Nytt om samepolitikken nr 1 - 2008

4. juni 2008 - årgang 5 - Nytt om samepolitikken

 

Framleggelsen av stortingsmeldingen

Stoltenberg og Hanssen i Karasjok
 

Statsminister Jens Stoltenberg og Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen la 30. mai fram stortingsmeldingen om samepolitikken under Sametingets plenum i Karasjok. De to tok seg i tillegg tid til et møte med sametingsrådet og et besøk på Karasjok helsesenter. 

- Jeg er ekstra glad for å besøke Sametinget samme dag som arbeids- og inkluderingsministeren presenterer regjeringens stortingsmelding om samepolitikken – nettopp her i Karasjok og i Sametinget, sa Jens Stoltenberg i sin tale til Sametinget under sitt første offisielle besøk i Karasjok.

Etter statsministerens tale la Bjarne Håkon Hanssen fram stortingsmeldingen om samepolitikken, en melding som fokuserer på hverdagspolitikken; den enkelte samiske brukers møte med offentlig forvaltning. Språk er også sentralt i meldingen, og en egen handlingsplan for samisk språk er ett av tiltakene. Også opplæring, Sametingets innflytelse, næringsutvikling og verdiskapning, grenseoverskridende samarbeid og nordområdepolitikk er sentrale temaer i stortingsmeldingen.


Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen i samtale med Hans Haugli, en av brukerne
på Karasjok Helsesenter. Foto: Hanne Klemetsen, Sagat.

Et eksempel på samisk hverdagspolitikk i praksis fikk Stoltenberg og Hanssen oppleve på et besøk på Karasjok helsesenter etter at meldingen var lagt fram og pressen hadde fått sitt. Ordfører i Karasjok, Kjell Sæther, tok i mot og viste de to rundt på senteret. Det ble tid til å hilse på flere av brukerne av senteret, i tillegg til samtaler med de ansatte. De fleste av brukerne av helsesenteret snakker bare samisk, derfor er det satt krav til at de ansatte behersker språket. For å få dette til rekrutterer senteret samisktalende personell fra Finland, i tillegg til at det gis språkopplæring til personell som ikke behersker samisk.

Statsministerens besøk i Karasjok ble avsluttet med et lunsjmøte med sametingsrådet, mens Bjarne Håkon Hanssen ble igjen for et besøk på NAV-kontoret i Karasjok – enda et godt eksempel på hverdagspolitikken i praksis. Kontoret ble etablert i november 2007 og er godt rustet til å levere tjenester på både norsk og samisk, 8 av 10 ansatte er samisktalende. Hanssen med følge fikk en presentasjon av arbeidet ved kontoret som har som målsettingen å gi et funksjonelt to-språklig tjenestetilbud, redusere antall sosialhjelpsmottakere og ha fokus på oppfølging for å få brukerne raskere Bjarne Håkon Hanssen, NAV-leder Mari Moen              tilbake i aktivitet.  
Erlandsen, rådmann Jan Terje Nedrejord og
statssekretær Raimo Valle. Foto Kjell Sæther.

______________________________________________________________________________

 

Skal sikre samers rettigheter

Regjeringen vil i større grad sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden. Gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor.

Stortingmelding nr 28 (2007-08) Samepolitikken

– Det offentlige må bli flinkere til å møte samiske brukere i hverdagen. Dette er viktig fordi det gjelder den enkelte sames velferd og rettssikkerhet, sier statsminister Jens Stoltenberg.

I stortingsmeldingen om samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvalting og tjenesteyting.

Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene, og for å gi et tilstrekkelig godt tilbud. Dette er et ansvar alle offentlige organer har, selv om omfanget vil kunne variere. I helsesektoren er det for eksempel slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap. Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide.

Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt. Samtidig er det fortsatt mange virksomheter, både kommuner, statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning, og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull. Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

 
Statsminister Jens Stoltenberg hilser Sametinget ved framleggelsen av stortingsmeldingen.

