Språkdomener

Hovedinnhold

Språksituasjonen i Sápmi er på mange måter uoversiktlig. Mange kan snakke språket uten å kunne skrive det. Mange skjønner språket uten å kunne snakke det. Mange ønsker å lære seg språket.

Samtidig er det geografiske forskjeller. I sentrale, samiske strøk hører du samisk overalt, men andre plasser brukes det kun i enkelte familier.

I opplæringssammenheng er utfordringene først og fremst å få barn og unge til å bli muntlig kommunikative og funksjonelt tospråklige. Da trenger de gode arenaer, personer og situasjoner for å møte og bruke språket. Dette omtales her i veiledningen som språkdomener.

Det er dokumentert fra flerspråklige samfunn i alle deler av verden at for elever med majoritetsspråket som førstespråk, er ikke noen timer i uka nok tid til at de tilegner seg minoritetsspråket som aktivt språk. Denne modellen har vært brukt i andrespråksopplæringa i samisk, og den brukes ennå i dag.

Dette kalles en svak opplæringsmodell, og denne modellen må derfor regnes som et hinder for at skolen skal bli et effektivt redskap for å snu språkskiftet. (Todal, 2002). Ekstra merkbart blir dette i det sørsamiske området som har mange flere andrespråkselever enn førstespråkselever.

Skal vi bevare og styrke samisk ved hjelp av andrespråksundervisning, må elevene få tilbud om sterkere tospråklige modeller slik andre land i Europa organiserer andrespråksopplæringa for innfødte minoritetsspråk.

Det mest ideelle er å få opplæring i alle fag på samisk. Utenfor de samiske språkforvaltningsområdene er det få skoler som har gjennomført det blant annet på grunn av tradisjonell organisering av samiskopplæringa, mangel på samisktalende lærere, lite læremidler på samisk i fagene og få elever på hver skole.

Likevel er det mulig å organisere opplæringa etter en sterkere språkbadsmodell enn i dag, dvs. å utvide de samiskspråklige domenene ut fra lokale forutsetninger.

Vis alle

Eksempler på språkdomener

Det kan innredes et samisk rom, savka/sámi latnja, på skolen med samiske leker, bøker, musikk, klær, duodji og annet utstyr, eksempelvis også lávvu i en krok og lávvu ute. Rommet og lávvuen brukes regelmessig. Når elevene er der, snakker de bare samisk med eller uten kroppsspråk.

De må gå utenfor for å spørre på norsk. Elevene kan også ha fast samisk fortellerstund der læreren bare snakker samisk og eventuelt viser betydninga av ord med bilder under fortellinga. Det blir "time out" hvis det skal brukes norsk.

For de som ikke har rom tilgjengelig, kan det lages en plakat, eller det kan brukes andre symboler når rommet brukes som språkdomene eller samiskspråklig rom.

Et annet eksempel på å lage en arena for samisk eller et språkdomene er å knytte til seg eldre eller andre ressurspersoner som elevene regelmessig kan besøke. Alternativt kan de besøke elevene på skolen. Her kan praktiske gjøremål brukes som kontaktgrunnlag, for eksempel samisk mat, duedtie/duodji eller joik, sang/salmegrupper eller liknende.

Nedenfor følger eksempler på språkdomener som vil være med på å styrke språkopplæringa for de samiske elevene. For å få best mulig effekt av språkopplæringa, bør læreren organisere den slik at elevene tilbys flest mulig av domenene nevnt nedenfor.

