Undervisningsopplegg: Nivå 5

Matematikk (Norsk/samisk læreplan)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• repetere talord, ordenstal og måleomgrep

Statistikk (etter år 4)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane

Undervisningsopplegget dekker ikke alltid hele kompetansemål. Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål som sier konkret hva som skal læres. Læringsmålene er et steg mot oppnåelsen av kompetansemålene.

Målet er at elevene skal bruke språket aktivt i ulike språksituasjoner hvor også begrep som beskriver vær, værtegn, snø og føre inngår. Dette innebærer at eleven skal kunne:

• forstå begrep om årstider, datoer, måneder og år (repetisjon fra nivå 4)
• forstå begrep om vær, værtegn, snø og føre gjennom de forskjellige årstidene
• bruke begrep om årstider, datoer, måneder og år, vær, værtegn, snø og føre muntlig regelmessig gjennom året med utgangspunkt i årstidene
• bruke tall ved måling av regn- og snømengder i mm og cm, samt temperatur gjennom to uker høst og vinter og samtale om vær og temperaturmålinger ved hjelp av tallord, ordensstall og målebegrep. (Elevene samler, sorterer og illustrere data i tabeller og søylediagram og samtaler om dette. Det kan eventuelt være et differensiert læringsmål for de elevene som allerede har god kunnskap om temaet.)
• vurdere den muntlige aktiviteten ut i fra de kriteriene som er beskrevet nedenfor

Det er lagt vekt på å skape en autentisk oppgave. Her skal elevene vise kompetansen sin ved å lage værmeldinger som inneholder ett eller flere av følgende momenter: vær, værtegn, snø og føre.

Da får de mulighet til å anvende kunnskap på samme måte som i det virkelige liv. Værmeldingen kan gjerne være annerledes, mer fantasifull, enn det vi hører på radio eller ser på tv.

Læringsaktivitetene knyttet til læringsmålene danner grunnlaget for det produktet, her værmeldinger, som elevene skal lage.

Elevene må kjenne kompetansemålene, læringsmålene og kriterier for måloppnåelse. Gjennomgå og diskuter det muntlig med dem. Målene kan være synlige i klasserommet og være en del av arbeidsplanen. Hvis de står i arbeidsplanen, kan foreldre/foresatte ta del i arbeidet.

Elevene bør delta i arbeidet med å utarbeide kriteriene. De får dermed et eierskap og en felles forståelse for kvaliteten på det arbeidet som skal gjøres. Dersom de har deltatt i denne prosessen, vil også egenvurderinga kunne bli mer effektiv og lærerik.

Det blir lettere for elevene å forstå hva læreren har vurdert og hvorfor de har oppnådd et bestemt resultat.

I dette eksempelet beskrives forslag til kriterier for høy måloppnåelse. Læreren og elevene kan vurdere om disse kriteriene er beskrivende for det arbeidet de skal gjøre, og tilpasse dem i henhold til det. Deretter utarbeides det kriterier for de andre nivåene. Elevene bør være med på å utforme kriteriene for alle nivåene.

I skjemaet under brukes nivåene lav, middels og høy for barnetrinnet og angivelse av karakterer for ungdomsskolen og videregående skole. Tabellen kan gjøres enklere for grunnskolen enn for videregående. For elevene kan kriteriene også presenteres på en annen måte enn i en tabell.

Eksempel på kriterier for høy måloppnåelse:

Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 5; innhold og læringsaktiviteter, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, fjernundervisning og vurdering underveis.

Det er en fordel om elevene kan arbeide med temaet i perioder fordelt gjennom året, for eksempel høst, vinter og vår, og når det oppstår spesielle værmessige situasjoner i løpet av skoleåret.

Forkunnskaper

Det er en forutsetning at elevene kan de mest grunnleggende begrepene om vær og føreforhold. Begrepene repeteres i forkant av hver arbeidsperiode med dette temaet. Det forutsettes videre at elevene kjenner til tallordene og ordensstallene. Disse kan repeteres ved å bruke kalenderen aktivt i perioden. Se også nivå 2, hvor det beskrives et ukedagsspill. Ha fokus på hvordan datoene sies på samisk.

Det finnes flere terningspill som kan brukes for å repetere/lære tallordene og ordenstallene. Den enkleste formen er å kaste en terning og si tallet den viser. Elevene kan kaste flere terninger samtidig, addere tallene de viser, og si svaret på samisk.

Innføring av nye begrep

Bilde- og ordlotto, ordbingo, loop og flere aktiviteter kan brukes for å innføre nye begrep. Værlottokort kan brukes både til repetisjon og til å utvide ordforrådet.

