Barnetogets historie

Den aller første markeringen av 17. mai skal ha funnet sted i Trondheim allerede i 1815, ett år etter at Grunnloven ble utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest for første gang, og man regner dette som innstiftelsen av Nasjonaldagen.

Revolusjonær virksomhet

Carl Johan, som var konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, så på markering av 17. mai – og dermed Norges selvstendige Grunnlov – som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige. Han la ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen allerede i 1828. Men da Kong Carl Johan døde i 1844 ble strategien endret. Hans etterfølger, Kong Oscar I, hadde en annen tilnærming, og ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilste medlemmer av Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte Kristiania.

Kong Oscar I skulle også bli den første kongen som hilste fra slottsbalkongen, riktig nok ikke på 17. mai, men 26. juli 1849, da det nye slottet i Kristiania endelig sto ferdig.

Barnetoget blir til

Det var vanlig før i tiden å markere festdager med borgertog eller fanetog hvor man feiret anledningen ved å gå i tog med faner, musikk og sangkor.

I 1869 skal skolestyrer Peter Qvam ha fått ideen til det første barnetoget i Norge. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var en venn av skolebestyreren, og begge argumenterte ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.

Året etter, i 1870, gikk det første barnetoget til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.

Det første barnetoget besto av bare gutter, ca 1200 i alt, de fleste fra Qvams skole i Christiania. Først i 1889 fikk jentene også lov til å gå i tog. Disse var elever ved fru Ragna Nielsens skole. Møllergata skole var først ut med eget musikkorps i 1902. Og i 1905 deltok rødrussen i 17. maitoget for første gang.

Slottsbalkongen*

Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstiftet skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen i 1906. Skikken har vært holdt i hevd alltid siden. De eneste unntakene var i 1910 da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward ble begravd, og i krigsårene 1940-1944.

17. mai 1945 var Kronprins Olav vendt tilbake fra krigsoppholdet i London. Han var på plass på Slottsbalkongen og hilste 202 000 skolebarn som feiret den første 17. mai etter fem års okkupasjon.

I år vil Kongefamilien igjen ta i mot barnetoget fra Slottsbalkongen. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.

* Slottsbalkongen omtales nesten alltid som Slottsbalkongen. Men strengt tatt er det ikke en balkong, men en altan. 

Dette er en lett revidert utgave av en artikkel vi også har pubisert tidligere.