Undervisningsopplegg: Fortelling

Dette undervisningsopplegget er et eksempel på arbeidet på 3. og  4. årstrinn. Kompetansemål kan konkretiseres i læringsmål, som er steg på veien mot å oppnå kompetansemålene. Undervisningsopplegget viser aktuelle arbeidsmåter, hvordan grunnleggende ferdigheter integreres og hvordan læreren tilpasser undervisningen til elevene og vurderer dem underveis. Her er eksempel på egenvurdering og vurdering av hverandre.

Dette undervisningsopplegget handler om arbeidet med å skrive fortellinger og dekker ikke hele det første kompetansemålet.

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Skriftlig kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst
• ordne tekster med overskift, innledning og avslutning
  

Kompetansemålene er konkretisert i læringsmål, som er steg på veien mot å nå kompetansemålene.

Eleven skal kunne

• planlegge en fortelling
• gi fortellingen en overskrift
• skrive innledning
• skrive en hoveddel
• skrive avslutning
• skrive hele setninger
• bruke tegnene punktum og spørretegn
• skrive stor forbokstav i navn og etter tegn
  

Å kunne lese: Elevene leser fortellingen sin med flyt, sammenheng, riktig uttale og naturlig intonasjon.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene skriver en fortelling og legger vekt på det læringsmålene uttrykker.

Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene får trening i å bruke skriveprogram når de skriver fortellingene sine. For mange elever er det mer inspirerende å skrive digitalt enn for hånd. Det er enkelt for elevene å rette opp i og forbedre teksten når de skriver på pc.

Læreren skriver en fortelling som fungerer som modell for hvordan en fortelling bygges opp, og leser den for elevene. En fortelling som er skrevet av en elev, kan også benyttes hvis den tilfredsstiller kravene som læringsmålene uttrykker.

Introduser arbeidet med å lage fortellinger på en måte som kan motivere elevene og gi dem skriveglede.  Elevene kan sitte i en sirkel og lage en muntlig fortelling sammen. De bidrar med en setning hver etter tur. Velg temaer som trolig vil fenge elevene, eller la dem velge tema selv. Noen elever blir motivert ved tanken på at noen skal lese eller lytte til fortellingen deres. De opplever da at arbeidet har en hensikt, og slik blir det mer meningsfullt.

Å skrive en fortelling

Først lager elevene et tankekart sammen. De får litt betenkningstid og kommer deretter med forslag. Læreren skriver ideene på tavla, og elevene velger hva de vil skrive om ut fra forslagene.

Elevene lager tankekart selv og bruker det når de planlegger innholdet i fortellingene sine. Viktige elementer kan være navn på personer, sted, tid og hendelser.

Deretter begynner elevene å skrive fortellingen for hånd eller på pc.

Andre innfallsvinkler

• Læreren gir elevene tre eller fem ord som skal være med i fortellingen, for eksempel sommer, bade, fiske, hund og vade.
• Elevene foreslår ord som skrives på tavla, og som blir en ordbank de velger fritt fra.
• Læreren introduserer en figur eller viser fram en gjenstand eller flere som skal inngå i fortellingen. 
• Elevene skriver ut fra et gitt tema som læreren vet er av interesse for mange. 
• Elevene får oppgitt en tittel.
• Elevene får oppgitt en innledning. 
• Læreren viser elevene et bilde som de skriver en fortelling til.
• Læreren og elevene klipper ut bilder fra aviser og ukeblader. Elevene velger ett bilde eller trekker ett bilde som blir utgangspunkt for fortellingen.
• Elevene ser på bildene i tegneserier og skriver en fortelling ut fra dem.
• Læreren leser begynnelsen av en fortelling, og elevene skriver videre. Les mer om dette i  Wirkola & Baal eller Susegg el.
• Elevene leser eventyr som inspirasjon, eller læreren leser eventyr høyt for dem. 
• Læreren leser en fortelling, og elevene bruker den som modell eller inspirasjon til å skrive en egen fortelling.
  
  

Det er viktig å få med alle elevene i en samtale om fortellingen slik at de har lagt og uttrykt en plan før de setter i gang med å skrive.

Når elevene lager et tankekart, kan læreren hjelpe dem med å finne ord og formulere setninger. Å sette tall på / nummerere ordene i tankekartet kan være en hjelp til å huske hvilken rekkefølge tankene/ideene skal komme i i fortellingen.

Å skrive setninger til bilder i en tegneserie kan være en hjelp til å strukturere en fortelling.

Eleven kan gjerne tegne fortellingen først for deretter å skrive til tegningene sine.

Noen elever vil ha behov for hjelp til å formulere setninger eller til å få modellert setninger når de arbeider med fortellingen.

Noen elever mestrer og har lyst til å skrive lange fortellinger og kan arbeide med den samme fortellingen over tid, mens andre elever begynner på nye og andre oppgaver. Noen elever kan skrive flere fortellinger.

Har eleven skrevet en svært kort fortelling, kan læreren ta kopi av den, klippe den i naturlige deler og lime den opp på et nytt ark med mellomrom på gitte plasser. Så kan eleven føye til flere setninger for å få en mer utfyllende fortelling. Dette lar seg selvfølgelig raskt gjøre hvis eleven skriver på pc.

Underveisvurdering
Elevene skal få kontinuerlig veiledning under skriveprosessen, og læringsmålene skal være utgangspunktet for veiledningen. Læreren oppmuntrer elevene til å skrive ved å gi konkrete forslag eller ved å la eleven komme med forslag gjennom en dialog.

Det er viktig å peke på det som er bra i fortellingen, for eksempel at fortellingen har tittel, innledning og avslutning, at eleven holder seg til temaet eller at det er god sammenheng / en rød tråd i fortellingen. Eleven bygger videre på det som løftes fram som bra.

Læreren gir også tilbakemelding på hva eleven kan gjøre for å forbedre fortellingen, for eksempel å få med flere detaljer i hoveddelen, huske avslutning eller se over fortellingen for å sette inn tegn og stor forbokstav etter punktum.

Elevene vurderer seg selv og hverandre
I tillegg til underveisvurdering fra læreren kan elevene vurdere seg selv og hverandre.

Her er et eksempel på et skjema som elevene kan bruke når de vurderer seg selv. Dette skjemaet kan også benyttes når elevene skal gi tilbakemeldinger til hverandre. Jeg byttes da ut med du.

SUSEGG, BRIT ARNA 2003: Verket-leseren-livet. En ny litteraturdidaktikk. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

WIRKOLA, KIRSTEN - BAAL, LISA 2000: Hoahkat ja stoahkat. Rávvagat mo sámegielain bargat 1. luohkás. [Guovdageaidnu]: Sámediggi