Språkdomener knyttet til personer:
lærere	De samisktalende lærerne er de viktigste språkdomenene på enhver skole. De bør bestrebe seg på å snakke samisk hele tiden. Dersom det er mulighet for et tolærersystem, kan en av lærerne bare bruke samisk i timene, og den andre alternere mellom begge språkene.
andre lokale samisktalende ressurspersoner, eldre og andre som kan instruere eller vise	Det finnes ofte flere samisktalende ressurspersoner i lokalmiljøet. Trekk inn disse så snart det er mulig og så ofte som mulig, eksempelvis flinke duodji-utøvere, fortellere, fjellfolk, artister og 1.-språkselever. Det er viktig at det gjøres klare avtaler med ressurspersonene om at de kun bruker samisk. Forklar hvorfor de skal gjøre det. Ellers kan de lett slå over på norsk når de opplever at elevene ikke forstår. Læreren og ressurspersonene kan avtale på forhånd hvordan de skal takle slike situasjoner.
eldre elever på skolen	Eldre elever bør motiveres til å snakke samisk seg i mellom og sammen med yngre elever på skolen. Eldre elever kan også trekkes inn i opplæringa av yngre elever dersom det planlegges slik at begge parter kan ha nytte av det. Dette inngår da som en del av de eldre elevenes opplæring.
samiske figurer og klær	I rollelek brukes samiske figurer og/eller klær. Elevene trer inn i en samisktalende rolle så snart dette brukes. Det kan være samiske figurer som forestiller fotballspillere, håndballspillere, sjåfører, leger, fiskere, reindriftsutøvere etc. Elevene skal snakke samisk i samsvar med den rollen de inntar.
elever fra andre skoler og venneklasser	Bruk sosiale medier. Elevene chatter regelmessig på samisk. De kan også samarbeide faglig, for eksempel kan de skrive en digital wiki om et tema på samisk.
andre personer	Bibliotekaren, studieveilederen og andre samisktalende personer på skolen kan bidra.
Språkdomener knyttet til sted:
eget klasserom	Det er viktig å ha et eget klasserom hvor samiskopplæringa skal foregå gjennom året. Her kan alt samisk materiell oppbevares. Elevarbeider og plakater i språkopplæringa kan henges opp på veggene uten å måtte kjempe om plassen. En krok i klasserommet kan defineres som et helt samiskspråklig domene. Læreren og elevene gjør en avtale om hvor og hvordan kommunikasjonen skal foregå i klasserommet.
egen krok og veggplass i elevens ordinære klasserom	Det er viktig å synliggjøre samisk språk (og kultur) i det klasserommet hvor eleven er mesteparten av tiden. Samiskspråklige elevarbeider m.m. henges opp.
felles måltider på skolen	Dersom det er mulig, er det fint om alle de samiskspråklige elevene ved skolen kan spise sammen i matfri, for eksempel en dag i uka hvor også samisklæreren deltar. Det er en god anledning til å praktisere hverdagssamisk.
definert uteareal	Dersom noe av utearealet kan defineres som et samiskspråklig område, er det nyttig.
teltgamme/torvgamme	En teltgamme kan settes opp like i nærheten av skolen. Her kan opplæringa på samisk foregå regelmessig. Andre elever kan også bruke gammen i forbindelse med samiske temaer. De kan på denne måten få positive opplevelser av det samiske, for eksempel samisk mat, fortellinger og joik.
uteskole	Organiser uteskole i det samiske nærområdet, for eksempel knyttet til samiske tradisjonelle næringer og/eller aktiviteter. Byskoler med samiske elever kan eventuelt finne og bruke en felles skogs- eller naturplass i byens nærområde. Her kan elevene ha en felles språkarena med aktuelle tema noen ganger i løpet av året.
friminuttene	Organiser et par friminutt i uka med samiskspråklige aktiviteter og leker.
plattform for digital læring	Skolene kan bygge ut samiskspråklige digitale læringsplattformer som kan brukes interaktivt med elevene.
fjernundervisning	Elever som ikke har samiskspråklige lærere tilknyttet den lokale skolen, kan få fjernundervisning regelmessig gjennom videokonferanser.
steder der tradisjonelle næringer utøves	Det kan være aktuelt med besøk, skoleturer og leirskole. På denne måten kan elevene møte flere som snakker samisk, og lære litt om tradisjonelle samiske næringer. Det er viktig at det gjøres klare avtaler med ressurspersonene om at de kun bruker samisk. Forklar dem hvorfor de skal gjøre det. Ellers kan de lett slå over på norsk når de opplever at elevene ikke forstår. Læreren og ressurspersonene kan avtale på forhånd hvordan de skal takle slike situasjoner.
Språkdomener knyttet til fag:
samisk	Jo mer samisk læreren snakker, desto bedre er det. Likevel må læreren forvisse seg om at elevene forstår hva som formidles. Læreren bør ikke oversette mer enn det som er nødvendig, slik at elevene forstår at det er nyttig å lære samisk. Kombinasjonen samisk språk og praktiske fag er svært nyttig i språkopplæringa. Mye av forståelsen kan knyttes til praktiske aktiviteter, som matlaging, sløyd og gym. I musikk er joikeverksted et eksempel. Jo mer av opplæringa som foregår på samisk i de praktiske fagene, desto bedre er det. Aktiviteter og språk underbygger hverandre
