Undervisningsopplegg: Begreper som brukes i reindrifta

Her finner læreren eksempler på hvordan han eller hun kan tilrettelegge undervisningen slik at elevene når kompetansemålene for 10. årstrinn. I dette undervisningsopplegget er det vist hvordan kompetansemålene kan konkretiseres i læringsmål, som er steg på veien mot å nå kompetansemålene. Undervisningsopplegget inneholder aktuelle arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan læreren tilpasser undervisningen til elevene og vurderer dem underveis.

Dette undervisningsopplegget er et eksempel på hvordan elevene kan arbeide for å lære begreper som er aktuelle i reindrifta. På samme måten kan man tilpasse dette opplegget til andre temaer når man arbeider med tradisjonell kunnskap, for eksempel fiske og jordbruk.

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Tradisjonell kunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ord, begrep og uttrykksmåter som har tilknytning til natur

Skriftlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster

Andre relevante kompetansemål etter 10. årstrinn

Muntlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere
  

Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål, som er steg på veien mot å nå kompetansemålene.

Når temaet er reindrift, skal elevene kunne

• bruke de aktuelle, samiske begrepene når de snakker om rein og reindrift

Å kunne lese: Elevene leser fagtekster om rein og reindrift i bøker og på internett, og de leser sine egne tekster.

Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene hører og bruker begreper og benevninger på skolen og i reingjerdet. De snakker med folk i næringa. De fremfører gruppens arbeid på skolen både til hverandre og til foreldrene.

Å kunne regne: Når elevene er i reingjerdet, beregner de omtrent hvor mange rein som settes inn i gjerdet om gangen, hvor mange ganger de henter inn i trøa og hvor mange reinkalver det er der om gangen. Dersom det er offentlig reintelling, passer det å følge den og lære hvordan og hvorfor dette blir gjennomført.

Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene skriver på datamaskin og setter inn digitale bilder og/eller film i arbeidsoppgaven.

Hovedformålet med dette arbeidet er at elevene lærer nye begreper som tilhører reindrifta, slik at de utvider ordforrådet sitt.

Når elevene skal lære nye begreper, må de lytte, se, forstå, uttale og bruke begrepet i flere sammenhenger, både muntlig og skriftlig.

Her passer det å bruke VØL-skjemaet når læreren skal kartlegge hva elevene vet om reindrift, hvilke begreper de kjenner og hva de ønsker å vite.

Når elevene jobber med begrepene i temaet, kan de bruke styrkenotat.

Aktuelle begreper kan være begreper om / i tilknytning til

• reindrift
• reinens hårfarge på hode og kropp
• reinens alder 
• reinens gevir
• gevirform
• hann- og hunnrein 
• reinkalver
• reinkalvemerking
• reinmerker
• reinmerkesnitt

Læreren forklarer / snakker med elevene om

• hvordan reinmerkingen foregår
• de vanligste benevningene for reinmerkesnitt
• benevninger for hårfargene på hode og kropp
• benevninger på hanndyr og hunndyr etter alder
• benevningene etter gevir

Læreren må på forhånd finne informasjon om det distriktet elevene skal besøke.

Læreren gir elevene råd om hvor de kan finne opplysninger, for eksempel titler på bøker og nettadresser, og hvem det kan være formålstjenlig å ta kontakt med, for eksempel noen i reindriftsnæringa. 

Læring skal skje både på skolen og ved reingjerdet.

Elevene jobber i grupper. Alle gruppene kan arbeide med det samme, eller de velger eller får tildelt et tema hver. Gruppearbeidet gir elevene sosial trening, og de får mulighet til å bruke begrepene de lærer, når de kommuniserer med hverandre.

Gruppene finner opplysninger om sitt tema hos den nærmeste siidaen. De besøker et reingjerde, følger arbeidet, noterer, tegner og fotograferer. De spør reineiere og andre ressurspersoner. De bør ha forberedt seg på hva de skal spørre om. Her kan de bruke punktene fra VØL-skjemaet. Elevene får trening i å bruke begrepene når de snakker med folk i næringa.

Elevene leser om temaet i bøker og på internett.

På skolen skriver hver gruppe ut fra informasjonen de har samlet i reingjerdet, og med utgangspunkt i skriftlige kilder.

Til slutt settes alle gruppens tekster og bilder sammen til et felles temahefte, eller alt monteres som en temaavis på veggen.

Gruppene legger fram eget arbeid.

Forslag til oppgaver

Gruppe A – kalvemerking

Hvordan gjennomføres eller gjøres merking?

I gjerdet skal elevene samle informasjon om hvordan kalvemerkingen foregår fra de henter inn rein i gjerdet til de slipper reinen ut fra gjerdet. De kan spørre, ta bilder og gjerne tegne.

På skolen skal elevene skrive, tegne og vise ved hjelp av bilder hvordan reinmerkingen foregår fra reinen hentes inn i gjerdet og til reinen slippes ut fra gjerdet igjen. De bruker samiske benevninger bevisst.

Gruppe Á – reinmerker

I gjerdet skal elevene samle reinmerkene som tilhører siidaens reindriftsutøvere og deres familier. De skal tegne merkene deres og skrive hvem som eier hvilket merke. Elevene stiller spørsmål som handler om reinmerkesnittene. De tar bilder av merkene.

På skolen skal elevene skrive, tegne og vise ved hjelp av bilder reinmerker til distriktets reindriftsutøvere og deres familier. De forklarer hvert merke med ord og bruker samiske benevninger bevisst.

