Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
 Lerresfjord sett fra Vargneset. Lille Lerresfjord til venstre, Store Lerresfjord i bakgrunnen.
|
Lerresfjord (Liidnavuotna) ligger på fastlandet lengst nordøst i Alta kommune, og består av Lille Lerresfjord lengst nord, og Store Lerresfjord lenger sør. Folket her er i all hovedsak av samisk avstamning, og samisk språk var dagligspråk i de fleste hjem til etter andre verdenskrigen. Vi har gått tilbake i historia for å finne ut litt om hvordan skolegangen har vært for elever her, og hvilken rolle lærerne har spilt i skole og lokalsamfunn. Etter denne artikkelen følger fortellinger av tre tidligere elever fra Lerresfjord og en tidligere lærer i bygda. |
Thomas von Westen plasserte Morten Lund som misjonær i Vest-Finnmark (1723–28). Han blei også sogneprest i Alta og ga ut den første katekisme på samisk. Han blei etterfulgt av Knud Leem (1728–35)[2], som bl.a. ga ut en samisk ABC og ei samisk–dansk ordbok, og Johan Falch (1735-52), som oversatte Pontoppidans forklaring til samisk. Disse bøkene blei brukt i undervisninga av samene i Altafjorden. Men seinere kom det flere prester til Alta som arbeida for fornorsking. Blant dem var Hans Frugaard, som blei sogneprest i 1758. Han krevde undervisning og eksaminering utelukkende på norsk, med det resultat at menigheten ga en skriftlig klage til biskopen, som på den tida var positivt innstilt til samisk språk. Mens prosten Albert Jersin i 1777 med takk mottok 300 eksemplarer av katekismeforklaringa på samisk til salg og fordeling i prostiet, nekta hans etterfølger Christopher Garmann å distribuere disse bøkene, da de ville føre til «det finske Sprogs Opelskning». I stedet ville han ha bøkene på dansk.
Da Nils Vibe Stockfleth på 1830-tallet arbeida for samiskspråklig undervisning og samiske bøker hadde han full støtte av sogneprest Andreas Jørgen Fleischer[3] i Alta. Men i 1844 blei Fleischer avløst av Julius Aars, som i tillegg til sogneprestembetet var ordfører og stortingsmann, og en av hovedforkjemperne for å endre språkpolitikken rundt 1850.
 |
 |
| Sogneprest Andreas Jørgen Fleischer var en av Stockfleths medarbeidere og arbeida for opplæring på samisk. (Foto: Talvik kirke) |
Niels Frederik Julius Aars var sogneprest og stortingsmann og en av dem som sterkest ivra for fornorsking på midten av 1800-tallet. (Foto: Talvik kirke) |
På 1800-tallet var det skolekretser på mange steder der det ikke har vært skole seinere, og der det nå knapt bor folk. I en søknad til Finnefondet i 1901 skriver læreren Joh. Bjørgan: «For tiden er jeg ansat i Lerbotten og Korsnes Storskoledistrikt, hvortil Børn fra de inddragne Finnekredse Høivik, Storvik og Stjernsund søger Skolen.» Bjørgan forteller at befolkningen i Leirbotn og Korsnes er ei fornorska blandingsbefolkning, mens «Folket derimod i de førnævnte inddragne Kredse taler endnu i Hjemmet noksaa meget finsk[5], og af den Grund staar deres Børn overordentlig meget tilbage, naar de møder op i Skolen.»
Folketellingene gir en del opplysninger om skolemestere eller lærere og hvor de har virka. I folketellinga for Alten-Talvik i 1801 er det registrert fire skolemestere, av dem er én oppgitt som «qvænsk» og en som «finsk», det vil si samisk. Av disse var én bosatt i Talvik, ingen andre i det som seinere blei Talvik kommune. I 1865 var det fire skolekretser i Talvik kommune, en av disse var Rognsund, som inkluderte Stjernsundet og Lerresfjordene. Læreren der hadde et typisk samisk navn, Nils Larsen Gaup. Han var bosatt i Olavika i Rognsundet. Ti år seinere var skolekretsene noe endra. Nå hadde Rognsund en norsk/kvensk lærer, mens kretsen som omfatta Bekkarfjord på Seiland, Lerresfjordene og Korsfjord hadde læreren Aron Pedersen, som i folketellinga er oppgitt som «lappisk».