duedtie/duodji
mat og helse
gym
musikk
samfunnsfag	Mye av samfunnsfagopplæringa kan foregå på samisk. Det vil bidra sterkt til å utvide elevenes ordforråd. Det hjelper også elevene i å bruke samisk i flere situasjoner som er relatert både til hverdagen og fortiden. Spesielt de samiske momentene i læreplanen kan gjøres på samisk.
matematikk	Det er nyttig å arbeide med regning som grunnleggende ferdighet og matematikk på samisk, for eksempel mengde, form, bevegelse i rom og sammenlikning. Tradisjonell samisk regning kan også inngå som tema. Den samiske ornamentikken egner seg under form og geometri. Matematikk og sløyd kan her gjøres tverrfaglig.
naturfag	Mye av naturfagopplæringa kan foregå på samisk. Det vil bidra til å utvide elevenes ordforråd sterkt. Det hjelper elevene i å bruke samisk i flere situasjoner.
felles for de mer teoretiske fagene	Det kan være nyttig å introdusere et nytt tema eller nytt stoff på norsk. Nye samiske begrep knyttet til emnet introduseres samtidig. Deretter bruker læreren samisk og oversetter dersom det er nødvendig for forståelsen. Se mer om dette i Øzerk (2006-2). Det er også viktig at elevene igjennom året produserer samiskspråklige "produkter" i flere fag, gjerne tverrfaglig og digitalt.
andre fag, prosjekt og tema	Elevene kan arbeide tverrfaglig og/eller prosjektrelatert med de samiske temaene på samisk.
temarelaterte samisk-norskordlister	Temarelaterte ordlister kan utarbeides og brukes som hjelp til begreps- og ordinnlæringa.
Språkdomener knyttet til tid:
samiskopplæring knyttet til tidspunkt	Brukes samisk som opplæringsspråk, vil bruken av samisk bli tidfestet gjennom uka i timeplanen. Det er også mulig å organisere skoledagen slik at elevene møter samisk språk til bestemte tider i løpet av dagen, for eksempel hver morgen.
Språkdomener knyttet til samiske symboler:
skilt og allmenn informasjon på skolen	Skoler i samiske områder kan skilte på samisk, både ute og inne.
bilder plakater flagg/bordflagg	Dersom det ikke finnes egne definerte språkdomener på skolen, kan samiske symboler brukes som signaler. For eksempel kan et bordflagg som plasseres på bordet, vise at alt nå skal foregå på samisk. Elevene kan samles rundt en temaplakat og avtale at samtalen skal gjøres på samisk.
Språksamlinger:
språkbad innenfor rammen av språkreir/gïelebiesie	Elevene bør gjennom året delta på språksamlinger hvor samisk, muntlig kommunikasjon står i fokus.
Arrangementer:
6. februar	Forberedelse og gjennomføring av Samefolkets dag.
andre arrangementer	Elevene kan arrangere andre arrangementer gjennom skoleåret. De kan for eksempel invitere eldre samisktalende til tematimer.
Annet:
DVD-er på samisk CD-er samarbeid med NRK-sameradioen samiske boksamlinger samiske kryssord, gåter, tegneserier digitale foto/video/lyd	Jo flere tilgjengelige bøker, desto mer lesing på samisk kan det bli. Kryssord kan produseres på data. Det finnes gratisprogrammer som kan brukes. Elevene lager bildeserier/video med tekst. Dette kan gjøres i alle fag. Film, spill etc. Joik, samiske barnesanger, samisk musikk, salmer, samiske fortellinger etc. Samiske barnefilmer og program på barne-tv
Hjemme:
foreldre, foresatte, søsken, besteforeldre og annen slekt plansjer med alfabetet og tekst tilknyttet forskjellige temaer sendes med fra skolen og henges opp hjemme	Gjør elevene bevisst på hvem de kan praktisere samisk sammen med hjemme. Dette er en viktig arena for språklæring både fordi foreldre, søsken og annen slekt kan motivere elevene til å lære samisk og fordi elevene kan prate samisk med flere utenfor skoletid. Selv om mange foreldre ikke behersker samisk fullt ut, kan de fleste noe samisk. Alle bør bruke det de kan, uansett nivå.
samiskspråklige aktiviteter	Prøv å få til en avtale med foreldrene slik at de også kan arrangere noen samiskspråklige aktiviteter sammen med elevene, for eksempel en gang i måneden. Det er viktig at foreldrene er sterkt engasjert i barnas tospråklige opplæring.
Fritid:
venner aktiviteter bøker tidsskrifter (Sj, Nuorat, Samefolket) aviser (Avvir, Sagat, Snåsningen, Daerpies Diere) PC-spill spill språkkafé	Gjøre elevene bevisst på hvem de kan snakke samisk med. De har kanskje venner som kan snakke samisk, og det finnes samiskspråklige bøker, aviser og tidsskrifter de kan oppmuntres til å lese. Det finnes kanskje tv-programmer elevene kan se, og aktiviteter de kan delta i for å styrke språket. Noen kan ta initiativet til å lage språkkafékvelder.
Arrangementer og møter i lokale sameforeninger	Møt samisktalende på sameforeningenes arrangementer og møter. Utfordre sameforeningene til å ta opp vitalisering av samisk som tema, og etablere faste arenaer der elever og voksne kan møtes for å gjøre noe sammen, for eksempel matlaging, sløydaktiviteter og å spille spill.

