Betegnelsen regjeringen brukes i dagligtale med to betydninger; om kollegiet samlet under Kongens ledelse i statsrådsmøte, og om kollegiet samlet under statsministerens ledelse i regjeringskonferanse.
Grunnloven og konstitusjonell praksis avgjør hvilke saker som formelt sett må besluttes endelig i statsråd hos Kongen, og hvilke saker den enkelte statsråd kan avgjøre selv. I begge tilfeller er regjeringskonferansen det sentrale forum for de politiske drøftelsene før de formelle beslutningene treffes.
Regjeringens medlemmer
I følge Grunnloven er det Kongen som i statsrådsmøte utnever statsrådene og bestemmer hvilke departement de skal styre.
Det blir jevnlig gjort endringer i departementsstrukturen, ved at saksområder blir overført mellom departementer eller ved at departementer blir nedlagt/opprettet, Pr. oktober 2009 er det 18 departementer og 20 regjeringsmedlemmer medregnet statsministeren.
Statsrådsmøte holdes normalt fredag kl. 11.00, i Statsrådssalen på Det kongelige slott i Oslo.
Regjeringen møtes normalt en gang i uken til regjeringskonferanse på Statsministerens kontor, vanligvis på torsdag. Som første sak i regjeringskonferansen holdes forberedende statsråd.
En regjering må ha et parlamentarisk grunnlag på Stortinget. Stortingsflertallet har derfor avgjørende innflytelse over en regjerings dannelse og avgang.
Norge er etter grunnloven av 1814 et monarki der makten er fordelt på en lovgivende og bevilgende myndighet: Stortinget, en utøvende myndighet: Regjeringen, og en dømmende myndighet: domstolene. Det er folket i valg som indirekte utpeker regjeringen, siden regjeringen utgår fra det/de partiene på Stortinget som har flertall eller styringsdyktig mindretall.
