Regjeringen vil øke matproduksjonen og legge vekt på bruk av norske ressurser. Produksjonen skal vokse i takt med økende folketall. Norge skal i årene framover produsere minst like mye av maten sin selv. Inntektsmulighetene i landbruket skal videreutvikles, og kapitaltilgangen skal bedres. Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for at hogsten i norske skoger kan økes.
- Dette er første gang hele landbruks- og matsektoren, hele bredden og hele verdikjeden er samlet i en felles melding. Dette er en Stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygdenæringer, kunnskap, innovasjon og distrikspoltikk, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
- Da den rød-grønne regjeringen overtok, var inntektsnivået i jordbruket på et skremmende lavt nivå. Avstanden til andre grupper i samfunnet hadde økt i årene før vi overtok. Det var helt nødvendig med en snuoperasjon, sier landbruks- og matministeren.
- Derfor har den rød-grønne regjeringen helt siden 2005 arbeidet systematisk med å bedre inntektsmulighetene i jordbruket. Så langt har vi oppnådd å gi jordbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner, sier Brekk.
- Fra 2006 – 2012 er inntektsøkningen om lag 110.000 kroner pr årsverk, eller 70 prosent. Det er dette vi har levert siden 2005, og det er denne politikken regjeringen vil videreutvikle, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
Nasjonal matsikkerhet
FN anslår behov for å øke verdens matproduksjon med 70 prosent fram til 2050. Den globale matsituasjonen er et viktig bakteppe for Regjeringen når den framtidige matproduksjonen i Norge skal vurderes.
Norge er blant de landene i verden med minst matjord pr innbygger.
Regjeringen vil derfor ha et sterkt jordvern for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon. Regjeringen vil vurdere behovet for å gjeninnføre nasjonale beredskapslagre av matkorn. Nytt regelverk for beredskapslagring av såkorn trer i kraft i 2012.
Landbruk over hele landet
Landbruk over hele landet er et mål for Regjeringen, og en viktig forutsetning for økt matproduksjon. Virkemidlene i landbrukspolitikken skal derfor gis en tydeligere distriktsprofil. For å kunne ta i bruk ressursene over hele landet, trenger vi både små og store gårder.
Importvern
Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk, og er en forutsetning for å opprettholde en norsk matproduksjon. Ved en eventuell ny WTO-avtale vil Regjeringen ta i bruk virkemidlene i avtalen som sikrer den norske matvaresektoren. Ved en slik avtale må det gis kompensasjon for tap av inntekt for bonden.
Natur i balanse
Natur i balanse er et mål i seg selv, og en forutsetning for all landbruksnæring. Landbruket skal ta sin del av ansvaret for å redusere egen forurensing, klimagassutslipp, og ivaretakelse av naturmangfold. Både skogen og jorda er store karbonlagre, og råstoff fra skogen kan erstatte fossilt brensel. Landbruket skal være en del av løsningen på klimautfordringene.
Treffsikker landbrukspolitikk
For å gjøre landbrukspolitikken mer treffsikker, skal distriktsprofilen i produksjonstilskuddene styrkes, og næringsutviklingsmidlene skal i større grad forvaltes regionalt. Regjeringen vil styrke satsingen i kommuner der landbruket utgjør en stor del av næringsvirksomheten.
Regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk. Det skal bli enklere å få kjøpt bolig eller fritidseiendom gjennom fradeling av romslige tomter, tun og bolighus.
Regjeringen vil:
- Innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.
- Sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005.
- Kapitaltilgangen skal bedres. Investeringsvirkemidlene skal, innenfor jordbruksavtalens ramme, gis økt prioritet, og bidra til en variert bruksstruktur over hele landet.
- Bygge videre opp skogressursene og møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse. Skogbrukets infrastruktur skal utvikles.
- Sikre en bærekraftig reindrift gjennom reintall tilpasset beitegrunnlaget.
- Utvikle Matnasjonen Norge og ha produksjon av mat med lokal identitet som det viktigste satsingsområdet for å utvikle nye næringer på matområdet.
- Bruke bygdenæringer som en fellesbetegnelse på næringsvirksomhet og utvikling av næring som baserer seg på landbrukets ressurser.
- Videreføre den store forskningsinnsatsen på landbruks- og matområdet. Forskning og utvikling er en avgjørende faktor for ny næringsvirksomhet og økt verdiskaping.
- Gjennomføre tiltak for å øke rekrutteringen til landbruket. Økte inntekts- og investeringsmuligheter er viktig. Evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå.