For å lykkes med språkbadsmodeller nevner Øzerk (2006) følgende viktige faktorer:

lokalsamfunnets støtte
støtte fra skoleledelsen, det administrative personalet og politiske beslutningstakere
foreldrenes støtte
kvalifiserte lærere, dvs. lærere med pedagogisk bakgrunn og tospråklig kompetanse
tilgang på gode læremidler
tid for lærere til å utarbeide og tilpasse opplæringsmateriell på ulike språk
kontinuerlige etterutdanningsmuligheter for lærere

Grunnlaget for en sterk tospråklig opplæringsmodell legges allerede i barnehagen. God samiskspråklig opplæring i barnehagen, for eksempel gjennom en språkreirmodell, er verdifullt for å kunne tilby en sterk språkbadsmodell i skolen.

Du kan lese mer om språkreirmodellen og sterke og svake tospråklige opplæringsmodeller i Todal (2002), Todal (2007), Øzerk (2006-1) og Øzerk (2006-2).

Anbefalt litteratur

Praktisk orienterte bøker som læreren kan ha nytte av i den daglige språkopplæringa:

Juuso, Jane (2009): Tar språket mitt tilbake, Isak Saba senteret
Todal, Jon og Pope, Martin (1996): Våg å snakke, Samisk utdanningsråd
Todal, Jon (2007): Samisk språk i Svahken sijte, Samisk språkvitalisering gjennom barnehage og skule, Dieđut. Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt
Øzerk, Kamil Z. og Juuso, Randi (1999): Pedagogisk idébok for tospråklige barnehager, Samisk utdanningsråd

Annen nyttig litteratur knyttet til tospråklig opplæring og språkdomener:

Todal, Jon (2002): "…jod fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samisk språk i Norge på 1990-talet, Universitetet i Tromsø
Øzerk, Kamil (2006-1): Tospråklig opplæring, utdanningspolitiske og pedagogiske perspektiver, Vallset: Oplandske Bokforlag
Øzerk, Kamil (2006-2): Fra språkbad til språkdrukning, Vallset: Oplandske Bokforlag
Øzerk, Kamil (2007): Tospråklige overgangsmodeller og tosidige modeller, organisering, prinsipper og praksis. Vallset: Oplandske Bokforlag

Se for øvrig den generelle litteraturlista for flere aktuelle bøker.

Språkdomener

Eksempler på språkdomener

Anbefalt litteratur

Praktisk orienterte bøker som læreren kan ha nytte av i den daglige språkopplæringa:

Annen nyttig litteratur knyttet til tospråklig opplæring og språkdomener:

Gi tilbakemelding om denne siden

Takk for hjelpen!