Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan arbeide med kompetansemål på nivå 6.
Her vises hvordan kompetansemål konkretiseres i læringsmål, innhold og arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan undervisningen kan tilpasses enkelteleven. Vurdering underveis og mulige språkdomener er en del av opplegget.
Dette eksemplet tar for seg en aktivitet hvor man velger seg ut en dagligdags situasjon ved å bruke ulike bilder og/eller aktiviteter.
Kompetansemål
Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
- lytte, forstå og delta i spontane samtaler
- samtale om kjente og aktuelle temaer
Norsk læreplan
Kompetansemål etter 7. årstrinn, samfunnskunnskap
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag
- bruke Internett til å finne oppskrifter på samisk mat
Mat og helse, hovedområde mat og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lage samisk mat og gjøre greie for noen trekk ved samisk matkultur
Målet er at eleven skal bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner. Dette innebærer at eleven skal kunne:
- utvide det daglige ordforrådet sitt gjennom å lære begrep knyttet til den dagligdagse situasjonen
- bruke innlærte ord
- lage setninger som handler om et valgt tema
- fortelle noe om et bilde til et valgt tema
- forstå og svare på spørsmål
Kompetansemål, læringsmål og kriterier på måloppnåelse av læringsmålene må gjøres kjent for elevene. Læreren må gjennomgå kriteriene muntlig med dem. De kan være synlige i klasserommet eller være en del av arbeidsplanen.
Hvis kriteriene skriftliggjøres, for eksempel i arbeidsplanen, kan foreldre/foresatte ta del i arbeidet.
Kriterier for oppnåelse av læringsmålene kan fremstilles i et skjema. Her brukes karakterene for ungdomsskolen og videregående skole.
| Læringsmål |
Karakternivå 2 |
Karakternivå 3 - 4 |
Karakternivå 5 - 6 |
| Eleven skal kunne: |
|
|
|
| utvide ordforrådet om noen dagligdagse situasjoner |
Eleven kan noen av de mest dagligdagse ordene om et gitt tema. |
Eleven har et ganske godt ordforråd om et gitt tema. |
Eleven har et sært godt ordforråd om et gitt tema. |
| bruke innlærte ord |
Eleven kan bruke noen innlærte ord. |
Eleven kan bruke mange innlærte ord. |
Eleven kan bruke et rikt utvalg av innlærte ord godt. |
| lage setninger med variert innhold til et valgt tema |
Eleven kan lage enkle setninger til et valgt tema |
Eleven kan lage flere setninger til et valgt tema. |
Eleven kan lage setninger med et variert og presist språk til et valgt tema. |
| fortelle noe om et bilde til et valgt tema |
Eleven kan fortelle med enkeltord hva han eller hun ser på et bilde. |
Eleven kan fortelle om et bilde ved å bruke setninger. |
Eleven kan fortelle om et bilde ved å bruke flere setninger med variert setningsbygging. |
| forstå spørsmål og svare på dem |
Eleven kan svare på spørsmål med enkeltord. |
Eleven kan svare på spørsmål med hele setninger. |
Eleven kan gi utfyllende svar på spørsmål med hele setninger. |
Dette skjemaet kan være et godt grunnlag for vurderingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan også inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev.
Dette eksempelet viser hvordan elevene velger et emne som inngår i skjemaet Dagligdagse situasjoner. Læreren kan også bestemme i forkant et eksakt tema elevene jobber med. I denne læringsaktiviteten er det baking som er temaet.
Læringsaktiviteten deles opp i ulike aktiviteter, både praktiske og teoretiske. Det er viktig at det er variasjon i læringsaktivitetene. Derfor kan dette gjennomføres som stasjonsarbeid. Læreren bestemmer da tiden på hver stasjon og hva elevene skal gjøre på hver stasjon.
Det kan være stasjoner hvor elevene skal lese både høyt og stille, tenke, snakke, diskutere, tegne og skrive.
Dette skjemaet viser noen eksempler på hvilke dagligdagse situasjoner læreren for eksempel kan velge å bruke i læringsaktiviteten. Det finnes mange fine bilder på de nettressursene som er foreslått.
Meg selv:
- presentasjon og beskrivelse av meg selv
- familien
- klær
- kjæledyr
- kropp og helse
- utseende
- framtidig yrke
|
Skolen, venner og fritid:
- presentasjon og beskrivelse av venner
- skolen, skolearbeid, fag, timeplan
- ukedager i forbindelse med ulike aktiviteter
- sport og andre fritidsaktiviteter
- klokka
|
Nærmiljøet mitt:
- boligen min og inventar
- samisk mat og matkultur
- innkjøp
- kafébesøk
- transportmidler
- kjøpe eller reservere billetter
|
Kulturkunnskap:
- tradisjoner, skikker, levemåter
- høytider (jul, påske etc.)
