Kronprinsesse Märtha

Prinsessen forlovet seg med sin fetter, daværende Kronprins Olav, under OL i Amsterdam i 1928. Alliansen ble svært godt mottatt og sett som et symbol på at sårene etter unionsoppløsningen nå var leget. Til tross for de åpenbare dynastiske fordelene, var det aldri tvil om at det var en union basert på følelser, ikke politikk. De giftet seg i Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) 21. mars 1929. Fra denne dagen og fram til sin død i 1954 var hun Norges Kronprinsesse.

Norges Kronprinsesse

Kronprinsesse Märtha hadde stor arbeidskapasitet og et åpent, vinnende vesen, og hun ble snart en populær og respektert representant for Kongehuset. Hun hadde en rekke representasjonsoppgaver, og holdt også flere taler – noe som ikke var vanlig blant Kongehusets kvinner på denne tiden.

Kronprinsparet bodde på Skaugum gård i Asker, en bryllupsgave fra Fritz Wedel Jarlsberg. Kronprinsesse Märtha deltok aktivt i planleggingen av den gjenreiste bygningen etter at Skaugum brant ned i 1930.

Kronprinsparet fikk tre barn. Prinsesse Ragnhild ble født i 1930, Prinsesse Astrid i 1932 og Kong Harald i 1937. Prinsen var den første tronarvingen født i Norge på 567 år.

Etter Dronning Mauds død i 1938, ble Kronprinsessen landets førstedame.

2. Verdenskrig

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, klarte Kongefamilien, Regjeringen og de fleste av stortingsrepresentantene å forlate Oslo før de tyske troppene rykket inn. Kronprinsesse Märtha og de tre barna dro over grensen til Sverige samme natt. Den 12. august reiste de videre til USA, på invitasjon fra Franklin D. Roosevelt.

Kronprinsparet hadde blitt nære venner med det amerikanske presidentparet under et lengre besøk i USA sommeren 1939. Kronprinsesse Märtha arbeidet utrettelig for norske interesser, og hennes vennskap med presidentparet bidro til å gi henne gjennomslag. Hun deltok på en lang rekke områder, fra offisielle besøk, foredrag og taler, til hjelpesendinger og flyktningearbeid.

Kronprinsessen vendte tilbake til Norge sammen med barna og Kong Haakon, 7. juni 1945. Hun ble møtt med stor varme – hennes store innsats under krigen hadde gjort henne enda mer populær blant folket hjemme.

Etterkrigstiden

Kong Haakons sviktende helse gjorde at Kronprinsparet overtok stadig flere representasjonsoppdrag. Kronprinsessen påtok seg stadig flere oppgaver, og holdt selv nyttårstalene i 1946 og 1950.

Kronprinsessens helse var imidlertid heller ikke god. Det var et slag for Kronprins Olav og familien da Kronprinsesse Märtha døde 5. april 1954.

Hun ble aldri dronning, men Oslos biskop, Johannes Smemo, oppsummerte hennes stilling slik: ”Dronningsetet i våre sinn har hun lenge hatt og skal hun aldri miste.”

Bisettelse

Kronprinsesse Märtha ble begravet 21. april 1954, i Det Kongelige Mausoleum på Akershus slott.