Regjeringen vil i større grad sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden. Gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor.
– Det offentlige må bli flinkere til å møte samiske brukere i hverdagen. Dette er viktig fordi det gjelder den enkelte sames velferd og rettssikkerhet, sier statsminister Jens Stoltenberg.
I stortingsmeldingen om samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvalting og tjenesteyting.
Statsminister Jens Stoltenberg taler til Sametinget ved framleggelsen av stortingsmeldingen om samepolitikk. Foto: Sametinget.
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene, og for å gi et tilstrekkelig godt tilbud. Dette er et ansvar alle offentlige organer har, selv om omfanget vil kunne variere.
I helsesektoren er det for eksempel slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap. Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide.
Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt. Samtidig er det fortsatt mange virksomheter, både kommuner, statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning, og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull. Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
– For at samisk språk skal ha en sikker fremtid i Norge, er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk samlet, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om en handlingsplan for samisk språk, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Se egen pressemelding om handlingsplanen.
Sametingets stilling
Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling. Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn, og tydeliggjøre Sametingets frie stilling.
I dette arbeidet vil man bygge videre på erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.
Se egen pressemelding om Sametingets selvstendige stilling.
Noen tiltak på sentrale samfunnsområder
– Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredning og når beslutninger tas i de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet vil samtidig styrke veiledningen i forhold til kommunale og fylkeskommunale tjenester.
– Regjeringen vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres. Kunnskapsdepartementet fremmer flere tiltak rettet mot grunnopplæring, samiske læremidler, voksenopplæring og rekruttering til samiske lærerutdanninger.
– Det legges generelt vekt på å videreutvikle det grenseoverskridende samarbeidet på nordisk nivå og i nordområdene, blant annet i tilknytning til språkarbeid, opplæring og læremidler, forskning og høyere utdanning, barn og unge, og næringsutvikling. Regjeringen vil arbeide videre med å følge opp prosessen med å utvikle en Nordisk Samekonvensjon.
– Regjeringen vil legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk, og det blir foreslått at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter. Det forelås at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget.
– Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes.
– I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn. Et slikt arbeid er påbegynt blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten, regionale helseforetak og det statlige barnevernet.
– Bedre rekrutteringen av personell med samiskspråklig kompetanse. Dette handler om å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer. Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk, for eksempel forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger.
– Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp. Regjeringen vil derfor, sammen med Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste.
– Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten.
Sametinget har vært orientert om arbeidet med og innholdet i stortingsmeldingen. Det vil bli konsultert med Sametinget om konkretiseringen og gjennomføringen av tiltakene som legges fram i meldingen.
Forrige stortingsmelding om samepolitikken ble lagt fram i 2001 (St. meld. nr. 55). En tilleggsmelding til denne kom i 2002 (St. meld. nr. 33).
