Tale av forsvarsminister Grete Faremo under avslutningen av Soldataksjonen 2010 på Rockefeller, Oslo 27. mai 2010.
Foto: Soldatnytt
Kjære soldater
Det er en udelt glede for meg å være i dag. Førstegangstjeneste i dag er noe helt annet enn det var en del år tilbake. Førstegangstjenesten i dag består for de fleste av langt mer motiverende oppgaver. Dere som tjenestegjør i dag har Forsvaret virkelig stor bruk for. Det gjør også noe med soldatenes motivasjon. Denne forsamlingen har derfor aldri vært bedre enn dere som står her nå. Jeg håper og tror at dette faktum gjør at dere bærer uniformen deres med hodet ekstra høyt hevet.
At det stilles høye krav til de vernepliktige er ikke noe nytt i vår historie. I middelalderen krevde tjenestedyktig status sterk legemsbygning, raskhet og stødig hjerte. Det het seg at: ”han skal have et haardt og bredt Bryst, levende og klare Øine, store Hænder og Knokler, store Been og Tenner, store og harde Sener. Krigens Ære og Hæder skal settes over alt; det er bedre å falle med berømmelse end at leve med Foragt”.
Som dere skjønner – noen ting forandrer seg aldri.
Men andre ting gjør det. I dag velger vi våre soldater på et mer etisk grunnlag enn ytre karakteristika.
Vi skjønner at Forsvaret har utviklet seg siden middelalderen både ved at jeg ser mange kvinner her, og ved at dere har satt fokus på HEL – Holdninger, Etikk og Ledelse - under årets soldataksjon, og da med spesielt fokus på forholdet mellom soldater og befal.
Det synes jeg er flott. Respekt, ansvar og mot – RAM - er Forsvarets kjerneverdier, og selv vil jeg legge til: Respekt og tillit, basert på høy moral og etikk, er selve grunnstammen i alle velfungerende forhold mellom mennesker, og spesielt mellom leder og underordnet. Og ikke noe sted kommer dette tydeligere frem enn i Forsvaret. I en krise eller krigssituasjon er gjensidig tillit et absolutt krav.
Foto: Soldatnytt
Norske soldater gjør en formidabel innsats under både vanskelige og uvante omgivelser. Det være seg under en stekende afrikansk sol eller i et vinterkledd Afghanistan. Soldatene leverer, de holder en høy faglig standard, og de har høy moral. Våre soldater får internasjonal skryt for sine holdninger, og den innsatsen de leverer.
Men la nå ikke alt skrytet av norske soldater gå dere til hodet. Det gjelder å holde hodet kaldt når vi politikere blir grepet av de store følelsene på vegne av Norge og Nordmenn.
En ting er jeg likevel sikker på: størrelse er ikke alltid viktigst :-) Dere er i dag en del av det moderne innsatsforsvaret. Det store gamle mobiliseringsforsvaret er historie. Dere er del av en kompetanseorganisasjon, der det stilles høye krav til alle, ikke minst de vernepliktige. Dere skal ha en rekke ferdigheter og kunnskap om moderne våpen og teknologi. I tillegg må lederne kunne motivere, og soldatene må kunne stole på at de blir ledet på best mulig måte. De må også kunne stole på at lederne holder et høyt faglig, etisk og moralsk nivå.
Det har dere forstått, noe som ikke minst kommer til uttrykk under årets soldataksjon.
Ingen kommer opp i så vanskelige etiske problemstillinger som soldater i felt, derfor er jeg også svært glad for at dette blir tatt alvorlig.
Det kan til tider være vanskelig å skille mellom etikk og moral. Hva er forskjellen? Vi kan si at etikk er teorien, moral praksis. For å kunne leve opp til de høye moralske standardene som kreves av dere som soldater, må dere altså lære etikken som ligger i bunn.
