Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens obligasjonfond på oppdrag fra Finansdepartementet. Grunnkapitalen i SPN stammer fra overskudd på trygderegnskapene fram til slutten av 1970-tallet. Midlene plasseres i hovedsak i noterte norske verdipapirer etter regler fastsatt av Finansdepartementet. Avkastningen overføres ikke til statskassen, men legges løpende til SPN. Statens obligasjonsfond ble etablert som et midlertidig tiltak i 2009 for å bidra til økt likviditet i det norske obligasjonsmkarkedet. Det forvaltes etter regler fastsatt av Finansdepartementet.
Litt mer om Folketrygdfondet
Folketrygdfondets virksomheten er regulert ved et reglement fastsatt av Stortinget 20. juni 1997. I Ot.prp. nr. 2 (2005 – 2006) Om lov om Statens pensjonsfond ble det varslet at Finansdepartementet ville erstatte reglementet med retningslinjer for forvaltningen av Pensjonsfondet – Norge fastsatt i egen forskrift. Det vil gi et mer ensartet system for fastsetting av retningslinjene for uten- og innenlandsdelen av Statens pensjonsfond. Utkast til forskrift ble lagt fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. St.meld.nr.2 (2005-2006). Departementet legger opp til at forskriften for Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond – Norge trer i kraft fra 1. januar 2007.
Folketrygdfondet forvaltet 191,3 mrd. kroner ved utgangen av 2005. Markedsverdien av renteplasseringene var 140,7 mrd. kroner. Av dette var 112,3 mrd. kroner plassert i stats- og statsgaranterte verdipapirer, hvorav 108,1 mrd. kroner var plassert som kontolån til staten. 28,5 mrd. kroner var plassert i private og kommunale obligasjoner og sertifikater. Fondet hadde ved utgangen av 2005 en urealisert kursgevinst på de rentebærende papirene på 7,2 mrd. kroner.
Markedsverdien av egenkapitalplasseringene til Folketrygdfondet var ved årsskiftet 50,6 mrd. kroner, hvorav 41,9 mrd. kroner inngikk i den norske aksjeporteføljen. Plasseringene i den norske aksjeporteføljen var fordelt på 40 selskaper, mens investeringene i Danmark, Finland og Sverige var fordelt på 31 selskaper. Fondet hadde en urealisert kursgevinst fra egenkapitalplasseringene på 22,8 mrd. kroner.
Resultatet til Folketrygdfondet (medregnet endringer i urealiserte gevinster) var på 15 861 mill. kroner i 2005. Det svarer til en verdijustert avkastningsrate av samlet kapital på 9,0 pst. Tilsvarende avkastning i 2004 var 10,6 pst. Avkastningen av renteplasseringene var 2,8 pst. i 2005, mens avkastningen av norske aksjer og grunnfondsbevis var 31,9 pst. Avkastning av aksjeplasseringer i resten av Norden var 25,1 pst. Aksjeavkastningen i Norge i 2005 var 8,6 prosentpoeng lavere enn avkastningen til referanseporteføljen for aksjeinvesteringer, som Folketrygdfondets styre har valgt skal være hovedindeksen på Oslo Børs. Renteporteføljen hadde i samme periode en mindreavkastning på 0,9 pst. sammenliknet med referanseporteføljen, mens aksjeinvesteringene i øvrige nordiske land i 2005 ga en meravkastning på 0,6 prosentpoeng i forhold til referanseporteføljen som styret har satt til å være FTSE NOREX 30. Indeksen inneholder de 30 største og mest likvide selskapene i Norden. De norske selskapene som inngår er tatt ut ved beregningen av fondets referanseportefølje.
I femårsperioden fra 2001 til 2005 har gjennomsnittlig årlig avkastning vært 8,2 pst. for totalporteføljen, noe som er 0,8 prosentpoeng lavere enn avkastningen for referanseporteføljen. Den norske aksjeporteføljen har i samme periode hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 11,7 pst., noe som er 0,7 prosentpoeng høyere enn referanseporteføljen. Renteporteføljen hadde med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,8 pst. i perioden årlig mindreavkastning på 0,9 pst. i forhold til referanseporteføljen, mens aksjeinvesteringene i øvrige nordiske land ga en gjennomsnittlig avkastning på 2,1 pst. i årene 2001 – 2005, som er på linje med referanseporteføljen. Den norske aksjeporteføljen til Folketrygdfondet har over de siste fem årene hatt en relativ volatilitet i forhold til referanseporteføljen på 3,8 prosentpoeng.
Resultatene av Folketrygdfondets forvaltning er nærmere omtalt i Finansmarknadsmeldinga 2009.