– For at samisk språk skal ha en sikker fremtid i Norge, er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk samlet, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om en handlingsplan for samisk språk, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Se egen pressemelding om handlingsplanen 

Sametingets stilling

Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling. Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn, og tydeliggjøre Sametingets frie stilling.

I dette arbeidet vil man bygge videre på erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.

Se egen pressemelding om Sametingets selvstendige stilling

 Noen tiltak på sentrale samfunnsområder

  • Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredning og når beslutninger tas i de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet vil samtidig styrke veiledningen i forhold til kommunale og fylkeskommunale tjenester.
  • Regjeringen vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres. Kunnskapsdepartementet fremmer flere tiltak rettet mot grunnopplæring, samiske læremidler, voksenopplæring og rekruttering til samiske lærerutdanninger.
  • Det legges generelt vekt på å videreutvikle det grenseoverskridende samarbeidet på nordisk nivå og i nordområdene, blant annet i tilknytning til språkarbeid, opplæring og læremidler, forskning og høyere utdanning, barn og unge, og næringsutvikling. Regjeringen vil arbeide videre med å følge opp prosessen med å utvikle en Nordisk Samekonvensjon.
  • Regjeringen vil legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk, og det blir foreslått at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter. Det forelås at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget.
  • Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes.
  • I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn. Et slikt arbeid er påbegynt blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten, regionale helseforetak og det statlige barnevernet.
  • Bedre rekrutteringen av personell med samiskspråklig kompetanse. Dette handler om å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer. Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk, for eksempel forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger.
  • Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp. Regjeringen vil derfor, sammen med Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste.
  • Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten.

Sametinget har vært orientert om arbeidet med og innholdet i stortingsmeldingen. Det vil bli konsultert med Sametinget om konkretiseringen og gjennomføringen av tiltakene som legges fram i meldingen.

Forrige stortingsmelding om samepolitikken ble lagt fram i 2001 (St. meld. nr. 55). En tilleggsmelding til denne kom i 2002 (St. meld. nr. 33).

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen presentasjon av stortingsmeldingen om samepolitikken (PowerPoint)

 ________________________________________________________________________________

- Mange utfordringer videre i samepolitikken

Han kan muligens puste litt lettere nå, statssekretær Raimo Valle, nå som stortingsmeldingen om samepolitikken er lagt fram. Arbeidet med meldingen har nemlig tatt opp mye av tida hans siden han ble utnevnt til statssekretær for samiske saker i oktober i fjor.

- Et viktig mål for den rød/grønne regjeringen er sterke og gode offentlige tjenester, og dette må også gjelde på det samiske området. Jeg er spesielt opptatt av hvordan velferdsstaten møter den samiske bruker, både når det gjelder helsevesenet, NAV, skoleverket og barnehagen, sier Raimo. – Samepolitikken må iverksettes også på lokalt og regionalt nivå, slik at det kan tilbys tjenester som er tilpasset samisk språk og kultur på alle områder der det offentlige tilbyr tjenester. Dette er også noe som har fått hovedfokuset i stortingsmeldingen.

Selv om Raimo Valle ikke har sittet i statssekretærstolen mer enn et drøyt halvår har han egentlig jobbet med samepolitikk hele sitt voksne liv. Gjennom frivillig arbeid i studietida og deltakelse i diverse offentlige arbeidsgrupper. Det var også fortrinnsvis samiske saker han beskjeftiget seg med i jobben i Troms fylkeskommune, først som samekonsulent, senere som samepolitisk rådgiver og i stillingen som assisterende stabssjef. I tillegg var han en kort periode i en underdirektørstilling i Sametinget. Han har både samisk og kvensk bakgrunn, og er også godt kjent med den kvenske debatten i Norge.

