Undervisningsopplegg: Lesestrategier

Undervisningsopplegget viser et eksempel på hvordan elevene kan arbeide for å nå kompetansemålene. Her vises det hvordan kompetansemålene kan konkretiseres i læringsmål, som er steg på veien mot å nå kompetansemålene.

Undervisningsopplegget viser aktuelle arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan læreren tilpasser undervisningen til elevene og vurderer dem underveis. Elevene skal også vurdere sitt eget og hverandres arbeid.

Undervisningsopplegget viser hvordan elevene kan tilegne seg gode lesestrategier ved å arbeide med tre tekster.

Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram og etter  påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram

Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Andre relevante kompetansemål

Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese tekster skrevet i eldre ortografi og sammenligne med dagens ortografi
• lese og analysere et representativt utvalg av litteratur og tekster, skjønnlitteratur og sakprosa, knyttet til perioden før 1965

Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og gjøre rede for kommunikasjonsmåter og kommunikasjonsstrategier  i samiske samfunn før og nå

Læreplanen for Samisk som førstespråk har egne kompetansemål for lesestrategier etter 7. årstrinn: “Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo” I læreplanen for samisk som førstespråk i LK06-S er den grunnleggende ferdigheten å kunne lese for øvrig vektlagt:  “Møte med tekster i ulike sjangere og med ulik vanskegrad vil bidra til å utvikle tekstkompetanse, og hensiktsmessige lesestrategier.” Derfor bygger dette undervisningsopplegget på at elevene kjenner til og har brukt noen ulike lesestrategier.

Hensikten med dette undervisningsopplegget er at elevene skal prøve ut forskjellig lesestrategier for å finne ut hvilke lesestrategier som er egnet for dem selv i ulike situasjoner. Målet for elevene er å lese slik at de lærer best mulig.

Eleven skal kunne

• prøve ut flere lesestrategier
• vurdere eget utbytte av lesingen
• beskrive fordeler og ulemper ved de ulike lesestrategiene
• velge hensiktsmessige lesestrategier

Læreren samtaler med elevene om læringsmålene som er steg på veien mot å nå kompetansemålet.

Å kunne lese: lese tekster

Å kunne uttrykke seg muntlig: samtale om og diskutere tekster og samtale om lesestrategier

Å kunne uttrykke seg skriftlig: skrive egenvurdering

Å kunne bruke digitale verktøy: hente tekster på internett

Elevene forteller om lesestrategier de kjenner, og de snakker om strategier de oftest bruker. De beskriver lesestrategiene. Lag gjerne en oversikt på tavla ut fra det elevene forteller om og påpeker. Dette vil gi læreren et bilde av hva elevene mestrer, og elevene får ideer av hverandre. Hvis det viser seg at elevene har et lite reportoar av lesestrategier, må læreren vurdere om de bør bli kjent med flere, prøve dem ut og bruke dem aktivt for å vurdere hvordan de virker for den enkelte i ulike leseoppdrag.

 
Deretter diskuterer elevene hvilke lesestrategier de mener kan være hensiktsmessige, når de skal lese tre tekster læreren presenterer for dem.

Væhas skuvlai birra Finmarkost, HENRIK A. HENRIKSEN, Nuorttanaste 30.11.1902

Vela væhaš skuvlai birra Finmarkost, GUSTAV F. LUND, Nuorttanaste 30.11.1902

Okta giella Finnmárkkus!  NILS COLLET VOGT, Sámás: Issát Sámmol Heatta
 
Undervisningsopplegget kan følges selv om klassen velger andre tekster.

Som grunnlag for diskusjonen, må elevene kjenne til hva som er målet med å lese tekstene.

Eksempler

• Elevene skal kunne gjengi hovedinnholdet i tekstene.
• Elevene skal identifisere holdninger som kommer til uttrykk i tekstene.
• Elevene skal skaffe seg et grunnlag for å drøfte disse holdningene.

Samtale og innhenting av informasjon

Eksempler på spørsmålsstillinger

• Hvilke forventninger har elevene til tekstene?
• Hvilke forventninger gir overskriften?
• Hvilke forventninger gir bildene?
• Hvem var menneskene som skrev disse tekstene? 
• I hvilken historisk situasjon skrev de?
• Hva handler tekstene om?
• Hvilke holdninger gir tekstene uttrykk for?

I to av tekstene er ortografien en annen enn i den tredje.

• Hvilke forventninger gir dette til lesingen?
• Hvordan opplever elevene dette?

Overblikk
Elevene leser titler og overskrifter og ser på  bilder. De forteller hva de tenker er temaet i teksten/tekstene.

Skumlesing
Elevene skumleser teksten/tekstene og finner fram til vanskelige ord. Læreren snakker med elevene om de vanskelige ordene, og elevene forklarer ordene. De kan gjerne skrive en ordliste med ordforklaringer.