 
Foto: Elin Fjellheim, Elgå skuvle

For tips til hvordan elevene kan repetere og lære nye ord, se artikkel om ordlæring og artikkel om læringsstrategier i veiledningen for engelsk.

Beskrivelse av læringsstiler

Flere læringsaktiviteter

Bruk en kalender med vær- og førekort som elevene fester til kalenderen. Elevene bruker denne og samtaler om det aktuelle været hver dag hvis det er mulig. Vær- og førekortene kan også lages fortløpende av elevene, brukes igjen og suppleres i neste periode med samme tema.

Innføring av de nye begrepene kan skje på flere måter, for eksempel gjennom veggspill. Lag et kort for hvert begrep. På den ene siden skrives ordet på samisk og på den andre siden på norsk. Heng opp kortene på en vegg.

Læreren eller en elev leser opp ett kort på samisk, elevene leter etter det norske ordet på veggen, løper fram og slår til kortet, for eksempel med en fluesmekker. Begrepene kan også øves inn fra norsk til samisk. Kortene kan også legges på gulvet. Varier! Se også nivå 6 og 7 hvor læringsstiler beskrives nærmere.)

 
Foto: Ina Beate Somby, Prestvannet skole.

Elevene kan her

• få innføring i samenes åtte årstider
• lese og snakke om aktuelle tekster
• invitere eldre til å fortelle om vær, værtegn, snø og føre
  Alternativt kan elevene besøke noen og intervjue dem om dette.
  Værtegn før og nå – er det de samme?
  Har værtegnene endret seg noe etter klimaendringene?
  Det er spørsmål som eventuelt kan tas opp i et tverrfaglig tema i Samisk 2 og naturfag/samfunnsfag.
• observere vær og føre gjennom to uker tre til fire ganger gjennom året og samtale om de siste dagers vær
  Det fungerer både som repetisjon og innarbeiding av nye begrep.
• lage målestasjoner som måler temperatur og nedbør gjennom en periode på to uker
• observere og beskrive været og temperaturen hver dag på egne skjema som henges opp i klasserommet
  Dette blir grunnlaget for å lage statistikk over temperaturer etc. og en tenkt værmelding i slutten av arbeidsperioden.
• snakke med hverandre to og to eller i grupper om vær, værtegn, snø og føre
• bruke spillet Med andre ord og lage brikker med vær, værtegn, snø og føre på samisk.
  
  To og to er på lag. Den ene trekker en brikke og beskriver for den andre medspilleren hva som står på brikken. Han eller hun skal bruke andre ord enn det som står på brikken. Dette skal skje under tidspress. Den andre skal prøve å finne ut hva medspilleren beskriver, og si det på samisk.
  
  Her må alle beskrive ordene på samisk. I og med at det er tidspress, blir det viktigste å gjøre seg forstått. Da blir en ikke så opphengt i om alt blir 100% riktig. Det viktigste blir å skaffe seg så mange brikker som mulig, og kommunikasjonen blir uhøytidelig. Dette spillet kan brukes i alle mulige tema. Her kan læreren og/eller elevene lage så mange brikker de ønsker.
  
  
  Foto: Elin Fjellheim, Elgå skuvle

• lage en værmelding som gjelder hver og en av de fire årstidene
  Værmeldingene presenteres som lydfiler på skolens læringsplattform, alternativt på en blogg eller på skolens hjemmeside.

Organisering

Gjenta dette flere ganger gjennom hele året. Det hadde vært en fordel om det kunne øves på dette hver dag gjennom en to til tre ukers periode. Dersom det ikke kan la seg gjøre, så øves det hver tilgjengelige time (samisktime, og evt. andre timer med samisklærer).

Dersom det er elever som ikke kan noen vær- og førebegrep, må disse gjennomgås, og det må arbeides med dem i begynnelsen av perioden. Det samme gjelder tallordene, ordenstallene og målebegrepene millimeter og centimeter. Dette kan gjøres gjennom bilde- og ordlotto, værbingo etc.

Elever som har et godt muntlig ordforråd om vær- og føreforhold, kan i oppstarten av temaet hjelpe de elevene som kan mindre. Kanskje kan de selv få ansvar for å lage et lite undervisningsopplegg tilknyttet temaet. De kan få et spesielt ansvar for værmeldingene, illustrere dataene i tabeller og søylediagram osv.

Elevene kan også få i oppdrag å innhente flere opplysninger om vær, værtegn, snø og føre gjennom intervju av eldre i nærområdet sitt.

Her beskrives ett eksempel på hvordan fjernundervisning kan kombineres med en interaktiv læringsplattform. Som forberedelse til fjernundervisning og arbeid mellom fjernundervisningsøktene brukes læringsplattformen.