Aron Pedersen var ikke bare opptatt av skolebarna, men av kristelig opplysning til hele befolkninga i det området der han hadde omgangsskole. I en beretning fra 1883 forteller han:
«Postillelæsning og opbyggelser er blevet holdt hver søndag på de forskjællige steder hvor jeg har havt skoleruter, så at jeg selv derved ikke har givet mig anledning at besøge mit eget hjem.
Jeg bruger Hofackers og Linderoths Postil. Interessen har vært god i Lærredsfjord, derimot ikke så i Korsfjord. Misjonmøder har ikke vært holdt siden Præsten Strømmes tid. Af aviser holdes Almuevennen, Verdens Gang, Finmarkposten, Vardø Tidende og Nordkap. Mange af de yngre i Lærrisfjordene er meget elskende efter sterke drikke (brændevin).
Både kristelig og anden oplysning er ikke så dårlig, hvis Befolkningen vil tage hensyn af det de hører eller læser, hvad jeg uafladelig har indbrendt i dem både i tale og bønner så dem selv forundrer sig og med åbent hjerte har sagt at dem næppe nogen tid mer får en sådan Lærer som så klart i deres egen Sprog kan eller vil udtyde hvilken som helst norsk Postille det måtte være på samisk, så dem har slet ikke den undskyldning at dem ikke forstår.«[6]
Ved folketellinga i 1900 er det oppgitt en lærer i Lille Lerresfjord og en i Store Lerresfjord. Begge disse var født utafor Finnmark og trolig norske av avstamning. I 1910 er så vestlendingen Mikkel Monsen Kalve oppgitt som lærer både i Lille og Store Lerresfjord.
 |
 |
| Lerresfjord skole, trulig fotografert 1903. Til venstre sogneprest Sverre Falkenstrøm Johnsen. (Foto: Bernt Thomassen / Ulf Jacobsens fotosamling) |
Elever ved Lerresfjord skole 1916. Helt til venstre Ragnhild Sjursen. De to i midten, fremst, er Hilmar Johansen og Anton Andersen. Nils Thomassen er en av de to andre. (Foto utlånt av Bente Sjursen) |
I 1841 reiste Stockfleth sammen med sogneprest Fleischer på skoleinspeksjon i Altafjorden, og Stockfleth var da spesielt opptatt av hvordan hans samiske lærebøker var blitt brukt. I Komagfjord eksaminerte de elever fra Stjernsund, Rognsund og Lerresfjordene, som var blitt undervist på samisk av omgangslærer Ole Thommesen. Ifølge Stockfleth hadde de brukt hans bøker med stort hell. Ved visitasen i 1851 brukte de fleste samer og kvener i Altafjorden lærebøker på eget språk.
Seinere slo fornorskinga gjennom og samisk og kvensk kunne bare brukes som hjelpespråk. Vi har ingen egen statistikk over hvor mange elever i Lerresfjord som fikk undervisning på samisk så lenge det var tillatt eller med samisk som hjelpespråk seinere, men vi har en statistikk for daværende Talvik kommune[7]:
Undervisningsspråk/hjelpespråk[8]
| Norsk | Samisk | |
| 1867 | 219 | 150 |
| 1875 | 272 | 142 |
| 1885 | 267 | 134 |
| 1890 | 373 | 52 |
| 1895 | 383 | 39 |
Bruken av samisk var altså i klar tilbakegang på slutten av 1800-tallet. I tillegg til at færre elever hadde nytte av dette, er nok endringa ennå større fordi det den første tida i stor grad var undervisning på samisk, mens det den siste tida var undervisning på norsk med samisk som hjelpespråk.
På midten av 1800-tallet var Tromsø seminar den eneste lærerutdanningsinstitusjonen i Nord-Norge. Men denne klarte ikke å forsyne hele landsdelen med utdanna lærere. Derfor blei det i 1863 oppretta to lærerskoler. En blei plassert i Vefsn i Nordland, en i Alta. Alten lærerskole fikk ingen lang levetid, den blei lagt ned allerede i 1870, fordi den ikke passa inn i fornorskingspolitikken, som nettopp på denne tida blei kraftig skjerpa.[9] Men i den korte tida skolen fikk virke, nådde den å gi utdanna lærere til store deler av Vest-Finnmark. En av dem var omtalte Aron Pedersen, som hadde Korsfjord og Lerresfjord kretser.