Gruppe B – Hårfargen på hode og kropp

I gjerdet skal elevene stille spørsmål om, tegne og ta bilder av hårfargene på reinens hode og kropp. Hårfargen på kroppen kan for eksempel være svart, mellomgrå, lys, hvit, gråaktig svart, lysere enn svart.

Eksempler på beskrivelser av hårfarger på reinens hode:

- rein med svart nese

- rein med lyst hårlag på hodet

- rein med større flekker på hodet

- rein med mørkt hode bortsett fra et hvitt eller lyst band langs midten av  nesen

- rein med nese som har lysere, breie partier på sidene

På skolen skal elevene skrive om, tegne og vise ved hjelp av bilder hårfargene på reinens hode og kropp. De skal bruke samiske benevninger bevisst når de beskriver. 

Gruppe C – Hannrein og hunnrein etter alder

I gjerdet skal elevene stille spørsmål om, tegne og ta bilder av hannrein og hunnrein med forskjellig alder. De skal bruke de samiske benevningene i spørsmålene de lager.

På skolen skal elevene skrive, tegne og vise ved hjelp av bilder benevninger på hann- og hunnrein etter alder. De skal bruke samiske benevninger bevisst. 

Gruppe Č – Etter geviret

I gjerdet skal elevene stille spørsmål om, tegne og ta bilder av reingevir og rein med gevir. De skal bruke de samiskspråklig benevningene i spørsmålene.

Eksempler på aktuelle ord er gevir uten tagger, doble gevir, utstikkere på samme side av hornet, rein uten gevir, rein med avsagde gevir og rein med to gevir.

På skolen skal elevene skrive om, forklare, tegne og vise ved hjelp av bilder de forskjellige benevningene på reingevir og rein med ulike gevir. De skal bruke samiske benevninger bevisst.

Etterarbeid

Elevene kan

• samle de skriftlige arbeidene sine til et hefte som alle elevene får
• lage veggavis
• forelese for medelevene
• holde en bildeframvising
• lage utstilling med informative skilt
• forklare andre elever hva de selv har lært gruppevis på stasjoner
• presentere arbeidene ved dramatisering
  
  

Læreren veileder elevene slik at de velger oppgaver de har mulighet til å mestre, og slik at de utvikler ny kunnskap. Her er det rom for ulik vanskegrad på oppgavene, og både mengde og tempo kan differensieres. Antall begreper og vanskegraden tilpasses den enkelte.

Noen vil arbeide mest med det muntlige språket, mens andre kan uttrykke seg godt både muntlig og skriftlig. Noen elever trenger ekstra utfordringer og kan få ansvar for å intervjue flere ressurspersoner og formidle det de har funnet ut, til enkeltelever, grupper og klassen. 

Dette undervisningsopplegget og temaet passer godt til hospiteringsperioden av fjernundervisninga. Hospiteringsperioden er den tiden da elevene som har fjernundervisning i faget samisk, hospiterer ved den skolen som fjernundervisningen skjer fra. Det er vanlig at alle eller grupper av elever som følger fjernundervisning, kommer samtidig til hospiteringsopphold. 

Under hospiteringsoppholdet er elevene med på aktivitetene i reingjerdet, snakker med folk i næringa og tar bilder.

Etterarbeidet kan gjøres senere når læreren og eleven igjen møtes på nettet.

Muntlige kilder

• Reindriftsutøvere
• Andre som kjenner reindrifta

Skriftlige kilder

SOLBAKK, AAGE 1997: Sámi historjá 2. Kárášjohka: Davvi Girji OS.

EIRA, NILS ISAK 1984: Boazobargi giella. Guovdageaidnu: Sámi instituhtta.

EIRA, NILS ISAK 1994: Bohccuid luhtte. Guovdageaidnu: DAT

NIELSEN, KONRAD -  NESHEIM, ASBJØRN 1979 : Lappisk (Samisk) ordbok I-III. Oslo: Universitetsforlaget.

NIELSEN, KONRAD - NESHEIM, ASBJØRN 1979: Lappisk (samisk) ordbok IV Systematisk del. Oslo: Universitetsforlaget.

KÅVEN, BRITA  - JERNSLETTEN, JOHAN - NORDAL, INGRID - EIRA, JOHN HENRIK - SOLBAKK, AAGE 1995: Sámi – dáru sátnegirji. Samisk-norsk ordbok. Kárášjohka: Davvi Girji o.s.

DAVVI GIRJI OS. 2008 (2000): Stor Norsk-samisk ordbok. Dáru – sámi sátnegirji. 2. Opplag. [Kárásjohka:] Davvi Girji os.

DANELL, ÖJE - GAARE, ELDAR - NIEMINEN, MAURI - WARENBERG, KRISTINA 1997: Boazoguohtoneatnamiid šattut. Oslo: Landbruksforlaget

I denne boka finner du både sørsamiske, nordsamiske og lulesamiske reinbenevninger:
UTSI, GUN MARGRETH 1994: Bovtsen guelmieh. [Hattfjelldal:] Sijti Jarnge.

BERGSLAND, KNUT - MAGGA, LAJLA MATTSSON 2007 (1993): Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja. Sydsamisk-norsk ordbok. [Indre Billefjord:] Iđut. 2. opplag.

MAGGA, LAJLA MATTSSON 2009: Norsk-sydsamisk ordbok. Daaroen-åarjelsaemien baakoegærja. [Indre Billefjord:] Iđut.

Nettsider
Her finner du også reinmerker: 

http://www.reindrift.no/index.gan?id=300&subid=0
www.bamma.no