Her får også læreren tilbakemelding på om elevene har gjort oppgavene som er lagt ut, og læreren kan selv vurdere svarene gjennom egne rapporter som genereres i læringsplattformen. I dette eksemplet er det brukt blant annet tekstbehandlingsprogram og regneark i tillegg til videokonferanseutstyr.

Her følger et forslag til læringsaktiviteter hvor fjernundervisning og interaktiv læringsplattform kombineres:

• Fjernundervisningstime
  Læreren innfører eleven i begrepene i temaet gjennom toveis kommunikasjon med eleven, for eksempel videokonferanse. 
• Elevene arbeider selvstendig
  Elevene repeterer de mest dagligdagse værbegrepene. Gå gjennom ordlistene. Gjør deretter interaktiv kryssordoppgave som ligger i læringsplattformen. Elevene repeterer videre noen av ordenstallene ved hjelp av Hangman, og de repeterer månedene ved hjelp av interaktiv kryssordoppgave i læringsplattformen.
• Etterarbeid
  Læreren ser om arbeidet er gjort og vurdere det før neste leksjon.
• Fjernundervisningstime
  Elevene arbeider videre med temaet. Innfør nye begrep. Elevene leser en tekst om temaet, og de snakker sammen om denne.
• Elevene arbeider selvstendig
  De leser teksten igjen og lytter på lydfilen som legges inn i læringsplattformen. Elevene arbeider med de nye begrepene og temaet gjennom å løse interaktive oppgaver og lyttediktat i læringsplattformen.
• Etterarbeid
  Læreren kan se om arbeidet er gjort og vurdere det før neste leksjon.
• På hjemmeskolen
  Elevene får hjelp fra hjemmeskolen sin og monterer en målestasjon utenfor skolen. De leser av resultatene og loggfører dem så ofte som elevene og fjernundervisningslæreren blir enige om.
• Fjernundervisningstime
  Elevene arbeider videre med temaet. De bruker de nye begrepene i samtaler og forbereder en værmelding. Læreren gir elevene et eksempel på en værmelding.
• Eleven arbeider selvstendig
  De skriver en værmelding som sendes til fjernundervisningslæreren. Teksten lastes inn i læringsplattformen. 
• Fjernundervisningstime
  Gjennomgå den skrevne værmeldingen i fellesskap. 
• Innlevering
  Elevene leverer værmeldingen på lydfil i læringsplattformen. Det kan også lages et definert område for værmeldingen i læringsplattformen.
• Prøve
  Det kan lages en prøve i læringsplattformen. For eksempel flervalgsprøve. Læreren vurderer både værmeldingen og prøven.
• Vurdering
  Digitale mapper kan her være en egnet vurderingsform. Eleven trekkes da aktivt med i vurderingsarbeidet både underveis i arbeidsprosessen og når elevproduktet er ferdig. Digitale mapper kan legges inn i læringsplattformen.
  
  Gjennom egenvurdering, lærervurdering og vurdering elever imellom etter gitte kriterier kan elevarbeidene forbedres og utvides. Læreren kan også, som en del av underveisvurderinga, lage for- og etterprøver i læringsplattformen. Se for øvrig eget avsnitt om vurdering nedenfor.

Annen bruk av læringsplattformen

• Fjernundervisningslæreren kan lage en blogg i læringsplattformen. Bloggen kan være et eget språkdomene. Elever fra flere skoler kan i en periode blogge om vær, værtegn, snø og føre på hjemstedet sitt.
• Flere elever kan også samarbeide om å skrive en wiki om vær, værtegn, snø og føre uavhengig av hvor elevene bor.

Se egen artikkel for flere eksempler på språkdomener.

Å kunne uttrykke seg muntlig: Den muntlige ferdigheten er den dominerende aktiviteten i dette eksempelet.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Værobservasjoner formuleres skriftlig og henges opp i klasserommet. De skriftlige observasjonene gjøres etter en muntlig innføring, og elevene kan veksle på å skrive observasjonene. Fjernundervisningselevene formulerer værobservasjoner/værmeldinger skriftlig til læreren.

Å kunne lese: Elevene leser tekster, for eksempel artikler og hefter, om vær- og føreforhold og værtegn. Dette egner seg som en innføring til temaet og underveis i temaet. Egnede lesestykker kan også leses av elevene hjemme.

Å kunne regne: Gjennom praktisk arbeid ved skolens værmålestasjon repeterer elevene tallordene og måleenhetene millimeter og centimeter. De kan også øve seg på å regne om millimeter til centimeter. Elevene kan lære/repetere ordenstallene ved å snakke om første, andre, femte dag osv. for målingene.