- musikk, litteratur og film
- samisk historie
- samisk muntlig fortellertradisjon; eventyr, folkesagn, joik
- språkområdets befolkning
|
Året:
- kalender, ukedager, måneder, årstider
- været
- himmelretningene
- ulike aktiviteter i gjennom året, i ferier og tilknyttet næringer
- ulike gjøremål som for eksempel sanking, jakt, kalvemerking, slakting, fiske |
|
Fortellinger og historier
Læreren introduserer temaet ved å lese en kort fortelling eller en historie tilknyttet dette. Elevene får utdelt kopi av historien og streker under nye ord og uttrykk. Elevene blir dermed kjent med nye ord og uttrykk tilknyttet temaet. Læreren stiller spørsmål ut fra teksten, og elevene svarer.
Læreren kan også bruke ulike kort/bilder knyttet til temaet, og elevene skal beskrive kortene/bildene. Når læreren har samtale om temaet med elevene, må han eller hun være så konkret som mulig.
Spør gjerne slik: Hvem ser du? Hvor er dette? Hva skjer på bildet? Hva gjør personen/personene? Hvorfor gjør han/hun/de dette? Hva er nytten av å gjøre dette? Det er viktig at dette skjer kronologisk dersom man velger for eksempel baking.
Da må man starte med forberedelse, fortsette med gjennomføring av selve hovedhandlingen og ende opp med avslutningen og resultatet. Avslutningsvis kan elevene gjenfortelle historien kronologisk fra start til slutt.
Eksempel: Kort Thomas baker:
Foto: Ina Beate Somby, Prestvannet skole.
VØL-skjema
Etter at læreren har lest og fortalt om temaet, skal elevene skal fylle ut et VØL-skjema. Se kapittelet under om vurdering.
Bilder og kort
Læreren bruker kort med ulike bilder. Kortene kan både vise ulike verb og substantiv med tilknytning til temaet. Kortene systematiseres etter ulike fargekoder, for eksempel kan verbene være kort med blå ramme, eller bildene kan limes på blått papir.
Andre ordklasser som for eksempel substantiv og adjektiv har andre fargekoder. Det er viktig at verbene er i for eksempel infinitiv og substantivene er i nominativ. Adjektivene kan både være i predikativ og attributiv form.
Fargekodene gjør at elevene skiller de ulike ordklassene fra hverandre. Elevene kan bruke kortene ved innlæring av grammatikk. Elevene lager setninger og utvider bøying blant annet av verb, substantiv og pronomen.
Eksempel: kort i ulike farger
Foto: Ina Beate Somby, Prestvannet skole.
Rim og regler
Læreren finner og/eller lager et passende rim, en regle eller et dikt til temaet. Elevene får utdelt dette som kopi. Teksten kan henges opp på veggen/tavla slik at den er synlig for elevene.
Eksempel: Hva er dette?
Foto: Ina Beate Somby, Prestvannet skole.
Sang
Læreren finner en sang som passer til temaet. Elevene får kopi av sangen som kan legges i en egen sangmappe. Sangen kan også kopieres på et A3-ark og henges opp på veggen/tavla. Elevene lærer sangen og synger den.
Eksempel: sang
Foto: Ina Beate Somby, Prestvannet skole.
Lotus-skjema
Elevene fyller ut nye ord og uttrykk i et lotus-skjema. Lotusskjemaet er markert med ulike farger og ordklasser. Elevene fyller inn ordene etter de ulike fargene.
For eksempel skal verbene inn i det blå feltet og ulike substantiv inn i de ulike feltene som for eksempel matvarer og kjøkkenredskaper. Etter at elevene har fylt ut lotusskjemaet, skal de lage setninger ved bruk av skjemaet. Setningene kan lages både skriftlig og muntlig.
Eksempel: på lotusskjema
| Sálttit |
Sohkar |
Jáffut |
Fierrunmášiidna |
Lihtti |
Guksi |
Vaniljesohkar
|
Substantiivvat
-ávdnasat |
Čáhci/vann |
Baste |
Substantiivvat
-reaiddut |
Omman |
| Gáhkken-pulvarat |
Vuodja |
Monit |
Niibi |
Bismár |
Kasterolla |
| Fierrut |
Vihket |
Dulbet |
Mun galggan... |
Láibut |
Bassat |
Illudit
|
Dahkansánit |
Goikadit |
Gáhkket |
|
Čorget |
| Máistit |
Vuordit |
Bassat |
Borramuš |
Gávppašit |
Ráhkkanit |
Ordbank
Elevene skriver de nye ordene i en glosebok. De kan også skrive ordene nedover på et ark eller på PC-en. Først skriver de det samiske ordet og deretter det norske. Elevene bretter arket slik at de samiske ordene er på den ene siden og de norske på den andre.
Elevene øver enten alene eller med en annen på de nye ordene. En elev holder fingeren på det ordet som blir nevnt, og den andre kontrollerer om det er rett.
Læreren lager kort med ulike ord som elevene får utlevert, eller elevene skriver ordene på små papirlapper. Etter hvert som elevene husker ordene utenat, kan de sette kortene/ordene i en boks. Det blir stadig flere og flere nye ord i boksen. Det er viktig at elevene repeterer de nye ordene og lærer å bruke dem systematisk slik at ordforrådet deres utvides.
Eksempel: ord med nøkkelring
Foto: Ina Beate Somby, Prestvannet skole.
Spill
Elevene kan bruke ulike spill tilknyttet temaet. Dette gir variasjon i læringsaktiviteten. Læreren lager ulike spill med ulik vanskelighetsgrad. Det kan være ulike brettspill, loop, memory, domino, trådbrett, bingo og klypebrett med ulike vanskelighetsgrader: bilde-bilde, bilde-ord og ord-ord.
Eksempel: bingo, loop, klypebrett, brettspill
Foto: Ina Beate Somby, Prestvannet skole.
Arbeidshefter
Læreren lager et hefte med ulike arbeidsoppgaver til temaet. I innledningen synliggjøres læringsmålene og de nye ordene og uttrykkene elevene skal lære. Tekstene kan være i ulike lengder og teksttyper.
Arbeidsoppgavene kan være i ulike vanskelighetsgrader, som for eksempel fargeleggingsoppgaver, å skrive ord og setninger til bilder og å skrive fortelling og å løse kryssord.
Data
Elevene skriver en fortelling til et bilde. Dersom gruppa er stor, kan læreren velge ut ett bilde og henge det opp foran PC-en. Elevene skal skrive fortelling til bildet etter tur. Læreren kan begynne på fortellingen, og elevene fortsetter enkeltvis å skrive noe til bildet.
Elevene skriver litt hver. Hver elev trenger ikke nødvendigvis å ta hensyn til det andre elever tidligere har skrevet. Når alle elevene har skrevet noe, skriver læreren ut fortellingen. Læreren leser fortellingen høyt for elevene og henger den opp på veggen. Noen elever kan lese fortellingen selv.
Elevene skal bruke internett for å finne mer informasjon om temaet eller finne for eksempel en oppskrift på samisk mat.
Denne læringsaktiviteten må tilpasses elevenes ferdigheter. Det er viktig å få med alle elevene i en dialog. Dersom elevene kan si enkle ord og uttrykk, vil de kunne føle mestring. Samtalen reguleres etter elevenes kompetanse. Læreren spør og elevene svarer.
Dersom elevene kan temaet godt, utfordres de til andre og mer utfyllende spørsmål og svar. Elevene kan også skrive om temaet for hånd eller på PC.
Det er mulig å bruke ulike typer lotusskjemaer. Noen har få og store rubrikker, og noen har mange små rubrikker. I lotusskjemaene med få rubrikker er det mulig for elevene å tegne inn bilder og symbol.
Elevene kan også klippe ut bilder og lime dem inn i skjemaet. Alternativt kan læreren skanne og kopierer bilder på et ark. Elevene får selv bestemme innholdet i skjemaet.
Det er mulig å lage ulike typer ordbanker. Et eksempel er å laminere de nye ordene på kort med ordet og bildet og sette kortene på en nøkkelring. Elevene kan også lage ordbank i en egen mappe på PC-en.
Det er viktig å ha variasjon i undervisningen. Arbeidsøktene må derfor ikke bli for lange. Læreren må organisere undervisningen slik at den er læringsfremmende og motiverende.
Gjennom observasjon kan læreren finne ut hvilke læringsaktiviteter elevene liker best å jobbe med, og hva som er mest læringsfremmende.
Elevene skal få arbeidsoppgaver de mestrer. Derfor må læreren lage oppgaver og aktiviteter med utgangspunkt i elevenes ferdigheter. Elevene bearbeider lærestoffet på ulike måter, og de bruker ulik tid.
Læreren skal tilrettelegge undervisningen ved å tilpasse innholdet og arbeidsmetodene for samtlige elever. Elevene har ulike innlæringspreferanser som påvirker læringen. Det kan for eksempel handle om hvordan lærestoffet blir presentert.
Derfor er det viktig å ha et mangfold av oppgaver og aktiviteter og spill sortert etter tema og nivå. Dette skal være tilgjengelig i undervisningsrommet. Elevene kan velge ulike oppgaver som er konkrete, målrettede og selvinstruerende. Ofte må læreren selv lage disse fordi det finnes lite lærestoff i samisk.
Læreren kartlegger elevenes forutsetning for læring slik at metodevalget tilpasses elevenes beste forutsetning for å lære. Dermed blir undervisningen ytterligere tilpasset elevene, og de utvikler seg faglig i henhold til læringsmålet/kompetansemålet.
Læreren må følge med på elevenes forutsetning for læring, måter å lære på og lærings- og utviklingsprosessen. Læreren må holde oversikt over hva elevene til enhver tid kan og deretter utvikle og følge opp et individuelt treningsopplegg for elevene.
Listen under viser hvilke læringsaktiviteter elevene liker å jobbe med og som er mest læringsfremmende:
| Visuelle elever liker |
Auditive elever liker |
- å lese og skrive, å se film, å tegne, å jobbe med arbeidshefter og å illustrere tankekart
- bilder og ord
|
- å lytte, diskutere, snakke med seg selv eller med andre og lese høyt |
| Taktile elever liker |
Kinestetiske elever liker |
- å røre på ting, arbeide med hendene, arbeide med pc, lage veggplakater, spille, skrive, klippe og klistre
- å arbeide med nøkkelring og trådbrett |
- å bevege seg og bruke hele kroppen, spille ulike spill, spille teater og praktisk arbeid
- vegg- og gulvspill
|
Elevene skal vurdere hva de faktisk kan og mestrer og hva de har lært. For å finne ut dette kan elevene fylle ut et VØL-skjema. Skjemaet fylles ut av elevene før de setter i gang læringsaktiviteten.
Kompetansemål, læringsmål og kjennetegnene eller kriteriene må gjøres kjent for elevene og være synlige i arbeidsplanen og klasserommet, for eksempel på en veggplakat. Det er viktig at læreren gjennomgår muntlig med elevene hva kjennetegnene og kriteriene er, Det er også viktig at de er konkrete.
Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, som for eksempel:
Du er i gang
Du kan noen av de mest dagligdagse ordene i tilknytning til temaet.
Du kan bruke noen innlærte ord.
Du kan lage enkle setninger i tilknytning til temaet og delta i samtaler med disse.
Du kan svare på spørsmål med enkeltord.
Du er på god vei
Du har et ganske godt ordforråd i tilknytning til temaet.
Du kan bruke mange innlærte ord.
Du kan lage setninger med innhold og delta i samtaler om temaet.
Du kan svare på spørsmål med hele setninger.
Du har kommet langt
Du har et godt ordforråd i tilknytning til temaet.
Du kan bruke svært mange innlærte ord godt.
Du kan lage setninger med et variert og presist språk og delta i spontane samtaler om temaet.
Du svarer på spørsmål utfyllende og med hele setninger.
Å kunne utrykke seg muntlig: Den muntlige aktiviteten er den dominerende i dette eksempelet.
Å kunne utrykke seg skriftlig: Elevene formulerer seg skriftlig ved å fylle VØL- og lotusskjema i læringsaktiviteten.
Å kunne lese: Ved innføring i temaet kan både læreren og/eller elevene lese egnede tekster.
Å kunne regne: Gjennom praktisk arbeid som for eksempel baking, bruker og repeterer elevene begrep som hører til samisk telle- og regnemåte.
Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene bruker PC til den skriftlige delen av oppgaven. De finner bilder på internett, eller de skriver til et annet bilde.
Dette eksempelet passer fint for fjernundervisning fordi denne læringsaktiviteten vektlegger muntlig bruk av språket. Da må læreren på forhånd finne ut hvilke arbeidsmetoder som passer best. Læreren kan lage ulike kort, spill og arbeidsoppgaver som sendes til elevene. Eleven og læreren kan samtale om temaet mens eleven for eksempel klipper ut memorykortene.
Dersom det er hensiktsmessig å gjøre noe praktiske i forbindelse med temaet, som for eksempel å bake eller lage mat, kan aktiviteten eller kjøkkenet være et språkdomene.
Et brettspill eller en veggplakat om temaet kan også være et språkdomene. Da vil all kommunikasjon rundt brettspillet eller plakaten foregå på samisk.