Hva vet vi om gravide og koronaviruset?

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som for eksempel influensa. Vi vet ikke om dette også gjelder for koronavirussykdom. For å beskytte deg og andre, tar helsevesenet mange forhåndsregler med å redusere smitterisiko og sykdom. Basert på erfaringen vi har så langt om korona på verdensbasis, ser ut til at gravide tåler koronaviruset godt. Gravide er ikke særlig utsatt for alvorlig koronavirussykdom.

Folkehelseinstituttet har også råd til gravide, barn og ungdom.

Bør jeg ta spesielle forholdsregler?

For å forebygge smitte bør du følge samme råd som befolkningen for øvrig, slik som god håndhygiene og begrense kontakt med andre utenom familien. Alle gravide i 2. og 3. trimester anbefales sesonginfluensavaksine. Er du i 1.trimester og har risikofaktorer, anbefales også sesonginfluensavaksine. Disse anbefalingene gjelder uavhengig av koronavirusinfeksjon.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg er gravid og i risiko?

Dersom du har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør du diskutere med din lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Du trenger ikke sykemelding med mindre det ikke er mulig å tilrettelegge din arbeidssituasjon. Jobber du som helsepersonell og er gravid, bør du ut fra et føre-var-prinsipp, avklare med din arbeidsgiver at det tilrettelegges for at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig koronavirussykdom (covid-19-sykdom), så langt det er mulig.

Kan viruset smitte fra meg til barnet før eller under fødsel?

Vi vet ikke sikkert om koronaviruset kan smitte fra mor til barn før eller under fødsel. Foreløpig ser det ut som du ikke trenger å bekymre deg. Ut ifra kunnskapen vi har så langt, er det ikke påvist smitte via morkaken og det er heller ikke bekreftet at barnet smittes under fødselen. Det betyr at du kan føde på vanlig måte.

Skal jeg følge mitt vanlige svangerskapsprogram?

Tilbud om svangerskapskonsultasjoner i helsestasjonen skal opprettholdes med normal aktivitet. Vi anbefaler deg å følge vanlige svangerskapskonsultasjoner og holde avtaler du har med din jordmor eller lege. Du bør også ta kontakt utenom avtalt tid, dersom du er bekymret for deg selv eller barnet i magen. Helsetjenesten er i en krevende situasjon, som kan medføre behov for midlertidige endringer på dine ordinære avtaler. Du anbefales å kontakte jordmor/lege som vanligvis gjennomfører svangerskapskontrollene dine, for å få informasjon og råd om hvordan du skal forholde deg.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet eller føler meg syk?

Har du symptomer på luftveisinfeksjon, eller en mistanke om at du er smittet av koronavirus, er det viktig at du kontakter helsetjenesten i forkant av avtalte kontroller for å avklare hvordan disse kan gjennomføres. Vanlige symptomer på koronavirus er hoste, feber og kortpustethet. Er du bekymret for din egen helse eller barnet i magen, skal du ta kontakt med din lege/jordmor med en gang.

Hva skjer når jeg skal føde?

Er du ikke syk eller smittet går fødsler som normalt.

Dersom du får påvist koronavirus like før eller under fødsel, vil du få eget rom, personalet vil bruke smittebekledning og det kan være aktuelt også for deg å bruke munnbind. Du kan være sammen med barnet ditt etter fødselen med mindre du er alvorlig syk, eller barnet ditt er svært prematurt eller sykt. Føde- og nyfødtavdelingene i Norge er beredt til å håndtere både deg og barnet ditt og har utarbeidet gode rutiner hvordan de best skal hjelpe.

Kan jeg få besøk av familie og venner på sykehuset?

For å redusere risiko for deg, barnet ditt, og for andre fødende, nyfødte og for personell som trenger å være på jobb, har føde- og barselavdelingene på sykehusene innført restriksjoner på besøk. Det kan også være restriksjoner for ledsager. Dere bør gå inn på ditt sykehus sine hjemmesider og lese mer informasjon.

Kan jeg ha med ledsager?

Smitterisiko både hos deg og din ledsager vurderes individuelt. Dersom ledsager har luftveisinfeksjon/smitte/sitter i karantene kan ledsager dessverre ikke være med i fødselen. Dersom du planlegger å være ledsager i nærliggende fødsel, oppfordres du til hjemmekontor som resten av befolkningen. Det kan være lurt å opplyse arbeidsgiver om at fødsel er nærliggende og at det er restriksjoner dersom du blir smittet av koronaviruset.

Hva vet vi om amming og koronaviruset?

Selv om du er syk av koronavirus eller smittet, anbefales det at barnet ditt ammes/får morsmelk. Det er ikke påvist koronavirus i morsmelk fra kvinner med koronainfeksjon der dette har blitt undersøkt. Det er rapportert om relativt få spedbarn med bekreftet koronasmitte. De som har vært smittet, har hatt mild sykdom.

Kan viruset smitte fra mor til barn ved amming?

