Den norske kirke er en av budsjettvinnerne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Bevilgningene til kirken foreslås økt med i alt 158 millioner kroner. Det tilsvarer en økning på 10,9 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2010.
- Jeg er i glad for å kunne presentere et historisk godt kirkebudsjett. Midler til trosopplæring, flere prester og penger til å gjennomføre kirkevalgene på en god måte, vil sette kirken bedre i stand til å møte de mange aktuelle utfordringene, sier kirkestatsråd Rigmor Aasrud. Hun slår fast at kirkeforliket og demokratireformen skal legge til rette for at Den norske kirke skal kunne bevares og utvikles som en åpen og inkluderende folkekirke, med bred forankring blant kirkemedlemmene.
De kirkelige valgene er en viktig del av kirkeforliket og demokratireformen. Kirkevalgene vil i 2011 få en økonomisk ramme på samme nivå som i 2009, hvilket betyr over 70 millioner kroner.
Også trosopplæringen blir tilgodesett i neste års budsjett. Regjeringen foreslår å trappe opp reformen med ytterligere 27 millioner kroner, slik at det totale tilskuddet nå er på nesten 200 millioner kroner. Dette tilsvarer den største årlige bevilgningsøkningen siden reformen ble innført. Hvordan midlene blir fordelt, er det opp til Kirkerådet å avgjøre.
For første gang på mange år er det i budsjettforslaget lagt inn 5 millioner kroner til nye prestestillinger. De nye stillingene er særlig tiltenkt de områdene av landet som i dag har relativt lav prestedekning i forhold til antall kirkemedlemmer. I første rekke gjelder dette Borg og Stavanger bispedømmer.
Kirkebyggene representerer en viktig del av den norske kulturarven og er av stor betydning for mange lokalsamfunn. Fra 2005 og fram til i dag er investeringene i vedlikehold og rehabilitering m.v. i landets kirkebygg mer enn tredoblet. Ordningen med statlig rentekompensasjon til istandsetting av kirkebygg har, sammen med en generell styrking av kommuneøkonomien, bidratt til å styrke innsatsen på dette viktige området. I statsbudsjettet for 2011 foreslås investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen utvidet med 400 millioner kroner.