Nærlesing
Elevene leser teksten/tekstene for å finne ut hvilke holdninger tekstene gir uttrykk for.

Etter lesingen
Læreren snakker med elevene om hva de fant ut da de leste tekstene. De forteller hvilke strategier de brukte og vurderer dem. De beskriver hva som fungerte, og hva som ikke var så hensiktsmessig i ulike tilfeller.

Kanskje noen fremdeles synes det er vanskelig å forstå hva en av tekstene handler om, eller hvilke holdninger den uttrykker. Da kan medelever gi tips og råd om hvordan de skal lese for å finne svarene. Elevene vurderer rådene og prøver ut ett eller flere av dem. De rapporterer om hvordan det gikk.

I par eller grupper lager elevene  et sammendrag av tekstene, og de skriver en tekst om hovedsynet i teksten.

Elevene kan få i oppgave å forklare kommunikasjonsmåter og kommunikasjonsstrategier i samiske samfunn før og nå. De bruker tekstene som grunnlag. De presenterer dette muntlig for medelevene, eller de gjør det skriftlig for læreren.

Les Henriksens og Lundes tekst høyt sammen med noen av elevene. Stopp når det er nødvendig å forklare ord og hvis ortografien gjør at det blir vanskelig å lese teksten.

Alle leser Nils Collet Vogts tekst stille. Sett av god tid for dem som har behov for det, og avtal med de raske hvilket arbeid de skal fortsette med når de er ferdige slik at de som fremdels leser, ikke blir forstyrret.

Læreren snakker med enkeltelever om utfordringer med å lese tekstene og hjelper dem med å prøve ut egnede strategier.

Noen drøfter særtrekk i tekstene og språklige virkemidler i mindre grupper.

Noen drøfter hva formålet med å skrive tekstene trolig kan ha vært.

Undervisningsopplegget egner seg godt til fjernundervisning.

Underveisvurdering
Elevene vurderer seg selv ved starten av arbeidet. Hva mener de at de mestrer bra? Hva er vanskelig? De skriver stikkord eller logg om dette. Dette gir læreren nyttig informasjon slik at han eller hun kan støtte elevene best mulig i arbeidsprosessen.

Læreren minner elevene om læringsmålene. De skal prøve ut flere lesestrategier og vurdere eget utbytte av lesingen. De skal beskrive fordeler og ulemper ved de ulike lesestrategiene og velge hensiktsmessige lesestrategier.

Mot slutten av denne arbeidsperioden ser elevene på det de skrev i begynnelsen av arbeidet, og de vurderer hvordan situasjonen er nå. Har de prøvd ut nye strategier? Har de funnet fram til en strategi som passer dem godt? Mestrer de noe nå som de ikke klarte før? Hva har de gjort for å bli bedre? Hvordan har det virket?

Vurdering av kompetansemål

Her følger et eksempel på hvordan læreren vurderer elevenes kompetanse.

Læreren gjør elevene kjent med den kompetansen de skal arbeide for å oppnå, og beskriver kjennetegn på måloppnåelse. Disse kjennetegnene blir utgangspunktet når læreren skal snakke med eleven om elevens kompetanse.

I skjemaet som følger, er kompetansen beskrevet på tre nivåer. Skjemaet kan brukes som grunnlag for dokumentasjon på elevens kompetanse, for eksempel i halvårsvurderingen. Nivåene er egnet når læreren skal vise elevene hvor de står eller hva de skal arbeide videre med, og når læreren vil peke på framgang.

Å beskrive og vurdere egne lesestrategier

Tekster: http://skuvla.info.

ELFRID BOINE - SIRI BROCH JOHANSEN - SVEIN LUND - SIV RASMUSSEN (DOAIM.) 2010: Sámi skuvlahistorjá 4. Kárášjohka: Davvi Girji o.s.
3 tekster:

HENRIKSEN, HENRIK A.: Væhas skuvlai birra Finmarkost.  Nuorttanaste 30.11.1902

LUND, GUSTAV F.: Vela væhaš skuvlai birra Finmarkost. Nuorttanaste 30.11.1902

VOGT, NILS COLLET: Okta giella Finnmárkkus! Sámás: Issát Sámmol Heatta

Sørsamisk
JÅMA, ALBERT: Skuvlen jih båatsoeburrien gaskesne. http://skuvla.info/skolehist/albert-s.htm

THOMASSON, JONAR:  Åarjelh-saemien lohkehtæjja viehkine bøøti. http://skuvla.info/skolehist/jonar-s.htm

KAPPFJELL, SOFIE - WESTERFJELL ,EBBA: Internate buerebe voenen skuvleste. http://skuvla.info/skolehist/ebbasofie-s.htm

ANDERSEN, THORBJØRN: Rektovre luhkie tjijhtje jaepieh åarjelh-saemien skuvlesne. http://skuvla.info/skolehist/thorbj-s.htm