Undervisningsopplegg: Nivå 3

Hovedinnhold

Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 3.

Her vises hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Vurdering underveis og språkdomener er en del av opplegget.

Forkunnskaper
Elevene kan allerede begrep om vanlig hverdagsmat på samisk og kan delta i samtaler om hverdagsmat.


Kompetansemål


Muntlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • delta i samtaler om dagligdagse situasjoner

Bevissthet om språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke begrep om mat, råvarer og matlaging og samtale om samisk mat

 



Undervisningsopplegget dekker ikke alltid hele kompetansemål. Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål. Læringsmålene er et steg mot oppnåelsen av kompetansemålene.

Vis alle

Læringsmål

Elevene skal kunne delta i samtaler om dagligdagse situasjoner i sin egen hverdag, for eksempel om kjæledyr, nyttedyr, mat, råvarer, matlaging og samisk mat.

Elevene skal altså kunne:

  • forstå og bruke samiske betegnelser på kjæledyr og nyttedyr og bruke ulike samiske navn på dem
  • fortelle, synge, joike og/eller samtale om egne og andres kjæledyr og nyttedyr
  • samtale om ulike råvarer, som for eksempel kjøtt, fisk og bær, og om noen samiske matretter og hvordan de lages
  • samtale om hvordan råvarene har vært brukt tradisjonelt og eventuell om ny bruk av råvarene

Læreren bør skrive læringsmålene for eksempel i ukeplanen eller periodeplanen og informere elevene og hjemmet om disse i god tid før opplegget starter. De ulike læringsmålene må komme klart fram, og elevene må kunne bruke dem i egenvurderingen sin.

Læringsaktiviteter

Praktiske gjøremål
Elevene kan ta med seg kjæledyrene sine i forbindelse med en utedag eller invitere familie/venner med kjæledyr til en slik dag.

Elevene lager to lokale matretter. Bak for eksempel samiske hellebrød, plukk bær eller bruk fisk eller kjøtt. Om mulig kan elevene invitere besteforeldre og/eller andre eldre med på gjennomføringa. La elevene beskrive matlagingen og vurdere maten underveis.

Eksempler på andre læringsaktiviteter

  1. Loggskriving med fortelling
    Elevene skriver logg om egne eller andres kjæledyr og forteller hverandre på samisk om det de har skrevet.
  2. Spillekort
    Lag spillekort med bilde og navn på kjæledyr. Kortene kan lamineres. Eksempel på spill kan være bilde- og navnelotto. Alternativt kan poenget være at den som kan uttale for eksempel katt, hund eller hest, får beholde kortet. Den eleven som får flest kort, vinner spillet.
  3. Samisk etegilde
    Lag samisk etegilde på skolen, for eksempel på Samefolkets dag. Dette krever samarbeid med andre klasser, lærere og ledelsen på skolen og med foreldre og samiske mateksperter.

Elevene kan prøve å huske betegnelser og navn på for eksempel kjæledyr og nyttedyr. Lag gjerne et skjema som elevene kan fylle ut hjemme i samarbeid med foreldre og andre slektninger. Be elevene om å henge opp skjemaet på en strategisk plass hjemme. Heng opp en kopi av skjemaet på skolen. La elevene ”høre” hverandre om innholdet i skjemaet, f.eks. ”beana-vielppis- Čebo- Cugo”.

Vurdering

Elevene kan skrive logg som egenvurdering eller til å kommunisere med læreren uten at noen andre får lese vurderingen. Dette kan skrives på førstespråket.

Eksempel 1
Logg

Beskriv arbeidet.
  • Hva fikk jeg til?
  • Hva var vanskelig?
  • Brukte jeg andre måter å uttrykke meg på?
  • Hvordan kan jeg gjøre det neste gang?
  • Mål for neste tema er: ....


Eksempel 2
Elevene krysser av for de læringsmålene de mestrer.

Dette må jeg lære for å nå læringsmålene: Jeg kan
dette litt:
Dato

Jeg kan
dette godt:
Dato

ord og uttrykk som er nyttige å kunne når jeg snakker om:

  • kjæledyr og nyttedyr
  • samiske matretter og ulike råvarer
  • forskjell på kjæledyr og nyttedyr
   

formidle kunnskap om:

  • kjæledyr og nyttedyr
  • matretter og råvarer
   

bruke andre måter å utrykke meg på:

  • bruke kropp og hender
  • finne andre ord
  • kombinere et ord med et annet
  • gjøre om norske ord
  • stille spørsmål om noe er uklart
  • rette meg selv
   

holde en samtale i gang:

  • uttrykke meg uten å måtte lete etter ord for ofte
  • bruke hele og forståelige setninger
  • avslutte en samtale
   

Tilpasset opplæring

Når det gjelder matlaging og baking, kan selvstendighetsgraden for elevenes aktiviteter i forhold til de ulike alderstrinnene variere. Det er mulig å samarbeide med fag som Naturfag og Mat og helse. Men fokus skal være på hvordan elevene bruker språket.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig: Elevene kan skrive ord og uttrykk for kjæledyr, nyttedyr og samisk mat og råvarer. Når elevene jobber med matlaginga i praksis, kan de fortelle hva de gjør etter hvert, både til hverandre og til læreren. De kan beskrive matens utseende, smak og lukt.

Å kunne lese: Elevene skal kunne lese ord og uttrykk og hele setninger om hva man gjør når man har kjæledyr og nyttedyr og når man lager mat.

Å kunne regne: La elevene regne ut hva det koster å ha et kjæledyr. De kan lage et budsjett for matlaginga på skolen og det som en familie forbruker til mat på en uke.

Å kunne bruke digitale verktøy: La elevene bruke internett og lete opp de samiske begrepene på dyr og mat. Se Gávnos, Sametingenes hjemmesider, giella.org og risten.no.Bruk teksteksempler, og la elevene lete opp og kjenne igjen dyre- og matbetegnelser i teksten med søketasten.

Språkdomener

Når det gjelder samisk matlaging, kan selve aktiviteten være et språkdomene. Når elevene lager samisk mat, skal de helst snakke samisk.

Lærestoff

Edström, Prost, Holmberg, Utsi: Čuoja čáppa litna jietna, Sámi šuoŋat, Davvi Girji os, 1995.

Sámi biebmu – Samisk mat, oppskrifter, ulike kilder, eksempelvis:

Inga Laila Hætta-Inga Hætta Skarvik: Ruoktumet, Davvi Girji, 1996.

Kaspersen, Ardis. 1997. ”Samisk mat og kultur”. Oslo: Landbruksforlaget.

Bongo, Marit. 2000. ”Samisk mat år 2000”. Stornes: Reinkjøtt-marked.

Persen, Nan: Guollemális. Iđut ja Davvi Stádaped 2009.

Lulesamiske matoppskriftsbøker

Sørsamiske matoppskriftsbøker

Beanastallan – hundespill, foreligger på nordsamisk og kommer ut på sørsamisk, utgitt av Davvi Girji OS/Anne Jannok Eira/Anne Marit G. Eira 2008:



Foto: Ánte Siri, Sámi allaskuvla-Sámi University College

Lukk X

Gi tilbakemelding om denne siden

Takk for hjelpen!

Vi vil gjerne ha din hjelp til å gjøre udir.no bedre. Fant du det du trengte på denne siden? Er den bra eller kan den bli bedre?

Vi kan ikke svare på denne meldingen. Send en e-post til redaksjon@udir.no hvis du har spørsmål.

Avbryt Send