Valgoppgjør: hvem blir valgt

For å finne ut av hvem som kommer inn på Stortinget, gjennomføres valgoppgjøret i to omganger. Først undersøkes det hvor mange mandater partiet/gruppen skal få (mandatfordelingen). Deretter utpekes de enkelte kandidatene som skal velges inn fra de ulike listene (kandidatkåringen).

Ved stortingsvalg er det fylkesvalgstyret hos fylkeskommunen som foretar oppgjøret.

Når fylkesvalgstyret er ferdig med mandatfordeling og kandidatkåring av distriktsrepresentantene sendes oppgjøret til riksvalgstyret som foretar kåring av utjevningsmandatene. Det skal velges ett utjevningsmandat i hvert fylke.

Mandatfordeling

Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste. Prinsippet kalles forholdsvalg. Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode. Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.

Fylkesvalgstyret fordeler alle mandatene i fylket i henhold til St. Laguës modifiserte metode med unntak av ett. Det siste mandatet i hvert fylke skal fordeles som utjevningsmandat av riksvalgstyret. Hensikten med dette er å foreta en mer rettferdig politisk fordeling av mandatene enn det som er mulig å oppnå gjennom en ren kretsvis fordeling.

Man finner listenes stemmetall ved å legge sammen hvor mange velgere som har stemt på listen sammenlagt i alle kommunene i fylket. Dette er altså utgangspunktet for divisjonene som er omtalt foran.

Se eksempelet i tabellen under hvor det skal fordeles 11 representanter.

H får mandat nr. 1, 4, 7 og 10
Ap får mandat nr. 2, 5, 8 og 11
FrP får mandat nr. 3 og 9
SV får mandat nr. 6

Kandidatkåring

Når det er avgjort hvor mange representanter partiene/grupperingene skal ha, fordeles plassene til kandidatene på valglisten.

Ved kandidatkåringen teller man først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den som får flest stemmer ved denne opptellingen blir valgt, og man ser bort fra denne kandidaten i den videre kandidatkåring.

Deretter telles de som står som nr. 2 på stemmesedlene, samt kandidatene på 1. plass, som ikke ble valgt i forrige runde. Den kandidaten som får flest stemmer når man legger sammen resultatene fra begge opptellingene og ser bort fra den som allerede er valgt, blir valgt. Slik fortsetter man til alle kandidater er valgt.

For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget ved stortingsvalg, må over halvparten av partiets velgere i fylket ha gjort endring ved den samme kandidaten. Dette innebærer at det skal svært mye til for at velgernes endringer skal ha noe å si. I praksis skjer dette aldri.

Utjevningsmandater

Bestemmelser om utjevningsmandatordningen er fastsatt i Grunnloven § 59 og valgloven § 11-6. Hensikten med utjevningsmandatordningen er å sikre en mer proporsjonal sammensetning av Stortinget. Dette gjøres ved at en tar hensyn til hvert partis oppslutning på landsbasis. Det er bare registrerte politiske partier som har fått en oppslutning ved valget på minst 4 prosent av stemmene på landsbasis (sperregrense), som er med i konkurransen om utjevningsmandatene.

Beregningen skjer som følger:

Første fase er å beregne hvilke partier som skal ha utjevningsmandater. Riksvalgstyret skal først foreta en fordeling av samtlige mandater på landsbasis som om landet var ett valgdistrikt. Dersom partier/grupper som ikke er berettiget til utjevningsmandater, har oppnådd distriktsmandater, trekkes disse fra 169 før riksvalgstyrets fordeling finner sted.

Partienes samlede stemmetall fra samtlige valgdistrikter divideres med 1, 4 – 3 – 5 – 7 – 9 osv., og samtlige representantplasser fordeles på samme måte som ved fylkesvalgstyrenes oppgjør. Viser det seg at noe parti har fått flere distriktsmandater enn det som følger av Riksvalgstyrets beregninger, må det foretas et nytt oppgjør der disse mandatene trekkes fra. Hvert parti skal tildeles et antall utjevningsmandater som tilsvarer differansen mellom det antall mandater det skulle hatt ved et landsomfattende oppgjør og det antall distriktsmandater det har oppnådd.

Neste fase er å bestemme i hvilke fylker partiene skal få sine utjevningsmandater. Dette skjer på følgende måte:

1. Man tar utgangspunkt i partienes stemmetall i fylkene. Har partiet ikke vunnet noe distriktsmandat, legges stemmetallet i fylket til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal stemmetallet divideres med en kvotient som tilsvarer (antall distriktsmandater x 2) + 1. Stemmetallet eller kvotienten skal deretter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket.
   
   Eksempel:
   I fylke X er det avgitt 100 000 stemmer og valgt 10 distriktsrepresentanter. Parti A har fått 8 000 stemmer og 0 distriktsmandat. Dets stemmetall skal da divideres med 10 000 (som er gjennomsnittlig antall stemmer per distriktsmandat). Partiet vil dermed få kvotienten 0,8, som er dets grunnlag for konkurransen om utjevningsmandat. Parti B har fått 15 000 stemmer og 2 mandater. Stemmetallet skal da først divideres med 5 ((2 X 2) + 1). Kvotienten 3 000 divideres med 10 000, og partiet får kvotienten 0,3. Parti C har fått 50 000 stemmer og 5 mandater. Stemmetallet skal da først divideres med 11 ((5 X 2) + 1). Kvotienten 4545 divideres med 10 000, og partiet får kvotienten 0,4545.
   
   
2. Kvotientene for samtlige fylker og samtlige partier som er berettiget til utjevningsmandater, ordnes etter størrelse. Er flere kvotienter like store, er antall stemmer i vedkommende fylker avgjørende. I tilfelle stemmelikhet avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.
   
   
3. Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det fylket som har den nest største kvotienten osv.
    
4. Når et fylke har fått ett utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved senere fordelinger av utjevningsmandatene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha, kommer det ikke i betraktning ved senere fordelinger av utjevningsmandatene. Fordelingen fortsetter for de øvrige fylkene og partiene inntil alle utjevningsmandatene er fordelt.