Undervisningsopplegg: Nivå 1

Norsk: etter 4. årstrinn i norsk læreplan, hovedområde språk og kultur

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer
• uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer
• beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge
• forstå noe svensk og dansk tale
• beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon
• variere setningskonstruksjon

Elevene skal kunne gjenkjenne ord og uttrykk om daglige aktiviteter for eksempel i forbindelse med seg selv og familien sin. Elevene skal altså kunne:

• hilse på samisk (bures) og presentere seg selv
• kjenne igjen slektsbetegnelser for aller nærmeste familie og navn på skole og klasse
• kjenne/synge en kjent joik, en slektssang (eks. ”Eatni eadni lea mu áhkku”), en annen samisk sang eller en samisk salme

Læreren skriver læringsmålene i for eksempel ukeplanen eller periodeplanen og informerer elevene og hjemmet om disse i god tid før opplegget starter. De ulike læringsmålene må komme klart fram, og elevene må kunne bruke dem i egenvurderingen sin.

En arbeidsdefinisjon på kompetanse - å vite, å gjøre, å forstå. Lånt fra Fjørtoft, Henning: Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere, Fagbokforlaget 2009

Kunnskaper

• lære begrepene for mor, far, datter, sønn, bror, søster og besteforeldre på samisk

Ferdigheter

• kunne bruke begrepene og kunne fremføre joik og sang eller salme på samisk

Forståelse

• kunne forklare begrepenes innhold og innholdet i joiken og sangtekstene

Elevene lærer å hilse på samisk ved at de håndhilser på hverandre og læreren og sier bures. Deretter presenterer de seg for hverandre parvis ved å gjenta: Bures, mu namma lea XXXX.  Her kan læreren også bruke samiske hånddukker som hilser og presenterer seg for hverandre. Til slutt skal alle elevene ha hilst på og presentert seg for hverandre.

Her et eksempel på hilsing med hånddukker:

Foto: Ánte Siri, Sámi allaskuvla-Sámi University College

Øv muntlig på de samiske navnene på klassen og skolen hver time den første uka. Gjenta dette deretter annenhver time resten av perioden.

Ved innlæringa av joik, sang og salme kan man bruke cd eller internett eller samarbeide med et lokalt kor eller en sanggruppe. Elevene kan også få tekstene eller lydfilen som hjemmelekse. Foreldre eller andre synger for og med dem.

Tips til flere læringsaktiviteter

1. Å lage et navne- og slektsspill (Namma ja sogaspeallu)
Elevene arbeider i grupper på 2-4. Lag et spill ved å tegne en spilleplan, og lag en inndelt vei på 48 ruter.

1. I de første seks rutene skal det stå samiske for- og etternavn. Læreren og foreldre/andre kan hjelpe til.
2. I neste rutesamling, rute 7-12, skal det stå ulike aldre.
3. Rute 13-18 kan inneholde ulike samiske stedsnavn. Bruk samiske kart eller internett.
4. Rute 19-24 inneholder familieord som datter, sønn, mor, far og besteforeldre.
5. Rute 25-30 inneholder yrker.
6. Rute 31-36 inneholder fritidsinteresser.
7. Rute 37-42 inneholder egenskaper.
8. Rute 43-48 inneholder favorittord på samisk. Elevene skriver de morsomste eller mest samisklydende ordene de har lært hittil. ”Mun dajan áinnas…(jeg sier gjerne…)”

Spillet er et terningspill. Det går ut på å skaffe seg en identitet og fylle den med ulike fakta.

Når alle har fått et alternativ fra hvert område (8 ulike områder) ut fra hvilken rute man havnet i med terningkast, skal man fortelle hverandre om den identiteten man har fått i hop: hva man heter, hvor man bor eller noe om familien osv.

Pass på at elevene alltid får den egenskapen de havner på første gangen de inntar et nytt område.

Elevene bruker fantasien når de lager spilleplanen og finner på et passende navn til spillet.

Når alle har spilt gjennom eget spill, kan de bytte på spillbrettene og slik få stadig nye identiteter.

2. Å lage et enkelt slektstre

Her er et bilde av et tre med firkant (ramme) som har plass til foto og navnet til eleven øverst. På nivået under er det plass til foto og navn på foreldre. På det nederste nivået er det plass til foto og navn på besteforeldre.
 

Eksempel 1
Logg
Selv om dette er egenvurdering, kan loggen brukes også til å kommunisere med læreren uten at noen andre får høre og/eller lese vurderingen. Elevene kan skrive på førstespråket. Små elever kan få hjelp fra foreldre/foresatte eller læreren:

Eksempel 2
Elevene krysser av for de læringsmålene de mestrer.

