Tale/artikkel, 28.02.2013

Av: Olje- og energiminister Ola Borten Moe

Hilsningstale til Sametinget

Tale av olje- og energiminister Ola Borten Moe, Karasjok 27. februar 2013

President, sametingsrepresentanter, damer og herrer.

Buorre idit – god morgen!

Og takk for invitasjonen! Jeg er glad for å kunne være her i dag. Jeg har tro på at dette vil bidra til å styrke kontakten mellom energimyndighetene og dere som representerer samiske interesser på bred front.

I møtet med sametingsrådet senere i dag vil vi få anledning til å diskutere mer i detalj de utfordringene vi står overfor når det gjelder energisystemet i Nord-Norge.

Sikker tilgang på energi er helt avgjørende for hverdagen vår, for velferden i samfunnet, for utviklingen av næringslivet og for å sikre bosetting over hele landet. Et velfungerende strømnett er så grunnleggende at store deler av samfunnet rett og slett stopper opp ved et lengre strømavbrudd.

Energi er en forutsetning for vekst og utvikling. Når vi bygger kraftledninger bygger vi derfor landet – som var tittelen på Nettmeldingen. Nord-Norge skal selvfølgelig ikke ha dårligere vilkår enn resten av landet.

Flere områder har de siste årene opplevd lengre perioder med for høy risiko for strømbrudd. Dette inkluderer store deler av Nord-Norge, i tillegg til områdene Sunnmøre, Stavanger og Bergen. Disse områdene har en betydelig økt risiko for mørklegging dersom det skulle oppstå feil i nettet i periodene med redusert driftssikkerhet.

Også her i Finnmark har vi eksempler på dette, der gasskraft fra Melkøya måtte sluses inn på strømnettet for å sikre forsyningen.

Kraftsystemet er også sårbart for vær og vind. Første juledag 2011 rammet ekstremværet ”Dagmar” store deler av landet. I løpet av romjulen opplevde over 570.000 kunder korte eller langvarige strømavbrudd. Mange av avbruddene skyldtes trær som falt over linjenettet.

Forsyningssikkerhet er derfor et nøkkelord når vi jobber med å utvikle strømnettet. Strømnettet må være robust, og vi må være i stand til å kunne levere strøm selv om en enkeltledning faller ut – det som på fagspråket blir kalt N-1-prinsippet.

I dag er strømforsyningen nord for Ofoten sårbar. Mest kritisk er det på strekningen Ofoten-Balsfjord. Her er det altfor ofte slik at feil på én enkelt komponent vil kunne føre til store strømutfall. Spesielt kritisk er det i vinterhalvåret, når det er stor import til området. Og det er gjerne om vinteren vi har mest behov for kraften, for eksempel til oppvarming.

Dette er en situasjon som over tid ikke er holdbar og som vi må gjøre noe med!

Som ansvarlig statsråd er det mitt ansvar å sørge for at folk over hele landet har god nok forsyningssikkerhet.

For at vi skal få den forsyningssikkerheten og den strømmen vi trenger, må vi bygge ledninger og kraftanlegg. Dette er grunnleggende samfunnsinfrastruktur på linje med vei, jernbane, og telenett. Vi må venne oss til å se noe mer av kraftledninger i tiden framover enn det vi har vært vant med tidligere.

Statnett har fått konsesjon av NVE til å bygge en ny strømledning fra Ofoten til Balsfjord, og videre fra Balsfjord til Hammerfest. Disse konsesjonene har departementet nå til klagebehandling.

En framføring av kraft fra Ofoten og nordover vil være nødvendig for å kunne gi en tilfredsstillende forsyningssikkerhet i de nordlige landsdelene. Det er også nødvendig for å kunne imøtekomme forventet forbruksvekst, blant annet fra ny næringsvirksomhet.

I Nord-Norge er det lansert omfattende planer for vindkraftutbygginger. Det har jeg tenkt å si en god del mer om. Vi ser også en økende interesse for mindre vannkraftverk i denne regionen.

Disse planene skaper noen muligheter, men selvsagt også utfordringer – for eksempel for reindriften.  Men la det være sagt med en gang: En plan for et vindkraftanlegg er IKKE ensbetydende med at det gis en konsesjon til anlegget, og at det deretter blir bygget ut.

Vi er inne i en intens periode for utbygging av det norske kraftsystemet nasjonalt. Det er mange søkere, det er mange søknader og det er sånn at kun de beste vil få konsesjon.

Fra min side er det viktig å vektlegge betydningen av bedre og mer samhandling med reiddrifts-interessene og samiske interesser på bred front knyttet til denne utbyggingen av energiforsynings-systemet og basis samfunnsinfrastruktur i tiden som kommer.

Flere krevende kraftledningssaker og andre energisaker skal behandles i områder med reindrift de nærmeste årene. Det er også derfor nødvendig med en mer helhetlig vurdering av sumvirkningene for reindriften og for samiske interesser.

Vi skal særlig ta hensyn til sårbare områder for reindriften som kalvingsland, viktige beiteområder og trekkleier. For å finne de beste løsningene, er vi avhengig av en tett og god dialog med reinbeitedistriktene og Sametinget.

