En fersk evaluering av Kunnskapsløftet Samisk viser at det fortsatt er betydelige utfordringer når det gjelder samiskopplæringen i norsk skole. Mangel på lærere og læremidler er to av de viktigste utfordringene.
Nordlandsforskning har evaluert Kunnskapsløftet Samisk. Rapporten ”-Mot en likeverdig skole? Sluttrapport fra evalueringsarbeidet av Kunnskapsløftet Samisk” viser utfordringer på det samiske feltet når det gjelder implementeringen av Kunnskapsløftet Samisk.
Det er stor mangel på lærere som har kompetanse i samisk opplæring. For å bøte på dette har det siden 2010 vært ordninger med ettergivelse av studielån for samiske språk i lærerutdanningen. Det er også vedtatt en nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning (2011 – 2014), der rekruttering av lærerstudenter til de samiske språkene er hovedprioritet.
Videre pekes det på at læremiddelsituasjonen er dårligere enn for majoritetselevene.
– Kunnskapsdepartementet og Sametinget har drøftet mulighetene for å bedre forholdene når det gjelder samiske læremidler, men det er store utfordringer med å skaffe kvalifiserte læremiddelforfattere, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Elisabet Dahle.
Hun mener at den digitale læremiddelportalen, Ovttas, kan være et viktig bidrag når det gjelder utvikling og spredning av læremidler.
Innføringen av Kunnskapsløftet Samisk ble gjennomført på kortere tid enn innføringen av den norske læreplanen. Innføringen har også vært mer krevende. De samiske elevene har høyere timetall enn de norske. For samiske elever kan det også være vanskelig å praktisere språket i dagligtale på grunn av at språkarenaene ofte er begrenset. Nordlandsforskning konkluderer likevel med at det gjøres et imponerende arbeid fra mange lærere.
Rapporten fra Nordlandsforskning viser at mange kommuner ikke ivaretar sin informasjonsplikt om den individuelle retten til samiskopplæring. Det er skoleeiers ansvar å informere elever og foreldre om dette.
– Det må sees nærmere på hvordan elever og foreldre skal få kjennskap til den retten elevene faktisk har til slik opplæring. Det trengs fortsatt økt innsats for at opplæringen i og på samisk kan sies å være likeverdig med den opplæringen majoritetselevene får, sier statssekretæren.
– Det gode samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget, både på administrativt og politisk nivå, er helt avgjørende for en god utvikling videre, sier Dahle.
