Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 7. Her vises hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Vurdering underveis og mulige språkdomener er en del av opplegget.
Kompetansemål
Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- produsere egne tekster til ulike formål og bruke forskjellige virkemidler i arbeid med tekster
- bruke digitale verktøy til arbeid med egne tekster
Bevissthet om språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- beskrive hvordan språk varierer etter situasjon, tid og sted
Det er laget læringsmål som konkretiserer kompetansemålene. Læringsmålene er et steg mot oppnåelsen av kompetansemålene.
Målet er at eleven skal kunne:
- gjenkjenne hvordan valg av språkbruk i ulike situasjoner kan brukes som et virkemiddel.
I dette eksemplet skal elevene lage en reklame- eller salgsplakat. Derfor må språkbruken være positiv og rettet mot kjøper/mottaker.
- planlegge en fortellende tekst ved hjelp av tankekart og disposisjon
- skrive en tekst med språklige virkemidler
- bruke billedlige virkemidler som gjør at reklamen eller plakaten er tiltalende
- presentere reklamen muntlig for de andre elevene og læreren
Alternativt kan elevene lage en muntlig reklamesnutt for produktet for å prøve å selge det til medelevene.
Vurderingskriterier fremstilt i et skjema:
| Kriterier |
Karakternivå 2 |
Karakternivå 3-4 |
Karakternivå 5-6 |
| Eleven skal kunne: |
|
|
|
| se hvordan valg av språkbruk i ulike situasjoner kan brukes som et virkemiddel |
Eleven kan gjenkjenne hvordan valg av språkbruk kan brukes som et virkemiddel. |
Eleven kan gi eksempler på hvordan valg av språkbruk kan brukes som et virkemiddel. |
Eleven kan forklare hvordan valg av språkbruk kan brukes som et virkemiddel. |
| planlegge en fortellende tekst |
Eleven kan planlegge en enkel tekst |
Eleven kan planlegge en fortellende tekst. |
Eleven kan planlegge og forbedre en fortellende tekst. |
| skrive en tekst med språklige virkemidler |
Eleven kan til en viss grad variere språket. |
Eleven kan benytte noen språklige vikemidler og slik variere språket en del. |
Eleven kan benytte flere språklige vikemidler og variere språket på en formålstjenlig måte. |
| bruke billedlige virkemidler som gjør at reklamen eller plakaten er tiltalende |
Eleven kan finne og bruke noen billedlige virkemidler. |
Eleven kan finne og bruke noen gode, billedlige virkemidler. |
Eleven kan finne og bruke flere gode, billedlige virkemidler. |
| presentere reklamen muntlig for de andre elevene og læreren |
Eleven presenterer reklamen med enkelt språk og slik at budskapet kommer fram. |
Eleven presenterer reklamen på en god måte ved hjelp av et enkelt, men godt forståelig språk. |
Eleven presenterer reklamen på en god måte og med flyt ved hjelp av et variert språk. |
Et slikt skjema kan være et godt grunnlag for vurderingssamtaler mellom læreren og eleven. Skjemaet kan også inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, for eksempel som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommeren.
Elevene lager en reklame- eller salgsplakat. De bestemmer hvilket produkt reklame- eller salgsplakaten skal handle om og hvem den er tiltenkt. Læreren kan gi tips og ideer. Elevene må finne bakgrunnsstoff om produktet slik at reklamen blir så realistisk som mulig. De kan for eksempel bruke internett.
Elevene lager et tankekart hvor de beskriver produktet ved å bruke ulike verb og adjektiv. Elevene samler bilder og ord fra ulike tidsskrifter og lager en montasje. De presenterer montasjen sin for hele gruppa. Læreren skriver for eksempel opp på tavla de adjektivene elevene bruker, og viser at adjektivene både kan være i grunnform og i attributiv. Er de positive eller negative? Finnes det andre ord som er mer passende? Er det forskjell på adjektivbruken i reklame beregnet på jenter henholdsvis på gutter?
Elevene skal jobbe med å finne og bruke nye ord til reklame- eller salgsplakaten. Målet er at elevene skal få økt ordforråd, for eksempel ved å bruke ordbok. De må bruke ordbok aktivt for å finne betydningen av ordet. Læreren hjelper elevene med å velge ut ord som de fyller inn i skjemaet. Skjemaet viser om elevene forstår ordene eller trenger hjelp til å forstå dem.
| Jeg trenger hjelp for å forstå betydningen av dette ordet: |
Jeg tror jeg vet hva dette ordet betyr: |
Jeg vet hva dette ordet betyr: |
|
|
|
|
Elevene eksperimenterer og skriver reklame- eller salgsplakaten på pc ved hjelp av tekstbehandlingsprogram. De utprøver forholdet mellom tekst og bilde ved å se om enkelte bilder krever spesiell språkbruk. Elevene presenterer reklamen med vekt på sammenhengen mellom former, farger og teksturer og i ulike typer prydskrift. De kan bruke photostory, hvor de leser inn teksten og bruker passende bilder og musikk.
Elevene skal til slutt presentere produktet for gruppa muntlig og henge opp reklame- eller salgsplakaten på veggen.
Når det gjelder valg av læringsaktiviteter, må læreren ta utgangspunkt i hva som er tilgjengelig på skolen. Disse aktivitetene stiller ikke store krav til rammefaktorer. Derfor er det fullt mulig å velge flere av aktivitetene.
Elevene liker ofte å arbeide med varierende aktiviteter som ikke tar så lang tid. Noen av aktivitetene kan være mer læringsfremmende for enkeltelever. Ofte vet elevene selv hva de liker best å jobbe med, og når de lærer best. Læreren kan selv observere hvilken aktivitet som fungerer best for elevene, og deretter tilpasse opplæringen til den enkelte. Målet med undervisningen er at elevene lærer.