Før internatbygginga og i de kretsene som ikke fikk internat, måtte mange elever innkvarteres privat. Skolestyret kunne da søke skoledirektøren om dekning av utgifter til innlosjeringa fra Finnefondet. Slike søknader fortalte ikke bare om skoleforhold, men også om økonomiske og sosiale forhold i distriktet. En søknad av 21.08.1904 grunngir skolestyreformann Johannes Gjetmundsen slik: «Skjønt der har gået rygter om at fiskeriene på Vestfinmarken delvis har slått godt til, er det dog et faktum, at flerheden av befolkningen i Rognsund og Stjernsund og delvis i andre dele af distriktet er aldeles blottet for f.eks. mel til vinteren. Som følge heraf vil det bli det samme op igjen: får man ikke midler af det offentlige til at hjælpe på børnenes skolegang, så blir der uhyre forsømmelser.»
I Lerresfjord blei det aldri bygd internat. Elever som bodde for langt fra skolen til å bo hjemme måtte enten gå på internat andre steder eller bo privat hos folk i bygda.
Lerresfjord skole hadde i 1905 49 elever. Fra perioden 1902–15 er det årlig arkivert finnefondssøknader fra de fleste skolekretsene i Talvik kommune. Men mange av disse åra mangler det søknad fra Lerresfjord. Det kan tyde på at læreren her ikke oppfylte krava for å søke, dvs. enten ikke hadde lærerutdanning eller ikke nok ansiennitet til å kunne få tillegget. Det finnes likevel søknader fra noen få år. Der omtales Lerresfjord krets som «lappisk» uten forbehold, dvs. at alle elevene var samisktalende. I 1906 er Lerresfjord oppgitt som én krets, og læreren her hadde også undervisning i Korsfjord. 1911–14 er det oppgitt Lille og Store Lerresfjord som forskjellige skolekretser med samme lærer, men Store Lerresfjord hadde bare småskoletrinnet. Begge kretsene er oppgitt som «lappisk», og i 1914 skriver læreren, Mikkel Kalve i sin søknad: «Sproget virker meget hemmende paa undervisningen.»
Ved Statsarkivet i Tromsø er det bevart «Regnskap over Finnefondspenger for Lærredsfjorden kreds i 1893». Her er ført opp for hver enkelt elev dekking av «logi», «ophold» og «matvarer til skolehold». Av ei rekke poster siterer vi en:
«Kvive Pedersen logi til Elen fra 15/9 – 4/10 – 3 uker á kr. 0,50 = 1.50»
Under andre verdenskrigen blei Korsfjord internat beslaglagt av tyskerne, men Lerresfjord skole blei drevet som normalt fram til evakueringa. Noen av internatelevene fra Korsfjord gikk da på Lerresfjord skole i krigsåra, mens andre ikke fikk noen skolegang i den tida.
Etter krigen var det brakkeskole i Store Lerresfjord fram til 1954. Da blei denne skolen lagt ned, og elevene sendt til Rognsund internat. Mange av foreldra godtok ikke dette, og gikk til skolestreik. Også i Lille Lerresfjord var det brakkeskole til den nye skolen sto ferdig i 1951. Også i etterkrigstida bodde noen av elevene ved Lerresfjord skole privat i bygda under skolegangen. Det var tilfelle i alle fall til begynnelsen av 1970-tallet.
Etter krigen blei internat reist tildels på andre steder. I Talvik blei det reist et stort internat på Altneset i Rognsund. Midt på 1960-tallet blei Talvik og Alta kommuner slått sammen og deretter starta ei kraftig sentralisering. Først blei ungdomsskolen bare bygd ut i sentral-Alta, slik at resten av kommunen, inkludert hele gamle Talvik kommune bare satt igjen med barneskoler for 1.–6. klasse. Det blei da bygd internat for ungdomsskoleelever i Alta, men mange måtte også bo privat.
