Hva skjer ved regjeringsskifte?

En regjering må ha et parlamentarisk grunnlag på Stortinget. Stortingsflertallet har derfor avgjørende innflytelse over en regjerings dannelse og avgang. Dannelsen av en ny regjering starter når en sittende statsminister har søkt avskjed og Kongen har gitt en annen i oppdrag å danne ny regjering. 

Stoltenbergs påtroppende regjering på Slottsplassen 17.10.2005. Foto: Scanpix

Når en statsminister ikke lenger finner at det parlamentariske grunnlaget for den sittende regjering er til stede, vil regjeringen søke avskjed. Dette kan skyldes at regjeringen har fått mistillitsvotum mot seg i Stortinget, at regjeringen har stilt kabinettspørsmål og fått stortingsflertallet mot seg, at regjeringspartiet/regjeringspartiene har lidd valgnederlag eller tapt en viktig folkeavstemning, eller at samarbeidsforholdene internt i regjeringen har presset fram et skifte.

Den konstitusjonelle sedvane som vokste fram i Norge i perioden 1884-1905, gir følgende hovedregler ved regjeringsskifte:

  • Landet er aldri uten regjering. Sagt på en annen måte: Kongen er aldri uten sitt råd – Statsrådet.
  • Kongen innvilger ikke en regjerings avskjedssøknad før en ny regjering samtidig kan utnevnes.
  • Kongen utnevner en ny regjering "i statsråd", det  vil si i statsrådsmøte sammen med den avtroppende regjeringen.

Dette gir følgende gang i et regjeringsskifte:

  1. Etter at Stortinget er orientert innleveres regjeringens avskjedssøknad i ordinært eller ekstraordinært møte i Statsrådet.

    Når avskjedssøknaden er mottatt, vil Kongen be den sittende regjeringen fortsette som forretningsministerium inntil en ny regjering kan dannes. Deretter vil Kongen normalt be avtroppende statsminister om råd når det gjelder hvem han bør henvende seg til med tanke på å danne ny regjering.

  2. Avtroppende statsminister vil normalt råde Kongen til å henvende seg til en av lederne i Stortinget – enten til parlamentarisk leder for største parti eller største opposisjonsparti. Han kan også råde Kongen til å henvende seg til samtlige parlamentariske ledere eller til Stortingets president. Kongen vil normalt følge statsministerens råd.

  3. Når den som har fått i oppdrag av Kongen å søke å danne regjering, melder tilbake til Kongen at en ny regjering er klar til å dannes, vil begge de avgjørende vedtakene om regjeringsskifte bli fattet i et statsrådsmøte – ordinært eller ekstraordinært etter behov. Dette er den avtroppende regjeringens siste statsrådsmøte.

    I dette statsrådsmøtet vil Kongen og den avtroppende regjeringen utnevne den nye, med virkning fra et bestemt tidspunkt. Samtidig vil Kongen innvilge den avtroppende regjeringens avskjedssøknad, med virkning fra samme tidspunkt. Dette er tidspunktet for selve regjeringsskiftet.

    Den avtroppende regjeringen reiser etter sitt siste statsrådsmøte til regjeringskontorene for siste gang, etter å ha møtt publikum og presse på Slottsplassen.

  4. På det vedtatte tidspunktet for regjeringsskiftet kommer den nye regjeringen til Slottet for – som Kongens allerede utnevnte råd – å gjøre sine første vedtak, først og fremst om hvilke statsråder som skal bestyre hvilke departementer.

    Etter sitt første statsrådsmøte, og etter å ha møtt presse og publikum på Slottsplassen, reiser den nye regjeringen til sine kontorer for første gang. Der møter de sine nå avgåtte forgjengere for en enkel overtagelsesseremoni. Deretter forlater de tidligere regjeringsmedlemmene kontorene for siste gang.

Stoltenbergs andre regjering på Slottsplassen ved regjeringsskiftet 17. oktober 2005.
Foto: Scanpix