Undervisningsopplegg: Samiske eventyr og urfolks eventyr

Dette undervisningsopplegget er et eksempel på hvordan elevene kan arbeide for å nå kompetansemålene nevnt under neste overskrift. Her vises det hvordan kompetansemålene kan konkretiseres i læringsmål, som er steg på veien mot å nå kompetansemålene.

Undervisningsopplegget viser aktuelle arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan læreren tilpasser undervisningen til elevene og vurderer dem underveis. Det er også eksempel på hvordan elevene vurderer seg selv og hverandre.

Undervisningsopplegget viser hvordan elevene kan sammenligne to urfolks fortellermåter.

Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram  og etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram

Tradisjonell kunnskap
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for samisk fortellertradisjon
• fortelle eventyr ved å bruke elementer fra samisk fortellertradisjon
• sammenligne samiske eventyr med andre urfolks eventyr og eventyr fra andre kulturer

Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål, som er steg på veien mot å nå kompetansemålene.

Eleven skal kunne

• fortelle om samisk fortellertradisjon
• forklare sentrale begreper som tilhører samisk fortellertradisjon
• gjenfortelle et eventyr som har samiske særpreg
• skrive et eventyr som framstår som typisk samisk
• finne likheter og forskjeller mellom et samisk eventyr og et inuittisk eventyr

Å kunne lese: Elevene leser ulike eventyr, fortellinger, diiddat/dijda/dïejvesh og andre tekster som hører til temaet. De leser to eventyr som er utgangspunkt for sammenlikning.

Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene fremfører et eventyr muntlig.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene skriver et eventyr, og de noterer særtrekk når de sammenlikninger eventyr fra ulike kulturer.

Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene skriver et eventyr på datamaskinen og retter teksten sin etter at læreren og/eller medelever har gitt skriftlig og/eller mintlig tilbakemelding. De kan lage et skjema for å sammenlikne eventyr fra ulike kulturer.

Læreren introduserer temaet med å fortelle et tradisjonelt samisk eventyr, eller han eller hun lar elevene lytte til et lydopptak av et slikt eventyr.

Elevene snakker sammen om hva de vet om særtrekkene ved samisk fortellertradisjon. Læreren forklarer at det i samisk tradisjon ikke alltid er så lett å skille mellom benevninger og å lage en spesifikk definisjon av hva som er eventyr, og hva som er fortelling.

Deretter forteller læreren om urfolks litteratur i et historisk perspektiv.

Elevene ser en film eller flere. Det er mulig å låne DVDer på Sametingets læremiddelsentral i Kautokeino. Elevene samtaler om innholdet i filmene.

Eksempler på filmer:

• Lohkanboddu 1 ja 2, Sara Margrethe Oskal muitala muitalusaid
• Heamturh eatnamistie, gaedtijste, Heamturt eatnam subttsasa duoppet dáppet, Máidnasat duoppil dáppil (DVD)
• Gánda ja Golleloddi (DVD)
• Máret áhkku muitala (DVD)
• Máret áhkku muitala muitalusa

Elevene snakker sammen om hva som kjennetegner et eventyr, og de skriver en felles liste over kjennetegnene. Med kjennetegnene som grunnlag, skriver elevene egne eventyr. De øver seg på å fortelle eventyrene, og de forteller til en medelev, til en gruppe eller til hele klassen. Elevene lytter til hverandres eventyrfortelling og gir hverandre tilbakemelding på hvilke kjennetegn de la merke til, og hva de gjenkjenner fra samisk fortellertradisjon.

Elevene leser et samisk og et inuittisk eventyr og sammenlikner dem.

Forslag til eventyr

• Nisu guhte náitalii reahkain (inuittisk eventyr) i boka Mearragátti muitalusat
• Afruvvá (samisk eventyr) i boka Mearragátti muitalusat

Elevene lager et skjema som de benytter når de sammenlikner samiske eventyr med andre urfolks eventyr. Skjemaet består av tre kolonner. I venstre kolonne skriver de hva som er typisk for samiske eventyr. I høyre kolonne skriver de hva som er typisk for tradisjonen de sammenlikner med. I midtkolonnen skriver elevene hva som er felles for de to kulturene. Det som gjenstår som særskilt for en kultur, kan markeres med en farge i den venstre og den høyre kolonnen.