Det er etikk som har formet mange av de reglene vi finner i internasjonal humanitær rett. Som for eksempel at menneskene skal behandles med respekt og mest mulig humant, også om de er fienden. I Afghanistan står vi overfor en fiende som ikke selv anerkjenner eller kjenner folkeretten. Likefullt er det avgjørende at vi følger den. Her vil jeg gjerne sitere noe Khaled Hosseini skrev i sin glimrende bok, Drageløperen:
“Krig opphever ikke krav om anstendighet – krig krever anstendighet enda mer enn i fredstid”.
I dag er jentene i ferd med å bli en naturlig del av Forsvaret. Det er jeg glad for, for etikk og moral handler også om å forhindre diskriminering. Derfor er jeg opptatt av at begge kjønn skal ha like rettigheter og plikter også i Forsvaret.
Når jeg spør befal om hvorfor de valgte Forsvaret eller deltakelse i internasjonale operasjoner, oppgir de fleste at deres yrkesvalg modnet under verneplikten. Verneplikten er per i dag reservert for menn, og ettersom den er vår viktigste rekrutteringsarena, så blir det tungt å rette opp den skjeve kjønnsbalansen.
Den nye sesjonsordningen er et skritt i riktig retning. Den betyr at vi når ut til så å si alle unge kvinner. Jeg kan vanskelig se de prinsipielle argumenter mot å etter hvert å gi kvinner og menn de samme retter og plikter i vår tid, også når det gjelder Forsvaret.
Forsvaret er et system som har praktisert radikal kjønnskvotering av menn i alle år. Da må vi tørre å utfordre holdninger og metoder for å få flere kvinner inn i Forsvaret. Kvinner skal være en naturlig del av Forsvaret anno 2010. Både fordi det er rettferdig og fordi Forsvaret trenger kvinnene.
Jeg er opptatt av at vi må ta klare standpunkter og at vi forankrer våre synspunkter i overordnede moralske og etiske prinsipper og handlinger.
Det motsatte av dette er likegyldigheten. Arnulf Øverland sa i sitt berømte dikt Du må ikke sove : ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”. Jeg er glad for at norske soldater igjen og igjen viser at de ønsker å gjøre noe med den uretten som rammer andre, og med livet som innsats gjør sitt for at også andre skal få oppleve den samme freden og friheten som vi selv nyter godt av. En fred og en frihet som heller ikke vi uten videre har fått servert.
I 44 år levde jeg med en krigsveteran til far. Han ble tatt til fange av Gestapo, torturert og senere sendt til dødsleiren Natzweiler i 1943. Som snaut 22-åring ble han dødsdømt, men han lurte døden flere ganger, og ble reddet da de hvite bussene hentet hjem norske fanger i mars 1945. Hans erfaringer har betydd mye for meg, den jeg er og det jeg står for. Han lærte meg hvor viktig det er at vi ikke glemmer de grusomheter som skjedde under andre verdenskrig.
Vi må lære av historien. Derfor er det så viktig at de som var med fortsetter å snakke og skrive så lenge de kan. At menn som Gunnar Sønsteby fortsetter å reise rundt på skoler. At det lages filmer som Max Manus, at det fortsatt skrives bøker. At vi fremdeles bryr oss, og skjønner hvorfor vi bryr oss.
Å lære av veteranene fra Andre verdenskrig er viktig for oss alle. Men hvert år får vi også andre veteraner. Veteraner som kjemper i dagens kriger, med dagens våpen, mot dagens undertrykkere. Disse veteranene skal og må vi også lytte til og lære av. De er soldater, akkurat som dere, og de fortjener vår heder og vår støtte.
Dagens norske soldater er fullt på høyde med tidligere generasjoners unge kvinner og menn i alle henseender, og dere bringer våre stolte tradisjoner videre.
Dere er også de mest velutdannede soldater som Kongeriket har fostret, og dere viser gang på gang at dere kan hevde dere i alle situasjoner og under alle himmelstrøk.
Takk for at dere engasjerer dere og lykke til med den fortsatte feiringen av Soldataksjonen 2010.
Takk for oppmerksomheten.
