Den gir konkrete råd om og eksempler på hvordan læreren kan arbeide med læreplanen i samisk som førstespråk – samisk 1. Læreren tilpasser undervisningen til lokale forhold.
Veiledningen dekker ikke alle kompetansemålene, men tar utgangspunkt i noen kompetansemål og viser noen undervisningsopplegg som læreren kan tilpasse også til andre kompetansemål. I veiledningen er det eksempler på hvordan læreren kan arbeide med hovedområdene Skriftlig kommunikasjon og Tradisjonell kunnskap.
I læreplanen for samisk som førstespråk er det kompetansemål etter grunnskolens 2., 4., 7., og 10. årstrinn, i videregående opplæring etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram, og etter Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Veiledningen følger de samme trinnene som i læreplanen. Derfor er det ikke undervisningsopplegg for hvert årstrinn, men hvert undervisningsopplegg kan tilpasses det aktuelle årstrinnet når det skal gis opplæring i temaet etter skolens lokale læreplan.
Tidsbruken som nevnes i eksemplene, er et anslag/forslag. Læreren vurderer dette ut fra formål og behov. Hvor lang tid læreren velger å bruke på hvert undervisningsopplegg, avhenger blant annet av i hvor stor grad andre fag trekkes inn.
Eksemplene på undervisningsopplegg viser blant annet hvordan kompetansemålene kan konkretiseres i læringsmål.
I veiledningen blir det lagt vekt på tilpasset opplæring, variasjon av arbeidsmåter, integrering av de grunnleggende ferdighetene og underveisvurdering.
Vurdering og veiledning skal gi elevene interesse for faget, motivere dem til å arbeide med faget og gi retning for arbeidet. Gjennom underveisvurdering får eleven, læreren og foreldre/foresatte kunnskap om elevens arbeid, læring, resultater og utvikling.
Erfaring viser at elevene lærer best når de
- forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem
- får tilbakemelding om hvordan de lykkes med arbeidet
- får råd om hvordan de kan forbedre resultatene og utvikle seg faglig
- får delta aktivt i vurderingsarbeidet
- opplever at de har en trygg læringssituasjon
Les mer om dette i veiledningen til lokalt arbeid med læreplaner.
I yrkesfaglige utdanningsprogram er timetallet i samiskfaget mindre enn i Vg1 og Vg2 studieforberedende utdanningsprogram. Dette må læreren ta hensyn til når han eller hun lager undervisningsopplegg.
Kort om undervisningsoppleggene for hovedområdene
I hovedområdet Skriftlig kommunikasjon er lesing og skriving i sentrum. Lesing og skriving er parallelle prosesser i opplæringen. Elevene skal lese og lytte til andres tekster. De skal oppleve, vurdere og forstå, og de skal kunne kommunisere skriftlig med andre.
Hovedområdet Tradisjonell kunnskap omhandler språkutvikling. Her inngår tradisjonell begrepsbruk og uttrykksmåter. Elevene lærer gjennom aktiv deltakelse om fortid, nåtid og framtid.
Samisk fortellertradisjon, samiske joiker, sanger og salmer, ordtak og diiddat/dijda1 er sentrale elementer. Til dette hovedområdet hører også verdier, for eksempel slektstilhørighet og birgejupmi/bierggim/bïerkenidh2.
1. "Diidat/dijda – folketro (tradisjoner, skikker, leveregler) om hvordan håndtere ulike situasjoner og fenomener i dagliglivet" (Kilde: Læreplan i samisk som førstespråk – Samisk 1.)
2. "Birgejupmi/bierggim/bïerkenidh - det å klare seg, berge seg med, mestre" (Kilde: Læreplan i samisk som førstespråk – Samisk 1.)