Det er viktig at undervisningen ikke blir for ensidig, men at man varierer arbeidet. Noen elever lærer for eksempel best ved å snakke. Andre lærer best ved å bevege seg og bruke kroppen. Noen lærer ved å bruke fingrene, mens noen lærer best ved å se eller observere. Ofte kombinerer man flere av disse læringsstilene. Valg av læringsstil til aktiviteten kan også være med for eksempel på arbeidsplanen. Her kan elevene gi tilbakemelding på hvilken læringsaktivitet de likte best.
De ulike læringsaktivitetene som er nevnt i skjemaet under, dekker ulike læringsstiler.
|
Aktivitet |
Eleven lærer best ved å: |
| Visuelle elever |
lage reklame- eller salgsplakat |
lese, skrive, lage lister, lage sammendrag, illustrere ideer, finne bilder/symboler, tegne, kartlegge, se på illustrasjoner, undersøke, lage en visuell oversikt/tankekart og tegne |
| Auditive elever |
holde foredrag, fremføre, lese høyt og lage photostory |
fortelle, forklare, forberede foredrag, repetere, spille inn, tolke muntlig, lese høyt, lytte, fortelle til en annen elev, beskrive, uttrykke, diskutere og utfordre andre |
|
Kinestetiske elever/
Taktile elever |
plakat, mind-map, foredrag |
tegne, skrive, designe, dramatisere, skape, bygge, illustrere, konstruere, undervise til andre, krysse ut, lage photostory, demonstrere, ta notater, ta på, forme, lage modell, klippe og lime |
For noen elever kan det være utfordrende å finne ut om de skal lage reklame- eller salgsplakat. Læreren må hjelpe til og gi tips. Når eleven skal fylle ut tankekartet, kan læreren hjelpe dem med å finne ord og formulere setninger. Elevene kan også fylle ut ved å tegne. De velger selv hvordan plakaten skal være.
For noen elever kan det være utfordrende å finne ut hva hovedpoenget med aktiviteten er. Dersom elevene får jobbe med en aktivitet som er varierende og interessant, blir oppgaven også læringsfremmende for elevene. Arbeidet må derfor tilpasses elevenes nivå.
Underveisvurderingen bør ta utgangspunkt i kriterier som er knyttet til læringsmålet.
Læreren må gi tilbakemelding til elevene om valget av produkt er realistisk og gjennomførbart og diskutere med dem hva de skal lage og hvor de kan finne nyttig informasjon. Læreren bør også gi tilbakemelding på hva slags ord og uttrykk elevene mestrer å bruke. Er for eksempel adjektivene positive, og kan de brukes som virkemiddel i denne sammenhengen? Mestrer elevene å bruke tankekartet som et hjelpemiddel under skrivingen?
Læreren kan også gi tilbakemeldinger/framovermeldinger til elevene i elevsamtalene. Snakk da om hva som er bra, og avtal med elevene hva de må jobbe mer med.
Gi tilbakemelding på valg av bilder. Hvor fant elevene bildene? Hvorfor valgte de dette bildet / disse bildene? Er teksten i samsvar med bildet? Er det realistisk og aktuell tekst? Er det realistiske og aktuelle bilder?
Lag arbeidsplaner som inneholder tilbakemeldingsskjema med avkryssing. Her vurderer elevene seg selv. De finner ut hva de mestrer og hva de bør jobbe videre med.
Læreren gir muntlig tilbakemelding under arbeidet. Etter at elevene har vurdert seg selv, kan læreren kommentere det de trenger å jobbe mer med. Elevene skal få noe å strekke seg etter. De skal samtidig ha mulighet til å lykkes. På denne måten blir de også mer bevisst på egen læring.
| Læringsmål |
Dette kan jeg litt: |
Dette kan jeg ganske godt: |
Dette kan jeg svært godt: |
Lærer:
Dett kan du forbedre:
|
|
|
|
|
|
|
Å kunne utrykke seg muntlig: Elevene samtaler om mål, kriterier på måloppnåelse og reklame- eller salgsplakatens innhold. De presenterer reklame- eller salgsplakaten muntlig.
Å kunne utrykke seg skriftlig: Elevene lager tankekart. De skriver og lager en reklame- eller salgsplakat.
Å kunne lese: Elevene leser reklame- eller salgsplakaten.
Å kunne regne: Matematiske begrep er nødvendige for forståelse av tall, mengde og pris i arbeidet med reklame- eller salgsplakat.
Å kunne bruke digitale verktøy: PC kan brukes til den skriftlige delen av oppgaven. Her kan elevene finne eksempler på andre reklame- eller salgsplakater på nettet og bruke disse som inspirasjon i eget arbeid. Elevenes oppgave er å lage noe liknende på samisk. De kan også bruke ulike søkemotorer på internett, og de kan finne bilder.
Dette eksemplet passer fint for fjernundervisning. Læreren må lage en arbeidsbeskrivelse som elevene arbeider etter. De kan presentere den ferdige reklame- eller salgsplakaten sin for læreren.
Det kan lages et språkdomene forbundet med den ferdige reklame- eller salgsplakaten. Da vil all kommunikasjon rundt reklame- eller salgsplakaten foregå på samisk.
Tekstforslag
Elen Ragnhild Sara: Joatke ain. Sii. 194,”Biras váikkuha giela”/ “Sámi media” áviissat, radio, TV ja interneahtta”
Liv Inger Somby: Media. Davvi girji 2000
Nettressurser
http://www.infonuorra.no/
http://www.risten.no/exist/risten/index.html
http://www.samer.se/
http://oahpa.uit.no/