I et møte i Helsingfors i går ble miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og den finske jord- og skogbruksministeren Jari Koskinen enige om å starte nye forhandlinger om forvaltningen av laksebestandene i Tanavassdraget. Tiltak som skal sikre et bærekraftig laksefiske og gjenoppbygging av svake laksebestander vil være særlig viktige.
Situasjonen for mange av laksebestandene i Tanavassdraget er bekymringsfull, først og fremst fordi det samlede fiskepresset er for stort. Det er derfor nødvendig å innføre nye begrensninger i fisket i en del år fremover. De kommende forhandlingene skal også legge til rette for at fisket raskt kan tilpasses endringer i bestandssituasjonen og gi laksen best mulig beskyttelse mot andre påvirkninger enn fiske. Rettighetshaverne til fisket og sametingene i Norge og Finland vil bli trukket nært inn i forhandlingene, som vil starte på nyåret.
Erik Solheim og den finske jord- og skogbruksministeren Jari Koskinen under møtet i Helsingfors tirsdag. (Foto: Gard Nybro Nielsen, MD)
– Nye begrensninger i laksefisket vil bli krevende på kort sikt Tanavassdraget kan imidlertid produsere mye mer laks enn tilfellet er i dag, og mer laks i vassdraget vil over tid være svært viktig for verdiskaping og kulturutøvelse i Tanadalen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Det vil ta noe tid før det kan vedtas en ny avtale med Finland. Norge og Finland vil derfor vurdere å innføre noen midlertidige begrensninger i fisket allerede i 2012. Detaljene i dette vil bli drøftet nøye med rettighetshaverne.
Den årlige laksefangsten i Tanavassdraget er den høyeste i noe enkeltstående vassdrag i hele utbredelsesområdet til atlantisk laks. I enkelte år har Tana stått for over 20 % av all elvefangst i Europa og 50 % av all elvefangst i Norge.
Fisket i Tana har siden 1873 vært regulert gjennom en avtale mellom Norge og Finland. Dagens overenskomst er fra 1990, og det er denne som nå skal reforhandles.
Laksefiske i Tana. (Foto: Sturla Brørs/Direktoratet for naturforvaltning)
