Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 10.
Her vises hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Vurdering underveis og språkdomener er en del av opplegget.
Dette undervisningsopplegget tar for seg hvordan elevene kan arbeide med å skaffe seg et bredt ordforråd og hvordan de anvender dette i ulike muntlige roller.
Kompetansemål
Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- beherske et bredt ordforråd og uttrykke seg muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte
Bevissthet om språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forklare hvordan språk og kulturer i dagens Sápmi/Sábme/Saepmie møtes og brytes, og hvordan eget språk og kultur utvikles og endres i samspill med andre
Undervisningsopplegget dekker ikke alltid hele kompetansemål. Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål. Læringsmålene er et steg mot oppnåelsen av kompetansemålene.
Vis alle
Læreplan i norsk
Språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk (VGIII)
- forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet (VGI)
Læringsmålene konkretiseres nærmere i de ulike situasjonene elevene velger. Her vises det noen generelle læringsmål, og i læringsaktiviteten vises det mer konkrete eksempler.
Eleven skal kunne:
- beherske et bredt ordforråd
- uttrykke seg situasjonstilpasset
- nyansere språket sitt
- forklare tospråklighet og språkutvikling
eksempler på vurderingskriterier, muntlig kompetanse
Læringsmål |
Dette kan jeg litt: |
Dette kan jeg ganske godt: |
Dette kan jeg veldig godt: |
Du skal: |
|
|
|
beherske et bredt ordforråd |
Ordforrådet mitt er lite. |
Jeg har et ganske bredt ordforråd. |
Jeg har et avansert ordforråd. |
uttrykke deg nyansert og situasjons-tilpasset |
Jeg kan i noen grad uttrykke meg situasjonstilpasset. |
Jeg kan uttrykke meg situasjons-tilpasset og ganske nyansert. |
Jeg kan i stor grad uttrykke meg situasjons-tilpasset og nyansert. |
Forarbeid
Del 1
a)
La elevene lage tre spørsmål hver for eksempel om språk. Dette er med på å aktualisere temaet. Ved behov kan læreren hjelpe elevene med spørsmål:
Hvilke språk møter du i hverdagen?
Hvor ofte bruker du samisk?
Hvor ofte bruker du samisk hver dag?
Hvorfor er samisk viktig?
b) La elevene lytte til musikk, se på bilder eller liknende. De skriver ned tankene og følelsene sine og lister opp for eksempel verb, substantiv og adjektiv.
c) Lag et ordspill før selve hovedaktiviteten begynner. Spillet går ut på å forklare ord og begrep uten å bruke selve hovedordet. Lag kort med ord som knyttes til læreplanmålet forklare hvordan språk og kulturer i dagens Sápmi/Sábme/Saepmie møtes og brytes, og hvordan eget språk og kultur utvikles og endres i samspill med andre.
Ordene på kortene skal kun stå på samisk. Hvilke ord man velger til aktiviteten, tilpasses elevene.Kortene kan gjerne lamineres så de kan brukes jevnlig. Eksempler på ord som kan stå på kortene:
Giella (språk) |
Identitehta (Identitet) |
Kultuvra (Kultur) |
Riidu (Konflikt) |
Ovttasbargu (Samarbeid) |
Dáruiduhttin (Fornorsking) |
Eiseválddit (Myndigheter) |
Gulahallan (Kommunikasjon) |
Her illustrert med kort:
Foto: Jan Arne Varsi
Del 2
For å trene på å lage spørsmål kan spørrenøkkel brukes. En spørrenøkkel fungerer slik at svaret blir oppgitt, og så skal elevene lage spørsmål til svaret. Læreren kan lage ferdige skjemaer som jevnlig benyttes i læringsaktiviteter.
Eksempel
Svaret Sametinget, og tilhørende spørsmål kan være:
Hva ligger i Karasjok? |
|
Hva ble offisielt åpnet i 1989? |
↓ |
|
↓ |
Sametinget |
↑ |
|
↑ |
Hva har 39 representanter? |
|
Hvor er Egil Olli president? |
Foto: Jan Arne Varsi
Læringsaktivitet
- Lage intervju
- Intervjue
- Bli intervjuet
- Referere fra intervju
Elevene skal forberede et intervju, gjennomføre det og referere hovedinnholdet fra intervjuet.