Vi vet ennå ikke så mye om koronaviruset kan smitte fra mor til barn. Det vi vet, er at amming beskytter barnet mot sykdom i tiden etter fødsel og også senere i spedbarnsalder og barneårene. Morsmelk gir infeksjonsbeskyttelse ved at den overfører antistoffer fra mor til barn, og ved at den inneholder komponenter som er gunstige for utviklingen av barnets immunsystem. Morsmelk og amming har en rekke positive helsefordeler både for barnet og for deg som ammer.

Hvilke råd gjelder for meg som ammer?

Hvis du er frisk uten symptomer på luftveisinfeksjon og/eller påvist smitte, bør du følge:

• de generelle rådene om amming/spedbarnsernæring, som beskrevet i artikkelen Amming og morsmelk og i brosjyren Mat og måltider for spedbarn (helsedirektoratet.no).
  
• de generelle rådene til befolkningen om å forebygge smitte (fhi.no).      

Hvis du har luftveisinfeksjon og/eller påvist smitte

Hvis du har luftveisinfeksjon og/eller påvist smitte, bør du følge de samme generelle rådene som gitt over om amming og smitteforebygging, men også noen råd som gjelder spesielt ved amming:

• Ha god håndhygiene ved all nærkontakt med barnet. Du bør alltid vaske hender grundig før amming og før du tar på brystene dine.
• Ta minst mulig på brystene, på samme måte som du ikke skal ta deg til ansiktet, for å unngå å overføre smitte fra hender til brystet (og deretter til barnet). Ved behov kan brystene vaskes med såpe og vann; sprit bør ikke brukes.
  
• Dersom helsepersonell gir deg ammeveiledning, spør om de kan vise eller forklare uten å ta på brystene dine.
  
• Unngå å hoste eller nyse rett på barnet, for eksempel ved å holde litt avstand (utenom amming). Dersom du hoster eller nyser mens du ammer, bør du hoste eller nyse bort fra barnet og i papirlommetørklær som kastes.
  
• Rengjør/vask huset regelmessig, inkludert vask/desinfisering av overflater som du har vært i kontakt med, for eksempel dørhåndtak, mobiltelefoner med mer.
  

Hvis du/mor er alvorlig syk og ikke kan amme barnet direkte, er det veldig bra om du/mor kan få hjelp til å pumpe ut morsmelk til barnet, mens rådene for å forebygge smitte fortsatt følges.

Amming hvis du er frisk og sendes tidlig hjem fra sykehuset etter fødsel

Dersom du har reist hjem fra sykehuset før ammingen er kommet ordentlig i gang, er det viktig at du tar kontakt med helsestasjonen, slik at du raskt kan få veiledning hvis du trenger det. I den vanskelige situasjonen vi er i nå, er det anbefalt at hjemmebesøk erstattes med konsultasjon på helsestasjon, med tolk ved behov (helsedirektoratet.no).

Du kan få svar på mange spørsmål og god hjelp til å løse praktiske utfordringer av ammehjelpere via Ammehjelpens nettside eller deres Facebook-gruppe.

Det er viktig og bra om du får til å amme så mye som mulig den første tiden etter fødselen. Gi barnet så mye morsmelk som mulig og ikke noe annet med mindre det er behov for det. For de aller fleste er råmelken (den første gule melken) nok til å mette barnet de første dagene. Råmelken kommer i små mengder av gangen, og det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får suge så ofte det vil. Jo oftere barnet ditt suger, desto mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere. Det er helt normalt at nyfødte spiser 8–12 ganger i døgnet og noen ganger mer.

Når melkeproduksjonen har kommet i gang (etter 2–4 dager), er det noen tegn du kan følge med på for å sikre at barnet får nok mat.

• Det viktigste tegnet er at barnet ditt går opp i vekt og følger vektkurven sin. Dette får du hjelp med av helsestasjonen.
• Hjemme kan du følge med på antall tissebleier (minst 5–6 våte bleier i døgnet). Den første måneden bør barnet vanligvis ha avføring to eller flere ganger om dagen, om det kun får morsmelk. Sjelden avføring de første ukene kan være et tegn på at barnet ikke tar til seg nok mat, men det kan også være en normal variasjon.
• Når du ammer, kan du være oppmerksom på at barnet ditt faktisk spiser, ved og se og høre at barnet svelger.
  

Når bør jeg kontakte helsetjenesten?

Dersom du ved amming opplever at barnet ikke spiser godt, at det ikke svelger melk ved amming, hvis bleiene er tørre og/eller barnet virker trøtt og apatisk, kan det hende at barnet får for lite mat/væske. 

Da må du kontakte helsestasjonen (eventuelt lege/sykehus) umiddelbart, samtidig som du forsøker å få i barnet morsmelk, alternativt morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning

Hvis du har forsøkt å amme og har fått god veiledning uten å få det til, eller hvis du ikke er frisk nok til å amme eller til å pumpe ut morsmelk, gis barnet morsmelkerstatning. Vær ekstra nøye med hygienen.

Her kan du lese mer om morsmelkerstatning.