Eggdonasjon/surrogati er ikke tillatt i Norge. Det er likevel slik at noen nordmenn benytter seg av surrogati i utlandet. Det gjelder ingen særregler for etablering/overføring av foreldreskap etter bruk av eggdonasjon/surrogati. De generelle reglene gjelder derfor. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer. Dersom morskap/farskap ikke kan etableres etter barneloven, må den som ønsker å bli juridisk forelder til barnet søke om adopsjon. Skatteetaten, NAV og Bufetat har fått retningslinjer for hvordan saker om surrogati skal behandles etter dagens regelverk.
Regulering av eggdonasjon/surrogati i Norge
Bioteknologiloven regulerer vilkår for assistert befruktning i Norge. Inseminasjon av sæd/innsetting av egne egg hos fødemor er tillatt. Forbud mot innsetting av egg i en annens kropp innebærer at denne form for surrogati ikke kan gjennomføres i Norge. Avtaler om surrogati er etter barneloven ikke bindende.
Eggdonasjon/surrogati i utlandet
Enkelte nordmenn benytter eggdonasjon/surrogati i utlandet. Adgang til dette reguleres av den enkelte stats nasjonale regelverk. Norske myndigheter, herunder utenriksstasjonene, veileder ikke om hvordan regelverket er i andre land.
Risikoen ved å benytte surrogati i utlandet
Bruk av surrogati i utlandet reiser flere dilemmaer. Surrogatmødre kommer ofte fra fattige land og vanskelige kår, og i tillegg til barna, kan også omsorgspersonene som sterkt ønsker seg barn, være sårbare. Surrogatmødre, barna og omsorgspersonene kan som følge av dette bli utnyttet, og det kan være risiko for menneskehandel og trafficking. Videre kan det etter bruk av surrogati i utlandet hvor flere lands regelverk må tas i betraktning, være tidkrevende og vanskelig å få etablert/overført foreldreskap og få barnet til Norge.
Surrogati er et globalt fenomen som bør løses globalt. Haagkonferansen for internasjonal privatrett, der også Norge er medlem, utreder problemstillinger knyttet til surrogati. Haagkonferansens sekretariat har nylig avgitt en foreløpig rapport som blant annet kartlegger og beskriver ulike former for nasjonal lovgivning, menneskerettigheter, partenes sårbarhet og risiko ved bruk av surrogati, se www.hcch.net.
Etablering/overføring av foreldreskap
Det gjelder ingen særregler for etablering/overføring av foreldreskap etter bruk av eggdonasjon/surrogati. De generelle reglene gjelder derfor. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer. Dersom morskap/farskap ikke kan etableres etter barneloven, må den som ønsker å bli juridisk forelder til barnet søke om adopsjon. Folkeregistermyndigheten har til oppgave å registrere foreldreansvar. Foreldreansvar kan registreres i folkeregisteret såfremt farskapet/morskapet er avklart etter norsk rett. Det er viktig å være oppmerksom på at etablering av farskap ved erkjennelse eller endring, eventuelt anerkjennelse, ikke innebærer at foreldreansvar fastsettes automatisk. I slike tilfeller må foreldreansvar fastsettes ved avtale, og forelderen må selv kontakte folkeregistermyndigheten.
For personer bosatt i Norge, vil ikke en adopsjon gjennomført i utlandet anerkjennes automatisk. Dersom det er gjennomført en gyldig adopsjon i utlandet, må det søkes Bufetat om anerkjennelse av adopsjonen for at den også skal bli gyldig i Norge. En slik anerkjennelse vil likevel sjelden være aktuell i surrogatisaker fordi det normalt ikke gjennomføres en adopsjon i barnets fødeland. Les mer om dette her (lenke til http://www.bufetat.no/adopsjon/anerkjennelse/).
Du kan lese mer om gjeldende regelverk i departementets brev til Skatteetaten, NAV og Bufetat, se lenke nedenfor. Departementet bistår ikke i enkeltsaker, og gir ingen veiledning om regelverket utover henvisninger til etatsbrevet. Norske myndigheter gir ikke forhåndstilsagn om etablering/overføring av foreldreskap for barn født av surrogatmor i utlandet, ei heller garantier om å få barn født av surrogatmor i utlandet til Norge.
Innreise til Norge med barn født av surrogatmor i utlandet
Barn født av surrogatmor i utlandet har rett til innreise til Norge når det har fått norsk statsborgerskap (eventuelt annet statsborgerskap som gir rett til innreise) eller har rett til innreise/opphold etter utlendingsloven.
Sakene som er feilregistrert i Folkeregisteret
Skatteetaten avdekket i 2011 at foreldreskapet til noen barn i Norge født av surrogatmor i utlandet ikke er fastsatt i henhold til norsk rett, og at foreldreskapet er registrert feil i folkeregisteret. Registrering i folkeregisteret er ikke en rettsstiftende handling og innebærer derfor ikke at det etableres juridiske bånd til barnet. Spørsmålet om hvem som er barnets mor og far er avgjørende i en rekke rettslige sammenhenger. Det er derfor viktig å få avklart hvem som er juridiske foreldre til barnet for å hindre uklarheter og tvister om dette senere i livet, for eksempel ved samlivsbrudd eller dødsfall.
Sakene om retting er inntil videre stilt i bero. Noen av sakene om retting vil ikke kunne løses etter dagens regelverk, og det har vist seg å være behov for midlertidige ordninger som juridisk sikrer barna i Norge født av surrogatmor i utlandet. På denne bakgrunn vedtok departementet 23. mai 2012 en midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor. For å fange opp øvrige tilfeller, har departementet hatt på høring forslag til midlertidig lov om overføring av foreldreskap. Lovproposisjon vil om kort tid oversendes Stortinget.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet samarbeider om oppfølgningen av sakene om retting i folkeregisteret. Bufetat region øst har fram til nå hatt et særlig ansvar for å veilede partene i sakene om retting. For å styrke veiledningstilbudet ytterligere for partene i sakene om retting, er det etablert en særskilt veiledningsgruppe som skal gi bistand til de som trenger det, herunder veiledning om regelverk, saksgang og utfylling av søknader. Veiledningsgruppen består av en representant fra henholdsvis Bufetat, NAV og Skatteetaten.
Brev sendt fra BLD
Brev sendt til Barne-, ungdoms- og familieetaten, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og NAV Internasjonalt 9. oktober 2011, oppdatert senest 26.11.2012
Brev sendt til Skattedirektoratet 21. juni 2011
Brev sendt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 20. juni 2011
Brev sendt til Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mars 2011
Brev sendt til Arbeids- og velferdsdirektoratet 23. august 2010
Brev sendt til Utenriksdeparmenetet 3. juni 2010
Lover
Bioteknologiloven
Barneloven
Midlertidig forskrift om farskap
Merknader til midlertidig forskrift