Selv om stortingsmeldingen nå er lagt fram betyr det ikke late dager på statssekretærkontoret. - Det er mange utfordringer framover, nå skal vi ha fokus på iverksetting av tiltakene i meldingen, bl.a. utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Samtidig jobbes det i forhold til rettighetssaker som Nordisk samekonvensjon, mineralloven, naturmangfoldsloven og forskrifter til ny valgordning for Sametinget.

- Det som slår meg er hvor omfattende samiske spørsmål er i regjeringssystemet, og for en viktig rolle Sametinget spiller i dette systemet. Konsultasjonsordningen er et godt verktøy for å lage system i dette arbeidet, sier Raimo. Vi skal nå utvide ordningen til også å omfatte budsjettspørsmål. Han har et godt forhold til Sametinget og kjenner de fleste både i tinget og i administrasjonen etter et tett samarbeid gjennom mange år.

– Kanskje har jeg rekord i å besøke plenumssamlingene? Det er nemlig ikke mange plenum opp gjennom årene jeg har gått glipp av, avslutter statssekretæren.

________________________________________________________________________________

GOLLEGIELLA - Nordisk samisk språkpris deles ut høsten 2008

Vinnere av språkprisen 2007.Gollegiella - Nordisk samisk språkpris skal deles ut for tredje gang høsten 2008 under det årlige møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene. Møtet blir holdt i Helsingfors i november. Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland, som har gjort en innsats for å fremme det samiske språket.

Gollegiella - Nordisk samisk språkpris ble innstiftet av sameministrene og sametingspresidentene i Norge, Sverige og FInland. Prisen deles ut annethvert år, første gang i 2004. Språkprisen er på 12 500 euro.

Målet med språkprisen
Språkprisen skal medvirke til å fremme, utvikle eller bevare det samiske språket i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Hvem kan få prisen?
Språkprisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, foreninger og/eller institusjoner som har gjort en betydningsfull innsats for å fremme det samiske språket skriftlig, muntlig eller i annen form. Prisen kan deles mellom flere.

Foreslå en kandidat!
Enkeltpersoner, organisasjoner, institusjoner eller myndigheter i Norge, Sverige, Finland og Russland kan foreslå sin kandidat til språkprisen 2008. Lag et skriftlig forlag på en prisvinner samt en begrunnelse for forslaget på max 1-2 sider. Forslaget må være komitéen i hende senest 13. juni 2008. Forslaget sendes:

Gollegiella - sekretariat for bedømningskomitéen:
Ellen Näkkäläjärvi
Sametinget
Saarikoskentie 4
FIN-99870 ENARE (Inari)
Finland

Les mer om Gollegiella

 ________________________________________________________________________________

Gir 800 000 kroner til samekonferanse

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har besluttet å støtte Samerådets 19. konferanse med 800 000 kroner. Konferansen avholdes i Rovaniemi i Nord Finland i oktober 2008.

Regjeringen har som målsetning å fremme kontakt og samhold mellom samer over landegrensene. Samerådets grenseoverskridende arbeid er i tråd med denne målsetningen og vi ønsker derfor å bidra til at den 19. samekonferansen kan gjennomføres, sier statssekretær Raimo Valle.

Samerådet er et samarbeidsorgan for samiske organisasjoner i Finland, Norge, Sverige og Russland, og er en uavhengig samisk organisasjon (NGO). Samekonferansen, som avholdes hvert fjerde år, er Samerådets øverste beslutningsorgan. Den 19. samekonferansen avholdes i Rovaniemi 27.10.-2.11.08, med samisk kulturarv som hovedtema.

- Samekonferansen har spilt en viktig rolle i den samepolitiske utviklingen etter 2. verdenskrig og har fortsatt stor betydning for samisk organisasjonsliv og same- og urfolkspolitikk både i et nasjonalt, nordisk og internasjonalt perspektiv, sier Valle.

 ________________________________________________________________________________

Om Nytt om samepolitikken

Gitt ut av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Same- og minoritetspolitisk avdeling.

Ansvarlig redaktør: Petter Drefvelin

Redaktør: Hanne Lauveng, e-post:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo