Undervisningsopplegg: Sennagress

Dette undervisningsopplegget er et eksempel på arbeidet på 5.- 7.  årstrinn. Kompetansemål kan konkretiseres i læringsmål, som er steg på veien mot å nå kompetansemålene. Undervisningsopplegget viser aktuelle arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan læreren tilpasser undervisningen til elevene og vurderer dem underveis.

Vær oppmerksom på at et undervisningsopplegg ikke alltid dekker hele kompetansemål. Dette eksempelet viser hvordan elevene lærer å bruke ord og begreper i forbindelse med å skjære sennagress og bearbeide det. Opplegget kan brukes som inspirasjon og mal for andre typer aktiviteter som fiske, bearbeiding av fisk, gårdsbruk og båtbygging m.m.

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Tradisjonell kunnskap
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ord og begreper knyttet til tradisjonelle arbeidsoppgaver og samtale om hva birgejupmi/bierggim/bïerkenidh er

Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utvikle egen tekst fra idé til produkt, og vurdere tekstens utvikling på grunnlag av respons 
• bruke kilder og oppslagsverk i arbeid med tekster 
• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster 
• vurdere egne og andres tekster

Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere et fagstoff muntlig med eller uten hjelpemidler 
• bruke samiske ord og uttrykk bevisst

Naturfag, hovedområde Mennesket i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge og delta i utnytting av naturressurser, fortelle om arter som utnyttes og samtale om hvorfor innhøsting skjer i forhold til fenomener i naturen

Duodji/duodje/duedtie og design, hovedområde Bruksduedtie og design
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• innhente råvarer og bearbeide disse til duodji-/duodje-/duedtiematerialer og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping
  

Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål, og læringsmålene er steg på veien mot å nå kompetansemålene.

Eleven skal kunne

• bruke innlærte ord
• samtale om temaet med utgangspunkt i bilder
• fortelle om temaet
• svare på spørsmål om temaet 
• stille spørsmål om temaet
• skrive tekst til bilder om temaet
  

Å kunne lese: Elevene leser tekster om temaet.

Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene bruker ord og vendinger som hører til tradisjonelle arbeidsoppgaver i relevante sammenhenger, og de gjenforteller, samtaler om og oppsummerer temaet.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene noterer fakta om temaet og skriver tekst til bilder.

Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene skriver i et skriveprogram og bruker digitalt kamera.

Læreren gjennomgår noen nye ord og uttrykk knyttet til temaet sennagress.

Innføring av nye begreper kan gjøres på ulike måter, for eksempel ved å bruke bilde- og ordlotto og ordbingo m.m. For tips til hvordan elevene kan lære nye ord, se artikkel om ordlæring og artikkel om læringsstrategier i veiledningen for læreplanen i engelsk.

Læreren kan lese en tekst om sennagress høyt for elevene som snakker sammen om innhold, ord og begreper. Læreren og elevene stiller spørsmål til teksten, og elevene svarer på dem. Elevene leser selv tekster om temaet. Pass på at tekstene er av ulik vanskegrad.

En ressursperson kan komme og fortelle om hvordan man skjærer sennagress og bearbeider det. Elevene intervjuer denne personen.

Det passer godt og vil være nyttig å ha med ressurspersoner under hele prosessen.

Elevene finner bilder av ulike sorter sennagress på nettet og/eller i plantebøker og skriver om dem.

Elevene ser filmen Med sennagress i støvlene. Som etterarbeid samtaler elevene om innholdet i filmen, og de gjenforteller innholdet. 

Læreren finner på forhånd fram utstyr det er behov for til aktivitetene ute. Elevene og/eller læreren fotograferer mens elevene jobber ute. Bildene skal brukes i etterarbeidet.

1. Skjære sennagress
Under hele prosessen er det viktig at læreren bruker de rette navnene på redskaper, produkter og prosesser. Elevene skal også bruke disse navnene under arbeidet.

Læreren forteller hvor en kan finne sennagress. På sennagressplassen viser læreren fram ulike sorter og viser og forklarer hvordan en skjærer sennagress. Læreren slår gresset og bunter det sammen. Hele tiden blir elevene fortalt og forklart hva som skjer, og hvordan det gjøres. Etterpå får elevene prøve selv.

Når elevene er ferdige med å skjære og bunte, viser og forteller læreren hvordan en kjemmer sennagress. Når elevene har kjemmet sennagresset, må det tørke.

Når sennagress er tørt, viser læreren hvordan en fletter sennagress. Etterpå får elevene selv prøve å flette.

Mens elevene arbeider med det praktiske, går læreren rundt og snakker med den enkelte om hva han eller hun gjør slik at elevene får trening i å bruke begrepene og sette ord på aktivitetene. Elevene snakker med hverandre mens de holder på, og de oppmuntres til å stille hverandre spørsmål som de svarer på underveis.

2. Etterarbeid på skolen
Når elevene skal skrive til bilder, kan dette gjøres på ulike måter. Elevene jobber alene, to og to eller i grupper.

Elevene velger hvordan de vil bearbeide og presentere stoffet. De bruker bildene de eller læreren har tatt.

Elevene tegner prosessen og skriver tekst til bildene. Dette kan legges fram for klassen muntlig. Dersom elevene vil lage en digital historie, kan bildene skannes inn og legges inn i et presentasjonsprogram.

Flere eksempler på oppgaver for elevene:

• De lager veggavis med tekst til bildene.
• De lager en digital historiefortelling ved å bruke et presentasjonsprogram. De velger ut bilder, skriver tekst til bildene, setter inn bildene og leser inn tekst til dem. Dette kan til slutt vises på storskjerm for resten av klassen.
• De lager bildepresentasjon der de benytter et presentasjonsprogram.
• De lager bok på papir eller pc og setter inn bilder og skriver tekst til dem.
  

Elevene kan skrive alt fra enkeltord og setninger til bilder til lengre tekster.

Arbeidsmengde og tempo kan variere.

Noen elever kan legge hovedvekten på å legge fram arbeidet sitt muntlig.

Her er det spesielt viktig å høre om eleven har noen i sitt lokalmiljø som de kan snakke med om temaet, eller som de kan intervjue.

Dette undervisningsopplegget kan knyttes til et hospiteringsopphold. Hospiteringsopphold er den perioden da elevene som har fjernundervisning i faget samisk, hospiterer ved den skolen fjernundervisningen skjer fra. Det er vanlig at alle eller grupper av elever som følger fjernundervisning, kommer samtidig til hospiteringsopphold. Under hospiteringsoppholdet er elevene med på arbeidsprosessen og tar bilder. Etterarbeidet kan gjøres senere når læreren og eleven igjen møtes på nettet.

For å lette kommunikasjonen mellom lærer og elev er det en fordel at dokumentene deles på en læringsplattform.

Underveisvurdering
Elevene får kontinuerlig veiledning under skriveprosessen, og læringsmålene er utgangspunktet for veiledningen.

Det er viktig at læreren løfter fram det som er positivt i teksten, og bygger videre på det. Slike positive trekk kan være at eleven holder seg til temaet eller at teksten passer godt til bildet eller bildene. Det kan handle om at eleven er god til å skrive hele setninger, er påpasselig med å huske tegn som punktum og spørsmålstegn og skriver stor forbokstav etter disse tegnene. Læreren gir tilbakemelding om hva eleven kan gjøre for å forbedre teksten.

Læreren kan oppmuntre elevene til å skrive ved gi dem konkrete tilbakemeldinger på hva de mestrer, og hva de bør arbeide videre med på hvilken måte.

Elevene vurderer seg selv og hverandre
I tillegg til underveisvurdering fra læreren kan elevene vurdere seg selv og hverandre.

Eksempel på egenvurdering

Nordsamisk

SARA, JOHN ISAK 2008 (1989): Gámasuidnen. 2. deaddileapmi. Kárášjohka: Davvi Girji. 1. geardde almmuhuvvon: Kárášjohka: Davvi media, 1989.

Sørsamisk

BERGSLAND, KNUT 1987: Gåebrehki soptsesh. (Røros-samiske tekster). Oslo: Universitetsforlaget. 2. utgave.

BULL, ELLA HOLM 2001: Dejpeladtje muvhth vätnoeh jih vuekieh. Jokkmokk: Samernas utbildningscentrum.

FJÄLLGREN, LAILA - ANDERSSON, ELSA 1983: Mujtesh. Sameskolstyrelsen.

Film:
Suejnie-tjuahpesne

Norsk

Film:
Med gress i støvlene. Teknisk produsent: Videomaker i samarbeid med representanter for barnehagestyret i Nord-Trøndelag 1987. Video utgitt av Forbruker- og administrasjonsdepartementet.