 |
 |
| Korsfjord skoleinternat 1930-44 (Foto: Fra Inger Utstrand Østnors album) |
Rognsund skole (Foto: Kristin Smalås Risan) |
Sett med elevøyne kommer det også fram at Ingebjørg Vassbotn var driftig, men elevene opplevde det kanskje ikke alltid like positivt: Fru Vassbotn var en meget streng og myndig lærer. Der var ingen slinger i valsen. Noen barn var livredd henne, men det var ingen skole i kommunen som kunne vise til så solide resultater som nettopp Lerresfjord skole.[10]
| Seinere kom Karen Gjerdebakken, og om henne er det skrevet en egen artikkel i Altaboka 1988[11]
:
"Karen var fra Hammerfest (f 1919) og hadde som ung ønske om å gå på lærerskolen i Tromsø, men familien hadde ikke økonomi til det. I stedet ble det barnepleieutdanning på barnehjemmet Jansnes i Talvik. Her traff hun sin fremtidige ektemann Almar Gjerdebakken fra Lerresfjord. Slik kom hun til Lerresfjord hvor Ingebjørg Vassbotn var skolestyrer. Da fru Vassbotn hadde skadet kneet og blitt sengeliggende ble Karen lærervikar. Siden fru Vassbotn hadde soverommet sitt vegg i vegg med klasserommet og kunne følge med i alt Karen gjorde gjennom en tynn rustikk vegg, ble friminuttene brukt til evaluering og rettledning. Dette ble enormt lærerikt for Karen. Etter hvert skaffet Karen seg formell lærerutdanninelse og i det året hun fyllte 50 år kunne hun stolt motta lærerpapirene etter å ha tatt en fireårig lærerskole i løpet av to år. En tid skolte hun ½ stilling i Lerresfjord og ½ på Årøya. Ble hun syk fikk ungene fri, men måtte skole det inn på lørdager eller andre fridager.
Det er kanskje mest som samfunnsmenneske Karen har satt mest spor etter seg. Leder av Lerresfjord Vel, kommunestyrerepresentant for Krf. Utrettelig jobbet hun for grendehus, restaurering av skolen, vannverk og ikke minst alpinbakke. Denne ble realisert først når hun og tre andre damer fra Lerresfjord garanterte for et lån i Kongsberg Sparebank. Ellers var det organisering av pikeklubb, husmortrim, håndarbeidsklubb for skoleungene og den voksne befolkning."
 |
 |
| 17. mai-tog 1992. Toget er på veg fra Lerresfjord skole og ned mot fjorden. (Foto utlånt av Wenche Bodil Andersen) |
Lerresfjord skole i 2011. Skolen hadde da vært nedlagt i 8 år. (Foto: Svein Lund) |
På slutten av 1980-tallet begynte næringsgrunnlaget å svikte for alvor i Lerresfjord som i mange andre fjorder. Det blei innført kvoter for kystfisket og etter at kobbeinvasjon førte til elendig fiske i flere år, mista mange kystfiskere fiskekvotene. Dette reiv også bort grunnlaget for fiskebruka. I tillegg kom det nye regler fiskebruka ikke kunne følge opp. I 1989 brant fiskebruket sammen med butikken og posten. Etter det satte fraflyttinga for alvor fart. Barnefamiliene dro bort og det blei mest pensjonister igjen.
Lerresfjord skole blei lagt ned i 2003. Da var det bare to elever igjen på skolen, og de blei overført til Korsfjord oppvekstsenter. I 2012 er det ingen barn verken i skolealder eller førskolealder i Lerresfjord.
Kilder:
Bjørgan, Magnhild: Fragmenter av Finnmarks og Alta-Talviks historie 1969
Eikeset, Kjell Roger: Altas historie bd. 3–4
Fleischer. Andreas Jørgen: Er det ikke i alle Henseender viktigt, at i det lappiske Sprog udgives Religionsbøger og at det studeres af Embedsmænd og Flere i Finmarken? Tromsø Tidende 90,91,92 – 1840
Jørgensen, Synnøve: Minner fra barndom og skoletid. Altaboka 1988
Mjøen, Jarle: Karen Gjerdebakken. Altaboka 1988.
Nielsen, Jens Petter: Altas historie bd. 1–2.
Thorvaldsen, Egil: Trekk av Altas skolehistorie fram til omkring 1900: Fra misjonsskole til allmenndannende skole. Altaboka 1988
Finnefondsarkivet, Statsarkivet i Tromsø.
Folketellinger.
Facebook-gruppe for Lerresfjord skole: http://www.facebook.com/groups/280332043113/
Facebook-gruppe for Lille Lerresfjord: http://www.facebook.com/groups/2349913777/
[1]
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 6
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]