Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 2, hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Vurdering underveis og språkdomener er en del av opplegget.
Tidspunkt: når som helst
Forkunnskaper
Elevene forstår en del samisk og kan delvis delta i enkle dagligdagse dialoger på samisk. Lyder og alfabetet er allerede innlært.
Kompetansemål
Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- delta i enkle dagligdagse dialoger hvor man bruker enkle muntlige fraser for å forstå og bli forstått
Bevissthet om språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lytte til og delta i framføring av joik, sanger, salmer, rim, regler og dikt
- bruke betegnelser på ukedager og måneder og de åtte årstider
Vis alle
Norsk: etter 4. årstrinn i norsk læreplan, hovedområde språk og kultur:
Språk og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer
- uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer
- beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge
- forstå noe svensk og dansk tale
- beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon
- variere setningskonstruksjon
Elevene skal kunne delta i enkle dagligdagse dialoger for eksempel om hygiene, kropp, venner og bestevenner.
Elevene skal altså kunne:
- bruke ord og uttrykk om kropp og personlig hygiene som for eksempel daglig vask og tannpuss
- bruke ord og uttrykk om bestevenner
- lære en samisk regle
- bruke navn på ukedager i samtale med hverandre
- synge sangen om ukedagene
Læreren bør skrive læringsmålene for eksempel i ukeplanen eller periodeplanen og informere elevene og hjemmet om disse i god tid før opplegget starter. De ulike læringsmålene må komme klart fram, og elevene må kunne bruke dem i egenvurderingen sin.
En arbeidsdefinisjon på kompetanse - å vite, å gjøre, å forstå. Lånt fra Fjørtoft, Henning: Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere, Fagbokforlaget 2009
Kunnskaper
- lære begrep om kroppen; å vaske seg, å dusje, å bade, klesskift og tannpleie
- kunne uttrykkene om venner og bestevenner
- kunne navn på ukedager
Ferdigheter
- kunne bruke begrepene og kunne en samisk regle og sang
Forståelse
- kunne forklare begrepenes innhold og betydningen av reglen og sangen om ukedagene
Praktiske gjøremål
Elevene vasker, steller og kler på for eksempel en babydukke. De pusser tennene etter en matpause og snakker om handlingene. Eksempel: ”Mun basan máná vuovttaid, mun gealan bániidan.” ("Jeg vasker barnets hår, jeg pusser tennene mine.")
Bruk sangen om kropp og kroppsdeler, og la elevene synge med.
La elevene invitere bestevennene sine på besøk i klassen. Elevene presenterer vennene sine for medelevene.
Samiske dukker fra ulike områder av Sápmi
Foto: Ánte Siri, Sámi allaskuvla-Sámi University College
Regle (eksempel, finnes i Utsi Gaup: Suga suga su både i boka og på CD)
Čieža čáppa čáhppes cizáža
Čohkkájit ja čuhket čázi
Čađa čoddaga čoavjái čoliide
Eller Ánin dánin.
La reglen henge på veggen i klasserommet, og øv på den sammen med elevene hver dag. Gi elevene reglen i hjemmelekse både skriftlig og som lydfil.
Sangen om ukedagene synges i hver time, og elevene får i oppgave å lære den videre til noen i slekta som ikke kan den fra før. Den finnes i Ella Holm Bull sin sangbok på sørsamisk.
|
Vuossárga lea vuosttas beaivi
Maŋŋebárga nubbi.
Goalmmát gaskavahkku lea.
Ja duorastat lea njealját.
Viđat beaivi bearjadat.
Ja lávvardat lea guđát.
Čihččet sotnabeaivi lea.
Ja dá lea olles vahkku.
Okta, guokte, golbma, njeallja,
vihtta, guhtta, čieža.
Vuosttas, nubbi, goalmmát,
njealját, viđát, guđát, čihččet. |
Fotografi av læremiddelet Čieža čáppa (finnes på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk).
Foto: Ánte Siri, Sámi allaskuvla-Sámi University College
Eksempler på flere læringsaktiviteter
1. Bursdagskalender
Lag en bursdagskalender enkeltvis, dvs.innen nærmeste slekt, og en klassekalender med bilder og datoer. Kalenderen brukes hyppig som en muntlig øvelse.
2. Ukedagsspill
Lag et ukedagsspill med aktivitetskort for hver dato med utgangspunkt i en månedskalender (nesten som et stigespill). Det brukes terningkast for å bevege seg fremover på månedskalenderen. Eksempelvis på tirsdag den 5. mai: ”Se på været ute i dag. Hvis det er sol, stopper du og slapper av ved bålet og står over ett kast. Hvis det er overskyet eller snøvær/regn, skynder du deg og kaster på nytt.” Elevene uttaler ukedagen for hver ”landing”, og læreren eller en annen voksen hjelper til med å lese aktivitetskortet for de elevene som trenger det. Den som kommer først til mål, som er siste dag i måneden, har vunnet.