Utbygging av energianlegg kan også få konsekvenser for andre samiske interesser knyttet til kultur og miljø. En tilsvarende dialog må vi derfor ha med Sametinget når slike saker skal konsesjonsbehandles.

I denne sammenhengen vil jeg både framheve og nevne de retningslinjene for småkraft som er fastsatt for NVEs konsesjonsbehandling: Hvis det for eksempel er flere aktuelle småkraftprosjekter innenfor samme område, må prosjektene ses i sammenheng slik at alle konsekvenser for samiske interesser kan vurderes under ett. Det er viktig!

Konflikter med reindrifta er også et viktig tema når NVE vurderer hvilke vindkraftprosjekter som skal konsesjonsbehandles først, og dermed vil kunne få støtte i form av elsertifikater – en forutsetning for at man har en mulighet til å faktisk gjennomføre og bygge prosjektet.

Jeg har merket meg Sametingets bekymring for alle planene om vindkraftutbygginger i nord. Dette bekymrer også meg. Men vi kan ikke hindre folk i å søke.

La meg derfor understreke: en søknad er IKKE det samme som en tillatelse. Og prosjekter med et svært høyt konfliktnivå vil normalt ikke få konsesjon og tillatelse.

Vi må huske på at vindkraftanlegg som skal tildeles elsertifikater må være satt i drift innen 2020. Da er det ikke mer enn tida og veien for de beste anleggene som nå er konsesjonssøkt. De sortere vi nå ut og mange vil derfor rett og slett ikke bli behandlet tidsnok til å bli med i elsertifikatordningen og vil dermed heller ikke ha mulighet til å bli realisert.

Vi anslår at det i Nordland, Troms og Finnmark skal behandles til sammen 5-10 vindkraftsaker innen 2014. I tillegg er det noen saker lenger sør som også berører reindriften.

I våre tre nordligste fylker ser jeg for meg at kun et fåtall av disse vil få tillatelse. Vindkraft i innlandet i reindriftsområder lenger sør er jeg også svært skeptisk til.

I vårt system har vi nå langt over 20 terawatt-timer (TWh) med vind til behandling. Det er åpenbart at svært mye av dette ikke vil bli realisert. Og det hadde vært en fordel om selskapene hadde gått igjennom porteføljen sin og trukket mange av de dårligste prosjektene og de dårligste søknadene. Det tar tid og koster unødvendig med penger i våre saksbehandlingssystem, og det skaper også et unødvendig inntrykk av at Norge blir nedbygd med vind.

Nå har NVE gitt tillatelse til mye vind på Fosen i Trøndelag. Får vi til det, så letter det selvsagt på trykket i resten av landet. Med andre ord, Fosen er ikke starten på en stor vindkraftutbygging i Norge, det er snarere slutten.

Det er en viktig oppgave for myndighetene å gi konsesjon til anlegg med lavest konflikt samlet sett. I den grad prosjektene berører reindrift og andre samiske interesser, vil disse interessene bli tillagt stor vekt.

Uansett er det mye som skal skje i årene fremover, med konsesjonsbehandling av store kraftledningsprosjekter, småkraftverk og enkelte vindkraftanlegg.

Så mange prosjekter står i kø nå, at det vil være riktig å kalle dette en ekstraordinær situasjon!

Fra vår side er det viktig at Sametinget har ressurser til å gå konstruktivt inn i prosessene. Det er viktig at det blir de rette prosjektene som får konsesjon, og konsesjonene må utformes på en best mulig måte også av hensyn til reindrift og andre samiske interesser.

Jeg forstår at dette er en utfordring for Sametinget, som har begrensede administrative ressurser på dette området.

Jeg er derfor glad for å kunngjøre at Olje- og energidepartementet nå stiller midler til rådighet, slik at Sametinget kan få anledning til å besette en stilling for en treårsperiode med mål om å styrke Sametingets saksbehandlingskapasitet på dette området.

Jeg mener dette vil være et bidrag til gode og konstruktive prosesser. Bedre utrednings- og saksbehandlingskapasitet her vil tjene både energimyndighetenes, utbyggernes og ikke minst de samiske interessene når vedtak skal fattes.

Jeg ser frem til en konstruktiv dialog i tiden fremover. Dagens møte håper jeg er en god begynnelse i så måte.

Takk for oppmerksomheten!

Olje- og energiminister Ola Borten Moe holdt en hilsningstale under Sametingets plenum, tingets øverste myndighet, i Karasjok 27. februar 2013. (Foto: Lise Rist/OED)

 

Kontaktinformasjon

Pressevakt OED

Telefon: 415 73 500 (ikke sms)

Adresse:

Besøksadresse:
Akersgata 59, Oslo

Postadresse:
Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo

(Pressevakttelefonen fra 08.30-16.00)

Olje- og energidepartementet

Andre relaterte dokumenter

Kontaktinformasjon

Pressevakt OED

Telefon: 415 73 500 (ikke sms)

Adresse:

Besøksadresse:
Akersgata 59, Oslo

Postadresse:
Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo

(Pressevakttelefonen fra 08.30-16.00)