Skjemaet for kriterier på måloppnåelse brukes i underveisvurderinga, det vil si at eleven vurderer seg selv underveis. Fortell eleven hva som forventes, for eksempel at eleven om to uker skal kunne bestemte ord og begrep i forbindelse med slektsbetegnelser. Underveis kan læreren også sjekke om elevene behersker en joik, en sang eller salme innen en bestemt tid.

En voksen leser skjemaet, for elevene og de kan selv etter hvert krysse ut hvor de mener at de står.

Når det gjelder tilpasset opplæring for de yngste elevene, er det lurt å kartlegge samiskkompetansen deres på forhånd. Dette kan læreren gjøre ved å snakke med elevens foreldre/foresatte på forhånd og deretter med hver enkelt elev. Bruk et bilde av eksempelvis en familie, og prøv ut hva eleven kan helt i begynnelsen. Alternativt kan læreren fortelle en kort historie på samisk og undersøke hvor mye elevene forstår.

For elever som ikke har lært noe samisk på forhånd, er det viktig å gjøre timene lystbetonte og motiverende. Bruk konkreter som dukker, leker og samiske konkreter, for eksempel lasso, minilávvu, ”rákkas” etc. og eventyr, rim, regler, joik og sanger. Sangen Hode, skulder, kne og tå på samisk kan synges og imiteres i varierende tempo; både svært raskt og svært langsomt.

Når det gjelder elever som starter med samisk som andrespråk, samisk 2 og 3 på ungdomstrinnet og videregående skole, må lærestoffet tilpasses dem. Eksempelvis kan man invitere unge samisktalende på besøk til klassen, og elevene kan hilse på dem og presentere seg selv for dem og hverandre (feks. bruke samiske veivisere). Sangeksempler kan være samisk rap og joikemelodier for eksempel om mobbing, selvtillit og identitet. 

Navne- og slektspillet egner seg også for eldre elever som kan få utvidet innhold, for eksempel med yrker, fritidsinteresser osv.

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig: Skriftlig fremføring forventes ikke ennå, men de som allerede kan skrive, kan motiveres til å skrive begrep om de nærmeste slektningene sine på samisk. La elevene lytte til begrepene og deretter uttale dem. Læreren kan også finne ut av begrepsforståelsen til elevene muntlig.

Å kunne lese: Det forventes ikke at elevene skal kunne lese de samiske slektsbegrepene ennå, men de som alt kan lese, må motiveres til å lese de mest grunnleggende begrepene.

Å kunne regne: La elvene regne ut antall søsken og besteforeldre i egen familie og hos hverandre parvis eller i større grupper.

Å kunne bruke digitale verktøy: La elevene bruke internett og lete opp de samiske slektsbegrepene fra ulike nettsteder. Se Gávnos,  Sametingenes hjemmesider, giella.org, risten.no.

Til dette temaet kan elevene de første 5–10 minuttene av timen/dagen øve på å hilse og presentere seg selv på samisk. For eksempel kan elevene stå oppreist. Mens de står, skal alt de sier, være på samisk. Se ellers under generell del om språkdomener.

http://www.kafjord.kommune.no/nytt-algu-hefte.4486443-21590.html

Elisabeth Utsi Gaup: Suga, suga su, DAT. http://www.dat.net/main.html

CD Suga, suga, su, DAT. http://www.dat.net/main.html

Máidnot Hearrá, Skuvlasálbmagirji, Verbum, 1995.

Paul Gælok: Haŋŋá boade gáddáj , 1990.

Ella Holm Bull: Laavloeh maaniide

Sigga Duolja-Sandström: BIEJVVE BÅKTÅ MUV-Lávllomgirjje, 1991.

Karen Ellen Gaup: Girjjo-Gárjjo, Muitalusat, máidnasat, sátnevádjasat, árvádusat ja diiddat, Davvi Girji, 2001

Ulike kilder om loggskriving, eksempelvis:

http://www2.skolenettet.no/html/met/mekf/mek68.html

Just K. Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn, 4 bd., 1927–29 Lappische Erzählungen aus Hattfjelldalen, 1924 og Lappischer Aberglaube, 1920 og Lappishe Sprichtswörtel und Rätsel, 1922 og Lappische Heilkunde (med bidrag fra K. B. Wiklund), 1932 Lappische Wetterkunde, 1934.