Sammendrag
I forbindelse med Stortingets
behandling av St. prp. nr 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001,
ba et flertall i kommunalkomiteen regjeringen om å se nærmere på om
de berørte kommunene og fylkeskommunene får dekket sine faktiske
utgifter knyttet til tospråklighet. Kommunal- og
regionaldepartementet nedsatte i januar 2001 en arbeidsgruppe der
kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, Troms og Finnmark
fylkeskommuner, Statens utdanningskontor i Finnmark og Utdannings-
og forskningsdepartementet har deltatt. Arbeidsgruppen legger her
fram sin rapport.
I forvaltningsområdet for samisk
språk har befolkningen, etter innføringen av samelovens språkregler
i 1992, rett til tospråklig tjenesteyting. Opplæringsloven gir
individuelle rettigheter til opplæring i og på samisk i hele
landet. For øvrig legger også kirkeloven, barnehageloven og
bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen føringer når det
gjelder tospråklighet. Denne rapporten ser på om
kommunene/fylkeskommunene får dekket de utgiftene de i dag har til
tospråklighet og om de har ressurser til å fylle de kravene som
stilles i lovbestemmelsene som omtaler tospråklighet.
Det er hevet over tvil at det koster mer
å gi et tospråklig tilbud til befolkningen. Arbeidsgruppens
gjennomgang av utgiftene til tospråklighet baserer seg på tall
oppgitt av kommunene/fylkeskommunene. Det er svært vanskelig å vise
en samlet oversikt over alle tospråklighetsutgifter ved hjelp av
eksisterende regnskapssystemer. Utgifter til språkkonsulenter,
språkkontorer, språksentre, tolketjenester osv. lar seg lett
dokumentere. Der det er snakk om økt saksbehandling pga tospråklig
forvaltning, brukes anslag for prosentvis fordeling mellom ordinære
utgifter og utgifter til tospråklighet. For å komme fram til mer
eksakte beregninger av utgifter knyttet til tospråklighet, kunne et
alternativ vært å foreta
tidsstudier for å se hvor stor andel av
stillingsressursene som anvendes til tospråklige tjenester.
Tidsstudier i et slikt omfang er imidlertid svært ressurs- og
tidkrevende.
De beregningene som ligger til grunn i
denne rapporten, viser at kommunene og fylkeskommunene har utgifter
som langt overstiger de tilskuddene staten gir.
Arbeidsgruppen har kartlagt overføringer av statlige tilskudd
knyttet til tospråklighet på opplæringsområdet, barnehageområdet,
og til øvrig kommunal/fylkeskommunal forvaltning i 2001.
Sammenholdt med utgiftene i 2001, viser kartleggingen at kommunene
og fylkeskommunene har utgifter på om lag 17-18 mill. kr som ikke
dekkes. Utgifter til lærerlønn, barnehagesektoren og til eventuelle
investeringsbehov i skolebygg er ikke tatt med i denne
beregningen.
Det er særlig på opplæringsområdet
det er store utgifter knyttet til tospråklighet.
Arbeidsgruppen mener at
tilskuddsordningene som skal dekke utgiftene til opplæring i og på
samisk i grunn- og videregående skole, ikke er gode nok.
Både kommunene og fylkeskommunene har utgifter som betraktelig
overstiger det tilskuddet som i dag gis.
Verken kommunene eller fylkeskommunene
kan sies å fylle samelovens krav når det gjelder tospråklig
forvaltning og tjenesteyting. Kommunene innenfor
forvaltningsområdet for samisk språk er ulike, både med hensyn til
andelen samiskspråklige i befolkningen, hvor sterk status samisk
språk og kultur har i kommunen, andelen elever som enten har samisk
som fag eller får all/det meste av undervisningen på samisk,
antallet skoler og andelen samiskspråklige blant de ansatte i
kommunen. Alt dette er faktorer som påvirker i hvor stor grad
samiskspråklige tjenester er etterspurt, i hvor stor grad kommunene
har tospråklige tjenestetilbud, og dermed hvor store utgifter det
er i forbindelse med en tospråklig forvaltning.
Arbeidsgruppens gjennomgang viser også
at selv om
dagens utgifter vil bli dekket, er ikke det tilstrekkelig
til å fylle samelovens krav. Det er derfor nødvendig med en
ytterligere satsning på arbeidet med å styrke og utvikle samisk
språk.
Dokumentene er publisert i
PDF-format. Les mer om dokumentformatet
her.