Gjennom arbeidet skal elevene være bevisst på hvordan kommunikasjonssituasjonen påvirker språket. Hva skal elevene spørre om? Hvordan skal de stille spørsmål? Hva må de gjøre for å uttrykke seg presist nok?
Lag ulike roller til elevene, eller la dem være med på å velge og utforme roller. For eksempel kan det være et barn i en samisk/norsk barnehage eller en voksen same som har lært seg samisk i voksen alder. En ungdom kan intervjues om bruk av såkalte slangord, eller en bestemor kan intervjues om fornorsking.
Elever som har godt utviklet språk og begrepsapparat, kan oppfordres til å gjennomføre intervjuet med minst mulig bruk av manus som hjelp.
For elever med behov for støtte, kan det lages helt ferdige formulerte spørsmål på forhånd.
Elever kan filme eller spille inn intervjuene digitalt som grunnlag for videre arbeid.
Elevene kan intervjue barn på lavere skoletrinn. Dette krever også tilpasset språk.
Elever som mestrer oppgaven godt, kan utfordres til å lage en reportasje av intervjuet som skal sendes på radio eller tv.
Elever som behersker samisk godt, kan utfordres til å lese og memorere ordtak.
Eksempler på tilbakemelding:
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forklare hvordan språk og kulturer i dagens Sápmi/Sábme/Saepmie møtes og brytes …
|
Hva som er bra: Du finner gode eksempler på hvordan språk og kultur møtes og brytes i Sápmi/Sábme/Saepmie, spesielt mellom samer og ikke-samer.
Hva du kan forbedre: Du bør finne eksempler på hvordan språk og kultur mellom samer i de ulike samiske områdene møtes og brytes. |
- beherske et bredt ordforråd og uttrykke seg muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte
|
Hva er bra: Du behersker et bredt ordforråd. Du tilpasser språket godt til rollen som intervjuer.
Hva du kan forbedre: Du kan nyansere språket bedre i referatet fra intervjuet. |
Egenvurdering
Her er noen eksempler på hvordan elevene kan foreta egenvurdering:
- Intervjuet mitt:
- Hvilke spørsmål hadde godt og nyansert språk?
- Hva forsto jeg ikke av svarene?
- Hva trengte jeg å få forklart på nytt?
- Eleven kan beskrive egen utvikling. Elevene skal vurdere hva de faktisk kan og mestrer og hva de har lært. For å finne ut dette kan elevene fylle ut et VØL-skjema. Skjemaet fylles ut av elevene før de setter i gang læringsaktiviteten.
Å kunne uttrykke seg muntlig: Den muntlige ferdigheten er den dominerende aktiviteten i dette eksempelet.
Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene formulerer spørsmål. De skriver svar på spørsmål fortløpende, og de skriver referat.
Til dette opplegget kan læreren prøve å finne samtalepartnere på eldrehjem, i ungdomsklubber, på kafeer, rundt bålet, ved elvekanten eller liknende hvor man kan finne samiskspråklige personer. Avtal samtale knyttet til et bestemt tema eller en bestemt problemstilling. All kommunikasjon foregår på samisk.
Om man kun benytter seg av klasserommet, kan man bruke et samisk flagg som stilles på bordet/kateteret. Da snakker alle samisk så lenge flagget er oppe.
Gávnos (s. 1-25)
Jens-Ivar Nergård: ”Det skjulte Nord-Norge”
Jan Helge Soleng: i: Árvvut, árvo, vierhtie, samiske verdier:”mo geavahit deaivvadansajiid gaskaoapmin go lea bargamin nuoraid árvvuiguin”, sosiale arenaer som middel for arbeid med verdier blant ungdom.
Verdikommisjonen, Davvi Girji 2003.
Joatkke ain s. 17-23, Elen Ragnhild Sara, Davvi Girji 2006
Film: Min mors hemmelighet. Ellen-Astri Lundby , Sonar Film DA 2009
Film: Fjellfinnhua, Guro Saniola Bjerk, SaniolaProductions/GuroSaniola Bjerk 2010