En appell fra Norge om kompromiss bidro til å løse klimafloken i Durban, 30 timer på overtid. For første gang har India, Kina og USA gått med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene.
-Klimavedtaket i Durban er historisk. Kina og India har aldri tidligere gått med på at de skal inn i en juridisk klimavtale. Men det har vært en gradvis holdningsendring i disse landene fordi de selv er sterkt rammet av klimaendringer, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Han understreker at avtalen i Durban var den beste man kunne håpe på etter en kaotisk forhandlingsinnspurt. Avtalen er en helhetlig pakke der både industriland og utviklingsland har fått gjennomslag for sine viktige saker.
Også USA valgte å slutte seg til den pakkeløsningen som det sør-afrikanske lederskapet la fram lørdag kveld da klimaforhandlingene hadde vart i nesten et døgn på overtid.
Løsningen innebærer en plan mot en framtidig juridisk klimaavtale for alle land. Den skal være forhandlet fram innen 2015 og tre i kraft i 2020.
Kyotoprotokollen forlenges med fem år og det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Norge har vært en pådriver i arbeidet med det grønne fondet.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim bidro til kompromiss om hvilken juridisk form en framtidig avtale skal ha. EUs klimakommissær Connie Hedegaard og Indias miljøvernminister Jayanthi Natarajan sto steilt mot hverandre. Solheim ba møteledelsen finne fram til et kompromiss, og etter en times pause i forhandlingene ble det lagt fram en formulering som alle kunne godta.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sammen med Georg Børsting og Norges forhandlingerleder Henrik Harboe i Durban. (Foto: Iisd)
I avtaleteksten heter det at man er enige om å starte en prosess for å utvikle en protokoll, et annet juridisk instrument eller en avtale med rettslig kraft som skal gjelde for alle land.
Andre deler av klimapakken fra Durban inneholder regler for overvåking og kontroll med utslipp, beskyttelse av regnskog, teknologioverføring til utviklingsland, klimatilpasning og en rekke andre temaer som det har vært forhandlet om.