Egenvurdering
Eksempel 1
Logg
Selv om dette er egenvurdering, kan loggen brukes også til å kommunisere med læreren uten at noen andre får lese det. Dette kan skrives på førstespråket.
| Beskriv arbeidet. |
- Hva fikk jeg til?
- Hva var vanskelig?
- Brukte jeg andre måter å uttrykke meg på?
- Hvordan kan jeg gjøre det neste gang?
- Mål for neste tema er: ...........
|
Eksempel 2
Elevene krysser av for de læringsmålene de mestrer.
| Dette må jeg lære for å nå læringsmålene: |
Jeg kan
dette litt: Dato |
Jeg kan
dette godt: Dato |
|
ord og uttrykk som er nyttige å kunne når jeg snakker om:
- kropp, personlig hygiene, daglig vask og tannpuss
- venner og bestevenner
- ukedager
|
|
|
|
|
|
|
|
formidle kunnskap om hygiene:
- navn på hygieniske hjelpemidler før og nå
- navn på sanitære rom
|
|
|
|
bruke andre måter å utrykke meg på:
- bruke kropp og hender
- finne andre ord
- kombinere et ord med et annet
- gjøre om norske ord (samiske endelser)
- stille spørsmål om noe er uklart
- rette meg selv
|
|
|
|
holde en enkel samtale i gang:
- uttrykke meg uten å måtte lete etter ord for ofte
- avslutte en samtale
|
|
|
|
Framovermelding
- Jeg må øve mer på begrepene …
- Jeg trenger hjelp til…
|
For yngre elever vil boka om Thomas som bader av Gunilla Wolde / Thomas lávggoda-boka være fin å lese både hjemme og på skolen.
Læreren og elevene kan sammen lage lesekort med illustrasjoner eller foto og tekst om daglige gjøremål. Lesekortene kan lamineres, og elevene kan ha dem i sekken og bruke dem både hjemme og på skolen.
Elever på ungdomstrinnet og videregående opplæring som er på nivå 2, kan hospitere i samiske barnehager og stelle småbarn i stedet for å bruke dukker. De kan også bruke samisk i samtale om kropp og helse med barna der. Dette krever selvsagt en spesiell tilrettelegging fra skolens side.
Ungdomsskoleelever og elever på videregående skole kan snakke om sin egen aldersgruppe og kroppen og helsa si, for eksempel i forbindelse med trening.
Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig: Elevene kan skrive ord og uttrykk om kropp, hygiene og tannpuss i egen skrivebok. De kan også skrive hele setninger og en liten fortelling om temaet. Når det gjelder muntlige ferdigheter, er øving av ord og uttrykk svært viktig.
Å kunne lese: Elevene skal kunne lese ord og uttrykk og hele setninger om handlinger man utfører i hygienesammenheng.
Å kunne regne: La elevene regne ut pris på hygieneartikler som en familie har på badet.
Å kunne bruke digitale verktøy: La elevene bruke internett og lete opp de samiske hygienebegrepene fra ulike nettsteder (Gávnos, giella.org og risten.no). Bruk teksteksempler, og la elevene lete opp og kjenne igjen hygienebetegnelsene i teksten med søketasten.
I og med at elevene kan skrive, kan ett språkdomene være å finne en samisktalende 1. språksklasse som venneklasse og chatte med elevene i denne klassen bare på samisk. Man kan også bruke interaktive programmer for direkte kommunikasjon.
Papirdukker
(for læreren: Wersland/Rognli: Joik i den gamle samiske religionen, Yoik in the Old Sami Religion, Vett og Viten, 2006.)
Frode Fjellheim: juoigama vuođul, Vuolie Forlag, 2005.
Stina-Gaup Westerlund: Lávllagirji, Luleå Alltryck, AB, 1980.
Stina-Gaup Westerlund: Lávlungirji, Sámiskuvlastivra, Luleå Alltryck, AB, 1987.
Pekka Lukkari: Lavlagak II, Helsseg, 1963.
Máidnot Hearrá, Skuvlasálbmagirji, Verbum, 1995.
Sálbmagirji, Verbum, Oslo, 1996.
Sálbmagirji II, Verbum, 2005.
51 sálmma, Sámi sálbmakomitea, 1990.
Ella Holm Bull: Laavloeh maaniide
”Barnehageeske” – kommer ut også på sørsamisk.
Fra Thomas lávggoda-boka, læreren kan skanne inn bilder og skrive ut forstørra bilder som kan henge på veggen i klasserommet.
Seppola, Haldis Helander, Nilsen, Unni Trosten ja Aslaksen, Inger-Lise: Vahkkosánit. Iđut 2009.