Riksregalier

Regaliene er symboler på Kongens makt og verdighet og på monarkiet som statsform. Ordet regalie stammer fra det latinske ”Rex”, og betyr "det som er en konge verdig". Regalienes viktigste funksjon var knyttet til kroningene, der Kongen ble høytidelig innviet til sin stilling.

Den første norske konge som ble kronet, var Magnus Erlingsson i 1163. De opprinnelige norske regaliene er tapt. De nevnes flere steder, blant annet i Sverres saga, men sporet slutter i 1537. Etter sigende tok Olav Engelbrektson, Norges siste erkebiskop, med seg kongekronen og rikssverdet da han dro i landflyktighet etter reformasjonen. Han døde kort tid etter og regalienes skjebne er ukjent.

Under unionen med Danmark var det holdt felles kroninger i Danmark for begge riker. Dermed fantes ingen egne norske regalier da Carl Johan skulle krones i 1818. Kongen løste problemet - han bekostet selv krone og annet utstyr til kroningen. I 1908 fjernet Stortinget kroningsparagrafen i Grunnloven. Kong Haakon VII og Dronning Maud er således siste norske kongepar ble kronet (1906), men både kongens og dronningens krone sto ved høyalteret da Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i 1991.

De norske regaliene er utstilt, sammen med annet kroningsutstyr, i Erkebispegården i Trondheim. De dansk-norske riksregaliene fra 1600-tallet oppbevares på Rosenborg slott i København.