På samme måte kan elevene sammenlikne et samisk eventyr med et eventyr fra en annen tradisjon.

Eventyrene elevene leser,  kan ha ulik lengde og vanskegrad. Noen er kjente og andre nye for elevene. Det er lettere å ta utgangspunkt i kjente eventyr enn i eventyr som er fremmede, når elevene skal fortelle, sammenlikne og skrive eventyr selv.

Noen elever forteller litt om samisk fortellertradisjon, mens andre gjør grundig rede for de mest sentrale trekkene.

Noen elever dikter eventyr som i innhold og oppbygging ligger tett opp til originalversjonen av et eventyr de kjenner fra før, eller har lest nylig. Andre frigjør seg fra enkelteventyr og beveger seg fritt innen sjangeren samtidig som de tydelig bygger på samisk tradisjon.

Elevene velger selv hvor mange og hvem de vil fortelle eventyr til. Noen synes det er trygt å fortelle bare til læreren eller til en medelev. Andre trives med et større publikum.

Noen elever leser flere eventyr og eventyr fra flere urfolk og sammenlikner med et større utvalg som grunnlag.

I tillegg til å fortelle et eventyr muntlig kan noen dramatisere eventyret.

Dette undervisningsopplegget egner seg godt som fjernundervisning fordi elevene skal fortelle, samtale om og sammenlikne eventyr. Læreren blir tilhører og samtale- og/eller diskusjonspartner. Læreren får god anledning til å lære bort og la eleven trene på tradisjonelle ord og begreper.

Underveisvurdering
Læreren gir elevene muntlig og/eller skriftlig underveisvurdering. Det er viktig å gi respons til elevene slik at de vet hva de skal arbeide med for å utvikle kompetansen sin. De trenger også råd om hvordan de kan gjøre det.

Når elevene skriver eventyr, får de respons på et førsteutkast. De får vite hva som er bra, og de får råd om videre arbeid med eventyret. Ta utgangspunkt i lista over kjennetegn. Hva har eleven fått med? Hva mangler?

Læreren kan benytte disse skjemaene i underveisvurderingen:

» Vurderingsskjema: presentasjon
» Vurderingskjema for skriftlig arbeid

Disse egner seg også når elevene skal vurdere seg selv eller hverandre.

Egenvurdering eller vurdering av hverandre
Her er et eksempel som elevene kan bruke når de skal vurdere seg selv, og/eller når de skal gi respons til hverandre. De vurderer hva de mestrer og hva de kan/bør gjøre for å oppnå høyere kompetanse.

FRIIS, JENS ANDREAS 1999:  Áfruvvá. I: Else Søndergaard (red) et al.: Mearragátti muitalusat. S. 23-24. Indre Billefjord: Iđut. Eventyret “Áfruvvá” er første gang publisert i: Friis, J.A. 1871: Eventyr og Folkesagn. Christiania: Cammermeyer

BERGSLAND, KNUT 1987: Gåebrehki soptsesh. (Røros-samiske tekster). Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave.

BIRKELAND, KIRSTI 2002: Staaloeh vienhtieh aske lea dålle. [Oslo:] J.W. Cappelens Forlag as

BULL, ELLA HOLM - BERGSLAND, KNUT 1993: Lohkede saemien. Kárášjohka: Davvi Girji o.s., 2. utgave. (bok og kassetter)

QVIGSTAD, JUST KNUD 1996: Aarporten jih Åarjel-smaaregen soptsesh. 2. utgave. [Kautokeino:] Samisk utdanningsråd.

Dette kan man  låne på Sametingets læremiddelsentral, Kautokeino.

Lohkanboddu 1 ja 2, Sara Margrethe Oskal muitala muitalusaid (VHS163 og 164)

Gánda ja Golleloddi (DVD 97)

Njieljie åålmeg-heamturh. Saemiedigkie 2002 (liten bok og cd)

Heamturh eatnamistie, gaedtijste. Heamturt eatnam subttsasa duoppet dáppet. Máidnasat duoppil dáppil DVD. 2007. Oslo: Norsk filminstitutt

 “Máret áhkku muitala”. Produsent: NRK Sámi Radio 1991 28 min. (Sametingets læremiddelsentral DVD 130)

"Máret áhkku muitala muitalusa". Produsent: NRK Sámi Radio 1991.