Tale under medaljeseremoni for veteraner fra MINURCAT 27. mai 2010
Av forsvarsminister Grete Faremo
Foto: Taral Jansen, FMS.
Kjære veteraner
Det er en stolt forsvarsminister som hilser dere i dag. Jeg er stolt av dere, og den innsatsen dere har gjort.
Jeg besøkte Tsjad rett før jul i fjor og kom hjem full av beundring for det jeg hadde møtt og sett. Våre soldater gjorde en strålende innsats under både vanskelige og uvante omgivelser.
Å kalle forholdene i Tsjad vanskelige er muligens en grov underdrivelse. Jeg har hørt si at etter den formidable logistikkoperasjonen dere utførte der, har norske soldater vist at dere kan operere hvor som helst i verden og under alle forhold. Eller for å si det på en annen måte – if you can make it there, you’ll make it anywhere.
Jeg tviler ikke på at denne vurderingen er korrekt.
Det jeg særlig bet meg merke i da jeg var i Tsjad var den entusiasmen og det engasjementet dere alle la for dagen. Jeg så personell som leverte, som holdt høy faglig standard, og med høy moral.
Når det gjelder dette med høy faglig standard, taler resultatene for seg selv. Siden 15. juni 2009, da operasjonen startet, har det blitt utført 319 operative inngrep og 5900 konsultasjoner på det norske feltsykehuset, og vannboringsteamet etterlater seg 16 brønner i fem områder.
Det aller viktigste bidraget dere har ytt er imidlertid beredskapen i seg selv. Å ha et velfungerende feltsykehus er helt nødvendig for en militær operasjon. Det norske feltsykehuset i Tsjad var der for å hjelpe hjelperne. Sykehuset var helt sentralt for at FN-operasjonen skulle fungere, for nettopp det å ha på plass et sykehus av høy kvalitet er avgjørende for at mange land sender styrker til en operasjon.
Vi som har vært der vet at vann i Tsjad er like verdifullt som gull, og i hvert fall mye viktigere. Å sikre vannforsyningene var også en forutsetning for at FN-styrken skulle kunne fungere. Jeg vet også at de forundersøkelsene og kartleggingen av vannkilder som dere gjorde vil komme lokalbefolkningen til gode på sikt. Og å gjøre noe som kommer lokalbefolkningen til gode, vet jeg er en viktig motivasjonsfaktor for alle dere som påtar dere å reise ut i NATO- og FN-operasjoner.
Norge deltar i FNs fredsoperasjoner fordi vi ønsker å styrke FNs evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Jeg har tidligere uttrykt at innsatsen i Tsjad nettopp er et konkret uttrykk for Regjeringens ambisjon om å prioritere Norges deltagelse i FN-ledede fredsoperasjoner, med særlig vekt på kapasiteter som kan gjøre disse operasjonene mer effektive.
Jeg tror vi alle kan være enige om at det dere gjorde i Tsjad nettopp var å gjøre FN-operasjonen mer effektiv. Og det er en glede å konstatere at operasjonen faktisk også har vært en suksess – konfliktnivået i regionen har gått markant ned, og den nye spesielle tsjadiske politistyrken D.I.S. som FN har trent opp har nå kommet på plass og begynt å operere. Så innsatsen har helt klart vært verd strevet! Men la oss være realistiske – siste ord er ikke sagt og det ligger mange utfordringer fremover både i Tsjad, den Sentralafrikanske republikken, og i Sudan. Norge kommer til å forbli sterkt engasjert i denne regionen, selv om vårt direkte militære bidrag til MINURCAT med dette er over.
Deltakelse i en operasjon som MINURCAT er imidlertid også viktig for Forsvaret selv. Forsvaret trenger flere arenaer for læring. I vår store og langvarige operasjon i Afghanistan lærer vi ett sett av ferdigheter, og møter ett sett av utfordringer. Der omgås vi i stor grad styrker fra land som ligner på vårt. En FN-operasjon midt i Afrika gir et annet sett av lærdommer, da utfordringene er annerledes. Sikkerhetssituasjonen er forskjellig, og rommet for å samvirke med sivile aktører er større enn når vi deltar direkte i en konflikt, som i Afghanistan. I Tsjad lærer oss også noe om å arbeide med styrker fra land utenfor den tradisjonelle vestlige kulturkretsen. I en stadig mer globalisert virkelighet er dette en viktig erfaring å ta med seg. Vi vet jo ikke hvordan den neste store operasjonen Norge kommer til å delta i vil se ut. Men at Norge kommer til å beholde et bredt, globalt engasjement og et sterkt engasjement for FN tror jeg vi skal ta for gitt. Og da kommer erfaringene fra Tsjad meget godt med.
Det står respekt av den innsatsen hver og en av dere har gjort i MINURCAT. Jeg er glad for å kunne være til stede under denne seremonien, som er et ledd i den heder jeg senest i går, under åpningen av festspillene i Bergen, sa at nasjonen må gi våre veteraner.
Jeg ønsker å avslutte som jeg innledet: Jeg er stolt av dere og det dere gjorde i Tsjad. Dere tjener som et eksempel for oss alle.
Gratulerer og takk for innsatsen!