Å kunne bruke digitale verktøy: Gjennom å lage en værmelding som skal presenteres på internett, lærer elevene å bruke mp3-spiller, gjøre opptak på pc og eventuelt redigere og legge lydfilen ut på nettet avhengig av løsning, for eksempel læringsplattform, blogg og hjemmeside.

Vurderingen i eksemplene skal være læringsfremmende. Kriterier for oppnåelse av læringsmål skal være kjente og tilgjengelige for elevene i begynnelsen av arbeidet.

En måte å gi underveisvurdering/framovermelding på presenteres nedenfor:

Mappevurdering

Det finnes flere typer mapper, for eksempel arbeidsmappe/prosessmappe og presentasjonsmappe/vurderingsmappe. I arbeidsmappen legges arbeider som eleven arbeider med fram til ferdig produkt. I vurderingsmappen legges det ferdige produktet sammen med elevens refleksjoner rundt arbeidet sitt og produktene sine.

Se også under fjernundervisning hvor det er nevnt digitale mapper.

Aktuelle spørsmålsstillinger her er:
Hva har jeg lært?
Hvilke mål har jeg nådd?
Hva er jeg flink til?
Hva må jeg forbedre?
Hva bør jeg arbeide mer med?
Hvordan bør jeg arbeide videre?

Egenvurdering

Som start på temaet, kan elevene skrive en logg over begrep de kan om temaet og begrep de har lyst til å lære. De kan også beskrive værtegn de kjenner.

Eleven bør også vurdere sitt eget arbeid underveis, for eksempel:
Hva kan jeg?
Hva må jeg øve mer på?
Hvordan gjør jeg det?

Når temaet er ferdig, skriver elevene en ny logg om hva de har lært med utgangspunkt i kriteriene for måloppnåelse av læringsmålene. Elevene bør også føre i loggen hva de har gjort, hva de har lært og om det var vanskelig og eventuelt hvorfor.

De bør reflektere over hvordan de lærer ord, begrep og temainnhold best. I tillegg vurderer læreren og gir tilbakemelding til elevene. Elevene kan også reflektere sammen.

For- og etterprøve

Et annet alternativ er å lage en forprøve om temaet. Den kan gjentas etter at elevene har gjennomgått temaet. Prøven kan brukes som grunnlag for vurdering både av elev og lærer.

Når underveisvurderinga er utført, bør det være tid for elevene til å forbedre arbeidet for å øke læringsutbyttet.

Sørsamisk:

Andersson, Elsa: Soptsesh, Saemieskuvlen-ståvroe, 1988

Bergsland, Knut: Gåebrehki soptsesh, Smååjvehkh s. 89-90, Universitetsforlaget, 1987

Bull, Ella Holm: Ovmese veareldh, Universitetsforlaget, 1985

Bull, Ella Holm: Laavlomh maanide, CD, 1997: Gusnie aske

Jaahkenelkien, Aanna: Goltelidh jïh soptsestidh, Daasta Berteme, 1993

Jaahkenelkien, Aanna: Luste lohkedh, Samisk utdanningsråd, 1996

Teksthefte Sørsamisk som 2.språk, eksamen 2004: Naestieh, Dejpeladtje jaahkoeh (s. 8), Skiedtje mij sijhti askem tjååhpedehtedh (s. 10), Askedibie (s. 13)

Teksthefte Sørsamisk som 2.språk, eksamen 2005: Vearelde (s. 10), Habletjh (s. 11), Gåaltoe (s. 15)

Sund, Torvald: Gåaltoe, Det Norske Samlaget, ……

Aagård, Anita Dunfjeld, Larsen, Tone Marie: Baalka, Davvi Girji OS, 2001

Persen, Åge: Bovve biejjie jïh våhkoeh ryøknoe

Persen, Åge: Tijje

Persen, Åge: Tijje barkoe-gærja

Lulesamisk:

Ryd, Yngve: Snø - en renskötare berättar, Ordfront förlag, 2001.

Nordsamisk:
Kåven, Brita m.fl.: Sámi-Dáru Sátnegirji/Samisk-Norsk ordbok, Davvi Girji OS, 1995

Nickel, Klaus Peter: Samisk grammatikk, Universitetsforlaget, Sámi oahpahusráddi/Samisk utdanningsråd, 1990

Solbakk, Aage: Geografiija 8, Davvi Girji OS, 1999. Omhandler også samiske værtegn og tidsberegning.

Aktuelle nettsteder:

www.udir.no – Se under: Velg tema – eksamen i grunnskolen – eksempeloppgåver og eksamensoppgåver for Kunnskapsløftet; eksamensoppgave gitt i 2008. Ta kontakt med skoleeier, for å få passord.

www.yr.no

www.ealat.org

Europeisk språkpass (ESP)