behandlar desse forslaga i plenum og vedtek fordelinga av budsjettet på dei ulike rammene. På dette grunnlaget gjennomgår Stortingets fagkomitéar budsjetta på områda sine og foreslår korleis utgiftsrammene skal fordelast til forskjellige formål. På bakgrunn av fagkomitéane sitt forslag vedtek Stortinget i løpet av desember det statsbudsjettet som skal gjelde frå 1. januar det følgjande året.

Det skjer normalt ei rekkje endringar i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjeld for. Dei mest omfattande endringane skjer i samband med revidert nasjonalbudsjett om våren og ved "nysalderinga" av statsbudsjettet i desember. I tillegg til dei endringane Stortinget gjer, har også regjeringa fullmakt til å gjere mindre endringar i budsjettet. Etter at budsjettåret er over, utarbeider Finansdepartementet statsrekneskapen. Det blir lagt fram våren etter budsjettåret, som Meld. St. 3. Her vert det gjort greie for korleis dei ulike løyvingane er brukte.

Arbeidet med statsbudsjettet (Gul bok) skjer for ein stor del I Finansavdelingen, i nær kontakt med alle dei andre departementa. Finansavdelinga har også ansvar for å utarbeide forslag til reglar for regjeringa sitt budsjettarbeid og staten si økonomiforvaltning.

Skattar og avgifter

Skattar og avgifter utgjer størstedelen av dei offentlege inntekter. Inntektene blir brukte til å finansiere ei rekkje viktige offentlege oppgåver som helsetenester og drift av sjukehus, utdanning og vegutbygging.

Skatte- og avgiftssystemet skal sikre den offentlege sektor tilstrekkelege inntekter. Samtidig er det viktig med ei rimeleg og rettferdig fordeling av skattane. I tillegg blir avgifter brukte som verkemiddel for å redusere brukt av helse- og miljøskadelege produkt.

Skattelovavdelinga har ansvaret for å utvikle og forvalte regelverket om skatt, avgifter og toll gjennom å førebu lovforslag for Stortinget, og sørgje for ein effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Avdelinga utformar, fortolkar og administrerer lovgivinga på områda: Alminneleg inntekts- og formuesskatt, petroleumsskatt, skatt på kraftføretak, folketrygdavgifter, eigedomsskatt, arveavgift, meirverdiavgift, toll, særavgifter, lovgivinga om innkrevjing av skattar og avgifter og folkeregistrering.

Noreg sin internasjonale økonomi føreset eit tett samarbeid med andre land og internasjonale organisasjonar. Avdelinga har også det koordinerande ansvaret for Finansdepartementets arbeid mot økonomisk kriminalitet.

Avdelinga varetek Finansdepartementets ansvar som overordna etatsstyrar for skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevjingssentral. Som etatsstyre har vi eit ansvar for at desse etatane realiserer politiske mål og intensjonar. Styringsdialogen er basert på prinsippa om rammestyring og resultatstyring. Avdelinga skal også yte til at etatane har ei organisering og styringsform som gir effektiv og riktig oppgåveløysing, samt har fokus på god måloppnåing.

Skatteøkonomisk avdeling vurderer dei samfunnsøkonomiske sidene ved skatte- og avgiftssystemet. Avdelinga analyserer korleis skatte- og avgiftsreglane påverkar blant anna forbruksinvesteringar, arbeidstilbod, inntektsfordeling og skatteinntekter, og har ansvaret for dei årlege skatte- og avgiftsopplegga i budsjettet. Avdelinga har dessutan eit koordinerande ansvar for strukturpolitikken og petroleumssektoren.

Finansmarknadene

Finansdepartementet sine arbeidsområde inkluderer ei rekkje oppgåver i forhold til finansmarknadene. Finansmarknaden i Noreg har sidan byrjinga av 1980-talet gjennomgått store endringar.

Utviklinga har vore prega av deregulering, friare rammevilkår og sterk vokster etterfølgde av store tap og krise i det finansielle systemet. Det har skjedd store strukturendringar ved at ulike typar institusjonar innan finansnæringa i større grad konkurrerer om dei same kundane. Samtidig er finansmarknadene i større grad enn tidlegare blitt internasjonalisert. Desse omveltingane har forsterka behovet for tilrettelegging av finansnæringa sine rammevilkår i form av lover og forskrifter, samtidig som kravet til tilsyn og omsynet til tryggleik og soliditet må takast vare på.

Hovudmålsetjinga bak rammevilkåra er å leggje forholda til rette for eit stabilt og effektivt system for betaling og kapitalallokering. Solide og effektive finansinstitusjonar er ein føresetnad for at dei overordna måla i den økonomiske politikken skal nåast.

Finansmarknadsavdelinga varetek mange av departementet sine oppgåver overfor finansmarknadene. Avdelinga arbeider blant anna med struktur- og lovgivingsspørsmål i finansmarknadene, spørsmål knytte til børsverksemd, verdipapirhandel, rekneskap og revisjon og deltek i internasjonalt samarbeid.

Finansmarknadsavdelinga førebur lovforslag og utarbeider forskrifter, og behandlar også ei rekkje enkeltsaker. Det kan vere konsesjonssøknader, eller søknader om dispensasjon frå dei lovene og forskriftene som gjeld. Lov- og regelverk for Noreg sitt Bank og Finanstilsynet blir behandla i denne avdelinga.

Departementet sine oppgåver i forhold til finansmarknadene omfattar i hovudsak følgjande område: