Landbrukets viktigste oppgave er å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet. Kvinner har en sentral rolle for å bidra til matsikkerhet – globalt og nasjonalt. I mange utviklingsland er flertallet av småbønder kvinner og de står for mellom 60 og 80 prosent av matproduksjonen. Kvinner har derfor en nøkkelrolle for å sikre nok og trygg mat både til sine aller nærmeste og til samfunnet for øvrig.
Kvinner er satsingsvillige
Siden vi i dag skriver 8. mars, synes jeg det er på sin plass å fremheve hvordan det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret er i ferd med å bli brutt også i landbruket. Kvinner er en sentral ressurs i det moderne landbruket og markerer seg i det hele tatt som synlige, fremsynte og satsingsvillige innen landbruket i større grad enn før. I Norge spiller kvinnene en sentral rolle for å sikre bosetting og sysselsetting på landsbygda gjennom ulike former for næringsutvikling. Gårdsarbeid har vært svært tradisjonelt drevet, med mannen som har jobbet ute på jordene og kvinner innendørs. Nyere forskning viser at kjønnsrollene på gårdene endres når gårdens næringsgrunnlag utvides. Mannen flytter kanskje inn på kjøkkenet som kokk, mens kvinner i større grad blir daglige ledere av driften.
I Norge eier kvinner bare omtrent en fjerdedel av alle landbrukseiendommer. Men det står mange kvinner bak fremtidsretta nytenking og nyskaping i gårdsdrifta. Ikke minst ser kvinnene ut til å gripe mulighetene innenfor bygdenæringer som Inn på tunet, reiseliv og lokalmat. Disse bygdenæringene gir gården og gårdbrukerparet flere bein å stå på. Jeg har ønsket å løfte frem disse bygdenæringene i den nye landbruksmeldinga. Samlet skal bygdeutviklingsmidler, etablererstipend og egne kvinnesatsinger på rekruttering, utdanning og likestilling øke kvinneandelen innenfor landbruket og bygdenæringer. Det må stimuleres til gode kvinnenettverk og SIVAs og Innovasjon Norges kvinnesatsinger er viktige for å støtte opp om kvinnelig entreprenørskap. Vi skal ta vare på de som tør tenke og satse nytt – og kvinnene skal være med å sikre bo- og etableringslyst i distriktene. Steinkjer kommune er i så måte en foregangskommune for kvinnesatsing i landbruket og landbrukets rådgivningsapparat. Look to Steinkjer!
Gode forbilder er viktig
Vi trenger de gode forbildene i landbruksnæringen. Det er viktig både for å øke rekrutteringen, men og for å vise hvilket mangfold av arbeidsoppgaver landbruket kan by på. Jeg vil gjerne trekke frem Elisabeth Holand fra Lofoten, som ble kåret til Årets unge bonde i 2011, som et godt eksempel på en ny og spennende generasjon bønder. Hun er et forbilde for gårdbrukere av begge kjønn, men kanskje spesielt for unge jenter. Elisabeth er både bonde, aktiv lokalpolitiker, mamma og aktiv samfunnsdebattant med visjoner for fremtidig landbruk i Norge. Hun er et veldig godt eksempel på den moderne kvinnelige bonden.
Kunnskap og statistikk
I mange utviklingsland er kvinner en ofte underutnyttet ressurs med en helt avgjørende betydning for matsikkerhet. Hun er ofte ansvarlig for å skaffe familien mat og inntekt gjennom å dyrke jorda som familien disponerer. Vi trenger mer kunnskap og god statistikk for å sette inn de rette tiltakene som treffer. En FAO-rapport om likestilling og landbruk fra 2011 inneholder blant annet en statistikkdel med kjønnsdelt statistikk. Slik statistikk er viktig og nødvendig for å få synliggjort kvinners betydning for matsikkerhet og landbruk. Den viser blant annet at 43 % av alle sysselsatte i landbruket på verdensbasis er kvinner, men at det er stor variasjon. Andelen er størst Asia og i Afrika sør for Sahara, med 50 %, mens kun 20 % av de sysselsatte i landbruket i Latin Amerika er kvinner. Vi trenger fortsatt mer kunnskap om hva kvinners innsats i landbruket betyr, både her i Norge og i utviklingsland. Det er viktig å bidra til at nasjonal og internasjonal statistikk fanger opp hele bredden her, slik at vi politikere og beslutningstakere kan utforme politikk som tilgodeser alle som livnærer seg i og av landbruket.
Svake formelle rettigheter og dårlig tilgang til ressurser
Kvinner på landsbygda, om de bor i Nord eller Sør, har alle én ting felles: De har gjennomgående dårligere tilgang enn menn til produktive ressurser og muligheter. Kvinner stoppes på denne måten av formelle hindringer og får ikke sin rettmessige plass når beslutninger skal fattes eller ressurser fordeles. Dette er både uklokt og urettferdig i en verden hvor det er økende knapphet på ressurser og vi må produsere stadig mer for å fø en voksende befolkning. Uklokt fordi kvinner kan bidra til økt økonomisk vekst og bedret matsikkerhet dersom de får klarere rettigheter til ressursene. Urettferdig fordi kvinner selvsagt har helt åpenbare rettigheter på lik linje med menn til å delta og utnytte våre felles ressurser til alles beste.
Internasjonalt arbeid og samarbeid er viktig
Det er derfor fortsatt viktig med nasjonalt og internasjonalt arbeid og samarbeid for å sikre kvinner formelle rettigheter og anerkjennelse for kvinners betydning for matsikkerhet og utvikling. FNs Kvinnekommisjon satte kvinner på bygda på dagsorden for sitt møte i februar år. Tema var styrking av bygdekvinner og deres betydning for bekjempelse av fattigdom og sult, og for andre utviklingsutfordringer. Verdensbanken har også bidratt til å vise betydningen av kvinners innsats for utvikling og vekst i siste utgave av sin Utviklingsrapport World Development Report 2012 Gender Equality and Development. Hovedargumentet fra Verdensbanken er at likestilling er et sentralt utviklingsmål i seg selv, samtidig som det er god økonomi. Større grad av likestilling kan øke produktiviteten, bedre utviklingsresultatene for neste generasjon og gjøre institusjoner mer representative. Med andre ord – kvinner og menn må være likestilte for å sikre bærekraftig utvikling og matsikkerhet.
I juni skal verdenssamfunnet møtes i Rio for å gjøre opp status 20 år etter forrige Rio-toppmøte. Bærekraftig utvikling er fortsatt målet. Vi er imidlertid et godt stykke unna og har fått nye utfordringer i tillegg til de som var mest påtrengende for 20 år siden. Fra norsk side vil vi legge avgjørende vekt på kvinners betydning som nøkkel til matsikkerhet og bærekraftig utvikling. Vi må rett og slett utløse det potensialet som ligger i en sterkere anerkjennelse av kvinnenes rolle på landsbygda i Sør og i Nord.
Gratulerer med dagen!
