Den systematiske dialogen mellom staten og Sametinget er verdifull for begge parter og fører til gode løsninger. I det store flertallet saker oppnås enighet, skriver fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i Nordlys 05.08.2010.
Er regjeringen og Sametinget uenige i mange spørsmål? Av de mange sakene regjeringen drøfter med Sametinget, vil enkelte saker få mye medieoppmerksomhet, mens andre saker overhodet ikke blir gjort kjent gjennom mediene. Denne våren har arbeidet med nordisk samekonvensjon og Sametingets kritikk av regjeringen i spørsmålet om modell for konvensjonsforhandlinger, fått oppmerksomhet i mediene. Medieoppslagene om nordisk samekonvensjon kan gi inntrykk av at Sametinget og regjeringen ofte har motstridende interesser. Jeg ønsker imidlertid å fremheve at regjeringen og Sametinget i det store flertallet av saker har god dialog, og oppnår enighet om innholdet i beslutninger.
I slutten av juni la regjeringen fram den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet. I tillegg til Sametingets egen årsmelding for 2009, gjør regjeringen rede for sitt arbeid med samepolitiske spørsmål i 2009. I meldingen er det tatt inn en oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget fra 1. januar 2009 til mai 2010. Det er gjennomført konsultasjoner mellom departementene og Sametinget i over 30 saker i denne perioden. Oversikten viser at det kun i enkelte saker ble konkludert med at det ikke var mulig å oppnå enighet. I det store flertallet av saker ble resultatet enighet med Sametinget.
Regjeringen er forpliktet gjennom internasjonale menneskerettskonvensjoner til å konsultere Sametinget i saker med direkte betydning for samer i Norge. Et viktig formål med plikten til å konsultere er at regjeringen skal søke å oppnå enighet med Sametinget. Konsultasjoner er med andre ord noe mer enn en rett for Sametinget til å uttale seg om bestemte saker. Reelle konsultasjoner krever at Sametinget blir tidlig involvert i en saksprosess, og at både den statlige instansen og Sametinget søker å forstå den andres interesser og behov. Det skal videre settes av tilstrekkelig tid til å prøve å finne løsninger som begge parter kan støtte.
Konsultasjoner som er preget av åpenhet og respekt for den andres interesser, og der det er en reell vilje til å oppnå enighet, oppleves ofte av begge parter som gode prosesser. Jeg oppfatter at gode konsultasjonsprosesser er en hovedforklaring på at staten og Sametinget i de fleste tilfeller kommer til enighet.
Det er viktig for meg å understreke at regjeringen legger vekt på å oppnå enighet med Sametinget. Sametinget er samenes folkevalgte organ, og det fremste talerøret for samer i Norge. Sametingets syn i saker med stor betydning for det samiske samfunnet er derfor svært viktig for regjeringen. Jeg vil derfor fremheve Sametingets og regjeringens felles interesse i å oppnå enighet. Når enighet er resultatet i det store flertallet av konsultasjonsprosesser, ser vi at denne felles interessen også gir seg utslag i praksis. Samtidig er det et poeng at Sametinget ikke har noen vetorett i saker det konsulteres om. I saker som skal videre til Stortinget, blir det redegjort for Sametingets syn, særlig der det ikke er oppnådd enighet mellom regjeringen og Sametinget.
For meg er det også viktig å få frem at konsultasjoner har en viktig verdi ut over at staten og Sametinget skal bli enige i enkeltsaker. Flere departementer har de siste årene gjennomført mange kortere og lengre konsultasjonsprosesser med Sametinget. Enkelte departementer har også faste kontaktmøter med Sametinget, enten på politisk eller administrativt nivå. Konsultasjonsordningen har virket relasjonsbyggende, og i enkelte tilfeller lagt grunnlag for mer jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og Sametinget. Som minister for samiske saker i regjeringen er jeg opptatt av at de mange konsultasjonene bidrar til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. Økt oppmerksomhet omkring samisk kultur virker i neste omgang inn på innholdet i de politiske beslutningene.
I det faste halvårlige møtet med Sametingspresident Egil Olli i Karasjok 14. juni var konsultasjonsordningen et hovedtema. Sametingspresidenten og jeg var enige om at konsultasjoner er et avgjørende verktøy for å sikre Sametingets mulighet til å påvirke i beslutningsprosesser. Samtidig viser erfaringene både på Sametingets side og på statens side at det fremdeles finnes utfordringer i praktiseringen av konsultasjonsordningen. Det kan for eksempel være krevende å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget parallelt med beslutningsprosesser i regjeringen. Dette er problemstillinger som vi vil arbeide videre med å finne løsninger på.
På tross av de utfordringene som finnes er det likevel min klare oppfatning at den systematiske dialogen mellom staten og Sametinget er verdifull for begge parter og fører til gode løsninger i viktige samepolitiske saker.
